Nr. 1, Juni NORSK FYSIOTERAPEUTFORBUND NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi. I dette nummeret: Leder har ordet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 1, Juni 2008. NORSK FYSIOTERAPEUTFORBUND NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi. I dette nummeret: Leder har ordet"

Transkript

1 NORSK FYSIOTERAPEUTFORBUND NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Nr. 1, Juni 2008 I dette nummeret: Leder har ordet Innlegg: - Likemannsarbeid i LHL - NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi sine anbefalinger for fysioterapeutenes faseinndeling av hjerterehabilitering Referater Abstracter Annonser Kunngjøringer Fagartikler

2 NORSK FYSIOTERAPEUTFORBUND NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Styret i Faggruppen for hjerte og lungefysioterapi 2008/2009 Leder: Bente Frisk Fysioterapiavdelingen, Haukeland Universitetssykehus Nestleder: Kari Nytrøen Seksjon for Hjerterehabilitering, Rikshospitalet Sekretær: Nancy Maria Castle Sørlandet Sykehus HF, Kristiansand Kasserer: Velges i styremøte 24.juni 2008 Styremedlemmer: Birgitta Blakstad Nilsson Hjertemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Hanne Aanstad Feiringklinikken Nina Konow Røros Rehabiliteringssenter Tiina Andersen (Ansvarlig for Hjertesukket) Nasjonalt kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling, Haukeland Universitetssykehus 2

3 Leder har ordet H ei alle sammen, Før jeg gir ordet til faggruppens nye leder, tidligere styremedlem Bente Frisk, vil jeg gjerne få takke for meg og for givende og lærerike år som leder for faggruppen. Det siste halve året har for min del vært preget av et komplisert svangerskap, ryggoperasjon og en baby med kolikk, så jeg har stiftet mer bekjentskap med pasientrollen enn noen gang før. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe; det er i grunn bare sunt at vi som er utøvende helsepersonell av og til erfarer pasientens ståsted. Mye på grunn av disse omstendighetene har jeg imidlertid valgt å tre ut av ledervervet i denne omgang. Det har vært spennende å lære og kjenne fagorganisasjonen vår fra innsiden, og ikke minst se hvor viktig det er for vårt fag at vi er en del av en større sammenheng. Vi er fortsatt en av de minste faggruppene, og hvert enkelt medlem betyr mye. Så enten dere er aktive eller mer passive medlemmer; tusen takk for at dere er med! Vårens medlemskampanje ga oss mange nye medlemmer, noe vi setter stor pris på, så hjertelig velkommen spesielt til dere. Vårt årlige fagseminar, som sist ble arrangert i Tønsberg, er vår felles møtearena hvor det er lett å knytte kontakter og bygge nettverk. De siste årene har vi fått veldig mange gode tilbakemeldinger både på det faglige innholdet og det sosiale, så jeg vil oppfordre alle våre medlemmer til å få med seg dette årlige seminaret. Igjen tusen takk for meg, jeg fortsetter som nestleder det kommende året, og tusen tusen takk til Bente Frisk som sporty stilte til valg som ny leder på årsmøtet. Jeg vil også benytte sjansen til å få takke Kari Peersen, faggruppens kasserer gjennom 6 år, og Ulla Pedersen, også for 6 år i styret. Styret som helhet kommer til å savne dere veldig. Tusen takk for innsatsen begge to, og hjertelig velkommen inn i styret til Nina Konow og Hanne Aandstad. Vær så god Bente, Ordet er Ditt! Kari Nytrøen T usen takk for det, Kari, og tusen hjertelig takk for den flotte jobben du har gjort, og gjør for faggruppen! Det var med skrekkblandet fryd jeg påtok meg ledervervet dette året. Kari er en fantastisk leder som har ledet faggruppen på en ryddig, strukturert og effektiv måte. Det blir ikke lett å tre inn i vervet etter henne, men heldigvis er hun ikke langt unna, så det skal nok gå bra. Bilde: Kari Nytrøen KARI NYTRØEN Fagansvarlig fysioterapeut på Hjerterehabilitering, Rikshospitalet For tiden i foreldrepermisjon Styremedlem i faggruppen siden 2003 Styreleder i faggruppen i , nestleder i 2008 En av de sakene som opptar meg, er endringen fra ISF- finansiering til takstfinansiering fra NAV for pasienter som deltar på dagrehabilitering. Nå kan hjerte- og lungepasienter få maks. 10 dager med rehabilitering. I forhold til å oppnå endring i kondisjon Bilde: Bente Frisk 3

4 Leder har ordet og styrke, er dette for lite. Samtidig sier statsråd Sylvia Brustad at rehabilitering for disse pasientgruppene ikke skal kvalitetsforringes, selv om finansieringen er redusert. Hvordan skal dette la seg gjøre når helseforetakene er presset økonomisk? På Haukeland Universitetssykehus er en konsekvens av denne endringen, at KOLS- pasienter får redusert sitt rehabiliteringstilbud fra 18 til 10 rehabiliteringsdager. Er dette et kvalitetsmessig like godt tilbud som tidligere? Jeg tror alle som arbeider med rehabilitering fortviler over endringen i finansieringen. Slik jeg har forstått det, skal ordningen evalueres etter ett år, og det blir viktig at faggruppen er aktiv og fremmer konsekvenser som er kommet i etterkant av redusert finansiering. Dersom du har eksempler fra din kliniske hverdag på endringer som er trådt i kraft som en konsekvens av reduksjon i finansieringen for våre rehabiliteringspasienter, ønsker styret at du sender oss en mail om dette. Skal vi klare å gjøre en god jobb i denne saken, trenger vi innspill fra våre medlemmer! Ellers ser det meget lovende ut for at det blir opprettet master i klinisk fysioterapi med fordypning i hjerte- og lungefysioterapi, eller ortopedi og revmatologi, fra høsten Den vil legges til Bergen. Søknaden har gått igjennom første instans hos NOKUT (nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) uten anmerkninger (det er visstnok veldig bra). Nå krysser vi fingrer for at resten av prosessen går like glatt. Så til de av dere som går med et ønske om å ta master, tror jeg dette vil bli et spennende tilbud. Jeg vil slutte meg til Kari, og takke Kari Peersen og Ulla Pedersen for kjempeflott innsats for faggruppen igjennom mange år. Dere vil bli savnet. Jeg vil også ønske Nina Konow og Hanne Aandstad hjertelig velkommen inn i styret. Jeg ser frem til å samarbeide med dere Til alle våre medlemmer vil jeg oppfordre dere til å vise engasjement i faggruppen. Forøvrig har styret i sin helhet og ikke minst vår redaktør, Tiina Andersen, jobbet med å bedre Hjertesukkets layout. Vi håper dere liker den nye utgaven. BENTE FRISK Utdannet fysioterapeut ved høgskolen i Bergen, ferdig i 1993 Hovedfag i helsefag studieretning fysioterapivitenskap, ferdig 2004 Jobber som forsknings og fagutviklingsleder ved Fysioterapiavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus (HUS) Tidligere jobbet bl.a.. ved Lungerehabiliterings-enheten ved HUS Styremedlem i faggruppen f.o.m Styreleder i 2008 På vegne av styret vil jeg ønske dere en fantastisk fin sommer! Sommerhilsen fra Bente Frisk Stipend/kursmidler fra NFFs Faggruppe for Hjerte- og Lungefysioterapi På årsmøtet ble det fremmet og vedtatt et forslag om at noe av faggruppens overskudd skal komme medlemmene til gode i form av midler til stipend, kurs eller liknende. Det har ikke kommet inn søknader i Ved årsmøtet ble det besluttet å utvide søknadsfristen til 1. september Hvert år skal det settes det av en sum fra faggruppens overskudd eller beholdning som medlemmene av faggruppen kan søke på til kurs/stipend/utdanning/prosjekt/hospitering. Beløpet vil variere fra år til år basert på likviditet og overskudd fra forrige år. Alle innkomne søknader skal behandles på styremøte før årsmøtet og resultatet vil bli kunngjort på årsmøtet. Frist for søknad 1. februar Søknadene kan sendes til styreleder Bente Frisk på mail: evt per brev: Bente Frisk, Eldsbakkane 36, 5253 Sandsli 4

5 Nytt styremedlem Nytt fra styret N FFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi ønsker velkommen til nytt styremedlem: Hanne Aandstad Spesialfysioterapeut og leder for Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør Øst Hanne Aandstad er utdannet fysioterapeut fra Fontys Hoogeschool Eindhoven, Nederland, Hun har fullført et kompetansehevingsprogram som gjør at hun oppfyller kravene til tittelen Spesialfysioterapeut ved Feiringklinikken. I tillegg til dette har hun statsvitenskap grunnfag (Høgskolen i Østfold) og videreutdanning innen personalutvikling og ledelse (Høgskolen i Lillehammer) og aktivitetsvitenskap (Høgskolen i Sør- Trøndelag). Hanne har jobbet ved Rehabiliteringsavdelingen på Feiringklinikken siden Gikk i juni 2007 over i stillingen som leder for Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør Øst. (for mer info se Er i tillegg representant i den interne fagutviklingsgruppen på Feiringklinikken. Hun er ansvarlig for å utvikle et nytt forebyggingstilbud ved Feiringklinikken: Bli din egen hjertespesialist aktivt livsstilskurs for deg med begynnende hjertesykdom! Tilbudet retter seg mot angiograferte pasienter som ikke skal invasivt behandles, men som har mye å hente på livsstilsendring. Et spennende prosjekt til en lite prioritert pasientgruppe i Norge. Som fysioterapeut er Hanne opptatt av viktigheten av fysisk aktivitet. I tillegg synes hun at det er spennende med den pedagogiske tilnærmingsmåten vi møter pasientene på, spesielt de pasientene som har utfordring på livsstil. Balansegangen mellom å informere, lytte, veilede, støtte, konfrontere og utfordre synes Hanne er veldig spennende og veldig vanskelig! Vi gleder oss til å ha Hanne med i styret! Velkommen! 5

6 Nytt styremedlem Nytt fra styret N FFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi ønsker velkommen til nytt styremedlem: Nina Konow Fysioterapeut ved Røros Rehabiliteringssenter Lungeteamet Nina Dahlen Konow er utdannet ved Fysioterapihøgskolen i Oslo, fra 1988 til Nina kommer opprinnelig fra Skogn i Nord-Trøndelag Hun har hatt en allsidig yrkespraksis i sykehus, fysikalsk institutt og rehabilitering. De fleste årene i sistnevnte. Nina startet ved Røros sykehus, ortopedisk avd. og poliklinikk. Flyttet så til Trondheim i 4 år, hvor hun jobbet hovedsaklig innen det nevrologiske feltet, henholdsvis ved Lade Rehabiliteringssenter og ved Munkvoll Rehabiliteringssenter, hodeskadeenheten. Så ble det Røros igjen..., en periode på instituttpraksis og nå de siste 3 åra, Røros Rehabiliteringssenter, lungeteamet. Ninas faglig interesse har ligget i rehabiliteringsfaget. Både valg og behov av kurs viser det. Og de siste åra har det selvsagt vært behov for oppdatering og kursing ift lungefysioterapi/medisin/rehabilitering. Lungeteamet ved Røros har ikke driftet egne forskningsprosjekter, men har bidratt til flere prosjekter ved NTNU, HINT og Institutt for plante- og miljøvitenskap (UMB). Det har beriket fagmiljøet. Ellers har de siste åra for Nina vært preget av lokalt engasjement. Idrettslagsstyre, nærmiljøanlegg for store og små, og kulturarbeid. Døgnet kunne hatt mange flere timer.:) Nina ser fram til arbeidet, engasjementet og møte med folk i faggruppa. Dette blir spennende! Vi ønsker Nina hjertelig velkommen til styret! Vi gleder oss til samarbeidet! 6

7 Likemannsarbeid i LHL Innlegg L ikemannsarbeid er en svært viktig del av arbeidet LHL driver. Målet med arbeidet er at de som har fått livet snudd på hodet på grunn av sykdom kan få møte andre i samme situasjon. Det å kunne utveksle erfaringer med noen som har opplevd det samme kan være en god hjelp til å få svar på mange spørsmål, tanker og bekymringer. Gjennom en samtale med en likemann kan man oppleve å få kunnskapsoverføring, praktisk hjelp, veiledning og ikke minst følelsesmessig støtte. Lokallagene i LHL har mange forskjellige likemannsaktiviteter; Telefontjeneste, besøkstjeneste, samtale og erfaringsgrupper, turgrupper, trimgrupper og likemannstjeneste i sykehus. LHL har et bredt kurstilbud til de som ønsker å bli likemenn. For å gå på likemannskurs må du være medlem i laget og hjertesyk, lungesyk eller pårørende. Fysisk aktivitet som likemannsarbeid har vist seg å være svært populært. LHL arrangerer en rekke instruktørkurs for de som ønsker å lede lokallagenes trimgrupper. De har utviklet tre treningsprogrammer som blir kalt Fysisk aktivitet nivå 1, nivå 2 og nivå 3, og arrangerer kurs på de ulike nivåene. Hvert program omfatter en CD og et instruksjonshefte, og på kursene blir disse gjennomgått. Nivå 1 er et program som har lav intensitet og er beregnet på personer som er svært svekket av sin hjerte- eller lungesykdom. Nivå 2 har høyere intensitet, og er lagt opp slik at du kan bli godt sliten hvis du ønsker det. Nivå 3 er et intensivt program med høyt tempo og passer best for de som er relativt friske og har trent litt fra før. Det finnes også et bassengprogram som er utviklet av LHL, og et tilhørende vanntrimkurs. Gjennom instruktørkursene får deltakerne grunnleggende innføring i treningslære og sykdomslære, samt grundig innføring i praktiske råd rundt det å være instruktør for en trimgruppe. Målet med endt kurs er at deltakerne skal ha fått kunnskap om hvordan og hvorfor de kan bruke fysisk aktivitet som mestring og forbygging av sykdom. Instruktørene på trimkursene er fysioterapeuter eller idrettspedagoger som har god erfaring med det å jobbe med hjerte- og lungepasienter. Dette gjør at den faglige kvaliteten på kursene blir høy. Deltakerne på kursene er i alle aldere og med ulik fysisk form og bakgrunn. Det de har felles er at de ønsker å bidra til sitt lokallag og til de andre medlemmene. Likemannsarbeid er frivillig ulønnet arbeid. Deltakerne på kursene er derfor positive og godt motiverte, de har engasjement og ønsker å gjøre en innsats. Det er viktig at vi som jobber med hjerte- og lungepasienter vet at slike tilbud finnes. Som fagpersoner med kompetanse på fysisk aktivitet har vi god anledning til å stimulere og oppmuntre til likemannsarbeid. Gjennom våre møter med pasientene kan vi anbefale å motivere til instruktøropplæring. Det er i denne sammenheng viktig å formidle at dette er lavterskeltilbud og at det passer for så og si alle, samt at det å bli instruktør for likemenn både er meningsfult og motiverende. På denne måten kan vi bidra til økt rekruttering og tilbud ut til ulike lokallag over hele landet. På eller finnes oppdaterte lister over hva som finnes av likemannstilbud og kurs i de ulike lokallagene.av LHL Gyri Skoglund og Gretha Bjerke Frank GYRI SKOGLUND Spesialfysioterapeut Ansatt ved rehabiliteringsenheten på Feiringklinikken Holder på med mastergradsstudium i Helsefremmende arbeid v/ Høgskolen i vestfold Tidligere arbeidserfaring fra bl.a. Hjertemedisinsk avd v/ Sykehuset Innlandet Gjøvik og v/ Sykehuset Telemark Skien GRETHE BJERKE FRANK Helse og treningsterapeut Bachelor i idrettsvitenskap med spesialisering i fysisk aktivitet og helse fra Norges Idrettshøgskole Ansatt v/ rehab.avd. på Feiringklinikken Tidligere arbeidserfaring fra treningssenterbransjen 7

8 NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi sine anbefalinger for fysioterapeutenes faseinndeling av hjerterehabilitering Innlegg Skrevet av: Birgitta Blakstad Nilsson, spesialfysioterapeut, MSc, Hjertemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus, Oslo Kari Peersen, spesialist i hjerte- lunge fysioterapi, cand.san., Hjertepoliklinikken, Sykehuset i Vestfold, Tønsberg H jerterehabilitering som inkluderer trening er kjent som en viktig behandlingsform etter hjerteinfarkt, angina pectoris, hjertesvikt, hjerteoperasjoner, hjertetransplantasjon og hos pasienter som har gjennomgått percutan coronar intervensjon (PCI) 1 og en rekke studier har dokumentert effekten av hjerterehabilitering 2-4. De fleste norske sykehus har tilbud om hjerterehabilitering og det har tradisjonelt vært vanlig å dele inn hjerterehabiliteringen på samme måte som i USA og de fleste andre land (med tre faser) 5 : Fase I Rehabilitering på sykehus av inneliggende pasienter. Mobilisering og informasjon om risikofaktorer og verdien av fysisk aktivitet. De fleste koronarpasienter tilbringer nå bare få døgn på sykehus og på mange sykehus tilbys fase I rehabilitering kun til opererte hjertepasienter i form av preoperativ informasjon og postoperativ lungefysioterapi og mobilisering. Fase II Poliklinisk rehabilitering med strukturert trening i regi av sykehusets fysioterapiavdeling og eller hjertemedisinsk poliklinikk Fase III Vedlikeholdstrening/ frisktrening i privat regi, idrettslag, egentrening Etter at Sykehuset i Vestfold startet med tidlig rehabilitering og dokumenterte god effekt av en strukturert helhetlig hjerterehabilitering fra to uker etter hjerteinfarkt, PCI eller koronar bypass operasjon 6 har mange sykehus startet med tilsvarende hjerterehabiliteringsmodell ved norske sykehus. Etter dette har det på nasjonale kurs og seminarer vært spørsmål om hvilken fase denne tidligere rehabiliteringen faller under. Ved nærmere gjennomgang av internasjonal litteratur og diskusjoner i fagmiljøet har styret i Faggruppen for hjerte- og lungefysioterapi blitt enige om å dele inn fase II i en fase IIa og fase IIb. Den nye faseinndelingen av hjerterehabilitering/trening i Norge er nå definert på følgende måte: Fase I Rehabilitering på sykehus av inneliggende pasienter. Mobilisering og informasjon om risikofaktorer og verdien av fysisk aktivitet. Til opererte hjertepasienter i form av preoperativ informasjon og postoperativ lungefysioterapi og mobilisering. Fase IIa Tidlig rehabilitering med hjerteskole som bør inkludere strukturert trening på lav/middels intensitet, Borg skala Fase IIb Rehabilitering som bør inkludere trening med høyere intensitet, Borg skala Det anbefales arbeidsbelastningstest med EKG før oppstart av trening i denne fasen, både for å vurdere risiko og for å gi best mulig grunnlag for å beregne riktig treningsintensitet 1,8. Fase III Vedlikeholdstrening/ frisktrening i privat regi, idrettslag, egentrening Referanser 1. Saeterhaug A. [Rehabilitation of cardiac patients]. Tidsskr Nor Laegeforen 2004;124: Oldridge NB, Guyatt GH, Fischer ME, Rimm AA. Cardiac rehabilitation after myocardial infarction. Combined experience of randomized clinical trials. Jama 1988;260: Smart N, Marwick TH. Exercise training for patients with heart failure: a systematic review of factors that improve mortality and morbidity. Am J Med 2004;116:

9 NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi sine anbefalinger for fysioterapeutenes faseinndeling av hjerterehabilitering Innlegg 4. Taylor RS, Brown A, Ebrahim S, Jolliffe J, Noorani H, Rees K, Skidmore B, Stone JA, Thompson DR, Oldridge N. Exercise-based rehabilitation for patients with coronary heart disease: systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Am J Med 2004;116: Parkosewich JA. Cardiac rehabilitation barriers and opportunities among women with cardiovascular disease. Cardiol Rev 2008;16: Vestfold Heartcare Study Group. Influence on lifestyle measures and five-year coronary risk by a comprehensive lifestyle intervention programme in patients with coronary heart disease. Eur J Cardiovasc Prev Rehabil 2003;10: Borg GA. Psychophysical bases of perceived exertion. Med Sci Sports Exerc 1982;14: Mæland JG. Helhetlig hjerterehabilitering. Kristiansand, Norway: Høyskoleforlaget AS - Norwegian Academic Press, BIRGITTA BLAKSTAD NILSSON Ansatt som stipendiat ved Hjertemedisinsk avdeling, Ullevål Universitetssykehus Utdannet ved Fysioterapihøgskolen i Stuttgart, Tyskland, 1991 Master i idrettsvitenskap fra Norges idrettshøgskole i 2005 Sekretær i Norsk Hjertesviktforum Styremedlem f.o.m 2007 KARI PEERSEN Spesialfysioterapeut på Hjerterehabiliteringsenheten ved Sykehuset i Vestfold, Tønsberg Utdannet ved Høgskolen i Bergen, ferdig i 1980 Hovedfag i helsefag med fordypning i rehabilitering, ferdig 2004 Styremedlem og kasserer i faggruppen Går gjennom spesialistsøknadene i faggruppen før anbefaling til godkjenning av NFF 9

10 Referat Hjerterehabiliteringsseminar på Feiringklinikken/Ressurssenteret F eiringklinikken A/S og Ressurssenter for Hjerterehabilitering i Helse Sør Øst inviterte 22. mai-08 til dagseminar i Hjerterehabilitering. At ca 140 sykepleiere, fysioterapeuter, leger, ergoterapeuter, representanter fra treningssenterbransjen samt andre interesserte fant veien til Feiringklinikken denne dagen, er meget positivt!! Det stod spennende og svært ulike temaer på programmet, noe som bekrefter at hjerterehabilitering er et komplekst og sammensatt fagfelt med mange aspekter. Nedenfor finnes referater fra de ulike presentasjonene. De fullstendige presentasjonene kan lastes ned fra Referatene er skrevet av Gyri Skoglund og Grethe Bjerke Frank, begge fra Feiringklinikken. 1) Møte med minoriteter - sykdomsforståelse, kommunikasjon og utfordringer. Torunn Arntsen Sørheim er sosialantropolog og jobber ved Nasjonalt Kompetanseenhet for Minoritetshelse. I sitt foredrag trekker hun frem det antropologiske perspektivet på helse og sykdom. Disse begrepene er relative og hvordan vi forstår dem er avhengig av hvilken forutforståelse og referanseramme vi har. Dette er av betydning når vi møter pasienter fra minoriteter og med forskjellig kulturell og religiøs bakgrunn. Som helsepersonell kan vår egen forutforståelse og tendens til stereotopi hindre oss i å se pasienten og enkeltmennesket. For å illustrere dette tegnet Arntsen Sørheim et bilde av den muslimske mannen i sitt første møte med det norske helsevesenet etter å ha blitt rammet av hjerteinfarkt. Med historien poengterer hun blant annet betydningen av bevissthet rundt kommunikasjon og dialog, at vi ofte snakker til mer enn med pasienten. Hun påpeker at det kanskje ikke er i akuttfasen av sykdom kulturforskjeller er av størst betydning, men nettopp i en rehabiliteringsfase hvor samarbeid og innsats mot felles mål er viktig. Som helsepersonell må vi betrakte oss selv i en læringsprosess og at møte med pasienten er en læring i seg selv. Begge parter trenger å være i læringsprosessen parallelt. Foredraget avsluttes med at det kastes en ball ut til publikum med følgende budskap i møtet med minoriteter: Vi må være klar for å ta i mot ballen, vite når og hvem vi kaster til. På denne måten kan vi legge forholdene til rette for en best mulig rettmessig tilpasset og fullverdig Som helsepersonell må vi betrakte oss selv i en læringsprosess og at møte med pasienten er en læring i seg selv. behandling. Vi må sikre en dialog, og ikke toveis monolog, mellom helsepersonell og pasienter med annen kulturell og religiøs bakgrunn. 2) Opplegg og erfaringer med behandling av mennesker med sykelig overvekt. Praktiske tips/ideer for behandling av hjertepasienter med overvektsproblematikk. Janne Schiøll, psykolog med spesialisering innen kognitiv terapi og samfunnspsykologi, gruppeleder fra Hjelp24 NIMI-Ringerike, snakket om opplegg og erfaringer med behandling av mennesker med sykelig overvekt. Hun åpnet med å prate om klassifisering av overvekt, helserisikoen rundt det å være overvektig, og om fedmetrenden i dagens samfunn. Videre hadde hun en grundig presentasjon av det opplegget de har på NIMI- Ringerike. Hun la vekt på de tre hovedområdene de jobber med; fysisk aktivitet, motivasjon/mestring og kosthold. Hun presenterte også noen av de resultatene de har kommet fram til med sine pasienter, og oppsummerte det hun mener er suksessfaktorer for at de har lykkes. Ut i fra dette kom hun til slutt med noen praktiske tips/ideer for behandling av hjertepasienter med overvektsproblematikk. I forhold til fysisk aktivitet anbefalte hun noen få aktiviteter som læres godt og som trappes opp over en viss periode (periodisering av treningen), fysiske tester for måling og motivasjon, og teori om tre- 10

11 Hjerterehabiliteringsseminar på Feiringklinikken/Ressurssenteret Referat ning og kroppens reaksjoner parallelt med aktivitetsutprøvingen. I forhold til kosthold mente hun at det viktigste er det å lære om et sunt kosthold (innhold), om måltidskvantitet (mengder), og om måltidsfordeling i teori og praksis. I forhold til det mentale, fokuserte hun på endring som fenomen at langtidsperspektivet er viktig, at man må oppmerksomhet på det å like og leve annerledes, og at man må legge en plan for videre livsstil med konkrete delmål og hyppig evaluering av delmålene. Generelt mente hun at det er viktig at man kartlegger motivasjon hos de som ønsker å gå ned i vekt, og at det må være fokus på varig endring, ikke slanking. I tillegg er oppfølging viktig for at pasientene skal klare å fortsette arbeidet. Til slutt kom hun med noen råd til helsepersonell; vær tålmodige, vær spørrende ikke dømmende, tilstreb en nær kontakt med og forståelse for pasienten, og tilpass hjelpen etter hvor i endringsprosessen pasienten står. Husk at kunsten er ikke å aldri falle, men å reise seg etter hvert fall. 3) Hva er hjertesvikt - hvorfor og hvordan skal denne pasientgruppen trenes? enhetlig definisjon på hjertesvikt, men at hjertesvikt er et klinisk syndrom en dysfunksjon med aktiverte kompensasjonsmekanismer. Hun hadde en detaljert forklaring av disse kompensasjonsmekanismene, og sa at det er viktig at helsepersonell som skal jobbe med hjertesviktpasienter er kjent med disse. Videre gikk hun gjennom årsaker til, og symptomer på hjertesvikt, samt forandringene som skjer i skjelettmuskulaturen ved hjertesvikt. Hun forklarte også klassifiseringen av hjertesviktpasienter. I forhold til trening snakket hun først om hvorfor disse pasientene bør trene, og nevnte de fysiske og fysiologiske effektene av regelmessig fysisk aktivitet hos denne gruppen. Når det gjelder retningslinjer for trening, finnes det ingen norske retningslinjer. I litteraturen finnes det flere ulike treningsmodeller, men det er ingen konsensus om modell i dag. Når det gjelder type trening, er det tre hovedtyper av trening som har blitt brukt; aerob trening (kontinuerlig og intervall), styrketrening og respirasjonstrening, og ulike kombinasjoner av disse. Det er liten internasjonal erfaring med trening av disse pasientene i gruppe. Det er vist effekt av variert intensitet på treningen (40-80% av VO 2 max). Få studier er gjort på høy intensitet (over 80 %), og spørsmålet om optimal intensitet er ubesvart. Varigheten på treningen avhenger av intensitet og frekvens (10-60 min / 3-7 g pr uke). Risikoen under trening er litt økt i forhold til friske og andre hjertesyke. Mulige hendelser er blodtrykksfall etter trening, arytmier og forverring av sviktsymptomer. For å unngå dette er det viktig at det gjøres en belastningstest før pasientene trenes, og at det er tett oppfølging undervegs. Kontraindikasjoner for trening av hjertesviktpasienter er akutt hjerteinfarkt, hviledyspnø, alvorlig aortastenose, feber, pericardit, myocardit, endocardit, eller meget forhøyet blodtrykk. Utover dette kan og bør hjertesvikt trenes etter individuelle tilpasninger. 4) Inflammatorisk revmatisk sykdom en risikofaktor for koronar hjertesykdom. Ivana Hollan er lege og doktorgradsstipendiat og jobber ved revmatismesykehuset på Lillehammer. I sitt fordrag presenterer hun sammenhengen mellom inflammatorisk Birgitta Blakstad Nilsson, spesialfysioterapeut med master i idrettsvitenskap, stipendiat ved Hjertemedisinsk avdeling ved Ullevål universitetssykehus, snakket om hva hjertesvikt er, og hvorfor og hvordan disse pasientene skal trenes. Hun begynte med å forklare at det ikke finnes noen Sitat 11

12 Hjerterehabiliteringsseminar på Feiringklinikken/Ressurssenteret Referat revmatisk sykdom og koronar hjertesykdom. Den største årsaken til tidlig død hos revmatikere er ischemisk hjertesykdom. Hos RA -pasienter sees en underdiagnostisering av ischemisk hjertesykdom. Hollan kom med en redegjørelse for etiologien bak hjertesykdom hos revmatikere, og trakk blant annet frem sammenhengen mellom aterosklerose og inflammasjonsprosessen ved RA. Hun kom også med eksempler på sykdomsmodifiserende behandling. Videre svarte hun på hvorfor revmatikere ellers har økt risiko for hjertesykdom og hvordan RA i seg selv er en risikofaktor. Viktige faktorer er blant annet følgefaktorene av kronisk sykdom. Dette kan for eksempel være betydelig grad av fysisk inaktivitet, overvekt, røyking, høyt blodtrykk, insulinresistens, inflammatoriske parametere, samt lavere utdanning og sosiøkonomisk status. I følge Hollan er mange av pasientene ikke en gang klar over at de har økt risiko for hjertesykdom. På revmatismesykehusene er det i dag usikkerhet og vegring mot behandlingen av RA-pasientens hjertesykdom. Hvem skal da ta seg av revmatikernes hjerte? Ivana Hollan påpeker at vi i behandlingen av disse pasientene må bruke mye sunn fornuft. Vi kan ikke vente til det foreligger standardiserte randomiserte forsøk på alt. I møtet med revmatikeren må vi derfor ha økt fokus på avdekking av symptomer på kardiovaskulær sykdom og igangsette profylaktisk behandling parallelt med behandlingen av revmatismen. I følge Hollan er mange av pasientene ikke en gang klar over at de har økt risiko for hjertesykdom. 5) Varig motivasjon i rehabilitering Hva kan vi lære fra toppidrett? Pierre-Nicolas Lemyre, Ph.D. fra Norges idrettshøgskole snakket om motivasjon og hva som skal til for å oppnå suksess. Han arbeider til daglig med toppidrettsutøvere i Olympiatoppen, og forsøkte å overføre sine erfaringer til vårt arbeid med hjertepasienter. Han fokuserte mye på det mentale og mente at nøkkelen til suksess sitter i hodet det handler om å være bevisst og det gjelder å tenke positivt. Det er viktig å kartlegge de faktorene som påvirker intensiteten på motivasjonen, og det gjelder å identifisere strategier for å finne nye motivasjonsfaktorer når motivasjonen er lav. Han påpekte også at mestring er viktig for å få motivasjon, og at graden av mestring avhenger av målet. Mål er viktig da det gjør noe med hvordan man ser på utfordringer. Utarbeiding av gode mål handler om å være mest mulig spesifikk, og lage kvantifiserbare mål som er både utfordrende og samtidig realistiske. Tidsaspektet er også viktig her. Det kan være viktig å ha noen små mål på veien mot et større mål, da fallhøyden blir stor hvis man bare har et stort mål jobbe mot. Mål kan deles inn i to hovedgrupper som er uavhengig av hverandre: mestringsorienterte mål og prestasjonsorienterte mål. Toppidrettsutøvere skårer ofte høyt i begge gruppene, mens vi i arbeidet med hjertepasienter kanskje bør fokusere mest på mestringsorienterte mål. Det er da viktig å sette positive mål et mål skal aldri innholde ikke. Det viktigste er uansett at ansvaret må ligge hos pasienten selv det er de som skal jobbe mot målet, og de må selv ha en følelse av at de har kontroll på både målsettingen og prosessen. Her kan det være lurt å innføre bruk av loggbok for å kunne få tilbakemeldinger på prosessen underveis. Etablering av støttegrupper kan også være viktig for å dele erfaringer om prosessen. Til slutt er det viktig å være bevisst for hva som kan ødelegge for målet, og lage strategier for å håndtere dette (plan A, B, og C). 6) Sosial ulikhet ved røyking og bruk av snus helsemessige konsekvenser. Forebyggingsstrategier. Geir Riise er lege og HMSdirektør i Posten konsernet. Han innledet sitt foredrag med å fremheve at forutsetningen for alt forebyggende arbeid er å ta vare på det friske. "Helse er å ha overskudd i forhold til hverdagens krav". Med utgangspunkt i Peter 12

13 Hjerterehabiliteringsseminar på Feiringklinikken/Ressurssenteret Referat Hjort sin definisjon av helse er det viktig å ha fokus på det man kan fordi mestring smitter. Riise var i sitt foredrag opptatt av at vi ikke må medikalisere det som ikke skal medikaliseres. Tobakksbruk er den enkeltfaktor det er mulig å forebygge, som har størst innflytelse på helsetilstanden. I dag er det 22 % av Norges befolkning som røyker. Riise påpeker at tobakksbruk er den klareste markøren for sosiale forskjeller. De med lavest sosiøkonomisk status debuterer tidligere, har høyere røykeintensitet, bruker de mest skadelidende tobakksprodukter og har større aksept for passiv røyking. I forhold til forebyggende arbeid og intervensjoner mot tobakksbruk ser vi kanskje mest til de som ville kunne klare seg allikevel. Det er derfor viktig å stille spørsmålet om vi alltid får tak i den riktige målgruppen? I foredraget påpekes det hvordan sosial ulikhet også har betydning for annen helserelatert atferd som kosthold, alkoholvaner og fysisk aktivitet. Videre kommer Riise inn på helserisikoen ved tobakksbruk, både når det gjelder røyk og snusbruk. Det sees i dag en nedgang i antall røykere i Norge, men en kraftig økning i antall snusbrukere. Snusbruk har en annen sosial profil enn røyking, og i følge Riise ser vi nå en trend det blir vanskelig å hente inn igjen. Avslutningsvis trekkes det frem noen viktig tiltak for å utjevne sosiale ulikheter i det forebyggende helsearbeidet. Blant annet er arbeidsplassen en viktig arena, skolebaserte tiltak, tannhelsetjenesten, utdanning av helsepersonell og salgsbegrensende tiltak. Sist men ikke minst er det viktig med gode rollemodeller i forhold til hvem som har status og gjennomslagskraft. Gyri Skoglund og Gretha Bjerke Frank Obs! Obs! Obs! Premiering av det beste bidraget i Hjertesukket På årsmøtet ble det fremmet og vedtatt et forslag om at det beste bidraget til Hjertesukket hvert år premieres med kr. 1000,-. Bidragene vurderes fortløpende, behandles på siste styremøte før årsmøtet og resultatet kunngjøres på årsmøtet. Neste tildeling blir ved årsmøtet i Bidragene kan være alt fra en anmeldelse av en bok eller artikkel, en prosjektrapport eller prosjektbeskrivelse, en jobbpresentasjon, et innlegg om et fagområde eller tema; i det hele tatt om noe som opptar dere! Frist for innsending av bidrag til julenummeret er 31. oktober Bidraget sendes til: 13

14 EuroPrevent i Paris, Frankrike mai 2008 Referat E uroprevent konferansene arrangeres av European Heart Society s gruppe som arbeider med hjerterehabilitering og preventiv kardiologi (EACPR), og var i år i Paris. Konferansen hadde i år fokus på diabetes, hypertensjon og lipider, men inneholdt også de tradisjonelle sesjonene om hjerterehabilitering, preventiv kardiologi, epidemiologi, idrettskardiologi og basalfag. Det var i overkant av 1000 deltagere hvorav drøyt 30 fra Norge. Norske inviterte forelesere var Sverre Kjeldsen (hypertensjon), Petter Laake, Ulik Wisløff, Ole Kemi og Øyvind Ellingsen. Ellers ble de fleste abstract presentert i poster sesjonene og det var i år færre orale presentasjoner enn tidligere år. Fra Norge var det flere poster fra NTNU, Feiringklinikken og Sykehuset i Vestfold intervalltrening med høy intensitet av pasienter med hjertesvikt siden deres studie er publisert i Circulation siden forrige konferanse i Madrid, Rainer Hambrecht poengterte at studien fra Wisløff sin gruppe kun bestod av ni pasienter i hver gruppe og inviterte til en multisenterstudie som planlegges å starte opp i januar 2009 (SmartEx) hvor man ønsker å evaluere effekten av intervalltrening med høy intensitet (90% av VO2max) vs moderat intensitet hos pasienter med kronisk hjertesvikt (EF< 35%) for å dokumentere hvilken type trening som er mest effektiv (også med tanke på sikkerhet). Francois Carre poengterte i sitt foredrag om treningsmodeller viktigheten av å inkludere dynamisk styrketrening i tillegg til kondisjonstrening, men at det er hensiktsmessig å øke kondisjonen før man starter med styrketrening. Senere viste Dr Conraads i sin CHF kasuistikk fordelen med å trene styrketrening først for å få bedre utbytte av kondisjonstreningen... Hun søkte også etter flere deltagere i Relax-ICD study (Rehabilitation, quality-of-life And exercise tolerance in Internal Cardioverter- Defibrillator patients) som er en internasjonal prospektiv randomisert multisenter studie hvor man randomiserer ICD pasienter i tre grupper: Hjerterehabilitering med trening og undervisning og psykososial support i tre måneder (1), kun undervisning og psykososial support i tre måneder (2) og en kontrollgruppe (3). Hovedendepunktet er angst og depresjon scores (HADS) i tillegg til evaluering av fysisk yteevne, registrering av arrytmier, pacing og ICD-shocks, reinnleggelser i sykehus og mortalitet. Spennende studie! Birgitta Blakstad Nilsson Jeg prioriterte sesjonene om trening spesielt rettet mot pasienter med kronisk hjertesvikt, og her var det lite nytt i år, men allikevel flere gode forelesere. Ulik Wisløff og Øyvind Ellingsen fra NTNU fikk mye oppmerksomhet ang Bilde: Noen av de norske fysioterapeuter på EuroPrRevent i Paris; Fra venstre: Gyri Skoglund, Kari Peersen, Gitte Myklebust, Stian Aspenes, Trine Moholdt med Christian, Birgitta Blakstad Nilsson og Hanne Aandstad 14

15 EuroPrevent i Paris, Frankrike mai 2008 Referat J eg reiste ned til Paris som medarbeider i et prosjekt og stilte med 3 posters undertegnet Thomas Møller fra Tønsberg. Han arbeider med et doktorgradsprosjekt der han har undersøkt 50 ungdommer (født ) med hull i hjertet, ASD og VSD, med stressekko utført på liggesykkel og VO2 på tredemølle. Hensikten med studien var å undersøke om disse opererte/ikke opererte ungdommene responderte med pulmonal hypertensjon under høy aktivitet, målt mot en kontrollgruppe bestående av 100 friske ungdommer. I tillegg ble noen av hjertebarna testet under hvile og aktivitet i høydekammer (2000 moh). Undersøkelsene så langt har vist at ungdommer med hjertefeil oftere responderte med pulmonal hypertensjon enn friske, og at responsen forsterkes i høydekammer. Ungdommene hadde også lavere VO2peak enn friske. Et annet spennende funn var at topptrente ungdommer med høyt oksygenopptak (2 SD eller mer over gjennomsnittet for friske) responderte med pulmonal hypertensjon under høy intensitet oftere enn de med dårligere form. Det diskuteres om dette er en fysiologisk respons pga idrettshjerte. The HeartQol project er et internasjonalt prosjekt for å utvikle et felles sykdomsspesifikt livskvalitetsskjema for hjertepasienter. I dag finnes ett skjema for hjertesvikt (Minnesota), ett for angina (Seattle) og ett for hjerteinfarkt (MacNew). Prosjektet har hittil inkludert over 5000 pasienter med de 3 diagnosene fra en rekke land og språk i Europa, USA og Canada. Det er et håp om å få det nye spørreskjemaet ferdig i I Norge har 3 sykehus deltatt i prosjektet, Haukeland, St. Olav og Sykehuset i Vestfold. En spennende sesjon tok for seg trening som middel for å forebygge kardiovaskulær aldring. Doug Seals overbeviste oss om at trening holder oss unge (i hvert fall i kardiovaskulær forstand). Alder er sannsynligvis den største risikofaktoren for utvikling av hjertekarsykdom. Med alderen øker stivhet i blodårene, mens elastisitet reduseres og endotelfunksjon blir dårligere. Trening reduserer stivhet i blodårene, øker elastisitet og bedrer endotelfunksjon. Kari Peersen 15

16 EuroPrevent i Paris, Frankrike mai 2008 Referat D et var en relativt stor gruppe som dette året reiste til Europrevent fra Feiringklinikken, i alt 6 personer: 2 fysioterapeuter, 1 idr.ped., 1 sykepleier og 2 leger. Det er utrolig spennende å kunne delta på en slik kongress, og man føler seg privilegert ved å kunne gå fra den ene spennende sesjonen til den andre, som omhandler fagfeltet og pasientgruppen man jobber med til daglig. I tillegg er det verdifullt å møte andre som jobber innenfor samme fagfelt, både fra Norge men også fra andre europeiske land. Flott å se at fagfeltet vårt lever og utvikler seg med mange spennende forskningsarbeider. Jeg har valgt å beskrive forskningsarbeidet EUROASPIRE som ble initiert av ESC i 1995, dette er et omfattende studie i 3 deler. Sammendraget ble første gang presentert i Wien i EUROASPIRE (European Action on Secondary Prevention through Intervention to Reduce Events) Innledning Tre EUROASPIRE undersøkelser er blitt utført over 12 år ( ) i 22 europeiske land, for å undersøke praksis innenfor preventiv kardiologi. Undersøkelsen er initiert av European Society of Cardiology (ESC). Totalt 8547 pasienter med koronar hjertesykdom, CABG, PCI, hjerteinfarkt eller iskemi har i den aktuelle 12-års perioden blitt intervjuet og undersøkt. Trender innen håndtering av livsstil, samt andre faktorer som blodtrykk, lipider, diabetes og medikamenter i forebygging av koronarhjertesykdom er undersøkt og beskrevet. Resultat EUROASPIRE I og II: De to første undersøkelsene av pasienter med koronar hjertesykdom viste stor forekomst av usunn livsstil, risikofaktorer og utilfredsstillende bruk av medikamentstrategier for å nå anbefalte mål på blodtrykk, lipidprofiler og blodsukkermål hos pasienter med koronar hjertesykdom. Forfatterne konkluderte: Det er stort potensiale i Europa for å øke standarden av preventive kardiologi gjennom mer effektive livsstilsintervensjoner, kontroll av risikofaktorer og bedret profylaktisk mediakamentell behandling, for å redusere koronar dødelighet og sykelighet. Euroaspire III ble presentert på EuroPrevent i Paris 2008 under sesjonen Cardiac rehabilitation quality assurance in Europe av dr. Kornelia Kotseva, fra Storbritania. Undersøkelsen, som involverte 22 land ville identifisere risikofaktorer hos koronare hjertepasienter ved sykehus, deres nærmeste slektninger (hvis det forekommer prematur hjertesykdom hos pasienten) og for første gang; høyrisikopasienter for utvikling av hjertesykdom, fra førstelinjetjenesten. Også denne undersøkelsen ønsket å beskrive personenes livsstilshåndtering og bruk av medikamenter, og i tillegg gi en objektiv beskrivelse av klinisk implementering av nåværende gjeldene forskningsbasert kunnskap innen preventiv kardiologi. Følgende spørsmål var definert: -Følges the Joint European Guidelines innenfor preventive kardiologi? -Er den kliniske praksisen innen preventiv kardiologi bedret i EUROASPIRE III i forhold til EUROASPIRE I og II? -Undersøkes/screenes nærmeste slektninger til hjertepasienter med premature sykdomsdebut for risikofaktorer, og hvis så; hvordan håndteres disse personene i forhold til livsstilendring og medikamentell behandling? -Er den kliniske praksisen innen preventiv kardiologi for nærmeste slektninger bedret i EUROASPIRE III i forhold til EUROASPIRE I og II? -I tillegg ønsket de å gjøre: en oppfølging av pasientene fra EUROASPIRE I og II for total- og årsaksspesifikk dødsårsak. Dette for å slå fast forholdet mellom målte/ definerte risikofaktorer ved intervju-tidspunkt og eventfree overlevelse. Resultat EUROASPIRE I, II og III Trender innen livsstil: - Røykevaner er ikke endret i løpet av de tre studiene. Ca 1/5 av hjertepasientene fortsetter å røyke til tross for bedret tilgang til, og kvalitet på 16

17 EuroPrevent i Paris, Frankrike mai 2008 Referat røykeavvenningsbehandling. - Vekten fortsetter å øke, nå er 4/5 pasienter overvektige (BMI over 25), og over 1/3 av sykelig overvektige (BMI over 30). Også bukomkrets har økt. Disse funnene er sammenfallende med den generelle befolkning, som bidrar til økt blodtrykk, diabetes og økt kolesterol. Trender innen risikofaktorer: Blodtrykk: Behandling av blodtrykk har ikke blitt forbedret gjennom de tre nevnte studiene. 50 % av alle pasientene har fortsatt blodtrykksmål over det anbefalte behandlingsmålet: <140/90. Kolesterol: I kontrast til blodtrykk, har kolesterolmålene forbedret seg dramatisk gjennom de tre undersøkelsene. Dette pga utbredt bruk av statiner. Andelen som nå har nådd tilfredsstillende verdier både på total kolesterol og spesifikt på LDL har økt respektivt fra 13%-72% og fra 11%-75%. NB! De nye behandlingsmålene på Kolesterolverdier er satt av ESC i De nye målene for Tot.Kol: <4 mmol/l og for LDL: <2 mmol/l. Altså enda strengere mål enn i de nevnte undersøkelsene. Diabetes Mellitus: Forekomsten av diabetes fortsetter å øke, fra 17% til 28%, grunnet økt forekomst av overvekt. Beskyttende medikamentelle trender: Utskrivelse av resepter på medikamenter har forsatt å øke gjennom de tre undersøkelsene. Eks: Betablokkere: 56% til 86%, Statiner: 18% til 87%, Diuretika: 15% til 31% Oppsummering: Dr Kornelia Kotseva kommenterer til slutt at: Despite the increase in prophylactic drug therapy, the majority of coronary patients in Europe have still not achieved the blood pressure target, and two out of five (2/5) are not achieving the total cholesterol goal. Medical treatment by cardiologists in coronary patients is not sufficient. Drug therapy without addressing the underlying causes of the disease can never achieve the overall benefits of prevention. Drug therapy should always go hand in hand with a professional lifestyle intervention. Eller sagt på norsk: En håndfull piller er ikke nok! Hanne Aandstad Referanser: European Guidelines on VCD prevention, Version 2007, ESC. Lifestyle and risk factor management and use of drug therapies in coronary patients from 15countries; principal results from EUROASPIRE II Euro Heart Survey Program. EU- ROASPIRE II Study Group ESC. Eur. Heart Journal 2001 April; 22(7): Blood Pressure is insufficiently controlled in European patients with established coronary heart disease. E. Boersma et al. Dept of Cadiology, erasmus Medical Center, Rotterdam The Netherlands. Journal of Hypertension 2003 Oct; 21(10): Clinical reality of coronary prevention in Europe: A comparison of Euroaspire I, II and III surveys. Time trends in vardiovascular disease prevention in clinicak practice Sept March Pr. David Wood, National Heart and Lung Institute, Imperial College London,UK. HANNE AANDSTAD Spesialfysioterapeut og leder for Ressurssenter for Hjerterehabilitering i Helse Sør- Øst Utdannet fysioterapeut fra Fontys Hoogeschool Eindhoven, Nederland, 2001 Videreutdanning i statsvitenskap grunnfag (Høgskolen i Østfold) og videreutdanning innen personalutvikling og ledelse (Høgskolen i Lillehammer) og aktivitetsvitenskap (Høgskolen i Sør- Trøndelag)ansvarlig for å utvikle et nytt forebyggingstilbud ved Feiringklinikken: Bli din egen hjertespesialist aktivt livsstilskurs for deg med begynnende hjertesykdom! 17

18 Abstracts fra EuroPrevent 2008 Abstract EXERCISE-INDUCED ABNORMAL PULMONARY ATRIAL PRESSURE RESPONSE IN ADOLESCENTS AND ADULTS WITH ATRIAL OR VENTRICULAR SEPTAL DEFECT Thomas Möller 1, Eirik Pettersen 3, Kari Peersen 2, Per Morten Fredriksen 4, Henrik Holmstrøm 5, Erik Thaulow 5 1 Pediatric Department, Vestfold Hospital, Tønsberg, Norway, 2 Department of Cardiology, Vestfold Hospital, Tønsberg, Norway, 3 Department of Medicine, University of Oslo and Rikshospitalet University Hospital, Oslo, Norway, 4 Clinic of Rehabilitation, Faculty of Medicine, University of Oslo and Rikshospitalet-Radiumhospitalet Medical Center, Oslo, Norway, 5 Pediatric Cardiology Unit, Faculty of Medicine, University of Oslo and Rikshospitalet- Radiumhospitalet Medical Center, Oslo, Norway Introduction: The European Heart Survey on Congenital Heart Disease described follow-up data in 902/634 adult patients with isolated atrial or ventricular septal defect (ASD or VSD). The reported prevalence of pulmonary hypertension was 18% in both closed ASD and closed VSD which was surprisingly high. However, the study recruited patients from specialised centres with a selection toward difficult cases. Our study aims examine a representative population-based group of young patients with isolated ASD or VSD. The main focus is pulmonary pressure response (AR) during exercise. Methods: The study comprises 49 patients with either isolated VSD or ASD, whose defects were assumed hemodynamically insignificant or surgically closed early in life. The patients were recruited among all patients born between 1982 and 1993 from two regions of Norway. They are matched against 62 healthy controls with same age and gender. Cardiovascular exercise testing (treadmill, Oslo protocol) and echocardiography at rest and during supine cycling (WHO-protocol, target heart rate 160 -min ) are performed. Results: Treadmill testing showed normal distribution of age-corrected maximal oxygen uptake (VO2peak) for both groups expressed by VO2peak Z-score related to a Norwegian normal standard. Highly endurance-trained volunteers with a Z-score above 2.0 were excluded. There was a significant lower mean Z-score of VO2peak in the patient group (mean -1,65, -5,2 to 1,3) as compared to the normally trained controls (mean -0,12, -4,5 to 1,8). Echocardiography showed a significant lower right ventricular performance measured by tricuspid annular plane systolic excursion (TAPSE). There were no cases of pulmonary hypertension at rest in the patient group. 20 of 45 patients (44%) and 11/60 (18%) had PAP above 40 mmhg during exercise. 8 patients but only 1 control had PAP above 50 mmhg during exercise. Conclusion: Young patients with small untreated or surgically closed isolated ASD or VSD have lower exercise capacity and lower right ventricular performance than healthy individuals. About one out of five patients has pathologic pulmonary pressure load above 50 mmhg during exercise. The long-term implications of these findings have to be investigated. Abstract Significant difference in maximal heart rate in fit and unfit boys. EA Skaug 1 ; AB Johnsen 2 ; U Wisloff 2 ; O Ellingsen 2 1 Norwegian council of cardiovascular research, Trondheim, Norway; 2 Norwegian university of science& technology Sirculation and medical imaging, Trondheim, Norway INTRODUCTION: Previous studies indicate that fit persons have lower maximal heart rate compared to unfit individuals, but the literature is conflicting. The aim of the present study was to determine maximal heart rate in the 25 % best fit (highest VO 2max/peak ) compared to the 25 % most unfit (lowest VO 2max/peak) from a population of 600 healthy Norwegian adolescents. METHODS: 600 healthy adolescents (278 boys and 322 girls) between 13 and 19 years old were included from a middle school and a neighbouring college in a small city in Norway. Systolic and diastolic blood pressure, weight and height were measured, and all went trough a limited interview with a physician. All included performed a 10 minute warm-up before VO 2m/p and maximal heart rate was measured during an individualized treadmill protocol. 277 boys and 312 girls reached VO 2m/p. RESULTS: Mean maximal heart rate was found to be 203±7 for unfit boys, 198±8 for fit boys and 199±8 for unfit girls, and her199± 7for fit girls. Mean VO 2m/p for unfit boys were 50.0 ±4.4, for fit boys 72.5±4.3, for unfit girls 40.2±4.0, and for fit girls 58.0 ±4.3. Using the 1-way ANOVA we found the difference in maximal heart rate between unfit and fit boys to be significant (p<0.003) CONCLUSIONS: The fit boys had a significant lower maximal heart rate compared to the unfit boys. 61 % of the fit boys had a VO 2m/p higher than 70 ml/kg/min, and were considered to be athletes (6 % had a VO 2m/p higher than 80 ml/kg/min).among the unfit boys we found 42 % with VO 2m/p lower than 50 ml/kg/min (which in Norway is considered to be the mean value for a 20 year old man). 28 % of the fit girls had a VO 2m/p higher than 60 ml/kg/min, and 36 % had a lower than 40 ml/kg/min. So there were overall more homogeneity among the girls, and a greater difference between the two groups of boys compared. This can explain why we did not find a correlation in the girls. Physical exercise or genetic basis may be the reason for the difference we found in the boys, but this is still unclear. 18

19 Abstracts fra EuroPrevent 2008 Abstract Group exercise training versus aerobic interval treadmill training in myocardial infarction patients. T Moholdt 1 ; IL Aamot 2 ; A Stoylen 1 ; T Stolen 1 ; Granoien 3 ; T Hole 3 ; Brattbakk 4 ; T Graven 3 ; U Wisloff 4 ; S Slordahl 1 1 Norwegian University of Science & Technology Department of circulation and medical imaging, Trondheim, Norway; 2 ST.Olavs Hospital, Trondheim, Norway; 3 Aalesund Hospital, Aalesund, Norway; 4 Levanger Hospital, Levanger, Norway Purpose: To determine the effect of group exercise training versus high intensity interval treadmill training upon peak oxygen uptake (VO 2peak ) in myocardial infarction (MI) patients. Based on data from three hospitals in Norway, we wanted to compare usual care with an alternative exercise training model. Methods: 107 MI patients referred to hospital based rehabilitation were randomised to standard group exercise training (n=71) or an interval treadmill protocol (n=36) in a 2:1 manner. Patients were recruited 2-12 weeks post MI. All patients were asked to meet for organized exercise training two times per week for 12 weeks and to exercise once weekly on their own. VO 2peak was measured at baseline and again after 12 weeks. Patients randomised to group exercise participated in the usual exercise training program at the hospitals. The intensity of their exercise was supervised using heart rate monitors. The group exercise differed somewhat between the three hospitals. For the treadmill exercise patients each training sessions consisted of four times four minutes intervals at 85-95% of HR peak with lower intensity periods in between. Results: Eleven of the group training patients and five of the treadmill patients dropped out, so 91 patients were included in the analysis. VO 2peak increased significantly in both groups, from 32.4 (SD 6.7) to 34.4 (SD 7.8) ml/ min/kg (6.8%) in the group exercise training group and from 31.3 (SD 5.5) to 35.6 (SD 8.3) ml/min/kg (13,8%) in the treadmill group (both p<0.0001). The treadmill group had a statistical significantly larger increase (p=0.005). Also when analysed as intention to threat, the treadmill group had a larger increase (p=0.02). Conclusions: High intensity interval treadmill training was more effective than the group exercise training after myocardial infarction. The results of this study may have implications on future organization of cardiac rehabilitation. Abstract Increase in exercise training one year after the participation in a 4-week comprehensive cardiac rehabilitation program. A case-control study. Odd Erling Borstd, Gyri Skoglund, Cecilie M. Stenbakken, J. Grimsmo Department of cardiac rehabilitation, Feiring Heart Clinic, Feiring, Norway Objectives One of the goals of cardiac rehabilitation is to get the participants to exercise lifelong. The aim of this study was to assess to what extent exercise training is maintained after a follow-up of 1 year in patients participating in a cardiac rehabilitation program (CRP) versus patients not participating. Methods Ninety-eight rehabilitation participants under the age of 62 were included into the intervention group (IG). During the 4-week-rehabilitation-stay they participated in approximately 35 different exercise less ions and were exercise tested on treadmill before CRP and after. They were given detailed advise how to continue to train at home. Seventy-nine participated in the follow-up study. The control group (CG) was draught out from patients from the clinic treated at the same time as the intervention group. They were matched by gender, age, social status and procedure (percutaneous coronary intervention PCI or coronary artery bypass graft CABG ). Both IG and CG underwent a maximal exercise test after one year and answered questionnaires about training habits. Group characteristics are shown in table 1. Results At follow up the 79 subjects in IG had unchanged body mass index (BMI) from baseline and there was no difference between IG and CG groups (mean 29,0 kg/cm2 vs. 28,4; NS). Only 2 subjects in the IG reported that they did not exercise at follow-up versus 10 before CRP. In the CG 8 subjects did not exercise one year after treatment. IG significantly increased self-reported training time in hours from baseline to follow-up (2.9±2.3 vs. 4.4±2.2; p=0-0001) but they did not exercise harder than before (p=0.3). They reported both significantly more training hours per week (4.4±2.2 vs. 3.4±2.2; p=0.0001) and harder training (p=0.0001) than CG. No significant difference was found between the groups in VO2max in ml/kg/min after one year (29.0±7.7 vs. 27.3±6.3; p=0.1). However, IG significantly increased VO2 max from start of CRP (27.0±6.5) to one year after (p=0.0001), but they had a decline from the end of CRP (30.3±7.6; p=0.001). Conclusion To maintain physical active after treatment for coronary heart disease is supposed to be important to reduce relapses. One year after CRP the participating subjects exercised harder and more hours per week than the control group, but we did not find any difference between the groups in maximal oxygen uptake. 19

20 Abstract EXERCISE-INDUCED ABNORMAL RIGHT VENTRICULAR SYSTOLIC PRESSURE RESPONSE IN YOUNG ATHLETES NORMAL PHYSIOLOGY OR PRECURSOR OF ENDOTHELIAL DAMAGE? Thomas Möller 1, Kari Peersen 2, Eirik Pettersen 3, Per Morten Fredriksen 4, Henrik Holmstrøm 5, Erik Thaulow 5 Abstract fra EuroPrevent Pediatric Department, Vestfold Hospital, Tønsberg, Norway, 2 Department of Cardiology, Vestfold Hospital, Tønsberg, Norway, 3 Department of Medicine, University of Oslo and Rikshospitalet University Hospital, Oslo, Norway, 4 Clinic of Rehabilitation, Faculty of Medicine, University of Oslo and Rikshospitalet- Radiumhospitalet Medical Center, Oslo, Norway, 5 Pediatric Cardiology Unit, Faculty of Medicine, University of Oslo and Rikshospitalet-Radiumhospitalet Medical Center, Oslo, Norway Introduction: Right ventricular systolic pressure (RVSD) is considered to remain nearly unchanged during exercise in healthy individuals without right ventricular outflow tract obstruction. Earlier studies have shown an abnormal rise in RVSP during exercise in endurance-trained professional athletes. This study aims to define the normal range of RVSP response to submaximal exercise and to describe RVSP response in non-professional highly endurance trained athletes. Methods: The study comprises 112 healthy volunteers (age 14 to 25 yrs). Examinations included cardiopulmonary exercise testing (treadmill, Oslo protocol), echocardiography at rest and exercise echocardiography (ExE) during supine cycling (WHO-protocol, target heart rate 160 -min ). Right ventricular longitudinal shortening at rest is measured by tricuspid annular plane systolic excursion (TAPSE). Right atrial pressure is estimated by inspiratory collapse of the vena cava inferior. During exercise right ventricular peak systolic pressure (RVSP) is monitored by measurement of tricuspid valve regurgitation jet velocity. Results: Oxygen uptake results from treadmill exercise for all 112 were normally distributed and expressed by Z- score of VO 2 peak [ml x kg-0.67x min-1] related to a Norwegian reference study. Thirteen volunteers with a VO 2 peak Z-score above 2.0 were defined as highly endurance-trained athletes (ETA), the remaining individuals were defined as normally trained (NTI). At rest TAPSE values were normally distributed for all 112 and among NTI and ETA respectively. There was no difference in TAPSE between NTI and ETA (means 22.9/24.3). ExE showed evaluable RVSP measurements in all 13 ETA and in 96 of 99 NTI. RVSP values in the normally trained group showed a mean of 33.0 mmhg (range 14 to 51, SD 7.8). There was no difference in RVSP between two subgroups of NTI with either VO 2 peak Z-score between -2SD and +2SD or lower than -2SD (totally untrained individuals). In 7 of 13 ETA maximal RVSP during exercise raised above 50 mmhg (mean 46.2, range 17 to 69, SD 16.6). Only one of 96 NTI had RVSP above 50 mmhg (51 mmhg). The difference of maximal RVSP during exercise between ETA and NTI is statistically significant (p<0.001 [ ,-7.7]). We found a significant correlation between Z-score VO 2 peak and maximal RVSP during exercise. Discussion: Right ventricular longitudinal shortening was equal in both groups and was not affected by endurance training and aerobic capacity. RVSP measurements in the normally trained group support 50 mmhg as an upper normal limit during submaximal exercise (mean + 2 SD). RVSP response to exercise above 50 mmhg should then be defined as abnormal response. The mechanism of abnormal elevation of right ventricular systolic pressure in high cardiac output situations may be due to pulmonary blood flow beyond dilative capacity in the pulmonary vascular system. Permanent pulmonary pressure levels above 35 mmhg are commonly considered to damage pulmonary endothelium and to be a possible precursor of permanent pulmonary hypertension. Young athletes with abnormal RVSP response may have high pressure load in their pulmonary vessels several hours a day for years while maintaining their endurance training program. Conclusion: This study supports 50 mmhg as an upper limit of normal range in right ventricular systolic pressure response to submaximal exercise in adolescents and young adults. One out of two non-professional highly endurance-trained individuals has an abnormal right ventricular pressure response during submaximal exercise. 20

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT men er det gjennomførbart i praksis til hjertepasienter? Inger-Lise Aamot Spesialfysioterapeut PhD St. Olavs Hospital, NTNU Huff. Kor hardt og kor læng må æ hold på sånn?

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Inger-Lise Aamot Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.Olavs Hospital Cardiac exercise research group, NTNU 1 Oversikt Anbefalinger

Detaljer

Helhetlig hjerterehabilitering

Helhetlig hjerterehabilitering Velkommen til LHL-klinikkene Feiring Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst 1 Helhetlig hjerterehabilitering Basiskurs i hjerterehabilitering LHL-klinikkene

Detaljer

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan

Detaljer

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot 19.05.2014

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot 19.05.2014 Trening som medisin etter sykehusinnleggelse Inger-Lise Aamot 19.05.2014 1 Oversikt Avgrensning Fysisk form og overlevelse generelt Hvile seg i form? Litt historikk Spesifisitetsprinsipp Eksempler 2 3

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes

Detaljer

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering Høy intensitetstrening og koronar hjertesykdom Seminar NFFs Faggruppe for Hjerte- og lungefysioterapi Stavanger Universitetssykehus 24.-25.03.11 Peter Scott Munk Overlege, PhD Medisinsk klinikk, kardiologisk

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Fra studier til praksis Trening ved hjertesvikt

Fra studier til praksis Trening ved hjertesvikt Fra studier til praksis Trening ved hjertesvikt Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs Hospital, Trondheim Norsk Hjertesviktforum 13. november 14 1. Hvorfor er trening så bra? 2. Hva skjer i kroppen? 3. Hvilket

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

Aktivitet og trening ved hjertesykdom

Aktivitet og trening ved hjertesykdom Aktivitet og trening ved hjertesykdom HVORFOR OG HVORDAN BØR HJERTEPASIENTER TRENE? 16-09.2015 Grete N. Warming Vi skal gå igjennom. Hvorfor fysisk aktivitet og trening er viktig for friske og for hjertepasienter

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

22.09.2014. Aktivitet og trening ved hjertesykdom. Fysisk aktivitet og trening. Disposisjon. Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan?

22.09.2014. Aktivitet og trening ved hjertesykdom. Fysisk aktivitet og trening. Disposisjon. Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan? Aktivitet og trening ved hjertesykdom Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan? Grethe Frank Strand Idrettspedagog LHL-klinikkene Feiring Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.2014 1 Disposisjon Hvorfor

Detaljer

HJERTEREHABILITERING ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK

HJERTEREHABILITERING ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK BAKGRUNN: 20 års erfaring med undervisning og informasjon ukentlig Skriftlig informasjonsmatriale Utvikling: - kortere liggetid - nyere behandlingsrutiner

Detaljer

Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis

Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis Eksternkurs, St. Olavs Hospital 20.mai 2014 Hilde Strøm Solberg, seksjonsleder fysioterapi / PhD kandidat Oversikt Føringer for kunnskapsutvikling og endringsarbeid

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

Trening med høy intensitet

Trening med høy intensitet Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å

Detaljer

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?

Detaljer

Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme

Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme 1 Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme Arnt Erik Tjønna PhD, Forsker Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk NTNU Regionalt senter for sykelig overvekt, St. Olavs hospital 2 3 (Ebbeling

Detaljer

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse 1985 Professor dr. med. Roald Bahr Norges idrettshøgskole Ukjent

Detaljer

Handlingsplan 2008 Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst Feiringklinikken A/S

Handlingsplan 2008 Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst Feiringklinikken A/S Handlingsplan 2008 Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst Feiringklinikken A/S Hanne Aandstad 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Side 3 1.1 Langsiktig målsetting / visjon Side 3 1.2 Oversikt

Detaljer

Treningsprinsipper ved hjertesvikt

Treningsprinsipper ved hjertesvikt 10/4/11 Treningsprinsipper ved hjertesvikt Agenda Begreper Evidensbasert grunnlag for fysisk trening Anbefalinger Kontraindikasjoner Test og målemetoder Treningsmodeller og mengde Birgi1a Blakstad Nilsson

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Trening er Bærekaftig Medisin. Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital

Trening er Bærekaftig Medisin. Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital Trening er Bærekaftig Medisin Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital Survival of the fittest Peak exercise capacity is found to be the strongest predictor of mortality among both normal

Detaljer

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse

Detaljer

Bakgrunn for TEX-studien. TEX-studien. Historikk. PhD prosjekt: Statistikk

Bakgrunn for TEX-studien. TEX-studien. Historikk. PhD prosjekt: Statistikk 1 2 PhD prosjekt: Effekt av Intervalltrening etter Hjertetransplantasjon (HTx) En randomisert, kontrollert studie med 1 års treningsintervensjon TEX-studien Historikk 1960: Lower & Shumway gjorde pionérarbeid

Detaljer

VELKOMMEN til hjerterehabilitering

VELKOMMEN til hjerterehabilitering VELKOMMEN til hjerterehabilitering Trenger du hjelp til å komme tilbake i arbeid? Er du redd for å være i fysisk aktivitet? Trenger du hjelp til vektreduksjon? Ønsker du å lære om hjertevennlig kosthold?

Detaljer

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset

Detaljer

State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller

State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller 1 Agenda for i dag American College of Sports Medicine (ACSM`s) anbefalinger for aerobtrening for pasienter med koronarsykdom og

Detaljer

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity Introduction Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave (Bloch 2007) Generate high costs due to loss of productivity (Alexsanderson et al 2004) Return to work, RTW

Detaljer

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf

Detaljer

Disposisjon. Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere. Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Min rolle i prosjektet

Disposisjon. Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere. Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Min rolle i prosjektet Disposisjon Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere Bakgrunnen for prosjektet Min rolle i prosjektet Hva som ble gjort Resultater Fysisk form Trenbarhet Reduksjon av psykiatriske

Detaljer

Kvinner og hjertesykdom

Kvinner og hjertesykdom Kvinner og hjertesykdom Anne Grete Semb, overlege dr med Hjertespesialist og forsker Leder Forebyggende Hjerte-Revma Klinikk Diakonhjemmet sykehus - Oslo Dødsårsaker (%) hos kvinner i Norge 2008 35 30

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt

«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt «Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt Lene Søyland Markhus Kardiologisk Spesial Sykepleier Msc student i klinisk sykepleie Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)

08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet førsteamanuensis, PhD, HiOA I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord

Detaljer

REHABILITERINGSAVDELINGEN FEIRINGKLINIKKEN PRESENTASJON 08.02.11 AVDELINGSLEDER NILS ERLING MYHR

REHABILITERINGSAVDELINGEN FEIRINGKLINIKKEN PRESENTASJON 08.02.11 AVDELINGSLEDER NILS ERLING MYHR REHABILITERINGSAVDELINGEN FEIRINGKLINIKKEN PRESENTASJON 08.0.11 AVDELINGSLEDER NILS ERLING MYHR Målgrupper Hjerteinfarktpasienter (tidligst 4 uker etter hjerteinfarkt) Bypass- og klaffeopererte (tidligst

Detaljer

Samtalegrupper for personer med kols

Samtalegrupper for personer med kols Samtalegrupper for personer med kols - erfaringer fra pilotstudie i Tysvær. Heidi B. Bringsvor. Januar 2015. Piloten inngår i et forskningsprosjekt: Helsefremmende kompetanse, livskvalitet og mestring

Detaljer

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm JA Hvofor? Hoved mål; Best mulig behandling for pasientene EKSEMPEL KREFT I TYKKTARM OG BRYSTKREFT 2 Nødvendig med helsefremmende/forebyggende

Detaljer

Prosjekt 29 Ny organisering i oppfølging av pasienter med Bekhterevs sykdom ved revmatologisk avdeling SSK

Prosjekt 29 Ny organisering i oppfølging av pasienter med Bekhterevs sykdom ved revmatologisk avdeling SSK Prosjekt 29 Ny organisering i oppfølging av pasienter med Bekhterevs sykdom ved revmatologisk avdeling SSK Prosjektleder: Prosjektgruppen: Glenn Haugeberg Glenn Haugeberg, Hanne Vestaby, Eli Jensen I dette

Detaljer

Kurs i behandling av kognitive vansker

Kurs i behandling av kognitive vansker KReSS Høstseminar 2013 Kurs i behandling av kognitive vansker KReSS Høstseminar 2013 To- dagers kurs fra torsdag 19.9 til fredag 20.9 Program Utvalgte tema Hvorfor kognitiv rehabilitering Presentasjon

Detaljer

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid Følling, Ph.d stipendiat HiNT, HUNT, ISM,NTNU i samarbeid med Innherred Samkommune Oslo 16.11.2012 Bakgrunn Økning i T2DM Økning i overvekt og fedme

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU 1 The metabolically healthy but obese - 20 30% av fedmepopulasjonen? 2

Detaljer

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011

Detaljer

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 1 Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Gunn Hege Marchand Stipendiat institutt for nevromedisin, NTNU Lege ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, St. Olavs hospital

Detaljer

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner FSR-lederseminar Hege Svean Koksvik 1 Eular anbefalinger Implementering Praktisk gjennomføring og erfaring fra St. Olav 2 3 BAKGRUNN Sykepleierrollen er i forandring

Detaljer

Aktivitetsskolen i Finnmark. Overlege/ PhD student Ane Kokkvoll Bodø november 2013

Aktivitetsskolen i Finnmark. Overlege/ PhD student Ane Kokkvoll Bodø november 2013 Aktivitetsskolen i Finnmark Overlege/ PhD student Ane Kokkvoll Bodø november 2013 Innhold Bakgrunn for Aktivitetsskolen i Finnmark-overvekt hos barn. Hva har prosjektet gått ut på? Noen erfaringer og resultater

Detaljer

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen

Detaljer

Fysisk aktivitet. Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst. Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet

Fysisk aktivitet. Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst. Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet Fysisk aktivitet Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet Helsegevinst ved fysisk aktivitet Fysisk aktivitet fremmer helse, gir økt livskvalitet

Detaljer

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,

Detaljer

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,

Detaljer

Rehabilitering i LHL Helseering

Rehabilitering i LHL Helseering Rehabilitering i LHL Helseering Siri Skumlien Fagdirektør og seksjonsoverlege ved Glittreklinikkens laboratorium Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering PhD Når behandling alene ikke gjør oss

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Referanse 5 Alemo Munters et al. New insights into the benefits of exercise for muscle health in patients with idiopathic inflammatory myositis. Curr Rheum Rep. 2014;16(7):4 29. Samleskjema for artikler

Detaljer

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Februar Nav Kurs Helserådgiver / Medical Trainer Dato: 4 april til 29 april 2016 Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Oppløftende Motiverende Inspirerende Tiltaket passer for arbeidsledige, langtidssykemeldte,

Detaljer

Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities

Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities Bente Øvrebø benteov@me.com Hvorfor? Økt prevalens Mange konsekvenser

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten

Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten En positiv trend NCD- ikke smittsomme sykdommer Norge har forpliktet seg på WHOs målsetting om

Detaljer

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Rolf, f. -57 Gift, 2 voksne barn. Stillesittende arbeid. Type 2 DM fra 2010 BMI 30 Ingen

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS

LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS A multi-site randomized controlled trial Program for klinisk forskning, NFR 3 september 2013 FORSKNINGS

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,

Detaljer

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Christin Lunner Olsen Fagsykepleier på 2Sør revmatologi Klinisk spesialist i sykepleie Mastergradsstudent i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo Disposisjon

Detaljer

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,

Detaljer

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14 1 Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14 Systematisert rehabilitering av nylig hjertetransplanterte pasienter Kvalitetssikringsprosjekt The HITTS study MSc/spesialfysioterapeut

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

Kalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge

Kalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge Kalsiumscore Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand Medisinsk sjef, Unilabs Norge 0 Trenger vi en screeningmetode for kardiovaskulær risiko? Kardiovaskulære sykdommer er vår hyppigste dødsårsak Plutselig

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Introduksjonskurs i revmatologi Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom 15.10.13 Anne Christie Fysioterapeut/PhD DISPOSISJON Fysisk aktivitet Revmatisk sykdom Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Kliniske

Detaljer

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg Type 2-diabetes og fedmekirurgi Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg Bør pasienter med type 2-diabetes opereres? Disposisjon Forekomst av fedme og

Detaljer

Mødredødelighet et stort globalt problem

Mødredødelighet et stort globalt problem Mødredødelighet et stort globalt problem 2 Oslo 9 april 2015 Liv Ellingsen (WHO 2014) Årlig dør 289 000 kvinner grunnet svangerskap og fødsel, dvs ca 800 kvinner pr dag. ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN

Detaljer

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt -resultater fra NORDISTEMI Nisha, Sigrun Halvorsen, Pavel Hoffmann, Carl Müller, Ellen Bøhmer, Sverre E. Kjeldsen, Reidar Bjørnerheim Oslo Universitetssykehus,

Detaljer

Strategiske satsinger på Helsefak

Strategiske satsinger på Helsefak Strategiske satsinger på Helsefak Sameline Grimsgaard Prodekan forskning Nasjonalt prodekanmøte 22.10.2014 Utfordringer og muligheter UTFORDRINGER Tromsø er langt nord Helsefak er sammensatt 1000 ansatte,

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2

Detaljer

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremedisin, Leder av fagrådet, Kostreform for bedre helse VG 30. oktober: Over 1000 nordmenn

Detaljer

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Forebygging av hjerte og karsykdom 3 ulike strategier: -befolkningsstrategi

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling

Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling Indremedisinsk høstmøte 2012 Ole Christian Mjølstad Overlege Klinikk for hjertemedisin St. Olavs hospital Phd student MI-lab-ISB/NTNU 1 Bør indremedisinere beherske

Detaljer

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus November 2012 Innledning Kardiovaskulære risikofaktoerer hos barn og ungdom med type 1 diabetes Tidlig åreforkalkning hos barn

Detaljer

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS)

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) UNN-Universitetssykehuset Nord-Norge St.Olavs hospital Trondheim Haukeland Universitetssykehus Rikshospitalet-

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

CV NORI. Bård Dalhøi

CV NORI. Bård Dalhøi CV NORI Bård Dalhøi Osteopat DO, fysioterapeut Daglig Leder Heads AS Utdannet fysioterapeut 1988 Utdannet osteopat 1997 PhD utdanning NVH utviklingsarbeid () 1. Medical Research methodology 2. Introduction

Detaljer

Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt

Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt Silje Halvorsen Sveaas Hovedveileder: Hanne Dagfinrud Biveiledere: Nina Vøllestad og Kåre Birger Hagen Kan pasienter

Detaljer

V/Prosjektleder Dag Elle Rivrud, Feiringklinikken

V/Prosjektleder Dag Elle Rivrud, Feiringklinikken V/Prosjektleder Dag Elle Rivrud, Feiringklinikken Det kongelige Helse- og omsorgsdepartement Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Hjerteløftet et forebyggingsprosjekt Hjerteløftet

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv

Detaljer

Langtidseffekter av trening etter hjertetransplantasjon

Langtidseffekter av trening etter hjertetransplantasjon Hjertesviktforum 2015 1 Langtidseffekter av trening etter hjertetransplantasjon PhD-stipendiat/ lege Veileidere: Professor Dr. med Lars Gullestad, Post doc Kari Nytrøen. Hjertesviktforum 2015 3 Disposisjon

Detaljer