PSYKOSOSIALE FAKTORER VED HJERTE- REHABILITERING. Integrering av kognitiv terapi- modell ved hjerte- rehabiliteringskurs

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PSYKOSOSIALE FAKTORER VED HJERTE- REHABILITERING. Integrering av kognitiv terapi- modell ved hjerte- rehabiliteringskurs"

Transkript

1 PSYKOSOSIALE FAKTORER VED HJERTE- REHABILITERING. Integrering av kognitiv terapi- modell ved hjerte- rehabiliteringskurs Psykologspesialist Svein Folmo

2 Oversikt Hjerterehabilitering Historie Hjerterehabiliteringskurs LHL klinikk - Krokeidesenteret Prosjekter utvikling av metoder - forskning Psykososiale faktorer hjertelidelser Kognitiv terapimodell Kognitiv atferdsterapi (CBT) Kartlegging Individuelle konsultasjoner og gruppeorienterte tiltak Stress- mestring «mindfullness basert» MBCT Integrering av psykososiale tiltak i tradisjonelt hjerterehabiliteringskurs Kognitiv terapimodell som «driftsfilosofi» «mer pedagogikk enn terapi» psykoedukasjon Workshop i dag: hvordan bruker vi - og deler vi - våre kunnskaper med «hjertepasientene»/kursdeltakerne.

3 «Hjertepasienten» - kursdeltakeren - brukeren Opplevelse av hjertesykdom Diagnose - behandling Alder - livsfase Kjønn Sos.øk.status Kulturell tilhørighet «Frisk» - ferdigbehandlet Leve med hjertesykdom

4 HJERTE- REHABILTERING (Meland, J.G.: «Helhetlig hjerterehabilitering») Tiltak for pasienter med ulike typer hjertelidelser («infarkt, angina, hjertesvikt, klaffeopererte, transplanterte», ) De fleste har koronar eller ischemisk hjertesykdom (sykdom forårsaket av for liten blodtilførsel til hjertemusklene pga innsnevring eller tilstopping av kransårene) Hjerte- rehabilitering skal handle om pasienten ikke sykdommen, - ikke bare «hjertetrening» Målsettingen «å bedre pasientens kroppslige, mentale og sosiale funksjon og øke deres følelse av kontroll, velvære og tilfredshet med livet»

5 Tradisjonell hjerte- rehabilitering Informasjon - aktiviteter Hjerte- sykdom - medisiner Fysisk aktivitet / opptrening Kosthold Røyke- avvenning Arbeid trygd Stress- mestring Organiserte grupper for fysisk aktivitet Informasjon til familie/pårørende, arbeidsplassen «Hjertepasienten skal i størst mulig grad rehabilitere seg selv»

6

7 Hjerterehabilitering historie «Ut av sengen» «forsiktig gjenopptrening» «gjenvinne arbeidskapasitet» «jo mer trening jo bedre??» «fra treningsfysiologi til motivasjonspsykologi og pedagogikk» «systematisk pasientinformasjon» «livsstilsendring» «kursprogram for atferdsmodifikasjon» «forebyggende medisiner» «bedre samordning av behandling og rehabilitering» «helhetlig hjerterehabilitering tverrfaglige team» (sykepleier, lege, fysioterapeut, sosionom, psykolog) Individualisering (Mæland J.G. 2006, Helhetlig Hjerterehabilitering)

8 Fra «opptrening» til sekundærpreventive tiltak 1) «FOREBYGGE TILBAKEFALL» Dokumentasjon om effekt av hjerterehabiliterings- tiltak kurs. Se referanser. Kriterier for «god nok» rehabilitering «core components of cardiac Rehabiltation/Secondary Prevention Programs»

9 2000;102:

10 Guidelines - referanse European Guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical practice (version 2012): European Heart Journal (2012) 33,

11 Hjerterehabilitering psykososiale tiltak Referanser: Orth-Gomer K, Schneiderman N, Wang HX, Walldin C, Blom M, Jernberg T. Stress reduction prolongs life in women with coronary disease: the Stockholm Women Intervention Trial for coronary Heart Disease (SWITCH). Circulation 2003:108: Crosette S, Frasure-Smith N, Lesperance F. Clincial implication of a reduction in psychological distress on cardiac prognosis in patients participating in a psychosocial intervetion program. Psychosomatic Med 2001;63:

12 Hjerterehabilitering psykososiale tiltak Referanser: Linden W,Phillips MJ, Lecler J. Psychological treatment of cardiac patients: a meta- analysis. Eur Heart J 2007:28: Rees K,Bennet P, West R, Davey SG, Ebrahim S. Psychological intervention for coronary heart disease. Cochrane Database Syst Rev 2004:2CD Whalley B, Rees K, Davies P, Bennet P, Ebrahim S, Liu Z, West R, Moxham T, Thompson DR, Taylor RS. Psychological intervention for coronary heart disease. Cochrane Database Syst Rev 2011;8CD002902

13 Fra «opptrening» til sekundærpreventive tiltak 1) «FOREBYGGE TILBAKEFALL» Samordning tiltakskjede Sykehus behandling «Tidlig» rehabilitering Rehabilitering Videre oppfølging fastlege eventuelt hjertespesialist andre spesiaister (psykolog?) Repetisjonskurs

14 Hva er en psykososial faktor Defineres som: «en måling som potensielt kan relatere et psykologisk fenomen til et sosialt miljø og til sykdomsutvikling eller sykdomsprosesser (patogenese eller patofysiologiske endringer)». Vedr. hjertesykdom Inflammasjon Endokrine endringer og autonom dysfunksjon Endoteldysfunksjon og protrombotiske faktorer

15 Psykososiale risikofaktorer - hjertesykdom (European Guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical practice (version 2012.: European Heart Journal (2012)33, ) Lav sos.øk. status Sosial isolasjon lav sosial støtte Stress i arbeid og familie Depresjon Angst Fiendtlighet og irritabilitet (hostility and anger) Type D - personlighet

16 Angst- og depresjon- lidelser assosiert med hjertesykdom Underdiagnostisert Dårlig medisinsk prognose Økt dødelighet Ref: Rozanski,A.,et al.: Impact of Psychosocial Factors on the Pathogenesis of Cardiovascular Disease and Implications for Therapy. Circulation,1999;99: Rozanski, A.,et.al: State of the art paper. The epidemiology,pathophysiology,and management of psychososcial risk factors in cardiac practice. J Am Coll Cardiol,2005;45: Skala,J.A., Freedland,K.E.,Carney,R.M., Heart Disease. Advances in Psychotherapy. Evidence- Based Practice.2005 Hogrefe&Huber Publishers. ISBN Bjerkeset,O., et al.: Anxiety and depression following myocardial infarction: gender differences in a 5-year prospective study. Journal of Psychosomatic Research 58 (2005)

17 Depresjon - hjertesykdom Ca 20 % vil ha en alvorlig depresjonslidelse første året etter akuttfasen av hjertesykdom Ca 30 % av hjertepasienter som ikke var depressive rundt akuttfasen vil utvikle en lettere eller alvorlig depresjon i løpet av det første året. Pasienter som ikke var depressive når de fikk diagnostisert hjertelidelse og som ikke tidligere i livet hadde vært depressive hadde liten risiko for å utvikle depresjon i løpet av det neste året. Ca 50 % av de som var alvorlig depressive når de fikk diagnostisert hjertelidelse var fortsatt depressive eller fikk tilbakefall det neste året. Ca 40 % av de som var lettere eller moderat depressive når de fikk diagnostisert hjertelidelsen utviklet en alvorlig depresjon i løpet av det neste året.

18 HAD- spørreskjema MULIGE TILFELLER AV ANGST, DEPR. (subklinisk angst- depr. hos 95 kursdeltakere) Angst- symptomer = 9,5 % Depresjons- symptomer = 7,3 % Summert angst og depresjons og mulige tilfeller : Angst problemer = 21 % ( 20 av 95) Depressive problemer = 10,5 % ( 10 av 95)

19 Rangering av HAD angstsymptomer (max sum skåre = 380) 1. Jeg er rastløs som om jeg stadig må være aktiv (97) 2. Jeg har hodet fullt av bekymringer (74) 3. Jeg føler meg nervøs og urolig (69) 4. Jeg har en urofølelse som om noe forferdelig vil skje (68) 5. Jeg kan sitte i fred og ro og kjenne meg avslappet (65) 6. Jeg føler meg urolig som om jeg har sommerfugler i magen (56) 7. Jeg kan plutselig få en følelse av panikk (38)

20 Rangering av HAD depresjons- symptomer (max sum skåre = 380) 1. Jeg føler meg som om alt går langsommere (76) 2. Jeg er i godt humør (52) 3. Jeg gleder meg fortsatt over tingene slik jeg pleide før (44) 4. Jeg ser med glede frem til hendelser og ting (38) 5. Jeg kan glede meg over gode bøker, radio og TV (32) 6. Jeg kan le og se det morsomme i situasjoner (31) 4. Jeg bryr meg ikke lenger om hvordan jeg ser ut (19)

21 Type A - atferd Utålmodig, pågående, rastløs, aggressiv Prøver å oppnå mer og mer på mindre og mindre tid Kamp- innstilling, ivrig etter å konkurrere, ønsker anerkjennelse Har ofte uklare mål Involverer seg i prosjekter med stramme tidsfrister Til stadighet travel - i en slags alarmberedskap Aggressiv om blir begrenset eller stoppet

22 Kjernen i Type A atferd IRRITABILITET/AGGRESSIVITET en kontinuerlig følelse av frustrasjon, irritabilitet, sinne ( kamp- konkurranse holdning ) (Hostility fiendtlighet) TIDS - EFFEKTIVITET en nærmest konstant følelse av å være under tidspress (Time urgency)

23 Type D - atferd Ofte bekymret, pessimistisk lett irritabel, men lite selvhevdende Er usikker, reservert og hemmer følelser i sosiale situasjoner Opplever lite sosial støtte M.a.o. bekymret, irritabel, men viser det ikke, gjør ikke noe med det, opplever lite støtte fra andre.

24

25

26 «Guidelines» psykososiale faktorer (European Guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical practice (version 2012.: European Heart Journal (2012)33, ) Etabler kognitiv- atferds- strategier for endring av livsstil «hjertesunne levevaner». Bruk spesialisert helsepersonell ved behov. For personer med høy risiko: Multimodale intervensjoner: Integrer medisinske ressurser, undervisning om sunn livsstil, fysisk aktivitet, stress- mestring, rådgivning om mestring v psykososiale problemer.

27

28 Integrering av KT modell - systemnivå Eiere styringsgrupper - organisering Personalet sykepleiere, fysioterapeuter, idrettspedagog, sosionom, lege og psykolog % stilling. «Psykososiale tiltak: 15 % stilling prest/psykolog» Bevisstgjøring på rolle betydning - og for psykologiske aspektene ved hjerterehabilitering Opplæring, videreutdanning, veiledning, vedlikehold («kognitivt forum») Kursprogram - timeplan Kartlegging Utstyr/materiale «skjema» rutiner for registrering Møtene Agenda «regresjon til somatikk» «med legen på laget» «det vi driver med her er først og fremst atferdsendring» «en av mine viktigste oppgaver er å skape mest mulig trygghet»

29 Krokeidesenteret Prosjekter: : Hjerterehabiliteringsprosjektet : Vedlikehold av livsstilsendring og mestring av psykososiale problemer Fremtidens hjerterehabilitering Rapporter, hovedoppgave, dr. grad.: Folmo,Svein: Vedlikehold av livsstilsendring Wenneberg, A., Kolflåth O. B.: Hjerterehabilitering og emosjonell tilpasning, UiB Dr.grad: Mildestvedt T.: Motivating cardiac rehabilitation patients to maintain lifestyle changes, UiB 2008.

30

31 Oppsummering vedlikehold av livsstilsendring resultater etter 2 år De fleste ( over 90 %) oppnådde eller delvis oppnådde å vedlikeholde endringer mht fysisk aktivitet og kosthold. 55 % oppnådde å slutte å røyke Ca halvparten hadde en signifikant reduksjon av stress, emosjonelle vansker og jobb- relaterte problemer. Men % hadde fortsatt slike psykososiale problemer. Emosjonell tilstand ved kursstart predikete livsstilsendring 6 mnd og 2 år etter kurset.

32 Wenneberg, A., Kolflåth O. B.: Hjerterehabilitering og emosjonell tilpasning, UiB 2002.

33 Kognitiv terapi - modellen Menneskers følelser, kroppslige reaksjoner og atferd er påvirket av deres oppfattelse av hendelser. Det er ikke situasjonen som bestemmer hva en person føler eller gjør, men hvordan vedkommende konstruer den (Beck, 1964) Hendelse Tanke Reaksjon (følelser, atferd)

34 Kognitiv terapi- modell Tre typer kognisjon Bevisste viljestyrte tanker: eks problemløsning Automatiske («ubevisste») Grunnantagelser «jeg er andre er verden er» Leveregler «hvis så, hvis ikke så» Tenkning preget av «skulle, burde, må» Automatiske tanker Oppstår spontant, ikkeviljestyrt, kortvarig. Metakognisjoner Tanker om egne tanker, tankeprosesser og reaksjoner.

35 Hvorfor anvende kognitiv terapi- modell i hjerterehabiliteringskurs Tradisjonell hjerterehabilitering Informasjon, undervisning, rådgivning Strukturerte, fokuserte «kortidstiltak» Etablerte terapi- strategier for behandling av angstog depresjons- lidelser Kan læres og anvendes i «tverrfaglige» helse- sosialmiljø «Trening er og eksponering»

36 Sykdomskognisjoner Personlige/subjektive oppfatninger av sykdom og ledsagende forventninger videre behandling, forløp og funksjonsevne: Identitet - subjektiv diagnose og tilhørende symptomer Årsak - oppfatninger om årsaksforhold Tidslinje ideer om varighet ( akutt vs kronisk) Konsekvenser funksjon i arbeid, sosialt, emosjonelt Kur eller kontroll tanker om behandling (egen vs behandleres påvirkning, det å bli frisk vs fortsatt syk, eventuelt få tilbakefall. (Leventhal, 1985)

37 INDIVIDUELL PLAN FOR REHABILITERING,LIVSSTIL, MESTRING, M.M. UT FRA KOGNITIV MODELL Strukturert kartlegging Få frem og list opp klientens sentrale utfordringer/problemområder Bidra til refleksjon om prioritering blant disse, styrk egen motivasjon Sett spesifikke, konkrete mål (delmål) Utforsk - kontroll og betydning, mestrings- og resultat- forventninger

38

39 Fig. 1 - metoden U t v e k s l e i n f o r m a s j o n Flere tema Utforsk betydning Etabler kontakt Sett opp agenda Prioritert tema Vurder betydning og mestringsforventning og readiness Bygg mestringstillit R e d u s e r m o t s t a n d 39

40 Readiness for endring BETYDNING 0% Hvorfor skal jeg endre? Personlige verdier og forventinger til betydning av endring 50% 100% 100% KLAR FOR ENDRING? MESTRINGS- FORVENTNING OG TILLIT ( self- efficacy ) 0% Hvordan skal jeg gjøre det? I hvilken grad tror jeg at jeg kan greie det 50% 40

41 Anvendte kognitive strategier Strukturert dynamisk kartlegging og målformuleringer. Egen formulering av forventninger, målsettinger utfordringer (problemformulering) Aktiv dialog mellom personalet og kursdeltaker (intervju samtale i grupper) Oppfølging reformuleringer av mål underveis i kurset (individuelle samtaler) Evalueringer ukentlig i fagteamet. Oppsummering i grupper og individuelt ved kursavslutning.

42 Individuelle konsultasjoner : Hjerterehabiliteringsprosjektet : Vedlikehold av livsstilsendring og mestring av psykososiale problemer

43 Skjema D for kartlegging og prioritering av sentrale problemområder og utfordringer hos deltakere ved hjerterehabiliteringskurs. 1. SYMPTOM MESTRING 2. MEDISINSK OPPFØLGING 3. LEVEVANER: Kosthold Mosjon Røyking 4. STRESS: 4a. Registrere stress- symptomer 4b. Registrere stress- situasjoner 4c. Endre problemskapende reaksjonsmåter 5. Emosjonelle problemer: Engstelse/angst Nedstemt/depressiv Irritabilitet 6. Sosiale relasjoner og nettverk 6a Endre sentrale relasjoner 6b Sosial støtte 6c Praktisk hjelp 7. ARBEIDSFORHOLD: 7a Tilrettelegging av arbeid 7b Skifte jobb 7c Sykemelding 7d Uføretrygd 8. ANDRE PROBLEMER:

44 VIDEO - KASUS Mann 47 år Brannmann og ambulansesjåfør Ingen familiærpredisposisjon Ikke røyker Ikke overvekt Har trent mye Diagnose: H angina pectoris Behandling: ACB-operasjon (mislykket PTCA)

45 Kognitiv modell SITUA SJON UMIDDELBAR REAKSJON Overflate kognisjoner Typisk problemsituasjon Tanker Følelser Atferd Uenighet med kolleger Ikke lag problemer eller bråk anspent uvel irritert tilpasser seg, holder ut Underliggende kognisjoner (fundamentale grunnholdninger til seg selv, andre og omverdenen) jeg må være diplomatisk Jeg som person er ikke så viktig Jeg er svært utholdende en stayer Jeg forventer at andre er voksne/rasjonelle

46 INNSIKT Eg ser det klart nå, at med en jobb som det skulle eg vært mer tydelig, satt grenser for meg selv.. Eg trodde eg skulle greie det, var vant til å leve sånn, men eg ser det i dag at nok er nok, - og eg må uttrykke det

47 Stress - videokasus YTRE STRESS Typisk stress situasjon på arbeid: Uenighet konflikt Rolle mellomleder hvordan en har det Relasjoner til kolleger? OPPLEVD STRESS Ikke kontroll, uforutsigbarhet, hjelpeløshet: mestrer ikke. Individuell symptomutforming: Tanke-,følelses-,atferds- messig, og kroppslige reaksjoner hvordan en tar det Grunnleggende oppfatninger og holdninger til seg selv, andre og omgivelsene (personlighetsfaktorer)

48 Individuelle motivasjonssamtaler som tillegg til trad. Gruppebasert hjerterehab.kurs Gr 1 Trad. Hjerterehab.kurs Gr 2 Trad. Hjerterehab.kurs + 2 Kogn. Motiv.samtaler Ingen forskjell mellom gruppene m.h.t. vedlikehold av hjertesunne Levevaner 6 mnd og 2 år etter kurset

49

50 Fra individuelle konsultasjoner til grupper

51 Hvem er deltakerne ved hjerterehabiliteringskurs Data fra Krokeidesenteret

52 Deltakere ved hjerterehabiliteringskurs - demografisk data (Krokeidesenteret) Alder: gjennomsnitt 55 år Kjønn: menn: 80 %, kvinner 20 % Gift samboer: 80 % Skilt: 10 % Ugift: 2 % Enke- mann kvinne 8 %

53 Deltakere ved hjerterehabiliteringskurs - arbeid - trygd (Krokeidesenteret) Primærnæring: 3 % Sekundærnæring: 35 % Tertiærnæring: 46 % Uføretrygdet: 2 % Pensjonist: 14 %

54 Aldersfordeling Under 40 år: 4 % år: 19 % år: 43 % år: 29 % år: 5 %

55 Deltakere ved hjerterehabiliteringskurs - diagnoser behandling (Krokeidesenteret) Hjerteopererte: 38 % Infarkt 38 % Angina: 3 % Hjerteklaff opererte: 5 % PCI/ «kateterisering»: 11 % Andre hjerte-/kar- lidelser 5 %

56 Kursprogram timeplan 3 uker ( 105 timer) Trening 25 % (26 timer) Kosthold 6 % (7 timer) Røykeavvenning 3 % (3 timer) Arbeid og trygd 6 % (7 timer) Undervisning hjertesykdom og medikamenter - 3 % (3 timer) Undervisning om trening 5 % (5 timer) Psykososiale forhold og stressmestring 9 % (9 timer) Individuelle samtaler 38 % (40 timer) Annen informasjon aktiviteter - undervisning 5 % (5 timer)

57 PSYKOLOGEN «TIDLIG PÅ BANEN» 2. KURSDAG «PRESENTASJONSMØTE» PSYKOSOSIALE FAKTORER VED HJERTEREHABILITERING

58 Gruppeintervensjon introduksjon til kursprogrammet, presentasjon og utspørring om egne opplevelser, oppfatninger, ideer om sin hjertesykdom og rehabilitering. Hjertesykdom «Lyn» «Forberedt» Sykehus Behandling «Tomrom» Gjenvinne fysisk helse Psykososial funksjon Hjertesunn livsstil Forebygge/ sekundær prevensjon Livskvalitet (helserelatert) KURSPROGRAM Utgangspunkt i risikofaktorer - kunnskap om hjerte- sykdom, - sunnhet - mosjon/trening - Kosthold - Røyking - Psykososiale faktorer - «STRESS» og psykiske reaksjoner - engstelse angst - nedfor deprimert - irritabilitet - «Arv» «Trivselsfaktorer»

59 Gruppeintervensjon utspørring om egne opplevelser, oppfatninger, ideer om sin hjertesykdom, rehabilitering, målsettinger og forventninger, dvs deltakernes kognisjoner TIDEN FØR: «lyn» «forvarsel» «forberedt» SYKEHUSOPPHOLDET: «informasjon» HJEMKOMSTEN: Gjenoppta fysisk aktivitet Psykiske reaksjoner: «bedring» engstelig, nedfor, irritabel MÅLSETTINGER FORVENTNINGER: Mosjon/trening - kost røyking stress, psykiske reaksjoner

60

61

62

63

64

65

66

67

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST Hvorfor og hvordan? Minna Hynninen Psykolog, PhD NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Det psykologiske fakultet, UiB 05.06.2013 Agenda Hvorfor psykoterapi

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO Muritunet v/ Anita Dyb Linge DISPOSISJON Litt om Muritunet Om prosjektet ARRO Kven er våre deltakarar? Kva har vi gjort? Kva har vi oppnådd? 1 Ålesund Volda

Detaljer

Kurs i Stressmestring

Kurs i Stressmestring Kurs i Stressmestring Poliklinikk Oslo/ Raskere tilbake / Sunnaas sykehus HF v/psykolog Solveig Grenness klinisk sosionom Birgitta Erixon Halck og fysioterapeut Karine Bokerød Hansen Målgruppe Pasienter

Detaljer

VELKOMMEN til hjerterehabilitering

VELKOMMEN til hjerterehabilitering VELKOMMEN til hjerterehabilitering Trenger du hjelp til å komme tilbake i arbeid? Er du redd for å være i fysisk aktivitet? Trenger du hjelp til vektreduksjon? Ønsker du å lære om hjertevennlig kosthold?

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Evidensbaserte tilnærminger Basert på CBT eller

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan

Detaljer

HJERTEREHABILITERING ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK

HJERTEREHABILITERING ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK BAKGRUNN: 20 års erfaring med undervisning og informasjon ukentlig Skriftlig informasjonsmatriale Utvikling: - kortere liggetid - nyere behandlingsrutiner

Detaljer

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar Belastninger ved tilbakefall av myelomatose Pasientseminar 1 Agenda 1. Utgangspunkt for Belastninger ved tilbakefall-programmet ved myelomatose 2. Valgt metode / tilnærming for eksplorativ undersøkelse

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Psykiske aspekter ved CFS/ME

Psykiske aspekter ved CFS/ME Psykiske aspekter ved CFS/ME Elin Strand PhD, psykologspesialist, Helsepersonell kurs, Oslo 7. og 8. november 2013, ME/CFS-Senteret, OUS Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME, OUS. Hvordan kan psyken

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

- Nimi-modellen. -Utviklet av Børge Leksbø -Gruppeleder, psykolog -Nimi Ringerike

- Nimi-modellen. -Utviklet av Børge Leksbø -Gruppeleder, psykolog -Nimi Ringerike Endring av vaner - Nimi-modellen -Utviklet av Børge Leksbø -Gruppeleder, psykolog -Nimi Ringerike Behandling av sykelig overvekt. - Offentlig avtale med Helse SørØst siden januar 2006 (behandlet ca 1600

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26.

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. januar 2016 Sentrale elementer og faser Kartlegg: barrierer for tilbakevending

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert

Detaljer

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3). Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse

Detaljer

Psykisk helse hos eldre

Psykisk helse hos eldre Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring

Detaljer

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demensdiagnose: kognitive symptomer Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet

Detaljer

Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi

Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi En innføring i grunnleggende elementer 2010 Arne Repål Utviklingen av bevissthet Universet er ca 15 milliarder år Jorden er 4,5 milliarder år Evolusjonsteorien forklarer

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5.

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. november 2014 Selvhjelp Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Folkehelse og fysisk aktivitet Dina von Heimburg, Folkehelsekoordinator Innherred samkommune Livsfilosofi - aktivitetsfilosofi

Detaljer

Rehabilitering i LHL Helseering

Rehabilitering i LHL Helseering Rehabilitering i LHL Helseering Siri Skumlien Fagdirektør og seksjonsoverlege ved Glittreklinikkens laboratorium Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering PhD Når behandling alene ikke gjør oss

Detaljer

Eldre hjemmeboende og psykisk helse

Eldre hjemmeboende og psykisk helse Eldre hjemmeboende og psykisk helse Eldre som er syke, hjelptrengende og bor alene Alene, isolerte, ensomme eller tilstrekkelig sosial kontakt? Sosial kontakt med hjemmetjenesten? Hvordan mestrer/takler

Detaljer

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD MILJØTERAPI VED DEPRESJON KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD Depresjon hos eldre Vanlig Underdiagnostisert Underbehandlet Varer lenger Stor

Detaljer

Innhold. Introduksjon 24.04.2013. Opplæring av pasienter med inflammatorisk leddsykdom - mestring og effekt

Innhold. Introduksjon 24.04.2013. Opplæring av pasienter med inflammatorisk leddsykdom - mestring og effekt Opplæring av pasienter med inflammatorisk leddsykdom - mestring og effekt Presentasjon av doktorgradsprosjekt Kjersti Grønning, førsteamanuensis Avdeling for Sykepleierutdanningen (ASP) Høgskolen i Sør

Detaljer

Livsglede. Livskvalitet kontra helserelatert livskvalitet Løsningsorientert kontra emosjonell mestring

Livsglede. Livskvalitet kontra helserelatert livskvalitet Løsningsorientert kontra emosjonell mestring Livsglede Livskvalitet kontra helserelatert livskvalitet Løsningsorientert kontra emosjonell mestring Høyspesialisert rehabilitering MSSH har fokus på begge deler Antonie Giæver Beiske Lam, fatigue eller

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Sammen for bedre livskvalitet

Sammen for bedre livskvalitet Sammen for bedre livskvalitet - Behandling av sykelig overvekt Barn og Unge En presentasjon av Evjeklinikkens behandlingstilbud Om Evjeklinikken Vi har spesialisert oss på behandling av sykelig overvekt

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

MI og Frisklivssentralen - en god match!

MI og Frisklivssentralen - en god match! MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-

Detaljer

HVA MED SOSIALE FAKTORER?

HVA MED SOSIALE FAKTORER? HVA MED SOSIALE FAKTORER? Introduksjonskurs i revmatologi, tirsdag 15.oktober. 2013 Anne Tøvik, sosionom /ass.enhetsleder NBRR 1 Disposisjon Bio-psyko-sosial modell Sosiale miljøfaktorer Hvordan bidra

Detaljer

- vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv -

- vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv - - vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv - Møte veggen Definisjoner Utbrenthet er en tilstand preget av redusert omtanke for mennesker en arbeider

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Når hjertet brister Sammenhenger mellom depresjon og hjertesykdom

Når hjertet brister Sammenhenger mellom depresjon og hjertesykdom Når hjertet brister Sammenhenger mellom depresjon og hjertesykdom Gunnar Einvik, Stipendiat/lege i spesialisering, lungeavdelingen, AHUS Oversikt Epidemiologi Patofysiologiske mekanismer Kliniske og kritiske

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Bjørn Lau, dr.philos Lovisenberg Diakonale Sykehus, psykolog/forskningsrådgiver Universitetet i Oslo, professor II Gammelt perspektiv

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse 1985 Professor dr. med. Roald Bahr Norges idrettshøgskole Ukjent

Detaljer

Helhetlig hjerterehabilitering

Helhetlig hjerterehabilitering Velkommen til LHL-klinikkene Feiring Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst 1 Helhetlig hjerterehabilitering Basiskurs i hjerterehabilitering LHL-klinikkene

Detaljer

Rehabiliteringskonferansen Haugesund

Rehabiliteringskonferansen Haugesund Rehabiliteringskonferansen Haugesund 2013 Disposisjon Bakgrunnen for JobbResept. Metode Praktisk gjennomføring Resultat Vår visjon "Å øke opplevelsen av mestring og livskvalitet hos den enkelte. Skape

Detaljer

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det 1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid

Detaljer

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver Kognitiv terapi og Sinnemestring Et behandlingstilbud til voldsutøver Behandlingens målsetting Innlæring av alternative mestringsmåter Å gi voldsutøver en forståelse av at volden er funksjonell/ formålstjenlig

Detaljer

Kognitiv terapi og arbeidsdeltakelse erfaringer fra praksis Senter for jobbmestring

Kognitiv terapi og arbeidsdeltakelse erfaringer fra praksis Senter for jobbmestring Kognitiv terapi og arbeidsdeltakelse erfaringer fra praksis Senter for jobbmestring Ingeborg Grøholt Kiær, psykolog Hilde Schei, psykologspesialist og teamleder Senter for jobbmestring Akershus Teoretiske

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Delytelse R1.1:Arbeidsrettet rehabilitering, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, kartleggings- og vurderingstilbud - dagtilbud Målgruppe/ pasientgruppe a)

Detaljer

Deltakelse i hjerterehabilitering viktig også for kvinner

Deltakelse i hjerterehabilitering viktig også for kvinner Deltakelse i hjerterehabilitering viktig også for kvinner Kjersti Oterhals, Fag- og forskningssykepleier, Hjerteavdelingen, stipendiat UiB/ Tone M. Norekvål, PhD fag- og forskningssjukepleiar, Hjerteavdelingen,

Detaljer

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Bakteppe: Har kravene til å håndtere informasjon noen sinne vært høyere? Symptomutfordringer kommer i tillegg

Detaljer

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS)

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) UNN-Universitetssykehuset Nord-Norge St.Olavs hospital Trondheim Haukeland Universitetssykehus Rikshospitalet-

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Velkommen til temasamlingen Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Målet for samlingen: Er å øke forståelsen for hva psykiske helseproblemer innebærer Det blir lagt vekt på hva arbeidsplassen

Detaljer

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka Søvnvansker Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka 1 Mål for dagen Hva er CBT-I? Kunne utføre behandlingen 2 Gjenkjenning av søvnproblemer 3 3 bølger kognitiv atferdsterapi 1. bølge: atferdsterapi

Detaljer

Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser?

Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser? Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser? Ruth-Laila Sivertsen Psykolog/ leder Disposisjon Bakgrunn Satsning på arbeid

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon -

Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon - Fagakademiet inviterer til kurset Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon - For hvem/målgruppe Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter og andre. Det er en fordel

Detaljer

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF

Detaljer

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Assisterende helsedirektør Øystein Mæland Oslo Universitetssykehus, Gaustad, 4. september 2013 Bakteppe: Forventet levetid

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset

Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak Arnstein Finset 1 Disposisjon Et utgangspunkt: depresjon som del av en helhet Utbredelse av depresjon ved somatisk sykdom Symptombilder Sammenhenger

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Christin Lunner Olsen Fagsykepleier på 2Sør revmatologi Klinisk spesialist i sykepleie Mastergradsstudent i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo Disposisjon

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal Rogaland A-senter Psykisk lidelse og rusmisbruk er ofte knyttet til: Selvforrakt Selvkritikk Skam Skyldfølelse Psykiske vansker

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer