"j, V -, Q,~~. ~ ~ ~ ~ ~~. `~',J~ -0 ~, ~, ~ l, 3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download ""j, V -, Q,~~. ~ ~ ~ ~ ~~. `~',J~ -0 ~, ~, ~ l, 3"

Transkript

1 ~i~co,:) { ~ ii,:j ~I~ JC ~~,/vuc r~!r : ~k `/Y(~/i`J,2- (/9x,Y ) ~ a~ ot; arsa k~ss~~esai~k c~wsriso i relasjfln a o~iin~ o ~ j~ an~~~-e ~ailyo~`araorer bi ant rr~e~a~~ o~ ~wsn aaer i~torge b ~ "j, V -, Q,~~ ~ ~ ~ ~ ~~ `~,J~ -0 ~, ~, ~ l, 3 i 7/~"n (L sqj w-t~~f1, tl9atcrialet er basert pa et sporreskjema lallntcssig kjennskap til b9de forekomst som ble scndt til norskc menu og kvin- Tralc Zciner- e ik re~ rejrregisleres og helscvirkning ev slike miljomcssigc ner I alder fir hosten 1964, og, re- ug c~ nors e rad or lcrte- og kars)k- faktorer i befolkningcn gistrering Av dodsrall og dods3rsak donimer Det forcliggende materiale er innbl rnt besvarerue (26 155) fra 1965 til samlet av Kreftrcgisteret i forbindelse 1974, soni ledd ii3fe lvligrant Study med Thc Migrant Study (5) FormSlct Arlikkelen viser dndsrisikoresultatent i dustrigruppen haddc over 3 ganger sa med den foigcnde presentasjon cr A bercla-;jon til miljof aktorer boy dedsrisiko for lun;;ekreft som jord- lyse en rekke miljofaktorers helsemcsbrukerne sige betydning i den norske befolkning, Rokina For menn Ar var den mcd sikte pa forcbyggende tiltak Et lotale daasrtsiko 2 gauger hoyere Want Bosted Bare menn hadde hoycre do- sekunda;rt formal er A bidra mcd inforrokere cun Ikke-rokere, mens del delighct i byene enn I landdistriktene masjon av betydning for den etiolosanime forhold for dod av hjerteinfarkt 13ade kvinner or menn I byene hadde giske forskning av hjcrte-/karsykdomog lungecancer la omkring 4 Denne stor overdndelighet av lungekreft mene overdodeliehet avtok mcyl ekendc alder ~ for hjerteinfarkt, mcns den for Ium ; c- Dette er det ferstc landsomfattende Materiale og metode cancer hi heyt uansett alder og kjonn materiale over prospektiv drsalsspesi- Materialet ble innsamlet av Kreftregis- Dodsrisikoen Akte med kvantum rokt fikk dedeligliet I relasjon til risikofak- teret hosten 1964 gjcnnom et sporre- Andre hjertesykdommer viste iikhet torene reking, fedme, mosjon og yrke I skjema til sclvutfylling Det ble foretatt -med hjerteinfarkt I relasjon til raking, Norge Endringene over lid i hjerte- et systematisk utvalg av den norske bcntcns bjerneslag 1a lavere som dodsri- /kardadeligheten I Norge fra folkning i alder Ar ; et tillcgg for siko for rokere enn for ikke-rokere og drene er kort droftet I relasjon til an- sosl :en i Norge av norskfodte cmigrantidligere rekere tatte endringer I miljefak(orcne ger i USA og et tilleggsutvalg for dc di- 1 Vekt/(ho)-de) (m31 for fedme) Dct striktene hvor disse emigrantene vevar lavest dodsrisiko for de midlere Spursmdl om levevaner og heise forut- sentlig kom fra, er ogs3 tatt med Svargrupper Risiko for infarktdad var rcttes n3 i boy grad A kunne bli pslitelig prosenten var 76 Det er na:rmere redc- heycst for menn I overvekfgrnppen besvart av forskernc Aktualiteten av giort for matcrialet og besvarelsen i tid- : il3osjon Sterk sammenheng for opp- emnet er ogs6 blitt forstcrkct ved at hel- ligere artikler (2, 3,12) Dot ble benyttet ; gitt mosjonsstatus og dodsrisiko, sserlig rcmyndighelene i storrc utstrekning hoycre utvalgscraksjon for personer for hjerte-lkarsykdomnter Mean 35- enn for onsker A plvirke levevanene fodt til og med 1912 cnn 1913 og sc- - ~ 54 dr med Ingen mosjon hadde over 4 g/ennom forebypgcnde helsetiltak Det nere I den foreliggendc analyse er pcr- E ganger hoyere dedsrisiko fqr hjertein- er sporsm3l om kosthold, yrkesforhold, soncr fodt for 1895 holdt tttenom ; ma- I farkt cnn de med meget mosjon mosjon, ustress», alkoholmisbruk, og terialct omfatter i alt personer ikke minst reking En forutsetning for mcd besvart sporreskjema (tab 1) ~ Yrke ILavest dedsrisiko for jordbru- en riktig planlegging og iverkscttelse av Ved hjelp av fodsclsnummer kunne ; kcre hey, og est for sjo fiskere folk In- forebyggende helsetiltak er at man har re gistreringcn av dodsfallenc gjennom - :i l Tabe11 1Antall besvart, antall dodsfall og dode pr 100*menn og kvinner i alt og i 8 9rsaksgrupper i 10-dret etter alder ved periodens begynnelse, i del kombinerte norske Migrant-materiale ~ DodsSrsaksgruppe dvrige Luft- Alder i Ar Antall Alle Hjerteinfarkslag Hjerne- hjcrte-/ Plutselig vcis- 1/11965 besvart Arsaker karsyk- dod syk- dommer dommer Lungckreft Ovrig kreft Andre Arsaker 1-8 1` Antall dodsfall Menn Mcnn SS Kvinner I Kvinner v ~ Dode pr 100 co Menn ,09 2,56 0,37 0,37 0,45-0,12 0,55 1,35 w 1,32 illenn ,93 8,59 3,11 2, ,63 0,91 4, CON Kvinner ,55 0,42 0,29 0,19 0,12 0,09 0,10 V 1,75 0,59 Kvinner ,26 w ,44 2,40 0,54 0,76 0,15 3,96 1,99 nd lntcrn :ujonalt nummer (ICD 8 rcvi,jon) : 1 :410, 411, , 2 : , 3 : Rest , 4 :782 4, 795, 5 : , 6 : , 7 :ac-t , 8 :ILct nr 000-9~h1 992 " -" ` 1V ~,j Trdsskr N r Lrrge, forrn rrr sz-okts "l GZi J AIe-- /D /S ` ~

2 fonc ved samkjoringsrv materialet mcd Statistick Scntralbyriis magnetb{ind over dc oflisicllc Icgccrkl :cringer om dodsfall DodsSrsakcne var kodct i I enhold til dcn 7 revisjon av den internasjonalc klasaifikasjonsliste (ICD) fra og ctter den B revisjon for Dodclighctsdata refererer seg ti1 hovecl3rsaken (den underliggcnde arsak) til dodsfallct Kodene ble samlet i 8 dodarsaksgrupper (Nr cttcr ICD S rcvisjon) : 1) Hjerteinfarkt, koronar sykdom (Nr 410, 411, ) 2) Karlesjoner i sentralnervesystemet (Nr ) 3) C:lvrige hjerte- og karsykdommcr (Rest Nr ) 4) Hjertelammelse, plutselig dod (Nr 7824,795) 5) Luftveissykdommer (Nr ) 1 1 For 3 beskrive dodclighcten i utvalget cc antall ducfe i perioden satt i prosent av antall fulgtc som var i livc ved begynnelsen av perioden (tab 1) Dctte vil tilsvare sannsynlighcten for dod i 10-3rspcriodcn : (I0y:Q, soin cr sannsynligheten for dod blant x 3r gamle pcrsoncr i 10 Ar fremovcr Alder som angitt i tabcllene, refererer seg til aldcr ved utgangen av 1964 Det er bcnyttet 2 alderskl:tsscr, Ar og r For de fonkjcllige faktorgrupperinger er det foretatt aldersjustering innen hver av de 2 aldcrsklasser I tabellene cr dodsrisikocn illustrert ved 6 sette dode pr 100 i faktorgruppene i relasjon til dode pr 100 i den tilsvasende totalgruppe, som da blir 1,00 Generett forer risikofaktorene til mcr markerte forskjeller i aldersklassen Ar, can i rsklassen PA den andre siden er det (5 dodsfall blant 6) Ondartede svulster i 6ndedrettsor- de yngre Fordelingen av dodsfallcn e ganene (Nr ) - pd Arsaksgrupper viser stor forskjell for 7) 0vrige ondartede svulster (Rest menn og kvinner i de 2 aldersklasser Nr ) (tab 1) 8) Ovrige dodsarsaker -(Rest Nr Hovedvekten i presentasjonen er lagt og E ) - pa storrelse og monstre i dodsrisiko med hens n ti1 miljofaktorene Tallene for dodsl II i tabellencs grupperinger cr oftc sm1 og koofidensintzrvallcne store ; n5r tilhorende dod,risiko likevel er angitt, cr det fordi de antas A bidra til dct samlede monster Signifikanstesting cr ikke foretatt i s erlig utstrekning, blant annet fordi man s:l vidt mulig bor se resttltater fra andre lignende matcrialer i sammenheng mcd det foreliggencfe, nfir konklusjoner skat trekkes Det cr tidligere publisert resultater fra 6 Ars dodelighcts-ufollow-up» i det generclle befolkningsutwalg i samnte matcriale (10), hvor dct ble lagt hovedvekt pa den samlede dodelighet, og by/landforskjeller I det foreliggende materiale, som er betydclig mer omfattende, kan fordelingene pa spesifikke Arsaksgrupper bli gitt cn mcr inng6ende analyse Resultntcr Rokevcrncr Rokevanenc viste sterk variasjon med alder og kjonn (11) Dodsrisikoen etter rokevaner sto sterkere ut for menn i alder Ar enn Ar Men i begge aldersklas- Tabc11 2 Antall besvart, antall dedsfall og dodsrisiko bcregnet som indeks med total - 1,0 i 7 dodssrsaksgrupper ette r rokcgrupperingerl Dods9rsaksgntppe Rekegruppcring Antall Dode AJIe Hjerte- fijerne- 0vrige Luftvcis- Kreft Andre bcsvart t alt Ar- infarkt slag hjerte-/ syk- Lunge 0vrige Arsaker saker karsyk- dommer dommer t Tvlenn A r Total ,00 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Ikke-rokere ,56 0,3 (0,7) (0,7) - (0,3) - 0,9 0,8 Rokere ,11 1,2 1,1 1,1 1,3 1,2 1,0 1, 1 Tidligere rokere ,75 0,8 (0,9) (0,7) (1,4) (0,6) 07 0,7 Piperokere ,01 1,0 (0,8) 1,4 (1,8) 1,0 1,1, 09 Sigarettrokere ,30 1,4 1,2 1,1 (0,9) 1,5 1,1 1,3 Ukjent 29 2 (1,0) (1,3) (2 6) Menn A r Total ~ ,00 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Ikke-rokere ,86 0,8 1,2 0,9 0,7 (0,2) 0,9 0,9 Rokcre ,04 1,1 09 1,1 1,1 1,3 1,0 1,0 Tidligere rokere ,91 1,0 1,1 0,8 0,9 0,2 0,9 09 Piperokere ,96 1,1 0,9 0,9 0,8 0,7 0,8 1, 1 Sigarettrokere 1915 : 528 1,20 1,1 0,8 1,4 1,5 2,6 1,2 1,1 Ukjent 38 : 18 (2, 1) 20 (09) (35) CjU (20) 4,6 Kvinner A r Total ,00 1,0 1 ;0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1 kke-rokere ,91 0,8 0,9 1,1 (0,9) (0,2) 1,0 08 Ln Rokere ,16 1,4 1,3 (0,7) (1,1) 2,9 1,0 1 4 Ukjent ao w Kvinner Total ,00 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 a Ikkc-rokcre ,97 1,0 1,0 1,0 0,9 0,5 1,0-1,0 w Itokcre ,13 1,2 09 0,9 1,3 3,5 1,0 1, 3 Ukjent IS 4 (1,8) (2 21) (2,8) - (9,9) - (1,7) - Under 5 dodsf:dl i() Antall docisfall kan tiln :errrtet bercgnes ved A multiplisere sellcindtksen med ttntall besvart til venslre (dividert mcd 100) og med Dode pr 100 i tilsvarendc gruppe fra tabell I 7idsskr Nor Lre-geforcn nr 2?, 1978, ~

3 srt cr dcn storst blant sigirettrukcrne hiperokrtc (rene sigarrukcre cr inkludcrt) lighrr lavrrc, og tidligcre rokerc ligger mcllom dixse og i1 ke-rukcre (tab 2) (Tidligrre rokcre er ikke tat( mrd for kvinncr i tabell 2 p :i grunn av sm ;l tall) Forholdet mcllom r :+tenc for rokere og ikke-rokere (ratio) blir 2,0 i den yngstc og 1,2 i den cldstc aldcrsklassen for menn, for kvinner tilsvarende 1,3 og 1,2 Sammensctningen av rokcgruppcne i dc 2 aldersklasscr spillcr imidlertid inn : Dodeliglieten blant nav~crende rokere i forhold tit ikke-rokerc pluss tidligere rokere vil gi en ratio for menn pa 1,9 i den yngcte og 1,3 i den cldste aldersklassen in grunn av stigcnde utvalgsfraksjon mcd aldcr i den yngste aldersklassen, og nedgang i overrisiko for rokere med stigende alder, vil ratio for rokere i forhold tit ikke-rokere oke fra 2,0 ti12 2 for menn :Ir nar de aldersspesifikke rater veics med folketallet istedenfor med antall besvarte (etlers uforandret) En oppdcling ctter kvantum rokt blant n9varende sigarettrokere (ikke vist i tabell 2) gir en betydelig risikook- ning med antall sigaretter rokt pr dag for menn r, mens det for den etdste aldersklassen, og for kvinner i begge aidersklasser, er liten forskjell NAr risiko i den totale kjonns- og aldersgruppe settes Iik 1,00, far vi : Antall sigaretter rokt pr dag : < Menn 35-54ir 1,14 1,60 2,97 Menn Ar 1,13 1,22 1,24 Kvinner 35=54 fir 1,20 1,23 1,31 Kvinner r 1,14 1,32 1,24 Dodsrisiko i den yngste aldersklassen for de mannlige rokerc av 20 sigaretter og mer daglig var altsfi 2,6 ganger hoycre enn for dem som rokte under 10 1 forhold tit ikke-rokere 13 de 5 ganger hoyere En oppdeling av de tidligere sigarettrokere etter det maksimale kvantum de hadde rokt pr dag, gir okt dodsrisiko rned kvantum roki for menn Ar : Under 10 : 0,5, : 07 og 20+ : 1,1 n3r total indeks - 1,0 ; cldre menn viste ikke en stik assosiasjon For kvinner var tallene sm1 Ved svrderingen av en hoyere dods- risiko blant rokere er dct viktig A kjenne tit fordelingen p i dcklarsaker for de forskjellige rokegruppcr Det vil svekke hypotesen om en direkte flrsakssammenheng hvis den observertc overdodelighet blant rokere ikkc skulle va;re hoycre i de rokcaswstcrtc dad, Orsaksgrupper (lungekreft Iuftveissykdommer og koronar hjeriesyktlum) cnn i dc ovrige 99 4 Rtyr I5 75 N~II Mod rn Aprt~ kww v ~ v t M :rc tiost d_~ Fig I Indeks for 10 drs pruspektiv dodsrisiko for hjerteinfarkt blant menn og kvinncr Ar i Norge, f Dodsrisiko i Arsaksgrttppene etter rekegrupperinger fremg3r av indeks for dodsrisiko (tab 2) Ratio for hjerteinfarkt blant n9varrende rokere i forhold tit ikke-rokere var 4 for menn Ar, men bare 1,4 for menn r ; tilsvarende ratioer for kvinner var 1,8 og 1,2 Lungekreft viste derimot mcget sterk assosiasjon mcd rokegrupperingene ogsa i den eldste aldersklassen for begge kjonn Dcnnc dods6rsaken IA lavt for tidligere rokere Hjemeslag, som rcpresenterte 189 dodsfall blant menn Ar, viste en uventet fordeling etter roktkategori, med 0,8 dode pr 100 blant sigarettrokere og 1,2 blant ikke-rokcrc (ratio 0,7) Den samme tendens viste seg for menn i den yngste aldersklassen og for kvinner Dodsfall av Andre hjerte-/karsykdommer hadde en ligncnde fordeling pa rokcgrupper som hjerteinfarkt 0vrig kreft og Andre firsaker 11 noc heycre blant rr+kere (tilsvarende ratio omkring 1,2) Alder ved rokedebut viste en tydelig ncgativ assosiasjon ntcd sannsynligheten for dod Menn r som var begynt A roke i alder under 17 Ar, hadde en samlet dedsrisiko i l0-:irsperioden pa 11,7 mot 7,8 og 67 for dcm som anga og 20 gr og over som debutalder for roking Menn r vtste en lignendc, men svakerc progresjon (33, 26 og 26) i~ordetingen pj Arsaksgrupper slar ut for IungekrcR, men ikke for dc ovrige grupper Vekl-/lrnydeindeRs Vekt dividert med kvadrat av hoyde har vist seg A s crc ct bruktbart rndl jnr jvlnie i masscundersokelser (1 S) og er benyttet i analysen av det foreliggende materiale Det var ufullstcndig besvarelse for 7% av mennene og hele 13 yo av kvinnene, stigende med ajder Forekomst av fedme etter dette tn3l varierte med a1 der og kjonn, med storre konsentrasjon om de midlere verdier for menn enn for kvinncr, og okning med stigcnde alder, i hoyere grad for kvinner cnn for menn -Lavest samict dodsrisiko ble ohservert for de midlere verdicr (tab 3) Dette forhold kom noe sterkere frem for kvinber enn for menn Den laveste vektgruppen viste hoyest risiko, unntatt for kvinner Ar, hvor den hoyeste IA over Dodsrisiko for hjerteinfarkt var signifikant (5 yo niva) hoyere for den halv- part av mcnnene i den yng cte aldersklassen sorn veide 25 kg/m og over enn for dem med lavere vektindcks Menn i atder Ar viste hoyest dodsrisiko for hjerteinfarkt og hjemeslag i den hoyeste vektgruppan Hoy dodsrisiko i den laveste vektgruppen var mcst utpreget for luftveissykdommer, sa:rtig for menn ; restgruppen 0vrig 115 ogali hoyt Kvinner Ar viste meget hoy dodsrisiko for kreft blant de mest overvektige Ved en gjennomg3else av dodsfattene fant man saerlig mange i forhold tit fon en- tet for nr 195 0: Ondartet svulst i abdomen, under Ondartet svulst mcd annen eller uspesifisert lokalicacjon Dette cr ikke urimelig idet presise diagnoser kan vaere vanskelig A gi for sterkt overvektige Det var ogkl ftere enn fon cntet for nr 200 : Retikulo- og 1pmfosarkom, under Svulstcr i Iymtatisk og bloddanncnde vcv rdsskr Nor Lmgeforen nr 22, , i

4 Tabdl 3 lntall bcsvart, :mtall dodsfall og dodsrisiko bcrc,;nct som indcks mcd total - 1,0, i 6 dods :Srsaks~,rul+pcr ctter vc{t-/hoyd eindcks (V/I 1) Dods:kaksgruppc Andre hjcrtc-/ Luftveis- Vckt-/hoydc Antall Dode Allc lljerte- Hjcrnc- karsyk- syk- Andre indcks hcsvart i alt Arsaker infarkt slag dommcr dommer Krcft 9rsaker 1-8 1, Mcnn Ar Total ,00 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 < ,17 0,9 (0,8) (1,0) (2,4) 0,7 1,5 =- 24, ,95 0,7 1,4 1,7 (1,9) 1,1 0,8 =- 27, ,94 1,2 1,2 (0,4) - 0,8 0, ,99 1,1 (0,4) (1,1) - 0,9 1 1 Ukjent ,18-1,6 - (0,8) ,9 Menn tr Total ,00 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 < _1,1_ 2,1 1,1 1 4 = 24, ,94 0,8 1,1 1,0 0, ,8 = 27, ,91 1,0 0,9 0,8 0,8 0,9 0,S ,11 1,3 1,2 l,l r 0, ,2 Ukjent ,03 0,8 1,4 1,6 1,3 1,1 1,1 Kvinner Ar Total ,00 1,0 1,0 1,0 1, ,0 < ,03 1,5 1,2 (05) (1,8) 0,9 1,2 = 24, ,64 0,7 (0,6) (0,3) - 0,8 0,5 = 27, ,92 1,0 I,1 2,3 (1,4) 0, ,42 (0,5) (1,2) (0,6) ,2 Ukjent ,39 (0,7) (1,0) (1,6) (2,2) 1,4 2,0 Kvinncr ar Total ,00 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 < , 198 1,05 0,9 1,0 0,9 1, : 24, ,83 0,9 0,9 0,7 1,2 0,9 08 = 27, ,90 1,0 0, ,7 1,0 0, ,01 1,0 1,0 1,1 0,7 1,0 1,1 Ukjent ,25 1,2 1,5 1,2 1,5 1,3 1,0 Under 5 dodsfall i() licrcgning av antall dodsfall sc fotnote tit tabc112 \ekt C kg) dividert med kvadrat av hoyde (i meter) som indeks for fedme Ved analysen kan man notere at hey vekt-/hoydeindeks var hyppigere blant ikkc-rokere enn rokere, og hyppigere blant personcr mcd lav cnn mcd hoy mosjonsstatus En justering for rokefaktoren skulle a1ts5 fore tit okning i dodsrisikoen for de overvektigc, mens en justering for mosjon viile fore i motsatt retning Jlfasjon Sporreskjemaet inncholdt folgende sporsmal : ahvor meget mosjon bar De? (arbeid og fritid)» med 4 graderte svar tit avkrysning Det var i alt 14% ubesvarte med storre prosent blant kvinner cnn menn, og blant cidre enn yngre Meget mosjon var hyppigere svar i landdistriktene enn i byene, mens ingen mosjon var omtrcnt like hyppig for by som land Pcrsoner som oppga ingen clier Ittt mosjon, hadde hoycre samlet dodsrisiko cnn dc ovrige, og personer mcd meget mosjon 1fl laverc enn dein med moderat mosjon Begge aldersklasser 7idsskr Nor Lcrgcjorcn r+r 22, 1973, 98 og begge kjonn viser det samme bilde (tab 4) En deling i ingen eller lett mosjon niot moderat eller meget mosjon ga en ratio for ctodsrisiko ptl 1,5 for menn Ar og 1,4 for menn Ar, 1,3 for kvinner Ar og 1,5 for kvinncr r Fordelingen pa dods irsaker s13r klart ut for hjertcinfarkt med en tydelig stigende gradient for dodsrisiko fra hoycste tit laveste mosjonsgruppe Szerlig utpreget var dctte for menn Ar mcd over 4 gangcr sa hoy dodelighct i den laveste som i den hoycste mosjonsgruppen Hjcmrslag og Ovrige hjcrtc- /karsykdommer viste likhet med infarktgruppen Krcft viste en tendens i samme retning for den yttgste aldersklasscn, men ikkc for den ckiste Hcr var dct tcndcns tit hoyere dodsrisiko for dem mcd megct mosjon cnn for dem mcd ingen mosjon, for begge kjonn ~ Lav mosjonsstatus kan vwre cn folgc av inrttrldt sykdom, og det vil bidra tit A gi hoy dodelighet blant personer med ingen eller lite mosjon Del cr vanskelig A foreta cn justering for dette forhold Dersom man holder de personcr som hadde angina pectoris tttenom, blir assosiacjonen reduscrt Yrke Sporreskjemaet inneholdt sporsmll om hvilket yrke vcdkommende hadde hatt den lengste del av livet Dodsrisiko er bercgnet for en oppdeling i 4 hovedyrkesgrupper aldersjustert tit norsk befolkning for tncnn r Det var hoyest risiko blant fiskere og sjofolk (126), lavest blant menn i jord- og skogbruk (82), mens kontoryrker 1S p197 og industri, tilvirkning m v pa 107 Med unntagelse for Ovrig kreft og Andre 9rsakcr IA mcnn i jordbruket klart under de ovriz;e yrkcsgrupperingcr i 6rsuksspcsifikk dodsrisiko For lungckrcft IS dcn store gruppen industri, tilvirkning ni v 3,5 ganger sl hoyt i, dodsrisiko som jordbruksgruppen 993

5 Tahell 4 Antall hesvart, antail clodsfall og dodsrisiko bercgnet som indeks uted total e 1,0, i6 dodsarsaksorupper ctter,mo+jonssrdus - DodsSrsaksgruppc Andre hjcrte-/ Luftveis- Antall Dode Alle Hjertc- Hjerne- karsyk- syk- Andre Mosjonsgruppcring bcsvart i alt Arsaker infarkt slag dommer dommer Kreft Arsaker Mcnn Ar Total ,00 1,0 1,0 1,t) 1,0 1,0 1,0 lngen ,07 2,6 (l,8) 6,4-1,8 0,9 Lctt ,4 1,9 (0,9) (1,5) 0,7 0,8 Moderat ,99 0,9 0,7 (0,8) (1,1) 1,1 1,2 Meget ,71 0,6 (0,6) (0,5) (0,1) 0,9 0,8 Ukjent ,35 1,4 (1 6) (0,8) - 1,3 1,4 Mcnn Sr 7ota ,00 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Ingen ,25 1,3 1,3 1,4 2,3 0,7 1,2 Lctt ,19 1,2 1,0 1,9 1,3 1,0 1,2 Moderat ,89 0,9 0,8 0,9 0, ,9 Meget ,84 0,8 0,8 0,6 0,5 1,2 0,8 Ukjent ,19 1,2 1,5 0,8 / 1,0 1,4 1,0 Kvinner Ar Total ,00 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Ingen ,44 (1,9) (0,7) (1,1) (2,5) 1,5 1,4 Lctt ,02 1,1 0,8 (1,2) (l,9) 0,8 1,3 Moderat ,95 1,1 0,3 (0,5) (0,9) 1,0 1,0 Mcgct ,61 (0,8) (0,9) (1,3) - 0,5 (0,5) Ukjcnt (0,7) (1 0) (1 6) (20) 1,4-2,0 Kvinner Ar Total , 00 1, 0 1, 0 1, 0 _ 1, 0 1, 0 Ingen I ,32 1,2 1,7 1,7 1,7 0,8 1,5 Lett ,08 I,l 1,1 1,2 1,3 1,0 1,1 Moderat ,79 0,9 0,8 0,7 0,6 0,9 0,7 Meget ,76 0,6 0,5 0,8 (0,6) 1,0 0,9 Ukjent ,23 1,3 1, ,3 1,3 Under 5 dodsfall i() Beregning av antall dodsfall se fotnote til tabell 2 4 Resultatenc er i overensstemmelse med Statistisk Sentralbyr3s undersokelse : Yrke og dodelighet (8) Det foreliggende materiale gir grunnlag for A se yrkesdodeligheten i relasjon til andre faktorer som bosted, roking og mosjonsstatus Fodested og bosted En sammenligning av befolkning i byer og landdistrikter viste hoyere dodsrisiko for menn Ar, bosatt i byer (118) enn i landdistriktcr (91), mens kvinnene ikke viste nocn forskjell (Aldersjusterte rater Ar, total - 100) Dette stemmer med resultater fra ByrActs regionale dodelighetsstatistikk (7) A vxre fodt p3 girdsbruk var en gunstig parameter for dodsrisikoen, uansett ont vcdkommende bodde i by ctler p5land Utslaget var sterkct (ratio 0,S) for menn r Fordelingcn pa dods :lrsaksgrupper viste ingen spesielle utdag for denne faktor Det forelig,;cnde materiale blir utilstrekkrlig for en oppdeling pa 20 fylker og dct henvises til Statistisk sentralby- rds statistikk over den fylkesvise dodelighet, som ogs5 gir 9rsakssliesifikk fordeling (7) Sarrrlet oversikf Figuren viser dodsrisiko for hjcrteinfarkt , aldersjustert til den norske befolkning Ar med en todeling for roking, vekt-/hoydeindeks, mosjon, bosted og yrke, relatert til 100 for todeling samlet for hvert kjonn Formfilet cr A oppiia en enkelt oversikt over dodsrisiko for hjertcinfarkt i todding for 5 miljofaktorer i forholdsvis store befolknittgsgrupper Sammenligningen viser assosiasjoner, ikke 9rsakssammenhenger, og vil vxre betinget pa grunn av innbyrdes assosiasjoner og interaksjoner (Lcks mosjon og yrke), uens;trtcthet i oppdeling og aldersspesifrkk dodsrisiko m v Diskusjon Gjennom det store antull besvaretscr (26155) av menn og kvinncr i forholdsvis hoy alder og lang oppfolgingspa riode, liar man f3tt registrert n er dodsgill, og det er blitt mulig A gi tabeller over Arsaksspesifrkk dodsrisiko i forhold til faktorgruppcringer mcd ikke altfor store konfidensintervaller Av andre norske materialer hvor lig- nende metode er benyttet, foreligger Westlunds 10 Ars oppfolging av menn i Oslo, hvor senimkolesterol, blodtrykk og relativ vckt blc m5lt (9) Fra andre land er det publ,sert mange undersokelser som har likhet med den forcligsende Et britisk materiale (6) hvor de sammc rokesporsmal som i den forcliggcnde undersokelse ble benyttet for cn bcfolkning av offentlig ansatte menn i alder r, viste en 5 Ars relativ dodsrisiko for koronar hjcrtesykdom p5 77 for ikke-rokere (her tilsvarendc 66), tidligere rokere 76 (her 86), piperokerc 103 (her 103), sigarettrokere under 20 pr dag 126 (her 122), 20 og over pr dag 135 (her 157) (indeks 100 for saintlige) I Westerlunds materiale (9) viste overdodeliolieten i den hoycste vektgnippen ikke sxrlig utsla ;; for koronar hjertesykdom Men incidens av forste- 996 Tidsskr Nor lergejoren nr S

6 gang tilfellc i sammc pcrioc!c vistc onr trent foidohling i risiko fri nortnalvekt til hoy ovcrvckt I Evans county study (4) med cn oppfolgingcreriode pa 7 Ar sio vckt dividert med kvadrat av hoyde noc stcrkere ut ovcrfor koronar hjertesykdom cnn i det forcliggende materiale Samme dods:lrsak viste cn overrisiko p:1 1,8 for menn i stillesittende sammenlignct med fysisk aktivt arbeid Det forcliojende matcriale viser at et enkelt sporsm :U om mosjon har stor diskriminerende evne for dodsrisiko for hjerte-/k :trsykd_ ommer i den norske befolkning Dette forhold kan trekkes inn ved valg av utvelgelseskriterier for bestemte screening-aktiviteter En observasjon som ogs5 bar va ;rt rcgistrert i et japansk materiale, er at hjcrneslag som dods:lrsak forekom relntivt hyppigere blant ikke-rokere og lidligere rokerc enn blant rokere Observasjonen kan sees i -sammenheng med at blodtrykket, som er den dominerende risikofaktor for hjerneslag, ifolge en rekke senere undersokelser tendercr til A ligge lavere blant rokere og tidligere rokere enn blant ikkerokere Dc astosiasjoner som materialet viser mellom miljofaktorene og dodsrisikoene, synes A passe med okningen i dodeligheten av koronar hjertesykdom blant middelaldrende menn i Norge i og 1960-Srene Det var de forste generasjoncr av menn med daglig reking som det typiske, som nadde middelalder i og 1960-Arenc Mange av dem hadde flyttet fra gard til by eller tcttbcbyggelse og fatt lavere inosjonsstatus OgsA innen sammc yrkc var reduksjonen i fysisk aktivitetsutfoldelse vanlig Mange begynte A brukc bit til daglig transport Kostholdet ble mer kttholdig Nbr dodeligheten av hjerneslag ikke viste okning i dcnne perioden, kan det passe med observasjonen av at rokerne ikke har storre risiko enn ikke-rokerne for denne dods~rsaken NAr middelaldrende kvinner generelt visle en meget gunstigere dodelighetsutvikling enn mennene, antas dette A henge sammen med at hjerteinfarkt tiggcr pa et langt lavere niva for middelaldrende kvinner, at dagtig roking ikke var blitt vanlig, og at cndring i yrkesog mosjonsforhold var langt mindre enn for mennene Kodholdsendringer ma vel dcrimot antas 6 ha spilt omtrent samme rolk forde 2 kjonn P3 samme mate sont for symptomprcvalensresultatene (12) vil arcaksforhold bar ; i liten utstrckning kunne fastslas og kvantifiscr«fra cto!elighetcresultatcna FIere av risikofaktorene har cn innviklet interiksjon Gcks, mo%jon, yrke og ho%ied (by/t : :nl) Dct er flere 7`edsskr Nor LaSzforen nr miljofaktorer sorn ikke cr oinfattet av materialct : Kosthold, astrc :s>,, alkoholkonsum levestandard oo forurunsningsforhold Dct frcmg:lr imidlcrtid av resultatcnc at dc undersoktc risikofaktorer, i furste rckkc roking, mosjori og yrke, har stor acsosiasjon med risiko for dod, i hoyest grad for de yngre mcnn Det freingar videre at dette sl3r ut i fonte rekkc for hjeree- og karsykdommene, men pa noc forskjellig m3te for de cnkclte miljofaktorer En na:rmere analyse av dette kan bidra til A gi ctiologiske holdepunkter Mer utfyllende tabeller kan stilles til disposisjon ved henvcndelsc til forfattcren 1 Bjelke, E : Variation in height and weight in the Norwegian population Br J Prev Soc Med 1971, 25, Bjelke,E : Dietary vitamin A and human lung cancer Int J Cancer 1975, 15, Haenszel, W & Hougen, A : Prcvalence of respiratory symptoms in Norway J Chronic Dis 1972, 25, McDonough, J R ct al : Coronary heart disease among negroes and whites in Evans county, Georgia J Chronic Dis 1965, 18, Reid, D D : Studies of disease among migrant and native population in Great Britain, Norway and the United States Background and design Natl Cancer Inst Monogr 1966, 19, Rcid, D D et al : Smoking and other risk factors for coronary heart-discase in British civil servants Lancet 1976 (2), Statistisk SentralbyrA : Regional dodelighet Statistisk Sentralbyr3, Oslo Statidisk Sentralbyr3 : Yrkc og dodclighct , Statistisk SentralbyrA, Oslo Westlund, K & Nicotaysen, R : Ten-year mortality and morbidity related to serum cholesterol Scand J Clin Lab Invest 1972 (suppl 137), Zeiner-Henriksen, T : Six year mortality related to cardiorespirptory symptoms and environmental risk factors in a sample of the Norwegian population J Chronic Dis 1976, 29 IS- I I Zeittcr-Hcnriksen, T : Rokevaner i den norske befotkning Tidsskr Nor I,:egeforen 1976, 96, Leiner-Henriksen, 1 : Syntptomprevalens av angina l+ecloris og mulig infarkt sett i relasjon til miljofaktorer I ct utvalg itv den norskc tefolkniny Tid kr Nor Ltezcforen 1977, IS 7ci Aanjneldc1~e, Kneskader og Icn~deforskjell I undcrekxtrentitctcne Hungerford, D S, ed : Progrecs in Orihopardic Surgery Vol 1 : Leg Length Discrepancy The injured Kncc 160 s, ill Springer-Verlag, Bcrlin-Iieidclberg-New York 1977 Pris : DM 40,00 Anmcldt av P Edvardsen Foreliggendc bok er forste binct i en se rie som vil bli utgiu pa cno elsk av Springer-forlaget, hvcrt bind scntrert om ett enkelt ellcr et par emner Redaksjonskomiteen er sammensatt av velrenomnterte ortopediske kirurger fra Tyskland/Svcits og fra USA/Canada, og form5lct er A gjore tysk-europciskinspirert tankegang og behandlingsmetoder kjent for den engel :ksprogligc verden Scrien vil imidlcrtid ogc3 publisere originalartiklcr fra amerikanske forfattere Den foreliggende bok tar for seg to emner, kneskader og lengdeforskjell i undcrekstrcmitetene l engdeforskjellen i underckstremitetene er grundig behandlet sa vel fra etiologisk og funksjoneltm som fra bch3ndlingsmcssig synspunk, og det er lagt beherig vekt 0 betydningen av lengdeforskjeller nar det gjelder utviklingen av osteochondrose i ryggcn Behandlingsmessig er storst omtale viet forlengelsesoperasjoner pa underekstremitctene hvor Wagner (konstruktor av et av de forlengelsesapparater som er i handelen) er forfatter Han anser 40 Ar som absolutt ovrc aldersgrense for slike operasjoner, og vil va:re noe tilbakcboldende ogs3 hos pasienter som er over 20 Ar gamle Kapitlet om kneskader er ogs5 godtr spesielt n5r dct gjelder beskrivelsene av de kombinerte skader som oppstar under ekstreme rotasjonsforhold NAr det gjelder kapitlct om rontgenundcrsokc{sc, synes det som om forfattercns avdcling i Svcits i onskverdig grad gar inn for A pavise intraartikulasre skader ved rontgenundcrsokdse under belastning, sd vel ortograd som ved varus/valguspres ; og ved skuflcsymptom Artrografl ansees ikke indisert for- evcntudt fiere uker etter enskade Boken gjor behorig oppmerksom ps den okte rotasjonsinstabilitet som inntrer ctter fjemetse av -menisker, men unnlater A fremheve nteniskenes misjon i trykkutjevningen i le ldet, noe som Mir ha sum konsel vrn3 at fjernelse av cn frisk mertisk er kunafeil Artroskopi som undcrsokelseantatode ved kneskader er ikke ncvnt 997 t I

7 ~ _ ~ -+, r;!,- : ;~,_ ;,,, - - w-,- -,~w ~-- ^r,+ r,, --- y~y, t Slilll n-andes 9 2i Ei31 tgri F ~ Ihiaourn 11 :>l is pul,lishcd I by the ron et;ian l Nied>cal Asnciatinn l and t disiri} nrtt d65t~0 tu a i s niun >ers, ainu ~ t ~~~ ~n ; doctars and murcorer, to a unmbcr of privatc pcrsonx :md imtiluliuns in i\nruay ~!Appruximatrly 6c)U cupicsare scnt abruad, and fur the convcnicncc of uur furci"n rcaders, sutumarics in Gn ; lish nf ` most-of the urticlrs are prescatcd here I Correspondence shuuld hc addressed tn :1 he I;ditor,The lounnal of thc Nunve; ;ian!\iedical Association, +~ ~In :ot,n>tu1 t 2G, stu 2, onra_r ~{ J Total and causnspecific mortality risk rclatcd to smoking and other enrironmcntal risk factors among males and females in Norway Tnds Zeiner-tlenriksen Cand oecon The basic material is a self administered questionnaire sent to a samptc of the-adult-norwegian popatlation-by_the Cancer Registry of Norway, in connection with the Migrant Study Over responding males and females were followed up for deaths from 1965 to 1974 The 10 year total and causespecific mortality risk in relation to smoking, weight-iteigth= index, physical exercise, occupational group and urban/rural residence, is presented The smoker/nonsmoker mortality risk ratio for males year old was 20 for all causcs, against 4 0 for coronary heart disease (CH D) Males year old had corresponding ratios of 1 2 and 13, while the ratio for lung cancer reached 65 Tttc females with only 24 per cent smokers, and lower mortality rates, yielded similar smoker/non smoker ratios in the age group Mortality risk increased strongly with amount smoked While aothcr heart diseases» showed distributions similar to CHD, cerebral vascular lesions (CVL) had a tendency to higher risk among nu-sritoke1-b and ex smokers than current smokers Age of starting smoking showed a strong negative association with mortality The weight/height= index for obesity demonstrated lowest mortality risk for the middle groups Dcath from CHD and CVL tended to be a somewhat higher risk among men in the overweight group Overweight females under 55 years showed a strong excess mortality risk from cancer (highest observed/expected ratio for ICD No 195} Physical exerciae, as measured by a question covering both work and leisure, showed a strong negative association with mortality risk, especially for cardiovaccnlar and respiratory discascs For males year old the «no exerciscn group had n CHD mortality risk index of 26 decreasing to 06 for Trdcckr Nor Labejoren nr 22, 1978, the «much exercise» group (fotal ) In relation to occupational groups lowest mortality risk among males was observed in the agricultural group, while highest rates were found for seamen and fisherm~n In the large industrial etc group the lung cancer mortality-risk was-3,5 times higher than for males in the agricultural group Ma1es, but not females, had a higher mortality in the urban than in the rural areas ; this was more pronounced for cardiovascular diseases, sudden deaths and lung cancer than for other causes of death The large increase in CHD mortality among middle aged males in Norway from 1950-j970 is discussed in relation to changes in environmental risk factors It is suggested that the much lower increase in mortality from CVL in the same period could be seen in connection with a different association with smoking as a risk factor for this disease group study ( ) the average age of the patients had incrcascd from 25 to 43 years, and the mortality rate decreased from 31 to 12 per cent Clinical data and principles of treatment arc discusscd, with emphasis on the value of diazepam A double-blind, multi-ecntre comparisorr of naproxen and phenylbutazone iu patients with acute tendinitis - Nils Fauchald, MD Finn Roberl Ronning MD Efnar Saregaard, MD and Roy Sjolyst MD - A double-blind, multi-centre trial was carried out in 49 paticnts with acate soft tissue lesions to compare the etyrcacy of and tolerance to naproxen and phcnylbutazone Patients were randomly allocated to receive either 750 mg naproxen daily for 7 days, or phenylbutazone 600 mg for 3 days and 300 mg for 4 days The study drugs consisted of tablets appearing identical (the phenylbutazone tablets were prepared Teratocarcinoms as model system in with antacid) Thirty-two patients had studies of malignancy and differentiation tendinitis, 14 epicondylitis and 3 bursitis Sjur Olsnes MD P1jD and Kjell Ṫhe results showed statistically significant improvetne-tisha each-of the eva- " fagne T>ej, u, D luated parameters (p < 0 001) fc>,- the Recent experiments on teratocarcinomas in mice are reviewed -The stem two drugs, but there was no signiticant difference in the degree of improvement between the two drug groups Af- cells of these tumours, embryonal carcinoma cells, are able to differentiate ter one week 44 of the 49 patients were into a variety of benign cells and tissues When injected into mouse blasto- either syntptomfree or had expericnccd improvement cysts they can participate in the formation of notmal organs Preliminary ex- Side-effects were more frequent in patients receiving phenylbutazone than periments ott human teratocarcinomas in those on naproxen The tatter consisted only of vertigo in one patient and are summarized; drowsiness in another Phenylbutatzone (with antacid) side-eftects oonsistcd mainly of drowsiness and gastrointestinal symptoms Tetanus In this scrics naproxen seemed to be rdar Lehmann AfD as effective as phcnylbutazone in the Seventeen cases of tetanus treated at treatment of patients with acute tendi- Iiaukrland Hospital, Bergen, Norway, nitis, epicondylitis or bursitis The sifrom 1958 to 1977 are presented and dc-effects were mild and less frequent compared with cases in a previous than in patients on phcnylbutazone 1015

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Serum totalkolesterol og dødelighet av iskemisk hjertesykdom, alle sirkulasjonssykdommer

Serum totalkolesterol og dødelighet av iskemisk hjertesykdom, alle sirkulasjonssykdommer Norsk Epidemiologi 2003; 13 (1): 115-125 115 Serum totalkolesterol og dødelighet av iskemisk hjertesykdom, alle sirkulasjonssykdommer og alle årsaker: 25 års oppfølging av første hjerte-karundersøkelse

Detaljer

Ekteskapelig status, risikofaktorer og dødelighet av hjerte-karsykdommer og alle årsaker

Ekteskapelig status, risikofaktorer og dødelighet av hjerte-karsykdommer og alle årsaker Norsk Epidemiologi 1997; 7 (2): 213-219 213 Ekteskapelig status, risikofaktorer og dødelighet av hjerte-karsykdommer og alle årsaker En 18 års dødelighetsoppfølging av 28 170 menn og 26 235 kvinner i Finnmark,

Detaljer

Hjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer

Hjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer Hjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer Sidsel Graff-Iversen MD, PhD. Seniorforsker ved Folkehelseinstituttet professor II i forebyggende medisin

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Budskap Blodsukkerkontroll er viktig intervensjon ved type 2 Men moderat forebyggende effekt på hjertekarsykdom Annen intervensjon desto viktigere Røykeslutt

Detaljer

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn

Detaljer

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremedisin, Leder av fagrådet, Kostreform for bedre helse VG 30. oktober: Over 1000 nordmenn

Detaljer

Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge?

Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge? Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge? Haakon E. Meyer Professor Avdeling for samfunnsmedisin Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Andel (%) med fedme 40-42 år gamle

Detaljer

Fysisk trening Hjerte-og karsykdommer

Fysisk trening Hjerte-og karsykdommer Fysisk trening Hjerte-og karsykdommer 12.April 2011 Dag S. Thelle (UiO) 14.04.2011 DST 1 Hva vi skal snakke om Kölnerdomen og Holmenkollen skiarena En indisk lege fra 600 år før vår tidsregning En misforståelse

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv 1 Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv Med vekt på rus og alkohol Forebyggende og helsefremmende arbeidsliv Levanger 3.6.2014 Professor dr. med. HUNT forskningssenter Overlege i psykiatri Helse Nord-Trøndelag

Detaljer

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse 1985 Professor dr. med. Roald Bahr Norges idrettshøgskole Ukjent

Detaljer

Dødelighet av hjerteinfarkt i fylker og helseregioner i perioden 1951-94

Dødelighet av hjerteinfarkt i fylker og helseregioner i perioden 1951-94 Norsk Epidemiologi 1998; 8 (1): 79-90 79 Dødelighet av hjerteinfarkt i fylker og helseregioner i perioden 1951-94 Aage Tverdal Statens helseundersøkelser, Postboks 8155 Dep, 0033 Oslo Telefon 22 20 44

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert

Detaljer

Endring av helsevaner for helsens skyld eller for å gå ned i vekt?

Endring av helsevaner for helsens skyld eller for å gå ned i vekt? Norsk Epidemiologi 1997; 7 (2): 267-271 267 Endring av helsevaner for helsens skyld eller for å gå ned i vekt? Rapporterte forsøk på endring av helsevaner hos 40-42 åringer i Buskerud fylke 1996 Bjørg

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan

Detaljer

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

Antioksidanter: mat eller tilskudd?

Antioksidanter: mat eller tilskudd? Antioksidanter: mat eller tilskudd? Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft, kirurgi og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus Oksygen et tveegget sverd

Detaljer

Kvinner og hjertesykdom

Kvinner og hjertesykdom Kvinner og hjertesykdom Anne Grete Semb, overlege dr med Hjertespesialist og forsker Leder Forebyggende Hjerte-Revma Klinikk Diakonhjemmet sykehus - Oslo Dødsårsaker (%) hos kvinner i Norge 2008 35 30

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer

Detaljer

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie PhD student Ingunn Mundal Allmennmedisinsk forskningsenhet /ISM Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU

Detaljer

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Utviklingshemning Forsinket og ufullstendig utvikling

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013 Rus som risikofaktor for skader og ulykker Hans Olav Fekjær, 2013 Holdepunkter for at rusmidler øker risikoen for skader/ulykker Overhyppigheten av påvirkning ved skader/ulykker Eksperimentelle studier

Detaljer

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU 1 The metabolically healthy but obese - 20 30% av fedmepopulasjonen? 2

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret , muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Nasjonalt nettverk for forskning i helseforetakene, Nettverksmøte forskning i helseforetak 1 2. s formål Formålet med er å bidra til bedre

Detaljer

Dødsårsaker i Norge SSB

Dødsårsaker i Norge SSB Dødsårsaker i Norge SSB Kreft er nr. 2 som dødsårsak i Norge og nr. 1 i aldersgruppen 40-74 år Dødelighet av kreft og hjerte- og karsykdommer SSB Cancer prognosis development in Norway over the last decades

Detaljer

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg Type 2-diabetes og fedmekirurgi Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg Bør pasienter med type 2-diabetes opereres? Disposisjon Forekomst av fedme og

Detaljer

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN STAVANGER NUSEUl-1 / ÅRBOK, Årg. 88(1978), s. 67-72 DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN Stavan.~er Museum, Zoologisk avdeling, N-4000 Stavanger.

Detaljer

HUNT. Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (26-8) Stig A. Slørdahl Dekanus Det medisinske fakultet 1.6.21 HUNT forskningssenter, DMF, NTNU Norske helsetrender

Detaljer

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag Åpent forum og faglig seminar, NSFLIS, Rica Hell fredag 23/9 2005 Kristian Midthjell Førsteamanuensis,

Detaljer

Innvandrernes helse for alvor på dagsorden - Den store helseundersøkelsen i Oslo. Bernadette Kumar,, MD

Innvandrernes helse for alvor på dagsorden - Den store helseundersøkelsen i Oslo. Bernadette Kumar,, MD Innvandrernes helse for alvor på dagsorden - Den store helseundersøkelsen i Oslo Bernadette Kumar,, MD Et Flerekulturelt samfunn.? Hvem er innvandrere? Når kom de til Norge? Årsak til innvandring INNVANDRER

Detaljer

Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister?

Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister? Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister? Trondheim 16 mars 2015 Pe3er Andreas Steen Prof. emeritus, Univ i Oslo 1. Flere overlevere som lever lenger med god hjerne e3er hjertestans 2. Flere overlevere

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Hjertene i Norge har blitt friskere Dag S. Thelle, IMB Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i hjertets kransarterier (koronar) Andre

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Er det farlig å være tynn når man er gammel?

Er det farlig å være tynn når man er gammel? Er det farlig å være tynn når man er gammel? Ole Martin Steihaug Lege i spesialisering i geriatri ved Haraldsplass diakonale sykehus phd student universitetet i Bergen osteihaug@gmail.com @OleSteihaug

Detaljer

Helseskader og dødelighet hos kvinner som røyker, relatert til hjerteinfarkt, lungekreft og kols

Helseskader og dødelighet hos kvinner som røyker, relatert til hjerteinfarkt, lungekreft og kols Helseskader og dødelighet hos kvinner som røyker, relatert til hjerteinfarkt, lungekreft og kols Maja-Lisa Løchen, UiT og UNN Fagdag Kvinner og tobakk 12. mars 2012 Helse Nord-Trøndelag, Værnes Røyking

Detaljer

Bedret folkehelse siste 30 år

Bedret folkehelse siste 30 år Bedret folkehelse siste 3 år Mye tyder på at vi i dag har bedre helse enn for 3 år siden. I levekårsundersøkelsene om helse svarer fire av fem at de har meget god eller god helse. Vi lever i gjennomsnitt

Detaljer

Rådsavgjørelse 07.09.2009: Klage på Boehringer Ingelheim/Pfizers annonse for Spiriva i Dagens Medisin samt Spiriva KOLS-brosjyre (R0709)

Rådsavgjørelse 07.09.2009: Klage på Boehringer Ingelheim/Pfizers annonse for Spiriva i Dagens Medisin samt Spiriva KOLS-brosjyre (R0709) Rådsavgjørelse 07.09.2009: Klage på Boehringer Ingelheim/Pfizers annonse for Spiriva i Dagens Medisin samt Spiriva KOLS-brosjyre (R0709) Saken ble innklaget av GlaxoSmithKline AS. Gebyr 125.000,-. Navn

Detaljer

Appendiks Alder ved invitasjon Norske dødelighetsstudier Norske overdiagnostikkstudier

Appendiks Alder ved invitasjon Norske dødelighetsstudier Norske overdiagnostikkstudier Ragnhild Sørum Falk. Hvorfor er resultater fra organisert mammografiscreening så vanskelig å tolke? Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 1124 6. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen og er ikke bearbeidet

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

Føflekkreft i Norge -forekomst og mortalitet

Føflekkreft i Norge -forekomst og mortalitet Føflekkreft i Norge -forekomst og mortalitet (Plateepitelkreft) trude.eid.robsahm@kreftregisteret.no Stomach Rectum, rectosigmoid Melanoma of the skin Breast Corpus uteri Central nervous system FEMALES

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 2014 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig informasjon for utfylling av skjemaet

Detaljer

Helseskader ved aktiv og passiv røyking

Helseskader ved aktiv og passiv røyking Helseskader ved aktiv og passiv røyking Erik Dybing Nasjonalt folkehelseinstitutt NSH Dagskonferanse, 7. november 2002 Utvikling av tobakksprodukter Sigaretter er i løpet av det 20. århundre utviklet fra

Detaljer

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm JA Hvofor? Hoved mål; Best mulig behandling for pasientene EKSEMPEL KREFT I TYKKTARM OG BRYSTKREFT 2 Nødvendig med helsefremmende/forebyggende

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Rolf, f. -57 Gift, 2 voksne barn. Stillesittende arbeid. Type 2 DM fra 2010 BMI 30 Ingen

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Overdosedødsfall Hva er det og hva gjør vi med det?

Overdosedødsfall Hva er det og hva gjør vi med det? Overdosedødsfall Hva er det og hva gjør vi med det? Thomas Clausen Professor (Dr. med) thomas.clausen@medisin.uio.no Gardermoen; 03.04.16 Hvorfor er det viktig? Blant unge voksen; 15-49 år; Overdose er

Detaljer

HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging. Tor Molden, FHI

HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging. Tor Molden, FHI HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging Tor Molden, FHI Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter

Detaljer

Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi?

Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi? Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi? Bernadette Kumar NAKMI INNVANDRER I NORGE (SSB 2010) Over en halv million innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre(11,4 prosent av befolkningen i Norge

Detaljer

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Ulikheter i helse Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land

Detaljer

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM Hjerneinfarkt: årsak og prognose Halvor Næss SESAM 3000 pasienter fra 2006 Insidens hjerneinfarkt Bergen 105/100.000 pr år Innherred 232/100.000 pr år Frankrike 109/100.000 pr år Norge 15.000 pasienter

Detaljer

Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014

Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014 Avdeling for allmennmedisin Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014 Anh Thi Tran Fastlege, PhD Instituttet for Helse og Samfunn Universitetet

Detaljer

NO/EP2212249. P a t e n t k r a v

NO/EP2212249. P a t e n t k r a v (12) Translation of european patent specification (11) NO/EP 2212249 B1 (19) NO NORWAY (1) Int Cl. C01B 33/037 (2006.01) Norwegian Industrial Property Office (21) Translation Published 201.0.11 (80) Date

Detaljer

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health

Detaljer

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,

Detaljer

KOLS definisjon ATS/ERS

KOLS definisjon ATS/ERS KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Frafall i skolen og bruk av ungdomshelseundersøkelser

Frafall i skolen og bruk av ungdomshelseundersøkelser Frafall i skolen og bruk av ungdomshelseundersøkelser Lars Lien, professor Høgskolen i Hedmark Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Agenda Folkehelsetriumfer hva kan vi

Detaljer

Regresjonsmodeller. HEL 8020 Analyse av registerdata i forskning. Tom Wilsgaard

Regresjonsmodeller. HEL 8020 Analyse av registerdata i forskning. Tom Wilsgaard Regresjonsmodeller HEL 8020 Analyse av registerdata i forskning Tom Wilsgaard Intro Mye forskning innen medisin og helsefag dreier seg om å studere assosiasjonen mellom en eller flere eksponeringsvariabler

Detaljer

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Lucy Gilbert, Lise Grove, Unni Støbet Lande, Ingeborg Klingen, Kirstyn Brunker Gjenngroing På verdensbasis

Detaljer

Finanskrisen i Nato Budsjettkutt og ressursmangel

Finanskrisen i Nato Budsjettkutt og ressursmangel Finanskrisen i Nato Budsjettkutt og ressursmangel FFI-seminar 4. september 2012 Dr Samuel Perlo-Freeman, Programme Director, SIPRI Dr Dagfinn Furnes Vatne, forsker, FFI Smart defence det store bildet Smart

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014.

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 31.10.2013 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2014 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen

Detaljer

Trening i svangerskapet

Trening i svangerskapet Trening i Katrine M. Owe, PhD, Postdoc Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse, Oslo universitetssykehus Divisjon for Psykisk helse, Folkehelseinstituttet Norwegian Institute of Public Health Fysisk

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70

Detaljer

Hepatitt C blant norske injiserende misbrukere: Dødelighet Leverfibrose Omfang av antiviral behandling

Hepatitt C blant norske injiserende misbrukere: Dødelighet Leverfibrose Omfang av antiviral behandling Hepatitt C blant norske injiserende misbrukere: Dødelighet Leverfibrose Omfang av antiviral behandling Knut Boe Kielland Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP), Sykehuset

Detaljer

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd?

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende

Detaljer

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret Fellesregistre - Kreftregisteret Jan F Nygård Kreftregisteret Kreftregisteret > Opprettet i 1951 > Samle inn opplysninger om all kreft i Norge (Kreftregisterforskiften); > Formål: Etablere viten og spre

Detaljer

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?

Detaljer

HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD

HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no

Detaljer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen

Detaljer

Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser. Ove Furnes www.haukeland.no/nrl

Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser. Ove Furnes www.haukeland.no/nrl Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser Ove Furnes www.haukeland.no/nrl Reasons for revision in knee replacement in Norway 30,0% 25,0% 20,0% 15,0% 10,0% pain deep infection loose distal instability

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

Sturm und drang i ungdomstiden - en historie om at det meste går bra til slutt og noe som ikke går så bra. Lars Lien Nasjonal kompetansetjeneste ROP

Sturm und drang i ungdomstiden - en historie om at det meste går bra til slutt og noe som ikke går så bra. Lars Lien Nasjonal kompetansetjeneste ROP Sturm und drang i ungdomstiden - en historie om at det meste går bra til slutt og noe som ikke går så bra Lars Lien Nasjonal kompetansetjeneste ROP Sturm und Drang Storm og trengsel var en tysk romantisk

Detaljer

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Orientering KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Resultater fra en samlet undersøkelse av seks aluminiumverk Det Norske Nitridaktieselskap - Eydehavn Det Norske Nitridaktieselskap - Tyssedal Hydro

Detaljer

KAPITTEL V. En oppfølging av en årgang ugifte mødre over en 10-års periode

KAPITTEL V. En oppfølging av en årgang ugifte mødre over en 10-års periode KAPITTEL V En oppfølging av en årgang ugifte mødre over en 10-års periode ANALYSE OG BESKRIVELSE Vi har tidligere sett at det I de senere år i Norge hvert år er blitt født omkring et par tusen barn utenfor

Detaljer

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid Følling, Ph.d stipendiat HiNT, HUNT, ISM,NTNU i samarbeid med Innherred Samkommune Oslo 16.11.2012 Bakgrunn Økning i T2DM Økning i overvekt og fedme

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDEFJORD 0706 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDEFJORD 0706 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 190 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDEFJORD 070 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegåande tall

Detaljer

Født Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013

Født Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Født Født sånn sånn eller blitt blitt sånn? sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Innlandskongressen for Helseforskning 11 September 2013 Monica Cheng Munthe-Kaas Gener versus Miljø HJERNEVASK

Detaljer

Kjersti Oterhals. Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen,

Kjersti Oterhals. Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, Kjersti Oterhals Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, UNITE Research Group; Christi Deaton, Sabina De Geest, Tiny Jaarsma, Mattie Lenzen, Philip Moons, Jan Mårtensson, Karen Smith,

Detaljer

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer?

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Jon Ivar Elstad NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Detaljer

Salting of dry-cured ham

Salting of dry-cured ham Salting of dry-cured ham Controlled by CT scanning Torunn Thauland Håseth Skjervold-symposium 2005 Hamar, June 3rd. - en del av Matalliansen NLH - Matforsk - Akvaforsk To give you a different aspect of

Detaljer

Ulikheter i ikke smittsomme sykdommer (NCD) mellom land og innad i land. Øyvind Næss, 14.mars 2014

Ulikheter i ikke smittsomme sykdommer (NCD) mellom land og innad i land. Øyvind Næss, 14.mars 2014 Ulikheter i ikke smittsomme sykdommer (NCD) mellom land og innad i land Øyvind Næss, 14.mars 2014 32 år gammel kvinne Globalt kjernefamilie i dag og i 2050 India Norge Noncommunicable diseases (NCD) Ikke-smittsomme

Detaljer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens

Detaljer

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse.

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse. Innhold Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft Inger Kristin Larsen, PhD, Forsker, Kreftregisteret Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft Screening Overlevelse Årsak Fertilitet

Detaljer

(12) Translation of european patent specification

(12) Translation of european patent specification (12) Translation of european patent specification (11) NO/EP 873 B1 (19) NO NORWAY (1) Int Cl. A61G 13/02 (06.01) A61G 13/08 (06.01) Norwegian Industrial Property Office (21) Translation Published..12

Detaljer