Strid om språkkartlegging

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strid om språkkartlegging"

Transkript

1 Nr 8 - oktober 2012 Strid om språkkartlegging side år Mot lederskifte i Skolenes landsforbund side 4 6 Kvinner på tvers side 20

2 leder I skolen New Public Management (NPM) Gjørv-kommisjonens 22. juli-rapport har gitt nytt liv til diskusjonen om den økonomiske styringsmodellen New Public Management (NPM). Det var ikke minst merkbart på den årlige konferansen Kvinner på tvers i september, som er omtalt på baksiden av dette nummeret av I skolen. Kvinner på tvers er et samarbeid mellom fagforeninger som i stor grad er kvinnedominerte og andre interesseorganisasjoner. Både Skolenes landsforbund og Utdanningsforbundet stiller seg bak initiativet. Lege og tidligere overlege på Ahus, Eli Berg, etterlyste en bred diskusjon i hele samfunnet om konsekvensene av NPM i offentlig sektor. Hun har skrevet boka «På helsa løs. Økonomifokuset i norske sykehus.» Boka er en dokumentasjon av hvordan NPM blir rådende for alt fra arkitektur til bruk av IT og organisering av de ansatte i sykehuset. Hun påpekte også hvordan NPM påvirket språket og bruk av begreper. Venteliste er blitt ordrereserve. Når jeg møter tidligere kolleger i korridorene sier de at de har dårlig tid fordi de må inn til «produksjonen», var eksempler hun nevnte. Innlegget hennes ble fulgt av en engasjert debatt, og mange i salen tok ordet, blant andre ansatte i helsesektoren og andre virksomheter. Men det var ingen lærere på konferansen som reiste seg og fortalte at de synes det har gått for langt med målstyring, testinger og stadig nye oppgaver med å dokumentere i norsk skole! Kanskje hadde det vært tankevekkende også for mange lærere å høre om hva som skjer på andre offentlige arbeidsplasser. Og kanskje hadde det vært nyttig for dem som jobber i andre yrker å høre om hverdagslivet til en lærer. Flere av de tillitsvalgte som deltok etterlyste et eget seminar for å ruste tillitsvalgte i møte med ledelse når det gjelder NPM. Neste år er det 20.-årsjubileum for konferansen, og arrangørene håper enda flere vil bli med. SIDSEL VALUM Sidsel Valum Lovbrudd i privatskole The Norwegian School in London må rette opp flere lovbrudd, betale tilbake nærmere kroner av statstilskuddet og avvikle eller skille ut barnehagedriften. Dette er resultatene etter at Utdanningsdirektoratet har gjennomført et tilsyn på den norske privatskolen i London. Utdanningsdirektoratet avdekket flere lovbrudd under tilsynet, som ble gjennomført våren (Kilde: Udir) Første mobbeombud Buskerud har fått landets første mobbeombud. Bodil Jenssen Houg begynner i jobben som landets første mobbeombud 1. januar 2013, og skal arbeide med elevene på videregående skoler i Buskerud i et toårig prosjekt. Bodil Jenssen Houg kommer fra jobben som inspektør ved Bjørnegård ungdomsskole i Bærum, og har nylig skrevet en masteroppgave om mobbing: «Hvordan ledelse kan redusere mobbing», i tillegg til at hun har erfaring med konfliktråd på skolene. (Kilde: nrk.no) Ny studentrepresentant Mats Kvaløy Bjørbekk er valgt til SLs representant i LOs ungdomsutvalg for Oslo og Akershus. Har du flyttet? Byttet jobb? Husk å melde fra om bytte av adresse eller skifte av arbeidssted. Nå kan du gjøre det via hjemmesiden til SL, Logg på med medlemsnummer. Se bort fra sifrene 9 og 5 som flere steder står foran medlemsnummeret. Koden er SL+ postnummer. For eksempel SL3400, når postadressen er 3400 Lier. Husk å endre kode når du har logget deg på første gang. Uenige om språkverktøy i barnehagen Side 8 11 Tar ikke gjenvalg Side 5 Besøksadresse: Keysers gate 15, 0165 Oslo Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Sentralbord: Telefaks: Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen Tlf.: Foto: sissel m. rasmussen, lo media Redaktør: Sidsel Valum Tlf.: Kvinner på tvers Side 20 Utgiver: Skolenes landsforbund (SL) Utkommer 10 ggr pr. år og sendes gratis til alle medlemmer i SL. ISSN: Layout: LO Media Tlf Trykk: BK Grafisk 241 MILJØMERKET Trykksak 683 Foto:erik m. sundt Foto: sidsel valum Annonser: Lillian Lindberg Tlf / Annonsepriser (4-farger): 1/1 side kr /2 side kr /4 side kr Baksiden kr Prisene forutsetter ferdig materiell, eks. mva. Landsstyret 4 Forslag til LO-kongressen 6 Forbundslederen mener 7 Yrkes-NM 11 Tillitsvalgt 13 LOs Utdannings- konferanse 14 Debatt 16 Nr 8 - oktober 2012 Strid om språkkartlegging side år Mot lederskifte i Skolenes landsforbund side 4 6 Kvinner på tvers side 20 Foto:erik m. sundt FORSIDEN: Hos oss skal språkmiljø gå framfor individuell kartlegging av språk, sier fagleder Jenny Øberg i Sagene barnehage i Oslo. Før årsskiftet kommer Kunnskapsdepartementet med en felles veileder om språkkartlegging til barnehagene. Men forskerne strides i synet på bruk av verktøy for kartlegging av språk i barnehager. Redaksjonen avsluttet: 9. oktober Neste nummer: 7. november 2012 I Skolen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Formålsparagraf I skolen: 1. Formålet med Skolenes landsforbunds blad er å holde medlemmene informert om virksomheten i forbundet, ivareta deres interesser ved å belyse situasjonen deres i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, samt å bidra til debatten rundt forbundets hovedstrategier. Bladet skal ta opp og belyse viktige samfunnspolitiske spørsmål. 2. Bladet skal redigeres i tråd med Skolenes landsforbunds grunnholdninger, verdisyn og politiske ståsted. Ansvarlig redaktør er ansvarlig for bladets innhold. 3. Bladet skal drive en saklig journalistikk, forankret i bestemmelsene i Fagpressens Redaktørplakat, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. 2 I skolen I skolen

3 LANDSSTYRET LANDSSTYRET KVOTERING: Fylkeslagene oppfordres til å sørge for god kjønnsbalanse, men ikke alle ser seg i stand til å få nok kvinner til å stille til valg. Fra venstre Anne Finborud, Ninni Jensen, Terje Moen, Stig Ole Pedersen og Tony Mossberg på møtet i landsstyret. Åpenhet om valg I april 2013 skal landsmøtet i Skolenes landsforbund velge ny leder óg nytt forbundsstyre og landsstyre for perioden Tekst og foto: SIDSEL VALUM Forberedelser til landsmøtet og LOkongressen var de tyngste sakene landsstyret i Skolenes landsforbund (SL) behandlet på sitt nest siste møte før landsmøtet i 2013, da landsstyret i SL var samlet på LOs kurs- og konferansesenter Sørmarka i Akershus september. Neste og siste landsstyremøte i perioden er i februar. Full åpenhet Leder for den forberedende valgkomitéen, Astrid Sebulonsen, la fram resultat av den landsomfattende kartleggingen av hvilke tillitsvalgte som sier ja til gjenvalg i landsstyret og forbundsstyret, og forslag på nye kandidater til verv. Hun opplyste at valgkomitéen har fått flere oppfordringer om full åpenhet om prosessen fram mot landsmøtet i Haugesund april. Marit Gislesen fra SL Buskerud var blant flere som tok ordet og erklærte seg enige i at full åpenhet er viktig. Fylkeslagene er helt selvstendige, derfor er dette så landstungt. Gjeldende vedtekter åpner ikke for å sette i gang valgkomité før landsmøtet har åpnet. Organisasjonskomitéen vil foreslå vedtektsendring på dette punktet, men det skal behandles av landsmøtet. Det som er lagt fram her skal sendes ut til fylkeslagene, sa forbundsleder Stein Grøtting. Dere skal ikke påvirke, bare kartlegge, og ikke kun sende resultatet av kartleggingen til landsstyret men også til fylkesstyret, sa andre nestleder og kasserer Geir Granås til lederen for den forberedende valgkomitéen, Astrid Sebulonsen. Fylkeslagene vil motta oversikten over navn på foreslåtte kandidater og hvem som stiller til gjenvalg. Fylkeslagene kan fortsatt komme med nye forslag til den forberedende valgkomitéen. Landsstyret vedtok å sende ut en ny rapport før årsskiftet, og dessuten en siste rapport kort tid før landsmøtet. Kjønnsbalanse Det ble kommentert i landsstyret at den foreløpige oversikten over forslag til representanter til landsstyret har en stor overvekt av menn. Representanter fra mindre fylkeslag opplyste at det er vanskelig å få nok folk til å stille til verv til at de greier å oppfylle vedtektenes anbefalinger om minst 40 prosent av hvert kjønn. Vi sliter med det. Hva skal vi gjøre, må vi ta kjønnsoperasjon? var kommentaren fra Magne Hovet i SL Aust-Agder. Vi kan ikke kreve at fylkeslagene legger fram forslag på det ene eller det andre, men de bør tenke på om de kan bidra til en bedre kjønnsbalanse, sa forbundsleder Stein Grøtting. Appell til grasrota Det er en utfordring i SL at vi ikke har en aktiv valgkomité før landsmøtet kommer sammen, sier leder for forberedende valgkomité, Astrid Sebulonsen. Astrid Sebulonsen oppfordrer grasrota i organisasjonen til å tenke igjennom og komme med forslag på kandidater til verv i organisasjonen så snart som mulig, men forberedende valgkomité avslutter ikke sitt arbeid før det er foretatt en siste kartlegging etter landsstyrets møte i februar. En endelig rapport skal legges fram for landsmøtet i april, som velger valgkomité. Forslag om endring Hvilke utfordringer ser du i de gjeldende vedtektene om at valgkomitéen først velges på landsmøtet? Det kan for eksempel fremmes forslag på kandidater som er ukjente for organisasjonen, sier Astrid Sebulonsen. Det er varslet forslag til endring av vedtektene på dette punktet fra organisasjonskomitéen, men en endring vil først få betydning for forberedelsene til landsmøtet i 2017, dersom landsmøtet gjør vedtak om endring. Frist for forslag Klubber, foreninger og fylkeslag må sende inn forslag til endringer i vedtekter, utdanningspolitisk prinsippog handlingsprofgram og tariffpolitisk prinsipp- og handlingsprogram innen 16. november Ifølge vedtektene har klubber, foreninger, fylkeslag, forbundsstyret, landsstyret og utvalg rett til å sette fram forslag til landsmøtet. Forslagene må Astrid Sebulonsen. være kommet inn til forbundsstyret senest fem måneder før landsmøtet. Forslag til endringer i vedtektene skal ha forberedende behandling i organisasjonsutvalget og forslag til endringer i prinsipp- og handlingsprogram for utdanningspolitikk skal ha forberedende behandling i utdanningspolitisk utvalg. De to utvalgene legger fram innstilling for landsstyret, som igjen innstiller for landsmøtet. Forslag til endringer i det tariffpolitiske prinsipp- og handlingsprogrammet skal ha en tilsvarende behandling i forbundsstyret. Det er lagt ut skjema for de ulike saksområdene på hjemmesiden til SL (skolenes.no) som kan brukes til å sende inn forslag om endinger. «Ved valg til landsmøter, alle styrende organ og utvalg i alle organisasjonsledd nyttes kjønnskvotering. Minst 40% av hvert kjønn skal være representert der dette er mulig.» 9 Kjønnskvotering (Vedtekter for Skolenes landsforbund) 4 I skolen I skolen

4 LANDSSTYRET forbundslederen mener Budsjett med bismak SLUTTER: Stein Grøtting (60) har varslet at han ikke ønsker gjenvalg, etter to perioder som forbundsleder. Foto: SIssel M. Rasmussen, LO Media Veteraner takker for seg Forbundsleder Stein Grøtting sier nei til gjenvalg. Forbundsleder Stein Grøtting (60) har vært forbundsleder i Skolenes landsforbund i åtte år når han fratrer vervet på landsmøtet i Haugesund i april. Anne Finborud, Bjørn Henriksen, Geir Granås og Brit Langvik er dem det til nå har kommet forslag om som nye ledere fra fylkeslagene, ifølge den kartleggingen forberedende valgkomité har gjort. Andre veteraner som stiller sine plasser til rådighet: Marit Gislesen fra SL Buskerud sier nei til gjenvalg både i forbundsstyret og landsstyret. Geir Allan Stava fra SL Rogaland sier nei til gjenvalg i forbundsstyret, men stiller til gjenvalg i landsstyret. Han har vært med i forbundsstyret i tolv år neste år. Erna Hamrum fra SL Sogn og Fjordane og Rolf Rotmo fra SL Nord-Trøndelag sier nei til gjenvalg i landsstyret. Flere er fortsatt i tenkeboksen, og har ikke svart på om de ønsker gjenvalg eller om de stiller seg til rådighet for andre verv. Eg har site som representant eller vara til landsstyret i fleire periodar. Det har vore veldig lærerikt og kjekt. Landsstyret er eit viktig forum for fylkeslaga til å halda seg oppdatert om kva som rører seg i dei andre fylka, og kva utfordringar og strategiar forbundskontoret jobbar med. Erfaringsutvekslinga med røynde og flinke fagforeiningskameratar gjev gode bidrag i å løysa saker i heimefylket. Det blir rart å ikkje vera med meir, for eg har blitt kjent med mange kjekke tillitsvalde gjennom landsstyret. Men når me har ein flink ungdom som er villig til å trø til, er det likevel lett å gje seg. Erna Hamrum, SL Sogn og Fjordane STUDENTER: Etter innspill fra SLs ungdomsrepresentant Lene Ness (bildet) vedtok landsstyret under budsjettbehandlingen å avsette kroner øremerket studentarbeid for LO-kongressen Landsstyret i SL behandlet en stor bunke forslag til endringer i LOs organisasjons- og handlingsprogram. Landsstyret brukte mye av sin tid på å forberede landsmøtet 2013 og å behandle en stor bunke innkomne forslag til LO-kongressen.LOs 33. ordinære kongress avholdes mai Landsstyret nedsatte to redaksjonskomitéer, én ledet av Nini Jensen som behandlet saker til landsstyret og en annen som behandlet alle forslagene som var kommet inn til endringer i LOs organisasjons- og handlingsprogram, ledet av Marit Gislesen. Ny i landsstyret Janne Moen Lyng er valgt som andre vara til landsstyret fra Akershus fylkeslag, i stedet for Gro Tove Andersen, som har gått ut av landsstyret fordi hun er ansatt som forbundssekretær. Profesjonsetikk Nestleder Anne Finborud orienterte om samarbeidet med andre lærerorganisasjoner om å utforme en felles profesjonsetisk plattform. Utgangspunktet var at Utdanningsforbundet startet prosessen, og Skolenes landsforbund har deltatt i arbeidet. Landsstyret vedtok å gi forbundsledelse fullmakt til å fortsette arbeidet. Medlemstall Forbundssekretær Gunnvor Sen orienterte om medlemsutviklingen, og fortalte at medlemstallet er jevnt økende og per dato da landsstyret var samlet. Mange ble strøket av medlemslisten i forbindelse med opprydning og fjerning av ikkebetalende medlemmer i fjor, men nå har altså tallet igjen kommet godt over Gjennom budsjettlekkasjer er vi blitt kjent med at regjeringa ikke vil følge opp sin lovnad i regjeringserklæringa fra september 2009 (Soria Moria II) om å lovfeste et maksimaltall for antall elever per lærer på den enkelte grunnskole. I dag, 8. oktober, er statsbudsjettet for 2013 lagt fram og realiteten i budsjettlekkasjen er stadfestet. I statsbudsjettet blir det bevilget 157 millioner kroner til økt lærertetthet fra høsten 2013 på ungdomsskoler med mer enn 20 elever per lærerårsverk og der gjennomsnittlige grunnskolepoeng for skolen ligger under landsgjennomsnittet. Bevilgningen er øremerket økt lærertetthet på disse skolene, og er avhengig av at de aktuelle kommunene tar imot på de vilkår som blir stilt blant annet om å forplikte seg til å opprettholde (den økte) lærertettheten i en «Fem lærerutdanninger for skoletrinnene 8 13 skal reformeres kommende budsjettår. Jeg har ikke funnet at dette materialiserer seg med en eneste krone i forslaget til budsjett.» Stein Grøtting, leder i sl fireårsperiode. Samlet sett utgjør dette 573 nye lærerstillinger på landsbasis. Nå er jo naturligvis 573 nye lærerstillinger mer enn ingen nye lærerstillinger, men dette står i skarp kontrast til høringsforslaget regjeringa sendte ut for to år siden, der den minst ambisiøse modellen medførte 1003 nye årsverk og den mest ambisiøse 2789 nye årsverk. Det er for så vidt riktig når statsråden sier at nivået for budsjettforslaget er på høyde med høringsforslaget når det gjelder ungdomstrinnet. Men det medfører altså ingen tiltak for å øke lærertettheten på barne- og mellomtrinnet. Det er skuffende. Jeg kan naturligvis se for meg at det kan ha vært vanskelig å finne budsjettmessig dekning for å innføre en slik norm i ett jafs (0,7 1,7 milliarder, avhengig av modell). Hadde det de foreslår nå enda vært et ledd i en opptrappingsplan men det er det altså ikke. Slik jeg har forstått det skal disse (inntil) 573 øremerkede stillingene videreføres i fire år, og ordningen evalueres før nye skritt eventuelt kan komme på tale. En viktig begrunnelse er at det er mangel på kvalifiserte lærere til å fylle en større satsning nå, og at regjeringa er bekymret for om det i så fall ville blitt en større andel lærere uten formelle kvalifikasjoner i skolen. Jeg deler ikke uten videre denne bekymringa. Det er mange tusen lærerutdannede som nå er i andre yrker, men som kunne tenke seg å gå tilbake til skolen. Svært mange av dem uttaler at de viker tilbake for å gjøre det nettopp med begrunnelse i for store elevgrupper, ressursknapphet og nedskjæringer i mange kommuner. Jeg mener å ha gode grunner til å anta at det er lettere å rekruttere både disse og lærerstudenter til et ekspanderende enn til et krympende arbeidsmarked. Dersom regjeringas bekymring var reell og ikke vikarierende, ville jeg regne med en klarere prioritering av lærerutdanningene. Fem lærerutdanninger for skoletrinnene 8 13 skal reformeres kommende budsjettår. Jeg har ikke funnet at dette materialiserer seg med en eneste krone i forslaget til budsjett. Ut fra regjeringas egen argumentasjon oppfatter jeg dette som uforståelig og uansvarlig. Foto: Bo Mathisen 6 I skolen I skolen

5 barnehagar barnehagar TIDLEG MORGON: Kaja Gathe Spillekom (bildet til venstre) lyttar til Rodrigo Martinez Jauregui. På bildet til høgre svingar Krystian Kupiec seg i solglansen. MATPRAT: Frå venstre Saikou Sanneh, Luna Vacarisas Grundt og Amelie Østrup. På bildet til høgre sit Anders Knuten på golvet i avdeling Storebjørn. Språkmiljø framfor kartlegging Sagene bydel har tatt klart standpunkt: Hos oss skal språkmiljø gå framfor individuell kartlegging av språk, seier Jenny Øberg, fagleiar ved Sagene barnehage, og viser fram ei avdeling krydra med språkstimulerande verkemiddel. Det er tidleg måndagsmorgon på avdeling Storebjørn, men ein solid mengde klossar er allereie strødd utover golvet av Saikou Sanneh (4 år) og Krystian Kupiec (5 år). Dette er ein Y! fortel Krystian kameraten sin. Nei, det er ein Ø! repliserer Saikou. Dei har forma bokstavmønster av klossane på golvet, og dei går til namneskilta sine for å undersøke om bokstaven dei har laga er å finne i Krystian sitt namn. Ingen vaksne er tilstade, men det er tydeleg at barna har glede av og erfaring med leik med bokstavar og klossar. Spontan leik Språkmiljø skal inspirere til spontan leik. Barnehagen skal tilby eit miljø, materiell og voksenpersonar som stimulerer til utforsking og læring, meiner fagleiar Jenny Øberg, og får støtte frå pedagogisk leiar for dei store bjørnene, Anders Knuten. Språkmiljø I samlingsstunda samlar Knuten barna i ein sirkel rundt seg på golvet, og ulike barn får i oppdrag å henge opp namnlappar for dag og månad og ulike teikningar brukas til å prate om korleis været er. Gutane og jentene vert telt, og pinnar vert lagt utover golvet for å vise kor mange dei er tilsaman. Kor mange stolar treng me, dersom me skal leike stolleiken i dag? spør Knuten, og barna undersøker pinnar og tenker seg godt om. Stolar med namnlappar setjast opp, og barna dansar rundt i dei lyse og solfylte lokala midt på Torshov i Oslo, på ei avdeling der det yrer av fargar, skilt, bilde og bokstavar. Knuten og Øberg har nyleg fått eit verktøy frå Sagene bydel i høve til å arbeide målretta med språk i barnehagen. Verktøyet er ein plan som inkluderer ulike tema; kartlegging av språkmiljø; kartlegging av språkferdigheiter; samarbeid med foreldre, og fleirspråklegheit. To gonger i året skal barnehagane kartlegge språkmiljøet sitt, og uttrykke kva som gjerast i barnehagen på det aktuelle tidspunktet, og kva tiltak som kan setjast inn, forklarar Øberg. Inne på avdeling Storebjørn kan ein sjå korleis ulike språkstimulerande tiltak er satt ut i praksis, ved at stolane har namneskilt, plakater med blomar og fiskar har fått namn på seg, og ved at dei tilsette forklarar ord, pratar tydeleg og konkret, og organiserar leikar og befinn seg på golvet saman med barna. Fleirspråklegheit På veggen over lesekroken, heng eit verdskart med flagg og bilde av barn på mange ulike kontinent. Det vitnar om ei mangfaldig og samansett avdeling, med mange tospråklege barn. Tospråklegheit er ein rikdom for oss, seier Anders Knuten, og får støtte frå fagleiar Øberg. Prosjekt knytta til språk og identitet må inn i kvardagen, inn på avdeling, og ikkje berre vere enkelt-tiltak, meiner ho. Det er vidare svært viktig for oss å skilje mellom språkforseinking og språkvanskar på den eine sida, og det at tospråkleg utvikling av og til fylgjer ei anna norm enn hjå einspråklege barn, seier han. Spesifikke språkvanskar er meir sjeldan, og når me observerer dette, har me låg terskel for å nytte oss av hjelpa til spesialpedagogane i bydelen, seier pedagogisk leiar Anders Knuten. Tekst: INGELIN WESTEREN Foto: ERIK M. SUNDT 8 I skolen I skolen

6 barnehagar yrkes-nm Laila Fossum Foto: UDIR Fagfolk stridast Det er ulik praksis når det gjeld kartlegging av språk i barnehagane, seier ambulerande spesialpedagog Odrun Stonghaugen Vikra i Rogaland SL. Før året er omme skal Kunnskapsdepartementet gje ein felles vegleiar til barnehagane. Korleis denne vil sjå ut er høgst uvisst. Tekst: INGELIN WESTEREN Det trengs eit større fokus på kvalitet i barnehagen generelt sett, til dømes fokus på kva eit godt språkmiljø består av og korleis ein kan få betre språkstimulering inn i barnehagen, seier Stonghaugen Vikra. Dei fleste barn går i barnehage i dag, så no kan ein ikkje lenger skulde på eit dårleg språkmiljø i heimen, dersom barna kjem på skulen med dårlege språklege ferdigheiter, meiner ho. Ekspertrapport om kartlegging Kunnskapsdepartementet har tatt barnehagane sitt ansvar i høve til språkutvikling på alvor, og etterlyste allereie i 2009 kvalitetskontroll av språkkartlegging i barnehagane. Dei fleste barnehagar hadde på dette tidspunktet rapportert bruk av kartlegging, utan at denne hadde støtte frå nasjonale retningslinjer. I 2011 fekk kunnskapsminister Kristin Halvorsen ekspertrapporten ho hadde bestilt; ein rapport med forskingsbasert informasjon om kartleggingsverktøy og korleis desse best bør nyttast i praksis. Som i sektoren elles, vart det også strid mellom forskarane i ekspertutvalet. To av seks forskarar valde å bryte med fleirtalet, og leverte ein dissens i rapporten. Halvorsen har levert rapporten til Utdanningsdirektoratet, der avdelingsdirektør Laila Fossum og hennar kollegaer skal arbeide fram den felles vegleiaren. Når eit ekspertutval spørjast om å utarbeide ein slik rapport, ligg dei i UEINIGE: Forskarane er ueinige om nytta av kartleggingsverktøya. Foto: Erik M. Sundt saka si natur at det ikkje er full einigheit i sektoren, seier Laila Fossum. Me har funne denne rapporten svært nyttig, i det spennande arbeidet med å utarbeide ein brukarvennleg og nyttig vegleiar til barnehagane, og me skal ta til orientering både mindretals- og fleirtalsutalinga i rapporten, fortel ho vidare. Dei lærde stridast Det forskarane i ekspertutvalet er ueinige i, er i kva grad kartleggingsverktøya er gunstige å bruke, og i kva grad bruken av dei går overeins med grunntanken om leik og omsorg i barnehagen. Mindretalet i ekspertutvalet, Dorthe Bleses frå Danmark og Bente Hagtvet, professor ved Universitet i Oslo, seier at rapporten på avgjerande måtar bryt med dei kvalitetskrav ein ekspertrapport skal ha. Dei uttalar vidare at delar av rapporten verkar forutinntatt og inkonsistent, og er kritiske til hovudkonklusjon om at det er grunnleggande problematisk å kartlegge språk. Dei ser det som ei alvorleg slagside ved fleirtalsrapporten at den, etter deira meining, i relativt liten grad trekker fram at god kartlegging er til for å hjelpe barn. I konklusjonen til fleirtalet, leia av barneforskar Peter Østergaard Andersen frå København Universitet, hevdast det at nesten alle kartleggingsverktøya byggjer på førestellingar om ei normalutvikling knytt til alder og milepælar som barnet si utvikling kartleggast ut frå. Dette premisset for kartlegging meiner dei er problematisk. Vidare hevdar dei at mange nyare utviklingsteoriar legg vekt på barnet sitt konkrete, sosiale nettverk som det avgjerande i høve til utvikling, og slik rettar dei fokus mot sosialt språkmiljø heller enn kartlegging. Fleirtalet er jamt over negative til testing, og i analyser av verktøy som TRAS, Reynell, SATS med fleire, står det fram eit gjennomgåande kritisk perspektiv. Faglege dilemma I eit barnehageopprop frå 2010, gjekk blant anna professorane Harald Thuen, Lars Løvlie og Jan-Erik Johannson i bresjen for å kjempe mot at alle barnehagar skal vere lovpålagt å tilby kartlegging av treåringar. På nettsidene for oppropet står det blant anna at ein slik barnehagepolitikk vil truge det heilskaplege synet på omsorg, leik og læring som norske barnehager vert rosa for internasjonalt, og vidare, at mindre tid vil brukast til å vere Mange medaljer i Yrkes-EM Det ble både gull, sølv og bronse til de norske utøverne under Yrkes-EM i Belgia i begynnelsen av oktober. Av de ni fagene Norge deltok i høstet nordmennene inn over 500 poeng i hele seks fag. Det norske yrkeslandslaget oppnådde i gjennomsnitt 507 poeng, noe som er en meget høy poengsum, ifølge WorldSkillsNorway. Jeg er så stolt over den norske innsatsen, og over høyt nivå på de norske deltakerne, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen da resultatene ble kjent. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har fulgt Yrkeslandslaget tett over flere år. I fjor var hun i London på Yrkes-VM. Også i år tok hun seg tid til å se de norske yrkesfagarbeiderne i aksjon med egne øyne, i Yrkes-EM. saman med barna, meir tid vil brukas til dokumentasjon og papirflytting underskrifter vart registrert på dette oppropet i løpet av to vårmånader i At det finst dilemma knytt til bruk av kartlegging uttalast også av Odrun Stonghaugen Vikra i Rogaland SL på Karmøy, men ho nyanserer synet på kartlegging. Ho meiner at kartlegging kan stele fokus frå vektlegging av språkmiljø, samstundes som ho meiner at kartlegging må til for å fange opp dei barna som treng hjelp. PPT krev av barnehagane har bruka kartleggingsverktøyet TRAS ved kontakt i høve til aktuelle barn sitt språk, og dette verktøyet fangar opp mange ulike aspekt ved språkforståing og bruk, fortel ho. Men ein fare ved utstrakt bruk av kartleggingsverktøy kan føre til at barna kjenner seg målt, og utviklar ei vegring i høve til visse situasjonar. Vegleiaren Direktoratet har henta innspel frå sektor og fagmiljø i samband med Yrkes-NM 2012 arbeidet, fortel avdelingsdirektør Laila Fossum i Utdanningsdirektoratet. Utdanningsforbundet, NAFO, Lesesenteret, PBL, KS, Kanvas, Høgskulen i Hedmark, FFO (funksjonshemma sin fellesorganisasjon) og FUB har komme med innspel. Me opprettar fokusgruppe av førskulelærarar som vurderer utkast og vert invitert til å komme med innspel. Laila Fossum og Utdanningsdirektoratet seier at faglege dilemma skal balanserast i vegleiaren, og at denne kan vere i bruk frå og med januar Det er mange utfordringar og muligheiter knytt til kartlegging av barn sitt språk. Det er viktig med bevisstgjering kring målet for kartlegginga, og det sentrale er å bruke informasjonen til å gje alle barn eit rikt og variert språkmiljø i barnehagen, og støtte det einskilde barnet i språkutviklinga, seier Fossum. WorldSkills Norway og Akershus fylkeskommune inviterer alle til Yrkes-NM 2012 i månedsskiftet oktober november. Skoler, elever, foreldre og opplæringskontor er noen av dem som i månedsskiftet er ønsket velkomne til arrangementet på Norges Varemesse. Yrkes-NM er et viktig utstillingsvindu for yrkesfag i Norge, som gir innsikt i de forskjellige yrkesfagene i videregående opplæring. Som tidligere vil Yrkes-NM bestå av en kombinasjon av yrkeskonkurranser (regionale, nasjonale og internasjonale mesterskap) og utdanningstorg. Alle utdanningsprogrammene i videregående opplæring vil bli presentert, med hovedvekt på de yrkesfaglige programmene. Her kan ungdom og foreldre møte representanter fra en rekke fag og bransjer. De kan prate direkte med ungdom under utdanning, fagfolk fra næringslivet og lærere og elever fra skolene. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen holder sin utdanningskonferanse med fokus på yrkesfag samtidig. Arrangørene håper på ny rekord i antall yrkeskonkurranser og regner med et besøkstall på over (Kilde: WorldSkillsNorway) 10 I skolen I skolen

7 voksenopplæring tillitsvalgt i sl Vil styrke voksnes rett til opplæring Jeg mener retten til opplæring for voksne må heises opp, ikke bare gjennom økt basiskompetanse men gjennom at flere får fagbrev, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen ved åpningen av LOs Utdanningskonferanse Tekst og foto: SIDSEL VALUM Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sa at hun er glad for samfunnskontrakten mellom myndighetene, LO og NHO, og at rundt voksne som følge av den har fått styrket sine basiskunnnskaper i lesing, skriving, regning og ikt. Flere med fagbrev Jeg mener retten til tilbud om opplæring for voksne ikke bare bør omfatte basiskunnskapene men også mulighet til å få fagbrev. Jeg ønsker å få opp rettighetene og har en visjon om samarbeid med LO om å heise opp rettferdighetskravene, og å gjøre opp for den uretten mange er blitt utsatt for tidligere, sa Kristin Halvorsen. VOKSNES RETTIGHETER: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen lover økt innsats for å styrke voksnes rettigheter til etter- og videreutdanning. Hun viste til at mange med for eksempel lese- og skrivevansker ikke har blitt fanget opp tidlig nok i sin skolegang. Hun pekte særlig på behovet for at flere får anledning til å ta fagbrev som helsefagarbeidere. Inviterer LO til samarbeid LO kan spille en viktig rolle ved å være pådrivere for at flere voksne får mulighet til læring, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet som ble sendt ut etter at hun sto på talerstolen på LOs kursog konferansesenter Sørmarka. Kunnskapsdepartementet har lenge satset på voksnes læring og styrking av grunnleggende ferdigheter. Gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) gir departementet støtte til offentlige og private virksomheter som gjennomfører opplæringstiltak i lesing, skriving, regning og bruk av IKT. Ifølge Kunnskapsdepartementet mener både arbeidsgivere og ansatte at opplæringen gjennom BKA har positive effekter. Krisestrategi Kunnskapsministeren opplyste at Norge vil takke ja til en invitasjon fra OECD om å være med på en ny «Skills Strategy». OECD skal bistå Norge i å videreutvikle kompetansepolitikken slik at vi står enda bedre rustet til å møte fremtidige kompetansebehov som følge av endringer i demografi og utviklingen generelt i arbeidslivet, ifølge Halvorsen. Skills Strategy er et initiativ for å bistå medlemslandene i å møte den globale økonomiske krisen, høy ledighet og økte sosiale forskjeller. Selv om vi er forskånet fra mange av de problemene andre land har som følge av krisen må også vi forbedre oss. Jeg tror dette vil bli et spennende samarbeid med OECD om et av de viktigste temaene i årene som kommer. Jeg vil ha tett kontakt med flere av mine regjeringskolleger om dette arbeidet, og jeg vet at de er like opptatt av kompetansespørsmål som jeg, sier kunnskapsministeren i pressemeldingen. illustrasjon: colourbox.com Fra én til mange Aril Normann er glad for at han ikke lenger er eneste medlem i Skolenes landsforbund (SL) ved skolen sin og i Elverum kommune nå er det mange medlemmer i SL-klubben. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Aril Normann ble ferdig utdannet allmennlærer med fordypning i medier og kommunikasjon i 1990, og har jobbet som lærer ved Elverum ungdomsskole siden Realfag og kunst Etter hvert er jeg blitt mer og mer realist, og underviser nå stadig mer i naturfag og matematikk. Men jeg elsker kunst og håndverk, og underviser blant annet også i keramikk og sløyd, sier han. Helt fram til februar i år har han vært ensom svale som SL-er på sin skole og i sin kommune, Elverum. Fra da av har en del medlemmer i andre organisasjoner meldt overgang til SL. Ved oppstart av skoleåret var vi seks medlemmer, og vi blir sakte men sikkert flere. I løpet av høsten eller vinteren er vi sannsynligvis flere enn 10 medlemmer i SL på EUS. Hvordan har det vært for deg å gå fra å være alenemedlem til å få en ganske stor SL-klubb på skolen? Morsomt! Plutselig får SL være med på medbestemmelsesmøter på skolen. Vi har mange dyktige og engasjerte mennesker som jobber aktivt med å utforme hva vi skal synes og mene. Det er godt å slippe å ALLSIDIG: Aril Normann har mange jern i ilden også i fritida han prøver blant annet å lære seg japansk, med sin japanske kone Mari som hjelpelærer. sitte alene med sitt eget hode. Et av de nye medlemmene, Lene M. Bakkedal, er allerede blitt med i fylkesstyret til SL Hedmark. Hvorfor SL? Kort fortalt: LO-tilhørighet, kort vei til toppen i SL og en organisasjon som ikke er så tungrodd. Det er enkelt å få kontakt med kunnskapsrike mennesker i SL. Ønsker sentrale forhandlinger Hva gir det deg å være tillitsvalgt? Jeg har oppdaget at vi må stå på for våre krav og hevde oss overfor arbeidsgiver, vi kan ikke lene oss tilbake og tro at alle vil oss vel. Vi må være med og prege og forme vår egen hverdag. Det er fint å være aktivt deltakende i et slikt arbeid. Største utfordringen som tillitsvalgt? Å måtte sette seg inn i saker og ha en mening, man må ta standpunkt og finne gode argumenter. Mener du at SL blir hørt og har gjennomslag i din kommune og fylkeskommune? Vi blir det nå! Og med en ny representant i fylkesstyret til SL Hedmark kan vi få gitt uttrykk for hva vi mener om saker som gjelder grunnskolen og overgang til videregående skole. Hvilke saker brenner du mest for å få gjennomført? Det er nesten utopisk, men jeg brenner for å få vekk KS som forhandlingsmotpart og for sentrale forhandlinger. Lokale forhandlinger må bort. Lærer japansk Hvilken bok leste du sist? Jeg leser ikke mye skjønnlitteratur, mest fagbøker om tekniske ting, men en gang var Wilbur Smith min yndlingsforfatter. Hva gjør du i fritiden for å hente nye krefter og inspirasjon? Jeg lytter mye til musikk, og lager en del audioelektronikk. Jeg er også glad i språk og kultur, og lærer for tiden japansk. Mari, min ektefelle, er japansk. Vi liker å reise og sparer en del til reiser. Tidligere har jeg også holdt på mye med jakt og friluftsliv, men det har jeg ikke hatt så mye tid til de siste årene. Aril Normann Alder: 47 Sivilstatus: Gift med Mari Arbeidsplass: Elverum ungdomsskole (EUS) Tillitsverv: Vara i SL EUS, medlem av valgkomitéen SL Hedmark, andre vara i landsstyret 12 I skolen I skolen

8 LOs utdanningskonferanse LOs utdanningskonferanse Økte forskjeller i grunnskolen Fag- og yrkesopplæring, fagskolene og voksnes læring var tema for debatt på LOs årlige utdanningskonferanse. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Over hundre tilhørere var samlet da den to dager lange årlige LOs Utdanningskonferanse åpnet på LOs kurs- og konferansesenter Sørmarka i Akershus 27. september. Blant temaene var studieforbundenes rolle i voksenopplæringen, nye arbeidslivsråd i høyere utdanning, innlegg fra elevorganisasjonene Norsk Studentorganisasjon, Elevorganisasjonen og Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF) og en orientering om LOs og NHOs fellesaksjon Nasjonal Aksjon Lærebedrift, som prosjektleder i LO May-Britt Christensen og prosjektleder i NHO Marit Heimdal fortalte om. Områdedirektør for interessepolitikk i KS, Helge Eide, var til stede og kommenterte satsingen. Økte forskjeller LOs nestleder Tor-Arne Solbakken ønsket velkommen til et tett program for konferansen, med forskningsleder Anders Bakken ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) først på talerstolen. Nova er en av faginstitusjoner som har hatt oppdrag med å evaluere reformen Kunnskapsløftet, som ble innført i Anders Bakken presenterte resultater av den ferske rapporten fra Nova, som har hatt som oppdrag å undersøke om Kunnskapsløftet har bidratt til å redusere eller utjevne PRIVATSKOLER: Kunnskapsministeren lover forbundsleder Stein Grøtting i Skolenes landsforbund å undersøke hvorfor private videregående skoler har fått tillatelse til å starte montessoriskoler når de ikke har fått godkjent montessoripedagogikk. sosiale forskjeller i grunnskolen (1. til 10. trinn). Det er fortsatt store forskjeller mellom elever i norsk skole, og det er en sammenheng mellom elevenes resultater og foreldrenes inntekt og utdanning. Ja, ifølge Anders Bakken er det en økende grad av forskjeller. Han understreket at tendensen er klar, selv om det ikke er snakk om en stor økning i forskjeller. Flere elever får toppresultater og flere er blant dem som gjør det dårligst. Tendensen gjør seg gjeldende i store deler av landet, og i både små og store skoler. Kunnskapsløftet har ikke hatt noen spesielle virkemidler for å oppnå mindre forskjeller, eller for å heve nivået til de svakeste elevene. Kunnskapsløftets eneste virkemiddel har vært at flinke elever på ungdomsskolen skal få anledning til å ta fag på videregående skole, sa Anders Bakken. Vi har ikke funnet noen dramatisk økning i forskjeller, den ligger på mellom tre og fem prosent, sa han. En av konklusjonene i rapporten er at elever med god sosioøkonomisk bakgrunn etter innføring av Kunnskapsløftet stiller enda sterkere i konkurransen om høyere utdanning. Ikke økt segregering Et positivt funn er at det ikke er tegn til økt segregering når det gjelder elever med innvandrerbakgrunn. Det er en utvikling som skjer i mange andre land, i Norge går det heller i motsatt retning, sa Bakken. Undersøkelsen konkluderer også med at stadig flere går ut av grunnskolen uten karakterer og vitnemål til å kunne søke videregående. Anders Bakken påpekte at det har vært økt bruk av spesialundervisning (åtte 11 prosent) etter innføring av Kunnskapsløftet. Omfanget har økt mer på noen skoler enn andre. Vi har lurt på om en del skoler og skoleledere mener Kunnskapsløftets målsetninger er for ambisiøse for en del elever, og at det derfor er blitt mer bruk av spesialundervisning. De som først og fremst rammes av denne utviklingen, er elever med norsk bakgrunn og lav sosioøkonomisk status, sa han. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen kommenterte at forskjellene mellom elever i norsk skole er større enn de fleste av oss liker å tro, før hun tok ordet i sitt innlegg om utdanningspolitisk status (les mer fra hennes innlegg på side 12). «Akademisk kapitalisme» Professor Knut Kjeldstadli ved Universitetet i Oslo advarte mot en utvikling han mener skjer i mange andre land, ved at markedskreftene gjør sitt inntog i høyere utdanningsinstitusjoner. «Vi må ha en egen pott på statsbudsjettet til utstyr.» Nestleder i LO Tor-Arne Solbakken Utdanning blir oppfattet som en vare på linje med andre varer, og blir ikke lenger ansett som et felles, offentlig gode. For å få en mulighet til at kapital kan vokse, må man rette seg mot tjenestenæringene. Det er noe som springer ute av dype trekk i dagens markedskapitalisme, sa Kjeldstadli. Han advarte mot å begynne å betrakte studenter som «cash cows», eller melkekuer, og frykter at innføring av studieavgift og skolepenger for utenlandsstudenter kan være en begynnelse på en utvikling som kan bli vanskelig å stoppe. Det er eksplosivt stoff, og det er sterke krefter som arbeider for en slik utvikling. Da Unge Høyre snakket for skolepenger i 2008, sa Kristin Clemet at hun var glad for at ungdomspartiet tok debatten, sa professor Knut Kjeldstadli. Paneldebatt Hva slags status skal utdanning i fagskoler få i årene som kommer? Det er krav om å ha fullført videregående skole og å ha fagbrev for å komme inn på fagskole. Men bør det åpnes for at fagskoleutdanning skal gi rett til opptak på universiteter og høyskoler? Det var et sentralt tema i paneldebatten andre dag på LOs Utdanningskonferanse. De som tar fag- og yrkesutdanning og de som tar høyere utdanning kommer til å bli vinnerne på arbeidsmarkedet, sa direktør for arbeidslivspolitikk i NHO Svein Oppegård, som deltok i paneldebatten sammen med stortingspolitikerne Truls Wickholm (Ap), Elisabeth Aspaker (H) og Dagrun Eriksen (Krf), og LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Debattleder var NRK-veteran Geir Helljesen. Dagrun Eriksen var skeptisk til å åpne for at yrkesfaglige linjer på videregående skoler og fagskoler skal gi rett til studieplass. Hun frykter at det vil føre til mer teoretisering på yrkesfag og fagskoler. Elisabeth Aspaker (H) sa at det er behov for mer yrkesnær fagopplæring, yrkesretting av fagplanene og et sømløst utdanningssystem. En av de største utfordringene er livslang læring. Utdanningssystemene må søke ut dit folk er, bli mer fleksible og respondere på de behov folk har, sa hun. NY STUDENTORGANISASJON: Bedre finansieringsordninger og rett til å fortsette studier i norske universiteter, var blant ønskene til leder Tor Erik Høydahl Eriksson i den nystartede Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF). Styrken til den norske fagarbeideren er at han jobber både med henda og hodet, vi har selvstendige fagarbeidere som vet hva jobben går ut på og kan løse problemer på stedet, sa Truls Wickholm (Ap), som talte for å heve status på yrkesfagene ved å gi samme rett til studieplass som man i dag har på studiespesialisering. Jeg er opptatt av å gi fagskolene en skikkelig plass i det norske utdanningssystemet, og at de skal plasseres i det norske kvalitetsrammeverket, sa han. Vi må ha en egen pott på statsbudsjettet til utstyr, sa LOs nestleder Tor-Arne Solbakken, som ikke har tro på at fylkeskommunene ellers greier å forbedre den mangelfulle utstyrssituasjonen som preger mange yrkesfaglinjer ved videregående skoler. Han talte sterkt for å satse på å få alle elever igjennom med mål å ta fagbrev på yrkesfaglige linjer. 14 I skolen I skolen

9 debatt debatt Få slutt på mobbingen! videregående opplæring: En kan få inntrykk av at sosialdemokratiet er i ferd med å forlate enhetsskolen og kombinertskolen som idegrunnlag for den videregående opplæringen, skriver Sveinung Gundersen i dette debattinnlegget. Foto: Erlend Angelo Et todelt opplæringssystem? Stadig flere bransjer uttrykker misnøye med den offentlige yrkesopplæringa i landet vårt. Statsmakten har gjennom sine styringsdokumenter gjort yrkesfagene om til tilnærmet en generalistopplæring uten faglig fordypning. Yrkesfaglærerutdanninga har lidd samme skjebne. Stikkord er stykkprisfinansiering og rapportering etter NPM (New Public Management). Faglighet er ikke politisk korrekt å debattere. Gjennomstrømning er fokus. Det en imidlertid skal merke seg, er at næringslivet ikke lenger står på barrikadene for å endre den offentlige opplæringa som for eksempel var en realitet før R-94. Fag og bransjer ønsker heller å etablere egne bransjeskoler. Videre ser vi at Arbeiderpartiets Trond Giske er satt på arbeidet med skolepolitikken i valgprogrammet til det kommende stortingsvalg. Den samme Giske åpner nå for «eliteskoler» i de ulike fag som vi nå har sett gjennom for eksempel toppidrett og lignende. Videre skal vi merke oss at forarbeidet til LO-kongressens dokumenter så langt ikke viser samme aktive motstand mot privatisering som tidligere. En kan få inntrykk av at sosialdemokratiet er i ferd med og forlate enhetsskolen og kombinertskolen som idegrunnlag med hensyn til videregående opplæring. Det er grunn til å tro at det vil være et «marked» i byene for private skoler, men for distrikts-norge vil dette bli svært uheldig. En kan se for seg at det nærmest blir umulig å opprettholde en desentralisert skolestruktur i distrikts-norge. Er det et slikt samfunn vi ønsker oss? Ingen politikere vedkjenner seg den økonomiske og byråkratiske tankemodellen NPM, en modell utarbeidet av økonomer beregna for turbokapitalismen. Men alle politikere gjennomfører den. Videre kan en stille spørsmål om fagforeningenes rolle, blant annet hvilken rolle SL har. Oppnår de resultater i skolepolitikken? Får de gjennomslag i departement og direktorat? Stadig flere stiller seg dette spørsmålet. Det gjør også undertegnede. Sveinung Gundersen Lektor og plasstillitsvalg SL Frøya videregående skole vanskelig: Mobbing er vanskelig å definere, og ofte er det også vanskelig å se hva som er mobbing. Det er ikke bare i skolen det er et problem, skriver Terje Lund. Foto: Sidsel Valum Mobbing er et hett tema om dagen. Regjeringen og SL med andre har kjørt en kampanjeuke mot mobbing. Det å få mobbing inn på dagsorden er flott. Men hva skal vi lærere gjøre? Er det så enkelt at man skal få enda et skriv der det står «Læreren er ansvarlig for at mobbing ikke finner sted» og så har man løst dét problemet? Mobbing er ikke noe som er enkelt å løse. Mobbing er vanskelig å definere, og ofte er det også vanskelig å se hva som er mobbing. Mine venner kaller meg «Bigman», og refererer til at jeg er en kraftig bygd type med noen ekstra kilo. Dette tar jeg meg ikke nær av, og jeg ser ikke på det som krenkende eller mobbing. Andre igjen ville kanskje blitt lei seg eller tatt det til seg å få et kallenavn som går på utseende slengt så sterk i ansiktet. Så lenge oppfatningen av hva mobbing er og hvordan hvert enkelt menneske reagerer på noe, så er det veldig vanskelig å sette fingeren på hva som er mobbing og hva som ikke er det. Man kan ikke dele menneskelig oppførsel og menneskelig mottagelighet inn i båser og navngi dem slik man kan med motordeler. Vi er alle forskjellige. Mange unge har sitt eget språk. De kommuniserer på måter og arenaer som er vanskelig å overvåke. Med alle de nye mediene som unge i dag har tilgang til og benytter seg av, så er det vanskelig å plukke opp mye av den mobbingen som skjer i disse. Vi lærer alle i ung alder at gutter er mer fysiske i sin mobbing, mens jenter er mer psykiske i sin mobbing. Guttene sin oppførsel og utagering er mye lettere å plukke opp og sette en stopper for, for den ser man rett foran seg. I et klasserom har man kanskje 30 stykker å forholde seg til, som man skal tilpasse læringen til på alle nivåer og tilrettelegge undervisningen for, slik at hver enkelt skal ha utbytte av den. Samtidig skal man holde ro og orden, og være på vakt etter psykisk mobbing. Mobbing er et problem i skolen, men det er ikke bare på skolen det er et problem. Vi voksne påvirker unge i veldig stor grad med vår adferd. Mye av populær-tv i dag er ikke annet en organisert mobbing av enkeltindivider som drites ut på tv. Idol, Norske Talentet og så videre. Her er prinsippet at vi skal le av dem som feiler, men som prøver å gjøre sitt beste. Skal vi gjøre noe for å stoppe mobbingen, så er ikke skolen den eneste arenaen som må forandre seg. Vi kan ikke sitte på en lørdagskveld samlet rundt et familiebord og le og peke på dem som driter seg ut på tv, og samtidig fortelle de unge at de ikke skal gjøre narr av folk resten av uka. Terje Lund Ungdomsrepresentant, SL Finnmark Manngarden rakna bygda fanga ein tulling gjekk manngard no skulle han takast sendast menn med sterke never ut frå kroppen jaga han inn i eit malingslaust hus høyrde på skrik og kamp for livet i sommarkvelden ta han! då han flaug som vengeskoten måse ut i lufta frå loftsglaset og dei fekk lagt han i bakken vart det stilt hendene fann vegen ned i mørkret lute ryggar lute menneskje lute tankar kven er galen? kviskra vinden beisk og nådelaus manngarden rakna Hans Anton Grønskag illustrasjon: colourbox.com Send inn din mening (maks 3500 tegn) e-post: Tlf: Sentralbord: Postadresse: I skolen, PB 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo 16 I skolen I skolen

10 Kontakt SL spør sl Navn/adresseendring Ved endring av navn, adresse eller arbeidssted, fyll ut og send snarest til: Skolenes landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, OO28 Oslo Fødselsnr. (11 siffer):... Navn:... Evt. nytt navn:... Ny adresse:... Mob.:... E-post:... Nytt arbeidssted:... Fra når:... Hvem betaler ut lønn:... Innmeldingsblankett Det er av stor betydning ved medlems registreringen at de gitte opplysninger er så nøyaktige som mulig. NB! Bruk blokkbokstaver Fødselsnr. (11 siffer): Navn:... Adresse (privat):... Mob.:...E-post:... Lønnskontor:... Arbeidssted:... Yrke/stilling:... Fagkrets i videregående skole: For studentmedlemmer: Navn på høyskole/universitet: Studiet ventet avsluttet: Studieretning:... Er du medlem i annet LO-forbund, vennligst gi beskjed til forbundet om at du ønsker overføring til SL. Sted:... Dato:... Egenhendig underskrift:... Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund Forbundet for skolepersonell i LO Tilsluttet Landsorganisasjonen, LO Stat og LO Kommune Besøksadresse: Møllergata 20, inng. Hammersborggt, 7. etg. i Folkets Hus, Oslo Postadresse: PB 8783, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: , Telefaks: E-post: Hjemmeside: Forbundsstyret/landsstyret Forbundsleder: Stein Grøtting, forbundskontoret 1. nestleder: Anne Finborud, forbundskontoret 2. nestleder: Geir Granås, forbundskontoret Forbundsstyremedlemmer/landsstyremedlemmer: Magne Hovet, Risør v.g.skole Aust-Agder, Ninni Jensen, Bodø v.g.skole Nordland, Marit Gislesen, Tinius Olsen skole Buskerud, Geir Allan Stava, Åkra ungd.skole Rogaland, Ulrich Vollmerhaus, Ulsrud v.g.skole Oslo, Terje Moen, Ladejarlen v.g.skole Sør-Trøndelag. Vara til forbundsstyret og landsstyremedlemmer: 1. Rolf Rotmo, Verdal v.g.skole Nord-Trøndelag, 2. Stig Ole Pedersen, Hammerfest v.g.skole Finnmark, 3. Marius Arnason Bøe, Løvås skole Hordaland, 4. Astrid Sebulonsen, Tromsø maritime skole Troms, 5. Erna Hamrum, Luster v.g.skole Sogn og Fjordane. Øvrige landsstyremedlemmer: Steinar Betten, Kr.sund v.g. skole Møre og Romsdal, Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.skole Vest- Agder, Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g. skole Telemark, Arnt Begby Karlsen, Andebu Komp.senter Vestfold, Sven Berggren, Valdres v.g.skole Oppland, Erik Hoff, Vestby v.g.skole Akershus, Petur Halldorsson, Kruseløkka ungd.skole Østfold. Forbundssekretærer: Gro Tove Andersen, Bjørn Henriksen, Brit Langvik og Gunnvor Sen forbundskontoret Forbundskontoret for øvrig: Vivian Broberg kontor, Helene Rathke kontor, Svetlana Mitic regnskap, Tony Mossberg org.medarb. SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg: Lene Ness. T: Fylkeslagene i Skolenes landsforbund ved lederne: Akershus: Erik Andre Hoff, Espensvei 18, 1445 Heer, T: , Aust-Agder: Kurt Ivan Rasmussen, Risør v.g.s. T: / , Buskerud: Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud, T: / , Finnmark: Olav Sara Nikkinen, Samisk v.g.s., 9730 Karasjok, T: , Hedmark: Per H. Gunderrud, Solør v.g.s. T: , Hordaland: Tomas Reikvam, Storebø skule, , Hjemmeside: Møre og Romsdal: Steinar Betten, Kristiansund v.g.skole, 6514 Kristiansund, T: , Nordland: Chris Gøran Holstad, Polarsirkelen v.g.skole, pb 53, 8601 Mo i Rana, T: / , Hjemmeside: lokal.lo.no/sl-nordland/ Nord-Trøndelag: Bodil Gullseth, Meråker skole, T: , Oppland: Sven Berggren, Valdres v.g.s. T: / , Oslo: Ulrich Vollmerhaus, Skolenes landsforbund. T: / , Hjemmeside: Rogaland: Monika Kvilhaugsvik, Karmøy voksenopplæringssenter, T: , Hjemmeside: Sogn og Fjordane: Magnar Aase, Eid v.g.s, T: , Sør-Trøndelag: Terje Moen, Ladejarlen skole. T: , Telemark: Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g.s, avd. sør, T: / , Troms: Astrid Sebulonsen, Tromsø Maritime skole, pb 6341, 9293 Tromsø T: / Vest-Agder: Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.s. T: , Vestfold: Olav Wegge (kontaktperson inntil ny fylkesleder velges), Thor Heyerdahl v.g.s., Avd. Hoffsgt., postboks 2116 Stubberød, 3255 Larvik, T: , Østfold: Petur Halldorsson, Kruseløkka ungd.skole i Sarpsborg, T: , Funksjonstillegg under sjukdom Eit medlem som i alle år har vore kontaktlærar, vart sjukmeld i mars i år. Han hadde då funksjonstillegg som kontaktlærar og samlingsstyrar. Han er framleis sjukmeld og vert kanskje ikkje frisk på fleire månader. Då nytt skuleår starta att i august, var begge funksjonstillegga borte. Er dette rett? Tillitsvalt SVAR: Nei, dette er ikkje rett! Han skal ha full løn under sjukdom. Full løn er i Hovudtariffavtalen definert som «ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg» (HTA, Kap side 22). Det betyr at han skal ha løn som han var i full jobb, slik at han framleis skal ha både kontaktlærartillegget og funksjonstillegget som samlingsstyrar. Det spelar inga rolle om det er nytt skuleår. Noka anna vil vera brot på denne avtaleparagrafen, og i tillegg grov diskriminering av ein som er sjuk! Gunnvor Sen Ned i stilling etter permisjon? Jeg har nettopp tatt opp igjen arbeidet mitt i skoleverket etter to års permisjon. Jeg søkte om permisjon for å følge med min mann på oppdrag i utlandet, og fikk innvilget først ett år med mulig forlengelse, deretter ytterligere ett år. Da jeg dro, hadde jeg en stillingsprosent på 77,61 prosent. Nå har en nyansatt overtatt deler av min stilling, slik at jeg er nede i 60 prosent. Jeg er lett forvirret og lurer på om en ikke har krav på å få samme stillingsstørrelse ved retur etter permisjon. Lærer SVAR: Hvis du hadde fast tilsetting i 77,61 prosent da du gikk ut i permisjon, så skal du ha samme stillingsstørrelse når du kommer tilbake. Det er selvsagt mulig å si deg opp i deler av stillingen, men da skal det være saklig begrunnet og det er det neppe snakk om her, siden du forteller om nyansettelser. Du må kontakte din tillitsvalgte og be ham ordne opp, slik at du får tilbake din stillingsprosent og etterbetaling fra 1. august. Gunnvor Sen Kreve å jobbe når ikke barna er til stede? Vi som jobber på Sfo må ta ferie i juli, fordi Sfo da er stengt. De arbeidsdagene som da er igjen av den 5. ferieuken har vi tatt ut i skoleferiene for dem som ønsker det. Dette skoleåret har vi fått beskjed om at vi har to dager som vi kan ta ut resten av året, siden juli er fire uker og tre dager. Mange av oss tok ut resten av den femte uken i forrige skoleår, men ble trukket to dager i juli, fordi vi hadde regnet full uke og ikke fra mandag til fredag. Stemmer dette? Hva sier ferieloven? Kan vi kreve å jobbe de tre dagene i juli, selv om det ikke er barn til stede? Medlem SVAR: Hvis dere tok ut hele juli som ferie, så besto den i år av fire hele uker og to dager (mandag og tirsdag). Dere har da tre dager igjen av den femte ferieuken. Hvis dere tok ut en hel uke før sommerferien, så har dere derfor hatt ferie to dager «for mye» og den kan dere trekkes for i lønn. Dette er bare et regnestykke og det står ikke noe i Ferieloven som hjelper i en slik situasjon, annet enn at man skal drøfte avviklingen av ferien med den tillitsvalgte før den datobestemmes. Når det gjelder spørsmålet om dere kan kreve å få jobbe de dagene i juli når ikke barna er til stede, så er svaret nei, dere Våre forbundssekretærer Gunnvor Sen Telefon: Bjørn Henriksen Telefon: Brit Langvik Telefon: Vi svarer på dine spørsmål. Spørsmål til SL sendes på epost: kan ikke kreve det, men dere kan drøfte det med arbeidsgiver. Det eneste du som arbeidstaker kan kreve, er å få lagt tre av dine ferieuker mellom 1. juni og 30. september, jfr. Ferieloven 7.1: 7. Tiden for ferie Hovedferien Arbeidstaker kan kreve at hovedferie som omfatter 18 virkedager gis i hovedferieperioden 1. jun 30. september. Oppnås ikke enighet, bestemmer arbeidsgiver når ferien skal tas, jfr. Ferieloven 6 (1): 6. Feriefastsetting, endring og erstatning Hvem som bestemmer tiden for ferie Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte. Oppnås ikke enighet, fastsetter arbeidsgiver tiden for ferien innenfor de grenser som følger av 7 9. Dette skulle derfor ha vært avklart i god tid før dere tok ferie! Gunnvor Sen Gro Tove Andersen Telefon: I skolen I skolen

11 Aktørnr: Returadresse: Skolenens landsforb. Boks 8783 Youngst Oslo Initiativtakerne Noen av organisasjonene som deltar i Kvinner på tvers: Delta, Fagforbundet, Fellesorganisasjonen (FO), Handel og Kontor, Kvinnefronten, Kvinnegruppa Ottar, Kvinneutvalget i Nei til EU, LO, Norsk Kvinnesaksforening, Norsk Sykepleierforbund, Skolenes landsforbund og Utdanningsforbundet. PÅ TVERS: Mange av deltakerne i Kvinner på tvers kommer fra ulike fagorganisasjoner. Kvinner på tvers Rundt 80 kvinner var samlet på konferansen Kvinner på tvers i Oslo i september. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Initiativtaker til Kvinner på tvers, Siri Jensen, åpnet konferansen med å rette blikket mot et kriserammet Europa. Hun minnet om at det er store nedskjæringer i offentlig sektor i mange land og stor arbeidsløshet, ikke minst blant unge. Tema for årets konferanse var retten til arbeid, lønn å leve av og arbeidstid å leve med. Sterk fagbevegelse Norge er foreløpig utenfor den store krisa, sa Siri Jensen, og la til at det er viktig å styrke fagbevegelsen, og at det nå er ekstra viktig å jobbe for at retten til arbeid skal gjelde alle. Da står vi sterkere når krisa slår inn over oss, sa Siri Jensen. INDISK DANS: Søstrene Madhangi og Yuhashinee Shankhar i Tamilsk forening framførte klassisk indisk dans. Foto: Finn Jensen Kvinner på tvers jobber for enhet og samarbeid på tvers av ulike skiller, bakgrunn, og nasjonal opprinnelse. Konferansen varte i to dager, 22. og 23. september, og er den 19. konferansen i regi av Kvinner på tvers. Jeg har bestandig ment at Kvinner på tvers er et veldig flott initiativ, på tvers av privat og offentlig sektor, som mobiliserer både organiserte og uorganiserte. Dere har holdt stand, stått på og ikke gitt dere. Dere er som kjerringa mot strømmen, noe av det beste i det norske, og det takker jeg dere for, sa tidligere LO-leder Gerd Liv Valla, som var invitert til åpningen av konferansen. Rett til heltid Valla sa at innvandrerkvinner og funksjonshemmede er de gruppene som sliter mest i dag for å komme inn på arbeidsmarkedet, og mente retten til heltidsstillinger er den viktigste saken for kvinnekampen i dag. Mange av foredragene handlet om arbeidsforholdene for kvinner innen helseog omsorgssektoren, og New Public Management var tema for en engasjert debatt, der mange i salen tok ordet. Kvinner på tvers er et samarbeid mellom kvinnedominerte fagforeninger som Fagforbundet og Fellesorganisasjonen og andre interesseorganisasjoner. Neste år er det 20.-årsjubileum for konferansen, og arrangørene håper enda flere vil bli med.

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Sølvi Olrich Sørebø prosjektrettleiar, Bli helsefagarbeider. Askvoll 02.10.13

Sølvi Olrich Sørebø prosjektrettleiar, Bli helsefagarbeider. Askvoll 02.10.13 Sølvi Olrich Sørebø prosjektrettleiar, Bli helsefagarbeider Askvoll 02.10.13 Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: KS, Virke og Spekter Finansierast av Helsedirektoratet, Forankra

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker KURS ATV-VGO Norge til topps i VM i yrkesfag Etter knallhard konkurranse dro Norge i land én gull og to bronse i VM i yrkesfag i London i helgen! Kokken Øyvind

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Fagskoleutvalget. NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13:

Fagskoleutvalget. NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13: Fagskoleutvalget NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13: Kl Program Innledere 09:30 Velkommen Ivar Lien, Fagskolen Innlandet 09:40 Om fagskoleutvalget Leder av utvalget, Jan Grund 10:00 Studentenes innspill

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Velkommen! Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Tusen takk for flott jobb med Tariffhøringen! Den største tariffhøringen i Utdanningsforbundets historie I løpet av september og oktober har det vært

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Publisert fra 10.11.2010 til 05.01.2011 513 respondenter (513 unike) 1. Mann / Kvinne 1 Mann 89,1 % 457 2 Kvinne 10,9 % 56 1 2. Alder 1 Under 20 0,8 % 4 2 20-25 37,4

Detaljer

Videreutdanning for lærere

Videreutdanning for lærere Videreutdanning for lærere Historikk 2009 i dag Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere 2009-2012 Begrunnelse: Norsk, engelsk og matematikk som omfattes av endringer i kompetanseforskriften

Detaljer

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene LANDSMØTET 2015 LANDSMØTET 2015 2. 5. november Bakgrunnsdokument til landsmøtesak 6.4/15 Organisasjonen i utvikling Et blikk på organisasjonen Dette bakgrunnsdokumentet er ment å gi et innblikk i organisasjonens

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Grunnleggende prinsipper for læring

Grunnleggende prinsipper for læring Grunnleggende prinsipper for læring Mulighet til å forstå Oppleve mestring Se mening og sammenheng Oppleve inkludering og anerkjennelse Oppleve at man er betydningsfull An-Magritt Hauge 1 Konferanse om

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Bakgrunn og organsiering

Bakgrunn og organsiering Den naturlige skolesekken FK-samling, Hell 30.11.11 Bakgrunn og organsiering Lansert høsten 2008 Samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. Utdanningsdirektoratet og Direktoratet

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring.

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. www.sfj.no Sysselsetting av ungdom mellom 16 og 25 år Verken fullført og bestått eller deltar i videregående opplæring, ikke sysselsatt

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Noen aktuelle presiseringer i forhold til ny forskrift til opplæringslova kapittel 6 Jeg redigerte bort det som ikke er så aktuelt for dere.. Søknadsfrister unntak Søkjarar

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring Kapitteltittel Kapitteltittel 1 kap 2 1Voksne i grunnskoleopplæring 1.1 Om voksnes rett til grunnskole Opplæringsloven slår fast at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring,

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord

Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord Opplæringslova: Innhald i dialogmøta 13-3c. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for rettleiing og kvalitetsutviklingstiltak. Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter

Detaljer

Aktuelle saker. OU-18: 01.12.11, Alexandra hotell, Molde. v/ Borghild Moe, Hilde H. Aandahl, Rolv Sæter og Bernt Bigton

Aktuelle saker. OU-18: 01.12.11, Alexandra hotell, Molde. v/ Borghild Moe, Hilde H. Aandahl, Rolv Sæter og Bernt Bigton Aktuelle saker OU-18: 01.12.11, Alexandra hotell, Molde v/ Borghild Moe, Hilde H. Aandahl, Rolv Sæter og Bernt Bigton s1 Tema 1. GNIST (BM) - Veiledning nyutdanna - Vidareutdanningsstrategien, ny avtale

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter

Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter 1 2 Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter 3 4 10 % nedgang i elevtalet i 2021-22 samanlikna med i dag om det ikkje kjem =lfly@ng 5 6 Størst nedgang i elevtalet i Skjolden og Luster.

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009 Samarbeid med arbeidslivet - Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning. Hva må ivaretas for å lykkes? Helge Halvorsen, seniorrådgiver NHO Avdeling Kompetanse Foto: Jo

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 163 107 55 109 53 92 71 78 85 0-49 12 10 13 11 11 21-6 16 50-99 16 18 13 20 8 28-12 20 100-199 29 25 36 33 21 51-26 32

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 NR 10 - DESEMBER 2010 SIDE 4-7 Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 MORSMÅL Tøyen skole: skårer høyt «Best blant skoler i indre by!» melder Tøyen skole om elevenes resultater i lesing

Detaljer

Om tabellene. April 2014

Om tabellene. April 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 OS KOMMUNE Personalavdelinga MØTEPROTOKOLL Personalutvalet Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 Innkalte: Funksjon Leiar Nestleiar Medlem Tilsette repr Tilsette repr Namn

Detaljer

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet v3.1-16.05.2014 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref.: 15/6011-1 Saksbehandler:

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 28.november

Detaljer

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Næringsliv i skolen 20.06.2014 Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Våre landsforeninger NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er viktigst at NHO prioriterer? -Lavere

Detaljer

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen Kristian Ilner, NHO Avdeling kompetanse 2015 Foto:%Jo%Michael% NHO og fagopplæringen i tall! Norges største arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for næringslivet,

Detaljer

Dialogmøte med kommunane i Hafs

Dialogmøte med kommunane i Hafs Dialogmøte med kommunane i Hafs Opplæringslova: Innhald i dialogmøta 13-3c. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for rettleiing og kvalitetsutviklingstiltak. Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå departementet

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 23.02.2009 Frå: 18.00 til 19.30

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 23.02.2009 Frå: 18.00 til 19.30 OS KOMMUNE Personalavdelinga MØTEPROTOKOLL Personalutvalet Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 23.02.2009 Frå: 18.00 til 19.30 Innkalte: Funksjon Leiar Nestleiar Medlem Tilsette repr Tilsette repr Namn

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Rektormøte 19. mars 2014

Rektormøte 19. mars 2014 Gjennomgang av vilkår knyttet til hovedregelen om bestått i alle fag 6-28 og unntaksbestemmelsen i 6-37. Rektormøte 19. mars 2014 Lov og forskrift setter ytre rammer for vårt arbeid. Skal ivareta rettssikkerheten.

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Ungdommens dokument 2014-2015

Ungdommens dokument 2014-2015 2014-2015 Dokumentet består av handlingsplan for 2014-2015, retningslinjer for den nasjonale ungdomskonferansen, det sentrale ungdomsutvalget, utvalgets leder og en oversikt over utvalgets medlemmer. Ungdomskonferansen

Detaljer

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Utdanning.no Oslo, januar 2010 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1000 intervjuer med et landsdekkende og representativt

Detaljer

Kongsberg vandrehjem, 8-10. November

Kongsberg vandrehjem, 8-10. November 1. INNKALLING TIL LANDSMØTE Kongsberg vandrehjem, 8-10. November Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN TIL ÅRETS ANDRE LANDSMØTE! 2013 ÅRET MED TO LANDSMØTET Landsmøtet til NCFU

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2013 tok 16 420 voksne fagskoleutdanning i Norge. 61 prosent var over 25 år. 111 offentlig godkjente fagskoler hadde

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer