potek itt A SENIOR asjonsbrosjyre fra D n inform E

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "potek itt A SENIOR asjonsbrosjyre fra D n inform E"

Transkript

1 En informasjonsbrosjyre fra Ditt Apotek SENIOR

2 Innhold: Velkommen til Ditt Apotek...4 Hva er Ditt Apotek?...4 Ditt Apotek styres av medlemmene...5 Alt før 50 er oppvarming!...6 Hvordan legge grunnlaget for en god alderdom?. Mer sykdom følger med alderen...6 Hva er egentlig aldring?. Kan du gjøre noe selv for å få bedre helse? Den rimeligste medisinen for seniorer heter forebygging...7 Hvor skal du begynne?...8 Skjønnhet og god helse kommer innenfra...8 En god latter forlenger livet? Vennskap er god medisin...9 Litt mosjon gjør mye godt. Du er hva du spiser...10 Trenger vi kosttilskudd?...11 Problemer med vekten? 10 gode matvettregler:...13 Det er nå du lever. Meditasjon. Seksualitet livet ut Kvinnens overgangsalder...16 Hva skjer i kroppen? Hvor ubehagelig vil overgangsalderen bli?...16 Hvilke plager kan du få? Plager kan lindres...17 Hva med mannen?...18 Mannens overgangsalder finnes den? Hva skjer egentlig? Kan noe gjøres?...18 De vanligste sykdommer blant seniorer...21 Hjerte-/karsykdom. Smerter...21 Muskler og ledd...22 Leddgikt...22 Hva er symptomene på leddgikt?...22 Muskelsykdom...24 Diabetes...24 Demens Degenerative demenssykdommer. 2. Vaskulær demens. 3. Sekundær demens. Kan man forebygge Alzheimer? Det finnes legemidler som hjelper...25 Hvor lenge kan man bo hjemme med Alzheimer?...26 Hva er kreft?...26 Spredning...26 KOLS...27 Hørselen...29 Synet...30 Hva er blå resept?...32 Medisinvett...32 Nyttige adresser...33 Faghefte om fordøyelsesproblemer

3 Velkommen til Ditt Apotek Ditt Apotek tar deg og alle andre seniorer på alvor. Her snakker vi ikke bare om medisiner, tannstikkere og plaster. Vi snakker om deg og meg om hvordan vi som mennesker kan leve og trives. Hvordan vi kan beholde en god helse. Vi liker å snakke om å eldes med stil. Vi vet at alle seniorer er forskjellige like forskjellige som da vi var unge. Men samtidig har vi mye felles; som at vi blir eldre, og med det følger en del sykdomstilstander. Noen av oss får litt problemer med funksjoner, og vi tenker på hvordan dette livet skal bli og til slutt ende i det hele tatt vi tenker mye. Det vi vil prøve å få til i dette heftet er at vi skal tenke mest mulig positivt på vår tredje livsfase: Seniordommen. Ditt Apotek styres av medlemmene Ditt Apotek er et kjedesamarbeid for frittstående apotek. Det norske apotekmarkedet er i dag dominert av fire kjeder. Ditt Apotek er den eneste medlemsstyrte kjeden. Kjeden ble etablert av Norsk Medisinaldepot AS som et alternativ for apotekere som ønsker stor grad av individuell frihet og lokal tilpasning. Hva er Ditt Apotek? Ditt Apotek er noe helt annet enn et apotek for 50 år siden ja, du husker kanskje de brune medisinglassene, alle medisinskuffene og de alvorlig hvitkledde menneskene bak disken? I dag er apoteket en åpen butikk med et uttall produkter - fra nesedråper til kreftmedisiner, fra babysmokker til lekkasjebind - fra røykeplaster til skjønnhetskremer, fra kosttilskudd til gode medisiner mot prostata- og andre problemer. Vi kan vel si at apoteket er den butikken i vårt samfunn som følger mennesket hele livet. Og en av de viktigste periodene i livet er den siste tredjedelen der vi høster det vi har sådd gjennom et langt liv.

4 Alt før 50 er oppvarming! Rolv Wesenlund har sagt dette, og mange er enige. Alderdom er ingen sykdom, men et tegn på friskhet. At du er så heldig å ha blitt gammel, skyldes at du har unngått alvorlige sykdommer tidligere i livet. Et samfunn der mange mennesker er gamle, er ikke et samfunn med problemer, men et samfunn som har lykkes. Hvordan legge grunnlaget for en god alderdom? Et liv preget av utdannelse og opplevelser, er et rikt liv. Gode opplevelser og mange aktiviteter bidrar til at enkelte mennesker klarer seg bedre enn andre, selv om de skulle få alvorlige sykdommer som f eks. Alzheimer. De som har spist sunt og drevet med idrett vil f eks ha et bedre skjelett i alderdommen enn de som har ligget på latsiden. Mer sykdom følger med alderen Sykdommer som demens, hjerte- karsykdommer og kreft øker med alderen. Faktum er at % av de som legges inn ved våre sykehjem også har mental sykdom i tillegg til andre helseproblemer. Eldre har mindre motstandskraft, og derfor større risiko for å bli syk. Eldre mennesker plages ofte av kroniske slitasjesykdommer. Disse fører ikke til død, men til forringet livskvalitet. Eksempler er sansesvikt, urinlekkasje, bevegelsesvansker, skjelett-, muskel- og leddlidelser og kroniske smertetilstander. Når man er blitt syk, vil dessuten sykdommen få et annet forløp enn når man er yngre. For det første er det vanskeligere å stille diagnosen. Når en 43-åring får smerter i brystet, vet alle at det kan være hjerteinfarkt. Når en 80-åring får hjerteinfarkt, er det ikke lett å stille diagnosen fordi sykdomsforløpet ofte endres. Er du gammel, trenger ikke infarkt gi deg smerter i brystet. For det andre trenger gamle mennesker lengre tid på å komme til krefter etter en sykdom. Hva er egentlig aldring? Aldring betyr at celler ikke erstattes like fort som tidligere. Når det gjelder hjerte og hjerne, kan ikke de viktige cellene som går i stykker erstattes av en celle av samme standard. En forutsetning for en god alderdom er derfor å beskytte hjerne og hjerte. Med nyrer og lever er det enklere. Her kan celler som ødelegges bygges opp igjen, det tar bare lengre tid ettersom man blir eldre. Når det gjelder blod, hud og hår bygger cellene seg raskt opp igjen. Livsvilje er en faktor som har betydning uansett alder, men får størst utslag i eldre år. Det er en klar sammenheng mellom kropp og sjel. En god lege har et helhetlig syn på mennesket. Har du noe å leve for, leges kroppen raskere. Er du deprimert, kan sykdom bli vanskelig å overvinne. Kan du gjøre noe selv for å få bedre helse? Har du oppnådd høy alder bør du i størst mulig grad holde hjerne og kropp i trim. Er du i psykisk og fysisk form er du lykkelig og lever bedre. Hele livet er i så måte en forberedelse til alderdommen. Skaff deg noe å leve for. Den rimeligste medisinen for seniorer heter forebygging Mange seniorer oppfatter fremdeles apoteket som en medisinbutikk dit man går når man har vondt et sted, når man er syk eller skadet. Sant nok. Men har du tenkt på at apoteket også kan hjelpe deg med å forebygge helseproblemer rett og slett hjelpe deg til et bedre liv? I Ditt Apotek har vi mennesker som vet mye om helseforebygging for godt voksne både om livskvalitet, vitaminer, kosttilskudd, kost og mosjon. Vi har også en rekke produkter som kan ta vare på og kanskje forbedre helsen din. Det er bare å spørre.

5 Hvor skal du begynne? God helse begynner med trivsel. Har du det greit i det daglige, vil du ha gode muligheter for å også ha en jevnt god helse. Selv om de fleste av oss i dag er sprekere enn tidligere generasjoner, finnes det fremdeles både skrøpelige, passive, ensomme og fattige seniorer. Selv om vi bor bedre og stort sett har bedre råd enn før sliter mange med det mentale. Vi har det bedre, men tar det dårligere, heter det. Råd nummer 1 er derfor: Vokt om livskvaliteten nyt dagen i dag Stort sett mestrer vi seniorer våre daglige oppgaver. Vi blir slettes ikke dumme, selv om vi blir eldre. Ting kan gå litt langsommere, til gjengjeld blir vi klokere, vi vet mer og forstår mer. Glemsomheten kan være litt irriterende, men ikke alvorlig. Ting tar litt lengre tid, og noen kan kanskje føle seg til overs og til byrde. Ikke godta dette! Du er et fullverdig menneske med massevis av gode egenskaper. La ikke de negative følelsene ta overhånd da er det lett å bli deprimert. Blir det for ille ta en tur ut i naturen, snakk med en venn, gå på apoteket og snakk med en av oss sitt for all del ikke alene og stur. En god latter forlenger livet? Ja, bokstavelig talt. Latter er en av våre mest suverene helsebringere. Forskere over hele verden har påvist latterens positive konsekvenser. Hos den syke stimulerer latteren hypofysen som utløser endorfiner til hjernen, kroppens naturlige morfin - den virker med andre ord smertelindrende. Latteren visker ut spenninger og engstelse den virker som indre jogging. En hjertelig latter kan forbrenne like mange kalorier som en rask turmarsj eller en sykkeltur! Nordisk Selskap for Medisinsk Humor hevder at: Humor er en meget sterk medisin. Godt humør gir bedre helse og kanskje også et lengre liv? Vennskap er god medisin Gode venner er gull verd både for hyggen og helsen. Et vennskap tåler både latter og tårer gode og dårlige tider. Et godt vennskap er en varig kontrakt. Du kan ikke alltid regne med å ha jobb, kjærlighet eller et hjem. Du har heller ingen garantier for at du forblir frisk, men du kan alltid stole på en venn. Når det skjer noe alvorlig, skal vennene være der. De kjenner deg bak masken, og de liker deg til tross for alt. Vennskap er dyrebart fordi det overlever alt det er helsebringende fordi det gir deg trygghet og trivsel i hverdagen. Råd nummer 2: Smil - du er vakker og verdifull Råd nummer 3: Slå opp latterdøren så ofte du kan Råd nummer 4: Ta vare på vennskapet Skjønnhet og god helse kommer innenfra Mange seniorer sier at jeg kjenner meg ikke så gammel, inntil jeg ser meg i speilet. Saken er at andre ser deg med helt andre øyne enn du selv. Når du smiler og er positiv, lyser du opp innenfra. Smilende mennesker er alltid vakre uansett alder og utseende.

6 Litt mosjon gjør mye godt Fysisk aktivitet utsetter aldringsprosessen med opptil seks år. Det stopper ikke aldringen, men forsinker den betraktelig. De som trimmer er som regel friskere og lever lenger. Man blir aldri for gammel til å begynne å trimme. Jo dårligere form du er i, desto mer er det å vinne ved å gjøre litt. Det skal lite til for å komme i bedre form. En halv times tur hver dag gjør godt, og litt styrketrening har stor effekt også i vår alder. Råd nummer 5: Beveg deg litt hver dag og prøv å holde en fast rytme. Når inviterte du forresten en gjest sist? Matlysten vokser i godt selskap. Da kommer sulten. Husk å drikke mye vann. Greier du 5 7 glass om dagen er det en god investering i helsen din. Noen av oss tar det litt roligere enn før, så vi trenger ikke å spise så mye. Da er det enda viktigere å passe på at det vi spiser har nok næringsstoffer - som protein, vitaminer, jern, kalsium (kalk) og andre mineraler. Disse stoffene er like viktig for en eldre kropp som for en ung. Her må du ikke slurve. Velg for eksempel grovt brød - det er fire ganger sunnere enn loff. Loff og kaker kan du kose deg med av og til men ikke hele tiden. Riktig kost gjør oss mer motstandsdyktige mot sykdommer og forebygger blant annet fordøyelsesproblemer og høyt blodtrykk. Blir vi først syke, blir vi raskere friske igjen. Råd nummer 6: Kos deg med maten Trenger vi kosttilskudd? Her er det delte meninger. Vår erfaring er imidlertid at ingen tar skade av kosttilskudd. Mange har glede av det, mens overdrivelse kan koste mer enn det smaker. Mange seniorer er usikre på om vi får i oss vitaminene vi trenger så en multivitamin tablett daglig kan anbefales, samt ekstra tilførsel av D-vitamin gjennom tran eller SanaSol. Næringsrike påleggssorter som sardiner og makrell i tomat, olje, sursild, kokt rogn, fiskepudding og kaviar gir også god tilførsel av Omega 3 og D-vitamin. Hvitost, brunost og prim gir mye kalsium og B-vitaminer. Leverpostei gir spesielt mye jern og A-vitamin. Grønnsaker og frukt er fargerikt og appetittvekkende som pålegg, og inneholder rikelig med C-vitamin og mye annet helsevern. Når det gjelder middagsmat anbefaler vi fisk like ofte som kjøtt. Fet fisk som sild, makrell og ørret gir mye D-vitamin, viktige mineraler og fiskefett som forebygger hjerte- og karsykdommer. Grønnsaker, en god saus og spennende krydder øker appetitten. Råd nummer 7: Spør oss om kosthold og kosttilskudd Du er hva du spiser Vårt viktigste kostholdsråd til seniorer er: Kos deg med maten. Gjør alt du kan for å ha god appetitt. Prøv å gjøre maten så delikat og fristende du kan. Variér middagsrettene og påleggssorter - pynt gjerne med litt grønt. Spis minst 4 ganger om dagen Egg, melk og tran er bra for alle. Ikke tenk så mye på kolesterolet i eldre år! Bruk gjerne flere egg i uka, og drikk melk til minst to av brødmåltidene. Og ikke glem å drikke vann ha en mugge friskt vann stående og drikk jevnlig hele dagen. Det forebygger dehydrering som kan føre til forstoppelse, konsentrasjonsvansker og irritasjon

7 Problemer med vekten? Fosøk å begrense inntak av sukker og fett. Bytt ut for eksempel loff og wienerbrød med grovt brød. Ellers kan du snakke med vår betjening og få gode råd. Alle er forskjellige en ting som virker på én virker ikke nødvendigvis for en annen. 10 gode matvettregler: Livslyst og matlyst - to sider av samme sak. Beveg deg når du kan Gjør maten lekker og fristende Spis til faste tider. 4 5 måltider om dagen Drikk så mye vann du orker Spis grovt brød - skjær eventuelt bort skorpen Spis minst like mye fisk som kjøtt Spis grønnsaker og frukt Ta tran og gjerne multivitamin Spis mindre fett og sukker En informasjonsbrosjyre fra Ditt Apotek Du blir hva du spiser Spør også etter Du blir hva du spiser Alder ingen hindring! 12 13

8 Det er nå du lever Fortidens gleder og sorger er viktig ballast. Samtidig er det viktig å holde fast ved at vi lever her og nå. Grip dagen! Greier du det, vil du oppdage noe rart; livet blir rikere og bekymringene færre. Tenk litt på hvor mange problemer, engstelser og ubehageligheter du kunne unngå ved å leve her og nå. Meditasjon Meditasjon, og andre former for regelmessig hvile og avspenning, har en klar positiv virkning både fysisk og psykisk. Flere undersøkelser har vist at meditasjon gir god hjelp til å redusere nervøsitet og anspenthet. Meditasjon kan dempe psykosomatiske plager som ømme muskler, hodepine, søvnløshet og urolig mage. Meditasjon kan ikke erstatte medisinsk behandling. Syke mennesker trenger noe annet og noe mer. Meditasjonen har helsemessig verdi fordi det er en kilde til trivsel, økt velvære og fornyelse. Meditasjon i seg selv løser ikke uten videre våre problemer i hverdagen. Men regelmessig avspenning og rekreasjon setter oss i stand til å møte stress og utfordringer på en bedre måte. 10 minutter morgen og kveld er nok. Så enkelt er det: Finn et godt sted å sitte. Lukk øynene. Fokuser på pusten. Ut inn. Ut inn. La tankene bare flyte forbi. Ikke fest ved noe spesielt bare tenk på pusten. Seksualitet livet ut Alder er ingen begrensning for seksuallivet. Seniorer kan ha like stort behov for nærhet og seksualliv som i yngre dager. For mange er det en viktig faktor for en god livskvalitet. Imidlertid kan ulike seksuelle problemer øke med alderen ereksjonsproblemer hos mannen og manglende fuktighet i skjeden hos kvinnen. Det siste kan også føre til sårhet. Sykdommer, medisinsk og kirurgisk behandling av ulikt slag kan også påvirke seksuallivet negativt. Heldigvis finnes det i dag mange gode behandlingstilbud for disse problemene så ikke la deg stoppe selv om du får vanskeligheter en dag. Spør også etter Kvinner 14 15

9 Kvinnens overgangsalder Overgangsalderen blir også kalt klimakteriet eller menopausen, og inntreffer ved års alderen. Da har gjerne menstruasjonen vært litt uregelmessig en tid. Vi sier at menopausen har begynt når kvinnen ikke har hatt menstruasjon på ca ett år. Mange har fått uplanlagte barn i tiden før menopausen fordi de ikke trodde at de fortsatt var fruktbare. Hva skjer i kroppen? Overgangsalderen kommer fordi eggstokkenes antall egganlegg faller til under et visst antall (ca 1000 egganlegg). Når kvinnens eggstokker ikke lengre kan stimuleres av hjernens hormonelle signaler, stopper de å fremstille de to kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron. I stedet aktiverer hjernens signaler binyrene og fettvevet til å produsere større mengder av østrogen enn disse organene tidligere har gjort. Hvor ubehagelig vil overgangsalderen bli? Det er svært individuelt. Noen kvinner merker så å si ingen ting til overgangsalderen - bare at menstruasjonen blir uregelmessig og til slutt forsvinner helt, men lite annet. Noen får litt hetetokter, mens andre igjen får hele pakken av ubehageligheter. Ja, noen kvinner får så mye ubehag at livet deres blir totalt forandret. Men ikke fortvil de aller fleste kommer greit gjennom overgangsalderen. Hvilke plager kan du få? Det vanligste er gjentagende hetetokter. Anfallene kommer plutselig, uten varsel og uavhengig av situasjon. Noen får dryppende svetteutbrudd og blussende rødme i ansiktet og på halsen. Anfallene er som regel korte, 3-6 minutter, og spesielt i begynnelsen på overgangsalderen kan de komme flere ganger pr. time og ofte døgnet rundt. Noen får problemer med søvnen. De får ikke sove eller de våkner på grunn av hetetoktene. Mange har så store problemer med svette om nettene at de må skifte sengetøy flere ganger. Det kan forekomme depresjon, humørsvingninger, tretthet, hodepine, hukommelsesvansker og irritabilitet. Det er ikke alltid like lett for familien å forholde seg til hennes ustabile psyke. Huden blir ofte tynnere - håret vanskeligere å holde pent. Tannkjøttet blør lettere. Skjeden blir tørrere og du kan oppleve å få svie ved kjønnsåpningen og urinrøret. Hårveksten i ansiktet blir kraftigere - spesielt på haken. Noen kvinner får mindre sexlyst, andre opplever bare at orgasmen blir svakere. Det diskuteres en del rundt benskjørhet (osteoporose), og økt tendens til visse hjertesykdommer. Her forskes det fremdeles. Plager kan lindres Hvis du plages så mye at du ikke kan eller vil leve med det, kan du få medisinsk behandling. Du kan for eksempel få hormonbehandling som utvikler en menstruasjonssyklus. Men dersom du ikke ønsker å menstruere igjen, er det også utviklet hormonpreparater som ikke har denne effekten. Fordi østrogenbehandling er mistenkt for å øke risikoen for å få brystkreft, frarådes slik behandling hos kvinner med en klar arvelig tendens til brystkreft. Det samme gjelder kvinner med familiære blodpropplidelser. Fordelen ved hormonbehandling er at kvinnen kan slippe de verste plagene. Her som ellers i livet er det en avveining mellom fordeler og ulemper. Hormoner er reseptpliktig medisin, og derfor kan du få hjelp av legen til å treffe det valg som er aktuelt for deg. Problemet med tørr skjede kan avhjelpes med et glidemiddel som er spesielt utviklet for formålet, og som selges på Ditt Apotek

10 Hva med mannen? Kvinnens overgangsalder er ikke så mystisk og hemmelig lenger. Vi har hørt om den i årevis og det kommer stadig nye midler som skal hjelpe mot hetetokter og andre plager. Men hva med mannen? Hva skjer når han blir eldre? Mannens overgangsalder finnes den? Den er ikke så konkret, og det er ikke alle som får den på samme måte. Den inntreffer et sted mellom år. Den går over lang tid hvor mannen gradvis blir tykkere, slappere, kan få diabetes, høyt blodtrykk og miste potensen. Mange menn tror at det er sånn det skal være. Menn snakker ikke om overgangsalderen. Det er ikke mandig å gjøre det. Hva skjer egentlig? Kan noe gjøres? Det finnes midler som kan hjelpe dersom du innser at det ikke er nødvendig å godta en slik situasjon. Du bør komme deg til lege. Som regel vil årsaken være mangel på testosteron! Det er flere behandlingsmåter. Det er viktig at testosteronnivået blir sjekket nøye. Så kan du få testosterontabletter, testosteronplaster eller sprøyter det som passer best for den enkelte. I Ditt Apotek har vi god kunnskap om urinlekkasje. Den kunnskapen vil vi gjerne dele med deg. Spør også etter urinlekkasje - vi gir deg bedre helse Testosteron er nøkkelen til plagene. Hormonet styrer mannens muskelmasse, lyst og energi. Når han blir eldre forsvinner testosteronet gradvis og han merker forandringer i kroppen. Spesielt er det vanskelig for menn som føler at de mister kontrollen og blir deprimerte

11 Heading De vanligste sykdommer blant seniorer Hjerte-/karsykdom Smerter Til tross for forbedret behandling er hjerte-/karsykdom fremdeles hyppigste årsak til død i den vestlige verden. Røyking, overvekt, høyt kolesterol, høyt blodtrykk, høyt blodsukker og manglende fysisk aktivitet er de vanligste årsakene. Moderne livsstil med stress og lite fysisk arbeid har ført til en bedagelig, men risikofylt hverdag. Imidlertid er det en myte at de fleste som dør av hjerteinfarkt er en stresset mann i slutten av førtiårene. De fleste dødsfallene skjer i høy alder fra 75 år og oppover. Menn rammes om lag 10 år tidligere i livet enn kvinner; mennene har rundt fem ganger større dødelighet av infarkt. Mange som får hjerteinfarkt i høy alder har tidligere overlevd og fått behandling for hjerteinfarkt både en, to og flere ganger tidligere i livet. Høyt kolesterol er den viktigste risikofaktoren for hjerteinfarkt. Dødeligheten øker jevnt både for menn og kvinner fra et totalkolesterol på 4,0 mmol/l, uten terskelverdi. Andre risikofaktorer er som nevnt røyking, høyt blodtrykk, diabetes og overvekt. Det forskes også på betydningen av psykiske faktorer og stress, infeksjoner samt høyt nivå av homocystein i blodet. En smerte defineres som kronisk dersom den varer utover den akutte fasen, normalt over tre måneder. De vanligste kroniske smertetilstandene hos eldre er ulike typer revmatiske plager, rygglidelser og andre muskel- og skjelettplager. Det å leve med kroniske smerter påvirker den eldres livssituasjon. Mange sliter med varierende grad av angst, depresjon og søvnmangel. Kroniske smerter kan føre til at man isolerer seg og blir passiv fysisk. På sikt kan dette faktisk føre til at smertene forverrer seg. Det finnes medikamentell behandling, og det finnes terapeutiske metoder som kan lede til at pasientene på sikt kan trappe ned inntaket av medikamenter. Å gå på smertestillende medikamenter over lang tid kan gi bivirkninger. Faren er også til stede for at man får en interaksjon mellom medikamenter, noe som kan forverre tilstanden. Derfor er et samarbeide mellom leger og terapeuter viktig for at pasienten skal oppnå en tilfredsstillende livskvalitet. Alder ingen hindring! 20 21

12 Leddgikt Muskler og ledd Smerter i muskler og ledd er et så omfattende område at det kunne vært en brosjyre i seg selv. Problemet er at smertene ofte er vanskelig å lokalisere og diagnostisere - dermed er de også vanskelige å behandle. Smertene kan dessuten være alt fra litt vondt av og til til store kroniske smerter. Vi tar bare for oss noen av de vanligste de som plager flest her: Leddgikt er en autoimmun sykdom det betyr at immunsystemet angriper leddhinnen, brusk og ben nært leddene samt støtteapparatet rundt leddene. Det må ikke forveksles med slitasjegikt. Vi vet enda ikke hva den direkte årsaken til leddgikt er, men den har en tendens til å følge enkelte familier. Vi kan også påvise at enkelte har en større risiko for å utvikle leddgikt enn andre. De fleste som får leddgikt har en spesiell vevstype. Likevel er det noen som har denne vevstypen og er i familie med leddgikt, som likevel ikke får leddgikt. Trolig må det skje noe spesielt med kroppen før sykdommen bryter ut, og enkelte forskere tror det kan ha sammenheng med spesielle virusinfeksjoner hvor immunsystemet aktiveres på en ugunstig måte. Hva er symptomene på leddgikt? Morgenstivhet, slapphet og røde, hovne ledd er typiske plager. Spesielt i fingre og føtter kan man tydelig se at betennelsen pågår, mens andre ledd som hofte og kne er vanskeligere å påvise på grunn av størrelsen på leddene. Sykdommens form varierer mye fra person til person. 10 % er tilnærmet friske etter ca 2 år % utvikler kronisk men mild sykdom. 20 % utvikler den alvorligste formen med stadig ødeleggelse av ledd. For denne hardest angrepne gruppen har man tidligere anslått at livslengden reduseres med 3-10 år. Med god behandling synes det som om disse pasientene kan ha et normalt langt liv. Med god behandling synes det som om disse pasientene kan ha et normalt langt liv Spør også etter SMERTER I de tidlige stadiene av leddgikt kan det være vanskelig for både lege og pasient å skjønne hva som skjer. Hovne, ømme og stive ledd samt uvanlig tretthet kan være tilstede i mange måneder. Ofte er det de små leddene i håndleddet, håndroten og fingrene som er påvirket. Ledd i forfoten kan også være hovne, og for alle disse leddene er det hyppig symmetriske plager, det vil si at begge hender eller føtter blir angrepet. Noen kan imidlertid få plagene helt akutt med kraftige smerter, for eksempel i et kne

13 Muskelsykdom Demens Muskelsykdom er en fellesbetegnelse for en gruppe sykdommer som er svært forskjellige både når det gjelder sykdomsforløp og alvorlighetsgrad. Felles for dem er at muskelsykdommer ikke kan stanses eller forbedres, og at de har de samme følgetilstandene. Forebyggende behandling er uhyre viktig for å forhindre eller redusere komplikasjoner. De fleste muskelsykdommer er fremadskridende, og utvikling på ett område kan raskt påvirke utviklingen på ett eller flere andre. Diabetes Demens er en samlebetegnelse for tilstander hvor hjernen er skadet. Disse tilstandene har det til felles at de mentale evnene svekkes, spesielt i forhold til hukommelse, følelsesliv og sosial funksjon. Det finnes mange forskjellige årsaker til demens, men grovt sett kan vi dele dem i tre hovedgrupper. 1. Degenerative demenssykdommer. Denne gruppen inkluderer Alzheimer, demens ved Parkinsons sykdom og noen andre, litt sjeldnere typer. Alzheimer er den hyppigste av disse demenstilstandene, rundt %. De fleste av pasientene er gamle, men ca 10 % er under 65 år når sykdommen bryter ut. Vaskulær demens er nest størst, ca. 25 %. I dag regner man med at minst 26 millioner mennesker lider av sykdommen Alzheimer, og årsaken er gradvis tap av hjerneceller. Sykdommen rammer vanligvis eldre mennesker fra 65 års alder, men noen rammes også tidligere. Kan man forebygge Alzheimer? Diabetes er en kronisk sykdom som krever tiltak og behandling. Behandlingen skal bedre forstyrrelser i stoffskiftet og forhindre senkomplikasjoner. Det er to typer diabetes, type 1 diabetes og type 2 diabetes. I begge tilfeller har kroppen lite eller ingen mulighet til å tilføre sukker fra blodomløpet til cellene, der sukkeret brukes som kroppens primære brenselskilde. 2. Vaskulær demens. Med vaskulær mener vi at plagene skyldes sykdommer i blodkar, for eksempel små drypp, slag, eller hjerneblødning. (og herfra kommer uttrykket åreforkalket). Forhøyet kolesterol eller forhøyet blodtrykk er risikofaktorer for denne type demens. Dette er den nest vanligste typen demens.. Noen tror at man kan forebygge Alzheimer ved å bruke hodet mer dette er en myte. Likevel er det mulig at utviklingen av sykdommen går raskere når tankene mangler stimuli. Altzheimer har imidlertid ingen sammenheng med intelligens, kjønn, yrke eller bosted. Det finnes legemidler som hjelper Vi hjelper deg å mestre din diabetes - vi gir deg bedre helse Spør også etter Vi hjelper deg å mestre din diabetes Antallet diabetikere øker dramatisk, spesielt antall type 2-diabetikere. I dag finnes det mange forskjellige behandlingsformer og hjelpemidler som kan forhindre for tidlig død og dårligere livskvalitet. Omfattende informasjon om diabetes finnes både gjennom brosjyrer og på internett. 3. Sekundær demens. Dette er en gruppe demenstilstander som skyldes andre lidelser, for eksempel alkoholisme, mangeltilstander, infeksjoner, hormonforstyrrelser, hodeskade og mange flere. Noen legemidler hjelper på et tidlig stadium av behandlingen. Alle blir nok ikke hjulpet - vi vet heller ikke hvem som får effekt av medikamentene. Det er opp til legen å avgjøre hvor lenge behandlingen skal fortsette

14 Hva er kreft? KOLS Vi har ingen medisiner som kan kurere sykdommen, men man kan utsette forverring en periode. Det forskes mye på Alzheimer, særlig i USA der fire millioner er rammet. Nye medisiner kommer sannsynligvis til å dukke opp i årene som kommer. Hvor lenge kan man bo hjemme med Alzheimer? Diagnosen Alzheimer er ikke det samme som å måtte flytte på institusjon. Mange kan bo hjemme livet ut, mens andre trenger mer omsorg. Det er store variasjoner i hvordan sykdommen utvikler seg. Det er imidlertid viktig for de pårørende at de holder kontakt med hjelpeapparatet og får nødvendig informasjon og hjelp når det trengs. Kreft er et samlenavn på ulike kreftsykdommer som alle arter seg forskjellig. Felles for kreftsykdommene er at de starter med ukontrollert celledeling. Kroppens organer er bygd opp av forskjellige typer celler, som har ulike egenskaper avhengig av hva slags funksjon de har. Det produseres hele tiden nye celler til erstatning for de som skades eller dør. Nye celler blir til ved at cellene dobler sitt arvestoff, DNA, og deler seg i to. Ved kreft har det imidlertid oppstått feil, slik at celler deler seg ukontrollert og ikke utfører de oppgavene de friske cellene ville ha gjort. Etter hvert som kreftcellene fortsetter å dele seg, skjer det en opphopning av kreftceller i organet der den ukontrollerte veksten startet. Dermed dannes en kreftsvulst. Spredning En kreftsvulst kan spre seg dersom celler løsriver seg og føres med lymfe- eller blodårer til andre deler av kroppen. Svulsten kan også trenge inn i vev som ikke er dens eget. Slik kan kreftcellene få feste i friskt vev og lage nye kreftsvulster. Disse svulstene kalles metastaser. KOLS henger sammen med røyking. I luftveiene produseres slim som skal fange opp de skadelige stoffene. Dette transporteres mot svelget av små flimmerhår. Ved KOLS er produksjonen økt, flimmerhårene ødelagt og slimet hoper seg opp. Dermed får bakteriene anledning til å formere seg. Luftveiene ved kronisk bronkitt er derfor oftest kolonisert med bakterier. I luftrørsveggen ligger muskelceller som får luftveiene til å trekke seg sammen. Inhalasjon av skadelige stoffer og bakterier medfører nærmest kronisk sammentrekning og muskellaget vokser seg tykt og kraftig. Typisk for kronisk bronkitt er derfor arraktige inndragninger og fortykket vegg som reduserer hulrommet og vanskeliggjør luftpassasjen Tobakksrøyk inneholder stoffer som hos mange ødelegger vevet rundt luftveiene og veggene i de små lungeblærene (alveolene). Dermed mister luftveiene sin forankring og faller sammen under utånding, mens alveolene faller sammen til større luftblærer. Dette kalles emfysem og kan få alvorlig innvirkning på lungenes evne til å forsyne resten av kroppen med surstoff (oksygen). En informasjonsbrosjyre fra Ditt Apotek Dette bør du vite om KOLS Spør også etter KOLS vi gir deg bedre helse 26 27

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

Underernæring og sykdom hos eldre

Underernæring og sykdom hos eldre Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Aktive voksne gir aktive barn. Barn som får mange og gode opplevelser med fysisk aktivitet i oppveksten, er også mer aktive når de blir voksne. Ta deg tid

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede

Detaljer

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys. Netthinnen inneholder to typer sanseceller: staver og tapper. Når lyset treffer dem, dannes det nerveimpulser som går videre til hjernen gjennom synsnerven. Det området på netthinnen hvor synsnervene går

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Til deg som er barn. Navn:...

Til deg som er barn. Navn:... Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

Det naturlige alternativet for en bedre overgangsalder, med dokumentert effekt, nå i blisterforpakning.

Det naturlige alternativet for en bedre overgangsalder, med dokumentert effekt, nå i blisterforpakning. Femarelle Femarelle 0735 Ingen forbindelse Det naturlige alternativet for en bedre overgangsalder, med dokumentert effekt, nå i blisterforpakning. Femarelle kan gi deg en trygg og naturlig løsning på problemene

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse

HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1 Helse NAVN: KLASSE: 1 Forord Velkommen til undervisning i helsefag ved Urtehagen videregående privatskole. Helsefagheftet inneholder 16 kapitler. Hvert kapittel avsluttes med ordforklaringer

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene

Detaljer

FRILUFTSLIV & HELSE. Friluftsliv og Helse / 1

FRILUFTSLIV & HELSE. Friluftsliv og Helse / 1 FRILUFTSLIV & HELSE Friluftsliv og Helse / 1 FRILUFTSLIV ER GRATIS HELSE I NATUREN Fysisk aktivitet er bevegelse og bruk av kroppen. Fysisk helse handler om kroppen. God fysisk helse er en sunn og frisk

Detaljer

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten: Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Effektene av å bli mer fysisk aktiv

Effektene av å bli mer fysisk aktiv Effektene av å bli mer fysisk aktiv Fysisk aktivitet har svært mange helsefremmende effekter. Det kan føre til at funksjonene i kroppen blir bedre, som for eksempel styrke og kondisjon. Generelt sett vil

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom

Detaljer

Å forstå et hørselstap

Å forstå et hørselstap Å forstå et hørselstap www.gewa.no Hvordan vet du at du har et hørselstap? Sannsynligvis er du den siste som oppdager det. De fleste hørselstap kommer gradvis slik at du ikke oppdager det før det blir

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Karianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes

Karianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes MENY RAMMET: Karianne Viken fikk type 1-diabetes som femåring. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer Karianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes Det var aller siste utvei men

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer?

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Hvorfor Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Vil jeg få kreft eller hjerte/kar sykdom? Hvordan vil jeg se ut og hvordan vil jeg føle meg 10 år fra nå? Årsaken til sykdom Dette kan kanskje være vanskelig

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

rosacea Informasjon om et voksent problem

rosacea Informasjon om et voksent problem rosacea Informasjon om et voksent problem 1 RosaceA er den medisinske betegnelsen på et antall hudsymptomer som oftest forekommer hos personer Over 30 år. (må ikke forveksles med akne) Hudproblemer Kviser

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener.

retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener. retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener. 2 For mange mennesker er For mange mennesker er synet den viktigste sansen, synet den viktigste sansen,

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

ELDRE OG SEKSUALITET

ELDRE OG SEKSUALITET ELDRE OG SEKSUALITET Du har kjent den hele livet. Kraften som får blodet til å bruse og suse. Kraften som får huden til å rødme eller blekne. Du kjente den som barn. Da du fantaserte om å la hånda stryke

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse?

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Haakon Aars Spesialist i Spesialist i klinisk sexolog NACS. MPH Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi, Oslo n Jeg kom i 2011 ut

Detaljer

Helse og velvære. med. naturlige teknikker

Helse og velvære. med. naturlige teknikker Din Naturlige Vei til Sunnhet og Velvære Lær hvordan du kan behandle deg selv med enkle og effektive teknikker! Hei, og velkommen til dette minikurset der du vil lære om forskjellige teknikker du kan ta

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig?

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig? sliten? ukonsentrert? deprimert? slapp? vondt? trett? syk? irritabel? uopplagt? overvektig? Tilfør kroppen base og energi og få overskuddet tilbake! enkelt, raskt og rimelig målbare resultater ph-testpapir

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Rekker du det? Informasjon om inkontinens hos kvinner

Rekker du det? Informasjon om inkontinens hos kvinner BET17029NO 09.2017 Rekker du det? Informasjon om inkontinens hos kvinner Blæren.no Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren. Vet du hvor nærmeste toalett er?

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP

Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP Hvordan vet du at du har et hørselstap? Sannsynligvis er du den siste som oppdager det. De fleste hørselstap kommer gradvis, og kanskje oppdager du det ikke selv i starten. Mennesker

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

Årskontroll. Andre sykdommer som kan oppstå fordi du har diabetes. Hva vi ser på ved årskontrollene og hvorfor det er viktig for deg

Årskontroll. Andre sykdommer som kan oppstå fordi du har diabetes. Hva vi ser på ved årskontrollene og hvorfor det er viktig for deg Hva vi ser på ved årskontrollene og hvorfor det er viktig for deg Årskontroll En gang per år gjør vi noen ekstra undersøkelser på sykehuset for å finne tegn til mulige andre sykdommer eller komplikasjoner

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

HYPOFYSESVIKT. Marianne Øksnes, LMS 2018

HYPOFYSESVIKT. Marianne Øksnes, LMS 2018 HYPOFYSESVIKT Marianne Øksnes, LMS 2018 CRH Hjernesykdommer ACTH Hypofysesykdommer KORTISOL Binyresykdommer HYPOFYSEN Når svikter hypofysen? JCEM 1996, 172 pas fra 1967-1994, acromegali og Cushing ekskludert:

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning

Detaljer

Hvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt?

Hvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt? Hjerteinfarkt Et hjerteinfarkt oppstår når blodtilførselen til en del av hjertet stopper opp slik at denne del av muskelen dør. I løpet av 1 times tid etter stopp i blodtilførselen er hjertemuskelfibrene

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Undersøgelse for Ferrosan i Norge

Undersøgelse for Ferrosan i Norge Grøn Ejvin Andersen A/S Undersøgelse f Ferrosan i ge Rappt Capacent Epinion 24. februar 29 Indholdsftegnelse 1 Kt om Capacent Epinion... 3 2 Baggrund... 4 2.1 Indledning... 4 3 Frekvenser... 5 4 Kryss

Detaljer

Visste du at. Medisiner kan også være medvirkende årsak l fall. Hva øker risikoen for fall? Hva kan du gjøre selv?

Visste du at. Medisiner kan også være medvirkende årsak l fall. Hva øker risikoen for fall? Hva kan du gjøre selv? Visste du at Faren for å falle øker med alderen. 1 av 3 over 65 år faller minst én gang i løpet av ett år Når du først har falt en gang, er det dobbel så stor risiko for at du faller igjen De leste fall

Detaljer

NOEN FAKTA OM RØYKING

NOEN FAKTA OM RØYKING NOEN FAKTA OM RØYKING Litt statistikk Dagligrøykere i prosent av befolkningen, fordelt på alder Dagligsnusere i prosent av befolkningen fordelt på alder i 2016 Giftstoffer i røyk et utvalg av over 4000

Detaljer

Seksuell helse hos eldre

Seksuell helse hos eldre HELSE OG SOSIAL Service og forvaltning Seksuell helse hos eldre God seksualitet forbedrer og forlenger livet Du har kjent den hele livet. Kraften som får blodet til å bruse og suse. Kraften som får huden

Detaljer

CAPRELSA. Vandetanib CAPRELSA (VANDETANIB) DOSERINGS- OG MONITORERINGSVEILEDNING FOR PASIENTER OG PASIENTENS OMSORGSPERSONER (PEDIATRISK BRUK)

CAPRELSA. Vandetanib CAPRELSA (VANDETANIB) DOSERINGS- OG MONITORERINGSVEILEDNING FOR PASIENTER OG PASIENTENS OMSORGSPERSONER (PEDIATRISK BRUK) CAPRELSA Vandetanib Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har bestilt tid for en synslaseroperasjon. Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Uansett om du skal behandle langsynthet,

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

AVÆRE TILGJENGELIG PÅ JOBB

AVÆRE TILGJENGELIG PÅ JOBB VELVÆRE PÅ JOBB VELVÆRE PÅ JOBB HVORFOR ER DET SÅ VIKTIG? Det er stadig flere bevis for at ytelsen i et selskap er direkte knyttet til de ansattes velvære. Ettersom de fleste mennesker bruker hoveddelen

Detaljer

Diabe koronarsykdom hjertesykdom hjertesvikt hjerneslag

Diabe koronarsykdom hjertesykdom hjertesvikt hjerneslag Med hjerte for diabetes type 2 Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges www.diabeteshjerte.no Hjerte og blodårer annet i de små blodårene, nerveforsyningen og hjertemuskelcellene. Diabetes type 2 gir

Detaljer

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer