Et informasjonshefte for helsepersonell og pasienter med familiær hyperkolesterolemi DR. LEIV OSE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et informasjonshefte for helsepersonell og pasienter med familiær hyperkolesterolemi DR. LEIV OSE"

Transkript

1 Et informasjonshefte for helsepersonell og pasienter med familiær hyperkolesterolemi DR. LEIV OSE

2 INNHOLD HVA VIL DU LÆRE AV Å LESE DETTE HEFTET? Her kan du lære om familiær hyperkolesterolemi - ofte kalt FH hva som forårsaker FH og hvilke konsekvenser FH kan gi. Du vil få kunnskap om høyt kolesterol og hva høyt kolesterol kan føre til for hjertet ditt og blodårene dine.viktigst av alt vil du lære hvordan du kan finne ut hvorvidt noen i din familie har denne sykdommen og hvordan du kan redusere høyt kolesterol ved hjelp av en gunstig livsstil og medikamentell behandling. Heftet kan også være et nyttig redskap når du diskuterer sykdommen og behandlingen din med fastlegen. 2 Hva vil du lære av å lese dette heftet? 2 DEL 1: FAMILIÆR HYPERKOLESTEROLEMI 1 - Hva er familiær hyperkolesterolemi? 2 - Hva er LDL-kolesterol? 3 - Årsaken til FH DNA og gener 4 - Når kan man mistenke FH? 5 - Gentest for FH 6 - Hvor tidlig kan FH oppdages? DEL 2: BEHANDLING Hvordan er det mulig å redusere kolesterolet? Kostholdsbehandling av FH 11 a) Hvordan påvirker kosten LDL-kolesterolet? 11 b) Hvordan bør kostholdet være? Medikamentell behandling 13 a) Hvilke medikamenter reduserer kolesterolet og hvordan virker de? Hvorfor er behandlingen livslang? 15 DEL 3: HJERTE- OG KARSYKDOM 1 - Hva er hjerte- og karsykdom? 2 - Hva er risikofaktorer? 3 - Er reduksjon av risikoen for hjerte- og karsykdom ved FH mulig? 4 - Hva er lipoproteiner? 5 - Hva er lipider, kolesterol og triglyserider? DEL 4: OFTE STILTE SPØRSMÅL 1 - Kan FH hoppe over generasjoner? 2 - Hvor ofte skal FH-pasienter teste sin lipidprofil? 3 - Bør kvinner med FH bruke p-pillen? 4 - Hva med alkohol, kaffe og te? 5 - Påvirker røyking lipidene? 6 - Hvorfor er fysisk aktivitet gunstig? Gloser Hva har du lært fra dette heftet? Om forfatteren

3 D E L 1 FAMILIÆR HYPERKOLESTEROLEMI OLDEMOR FH OLDEFAR UTEN FH BESTEMOR UTEN FH BESTEFAR FH Kvinne Kvinne med FH Mann Mann med FH TANTE UTEN FH MOR FH FAR UTEN FH ONKEL FH Figur 1: DATTER UTEN FH SØNN FH FH er en arvelig sykdom som kan overføres fra generasjon til generasjon, og kan ofte følges bakover i flere generasjoner. 1 Hva er familiær hyperkolesterolemi? Familiær hyperkolesterolemi (FH) er en arvelig sykdom hvor en genfeil som gir høyt blodkolesterol, overføres fra generasjon til generasjon. Familiær betyr at det er en egenskap som går i familier. Sykdommen kan derfor følges bakover i flere generasjoner. Hyperkolesterolemi betyr høyt kolesterol i blodet. FH er en av våre hyppigste arvelige sykdommer. Vi tror at 1 av 300 nordmenn har genfeilen som gir FH. Det betyr at det i Norge fødes ca 150 barn hvert år med FH. Totalt i Norge i dag er det flere enn personer med FH. Hvis bare en av foreldrene har FH, 3

4 er det 50 % sjanse for at barnet skal få FH. Det er ingen forskjell på arv til jenter eller til gutter. FH er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom, men risikoen varierer fra familie til familie og påvirkes av andre risikofaktorer som røyking og fysisk aktivitet, grad av kolesteroløkning og andre arvefaktorer. Den økte kolesterolverdien i blodet medfører økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Kvinner med FH rammes ca år senere enn menn. Ved tidlig og riktig behandling kan den økte risikoen reduseres betydelig. FH er arvelig og går i familier. Sykdommen forårsaker høyt kolesterol, spesielt LDLkolesterol, og fører til økt risiko for hjerte- og karsykdom tidlig i livet. 2 Hva er LDL-kolesterol? Ved FH er det først og fremst det ugunstige LDLkolesterolet som er forhøyet. LDL er en partikkel som flyter i blodårene og frakter kolesterol fra en celle til en annen i kroppen. Kolesterol er et livsnødvendig fettstoff som trengs av cellene i kroppen din til å danne hormoner, vitamin D og gallesyrer (se side 20). Forhøyet nivå av LDL-kolesterol er ugunstig. Overskuddet av kolesterol kan gå inn i åreveggen og føre til aterosklerose. Aterosklerose kan føre til innsnevring av åreveggen, som igjen kan føre til hjerteog karsykdom. 4 LDL transporterer kole sterolet mellom cellene i kroppen. Kolesterol er nødvendig for kroppen for å danne celler, hormoner, vitamin D og gallesyrer. Forhøyede nivå av LDLkolesterol i blodårene vil imidlertid gå inn i åreveggen Dette kalles aterosklerose.

5 3 Årsaken til FH DNA og gener Celle Cellekjerne Kromosom DNA Figur 2: DNA, som er over en meter langt, er pakket inn i kromosomer. Kromosomer ligger pakket i cellekjernen inne i cellene. At livet «henger» i en tynn tråd er veldig nær sannheten når vi snakker om gener. Alle egenskaper vi arver bestemmes av informasjonen i en drøyt én meter lang DNA-tråd, som ligger pakket sammen inne i kromosomene, som vi finner i cellekjernen i kroppens celler. DNA er et molekyl som består av ca 3 milliarder byggestener, og som inneholder koden for hvordan vi blir, bl.a. vår øyenfarge og hårfarge. En endring av bare én av disse byggestenene kan føre til en arvelig sykdom. Et gen er en liten bit av denne DNA-tråden og inneholder informasjon om én bestemt egenskap. Vi har alle ca slike gener. Det er flere gener som er med på å regulere kolesterol-omsetningen i kroppen. Det viktigste genet finnes på kromosom nummer 19 som koder for LDL-reseptoren. Denne reseptoren sitter på cellenes overflate, og kan betraktes som en fangarm som fjerner de kolesterolholdige LDL-partiklene fra blodet. Fangarmene for LDL-kolesterolet finnes i mange vev, men det er leveren som er hovedorganet for disse fangarmene. En genfeil (mutasjon) i LDL-reseptorgenet fører til at LDL-reseptorene (fangarmene) blir unormale og ikke er i stand til å fjerne LDL fra blodet. Det er dette som er årsaken til FH. De fleste med FH har arvet et defekt LDL-reseptorgen fra en av foreldrene og et normalt LDL-reseptorgen fra den andre. Således har de ca. 50 % av det normale antall LDL-reseptorer (fangarmer) på cellens overflate. Dette resulterer i at det til enhver tid vil sirkulere unødvendig mye LDL-kolesterol i blodet. Dette kan bli avleiret i blodårene. Kroppens og cellenes behov for kolesterol dekkes av egenproduksjonen. FH er derfor en sykdom med forhøyet LDL-kolesterol i blodet. HDL og triglyserider er normale. 5

6 Figur 3: LDL-reseptoren er på den ene enden koblet til cellemembranen. Den andre enden binder LDLkolesterol. LDL FH skyldes en genfeil i genet som koder for LDL-reseptoren. Genfeilen fører til at LDL-reseptoren ikke fungerer optimalt, og dermed mister evnen til å ta opp LDL-kolesterolet fra blodbanen. Overskuddet av kolesterol kan avleires i åreveggen. Figur 4: Apo-B Ved FH (defekt celle) vil det være færre LDLreseptorer, og dermed redusert evne til å ta opp LDL-kolesterol fra blodet. Normal celle Celle LDL LDLreseptor LDL-reseptor Blodåren LDL LDL-reseptor Unormal celle LDL Cellemembran LDL-reseptor 6

7 4 Når kan man mistenke FH? Ved FH vil det ofte være en familiehistorie for hjer te- og karsykdom. Hvis en nær slektning har hatt hjer teinfarkt eller angina pectoris før års alder, kan det skyldes en svikt i omsetningen av blodlipidene. Ved mistanke om FH må lipidprofilen i blodet undersøkes. En kar tlegging av forekomsten av hjer te og karsykdom i slekten er også et godt verktøy i diagnostiseringen. Personer som har forhøyede kolesterolverdier, og som i ung alder opplever hjerte- og karsykdom, kan mistenkes å ha FH. Slektninger av en person med FH bør undersøke sin lipidprofil. Med lipidprofil menes total-kolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol og triglyserider. Hvis det i en familie er flere med FH, er det viktig at alle medlemmene i familien får undersøkt sin lipidprofil. En utvidet lipidprofil kan omfatte Lp(a), apo-a1, apo B og CRP. Det finnes noen kjennetegn på FH, som xantomknuter, xanthelasmer og korneal arcus, men disse er ikke alltid tilstede hos personer med FH. Xanthelasmer og korneal arcus er noe som også kan dukke opp hos voksne uten at man har FH. En gentest gir endelig diagnose. Det er en fordel å stille diagnosen i ung alder. Resultatet av behandlingen blir mer effektiv desto tidligere den startes og før avleiringene av kolesterol i blodårene har kommet for langt. 7

8 Xantomknuter Xanthelasmer Figur 5: Synlige kjennetegn på FH kan være fortykkede sener på baksiden av hælen (xantomknuter), og gule avleiringer i huden rundt øyet (xanthelasmer). En hvit avleiring av kolesterol nær kanten av øyets fargede del (iris) kan også ses hos enkelte (korneal arcus). 5 Gentest for FH Mutasjoner oppstår ved en tilfeldighet og kan finnes over hele LDL-reseptorgenet. I Norge er det funnet ca 140 forskjellige mutasjoner i LDL-reseptorgenet, mens det i verden er funnet mer enn 1500 mutasjoner. Ved en gentest foretar man en systematisk leting etter mutasjoner i hele LDL-reseptorgenet. Dersom man finner en mutasjon, har pasienten FH, og man vet da nøyaktig hvilken mutasjon man skal lete etter hos pasientens slektninger. De slektningene som har arvet mutasjonen har FH, mens de som ikke har arvet mutasjonen har ikke FH. Nære slektninger som foreldre, søsken og barn til en som har FH, har selv 50 % risiko for å ha arvet denne mutasjonen. I Norge er det tre mutasjoner som særlig er hyppige. Vi har kalt disse FH-Elverum, som særlig dominerer i Østlandsområdet, FH-Svartor som er særlig hyppig i Østfold og FH-C210G, som oftest forekommer i Hordaland. Disse navnene er tilfeldig valgt og forteller ikke noe om risikoen for hjerte- og karsykdom. Vi vil ikke - og har heller ikke lov til - å lete etter andre arvelige mutasjoner/egenskaper enn det som har med høyt kolesterol å gjøre. For å utføre en FH-gentest trenger vi en vanlig blodprøve med fullblod (EDTA). Fra denne blodprøven isolerer vi DNA fra cellekjernen i de hvite blodlegemene, som så blir undersøkt. 8

9 FH bestemmes av en gentest hvor man finner genfeilen (mutasjonen) i LDLreseptorgenet. Har man funnet genfeilen hos ett familiemedlem, er det enkelt å finne ut om andre familiemedlemmer har samme genfeil. 6 Hvor tidlig kan FH oppdages? Personer med FH vil oftest ha høyt total-kolesterol og LDL-kolesterol fra fødselen.vi anbefaler at foreldre som selv har FH lar barna bli undersøkt før skolealder. Det vil være gunstig å stille diagnosen i ung alder, da tidlig kostomlegging og et bevisst forhold til egne spisevaner er gunstig. Hvis barnet er testet og har normal kolesterolverdi, er det ingen grunn til å bekymre seg for at FH skal dukke opp senere. Gir ikke den genetiske testen utslag, vil ikke barnet senere få høyt kolesterol som følge av FH, men alle kan spise på seg et høyt kolesterolnivå. Det er viktig at blodprøvesvaret blir vurdert av spesialister med erfaring i diagnose av sykdommer i kolesterolstoffskiftet. I familier hvor man har funnet FH anbefales det at barna blir testet for FH før skolealder. Tidlig kostomlegging er en hjørnestein i behandlingen av FH. 9

10 D E L 2 BEHANDLING Hvordan er det mulig å redusere kolesterolet? Det er to måter å redusere kolesterolet på: 1. Kostholdsomlegging 2. Medikamentell behandling Behandling med kostholdsomlegging og medikamenter øker antallet LDL-reseptorer. En kostholdsomlegging er første tiltak for å redusere nivået av kolesterol. Fører ikke omleggingen til den nødvendige reduksjonen av kolesterol, må man starte med medikamenter. Dette gjelder alle med FH.Vi regner med at en kostholdsendring kan redusere høyt kolesterol med %. Målet for behandlingen - kosthold og medikamenter - skal være et kolesterol under gjennomsnittet for befolkningen - dvs. under 4.5 mmol/l for voksne. Målet for behandlingen kan være enda lavere for dem som har høy risiko eller har hjerte- og karsykdom. 10 Har man fått FH-mutasjon fra begge foreldrene, vil cellene mangle LDL-reseptorer fullstendig. Da er verken kosthold eller medisiner tilstrekkelig for å redusere det svært høye kolesterolet. Kolesterolet må fjernes mekanisk med en dialyselignende (rensende) teknikk. Kolesterolet kan reduseres både ved hjelp av kostholdsomlegging og medikamentell behandling. For personer med FH vil ikke kostholdsomlegging være tilstrekkelig, og medikamentell behandling er nødvendig i tillegg til en gunstig livsstil.

11 1 Kostholdsbehandling av FH Hvordan påvirker kosten LDL-kolesterolet? Alt fett i maten er en blanding av mettet og umettet fett. Det mettede fettet finner vi i animalske produkter (som meieri- og kjøttprodukter) og harde margariner, samt i mange kaker, kjeks, fast-food og snacksvarianter. Dette mettede fettet øker kolesterolet, mens umettet fett fra planter og fisk senker eller har en nøytral virkning på LDL-kolesterolet. Kolesterol i kostholdet har mindre betydning for kolesterolmengden i blodet enn det mettet fett har, men et lavt inntak av kolesterol er likevel å anbefale om man har høyt kolesterol. Kolesterolmengden i kosten varierer mye, men de viktigste kildene er av animalsk opprinnelse, som eggeplomme, innmat, kjøtt og fete meieriprodukter. Fet fisk (laks, ørret, makrell, sild, sardiner) og tran er rike på omega-3 fettsyrer som har en gunstig virkning på blodflyt og hjerterytme. Omega-3 reduserer også triglyseridverdiene. For å ha et tilstrekkelig inntak av fiskefett anbefales det at man bruker fet fisk til middag to ganger i uken og/eller bruker fiskepålegg på en brødskive daglig. Ved et lavt inntak av fet fisk bør man ta tran eller annet omega-3 tilskudd daglig. Fiber i grove kornprodukter, belgvekster, frukt, bær og grønnsaker, har en gunstig virkning på kolesterolet, og danner grunnstammen for kostholdsrådene ved FH. Enkelte typer fiber kan binde kolesterol i tarmen, og på den måten redusere blodkolesterolet. Fiberrike matvarer er i tillegg en viktig kilde til vitaminer og mineraler. Hvordan bør kostholdet være? Lipidklinikken har laget et eget hefte om kostholdsbehandlingen Kostbehandling ved høye blodlipider hos voksne. Rådene som gis til personer med FH baserer seg på de norske og internasjonale retningslinjene, og tar utgangspunkt i et variert og allsidig sammensatt kosthold. Kostbehandlingen har som mål å gradvis redusere fettog kolesterolinntaket, samtidig som det er fokus på riktig type fett, og et høyt inntak av grove kornprodukter, frukt, bær og grønnsaker. 11

12 Det er fem hovedråd for et hjertevennlig kosthold: Spis mindre fett, spesielt mindre mettet fett Erstatt mettet fett med umettet fett Spis mer fiberrike matvarer, grønnsaker og frukt daglig Spis mindre kolesterolrike matvarer Bruk minst mulig alkohol og sukkerholdig mat og drikke ved høye triglyserider, diabetes eller overvekt Å gjennomføre en kostholdsomlegging tar tid, ofte måneder eller år, og krever hyppig oppfølging av klinisk ernæringsfysiolog eller lege. Det er hverdagskostholdet som teller, og avvik fra kostholdsrådene ved spesielle anledninger vil ikke medføre kolesteroløkning i blodet. For barn med FH bør kostholdsomleggingen skje samtidig med den generelle endringen av kostholdet i familien. Det er viktig at gunstige matvaner etableres Den gunstige effekten av et hjertevennlig kosthold kommer i tillegg til eventuell medikamentell behandling, og vil være med på å redusere risikoen for hjerteog karsykdom. 12 tidlig i livet, da endringene i stor grad avhenger av at barnet lærer å like maten fra star ten av.

13 2 Medikamentell behandling Hvis kostholdsomleggingen ikke fører til reduksjon av kolesterolnivået, bør det startes med medikamenter. Det er flere typer som kan benyttes, og disse gis alene eller i kombinasjon. Nye medikamenter er til enhver tid under utvikling. Den medikamentelle behandlingen av FH er ikke begrenset til voksne. Familiehistorien skal vurderes - Hvor alvorlig er FH-sykdommen som rammet andre familiemedlemmer? Hvor gamle var slektningene da de fikk angina pectoris, hjerteinfarkt eller hjerneslag? Hvis pasienten kommer fra en familie som er hardt rammet, vil vi anbefale å starte med medisiner fra års alder og særlig hvis mor eller far fikk hjerteproblemer da de var yngre enn 40 år. Husk at dette er en livslang behandling som skal føre til et lengre liv uten hjerte- og karsykdom. Når vi anbefaler å starte med medisiner, både hos voksne og hos barn, er det en anbefaling gjort med grunnlag i pasientens totale risiko. Hvilke medikamenter reduserer kolesterolet og hvordan virker de? De viktigste kolesterolsenkende medikamentene ved behandling av FH er statiner som simvastatin (Zocor ), atorvastatin (Lipitor ), pravastatin (Pravachol ), fluvastatin (Lescol ) og rosuvastatin (Crestor ). Disse gir ca % reduksjon av LDL-kolesterolet avhengig av type medikament og dose. Statinene virker ved å redusere cellenes egenproduksjon av kolesterol. For å opprettholde kolesterol-balansen vil cellene lage flere LDL-reseptorer for å «hente inn» LDL-kolesterol fra blodet. Resultatet er at blodets LDL-kolesterol reduseres. Før statinene fikk sitt gjennombrudd, brukte vi resiner (Questran og Lestid ). Dette er stoffer som binder gallesyrer og hemmer reabsorbsjonen (oppsugingen) av disse fra tarmen. For at det skal komme nok gallesyre til tarmen, henter leveren LDL-kolesterol fra blodet til produksjon av gallesalter. Vi kan oppnå en % reduksjon av LDL-kolesterol med resin. En moderne utgave av resin som vi nå bruker er colesevelam (Cholestagel ). Ezetimib (Ezetrol ) hindrer opptak av kolesterol fra tarmen, både fra kosten og det kroppen selv har utskilt via gallen, og kan gi ca 25 % reduksjon i kolesterolet i tillegg til statiner, dersom disse medikamenttypene benyttes samtidig. Noen matvarer er tilsatt plantesteroler 13

14 (f.eks. margarin). Plantesteroler reduserer også opptaket av kolesterol fra tarmen. Ved bruk av riktig mengde kan man oppnå inntil 10 % reduksjon i kolesterolet. Effekten kommer i tilegg til statiner, men plantesterolene antas å ikke gi noen tilleggseffekt sammen med Ezetrol, da disse virker via samme mekanisme. Ved å kombinere et statin med et eller flere andre kolesterolsenkende medikament er det mulig å redusere LDL-kolesterolet til et nivå som ikke lenger gir høy risiko for sykdom. Hvis reduksjonen av LDL-kolesterol er stor nok, er det ikke urealistisk å tro at avleiret kolesterol i blodårene vil reduseres eller stoppe. Nikotinsyre (Niacin, Niaspan og Tredaptive ) kan redusere LDL-kolesterolet opptil 20 %. Kostholdsomleggingen skal fortsette selv om man starter med medisiner. Medikamentell- og kostholdsbehandling er bestandig en livslang behandling hos FH-pasienter. Medikamentell behandling omfatter statiner, resiner, kolesterolopptak-hemmere og nikotinsyre. Legen din vil avgjøre om du skal behandles med en eller flere av disse typene medikamenter. Medisinering, et hjertevennlig kosthold og en gunstig livsstil vil være livslang behandling. Hvis LDL-kolesterolet reduseres i stor nok grad, antas det at avleiringen av kolesterol i blodårene vil reduseres eller stoppe. 14

15 Cellenes egen produksjon av kolesterol Kolesterol fra LDL Cellenes egen produksjon av kolesterol Kolesterol Kolesterol Gallesyrer Tarm Kolesterol fra LDL Kolesterol fra LDL Gallesyrer Tarm Med statin Figur 6: Trinn som hemmes Kolesterol- og gallesyreomsetningen i lever og tarm med og uten medisiner. ved behandling 3 Kolesterol fra LDL Kolesterol Gallesyrer Tarm Med resin Cellenes egen produksjon av kolesterol Kolesterol Gallesyrer Tarm Ubehandlet Cellenes egen produksjon av kolesterol Med resin og statin Hvorfor er behandlingen livslang? Kroppen din vil hele tiden produsere kolesterol, og tilførsel av fett og kolesterol gjennom kosten kan øke produksjonen av kolesterol i kroppen ytterligere. Når LDL-kolesterolet er reduser t som følge av livsstils- og medikamentell behandling, er det viktig å forhindre at det øker igjen. Personer med FH, hvor kroppen ikke er i stand til å regulere kolesterolomsetningen, må derfor fortsette med medikamentell behandling og opprettholde sin gunstige livsstil livet gjennom. For personer med FH, hvor kolesterolomsetningen ikke fungerer som den skal, er det nødvendig med livslang behandling for å holde LDL-kolesterolet lavt. 15

16 D E L 3 HJERTE- OG KARSYKDOM 1 Hva er hjerte- og karsykdom? Hjerte- og karsykdom er sykdommer som rammer hjerte og blodårer, og kan skyldes aterosklerose. Aterosklerose (åreforkalkning) begynner som avleiring av kolesterolfylte celler i det innerste laget av blodåreveggen. Etter hvert fører dette til en betennelsesreaksjon i blodåreveggen med innvekst av celler, ytterligere avleiring av kolesterol, dannelse av arrvev og eventuelt forkalkning. Dette kalles plakk. Store plakk kan snevre inn blodåren og redusere blodstrømmen til hjerte, hjerne eller andre organer. I hjertet kan redusert blodtilførsel føre til anginasymptomer, det vil si smerter/ubehag som særlig vil kunne kjennes ved fysiske anstrengelser. Plakk i blodåreveggen kan briste, kolesterolet i plakket vil da komme i kontakt med blodet, og det dannes en blodpropp som stenger blodstrømmen. Dersom blodstrømmen stenges, vil dette føre til akutt oksygenmangel i den delen av organet som forsynes av blodåren, og det vil oppstå en større eller mindre vevsskade. Skjer dette i en blodåre som fører blod til hjertet, vil det forårsake et hjerteinfarkt. En lignende hendelse i hjernen vil forårsake slag. Ved et infarkt er det viktig å åpne blodstrømmen i blodåren igjen raskt for å begrense vevsskaden mest mulig. Det kan gjøres ved blodoppløsende medikamentell behandling, ved direkte mekanisk fjerning av blodproppen via kateter, og ved blokking og innsetting av et metallgitter i blodåren (stenting). Ofte kombineres disse metodene. 16

17 Figur 7: Tverrsnitt av blodåre i tre stadier. Figuren viser avleiringen av kolesterol i en blodåre og utviklingen av aterosklerose. LDL-partikler Aterosklerose (åreforkalkning) : Aterosklerose kan føre til hjerteinfarkt og slag. Aterosklerose kjennetegnes av avleiring av kolesterol i blodåreveggen og en betennelsesreaksjon. Dette fører til plakkdannelse som innsnevrer blodåren. Plakk som brister kan danne en blodpropp som hindrer blodflyten, og fører til infarkt i hjerte eller hjerne. 2 Hva er risikofaktorer? Risikofaktorer er faktorer som øker sannsynligheten for at en person utvikler hjerte- og karsykdom. av frukt og grønnsaker, fysisk aktivitet og arv spiller også en rolle. I tillegg er alder og kjønn viktige risikofaktorer. De viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom er høyt eller ugunstig kolesterol (høyt nivå av det dårlige LDL-kolesterolet og lavt nivå av det gode HDLkolesterolet), røyking, diabetes (sukkersyke) og høyt blodtrykk. Psykiske og sosiale faktorer, overvekt, inntak Åreforkalkningen øker med alderen, og menn får sykdom ca 10 år tidligere enn kvinner. Dersom man bare har en risikofaktor er risikoen for sykdom liten, mens mange risikofaktorer hos en person ofte vil forsterke hverandre og gi høy risiko for sykdom. 17

18 3 Er reduksjon av risikoen for hjerte- og karsykdom ved FH mulig? JA! Flere undersøkelser har vist at reduksjon av høyt LDL- har tegn på hjerte- og karsykdom vil ved reduksjon av kolesterol reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom. LDL-kolesterol og økning av HDL-kolesterol redusere Graden av kolesterolavleiring er delvis avhengig av hvor åreforkalkningen. Det å slutte å røyke er helt avgjørende høyt LDL-kolesterolet er og hvor lenge det høye LDL- for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom også kolesterolet har fått ødelegge blodåreveggen. De som hos FH-pasienten. En reduksjon av LDL-kolesterolet er viktig for å redusere innsnevringen av blodårene og redusere risikoen for hjerte- og karsykdom hos personer med FH. Røykeslutt er også viktig for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom. 4 Hva er lipoproteiner? Lipider Lipoproteiner er partikler som transporterer fett rundt i Triglyserider blodet. Fettstoffene triglyserider og kolesterol kan ikke løse seg opp i blodet, og er avhengige av et transportsystem som kan frakte dem fra produksjonsorganene tarm og Kolesterol lever ut til kroppens celler. De to viktigste lipoproteinene i dette transportsystemet kalles LDL og HDL. Disse transporterer kolesterol, og danner da LDL-kolesterol og HDL-kolesterol. Figur 8: Proteiner Skjematisk tegning av et lipoprotein. 18

19 Kolesterolet som transporteres i HDL kalles det er en fordel å ha et gunstig forhold mellom LDL- og gode kolesterolet. En av HDLs viktige oppgaver er HDL-kolesterolet. Dette betyr at de med høyt HDL- å transportere kolesterol fra kroppens celler og vev kolesterol og lavt LDL-kolesterol har mindre risiko for tilbake til leveren. Vi tror at HDL fjerner det kolesterolet åreforkalkning. som har lagret seg i for eksempel blodåreveggen. Det HDL HDL Galleblære LDL-reseptor LDL HDL Celle Tarm Lever LDL VLDL Kylomikroner Figur 9: HDL-kolesterol og LDL-kolesterol samarbeider for å holde kolesterolet i blodet på et gunstig nivå. Kolesterolet som fraktes i LDL kalles ofte det farlige kolesterolet, da overskudd av kolesterol i LDL som ikke tas opp av celler, avleires i åreveggen. Et høyt HDL-kolesterol er positivt og forteller oss at mye kolesterol er på vei fra celler og blodkar tilbake til leveren. 19

20 5 Hva er lipider, kolesterol og triglyserider? LIPIDER er et fellesnavn på forskjellige fettstoffer, som f.eks kolesterol og triglyserider. Nivået av kolesterol og triglyserider i blodet får man svar på ved å ta en blodprøve. Høye nivåer av kolesterol og triglyserider er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom. KOLESTEROL er et livsnødvendig fettstoff som kroppen selv kan produsere. Kolesterol har flere viktige funksjoner, bl.a. ved å være et forstadium til mange hormoner, dannelse av vitamin D og utgangspunkt for gallesyrer. Alle celler kan produsere kolesterol, men hovedmengden lages i lever og tarm. Leveren har hovedansvaret for nedbrytningen av kolesterolet ved å omdanne kolesterol til gallesyrer. Hvis det produseres for mye kolesterol, eller hvis kolesterolet brytes for langsomt ned, blir det overskudd av kolesterol i blodet. Kolesterolet kan da trenge inn i blodåreveggen og åreforkalkningen starter. TRIGLYSERIDER utgjør hoveddelen av fettet i kosten. Triglyserider er fettforbindelser sammensatt av glyserol og fettsyrer. Fettsyrer kan være mettede, enumettede og flerumettede, og dette bestemmer om fettsyrene øker eller reduserer blodets kolesterol. For å transportere triglyserider i blodet, må tarmen lage kolesterol som skal inngå i en transportpartikkel (lipoprotein). Dette er en av forklaringene på at et høyt fettinntak øker blodets kolesterol. Glyserol Mettet fett CH2OH Enumettet fett CHOH CH2OH Flerumettet fett Figur 10: Fett er bygd opp av glyserol og fettsyrer. Fett fra kostholdet inneholder kolesterol og triglyserider. Et høyt inntak av fett, spesielt mettet fett, og kolesterol øker kolesterolet i blodet. 20

21 D E L 4 OFTE STILTE SPØRSMÅL 1 Kan FH hoppe over generasjoner? Hvis mor eller far har FH, er det 50 % risiko for at FHmutasjonen overføres til barna. Det er ingen forskjell på risikoen for jenter eller gutter. Det er 50 % sjanse for at barnet kan bli rammet hos hvert nye barn. Det kan i praksis bety at alle barna får FH, men også at ingen får FH. FH vil ikke hoppe over generasjoner. Dette betyr at hvis ett av barna ikke har fått arveanlegget, vil han eller hun ikke overføre et «skjult» arveanlegg til sine barn. Dette betyr at arverekken for FH er brutt. 2 Hvor ofte skal FH-pasienter teste sin lipidprofil? FH-diagnosen bekreftes med en blodprøve til gentest for Likevel er nivået av blodkolesterol følsomt for kost- og å bestemme FH-mutasjonen. Man bør følge lipidprofilen mosjonsvaner. Også overvekt og hormonforstyrrelser når man starter kost- og medikamentell behandling. kan bidra til variasjon i blodlipidene. Hos ungdom Når man har nådd behandlingsmålet anbefaler vi at som vokser kraftig i puberteten kan vi av og til se helt lipidprofilen kontrolleres 1-2 ganger i året. FH er en normale kolesterolverdier, men verdiene stiger igjen livsslang sykdom som man ikke «vokser» av seg. med alderen. 3 Bør kvinner med FH bruke p-pillen? Enkelte p-piller synes å øke HDL og synes ikke å ha noen ugunstig virkning på lipidprofilen. Vi mener i dag at kvinner som har FH også kan bruke p-piller, men kvinner med FH bør ikke kombinere røyk og p-piller. Kvinner som har mistet menstruasjonen og er i menopause kan bruke hormontilskudd, hvis det er ønskelig. 21

22 4 Hva med alkohol, kaffe og te? Et moderat alkoholinntak har liten innvirkning på LDL- og HDL-kolesterolet. Enkelte studier tyder på at alkohol, og særlig vin, kan redusere risikoen for hjerteog karsykdom. Det er derfor ingen grunn til å advare mot fornuftig omgang med alkohol hos FH-pasienter. Alkohol må frarådes hvis triglyseridverdiene er forhøyet. Stort kaffeforbruk øker blod-kolesterolet. Forklaringen er to stoffer i kaffen som har en kolesteroløkende virkning. Disse stoffene forsvinner ved filtrering av kaffe. Filterkaffe og pulverkaffe har derfor ikke kolesteroløkende virkning. Vi anbefaler at FH-pasienter begrenser sin kaffedrikking hvis de bruker kokekaffe og kaffe fra presskanne. Te og kaffe inneholder imidlertid 5 Inntak av filtrert kaffe påvirker kolesterolet i liten grad, mens et høyt inntak av ufiltrerte kaffevarianter kan øke kolesterolet. Alkohol bør begrenses for personer med høye triglyserider. Påvirker røyking lipidene? Røyking er spesielt farlig for pasienter med FH og frarådes på det sterkeste. Røyking fører til ekstra skadevirkninger på hjertet og tredobler risikoen for hjerte- og karsykdom selv med blodkolesterol innenfor normalområdet. Når vi så vet at FH-pasienter ubehandlet har en 25 gangers økning i risiko for hjertesykdom, blir risikoen for hjertesykdom svært høy hos en røyker med FH, faktisk 3 ganger 25. Dette betyr at risikoen blir 75 ganger så høy hos en røykende FH- 22 også stoffer som kan virke gunstig på utviklingen av hjerte- og karsykdom. pasient! Dette gjelder både hos menn og kvinner. Vi vet også at nivået av HDL-kolesterol reduseres ved røyking. Ubehandlede personer med FH som røyker har 75 ganger økt risiko for hjerte- og karsykdom.

23 3 Hvorfor er fysisk aktivitet gunstig? Fysisk aktivitet anbefales for alle aldersgrupper. Regelmessig fysisk aktivitet har gunstig virkning på lipidprofilen Det reduserer LDL-kolesterolet og triglyseridene, og øker HDL-kolesterolet. Ved å være i fysisk aktivitet kan man senke blodtrykket, samt redusere risikoen for å utvikle enkelte livsstilssykdommer som overvekt, type 2 diabetes og noen former for kreft. Det er anbefalt minimum 30 minutter rask gange minimum fem dager i uken, eller tilsvarende aktivitet som gir pulsøkning. NOTER 23

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Martin Prøven Bogsrud, seksjonsleder, lege, PhD BEHANDLING OG OPPFØLGNING AV FH

Martin Prøven Bogsrud, seksjonsleder, lege, PhD BEHANDLING OG OPPFØLGNING AV FH Martin Prøven Bogsrud, seksjonsleder, lege, PhD BEHANDLING OG OPPFØLGNING AV FH VIRKSOMHETSOVERSIKT Administrative verktøy, infomateriell og praktiske forhold Nettverk og kontakter Generelt informasjonsarbeid

Detaljer

Kolesterolsenkende medisiner -virkninger og bivirkninger

Kolesterolsenkende medisiner -virkninger og bivirkninger Kolesterolsenkende medisiner -virkninger og bivirkninger Martin Prøven Bogsrud Forsker/PhD Lipidklinikken, OUS-Rikshospitalet Fastlege, Ringerike Medisinske Senter, Hønefoss Agenda Familiær hyperkolesterolemi

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Veileder for utredning og behandling av familiær hyperkolesterolemi (FH) i primærhelsetjenesten

Veileder for utredning og behandling av familiær hyperkolesterolemi (FH) i primærhelsetjenesten Veileder for utredning og behandling av familiær hyperkolesterolemi (FH) i primærhelsetjenesten Innholdsfortegnelse Forord... 2 Nøkkelinformasjon om FH (veilederen i korte trekk)... 3 Om familiær hyperkolesterolemi...

Detaljer

Informasjon om Olivita

Informasjon om Olivita Informasjon om Olivita Les nøye gjennom dette før du begynner å bruke Olivita - Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen. - Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt Olivita

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremedisin, Leder av fagrådet, Kostreform for bedre helse VG 30. oktober: Over 1000 nordmenn

Detaljer

Spis for livet - spis for hjertet

Spis for livet - spis for hjertet Spis for livet - spis for hjertet Av klinisk ernæringsfysiolog Ragnhild Lekven Fimreite Avdeling for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus 1 Oversikt: 1. Ernæring og helse: Hvorfor og hvordan?

Detaljer

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom Åreforkalkningsprosessen (aterosklerose)

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

For deg med høyt kolesterol eller høye triglyserider. Kostholdsråd. ved høye blodlipider

For deg med høyt kolesterol eller høye triglyserider. Kostholdsråd. ved høye blodlipider For deg med høyt kolesterol eller høye triglyserider Kostholdsråd ved høye blodlipider Nasjonal kompetansetjeneste for familiær hyperkolesterolemi, Lipidklinikken, Oslo universitetssykehus, 2016. Linn

Detaljer

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Kliniske studier på barn Samtykkeprosessen i klinikken

Kliniske studier på barn Samtykkeprosessen i klinikken Kliniske studier på barn Samtykkeprosessen i klinikken Gisle Langslet Rikshospitalet 11. nov 2010 Familiær hyperkolesterolemi (FH) Skyldes en genfeil - autosomal dominant arvelig sykdom Hvis en av foreldrene

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.

Detaljer

Kolesterol hvilke faktorer i kosten har betydning? Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Kolesterol hvilke faktorer i kosten har betydning? Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Kolesterol hvilke faktorer i kosten har betydning? Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Blodfettstoffer og CHD Forhøyede verdier av fettstoffer i blodet (hyperlipidemi) øker risiko

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden

Detaljer

Blodlipider og Ferritin blant ungdomsskoleelever i Finnmark

Blodlipider og Ferritin blant ungdomsskoleelever i Finnmark Blodlipider og Ferritin blant ungdomsskoleelever i Finnmark 5. Årsoppgave Medisinstudiet i Tromsø Student: Torunn Pedersen, MK-06 Veileder: Jan H. Brox, UNN 1 Innhold Resyme side 3 Introduksjon side 4

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1 Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS Kursdag 1 Innhold i kurset 5 kursdager: Karbohydrater og påvirkning på blodsukkeret Fett i sammenheng

Detaljer

Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu

Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Biomembraner og subcellular organisering av eukaryote celler - Kap. 5 - vår 2002 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

EQ EVERYDAY det du trenger hver dag

EQ EVERYDAY det du trenger hver dag It s in our nature EQ EVERYDAY det du trenger hver dag EQ Everyday inneholder Lifeforce og Vitastrong. Produktene er utviklet for å komplementere hverandre ved å sikre kroppen din tilførselen av vitamin

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende?

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende? Melk og hjerte/karsykdom Anne Sofie Biong Leder ernæring TINE BA 1 Hva er hjerte/karsykdom? Etablerte sannheter t h t Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien Observasjonsstudier

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Skapt av naturen, formet av forskning

Skapt av naturen, formet av forskning Skapt av naturen, formet av forskning Skapt av naturen, formet av forskning OM OLIVITA OLJEN Olivita er en kombinasjon av gode og naturlige virkestoffer som er skapt av naturen og formet av forskning.

Detaljer

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus November 2012 Innledning Kardiovaskulære risikofaktoerer hos barn og ungdom med type 1 diabetes Tidlig åreforkalkning hos barn

Detaljer

Hva bør pasienten teste selv?

Hva bør pasienten teste selv? Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Skapt av naturen, formet av forskning

Skapt av naturen, formet av forskning Skapt av naturen, formet av forskning Olivita er en unik blanding av omega-3 og antioksidanter Olivita skapt av naturen, formet av forskning Olivita kombinerer raffinert selolje med en spesiell, kaldpresset

Detaljer

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Forebygging av hjerte og karsykdom 3 ulike strategier: -befolkningsstrategi

Detaljer

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,

Detaljer

Det medisinske hjørnet. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Det medisinske hjørnet. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Det medisinske hjørnet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Bivirkninger av kolesterolsenkende medisiner Hvem bruker kolesterolsenkende? Om lag 500 000 personer i 2012 Høyeste bruk i aldersgruppen 70-79

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus.

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus. Blir vi syke av maten vi spiser eller ikke spiser? Berit Nordstrand Overlege LAR-Midt Spesialist i Klinisk Farmakologi 07.09.10 Helsedirektoratet : Utviklingen i norsk kosthold 2009 For mye mettet fett

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

20.09.2013. Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom. Hjerterehabilitering/sekundærforebygging

20.09.2013. Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom. Hjerterehabilitering/sekundærforebygging Basiskurs i hjerterehabilitering 18.09.13 Assistentlege Ellen H. Julsrud Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom Åreforkalkningsprosessen (aterosklerose)

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Sjømat og helse hos eldre

Sjømat og helse hos eldre Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god 87 81 68 55 83 77 54 49

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god 87 81 68 55 83 77 54 49 Troms fylke Helseundersøkelsen 2001-2003 Inviterte/deltakelse Antall inviterte 1283 2227 777 436 1223 2164 784 547 Antall deltatt 392 1187 545 273 574 1447 590 339 Antall deltatt, i prosent av inviterte

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Hedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01

Hedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01 Hedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01 Inviterte/deltakelse Antall inviterte 1203 2560 986 771 1258 2589 956 903 Antall deltatt 408 1367 659 487 582 1666 673 520 Antall deltatt, i prosent av inviterte

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev Behandlingsmål Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser Gjenoppbygge tapt og skadet vev Dekke kroppens behov for næringsstoffer n og fylle opp lagre Oppnå normal og stabil vekt og normal vekst

Detaljer

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Tillegg til preparatomtale og pakningsvedlegg presentert av EMA (det europeiske legemiddelkontoret)

Tillegg til preparatomtale og pakningsvedlegg presentert av EMA (det europeiske legemiddelkontoret) Vedlegg II Tillegg til preparatomtale og pakningsvedlegg presentert av EMA (det europeiske legemiddelkontoret) Denne preparatomtalen og pakningsvedlegget er et resultat av voldgiftsprosedyren. Produktinformasjonen

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Større livsglede og en friskere hverdag Sunn matglede med energi som varer

Større livsglede og en friskere hverdag Sunn matglede med energi som varer Større livsglede og en friskere hverdag Sunn matglede med energi som varer Fedon A. Lindberg spesialist i indremedisin Fett som heler Fett som dreper Hva er det med omega 3? Hva er fett? Organiske forbindelser

Detaljer

Til deg som skal begynne med Trulicity

Til deg som skal begynne med Trulicity Til deg som skal begynne med Trulicity Denne brosjyren er laget for voksne personer med type 2-diabetes som har fått foreskrevet Trulicity som en del av deres behandling. Start her Trulicity kommer i en

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på

Detaljer

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Overlegen kvalitet! Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Norge har tradisjoner for fiske som går mange generasjoner tilbake i tid. Våre fiskeoljeprodukter er tilvirket av råstoffer fra fiskearter

Detaljer

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer?

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Hvorfor Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Vil jeg få kreft eller hjerte/kar sykdom? Hvordan vil jeg se ut og hvordan vil jeg føle meg 10 år fra nå? Årsaken til sykdom Dette kan kanskje være vanskelig

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert forsiden

Detaljer

Lav-karbokost og diabetes;

Lav-karbokost og diabetes; Lav-karbokost og diabetes; Hva vet vi og hva trenger vi å vite mer om? Diabeteskonferansen 15.oktober 2011 Anne-Marie Aas PhD/ Klinisk ernæringsfysiolog Oslo Universitetssykehus, Aker Ernæringsfaglig medarbeider,

Detaljer

Frisk tarm med steinalderkost

Frisk tarm med steinalderkost Kostreform Forbrukerne, og ikke matprodusentene, skal bestemme hva vi skal spise Mat blir produsert med færrest mulige tilsetningsstoffer Oppdrettsnæringen skal bruke fôr som gir dyrene optimal helse og

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I OPPLAND

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I OPPLAND BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I OPPLAND Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Frammøte og usikkerhet i resultatene... 4 2.1 Typiske feilkilder... 4 3. Definisjoner på variable... 5 3.1 Vurdering

Detaljer

For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike,

For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike, K J Ø T T P Å Gode grunner til å spise kjøtt: Kjøtt inneholder flere viktige næringsstoffer som jern, sink og B-vitaminer. Kjøtt inneholder proteiner av høy kvalitet som er viktig for fornyelse og vedlikehold

Detaljer

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede

Detaljer