DEN GERIATRISKE PASIENTEN.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DEN GERIATRISKE PASIENTEN."

Transkript

1 DEN GERIATRISKE PASIENTEN. 1 FAGDAG Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Marit Anda Spesialist i geriatri og allmennmedisin.

2 KASUISTIKK 1 KASUISTIKK 2 Mann 79 år. Små snekkeroppdrag. Jogget 3-4 km 2-3 ggr per uke. Tidl frisk, ingen medikamenter. Økende anstrengelsesrel tungpust og svimmelhet fra sommeren -13. Sluttet å jogge. Utredning: systolisk bilyd over hjertet, ellers normale funn. God AT. Blodpr OK inkludert nyrefunksjon og hematologi. Ekko cor: aortastenose. Op på Haukeland nov 13 med biologisk aortaklaff. Forbig postop AF, ellers ukomplisert. Mobilisert, begynt å løpe igjen fra mars år gml enke. Lite ute blant folk etter radiusfraktur sept-13. Husker dårligere, trenger mer hjelp av barna. Spiser dårlig. Sykdommer: Osteoporose m/ kyfose KOLS mod grad, røyker fortsatt Dia type II >20 år, beh insulin og metformin Polynevropati med dårlig balanse, hyperkolesterolemi, hypertensjon og nyresvikt. 10 ulike medikamenter Blir funnet på badegolvet av sønnen en formiddag: tungpusten, fortumlet. Innlagt Sus, påvist akutt hjerteinfarkt. 2

3 EUROPEISK DEFINISJON AV GERIATRIFAGET: Geriatri omfatter fysiske, psykiske, funksjonelle og sosiale aspekter ved behandling av eldre pasienter. Behandling av akutte og kroniske sykdommer, forebyggende behandling, rehabilitering og omsorg ved livets slutt. Pasientgruppen er preget av skrøpelighet og multimorbiditet. Atypisk sykdomspresentasjon. Geriatrisk behandling kjennetegnes av tverrfaglig helhetlig tilnærming. Behandlingens hovedmål er å optimalisere den eldre pasientens funksjonsevne og øke livskvalitet og autonomi. De fleste geriatriske pas er > 65 år. Pas over 80 år har best utbytte av geriatrisk behandlingsmetode. 3

4 GERIATRI Den internasjonale definisjonen av geriatri vektlegger pasientens: SKRØPELIGHET MULTISYKELIGHET ATYPISKE SYMPTOMER BEHOV FOR HELHETLIG TILNÆRMING I praksis håndtering av interaksjoner: MEDIKAMENT - MEDIKAMENT SYKDOM SYKDOM SYKDOM MEDIKAMENT ALDER SYKDOM ALDER - MEDIKAMENT 4

5 GERIATRI Få oversikt over alle relevante elementer i pasientens helseproblem og hvordan de påvirker hverandre. - for å kunne gjøre endringer, slik at pasienten skal få en best mulig funksjon. 5

6 ALDRING Aldring gir celletap. De fleste av kroppens organer minker i størrelse. Organfunksjonen reduseres sakte med alderen. Kroppen har stor reservekapasitet. Akutt sykdom setter større krav til organfunksjon, og kan medføre at reservekapasiteten overskrides. = organsvikt. Kroppens relative innhold av vann reduseres, mens andelen fett går opp. Aldringsprosessen forløper svært ulikt. Biologisk alder. 6

7 ALDRING Hud: redusert elastisitet. Stående hudfolder uten å være dehydrert Lunger: redusert elastisitet. Dårligere oksygenering Knatrelyder på lungene hos gamle kan være helt normalt. Arterier: stivere. Høyere pulstrykk/syst blodtrykk Økt pumpearbeid for hjertet. Tarm: Økt kollagenavleiring i tykktarm Dårligere tarmbevegelse. Økt tendens til forstoppelse 7

8 ALDRING Hjertet: Redusert elastisitet gir stivere vegger i hjertekamrene. Langsommere fylning av hjertet før utpumping Diastolisk hjertesvikt Pumpesvikt/ nedsatt pumpefunksjon ved pulsøkning. Immunsystemet Svakere feberrespons Mindre CRP-stigning Svekket motstand mot infeksjoner 8

9 ALDRING - HJERNEN Nevrontap. Hjernen har stor reservekapasitet Plastisitet med nydannelse av nettverksforbindelser i hjernen. Normale aldersforandringer: Redusert evne til gjenkalling/ huske spontant 9

10 ALDRING - SARKOPENI Sarkopeni = aldersrelatert tap av muskelmasse og styrke. Alle eldre taper muskelmasse. Regelmessig fysisk aktivitet kan bremse prosessen. Sengeleie øker tap av muskelmasse dramatisk! Ca 1,5% tap i muskelmasse per døgn med absolutt sengeleie Trenger nesten 2 uker rehabilitering per dags absolutt sengeleie for å komme tilbake til opprinnelig funksjonsnivå 10

11 NB!!! Tidlig mobilisering ved akutt sykdom for ikke å miste for mye funksjon. 11

12 SÅRBARHET Fysiologiske reserver minker. Kroppen får redusert evne til å opprettholde indre likevekt (homeostase) når en utsettes for ytre påvirkning. Økt tilbøyelighet til å utvikle sykdom og organsvikt når noe ekstra inntrer = ØKT SÅRBARHET. 12

13 SÅRBARHET BASERT PÅ BREI GERIATRISK VURDERING FUNKSJONSNIVÅ (padl, iadl) KOMORBIDITET POLYFARMASI/ LEGEMIDDELBRUK KOGNITIV FUNKSJON ERNÆRINGSSTATUS EMOSJONELL STATUS/ DEPRESJON SOSIALT NETTVERK 13

14 14 GERIATRISK UTREDNING

15 GERIATRISK UTREDNING Formålet med diagnostikk hos den geriatriske pasienten er å få best mulig oversikt over pasientens Sykdommer Aldersforandringer Legemidler/ bivirkninger Funksjonsnivå Hensikten er å identifisere problemer som det kan gjøres noe med og optimalisere tilstanden best mulig. 15

16 FUNKSJONSNIVÅ Hvordan har pasientens funksjonsnivå vært? Tilkommet endringer? Raskt eller gradvis? Kognisjon ADL Motorikk/ fysisk funksjon Sosialt liv, interesser Emosjonelt Hjelpebehov, boforhold, familie NB! Komparentopplysninger. Pasienter med kognitiv svikt underrapporterer sine problemer. 16

17 GERIATRISK UTREDNING FORTS Klinisk undersøkelse: Gangmønster, av/påkledning, mimikk, ikke-verbal kommunikasjon. Utseende svarende til alder? Ernæringsstatus. Vitale parametra (BT, puls, hud etc) Klinisk organundersøkelse, evt nevrologisk status Hørsel og syn! Testing Mange muligheter avhengig av problemstilling og funksjonsnivå. (NB hensyn til språk og utdanningsnivå ved tolking av tester). F eks Klokketest, MMSE, GDS, Barthel, 3-ordstest, andre huk. tester, trailmaking A/B, komparentskjemaer. Supplerende undersøkelser Blodprøver, EKG, spiro, rtg, spesialistvurderinger 17

18 GERIATRISK UTREDING FORTSETTER Tverrfaglig kartlegging fra flere yrkesgrupper. Observasjon over tid. Viktig å dele informasjonen for å kunne optimalisere pasienten! Tidlig rehabilitering parallelt med videre utredning og kartlegging. Tenke rehabilitering i alt en gjør, hendene på ryggen -tenkning. Gjentakende enkel informasjon. Reorientering. Bruke aktivt syns- og hørselshjelpemidler i kommunikasjon, lysforhold, søvn-våkenhetsrytme. 18

19 FUNKSJONSSVIKT Jo raskere funksjonssvikten har utviklet seg og jo mer allmennpåvirket pasienten er, jo mer haster det med utredning og behandling! Bedre overlevelse Bedre funksjonsnivå Dersom svikten har utviklet seg over lengre tid og pasientens allmenntilstand er ganske god, har man mindre hastverk. 19

20 KASUISTIKK 3 Fru Larsen er 85 år, enke. Hjemme spl x1 per uke. Tidligere sykdommer: Dia II KOLS Mulig lett demens 3 innleggelser på sykehus siste 2 år: 1 innl hjerteinfarkt 1 innl hjertesvikt og pneumoni 1 innl TIA 20

21 KASUISTIKK 3 FORTSETTER Aktuelt: Funnet av hjemmesykepleier på kjøkkengolvet: Forvirret, klarer ikke gjøre rede for seg Urin i buksene Sendes til akuttmottak med spørsmål om hjerneslag eller TIA. Det blir raskt tatt blodsukker ( gluk 7,3), CT hode (kr ischemiske forandringer, ellers ok) og EKG (ingen ferske forandringer). 21

22 KASUISTIKK 3 FORTSETTER 5 timer etter innkomst blir pasienten vurdert av turnuslegen. Status er da: Tp 36,7 gr C. BT 128/73, puls 96 rgm, pustefrekvens 24 og O2-metn 96% Forvirret, urolig, medtatt. Systolisk bilyd over hjertet Knatrelyder basalt over begge lunger Ynker seg ved undersøkelse av nedre mage. Kjølige hender og føtter. Blek. Diagnose: Funksjonssvikt. Pasienten sendes på medisinsk sengepost. 22

23 SPØRSMÅL 1. Er fru Larsen alvorlig syk? 2. Er det greit at fru Larsen venter i akuttmottak i 5 timer før hun blir sett på av lege? 3. Er det forsvarlig å sende henne på post uten mer avklaring? 4. Du arbeider på sengeposten pasienten kommer til hva vil du være obs på? 23

24 24 AKUTT SYKDOM HOS ELDRE

25 AKUTT SYKDOM HOS GAMLE Mangler ofte de typiske symptomene Positive funn uten betydning Symptomer fra andre deler av kroppen enn der den akutte sykdommen er. Symptomer fra organsystemer med svekket reservekapasitet. Viser seg ofte som tap av ferdigheter/ akutt funksjonssvikt. 25

26 MANGLER TYPISKE SYMPTOMER Infeksjoner uten feber Hjerteinfarkt uten brystsmerter Blindtarmsbetennelse uten smerter i høyre nedre mage Urinveisinfeksjon uten svie ved vannlating 26

27 FUNN I ORGANSTATUS Uttrykk for akutt sykdom? Uttrykk for kronisk sykdom? Uttrykk for aldersforandringer? Bilyd over hjertet Tegn på klaffesykdom? Forkalkning i klaffen som ikke har noen betydning? Knatrelyder på lungene Lungebetennelse? Stuvning/ hjertesvikt? Normale aldersforandringer? 27

28 SYMPTOMER FRA ANDRE ORGANER Akutt syke gamle får ofte symptomer fra organer med redusert reservekapasitet. Akutt sykdom: økt belastning på alle organsystemer. Reservekapasiteten overskrides lettest der det er lite å gå på. Pasient med demens som får et akutt hjerteinfarkt: Hjernekapasiteten overskrides, og akutt forvirring kan være eneste symptom på hjerteinfarktet. Pasient med nedsatt muskelkraft og polynevropati som til vanlig går rimelig greit: Falltendens kan være symptom på UVI. KOLS-pasienten med akutt tarmslyng: Økt tungpust og rask pustefrekvens kan være hovedsymptom på hans tarmslyng. 28

29 AKUTT FUNKSJONSSVIKT Akutt funksjonssvikt er et alvorlig symptom som krever rask diagnostisk utredning. Ved akutt funksjonssvikt finner vi ofte følgende elementer: Akutt kognitiv svikt = akutt forvirring/delir Nyoppstått falltendens Akutt urininkontinens Dehydrering 29

30 FRU LARSEN CRP 184, leuk 19,5 Kreat 378 (Ved sist innl 118) TnT 870 (Ref omr < 30) U-stix: Leuk 4+, nitritt pos, + prot. Diagnoser? 30

31 GERIATRISK TVERRFAGLIG BEHANDLING VED AKUTT FUNKSJONSSVIKT Behandle akutte sykdommer og andre årsaker til funksjonssvikten Optimalisere behandling av kroniske sykdommer Kritisk legemiddelgjennomgang, med hyppige revurderinger Korrigere dehydrering, el.lytt forstyrr, anemi og hypoksemi. Aktiv rehabilitering fra dag 1 Optimal ernæring Tarm og blærefunksjon Enkel, gjentatt informasjon, samarbeid med pårørende 31

32 AKUTT FUNKSJONSSVIKT Akutt funksjonssvikt er svært ofte forårsaket av akutt alvorlig sykdom. Det er lett å bli lurt når de klassiske sykdomstegnene mangler. Let etter ÅRSAKENE bak funksjonssvikten! Mobilisering og legemiddelgjennomgang parallelt med utredning og behandling. 32

33 KASUSISTIKK 4 81 år gammel enkemann. Bolig med alt på ett plan. Tidl sykd: Koronarsykdom siden 2004, stentet 5 ganger. Ryggsmerter (hatt prolaps) Kneleddsartrose Angst, ensomhet. Restless leggs. Utredet for anemi, normal colonoskopi og gastroskopi. Lett B12-mangel. Lettgradig nyresvikt. 33

34 KASUISTIKK 4 FORTS. Innlagt sykehus mars 2011 med brystsmerter. Ikke infarkt. Lagt til imdur og paralgin forte. Under oppholdet tilkom Forvirring Ustøhet, falltendens Hodepine Utskrevet. Hjemmesykepleie. Trygghetsalarm. Reinnlagt etter 5 dager pga økende magesmerter, hodepine, falt flere ganger, desorientert. Gastroskopi negativ Forstoppelse (paralgin forte+ sengeleie) Startet Movikol for forstoppelse. Sep imdur (hodepine + lavt BT med falltendens) 34

35 KASUISTIKK 4 Denne gangen rehabiliteringsopphold på sykehjem Tverrfaglig behandling. Kom seg betraktelig, bedre balanse, gangfunksjon, bedre humør, mer energi. Hjem med hj spl x1 per uke. 35

36 MEDIKAMENTLISTE: Albyl-e tbl 75 mg x1 Plavix 75 mg x1 Selo-zok tbl 50 mg x1 Atacand plus tbl 16/12.5 mg x1 Tegretol ret tbl 300 mg x1 Lipitor tbl 80 mg x1 Norvasc tbl 5 mg x1 Omeprazol tbl 20 mg x1 Rivotril tbl 2 mg x1 36

37 KASUISTIKK 4 Aktuelt: okt 2012 til fastlegen i følge med datter: Siste 3 uker orket lite, påfallende trett ved aktivitet. Litt klem i brystet. Siste 10 dager svimmel, ikke klart å gjøre dagligdagse aktiviteter, måttet legge seg ned pga svimmelhet og angst for å falle. Økende problemer med urininkontinens. BT 148/67, puls 60. Afebril. O2-metning 98%. Systolisk bilyd over hjertet, noe krepitasjoner nedad på ve lunge. EKG uendret. CRP 13. Hb 10,5, kreat 188, leuk 5,1. Ved oppreising faller BT til 120/50 og pasienten svimler. U-stix p+. 37

38 KASUISTIKK 4 Datter følger tett opp hjemme, hj spl morgen + dagtid. BT + puls x1. Reduserer antihypertensiv medikasjon: Atacand plus nulles Selo-zok halveres til 25 mg Rivotril halveres Ytterligere blodprøver inkl TnI og anemiutredning. Rtg thorax drop in samme dag. Ny time om 2 dager. Utstyres med innleggelsesskriv ved forverring oppsøke sykehus akutt. 38

39 KASUISTIKK 4 Ktr 2 dager seinere: Mindre svimmel, kommer seg rundt i huset etter medikasjonen er redusert. TNI negativ. Rtg thorax stort hjerte, ellers neg. Tiltak: ny ktr om 1 uke. Oppfølgning av hjemmesykepleier. Henvises kardiolog. (pga bilyd og fortsatt tungpust ved små anstrengelser.) 39

40 SUBAKUTT FUNKSJONSSVIKT Innlegges sykehus? Hvis man skal unngå innleggelse på sykehus kreves raskt time ( innen et par dager) eller sykebesøk av fastlege og tett oppfølgning! Diagnostisk avklaring og tiltak. Godt samarbeid mellom pårørende, hjemmetjenesten og fastlegen 40

41 KASUISTIKK 5 FRU ANDERSEN 81 år gammel enke, ingen barn. Bor alene, hj spl x5 daglig. Alzheimers demens diagnostisert for 5 år siden. Andre sykd: diabetes, hypertensjon, angina pectoris. Aktuelt: siste halvår gradvis dårligere: Uro, vandrer Snur døgnet Aggressiv og mistenksom mot naboene Flere fall Etter et fall blir hun innlagt Sus: utredn viser lettgradig anemi og nyresvikt. Konklusjon: Demens hovedårsak til hennes kroniske funksjonssvikt. 41

42 KRONISK FUNKSJONSSVIKT Ofte fordel å unngå sykehusinnleggelse. Diagnostikk for å finne sannsynlige årsaker som ligger bak. Optimalisere behandlingen av kr sykdommer. Medikamentgjennomgang: Redusere behandlingsintensitet/ seponere medikasjon som ikke lenger trengs eller gir bivirkninger. Adferdsproblemer- tenke smerter som ikke er tilstrekkelig behandlet. Riktig omsorgsnivå? Behov for sykehjemsplass? Pårørendebelastning? 42

43 43 FALLTENDENS

44 KASUISTIKK 6 80 ÅR GAMMEL KVINNE MED GJENTATTE FALL Fam: Bor med mann i leilighet med alt på ett plan. Hj hjelp x1 per 14 dag. Tidl sykdommer: Bilaterale hofteproteser etter tidl brudd. Osteoporose Hjerneslag med lette høyresidige utfall Nedsatt funksjon ve fot etter seneruptur etter kortison inj. Aktuelt: Gjentatte fall med og uten skader. Uten forvarsel falt i gulvet. Mente selv hun ikke hadde vært bevisstløs. I tillegg hyppige korte anfall med intens svimmelhet eller ilinger i hodet med nesten besvimelse. 44

45 KASUISTIKK FORTSETTER Funn: Nedsatt balanse ved gange Redusert muskelstyrke i beina Redusert bevegelighet i hofteledd Nedsatt styrke og førlighet ve fot BT fall ved ortostatisk BT-måling, men fikk da ikke symptomer. Carotismassasje: hø side ga bradykardi på 30. Ny carotismassasje ved vippetest på 70gr ga 6 sek pause i hjerterytmen, BT-fall og synkope. Da hun våknet til anga hun at hun hadde hatt iling i hodet, men oppfattet ikke selv at hun hadde vært bevisstløs. Tiltak: Ganghjelpemiddel Trening (styrke + balanse) Implantasjon av pacemaker. 45

46 FALLTENDENS UTREDNING - BRITISKE OG AMERIKANSKE RETN LINJER: Hvem bør utredes? Hjemmeboende eldre med 2 eller flere fall med behov for legekontakt ved fall eller problemer med gange eller balanse 46

47 UTREDNING AV FALLTENDENS I PRIMÆRHELSETJENESTEN: Grundig sykehistorie og generell klinisk undersøkelse. Spesielt nøye gjennomgang av fallene: Svimmelhet? Synkope? Ved oppreising? Alkoholforbruk? Nevrologisk us, liggende/stående BT, TUG, kognitiv vurdering. Vurdere carotismassasje under pågående EKG. Legemiddelgjennomgang. Behov for henv til spes helsetj/ nevrolog eller kardiolog? Suppl us inkl blodprøver, CT caput, m fl. Fysioterapeutvurdering av gangfunksjon, styrke og balanse. Vurdering av føtter og skotøy. 47

48 TUG TIMED UP-AND-GO Test på generell bevegelsesevne Sier noe om risiko for fall Utførelse: Pas sitter i stol med armlener og vanlig spisestolhøyde. 3 meter framfor fremre stolbein merkes med fargeteip. Pas får beskjed om å reise seg fra stolen så raskt som mulig, gå fram til merket, snu seg, gå tilbake til stolen og sette seg igjen. Evt en prøveomgang først. TUG > 14 sekunder er forbundet med forhøyet fallrisiko. 48

49 KJENTE RISIKOFAKTORER FOR FALL HOS GAMLE: Ortostatisme Hjertesykdom Sinus caroticus syndrom/ synkope Nedsatt styrke og balanse Polyfarmasi Kognitiv svikt D-vitaminmangel Lav kroppsmasseindeks (BMI) < 22 49

50 UNDERSØKELSE I FALLPOLIKLINIKKEN VED OUS: Funn ved tverrfagl us hos lege, fysioterapeut og sykepleier: Redusert gangfunksjon med nedsatt balanse og styrke i underex. (nesten alle) Ortostatisme (24%) D-vitaminmangel (18%) Carotishypersensitivitet (11%) Redusert sensibilitet i føtter (Monofilamenttest) (43%) BMI < 22 (31%) MMSE < 24. (31%) Sjeldne funn: Anemi med bakenforliggende cancer coli Normaltrykkshydrocephalus Subduralt hematom 50

51 FALLTENDENS - BEHANDLING Trening i regi av fysioterapeut Hjemmetrening/ hjemmerehabilitering Legemiddelendringer Ganghjelpemiddel Hjemmebesøk: Sanering av fallfeller, hjelpemidler i hjemmet. Hoftebeskytter, elastiske strømper, trygghetsalarm Ved carotissinussyndrom: Pacemaker oftest bare aktuelt ved pauser på minst 6 sekunder 51

52 KILDER Geriatri. En medisinsk lærebok av Torgeir Bruun Wyller Tidsskrift for den norske legeforening nr 7, Eldre kvinne med uforklarlige fall og ilinger gjennom hodet (Mellingsæter, Wyller, Steen) Tidsskrift for den norske legeforening nr 7, Medisinske funn i en tverrfaglig geriatrisk fallpoliklinikk (Smebye, Granum, Wyller, Mellingsæter) Aldring og helse. Nasjonalt kompetansesenter: NEL Norsk elektronisk legehåndbok. 52

53 De gamle er unge mennesker som har blitt eldre 53

DEN GERIATRISKE PASIENTEN.

DEN GERIATRISKE PASIENTEN. DEN GERIATRISKE PASIENTEN. 1 FAGDAG 16.04.2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Marit Anda Spesialist i geriatri og allmennmedisin. KASUISTIKK 1 KASUISTIKK 2 Mann 79 år. Små snekkeroppdrag.

Detaljer

Den skrøpelige gamle pasient

Den skrøpelige gamle pasient Den skrøpelige gamle pasient En kasuistikk og litt omtale av geriatrisk medisin og de utfordringer som finnes i faget. Sigurd Sparr, geriatrisk seksjon UNN 1 En kasuistikk Mann født 1929. Enkemann for

Detaljer

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til?

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til? "Akuttmottak og legevakt for eldre", 19. januar 2016 Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Seksjonsoverlege Diakonhjemmet sykehus,

Detaljer

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne

Detaljer

Ambulanseforum 01.10.14. Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Ambulanseforum 01.10.14. Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Ambulanseforum 01.10.14 Akutt geriatri Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Akutt geriatri Aldersforandringer; skrøpelighet og sårbarhet Aldersrelaterte

Detaljer

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling

Detaljer

Bedre behandling og arbeidsflyt

Bedre behandling og arbeidsflyt Bedre behandling og arbeidsflyt Wasim Zahid Oslo universitetssykehus Et pasienteksempel 49 år gammel mann Lett overvektig Røyker Bruker medisiner for høyt blodtrykk Brystsmerter til og fra de siste ukene

Detaljer

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier Hensikt: Omorganisering av tjenesten med fokus på: o Kvalitetssikre pasientforløpet hos multisyke eldre

Detaljer

Skrøpelige syke eldre

Skrøpelige syke eldre Skrøpelige syke eldre Akuttmedisin eller terminal omsorg? Etiske og faglige aspekter Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Annen relevant erfaring:

Detaljer

Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003 Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Tidens gang De ensomme gamle Tiedeman, Nasjonalgalleriet Aging is a barbaric phenomenon that shouldn't

Detaljer

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre Torgeir Bruun Wyller Professor / avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling, Visitt ortopedisk avdeling, rom 131 1-sengen: 82 år gammel kvinne,

Detaljer

Halvannenlinjetjeneste i Bergen kommune. En seng på veien hjem

Halvannenlinjetjeneste i Bergen kommune. En seng på veien hjem Halvannenlinjetjeneste i Bergen kommune En seng på veien hjem Spesialisert behandlingsavdeling, Storetveit sykehjem Jo Kåre Herfjord 1 2 Hva? Sengepost på sykehjem Øket bemanning Bedre utstyrt Tar imot

Detaljer

Polyfarmasihos eldre

Polyfarmasihos eldre Polyfarmasihos eldre - hvordan håndtere det? Rita Romskaug Lege og stipendiat Geriatrisk avdeling, UiO rita.romskaug@medisin.uio.no Illustrasjon utarbeidet av dr. Marit Stordal Bakken Mann, 82 år Bor med

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp Hå kommune startet opp med tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 12.11.2012. Avtale om inntil 4 øyeblikkelig

Detaljer

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Johannes Kolnes, lege og spesialrådgiver Avdeling for helsetjenesteutvikling,

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

Delir. Forvirringstilstand hos eldre

Delir. Forvirringstilstand hos eldre Delir. Forvirringstilstand hos eldre Den gamle pasienten med forvirring -brysom eller utfordrende? Emnekurs i geriatri Marit Apeland Alfsvåg geriater 4.10.12 Delir- «avsporing» Oppstår hyppig hos eldre

Detaljer

Nordlandspasienten 10.februar 2010

Nordlandspasienten 10.februar 2010 Nordlandspasienten 10.februar 2010 Pasient 1 Mann -26.Konsultasjon legevakt. stabil AP fra 92.NG-spray før turer/belastninger På reise med hurtigruta. 2 siste netter våknet med retrosternale smerter. Ikke

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Fallpoliklinikk et effektivt virkemiddel! Spesialfysioterapeut Solveig Granum Oslo universitetssykehus HF, Ullevål solveig.granum@ulleval.

Fallpoliklinikk et effektivt virkemiddel! Spesialfysioterapeut Solveig Granum Oslo universitetssykehus HF, Ullevål solveig.granum@ulleval. Fallpoliklinikk et effektivt virkemiddel! Spesialfysioterapeut Solveig Granum Oslo universitetssykehus HF, Ullevål solveig.granum@ulleval.no Fallpoliklinikken Ullevål Planlegging høsten 2007 Oppstart nyåret

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging

Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging Treff og trim Fallforebygging i Tromsø Kommune Spesialfysioterapeut Johanne Aasen, 23.09.08 Fallskader 80% av alle ulykker blant eldre over 65år hjemme

Detaljer

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70

Detaljer

Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder

Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger Johannes Kolnes Prosjektleder Prosjekt Mottaksklinikken Bakgrunn Dagens sykehusfunksjon fra et fugleperspektiv Elektiv strøm 1/3

Detaljer

Et eldrevennlig sykehus!

Et eldrevennlig sykehus! 1 Et eldrevennlig sykehus! Fakta om geriatriske pasienter 35-40% av pasienter som innlegges akutt er 80+ år av disse har minst 1 av 4 demens, mange er multimorbide og skrøpelige. Pasienter med kroniske

Detaljer

Hindre fall blant eldre på sykehus

Hindre fall blant eldre på sykehus Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, overlege, geriater Multisyk man døde på sykehus Eldre multisyk mann, med blodfortynning, Marevan Fall i hjemmet

Detaljer

Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?

Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem? 1 Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?. 22.April 2016 Tove Røsstad, Overlege Trondheim kommune Illustration: Stine Langlo Ørdal 2 Hvor svikter det I Innleggelse

Detaljer

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen Hvordan kan vi forhindre at diagnostikken av de eldre pasientene forringes? Pål Friis Overlege i geriatri Sørlandet sykehus NSH 26.09.11 Samhandlingsreformens teser Den kommende aldersbølge

Detaljer

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg Kommuneoverlege/geriater 9.9.15 Stavanger kommune Kommunehelsetjenesten Mange overganger!

Detaljer

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp Tasta sykehjem 145 heldøgns plasser 6 sengeposter: (23 25 plasser) 1 kt avdeling (24

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer

Å dokumentere polyfarmasi eller å gjøre noe med det?

Å dokumentere polyfarmasi eller å gjøre noe med det? Å dokumentere polyfarmasi eller å gjøre noe med det? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, En medisinliste Geriatrisk avdeling Diktert av lege i innkomstjournal epikrise ny innkomst

Detaljer

Hjerneslag Akutt utredning og behandling

Hjerneslag Akutt utredning og behandling Hjerneslag Akutt utredning og behandling Antje Reichenbach overlege Nevroklinikken, Seksjon akutt hjerneslag Hjerneslag ca. 85% infarkt (blodpropp) Storkarsykdom arteriosklerose Småkarsykdom arteriell

Detaljer

KØH Vennesla/Iveland kommune

KØH Vennesla/Iveland kommune KØH Vennesla/Iveland kommune Status etter drift siden 10.des 2012 Gunnar Mollestad, KØH-lege og fastlege Vennesla legesenter Status pr 18.aug 2014 KØH=Kommunal øyeblikklig hjelp.. KØH status Oppstart 10.des

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Artikkel nr. Metode Resultater Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi Voksne med risiko for fall. 1 2013 Nasjonalt

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

Når diabetes ikke er det eneste...

Når diabetes ikke er det eneste... Når diabetes ikke er det eneste... Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Legemidler og gamle hvorfor er det så vanskelig? Sterke Utypiske Mindre Mange Forebygging indikasjoner

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse ved øyeblikkelig hjelp plasser ved Drammen helsehus?

KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse ved øyeblikkelig hjelp plasser ved Drammen helsehus? Madli Indseth, 12/2014 Kriterier for innleggelse i Drammen kommunes døgnplasser for øyeblikkelig hjelp ved Drammen helsehus. Revidert 12/2014 KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse

Detaljer

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i

Detaljer

Den gamle hjertepasienten

Den gamle hjertepasienten Den gamle hjertepasienten Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Primærmedisinsk uke 24. oktober 2014 Lysbildene legges ut på PMUs nettsted Sagt av barn om gamle Når man blir gammel,

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen

Detaljer

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Utviklingen i helsevesenet medfører større og nye krav til sykepleierens rolle og kompetanse 1 av 42 God virksom sykepleie utgjør en forskjell for pasienten! Vi

Detaljer

Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten

Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten Forekomst av fall Fall blant eldre Mer enn 30% av eldre hjemmeboende over 65 år faller i løpet av et år Forekomsten øker til 50% ved alder over 80 år

Detaljer

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt

Detaljer

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom.

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom. Vedlegg 1 til Tjenesteavtale nr 4 Modeller for tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold: Modell 1 (minimumsmodell): Senger med nødvendig kompetanse og utstyr tilgjengelig Modell 2 (tilpasset modell): Mellom

Detaljer

Forebyggende hjemmebesøk til eldre. Forslag til interkommunal samarbeidsmodell

Forebyggende hjemmebesøk til eldre. Forslag til interkommunal samarbeidsmodell Forebyggende hjemmebesøk til eldre Forslag til interkommunal samarbeidsmodell Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder Helsteteam for eldre Erfaringskonferanse Helsetorgmodellen 25.04.2012 Samhandlingsreformen

Detaljer

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter DIABETES MELLITUS TYPE II og eldre pasienter INTRODUKSJON Økning av forekomst DM II siden folk lever lengre og blir mer overvektige Peak prevalence 60-74 år Fra 1995-2004 øket overall prevalence av DM

Detaljer

KAD i Østfold Erfaringer fra tre år, fem helsehus og 6700 pasienter

KAD i Østfold Erfaringer fra tre år, fem helsehus og 6700 pasienter KAD i Østfold Erfaringer fra tre år, fem helsehus og 6700 pasienter Sundvollen 1 desember 2015 Anders Schönbeck Medisinsk faglig ansvarlig lege, Fredrikstad kommune Leder av Faglig utvalg for KAD i Østfold

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Legemiddel Assistert Rehabilitering

Legemiddel Assistert Rehabilitering Medikamenter Ved doseendring av psykoaktive medikamenter, skal pasienten ikke kjøre bil. Pas. har fortsatt et selvstendig ansvar for å opptre forsvarlig! Opiater Opioider er ok, hvis stabil bruk over lang

Detaljer

Fagspesifikk innledning lungemedisin

Fagspesifikk innledning lungemedisin Prioriteringsveileder - Lungemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning lungemedisin Fagspesifikk innledning lungemedisin Tilstander i veiledertabellen I lungemedisinske

Detaljer

Hvorfor blir medisinlisten så lang?

Hvorfor blir medisinlisten så lang? Hvorfor blir medisinlisten så lang? Hva behandler vi, og hvorfor? Gunhild Rognstad, geriater Bente Thorsen, fastlege Alderdommens sykdommer Medisineksempler Hjerte karlidelser, hjerneslag Diabetes Astma/KOLS

Detaljer

Verdi og verdighet når man blir gammel

Verdi og verdighet når man blir gammel Verdi og verdighet når man blir gammel Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling En viktig del av legekunsten er evnen til å observere. Overlat ikke noe til tilfeldighetene, overse ingenting;

Detaljer

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE v/avansert geriatrisk sykepleier Wenche Hammer Legemiddelbruk hos eldre Historisk sett en dramatisk utvikling på legemiddelområdet siste 50 år Vi lever lenger og de eldste har

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske

Detaljer

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem

Infeksjoner på sykehjem Infeksjoner på sykehjem Tromsø 19.11.09 Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus Sykehjem Største institusjonsvesen 38.000 plasser (17% av alle >80 år) Kvinner 70% av de med fast plass Økt

Detaljer

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Studenten er bedt om å ta i bruk sykepleieprosessen, og gjøre rede for aktuell sykepleie i tiden fra ankomst til utreise fire dager etter. Dette innebærer

Detaljer

KAD en pasientfelle?

KAD en pasientfelle? KAD en pasientfelle? Torgeir Bruun Wyller 88 år gammel kvinne Kjent moderat demens, går bra hjemme til daglig takket være hj.spl. x4 + generasjonsbolig Diabetes, hjertesvikt. Moderat diabetisk nefropati,

Detaljer

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen Kavli senter er et samarbeidsprosjekt mellom Kavlifondet, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Universitetet

Detaljer

Behandling av ulike vannlatingsplager

Behandling av ulike vannlatingsplager Behandling av ulike vannlatingsplager Et behandlingsopplegg avhenger av hvilket vannlatingsproblem pasienten har. Før man bestemmer behandlingsmåte må pasienten ofte utredes. En enkel utredning kan mange

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Legens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander

Legens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander Legens rolle ved kommunal utredning av demens Hågen Vatshelle Lexander Fastlege ved Fenring legesenter, Askøy kommune Arbeidet i kommunal helsetjeneste siden 2002 LIS-lege ved NKS Olaviken alderspsykiatriske

Detaljer

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Farmasøyt Cathrine B. Vilhelmshaugen 23.02.2016 1 Flere sykdommer Flere legemidler Økt fare for bivirkninger og interaksjoner 23.02.2016 2 1 Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Værnesregionen DMS Samhandlingskonferansen 2013. Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder

Værnesregionen DMS Samhandlingskonferansen 2013. Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder Værnesregionen DMS Samhandlingskonferansen 2013 Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder VR DMS Ø.hjelpsplasser Værnesregionen med kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal søkte sammen med St.Olav og Helse

Detaljer

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011 Å bli eldre Undervisning 3. Mars 2011 De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre. Hva er alder? Kronologisk alder: antall år. Funksjonell alder: funksjonsevne i forhold til kronologisk alder.

Detaljer

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett Hva gjør alderdommen så forskjellig? A Fresh Map of Life. The

Detaljer

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Lillestrøm 15.01.2015 Bakgrunn Fall er den alvorligste og hyppigste hjemmeulykken hos eldre mennesker og innebærer ofte sykehusinnleggelse.

Detaljer

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse: PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha

Detaljer

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling 28 mars Søbstad helsehus Utviklingssenter for sykehjem Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling Foto: Carl-Erik Eriksson Forekomst av underernæring

Detaljer

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Kasuistikker - prioritering. Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF

Kasuistikker - prioritering. Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF Kasuistikker - prioritering Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF Representerer (n=239) 0 = Ikke angitt 1 = Kommunehelsetjeneste 2 = Sykehus 3 = Privat rehabilitering 4 = Brukerorganisasjon

Detaljer

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2015 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist

Detaljer

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for

Detaljer

Pilotprosjekt reinnleggelser Bærum sykehus 2013/2014

Pilotprosjekt reinnleggelser Bærum sykehus 2013/2014 Pilotprosjekt reinnleggelser Bærum sykehus 2013/2014 Mål for prosjektet Hovedmål: Redusere antall reinnleggelserfor pasienter innlagt med hjertesvikt Hvordan: Iverksette konkrete tiltak på sykehus og i

Detaljer