DEN GERIATRISKE PASIENTEN.
|
|
- Casper Sletten
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 DEN GERIATRISKE PASIENTEN. 1 FAGDAG Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Marit Anda Spesialist i geriatri og allmennmedisin.
2 KASUISTIKK 1 KASUISTIKK 2 Mann 79 år. Små snekkeroppdrag. Jogget 3-4 km 2-3 ggr per uke. Tidl frisk, ingen medikamenter. Økende anstrengelsesrel tungpust og svimmelhet fra sommeren -13. Sluttet å jogge. Utredning: systolisk bilyd over hjertet, ellers normale funn. God AT. Blodpr OK inkludert nyrefunksjon og hematologi. Ekko cor: aortastenose. Op på Haukeland nov 13 med biologisk aortaklaff. Forbig postop AF, ellers ukomplisert. Mobilisert, begynt å løpe igjen fra mars år gml enke. Lite ute blant folk etter radiusfraktur sept-13. Husker dårligere, trenger mer hjelp av barna. Spiser dårlig. Sykdommer: Osteoporose m/ kyfose KOLS mod grad, røyker fortsatt Dia type II >20 år, beh insulin og metformin Polynevropati med dårlig balanse, hyperkolesterolemi, hypertensjon og nyresvikt. 10 ulike medikamenter Blir funnet på badegolvet av sønnen en formiddag: tungpusten, fortumlet. Innlagt Sus, påvist akutt hjerteinfarkt. 2
3 EUROPEISK DEFINISJON AV GERIATRIFAGET: Geriatri omfatter fysiske, psykiske, funksjonelle og sosiale aspekter ved behandling av eldre pasienter. Behandling av akutte og kroniske sykdommer, forebyggende behandling, rehabilitering og omsorg ved livets slutt. Pasientgruppen er preget av skrøpelighet og multimorbiditet. Atypisk sykdomspresentasjon. Geriatrisk behandling kjennetegnes av tverrfaglig helhetlig tilnærming. Behandlingens hovedmål er å optimalisere den eldre pasientens funksjonsevne og øke livskvalitet og autonomi. De fleste geriatriske pas er > 65 år. Pas over 80 år har best utbytte av geriatrisk behandlingsmetode. 3
4 GERIATRI Den internasjonale definisjonen av geriatri vektlegger pasientens: SKRØPELIGHET MULTISYKELIGHET ATYPISKE SYMPTOMER BEHOV FOR HELHETLIG TILNÆRMING I praksis håndtering av interaksjoner: MEDIKAMENT - MEDIKAMENT SYKDOM SYKDOM SYKDOM MEDIKAMENT ALDER SYKDOM ALDER - MEDIKAMENT 4
5 GERIATRI Få oversikt over alle relevante elementer i pasientens helseproblem og hvordan de påvirker hverandre. - for å kunne gjøre endringer, slik at pasienten skal få en best mulig funksjon. 5
6 ALDRING Aldring gir celletap. De fleste av kroppens organer minker i størrelse. Organfunksjonen reduseres sakte med alderen. Kroppen har stor reservekapasitet. Akutt sykdom setter større krav til organfunksjon, og kan medføre at reservekapasiteten overskrides. = organsvikt. Kroppens relative innhold av vann reduseres, mens andelen fett går opp. Aldringsprosessen forløper svært ulikt. Biologisk alder. 6
7 ALDRING Hud: redusert elastisitet. Stående hudfolder uten å være dehydrert Lunger: redusert elastisitet. Dårligere oksygenering Knatrelyder på lungene hos gamle kan være helt normalt. Arterier: stivere. Høyere pulstrykk/syst blodtrykk Økt pumpearbeid for hjertet. Tarm: Økt kollagenavleiring i tykktarm Dårligere tarmbevegelse. Økt tendens til forstoppelse 7
8 ALDRING Hjertet: Redusert elastisitet gir stivere vegger i hjertekamrene. Langsommere fylning av hjertet før utpumping Diastolisk hjertesvikt Pumpesvikt/ nedsatt pumpefunksjon ved pulsøkning. Immunsystemet Svakere feberrespons Mindre CRP-stigning Svekket motstand mot infeksjoner 8
9 ALDRING - HJERNEN Nevrontap. Hjernen har stor reservekapasitet Plastisitet med nydannelse av nettverksforbindelser i hjernen. Normale aldersforandringer: Redusert evne til gjenkalling/ huske spontant 9
10 ALDRING - SARKOPENI Sarkopeni = aldersrelatert tap av muskelmasse og styrke. Alle eldre taper muskelmasse. Regelmessig fysisk aktivitet kan bremse prosessen. Sengeleie øker tap av muskelmasse dramatisk! Ca 1,5% tap i muskelmasse per døgn med absolutt sengeleie Trenger nesten 2 uker rehabilitering per dags absolutt sengeleie for å komme tilbake til opprinnelig funksjonsnivå 10
11 NB!!! Tidlig mobilisering ved akutt sykdom for ikke å miste for mye funksjon. 11
12 SÅRBARHET Fysiologiske reserver minker. Kroppen får redusert evne til å opprettholde indre likevekt (homeostase) når en utsettes for ytre påvirkning. Økt tilbøyelighet til å utvikle sykdom og organsvikt når noe ekstra inntrer = ØKT SÅRBARHET. 12
13 SÅRBARHET BASERT PÅ BREI GERIATRISK VURDERING FUNKSJONSNIVÅ (padl, iadl) KOMORBIDITET POLYFARMASI/ LEGEMIDDELBRUK KOGNITIV FUNKSJON ERNÆRINGSSTATUS EMOSJONELL STATUS/ DEPRESJON SOSIALT NETTVERK 13
14 14 GERIATRISK UTREDNING
15 GERIATRISK UTREDNING Formålet med diagnostikk hos den geriatriske pasienten er å få best mulig oversikt over pasientens Sykdommer Aldersforandringer Legemidler/ bivirkninger Funksjonsnivå Hensikten er å identifisere problemer som det kan gjøres noe med og optimalisere tilstanden best mulig. 15
16 FUNKSJONSNIVÅ Hvordan har pasientens funksjonsnivå vært? Tilkommet endringer? Raskt eller gradvis? Kognisjon ADL Motorikk/ fysisk funksjon Sosialt liv, interesser Emosjonelt Hjelpebehov, boforhold, familie NB! Komparentopplysninger. Pasienter med kognitiv svikt underrapporterer sine problemer. 16
17 GERIATRISK UTREDNING FORTS Klinisk undersøkelse: Gangmønster, av/påkledning, mimikk, ikke-verbal kommunikasjon. Utseende svarende til alder? Ernæringsstatus. Vitale parametra (BT, puls, hud etc) Klinisk organundersøkelse, evt nevrologisk status Hørsel og syn! Testing Mange muligheter avhengig av problemstilling og funksjonsnivå. (NB hensyn til språk og utdanningsnivå ved tolking av tester). F eks Klokketest, MMSE, GDS, Barthel, 3-ordstest, andre huk. tester, trailmaking A/B, komparentskjemaer. Supplerende undersøkelser Blodprøver, EKG, spiro, rtg, spesialistvurderinger 17
18 GERIATRISK UTREDING FORTSETTER Tverrfaglig kartlegging fra flere yrkesgrupper. Observasjon over tid. Viktig å dele informasjonen for å kunne optimalisere pasienten! Tidlig rehabilitering parallelt med videre utredning og kartlegging. Tenke rehabilitering i alt en gjør, hendene på ryggen -tenkning. Gjentakende enkel informasjon. Reorientering. Bruke aktivt syns- og hørselshjelpemidler i kommunikasjon, lysforhold, søvn-våkenhetsrytme. 18
19 FUNKSJONSSVIKT Jo raskere funksjonssvikten har utviklet seg og jo mer allmennpåvirket pasienten er, jo mer haster det med utredning og behandling! Bedre overlevelse Bedre funksjonsnivå Dersom svikten har utviklet seg over lengre tid og pasientens allmenntilstand er ganske god, har man mindre hastverk. 19
20 KASUISTIKK 3 Fru Larsen er 85 år, enke. Hjemme spl x1 per uke. Tidligere sykdommer: Dia II KOLS Mulig lett demens 3 innleggelser på sykehus siste 2 år: 1 innl hjerteinfarkt 1 innl hjertesvikt og pneumoni 1 innl TIA 20
21 KASUISTIKK 3 FORTSETTER Aktuelt: Funnet av hjemmesykepleier på kjøkkengolvet: Forvirret, klarer ikke gjøre rede for seg Urin i buksene Sendes til akuttmottak med spørsmål om hjerneslag eller TIA. Det blir raskt tatt blodsukker ( gluk 7,3), CT hode (kr ischemiske forandringer, ellers ok) og EKG (ingen ferske forandringer). 21
22 KASUISTIKK 3 FORTSETTER 5 timer etter innkomst blir pasienten vurdert av turnuslegen. Status er da: Tp 36,7 gr C. BT 128/73, puls 96 rgm, pustefrekvens 24 og O2-metn 96% Forvirret, urolig, medtatt. Systolisk bilyd over hjertet Knatrelyder basalt over begge lunger Ynker seg ved undersøkelse av nedre mage. Kjølige hender og føtter. Blek. Diagnose: Funksjonssvikt. Pasienten sendes på medisinsk sengepost. 22
23 SPØRSMÅL 1. Er fru Larsen alvorlig syk? 2. Er det greit at fru Larsen venter i akuttmottak i 5 timer før hun blir sett på av lege? 3. Er det forsvarlig å sende henne på post uten mer avklaring? 4. Du arbeider på sengeposten pasienten kommer til hva vil du være obs på? 23
24 24 AKUTT SYKDOM HOS ELDRE
25 AKUTT SYKDOM HOS GAMLE Mangler ofte de typiske symptomene Positive funn uten betydning Symptomer fra andre deler av kroppen enn der den akutte sykdommen er. Symptomer fra organsystemer med svekket reservekapasitet. Viser seg ofte som tap av ferdigheter/ akutt funksjonssvikt. 25
26 MANGLER TYPISKE SYMPTOMER Infeksjoner uten feber Hjerteinfarkt uten brystsmerter Blindtarmsbetennelse uten smerter i høyre nedre mage Urinveisinfeksjon uten svie ved vannlating 26
27 FUNN I ORGANSTATUS Uttrykk for akutt sykdom? Uttrykk for kronisk sykdom? Uttrykk for aldersforandringer? Bilyd over hjertet Tegn på klaffesykdom? Forkalkning i klaffen som ikke har noen betydning? Knatrelyder på lungene Lungebetennelse? Stuvning/ hjertesvikt? Normale aldersforandringer? 27
28 SYMPTOMER FRA ANDRE ORGANER Akutt syke gamle får ofte symptomer fra organer med redusert reservekapasitet. Akutt sykdom: økt belastning på alle organsystemer. Reservekapasiteten overskrides lettest der det er lite å gå på. Pasient med demens som får et akutt hjerteinfarkt: Hjernekapasiteten overskrides, og akutt forvirring kan være eneste symptom på hjerteinfarktet. Pasient med nedsatt muskelkraft og polynevropati som til vanlig går rimelig greit: Falltendens kan være symptom på UVI. KOLS-pasienten med akutt tarmslyng: Økt tungpust og rask pustefrekvens kan være hovedsymptom på hans tarmslyng. 28
29 AKUTT FUNKSJONSSVIKT Akutt funksjonssvikt er et alvorlig symptom som krever rask diagnostisk utredning. Ved akutt funksjonssvikt finner vi ofte følgende elementer: Akutt kognitiv svikt = akutt forvirring/delir Nyoppstått falltendens Akutt urininkontinens Dehydrering 29
30 FRU LARSEN CRP 184, leuk 19,5 Kreat 378 (Ved sist innl 118) TnT 870 (Ref omr < 30) U-stix: Leuk 4+, nitritt pos, + prot. Diagnoser? 30
31 GERIATRISK TVERRFAGLIG BEHANDLING VED AKUTT FUNKSJONSSVIKT Behandle akutte sykdommer og andre årsaker til funksjonssvikten Optimalisere behandling av kroniske sykdommer Kritisk legemiddelgjennomgang, med hyppige revurderinger Korrigere dehydrering, el.lytt forstyrr, anemi og hypoksemi. Aktiv rehabilitering fra dag 1 Optimal ernæring Tarm og blærefunksjon Enkel, gjentatt informasjon, samarbeid med pårørende 31
32 AKUTT FUNKSJONSSVIKT Akutt funksjonssvikt er svært ofte forårsaket av akutt alvorlig sykdom. Det er lett å bli lurt når de klassiske sykdomstegnene mangler. Let etter ÅRSAKENE bak funksjonssvikten! Mobilisering og legemiddelgjennomgang parallelt med utredning og behandling. 32
33 KASUSISTIKK 4 81 år gammel enkemann. Bolig med alt på ett plan. Tidl sykd: Koronarsykdom siden 2004, stentet 5 ganger. Ryggsmerter (hatt prolaps) Kneleddsartrose Angst, ensomhet. Restless leggs. Utredet for anemi, normal colonoskopi og gastroskopi. Lett B12-mangel. Lettgradig nyresvikt. 33
34 KASUISTIKK 4 FORTS. Innlagt sykehus mars 2011 med brystsmerter. Ikke infarkt. Lagt til imdur og paralgin forte. Under oppholdet tilkom Forvirring Ustøhet, falltendens Hodepine Utskrevet. Hjemmesykepleie. Trygghetsalarm. Reinnlagt etter 5 dager pga økende magesmerter, hodepine, falt flere ganger, desorientert. Gastroskopi negativ Forstoppelse (paralgin forte+ sengeleie) Startet Movikol for forstoppelse. Sep imdur (hodepine + lavt BT med falltendens) 34
35 KASUISTIKK 4 Denne gangen rehabiliteringsopphold på sykehjem Tverrfaglig behandling. Kom seg betraktelig, bedre balanse, gangfunksjon, bedre humør, mer energi. Hjem med hj spl x1 per uke. 35
36 MEDIKAMENTLISTE: Albyl-e tbl 75 mg x1 Plavix 75 mg x1 Selo-zok tbl 50 mg x1 Atacand plus tbl 16/12.5 mg x1 Tegretol ret tbl 300 mg x1 Lipitor tbl 80 mg x1 Norvasc tbl 5 mg x1 Omeprazol tbl 20 mg x1 Rivotril tbl 2 mg x1 36
37 KASUISTIKK 4 Aktuelt: okt 2012 til fastlegen i følge med datter: Siste 3 uker orket lite, påfallende trett ved aktivitet. Litt klem i brystet. Siste 10 dager svimmel, ikke klart å gjøre dagligdagse aktiviteter, måttet legge seg ned pga svimmelhet og angst for å falle. Økende problemer med urininkontinens. BT 148/67, puls 60. Afebril. O2-metning 98%. Systolisk bilyd over hjertet, noe krepitasjoner nedad på ve lunge. EKG uendret. CRP 13. Hb 10,5, kreat 188, leuk 5,1. Ved oppreising faller BT til 120/50 og pasienten svimler. U-stix p+. 37
38 KASUISTIKK 4 Datter følger tett opp hjemme, hj spl morgen + dagtid. BT + puls x1. Reduserer antihypertensiv medikasjon: Atacand plus nulles Selo-zok halveres til 25 mg Rivotril halveres Ytterligere blodprøver inkl TnI og anemiutredning. Rtg thorax drop in samme dag. Ny time om 2 dager. Utstyres med innleggelsesskriv ved forverring oppsøke sykehus akutt. 38
39 KASUISTIKK 4 Ktr 2 dager seinere: Mindre svimmel, kommer seg rundt i huset etter medikasjonen er redusert. TNI negativ. Rtg thorax stort hjerte, ellers neg. Tiltak: ny ktr om 1 uke. Oppfølgning av hjemmesykepleier. Henvises kardiolog. (pga bilyd og fortsatt tungpust ved små anstrengelser.) 39
40 SUBAKUTT FUNKSJONSSVIKT Innlegges sykehus? Hvis man skal unngå innleggelse på sykehus kreves raskt time ( innen et par dager) eller sykebesøk av fastlege og tett oppfølgning! Diagnostisk avklaring og tiltak. Godt samarbeid mellom pårørende, hjemmetjenesten og fastlegen 40
41 KASUISTIKK 5 FRU ANDERSEN 81 år gammel enke, ingen barn. Bor alene, hj spl x5 daglig. Alzheimers demens diagnostisert for 5 år siden. Andre sykd: diabetes, hypertensjon, angina pectoris. Aktuelt: siste halvår gradvis dårligere: Uro, vandrer Snur døgnet Aggressiv og mistenksom mot naboene Flere fall Etter et fall blir hun innlagt Sus: utredn viser lettgradig anemi og nyresvikt. Konklusjon: Demens hovedårsak til hennes kroniske funksjonssvikt. 41
42 KRONISK FUNKSJONSSVIKT Ofte fordel å unngå sykehusinnleggelse. Diagnostikk for å finne sannsynlige årsaker som ligger bak. Optimalisere behandlingen av kr sykdommer. Medikamentgjennomgang: Redusere behandlingsintensitet/ seponere medikasjon som ikke lenger trengs eller gir bivirkninger. Adferdsproblemer- tenke smerter som ikke er tilstrekkelig behandlet. Riktig omsorgsnivå? Behov for sykehjemsplass? Pårørendebelastning? 42
43 43 FALLTENDENS
44 KASUISTIKK 6 80 ÅR GAMMEL KVINNE MED GJENTATTE FALL Fam: Bor med mann i leilighet med alt på ett plan. Hj hjelp x1 per 14 dag. Tidl sykdommer: Bilaterale hofteproteser etter tidl brudd. Osteoporose Hjerneslag med lette høyresidige utfall Nedsatt funksjon ve fot etter seneruptur etter kortison inj. Aktuelt: Gjentatte fall med og uten skader. Uten forvarsel falt i gulvet. Mente selv hun ikke hadde vært bevisstløs. I tillegg hyppige korte anfall med intens svimmelhet eller ilinger i hodet med nesten besvimelse. 44
45 KASUISTIKK FORTSETTER Funn: Nedsatt balanse ved gange Redusert muskelstyrke i beina Redusert bevegelighet i hofteledd Nedsatt styrke og førlighet ve fot BT fall ved ortostatisk BT-måling, men fikk da ikke symptomer. Carotismassasje: hø side ga bradykardi på 30. Ny carotismassasje ved vippetest på 70gr ga 6 sek pause i hjerterytmen, BT-fall og synkope. Da hun våknet til anga hun at hun hadde hatt iling i hodet, men oppfattet ikke selv at hun hadde vært bevisstløs. Tiltak: Ganghjelpemiddel Trening (styrke + balanse) Implantasjon av pacemaker. 45
46 FALLTENDENS UTREDNING - BRITISKE OG AMERIKANSKE RETN LINJER: Hvem bør utredes? Hjemmeboende eldre med 2 eller flere fall med behov for legekontakt ved fall eller problemer med gange eller balanse 46
47 UTREDNING AV FALLTENDENS I PRIMÆRHELSETJENESTEN: Grundig sykehistorie og generell klinisk undersøkelse. Spesielt nøye gjennomgang av fallene: Svimmelhet? Synkope? Ved oppreising? Alkoholforbruk? Nevrologisk us, liggende/stående BT, TUG, kognitiv vurdering. Vurdere carotismassasje under pågående EKG. Legemiddelgjennomgang. Behov for henv til spes helsetj/ nevrolog eller kardiolog? Suppl us inkl blodprøver, CT caput, m fl. Fysioterapeutvurdering av gangfunksjon, styrke og balanse. Vurdering av føtter og skotøy. 47
48 TUG TIMED UP-AND-GO Test på generell bevegelsesevne Sier noe om risiko for fall Utførelse: Pas sitter i stol med armlener og vanlig spisestolhøyde. 3 meter framfor fremre stolbein merkes med fargeteip. Pas får beskjed om å reise seg fra stolen så raskt som mulig, gå fram til merket, snu seg, gå tilbake til stolen og sette seg igjen. Evt en prøveomgang først. TUG > 14 sekunder er forbundet med forhøyet fallrisiko. 48
49 KJENTE RISIKOFAKTORER FOR FALL HOS GAMLE: Ortostatisme Hjertesykdom Sinus caroticus syndrom/ synkope Nedsatt styrke og balanse Polyfarmasi Kognitiv svikt D-vitaminmangel Lav kroppsmasseindeks (BMI) < 22 49
50 UNDERSØKELSE I FALLPOLIKLINIKKEN VED OUS: Funn ved tverrfagl us hos lege, fysioterapeut og sykepleier: Redusert gangfunksjon med nedsatt balanse og styrke i underex. (nesten alle) Ortostatisme (24%) D-vitaminmangel (18%) Carotishypersensitivitet (11%) Redusert sensibilitet i føtter (Monofilamenttest) (43%) BMI < 22 (31%) MMSE < 24. (31%) Sjeldne funn: Anemi med bakenforliggende cancer coli Normaltrykkshydrocephalus Subduralt hematom 50
51 FALLTENDENS - BEHANDLING Trening i regi av fysioterapeut Hjemmetrening/ hjemmerehabilitering Legemiddelendringer Ganghjelpemiddel Hjemmebesøk: Sanering av fallfeller, hjelpemidler i hjemmet. Hoftebeskytter, elastiske strømper, trygghetsalarm Ved carotissinussyndrom: Pacemaker oftest bare aktuelt ved pauser på minst 6 sekunder 51
52 KILDER Geriatri. En medisinsk lærebok av Torgeir Bruun Wyller Tidsskrift for den norske legeforening nr 7, Eldre kvinne med uforklarlige fall og ilinger gjennom hodet (Mellingsæter, Wyller, Steen) Tidsskrift for den norske legeforening nr 7, Medisinske funn i en tverrfaglig geriatrisk fallpoliklinikk (Smebye, Granum, Wyller, Mellingsæter) Aldring og helse. Nasjonalt kompetansesenter: NEL Norsk elektronisk legehåndbok. 52
53 De gamle er unge mennesker som har blitt eldre 53
DEN GERIATRISKE PASIENTEN.
DEN GERIATRISKE PASIENTEN. 1 FAGDAG 16.04.2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Marit Anda Spesialist i geriatri og allmennmedisin. KASUISTIKK 1 KASUISTIKK 2 Mann 79 år. Små snekkeroppdrag.
DetaljerDen skrøpelige gamle pasient
Den skrøpelige gamle pasient En kasuistikk og litt omtale av geriatrisk medisin og de utfordringer som finnes i faget. Sigurd Sparr, geriatrisk seksjon UNN 1 En kasuistikk Mann født 1929. Enkemann for
DetaljerPASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET
PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling
DetaljerUfrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?
Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne
DetaljerGeriatri. Jurek 2016
Geriatri Jurek 2016 Geriatri Geront- eldres råd i gamle Hellas Iatros lege Geriatrisk spesialistjeneste Gren av indremedisin Akutt geriatrisk post Generell indremedisin Relevant for andre spesialiteter
DetaljerAmbulanseforum 01.10.14. Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo
Ambulanseforum 01.10.14 Akutt geriatri Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Akutt geriatri Aldersforandringer; skrøpelighet og sårbarhet Aldersrelaterte
DetaljerHva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til?
"Akuttmottak og legevakt for eldre", 19. januar 2016 Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Seksjonsoverlege Diakonhjemmet sykehus,
DetaljerPalliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer
Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 82 år gammel
DetaljerHvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier
Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier Hensikt: Omorganisering av tjenesten med fokus på: o Kvalitetssikre pasientforløpet hos multisyke eldre
DetaljerSkrøpelige syke eldre
Skrøpelige syke eldre Akuttmedisin eller terminal omsorg? Etiske og faglige aspekter Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Annen relevant erfaring:
DetaljerStolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?
Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7
DetaljerHalvannenlinjetjeneste i Bergen kommune. En seng på veien hjem
Halvannenlinjetjeneste i Bergen kommune En seng på veien hjem Spesialisert behandlingsavdeling, Storetveit sykehjem Jo Kåre Herfjord 1 2 Hva? Sengepost på sykehjem Øket bemanning Bedre utstyrt Tar imot
DetaljerPolyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger
Polyfarmasi og eldre Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar 2018 Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Hva er polyfarmasi? Begrepet polyfarmasi: Samtidig bruk av mange
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon
DetaljerBedre behandling og arbeidsflyt
Bedre behandling og arbeidsflyt Wasim Zahid Oslo universitetssykehus Et pasienteksempel 49 år gammel mann Lett overvektig Røyker Bruker medisiner for høyt blodtrykk Brystsmerter til og fra de siste ukene
DetaljerÅpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus
Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.
DetaljerEldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013
Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO
DetaljerBlodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017
Blodtrykksfall hos eldre Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017 ORTOSTATISK HYPOTENSJON Definert som systolisk trykkfall >20 mm Hg ved overgang fra liggende til
DetaljerAkutt sykdom hos pasient i sykehjem
Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Alvorlig sykdom kan bli oversett dersom det startes behandling på feil grunnlag. Gode observasjoner etterfulgt av klinisk undersøkelse og målrettet diagnostikk er avgjørende
DetaljerLegemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege
Legemiddelbruk hos eldre 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege 1 Kasuistikk En 85 år gammel kvinne innlegges i medisinsk avdeling fra fastlegen. Hun har vært økende slapp den siste tiden,
DetaljerLegevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø
Legevaktsarbeid med kasuistikker Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø Kasuistikk Tidligere frisk 41 år gammel kvinne innkommer kl 02:30 - våknet av klumpfølelse i hals kl 01:30,
DetaljerPusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater
Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet
DetaljerDelirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre
Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre Torgeir Bruun Wyller Professor / avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling, Visitt ortopedisk avdeling, rom 131 1-sengen: 82 år gammel kvinne,
DetaljerNår gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus
Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003 Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Tidens gang De ensomme gamle Tiedeman, Nasjonalgalleriet Aging is a barbaric phenomenon that shouldn't
DetaljerAstma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin
Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Rogaland 30. januar 2018 Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin 1 Pasienten i sykehjem Høy alder
DetaljerØyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014
Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp Hå kommune startet opp med tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 12.11.2012. Avtale om inntil 4 øyeblikkelig
DetaljerHjertesvikt-en kasuistikk
Hjertesvikt-en kasuistikk Mann f-33 Tidligere sykdommer: Hypertensjon Migrene medikamenter: Selozok Hendelse som forårsaket svikt Juni 2004 Kl 1330 under skogsarbeid akutte brystsmerter med stråling til
DetaljerBehandlingsavdeling ved Storetveit sykehjem 10 års erfaring
Behandlingsavdeling ved Storetveit sykehjem 10 års erfaring Jenny Foss Abrahamsen Overlege SBA siste 3 år, dr. med. spesialist i geriatri Disposisjon Hva er Storetveit behandlingsavdeling? Pasientkarakteristika
DetaljerDagens kjøreplan: Tidlig identifisering av akutt sykdom. Undersøkelsesmetodikk og klinisk undersøkelse. Sirkulasjon med praktiske øvelser.
Dagens kjøreplan: Tidlig identifisering av akutt sykdom Undersøkelsesmetodikk og klinisk undersøkelse Sirkulasjon med praktiske øvelser Lunsj Respirasjon med praktiske øvelser Abdomen med praktiske øvelser
DetaljerNordlandspasienten 10.februar 2010
Nordlandspasienten 10.februar 2010 Pasient 1 Mann -26.Konsultasjon legevakt. stabil AP fra 92.NG-spray før turer/belastninger På reise med hurtigruta. 2 siste netter våknet med retrosternale smerter. Ikke
DetaljerPernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS
Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS Hva skal jeg si noe om? Hva er angst? Utredning Behandling Hva er angst? Generelt: Bekymring for at noe skal skje Daglig begrep Situasjonsbetinget
DetaljerDøgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift
Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Johannes Kolnes, lege og spesialrådgiver Avdeling for helsetjenesteutvikling,
DetaljerKT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp
KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp Tasta sykehjem 145 heldøgns plasser 6 sengeposter: (23 25 plasser) 1 kt avdeling (24
DetaljerSTATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.
STATUS KAD Oppstart 1 oktober 2013. Kriterier for innleggelse KAD Ø-hjelpsenger nytt tilbud ved Øya Helsehus - Revidert 23/9-13 Fra 1. oktober 2013 opprettes 10 kommunale døgnplasser for øyeblikkelig
DetaljerSkader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging
Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging Treff og trim Fallforebygging i Tromsø Kommune Spesialfysioterapeut Johanne Aasen, 23.09.08 Fallskader 80% av alle ulykker blant eldre over 65år hjemme
DetaljerPraktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus
Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde
DetaljerFallpoliklinikk et effektivt virkemiddel! Spesialfysioterapeut Solveig Granum Oslo universitetssykehus HF, Ullevål solveig.granum@ulleval.
Fallpoliklinikk et effektivt virkemiddel! Spesialfysioterapeut Solveig Granum Oslo universitetssykehus HF, Ullevål solveig.granum@ulleval.no Fallpoliklinikken Ullevål Planlegging høsten 2007 Oppstart nyåret
DetaljerFarmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen?
Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus Lysbildene
DetaljerInformasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?
1 Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?. 22.April 2016 Tove Røsstad, Overlege Trondheim kommune Illustration: Stine Langlo Ørdal 2 Hvor svikter det I Innleggelse
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
DetaljerAstma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller
Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette
DetaljerBred geriatrisk utredning og behandling
Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Ingvild Saltvedt Overlege, dr.med, Avd. for geriatri, St. Olavs hospital 1 Comprehensive geriatric assessment (CGA) LZ Rubenstein in Geriatric
DetaljerAktivitet og eldre Fagseminar Dømmesmoen
Aktivitet og eldre Fagseminar 1 11.09.2019 Dømmesmoen Grete T. Baarsen Spesialfysioterapeut, Grimstad kommune. Innhold Aldring Biologisk aldring og fallrisiko Dette kan man gjøre noe med! Hvordan trene
DetaljerSamhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Hvordan kan vi forhindre at diagnostikken av de eldre pasientene forringes? Pål Friis Overlege i geriatri Sørlandet sykehus NSH 26.09.11 Samhandlingsreformens teser Den kommende aldersbølge
DetaljerPolyfarmasihos eldre
Polyfarmasihos eldre - hvordan håndtere det? Rita Romskaug Lege og stipendiat Geriatrisk avdeling, UiO rita.romskaug@medisin.uio.no Illustrasjon utarbeidet av dr. Marit Stordal Bakken Mann, 82 år Bor med
DetaljerMottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder
Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger Johannes Kolnes Prosjektleder Prosjekt Mottaksklinikken Bakgrunn Dagens sykehusfunksjon fra et fugleperspektiv Elektiv strøm 1/3
DetaljerSamleskjema for artikler
Samleskjema for artikler Artikkel nr. Metode Resultater Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi Voksne med risiko for fall. 1 2013 Nasjonalt
DetaljerEtterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus
Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem 12. april 2018 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders-
DetaljerForundringspakken. ..eller Twistposen i akuttmotaket. Geriatrisk seksjon Arendal. Geir Rørbakken, seksjonsoverlege
Forundringspakken..eller Twistposen i akuttmotaket Kasus 1 85 år gammel aleneboende kvinne, glemsk og går med rullator. Hjemmesykepleie x 1, og hjelp av datter til handling, men ellers klarer hun seg selv.
DetaljerFAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege
FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege 1 Forsvarlighet i helselovgivningen Spesialisthelsetjenesteloven 2-2 Helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 Helsepersonelloven 4 Spesialisthelsetjenesteloven
DetaljerKØH Vennesla/Iveland kommune
KØH Vennesla/Iveland kommune Status etter drift siden 10.des 2012 Gunnar Mollestad, KØH-lege og fastlege Vennesla legesenter Status pr 18.aug 2014 KØH=Kommunal øyeblikklig hjelp.. KØH status Oppstart 10.des
DetaljerGodt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre
Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv
DetaljerHjerneslag Akutt utredning og behandling
Hjerneslag Akutt utredning og behandling Antje Reichenbach overlege Nevroklinikken, Seksjon akutt hjerneslag Hjerneslag ca. 85% infarkt (blodpropp) Storkarsykdom arteriosklerose Småkarsykdom arteriell
DetaljerAKUTT FUNKSJONSSVIKT
AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus
DetaljerTrine L. Flottorp Avansert geriatrisk sykepleier Sandefjord kommune
Trine L. Flottorp Avansert geriatrisk sykepleier Sandefjord kommune Rehabilitering i hjemmet Hjemmetjenesten Hjemmerehabiliterings team i Sandefjord kommune-best hjemme Teamene består av fysioterapeut,
DetaljerDelir. Forvirringstilstand hos eldre
Delir. Forvirringstilstand hos eldre Den gamle pasienten med forvirring -brysom eller utfordrende? Emnekurs i geriatri Marit Apeland Alfsvåg geriater 4.10.12 Delir- «avsporing» Oppstår hyppig hos eldre
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerFastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens
Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet
DetaljerSkal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik
Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,
DetaljerHelsetjeneste på tvers og sammen
Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre
DetaljerPolyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?
Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 79 år gammel kvinne Osteoporose, artrose, DM type
DetaljerKonsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget
Konsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget TBW2017 Torgeir Bruun Wyller Professor Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus 700 000
DetaljerGode overganger Erfaring med Virtuell avdeling
Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling Læringsnettverk Gode pasientforløp Østfold 7. mars 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Gode og helhetlige pasientforløp Spesialisthelsetjenesten undersøkelser,
DetaljerNår diabetes ikke er det eneste...
Når diabetes ikke er det eneste... Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Legemidler og gamle hvorfor er det så vanskelig? Sterke Utypiske Mindre Mange Forebygging indikasjoner
DetaljerGeriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008
Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt
DetaljerHvordan få til tjenesten som tar vare på geriatriske pasienter?
Hvordan få til tjenesten som tar vare på geriatriske pasienter? Ingvild Saltvedt Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU 1
DetaljerKurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis
Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Akutt hjertesykdom i allmennpraksis Hvordan presenterer det seg?! Symptomer som gjør det aktuelt å tenke hjertesykdom
DetaljerDel 3. 3.7 Hjertesykdommer
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerEt eldrevennlig sykehus!
1 Et eldrevennlig sykehus! Fakta om geriatriske pasienter 35-40% av pasienter som innlegges akutt er 80+ år av disse har minst 1 av 4 demens, mange er multimorbide og skrøpelige. Pasienter med kroniske
Detaljergamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?
Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70
DetaljerDIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter
DIABETES MELLITUS TYPE II og eldre pasienter INTRODUKSJON Økning av forekomst DM II siden folk lever lengre og blir mer overvektige Peak prevalence 60-74 år Fra 1995-2004 øket overall prevalence av DM
DetaljerKasuistikker - prioritering. Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF
Kasuistikker - prioritering Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF Representerer (n=239) 0 = Ikke angitt 1 = Kommunehelsetjeneste 2 = Sykehus 3 = Privat rehabilitering 4 = Brukerorganisasjon
DetaljerRiktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg
Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg Kommuneoverlege/geriater 9.9.15 Stavanger kommune Kommunehelsetjenesten Mange overganger!
DetaljerTRYGG UTSKRIVING NASJONAL FAGDAG PKO V PKO LEDER HELGELANDSSYKEHUSET ANITA HUSVEG
TRYGG UTSKRIVING NASJONAL FAGDAG PKO 021117 V PKO LEDER HELGELANDSSYKEHUSET ANITA HUSVEG HAR VI PR I DAG TRYGG UTSKRIVING? EPIKRISETID: PÅ LANDSBASIS I 2016 BLE 46,3 PROSENT AV EPIKRISENE SENDT INNEN 1
DetaljerOrtogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU
Ortogeriatri Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU Kunnskap for en bedre verden 50 000 lavenergibrudd pr
DetaljerÅ dokumentere polyfarmasi eller å gjøre noe med det?
Å dokumentere polyfarmasi eller å gjøre noe med det? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, En medisinliste Geriatrisk avdeling Diktert av lege i innkomstjournal epikrise ny innkomst
DetaljerVirtuell avdeling Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Sarpsborg 28.mai 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Virtuell avdeling Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Sarpsborg 28.mai 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Gode og helhetlige pasientforløp Spesialisthelsetjenesten undersøkelser, diagnose og
DetaljerHindre fall blant eldre på sykehus
Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, overlege, geriater Multisyk man døde på sykehus Eldre multisyk mann, med blodfortynning, Marevan Fall i hjemmet
DetaljerKOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD
KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef
DetaljerKurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis
Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Kronisk hjertesvikt Oppfølging i allmennpraksis Forekomst Ca. 10% prevalens i befolkningen >70år 50 100.000 hjertesviktpasienter
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i 1 sykehjem 20.-22.05.19 Kjellaug Enoksen, spesialist i indremedisin, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Leder Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin
DetaljerTungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo
Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår
DetaljerForebyggende hjemmebesøk til eldre. Forslag til interkommunal samarbeidsmodell
Forebyggende hjemmebesøk til eldre Forslag til interkommunal samarbeidsmodell Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder Helsteteam for eldre Erfaringskonferanse Helsetorgmodellen 25.04.2012 Samhandlingsreformen
DetaljerKAD en pasientfelle?
KAD en pasientfelle? Torgeir Bruun Wyller 88 år gammel kvinne Kjent moderat demens, går bra hjemme til daglig takket være hj.spl. x4 + generasjonsbolig Diabetes, hjertesvikt. Moderat diabetisk nefropati,
DetaljerDø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet
Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom
DetaljerSykepleie til pasienter som er levertransplantert.
Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden
DetaljerTiltakspakke fall. Institusjon og hjemmetjenester
Tiltakspakke fall Institusjon og hjemmetjenester Definisjoner Fall Definisjonen bygger på verdens helseorganisasjon sin definisjon: «En utilsiktet hendelse som medfører at en person havner på bakken, gulvet
DetaljerAldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?
Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem? Torgeir Gilje Lid, overlege, spes.allmennmed, postdoktor Stavanger Universitetssjukehus/Korfor og Universitetet i Stavanger Kortversjonen: Alkohol
DetaljerSamhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen
Samhandlingsreformen Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen Hvorfor samhandlingsreform? Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre en bærekraftig, helhetlig og sammenhengende
DetaljerSykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!
Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Utviklingen i helsevesenet medfører større og nye krav til sykepleierens rolle og kompetanse 1 av 42 God virksom sykepleie utgjør en forskjell for pasienten! Vi
DetaljerPasientsikkerhetsprogrammet Forebygging av fall
Pasientsikkerhetsprogrammet Forebygging av fall. 28.9. 2015 28.9.2015 Fall kan vi forebygge dem? Fall er en hyppig årsak til at eldre mennesker skader seg i og utenfor institusjon. Skader etter fallulykker
DetaljerKORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse ved øyeblikkelig hjelp plasser ved Drammen helsehus?
Madli Indseth, 12/2014 Kriterier for innleggelse i Drammen kommunes døgnplasser for øyeblikkelig hjelp ved Drammen helsehus. Revidert 12/2014 KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse
DetaljerVirtuell avdeling. - et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Virtuell avdeling - et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten? Virtuell avdeling: Visjon: Flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale helsetjenester 5 hovedoppgaver
DetaljerHvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?
Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,
Detaljer