Mønsterpraksis for kvinner behandling av hivpositive kvinner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mønsterpraksis for kvinner behandling av hivpositive kvinner"

Transkript

1 Mønsterpraksis for kvinner behandling av hivpositive kvinner Professor Walmsley er professor i medisin på avdeling for infeksjonssykdommer ved Toronto Hospital, Ontario, Canada. Hun er assisterende direktør for immunsviktklinikken og leder for det kliniske forskningsprogrammet. Professor Walmsley tok den medisinske utdannelsen sin ved University of Western Ontario. Professor Walmsley er leder av den nasjonale forskningskomiteen, deler ledervervet ved det kliniske administrasjonssenteret til det canadiske nettverket for hivforsøk og er medlem av styringsgruppen for det internasjonale aidsforbundet. Hun er også tidligere leder av den første internasjonale konferansen om hiv og kvinner. Hun har deltatt i viktige forsøk med antiretrovirale virkestoffer og har publisert mye på feltet. Samtidig som hivepidemien fortsetter, øker forekomsten blant kvinner og epidemien rammer nå like mange kvinner som menn. En kvinne som har hiv, møter mange spørsmål hun må ta stilling til. Blant temaene som vil bli tatt opp nedenfor, er hvor sikker og effektiv antiretroviral terapi (ART) er for kvinner og ufødte barn, og spørsmål om legemiddelinteraksjoner med orale prevensjonsmidler eller virkestoffer som brukes for å håndtere tilleggssykdommer. Spørsmål knyttet til fertilitet og graviditetsalternativer for par der begge eller én av partene har hiv, og forebygging av transmisjon (overføring) fra mor til barn er også viktig. Etter hvert som befolkningen blir eldre, har det oppstått nye problemstillinger for kvinner, inkludert overgangsalder innenfor områdene osteoporose (benskjørhet), hjerte- eller hjernesykdom, og ulike kreftformer. Det anbefales å foreta vanlig helseoppfølging som hos friske kvinner som en del av behandlingen av hivsmittede kvinner. Det er flere faktorer som kan føre til at kvinner er mer utsatt for hivsmitte og at antallet hivsmittede kvinner øker, men de to viktigste er biologisk mottakelig og psykologiske faktorer. Biologiske faktorer bidrar til å gi kvinner en økt risiko for hivsmitte. Kvinner er generelt mer mottakelige for hivsmitte enn menn. Det tynne vevet i de kvinnelige kjønnsorganene kan lett få rifter som skaper en direkte overføringsbane for viruset. Ejakulasjonen til en hivsmittet mann kommer i direkte kontakt med slimhinner i vagina og livmorhals, og disse inneholder mange celler som viruset kan infisere. Ejakulasjonen utløses i større mengder og har et høyere virusinnhold enn kvinnelige sekreter. En rekke psykososiale faktorer bidrar også til at kvinner blir mer utsatt for hivsmitte. Kjønnsroller og vold bidrar på mange måter. Begrenset kontroll over virkemidler for å praktisere lavrisiko seksuell adferd, som bruk av kondom. Sosial status og manglende mulighet til å påvirke hvilken hyppighet og form den seksuelle omgangen tar. Vold kan øke en kvinnes utsatthet for hiv fordi ufrivillig seksuell omgang kan føre til rifter og sår som bidrar til at viruset overføres. Vold kan forhindre kvinner fra å forhandle om sikrere sex og

2 begrense tilgangen til behandling. Frykt for vold kan hindre kvinner fra å bli testet for hiv og/eller fortelle om hivstatusen sin til andre. : 1. WHO. Women and HIV/AIDS. Tilgjengelig på: [benyttet 9. januar 2008]. 2. The encyclopedia of HIV and AIDS. 2nd ed. New York: Facts on File; Pan American Health Organization. Gender and HIV Fact Sheet. Tilgjengelig på: [benyttet 8. januar 2008]. Moderne høyaktiv antiretroviral terapi (HAART) har økt levetiden til personer som er smittet av hiv. De demografiske kjennetegnene til de som nylig er blitt smittet endrer seg også, slik at andelen av nåværende og fremtidige tilfeller øker hos kvinne. Er det kjønnsforskjeller knyttet til immunologiske responser? virologiske responser? bivirkninger? farmakokinetikk? 2 Gjeldende retningslinjer for oppstart med antiretroviral terapi (ART) er lik for menn og kvinner. Hvorfor kan det være kjønnsforskjeller når det gjelder respons på ART?? Potensial for ulikheter i opptak, metabolisme og utskillelse av legemidler på grunn av: Kroppsstørrelse Kroppsfettinnhold Konsentrasjon av enzymer som forårsaker legemiddelmetabolisme Hormonelle effekter Gonadotropiner og sirkulerende steroider Hormonsubstitusjonsterapi Graviditet Orale prevensjonsmidler (legemiddelinteraksjoner) Holdingsforskjeller Etterlevelse Forsinkelser i oppstart Det er behov for kliniske studier som utføres over tid, for å evaluere responsen på det innledende HAART-regimet basert på kjønn og alder. Dette gjelder særlig for de mer effektive og forenklede ART-regimene og reduksjonen i dødelighet som er knyttet til disse. Som tidligere nevnt utsetter kvinner ofte oppstart av en behandling, særlig når de ikke er gravide, på grunn av en rekke sosiale og økonomiske årsaker. I tillegg kan det være holdningsforskjeller siden flere kvinner enn menn lider av klinisk depresjon, og det er kjent at depresjon spiller en viktig rolle for generell etterlevelse til HAART-terapi og virusbelastning. Delegater til rådgivningspanelet påpekte også at tidspunktet for diagnosen er annerledes for kvinnelige pasienter, som normalt kommer i én av to kategorier: (i) diagnostisert under graviditet, eller (ii) diagnostisert på et sent tidspunkt, (vanligvis en eldre kvinne med tilleggsykdommer som oppsøker behandling for en opportunistisk (underliggende?) infeksjon. Patterson K, Napravnik S, Eron J, et al. Effects of Age and Sex on Immunological and Virological Responses to Initial HAART. HIV Med 2007;8:

3 Det er begrenset med data om kjønnsbaserte forskjeller i eksponering for legemiddelklassen ARV som følge av forskjeller mellom kjønnene med hensyn til kroppsvekt, opptak og førstepassasje-metabolisme i tarm og lever. Det er viktig å merke seg at kjennetegnene på mange av de samme ART-komplikasjonene er annerledes hos kvinner enn hos menn, for eksempel metabolske abnormaliteter. En global observasjon som rådgivningspanelet foretok, var at kvinnelige pasienter i større grad enn menn rapporterte om bivirkninger, og at kvinner oftere avsluttet behandlingen som følge av bivirkninger. Eksempler: Eksempel 1: Alternativer for unnfangelse: hivpositive menn og kvinner Naturlig unnfangelse / ubeskyttet sex (med og uten ARV-er) Hivtransmisjon mellom to hivpositive personer (superinfeksjon) Planlagt unnfangelse Sædvasking med intrauterin inseminasjon Surrogat med egne egg eller surrogat med donoregg og med eller uten donorsæd Bruk av donorsæd med hjemmeinseminasjon eller intrauterin inseminasjon 3 Eksempel 2: Alternativer for unnfangelse: hivpositive kvinner og hivnegative menn Naturlig unnfangelse / ubeskyttet sex (med og uten ARV-er) Prebefruktings-, preeksponeringsprofylakse i hivdiskordante par (der den ene parten er hivsmittet og den andre ikke) Planlagt unnfangelse Hjemmeinseminasjon Intrauterin inseminasjon (IUI) Surrogat med egne egg eller surrogat med donoregg Professor Sullivan ga en beskrivelse av tidsperspektivet og de tre transmisjonsbanene ved mortil-barn-smitte (MTCT). Hos spedbarn som ammes, oppstår infeksjonen hos 18 % in utero; 44 % i løpet av den perinatale perioden og 38 % under ammeperioden. Til sammenligning utgjør in utero-smitte omtrent en firedel (1/4) av smittetilfellene hos spedbarn som ikke ammes, mens tre firedeler (3/4) smittes under fødselen og forløsningen. Sammendrag Hiv1-infeksjon er en av de viktigste årsakene til barnesykelighet og barnedødelighet globalt, og mor-til-barn-smitte (MTCT) er den vanligste smittemåten. I løpet av det siste tiåret har sykdommens naturhistorie og intervensjonsstudier gitt oss en bedre forståelse av patogenesen til MTCT og hiv1-infeksjon hos barn. Dette har resultert i utviklingen av effektive forebyggende strategier for å redusere antallet nye infeksjoner og terapeutiske strategier for å forbedre utfallet av en infeksjon. Vellykket implementering av disse forebyggende og terapeutiske strategiene har imidlertid vært begrenset i ressurssvake områder, der de fleste nye smittetilfellene hos barn oppstår. I tillegg kan toksisitet og antiretroviral resistens begrense nytten på lengre sikt av de strategiene som vi har tilgjengelig i dag. Fortsatt innsats for å forstå MTCT og pediatrisk hiv1-patogenese og forbedre de forebyggende og terapeutiske strategiene har høy prioritet. Luzuriaga K, Sullivan JL. Pediatric HIV1 infection: advances and remaining challenges. AIDS Rev 2002;4: Anbefalinger fra WHO Mødre: Alle kvinner som er identifisert som hivpositive under graviditeten, skal motta behandling med antiretrovirale legemidler (ARV).

4 Nyfødte: Alle nyfødte som har ukjent eller negativ status, skal daglig få NVP eller AZT for PMTCT. Amming Hiv-DNA finnes i brystmelken Hivtransmisjon kan forekomme ved amming Risikoen øker med varigheten av ammingen Man vet fortsatt ikke nøyaktig hvordan transmisjonen foregår Nye studier utført i Afrika har vist lav transmisjon hvis mor og barn behandles med ARV dette kan ikke anbefales rutinemessig Farmakokinetiske effekter av graviditet Fysiologiske endringer starter i det første trimesteret og når et maksimumsnivå i løpet av det tredje trimesteret De endrer legemidlenes farmakokinetikk på følgende måter: opptak distribusjon utskillelse metabolisme eliminasjon Overgang til morkakenfor NRTI-er, NVP og TDF er god Overgang til morkaken for PI-er (NFV, LPV, APV og RTV) er svært dårlig 4 In utero-dataene for bruk av ARV under graviditet er ikke fullstendige. TARGET er en pågående italiensk observasjonsstudie av HAART under graviditet, utført i samarbeid mellom flere fagmiljøer. En delstudie av farmakokinetikk har undersøkt bruken av NRTI (TDF) i 30 hivpositive gravide kvinner. Resultatene viser at TDF passerte effektivt over morkaken, med like konsentrasjoner i navlestrengen og morens blod ved forløsningen, mens dette ikke var tilfellet ved NRTI-ene AZT, 3TC og ABV. En tydelig, men ikke fullstendig overgang i morkaken ble også funnet for NVP, mens PI-ene NFV, LPV, APV og RTV-forsterker viste seg å ha dårlig evne til å passere morkaken. En annen studie som omfattet 58 mødre som fikk fler enn en PI ved nedkomsten, viste lav morkakeovergang av PI-er, men det ble observert forskjeller mellom legemidlene i denne klassen. En videre retrospektiv analyse av prøver fra PACTG 316-studien viste lave PI-konsentrasjoner hos fosteret, noe som reduserer muligheten for teratogeniske og toksiske effekter av disse legemidlene. Disse lave PI-nivåene kan imidlertid også føre til manglende beskyttelse mot transplacental eller intrapartum transmisjon av hiv. Mirochnick M, Dorenbaum A; Holland D, et al. Concentrations of protease inhibitors in cord blood after in utero exposure. Pedi Infect Dis 2002;9: Panel on Treatment of HIV Infected Pregnant Women and Prevention of Perinatal Transmission. Recommendations for Use of Antiretroviral Drugs in Pregnant HIV1 Infected Women for Maternal Health and Interventions to Reduce Perinatal HIV Transmission in the United States. 2010: Tilgjengelig på: [benyttet februar 2011]. Chappuy H, Tréluyer JM, Rey E, et al. Maternal-fetal transfer and amniotic fluid accumulation of protease inhibitors in pregnant women who are infected with human immunodeficiency virus. Am J Obstet Gynecol 2004;191: Bonora S et al. CROI 2008, poster 738a. Kjønn, depresjon og etterlevelse av moderne høyaktiv antiretroviral terapi (HAART

5 Det er kjent at hivsmittede kvinner er særlig utsatt for depressive symptomer, og vedvarende depresjon har vært assosiert med redusert etterlevelse til HAART og betydelig dårligere overlevelsestall. Forholdet mellom kjønn, depresjon, medisinsk omsorg, psykisk helseomsorg og etterlevelse av medisinsk behandling i 1827 kvinnelige og 3246 mannlige rusmisbrukere som mottok en antiretroviral kombinasjonsterapi, ble undersøkt. Mens kvinner hadde lavere etterlevelse av behandlingen og økt risiko for å bli diagnostisert med depresjon, var det en noe sterkere forbindelse mellom psykisk helseomsorg og etterlevelse av behandling hos kvinner enn hos menn.1 Kvinner med diagnosen depresjon og som fikk psykiatrisk helseomsorg kombinert med antidepressiv behandling, hadde nesten dobbelt så stor justert sannsynlighet for bedre etterlevelse enn kvinner som ikke fikk noen av disse behandlingene. Det ble imidlertid også antatt at det var større sannsynlighet for at menn benytter seg av tilbud om psykiatrisk helseomsorg gjennom behandlingsprogrammer enn det kvinner gjør.1 Dette samsvarer med andre data2 som indikerer at det er lavere sannsynlighet for at kvinner mottar behandling fra en hivspesialist eller mottar antiretroviral terapi. 5 Turner BJ, Laine C, Cosler L et al. Relationship of gender, depression, and health care delivery with antiretroviral adherence in HIV Infected drug users. J Gen Intern Med 2003;18: Shapiro MF, Morton SC, McCaffey DF et al. Variations in the care of HIV infected adults in the United States: results from the HIV Cost and Services Utilisation Study. JAMA 1999;281: Problemstillinger som påvirker etterlevelse av antiretroviral terapi (ART ) for rusmisbrukere: Ustabil livsstil boligsituasjon, fattigdom Mangel på sosial støtte Mistillit til helsesystemet Helsepersonellets ubehag ved å behandle sprøytenarkomane De umiddelbare behovene knyttet til avhengigheten veier tyngre enn de langsiktige helsebehovene Medisinske komplikasjoner knyttet til avhengighet (infeksjoner, dårlig kosthold) Hepatitt C-infeksion Livmorhalssykdommer og hiv Fra tidligere studier vet vi at hivsmittede kvinner i større grad belastes med HPV (human papillomavirus)-smitte desto mer HR-infeksjon, desto større HPV-belastning og større sannsynlighet for å ha vedvarende HPV. CIN (celleforandringer) er vanligere, og risikoen for livmorhalssykdom er knyttet til graden av immunosuppresjon. Som en anerkjennelse av den økte risikoen ble invasiv livmorhalskreft i 1993 definert som en sykdom som kjennetegner aids. Kvinner utsettes for de samme komplikasjonene av aids som menn gjør, men det er også spesifikke manifestasjoner av sykdommen som er ulike mellom kjønnene, som blant annet gjentatte soppinfeksjoner i underlivet, alvorlig PID (infeksjon i bekkenet) og økt risiko for celleforandringer som er forstadier til kreft i livmorhalsen. Centers for Disease Control and Prevention revised classification system for HIV infection and expanded surveillance case definition for AIDS among adolescents and adults. MMWR Morb Mortal Wkly Rep 1992;41:1 19. Sun XW, Kuhn L, Ellerbrock TV, et al. Human papillomavirus infection in women infected with the human immunodeficiency virus. N Engl J Med 1997;337:

6 Palefsky JM, Minkoff H, Kalish LA, et al. Cervicovaginal human papillomavirus infection in human immunodeficiency virus-1 (HIV) positive and high-risk HIV negative women. J Natl Cancer Inst 1999;91: Fakoya A, Lamba H, Mackie N, et al. British HIV Association, BASHH and FSRH guidelines for the management of the sexual and reproductive health of people living with HIV infection HIV Med 2008;9: Har hivpositive kvinner tidlig menopause? Sammendrag (Schoenbaum EE, et al. Clin Infect Dis 2005;41: ) MÅL: Å studere forholdet mellom hivsmitte, rusmisbruk og naturlig menopause. METODER: Analysene våre brukte Verdens helseorganisasjons definisjon av menopause (dvs. datoen for den siste menstruasjonen, bekreftet etter 12 måneders amenorrhea) og basislinjedata fra en prospektiv studie. Det ble gjennomført halvårlige intervjuer. Det ble innhentet tall for hiv antistoffnivå og CD4+. Menopause ble identifisert ved basislinjen eller i løpet av oppfølgingen de neste 12 månedene. Kvinner som tok reproduktive hormoner, ble ekskludert. Logistiske regresjonsanalyser ble brukt for å vurdere faktorer knyttet til menopause. 6 RESULTATER: Av 571 kvinner var 53 % hivsmittet og 52 % hadde brukt heroin eller kokain i løpet av de siste 5 årene. Medianalderen var 43 år (interkvartil variasjon [IQR], år); 48,9 % av kvinnene var svarte, 40,4 % var av spansk/latinamerikansk herkomst og 10,7 % var hvite. Median kroppsmasseindeks var 29,1 kg/m2 og 90,4 % av deltakerne var enten nåværende eller forhenværende sigarettrøykere. Menopause ble identifisert i 102 kvinner: 62 hivsmittede kvinner (medianalder 46 år; interkvartil variasjon [IQR], år) og 40 ikke-smittede kvinner (medianalder 47 år; IQR 44,5 48 år). Faktorer som ble uavhengig knyttet til menopause, omfattet hivsmitte (justert oddskvote [OR], 1,73; 95 % konfidensintervall [CI], 1,075 2,795), rusmisbruk (justert OR, 2,633; 95 % CI, 1,610 4,308) og fysisk aktivitet (justert OR, 0,895; 95 % CI, 0,844 0,950). Blant hivsmittede kvinner var følgende faktorer uavhengig knyttet til menopause: CD4+ nivå på >500 celler/mm3 (justert OR, 0,191; 95 % CI, 0,076 0,4848) og celler/mm3 (justert OR, 0,356; 95 % CI, 0,147 0,813). KONKLUSJON: Studien vår viser at hivsmitte og immunosuppresjon er knyttet til menopause ved lavere alder. Hvorvidt tidlig menopause hos hivsmittede kvinner øker risikoen for osteoporose og hjertesykdom må undersøkes nærmere. Sammendrag (Cejtin HE, et al. Obstet Gynecol 2006;108: ) MÅL: Å beskrive eggstokksvikt og langvarig amenorrhea av andre årsaker hos kvinner som er hivpositive og hivnegative. METODER: Dette var en kohortstudie som inngikk som en del av Women s Interagency HIV Study, en amerikansk samarbeidsstudie av hivsmitte hos kvinner. Langvarig amenorrhea ble definert som ingen vaginal blødning på minst ett år. Et follikkelstimulerende hormon i mer enn 25 milli-iu/ml og langvarig amenorrhea ble brukt for å definere eggstokksvikt. Logistiske regresjoner, x2-, og t-tester ble utført for å foreta en vurdering av forholdet mellom hivsmitte og tilleggsfaktorer til både eggstokksvikt og amenorrhea av andre årsaker. RESULTATER: Resultater for 1431 kvinner (1139 hivpositive og 292 hivnegative) var tilgjengelig. Mer enn halvparten av de hivpositive kvinnene med langvarig amenorrhea i minst 1 år hadde ikke eggstokksvikt. Etter at aldersjustering er foretatt, er det om lag tre ganger høyere sannsynlighet for at hivpositive kvinner får amenorrhea uten eggstokksvikt enn at hivnegative kvinner gjør det. Kroppsmasseindeks, albumin (protein) og paritet hadde alle en negativ forbindelse til eggstokksvikt hos hivpositive kvinner.

7 KONKLUSJON: Hivpositiv status er knyttet til langvarig amenorrhea. Det er vanskelig å slå fast om årsaken til langvarig amenorrhea ligger i eggstokkene hos hivsmittede kvinner uten å utføre flere studier. 1. Schoenbaum EE, Hartel D, Lo Y, et al. HIV infection, drug use, and onset of natural menopause. Clin Infect Dis 2005;41: Cejtin HE, Kalinowski A, Bacchetti P, et al. Effects of human immunodeficiency virus on protracted amenorrhea and ovarian dysfunction. Obstet Gynecol 2006;108: Har hivpositive kvinner sterkere symptomer på menopause? Ferreira et al (2007) Å være hivpositiv økte sannsynligheten for å oppleve symptomer på menopause med 65 %. Forekomsten av hetetokter var 80 % hos hivpositive kvinner, % hos kvinner uten hiv, de fleste hivpositive kvinner hadde psykiske plager. 7 Miller et al (2005) Å være hivpositiv økte sannsynligheten for å oppleve symptomer på menopause med 24 %. 90 % av hivpositive kvinner hadde psykologiske symptomer som irritabilitet, depresjon, redusert seksuell interesse, emosjonell labilitet og redusert konsentrasjon. Økte symptomer var også knyttet til sosioøkonomisk status, depressive symptomer, tre eller flere negative livshendelser. Clark et al (2000) 54 % med et høyere CD4-tall enn 500 celler/mm3 rapporterte om høy forekomst av hetetokter sammenlignet med 23 % med et CD4-tall som var lavere enn 200 celler/mm3 (p<0,03). Cejtin (13), 47,7 år uavhengig av hivstatus, men «oddskvoten for menopause ved hivinfeksjon var 2,34 (32 fra Cejtin )» (del av Women s Interagency HIV Study). Hivpositive har høyere sannsynlighet for «langvarig amenorrhea [over 1 år] uten eggstokksvikt». «Helsepersonellet hadde rett i diagnosen menopause hos hivpositive kvinner i bare 37 % av tilfellene» (17 fra Konjic). Andre fant ingen forskjeller, eller at flere av kvinnene med ekstremt tidlig menopause var hivpositive, selv om medianen var omtrent tilsvarende. Én studie fant en forbindelse mellom HAART og forhøyet LH og FSH. Ferreira et al = «økte psykologiske og vasomotoriske symptomer» hos hivpositive sammenlignet med hivnegative. 8 = «80 % forekomst av hetetokter sammenlignet med % i befolkningen generelt». Middelaldrende hivpositive = 97,9 % hadde psykiske plager, 78,1 % vasomotoriske symptomer, 73 % urogenitale symptomer. «Hivinfeksjon var uavhengig forbundet med symptomer på menopause og økte sannsynligheten for forekomsten av slike symptomer med 65 %.» Det er funn som viser at symptomer på menopause kan knyttes feilaktig til en annen prosess, for eksempel en forverring av hivsykdommen eller rusmiddelabstinens. Miller et al (14) «Blant hivpositive kvinner var forekomsten av psykologiske symptomer (irritabilitet, depresjon, redusert seksuell interesse, emosjonell labilitet og redusert konsentrasjon) 90 %, artralgi 64,9 %, vasomotoriske symptomer 64 %. Hivinfeksjon økte

8 sannsynligheten for å få symptomer på menopause med 24 %, noe som ikke bare var forbundet med perimenopause, men å motta trygdeytelser, ha depressive symptomer og ha opplyst om tre eller flere negative livshendelser var faktorer forbundet med forekomst av symptomer, mens opplevelsen av å ha god eller svært god helse og et CD4-lymfocyttall på 500 celler/mm3 eller mindre hos ikke-brukere av HAART reduserte sannsynligheten for at kvinnen rapporterte om symptomer.» «Terapeutiske intervensjoner for å forbedre hivpositive kvinners mentale helse kan bidra til å dempe symptomer på menopause.» Sammendrag (Ferreira C, Pinto-Neto A et al. Gynecol Endocrinol, 2007) MÅL: Å evaluere forekomsten av og faktorer knyttet til symptomer på menopause hos hivsmittede kvinner. 8 METODER: Det ble utført en tverrsnittsstudie av to grupper kvinner: 96 med hiv og 155 uten hiv. Kvinner som var i alderen 40 år og eldre, som var ikke-brukere av hormonterapi de siste 6 månedene og som var innfødte brasilianske kvinner, var omfattet av studien. Forekomsten av symptomer på menopause ble beregnet i henhold til variablene som ble undersøkt. Symptomene ble gruppert i seks kategorier: vasomotoriske, psykologiske, urogenitale, vektøkning, palpitasjoner og insomnia. En matematisk modell ble brukt for å identifisere faktorene forbundet med symptomer på menopause hos alle kvinner og kun hos hivsmittede kvinner. RESULTATER: Den gjennomsnittlige (+/- standardavvik) alderen hos kvinner henholdsvis med og uten hiv var 48,9 +/- 7,4 og 51,0 +/- 8,7 år (p = 0,07). Medianalder ved menopause for hivsmittede kvinner var 47,5 år. Symptomer på menopause forekom hyppigere hos hivsmittede kvinner, med vekt på psykologiske og vasomotoriske symptomer. Hivinfeksjon var forbundet med symptomer på menopause (oddskvote (OR) = 1,65, p = 0,03), i tillegg til alder fra 45 til 54 år (OR = 1,77, p = 0,01), høyere paritet (OR = 2,38, p = 0,01) og egenopplevelse av å ha god/dårlig helse (OR = 2,07, p < 0,01). Blant hivsmittede kvinner var det redusert sannsynlighet for å få symptomer i aldersgruppen 55 eller eldre (OR = 0,16, p = 0,03) og økt sannsynlighet blant pensjonerte kvinner (OR = 2,61, p = 0,02). KONKLUSJON: Symptomer på menopause var vanlige hos hivsmittede kvinner. Hivinfeksjon var uavhengig forbundet med symptomer på menopause, samtidig som alder og det å være pensjonert var forbundet med forekomsten av slike symptomer hos hivsmittede kvinner. Sammendrag (Miller S, Santoro N. Menopause 2005) MÅL: Å undersøke sammenhengen mellom hivinfeksjon, rusmisbruk og psykososiale stressfaktorer samt type og hyppighet av symptomer på menopause. OPPLEGG: I en tverrsnittsstudie gjennomgikk hivsmittede og ikke-hivsmittede middelaldrende kvinner standardiserte intervjuer om status for og symptomer på menopause, demografiske kjennetegn, depressive symptomer, negative livshendelser og rusmisbruk. Kroppsmasseindeks (BMI), hivstatus og CD4-tall ble målt. Sammenhenger mellom variabler i studien og symptomer på menopause ble undersøkt ved hjelp av generaliserte beregningsligninger (matematiske eller statistiske modeller) RESULTATER: Av 536 kvinner som ikke mottok hormonterapi, var 48 % svarte og 42 % av spansk/latinamerikansk avstamning, 54 % var hivpositive, og 30 % hadde nylig brukt illegale rusmidler. Gjennomsnittlig alder var 45 +/- 5 år; 48 % av kvinnene var i premenopausen og 37 % var i perimenopausen. Psykologiske symptomer forekom hyppigst (89 %), etterfulgt av artralgi (63 %) og vasomotoriske symptomer (61 %). Kvinner i perimenopausen rapporterte om betydelig flere symptomer på menopause enn kvinner i premenopausen (justert OR 1,34, 95 % CI, 1,09 1,65). Det var større sannsynlighet for at hivsmittede kvinner rapporterte om

9 symptomer på menopause enn at ikke-smittede kvinner gjorde det (justert OR 1,24, 95 % CI, 1,02 1,51). Blant hivsmittede kvinner som ikke fikk behandling med høyaktiv antiretroviral terapi, ble symptomene redusert når CD4-tallet sank. Økte symptomer på menopause ble i betydelig grad knyttet til depressive symptomer (f.eks. Center for Epidemiologic Studies poengskala for måling av depresjon > 23, justert OR 1,82, 95 % CI, 1,46 2,28), og til å ha opplevd mer enn tre negative livshendelser (justert OR 2,08, 95 % CI, 1,54 2,81). Økning i BMI (per kg/m2) var også forbundet med flere symptomer på menopause (justert OR 1,03, 95 % CI, 1,02 1,05). KONKLUSJON: Hivsmittede kvinner rapporterte om flere symptomer på menopause enn kvinner som ikke var smittet av hiv, men symptomene var mindre hyppige hos kvinner med en mer fremskreden hivsykdom. Depressive symptomer og negative livshendelser var også sterkt forbundet med symptomene. Det er behov for videre studier på menopausesymptomer og hivrelaterte faktorer. Intervensjoner for å forbedre den psykiske helsen kan også spille en rolle i å dempe menopausesymptomer. 9 Ferreira CE, Pinto-Neto AM, Conde DM, et al. Menopause symptoms in women infected with HIV: prevalence and associated factors. Gynecol Endocrinol. 2007;23: Miller SA, Santoro N, Lo Y, et al. Menopause symptoms in HIV infected and drug-using women. Menopause 2005;12: Menopause og hjertekarsykdom 15 % av kvinner dør av hjertekarsykdommer Forekomsten øker for menn gjennom hele livet, men for kvinner øker den bare etter menopause Vanligste dødsårsak i aldersgruppen over 60 år Risikoen for hjerte-, karsykdommer øker når østrogennivåene synker Høyere antall triglyserider og fettsyrer i serum Nedgang i følsomheten for insulin Økt lagring av fett i det sentrale bukområdet Sammendrag (Rees M, et al. Menopause Int 2008;14:40 45) British Menopause Society Council arbeider for å tilby oversikter over oppdaterte, offisielle forskningsresultater som kan hjelpe helsepersonell med å informere og gi råd til kvinner om viktige spørsmål knyttet til postreproduktiv helse. Koronar hjertesykdom er av de viktigste årsakene til dødelighet blant kvinner. Observasjonsstudier har konsekvent vist at østrogen kan bidra til å forebygge CHD hos kvinner i postmenopausen. Den store randomiserte, kontrollerte studien Women s Health Initiative (WHI) bekreftet ikke disse observasjonsfunnene. Imidlertid har videre analyser av WHI-studien og av observasjonsstudien Nurses Health Study nå slått fast at tidspunktet for oppstart med hormonsubstitusjonsbehandling (HRT) er viktig og at østrogen kan bidra til å beskytte kvinner i alderen år mot koronar hjertesykdom. Denne konsensusrapporten vil undersøke funnene knyttet til HRT og behandlingsformer uten østrogen (lipidreduserende legemidler, aspirin, antihypertensiva, antidiabetiske legemidler, selektive østrogenreseptormodulatorer [SERM-er]) samt kosthold, livsstil og røykeslutt i den primære forebyggingen av koronar hjertesykdom hos kvinner. Sammendrag (Pinkerton J, et al. Ann N Y Acad Sci 2010;1204: ) Endringer i hormonproduksjonen i eggstokkene kan forårsake en rekke helseeffekter inkludert vasomotoriske symptomer, kardiovaskulær sykdom, osteoporose, kognisjon, depresjon, humørforstyrrelser, seksuell funksjon og vaginal atrofi. Vi vil sammenligne aldersrelaterte endringer med endringer knyttet til reproduktiv aldring og menopause og virkningen av østrogenbehandling på utvalgte helseeffekter. Hormonterapi (HT) reduserer hyppigheten og alvorlighetsgraden av hetetokter, forebygger bentap og bruddskader som følge av osteoporose og lindrer vaginal atrofi. Forsøk med ikke-hormonell behandling med antidepressiva eller

10 gabapentin for lindring av hetetokter er lovende. De kliniske forsøksdataene utgjør så langt ikke et tilstrekkelig grunnlag for å anbefale bruk av HT for å forebygge eller behandle kardiovaskulær sykdom, humørforstyrrelser, kognisjon eller søvnforstyrrelser. For enkelte sykdomstilstander, som kardiovaskulær sykdom og kognisjon, er det foreslått, men ikke bevist at det finnes et «kritisk tidsvindu», slik at bruk av østrogen tidlig i menopausen kan være fordelaktig, mens østrogenbruk senere i livet ville innebære økt helserisiko. PMID: Rees M, Stevenson J; British Menopause Society Council. Primary prevention of coronary heart disease in women. Menopause Int 2008;14: Pinkerton JV, Stovall DW. Reproductive aging, menopause, and health outcomes. Ann N Y Acad Sci 2010;1204: Osteoporose og risikofaktorer For tidlig (under45 år) overgangsalder Langvarig sekundær amenorrhea Primær hypogonadisme Kortikosteroider Anoreksi Overforbruk av alkohol Malabsorbsjon Lav kroppsmasseindeks Røyking Alder Kronisk nyresvikt Langvarig immobilitet Sammendrag INTRODUKSJON: Beregninger av forekomsten av osteopeni og osteoporose (redusert benmineraltetthet; BMD) hos hivsmittede pasienter og hvilken rolle antiretroviral terapi (ART) spiller, varierer i litteraturen. METODER: Vi utførte en metaanalytisk undersøkelse av tverrsnittsstudier publisert på engelsk for å finne de samlede oddskvotene (OR) til redusert BMD og osteoporose i følgende grupper: hivpositive versus hivnegative, ART-behandlede versus ART-naive, proteasehemmerbehandlede (PI-behandlede) versus PI-ubehandlede. Vi søkte på databasene MEDLINE, PubMed og EMBASE for å finne relevante referanser fra tidsperioden januar 1966 til november Modeller for tilfeldig avviksårsak ble brukt for å generere samlede OR-beregninger og konfidensintervaller. RESULTATER: Av 37 artikler som ble funnet, oppfylte 20 kriteriene for inkludering. Av de 884 hivsmittede pasientene hadde 67 % redusert BMD, derav 15 % osteoporose, noe som ga en samlet OR på henholdsvis 6,4 og 3,7 sammenlignet med hivsmittefrie kontrollundersøkelser (n = 654) ved bruk av 11 studier med tilgjengelige data. Sammenlignet med ART-naive pasienter (n = 202, 10 studier) hadde ART-behandlede personer (n = 824) 2,5 ganger økte odds for kraftig redusert BMD. Risikoen for kraftig osteoporose (syv studier) økte på lignende vis hos ARTbehandlede personer. Sammenlignet med hivpasienter som ikke var behandlet med PI (n = 410, 14 studier), hadde pasienter som var PI-behandlet (n = 791) økte odds for redusert BMD og osteoporose (12 studier). Få studier justerte for viktige kovarianser som alvorlighetsgraden av hivsykdommen eller lengden på behandlingstiden. KONKLUSJON: Forekomsten av osteoporose hos hivsmittede personer er mer enn tre ganger høyere sammenlignet med hivsmittefrie kontrollundersøkelser. ART-utsatte og PI-utsatte

11 personer hadde høyere forekomst av redusert BMD og osteoporose sammenlignet med de respektive kontrollundersøkelsene. Det var ikke mulig å fastslå hvilken påvirkning andre sykdoms- og behandlingsvariabler eventuelt kunne ha på disse beregningene. Brown TT, Qaqish RB. Antiretroviral therapy and the prevalence of osteopenia og osteoporosis: a metaanalytic review. Bone 2006;38: Økt risiko for kreft blant kvinner med hiv Blant krefttypene som er aidsdefinerende, har kvinner med hiv/aids økt risiko for Kaposis sarkom, lymfomer og invasiv livmorhalskreft1, selv om det er kontroversielt at livmorhalskreft er inkludert på denne listen. En studie av kvinner med hiv/aids i USA viste at det standardiserte forholdstallet for forekomster (SIR; forholdstall mellom observert og forventet antall krefttilfeller) for disse krefttypene var 178,49 for Kaposis sarkom, 48,97 for ikke-hodgkins lymfom og 9,20 for invasiv livmorhalskreft. Generell SIR for alle ikke-aidsdefinerende krefttyper i den samme studien var 2,20, der det ble funnet økte tall for lungekreft (7,95), spiserørskreft (7,69), multippelt myelom (7,37), munnhule- og strupekreft (6,55), Hodgkins sykdom (5,65), leukemier (4,52) og rektale/anale krefttyper (3,23). 11 Fordyce EJ, Wang Z, Kahn AR, et al. Risk of cancer among women with AIDS in New York City. AIDS Public Policy J 2000;15: Centers for Disease Control and Prevention. AIDS-defining conditions. Tilgjengelig på: [benyttet februar 2011]. Bower M, Mazhar D, Stebbing J. Should cervical cancer be an acquired immunodeficiency syndromedefining cancer? J Clin Oncol 2006;24: Årsaker til forstyrrelsert i sentralnervesystemet (SNS) som er ikke-hivrelatert: Normal aldring Depresjon Narkotikamisbruk HCV?? koinfeksjon Demens Alzheimers Cerebral vaskulitt Hivrelatert: lymfom i sentralnervesystemet HAND Konklusjon: HAART har gitt økt livskvalitet. For at HAART skal bli mer effektivt må man fokusere på andre sider ved helseomsorgen åpenhet om sykdommen, isolasjon, depresjon, fattigdom og bivirkninger. Vi trenger mer kjønnsspesifikk forskning.

HIV forekomst. HIV infiserer CD4+ celler. Barn og HIV. Forebygging av mor-barn HIV-smitte: Hvor står vi nå? Bilde fjernet

HIV forekomst. HIV infiserer CD4+ celler. Barn og HIV. Forebygging av mor-barn HIV-smitte: Hvor står vi nå? Bilde fjernet HIV forekomst Forebygging av mor-barn HIV-smitte: Hvor står vi nå? Henrik Døllner BUK, St. Olavs Hospital LBK, NTNU 1 2011: Prevalens 34,2 mill Insidens 2,5 mill Prevalens barn 3,4 mill Insidens barn 330.000

Detaljer

HIV-infeksjon (B24) (Sist endret 01.2005)

HIV-infeksjon (B24) (Sist endret 01.2005) Dødsrisiko Uførerisiko KS-risiko HIV-infeksjon (B24) (Sist endret 01.2005) Ved HIV-infeksjon var det tidligere generelt stor sykelighet og høy dødelighet. I 1996 ble det introdusert en ny behandlingsstrategi

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging. Tor Molden, FHI

HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging. Tor Molden, FHI HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging Tor Molden, FHI Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Ny kunnskap om bekkenleddssmerter

Ny kunnskap om bekkenleddssmerter Ny kunnskap om bekkenleddssmerter Elisabeth K. Bjelland, Manuellterapeut, PhD Jordmorsymposium Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet 28. november 2013 «Mor og barn» Harald Kryvi 1996 Innledning Etiologi

Detaljer

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer

Detaljer

Status for HPV-vaksinasjon. Fylkesvise forelesninger 2014

Status for HPV-vaksinasjon. Fylkesvise forelesninger 2014 Status for HPV-vaksinasjon Fylkesvise forelesninger 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter i

Detaljer

Bruk av sædvask ved assistert befruktning

Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2013/149 Deres ref.: 13/5263-1 Dato: 23.6.2014 Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet har bedt Bioteknologirådet uttale

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft

HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft Rapport utarbeidet av Anna Skog, Stefan Lönnberg og Giske Ursin Kreftregisteret, juni 2015 Innhold Oppsummering... 4 Bakgrunn... 4 Beskrivelse

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

DISPOSISJON FORMÅL PARITET HVA VI VET DEL 1 KVINNER OG KREFT RISIKO FOR KREFT ETTER PRØVERØRSBEHANDLIN G KVINNER OG BARN. Bakgrunn

DISPOSISJON FORMÅL PARITET HVA VI VET DEL 1 KVINNER OG KREFT RISIKO FOR KREFT ETTER PRØVERØRSBEHANDLIN G KVINNER OG BARN. Bakgrunn RISIKO FOR KREFT ETTER PRØVERØRSBEHANDLIN G KVINNER OG BARN Kurs i Infertilitet Bergen, mai 2016 FORMÅL DISPOSISJON Del 1 Har kvinner behandlet med assistert befruktning i Norge høyere risiko for kreft

Detaljer

HIV-epidemiologi i Norge

HIV-epidemiologi i Norge HIV-epidemiologi i Norge Som atisk e sykehus i H else N ord R H F H am m erfe st s y k ehus Kirkenes sykehus U N N T rom s ø U N N H arsta d NLS H Vesterålen UNN Narvik N LSH Lofo ten N LS H B odø H S

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Kvinners helse Globalt perspektiv

Kvinners helse Globalt perspektiv Kvinners helse Globalt perspektiv Molde 17. oktober 2011 Inger Johanne Rasmussen Vold mot kvinner rammer spesielt den reproduktive helse Partner vold Seksuelle overgrep Kulturelt skadelige tradisjoner

Detaljer

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Sjømat og helse hos eldre

Sjømat og helse hos eldre Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet

Detaljer

Folkehelsen i Norge er generelt god

Folkehelsen i Norge er generelt god Hvordan kan lokale myndigheter bidra til god psykisk helse? Ernæring og andre strategier Arnstein Mykletun Professor og psykolog Folkehelsen i Norge er generelt god Forventet levealder 84 og 80 år for

Detaljer

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn

Detaljer

HIV behandling og langtidstoksisitet. Anne Maagaard, NFIM/NFMM Vårmøtet 2010.

HIV behandling og langtidstoksisitet. Anne Maagaard, NFIM/NFMM Vårmøtet 2010. HIV behandling og langtidstoksisitet Anne Maagaard, NFIM/NFMM Vårmøtet 2010. HIV-medikamenter: angrepspunkt Nukleosid reverse transcriptase inhibitors (NRTI) Infected cell Non-nukleosid reverse transcriptase

Detaljer

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm JA Hvofor? Hoved mål; Best mulig behandling for pasientene EKSEMPEL KREFT I TYKKTARM OG BRYSTKREFT 2 Nødvendig med helsefremmende/forebyggende

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse.

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse. Innhold Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft Inger Kristin Larsen, PhD, Forsker, Kreftregisteret Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft Screening Overlevelse Årsak Fertilitet

Detaljer

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Et utviklingsanliggende Et menneskerettighetsanliggende Et sensitivt og kontroversielt område Karl Evang-seminaret 18. oktober

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan

Detaljer

Bakgrunn. HPV- humant papillomavirus. Status for HPV-vaksinasjon 24.03.2014. Fylkesvise forelesninger 2014

Bakgrunn. HPV- humant papillomavirus. Status for HPV-vaksinasjon 24.03.2014. Fylkesvise forelesninger 2014 Status for HPV-vaksinasjon Fylkesvise forelesninger 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter i

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn Cathrine Ebbing Seksjon for fostermedisin, Kvinneklinikken Haukeland Universitetssykehus Kasuistikk 2. gangs fødende Assistert befruktning, tvillingsvangerskap

Detaljer

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Kjønn og mental helse - Pubmed

Kjønn og mental helse - Pubmed Kjønnsspesifikke forhold ved mental helse Brit Haver, professor dr. med. Universitetet i Bergen Er kjønn en relevant faktor ved studier av mental helse? Kjønn og mental helse - Pubmed 17.029 artikler

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Status for HPV-vaksinasjon

Status for HPV-vaksinasjon Status for HPV-vaksinasjon Folkehelseinsituttet, Fylkesvise forelesninger 2014 Rogaland, september 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid Følling, Ph.d stipendiat HiNT, HUNT, ISM,NTNU i samarbeid med Innherred Samkommune Oslo 16.11.2012 Bakgrunn Økning i T2DM Økning i overvekt og fedme

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa

Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa Knut Boe Kielland, Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, Sykehuset Innlandet (Ingen interessekonflikter) Forekomst

Detaljer

Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen.

Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen. «Fornavn» «Slektsnavn» «Fodt» «Adresse» Lnr: «Lopenummer» «Postnr» «Poststed» 19. des. 2014 Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen. Legen din tar prøven timen bestilles av deg. Dette er en påminnelse

Detaljer

Bjørn Åsheim Hansen. Lege i spesialisering Mikrobiologisk avdeling Sykehuset i Vestfold

Bjørn Åsheim Hansen. Lege i spesialisering Mikrobiologisk avdeling Sykehuset i Vestfold Bjørn Åsheim Hansen Lege i spesialisering Mikrobiologisk avdeling Sykehuset i Vestfold Disposisjon Epidemiologi Smitte Sykdomsforløp Behandling Framtidsutsikter Epidemiologi - verden 170 millioner smittede

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 1 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 Folkehelseinstituttet følger hivsituasjonen i Norge gjennom anonymiserte meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Detaljer

NYE FAGLIGE RETNINGSLINJER FOR OPPFØLGNING OG BEHANDLING AV HIV 2014 Bente Magny Bergersen Seksjonsoverlege Infeksjonsmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål 1 2 2 Bygger som før på de europeiske

Detaljer

Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Hvilke typiske helseproblemer har LAR-pasientene? Får pasientene den behandlingen de bør ha krav på? Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

STUDIESPØRSMÅL TIL HÅNDBOG I VELLYKKET AMNING

STUDIESPØRSMÅL TIL HÅNDBOG I VELLYKKET AMNING VEDLEGG III STUDIESPØRSMÅL TIL HÅNDBOG I VELLYKKET AMNING -en vejledning til sundhedspersonale. Sundhesstyrelsen 2003, Danmark Spørsmålene er utarbeidet av Tine Greve ved Nasjonalt ammesenter Kap. 1 Hvorfor

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

Forekomst av svangerskapsdiabetes Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes

Forekomst av svangerskapsdiabetes Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes Forekomst av svangerskapsdiabetes Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes Stork Groruddalen Studien Kjersti Mørkrid Department of Endocrinology, Oslo University Hospital Institute of Clinical Medicine,

Detaljer

Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging

Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging Klinisk emnekurs i onkologi Oslo legeforening Oslo, 9. oktober 2014 Tom K Grimsrud Disposisjon > Kort om Kreftregisteret og foreleseren

Detaljer

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Overlege PhD Ingunn Harstad Innhold Hva er tuberkulose? Forekomst Smitte Klinikk og behandling Bakgrunn for studien Metode Resultater Oppfølging av screeningfunn

Detaljer

Når blodplatene er lave -FNAIT. 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN

Når blodplatene er lave -FNAIT. 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN Når blodplatene er lave -FNAIT 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN Disposisjon Hva er FNAIT og hvorfor kan det oppstå? Hvorfor er vi opptatt av FNAIT? Behandlingsprinsipper Kan tilstanden

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen Lungelege Phd Ingunn Harstad Innhold Risikofaktorer for tuberkulose Smitte - sykdom Hva er tuberkulose (TB) Barn Diagnose Behandling Konsekvenser

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

Den store kuledagen 6.9.2014. Kirsten Sundby Hall Overlege dr.med Sarkomprogrammet Radiumhospitalet

Den store kuledagen 6.9.2014. Kirsten Sundby Hall Overlege dr.med Sarkomprogrammet Radiumhospitalet Den store kuledagen 6.9.2014 Kirsten Sundby Hall Overlege dr.med Sarkomprogrammet Radiumhospitalet Langtidseffekter: Bivirkninger eller komplikasjoner som er tilstede ved diagnosetidspunktet eller kommer

Detaljer

Ulike typer screening

Ulike typer screening Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet

Detaljer

Katrine Sjøborg, seksjonsoverlege PhD, kvinneklinikken, xatsjo@so-hf.no

Katrine Sjøborg, seksjonsoverlege PhD, kvinneklinikken, xatsjo@so-hf.no Nytt Helsekort for gravide HPV vaksinasjon av jenter Katrine Sjøborg, seksjonsoverlege PhD, kvinneklinikken, xatsjo@so-hf.no Disposisjon Nytt Helsekort Ny symfyse fundus kurve HPV vaksinasjon av jenter

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS)

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) UNN-Universitetssykehuset Nord-Norge St.Olavs hospital Trondheim Haukeland Universitetssykehus Rikshospitalet-

Detaljer

Vellykket immunrespons og sikker bruk er dokumentert i studie med nasal vaksinering (nesedråper) av HIV vaksinen Vacc-4x sammen med Endocine

Vellykket immunrespons og sikker bruk er dokumentert i studie med nasal vaksinering (nesedråper) av HIV vaksinen Vacc-4x sammen med Endocine MeldingsID: 304913 Innsendt dato: 10.05.2012 08:31 UtstederID: Utsteder: Instrument: - Marked: Kategori: Informasjonspliktig: Lagringspliktig: Vedlegg: Tittel: Meldingstekst: BIONOR Bionor Pharma ASA XOSL

Detaljer

Bevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen

Bevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen Bevacizumab ved behandling av ovariecancer Av Professor Gunnar Kristensen Den amerikanske studiegruppe GOG vurderte i studie GOG218 tillegget av bevacizumab til standard kjemoterapi (karboplatin pluss

Detaljer

Avhengighet *l rusmidler

Avhengighet *l rusmidler Avhengighet *l rusmidler Hva skjer i hjernen? En biologisk betraktning Terje Simonsen, UNN Målet med presentasjonen Å øke forståelsen av hva som (trolig) skjer i hjernen når en utvikler avhengighet. Da

Detaljer

humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte

humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte Dette bør du vite om humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte Denne informasjonen om HPV og livmorhalskreft er utarbeidet av gynekolog Kari Anne Trosterud, Kvinnelegen i Hedmark/Elverum.

Detaljer

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Ellinor F. Major divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Tema for dagen Hva var bakgrunnen for rapporten? Hvilke metodiske

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse 1985 Professor dr. med. Roald Bahr Norges idrettshøgskole Ukjent

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Det naturlige alternativet for en bedre overgangsalder, med dokumentert effekt, nå i blisterforpakning.

Det naturlige alternativet for en bedre overgangsalder, med dokumentert effekt, nå i blisterforpakning. Femarelle Femarelle 0735 Ingen forbindelse Det naturlige alternativet for en bedre overgangsalder, med dokumentert effekt, nå i blisterforpakning. Femarelle kan gi deg en trygg og naturlig løsning på problemene

Detaljer

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Assisterende helsedirektør Øystein Mæland Oslo Universitetssykehus, Gaustad, 4. september 2013 Bakteppe: Forventet levetid

Detaljer

Et langsiktig fokus paradigmer, praksis og pasienter i endring

Et langsiktig fokus paradigmer, praksis og pasienter i endring Et langsiktig fokus paradigmer, praksis og pasienter i endring Sammendrag av noen temaer som ble presentert på Abbott-symposiet i Barcelona, 19. 20. mars 2011 Epidemiologi og utvikling: Pasientene lever

Detaljer

HIV. Fra å dø av til å leve med

HIV. Fra å dø av til å leve med HIV Fra å dø av til å leve med Viktige år 1981 1983 1987 1991 1996 1999 AIDS definert som et syndrom Oppfattet som en infeksjon HIV påvist og dyrket AZT (zidovudin) behandling ddi o.a.nukleosidanaloger

Detaljer

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer