UNIFOB ÅRSMELDING 2007 ANNUAL REPORT 2007

Transkript

1 UNIFOB ÅRSMELDING 2007 ANNUAL REPORT 2007

2 INNHOLD/CONTENT Forord 4 Preface 5 Styrets Beretning /Report from the board directors Prosjektpresentasjon 10 Årsrapport fra avdelingene/department Annual Report Unifob global 18 Unifob Global 19 Unifob helse 20 Unifob Health 21 Unifob klima (BCCR) 22 Bjerknes Center for Climate Research (BCCR) 23 Unifob naturvitenskap 24 Unifob Natural Sciences 25 Unifob petroleum 26 Unifob Petroleum 27 Avdeling for basal- og klinisk medisinsk forskning (ABM) 28 Department of Basic and Clinical Medical Research (ABM) 29 Avdeling for beregningsvitenskap (BCCS) 30 Bergen Center for Computational Science (BCCS) 31 Avdeling for kultur, språk og informasjonsteknologi - Aksis 32 Department of Culture, Language and Information Technology - Aksis 33 Rokkansenteret - Stein Rokkan senter for flerfaglige samfunnsstudier 34 The Rokkan Centre 35 Sars senteret - Sars Internasjonale senter for marin molekylærbiologi 36 Sars Centre - Sars International Centre for Marine Molecular Biology 37 Resultatregnskap 39 Balanse pr. 31.desember 40 Kontantstrømoppstilling 42 Noter til regnskapet Revisjonsberetning 48 Styret for perioden UNIFOB 2007

3 UNIFOB

4 UTFORDRINGER FOR FORSKNINGSBYEN BERGEN Et sentralt mål for Unifob AS er å bidra til å samle og synliggjøre Bergensregionen som det forskningsmessige tyngdepunkt det faktisk er. Bergen har mange gode forskningsmiljøer, og noen i den ypperste verdensklasse. Men de aller fleste er små. Konkurransen innen høykvalitets forskning er hard. Skal vi lykkes internasjonalt, er miljøer med høy kvalitet en forutsetning. Men de må også være store og synlige. Unifob er ett av landets større forskningsselskaper med en omsetning på 460 millioner kroner, og med en stab på rundt 550 dyktige medarbeidere på mange ulike fagfelt. Vi har gode forutsetninger for være en sentral drivkraft i arbeidet med å synliggjøre Bergen som forskningsby. Skal vi lykkes, må vi fortsette å dyrke de gode miljøene i Unifob, ikke minst gjennom flere satsninger på tvers av våre egne fagmiljøer. I tillegg må vi samarbeide med andre i regionen, og få til nye og samlende organisatoriske løsninger der det er naturlig. Et forskningsselskap av vår type lever i en krevende økonomisk hverdag. Det er krevende å skaffe til veie finansiering til prosjekter og programmer, og det er ikke minst krevende å skaffe finansiering til investeringer i ny virksomhet. Det vil derfor i årene fremover være en sentral oppgave for selskapet å generere tilstrekkelig overskudd fra driften slik at vi blir i stand til å investere. Det skal vi klare, selv om vi så langt ikke har nytt godt av de ordningene med såkalt basisbevilgning som instituttsektoren for øvrig har. Vi håper på en endring i dette fra 2009 av, noe som vil gi oss større økonomisk slagkraft, større faglig frihet og dermed større mulighet til å nå målet om å markere Bergen som forskningsby. For å holde Unifobs kvalitetsnivå på forskningen og utvikle ny kompetanse når det trengs, er vi avhengig av et nært samarbeid med et universitet av høy faglig standard. Det har vi i Universitetet i Bergen (UiB). Vi er en samarbeidspartner for UiB innen flere sentrale faglige satsninger. De to sentrene for fremragende forskning, i klima (Bjerknessenteret) og petroleum (CIPR), ble begge evaluert i Begge fikk forlenget sin periode i 5 nye år. Bjerknessenterets stab var dessuten som eneste nordiske miljø sentral i utarbeidelsen av én av FNs IPCC-rapporter. Sars-senteret i marin molekylærbiologi ble også evaluert med glimrende resultat. Det samme var tilfellet for de nasjonale teknologiplattformene innen forskningsprogrammet for funksjonell genomforskning (FUGE). Vi er svært stolte av disse resultatene, også fordi de viser hva det er mulig å oppnå gjennom samarbeid. På alle disse feltene har vi kommet et godt stykke på vei i å bygge miljøer som har den kvalitet og den størrelse som trengs for å sette Bergen på det internasjonale forskningskartet. 4 UNIFOB 2007 Og dersom vi utvider samarbeidet til å gjelde alle aktuelle miljøer i Bergensregionen som helhet, kan vi både utvikle disse feltene videre og utvikle nye felt, ikke minst innen helse- og samfunnsforskning. Den store utfordringen for forskningsbyen Bergen fremover ligger i å samle ressursene i regionen.

5 CHALLENGES FACING THE RESEARCH CITY OF BERGEN One of the key goals of Unifob AS is to contribute to collating and highlighting the Bergen region as the hotbed of research that it actually is. Bergen is home to a great many excellent research environments, some of which belong firmly to the global elite. However, most of these environments are small. Competition in the field of top-quality research is tough. If we are to succeed internationally, high quality environments are essential. But they must also be large and highly visible. Unifob is one of the largest research companies in Norway, employing around 550 people skilled in a variety of fields and generating an annual turnover of NOK 460 million. We have the prerequisites to play a key role in the work to highlight Bergen as a true research city. But for us to succeed, we must continue to cultivate the good environments at Unifob, particularly through an increase of initiatives across the borders of our own professional enclaves. In addition, we must work more closely with other players in the region and generate new, collective organisations wherever such appear natural. The same applied to the national technology platforms within the research programme for functional genome research (FUGE). We are very proud of these results, also because they show what can be achieved through working relationships. In all these fields, we have come a long way towards building up environments with the quality and size required to position Bergen firmly on the international research map. And as we are expanding our working relationships to apply to all relevant environments in the Bergen region as a whole, we can both develop these fields even further and develop new fields, particularly within the areas of health and society research. The great challenge facing the research city of Bergen in the future will be to gather together the resources in the region. Everyday operations are financially demanding for research companies of our type. It is difficult to find financing solutions for projects and programmes, and it is particularly demanding to secure financing for investments in new business. For this reasons, a key task for the company in the years to come will be to generate sufficient profits from operations so as to ensure the capacity to invest. We must succeed in this aim, even though we have not yet benefited from the basic subsidy arrangements that other areas of the institute sector enjoy. We hope that this situation will change as of 2009, because this would give us greater financial impact, greater professional freedom and, therefore, greater opportunities to achieve our aim of highlighting Bergen as a true research city. In order to maintain the high level of quality of Unifob s research, and to develop new competence as and when required, we are dependent on a close working relationship with a university of a high professional standard. We have this in the University of Bergen (UiB). We work with UiB within a number of key professional areas. The two centres for outstanding research into climate issues (The Bjerknes Centre) and petroleum (CIPR) were both evaluated in 2007, and both had their periods extended for five more years. Moreover, the staff of the Bjerknes Centre constituted the only Nordic environment central to the preparation of one of the UN s IPCC reports. The Sars Centre for marine molecular biology was also evaluated, with exceptional results. UNIFOB

6 STYRETS BERETNING 2007 Unifob AS formål er allmennyttig ved at det skal drive forskning og annen virksomhet som hører naturlig sammen med dette, og som er av vesentlig interesse for Universitetet i Bergen, men som Universitetet ikke finner å ville organisere selv. Selskapet skal herunder fremme innovasjon og nyskapning i samarbeid med samfunn og næringsliv. Selskapet kan opprette og delta i andre selskaper, stiftelser og andre samarbeidstiltak for å ivareta sitt formål. Unifob AS ble stiftet Selskapet er et datterselskap til Universitetet i Bergen og eies med 85 % av universitetet og 15 % av Stiftelsen universitetsforskning Bergen (Unifob). Selskapet er Universitetet i Bergens forskningsselskap. Unifob AS har i perioden en netto omsetning på NOK ,- eksklusiv internhandel. Sysselsatte ved årets utgang var ca 575 personer, tilsvarende rundt 440 årsverk. Strategiske utfordringer Styrets ambisjon er å utvikle selskapet til en organisasjon som på en profesjonell måte kan hente inn nye prosjekter og selv utvikle prosjekter som kan tilbys oppdragsgivere bidra til å synliggjøre og markedsføre Unifob AS og Universitetet i Bergens forskning delta i forskningssamarbeid med andre organisasjoner og institusjoner. Dette arbeidet skal skje i nær kontakt og samarbeid med Universitetet i Bergen. Virksomheten Unifob AS driver forskning og formidling av forskning innen Helse, Språk- og informasjonsteknologi, Marinbiologi/Miljø, Klima, Petroleumsforskning og Samfunnsforskning. Fortsatt drift av selskapet er lagt til grunn for regnskapet. Regnskapet er gjort opp med et årsresultat på NOK Driftsresultatet er NOK Netto finansresultat utgjør NOK Selskapet har ekstraordinære inntekter på NOK Disse kommer dels fra refusjon av merverdiavgift på tjenester fakturert fra Universitetet i Bergen i perioden med bakgrunn i vedtak om anledning til fellesregistrering for Universitetet i Bergen og Unifob AS i Merverdiavgiftsmanntallet (NOK ), dels er de inntektsført resultat fra tidligere år fra sekvenseringslaborat oriet, der vi nå har innført det prinsipp for periodisering som gjelder for virksomheten for øvrig (NOK ). Årsresultatet er disponert ved at NOK tilføres opptjent egenkapital, mens benyttes til avsetning til strategiske formål. 6 UNIFOB 2007

7 Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, samt av selskapets finansielle stilling og resultat. Etter det styret kjenner til, er det heller ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som har betydning for selskapets stilling. Arbeidsmiljø Unifob AS virksomhet innen biologi er lokalisert til moderne bygg og laboratorier, herunder Høyteknologisenteret i Bergen, hvor forholdene er lagt til rette for håndtering av mulig miljøskadelig materiale. Sars-senteret er lokalisert her. Sars-senteret har fått alle sine prosedyrer godkjent av Nasjonalt folkehelseinstitutt. Vi har hatt økt fokus på psykososialt arbeidsmiljø og risikofylt arbeid i Det er laget retningslinjer for medarbeidersamtaler og utviklet kurs både i medarbeidersamtaler og konflikthåndtering. For risikofylt arbeid har fokus vært på dokumentasjon og risikovurdering. Det er meldt en ulykke og 4 avvik i Dette er en halvering i forhold til Vi har ikke hatt alvorlige ulykker som har ført til langvarige sykmeldinger. SAM-marin er akkreditert under akkrediteringsnr. TEST 157 som prøvingslaboratorium og tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Akkrediteringen gjelder for P30 (Prøvetaking), P21 (Taksonomi) og P32 (Faglige vurderinger og fortolkninger). Registrert sykefravær (egenmeldt/legemeldt) utgjorde i ,07 % av den totale arbeidstiden. Dette er omlag 0,3 prosentpoeng lavere enn for Unifob arbeider for å oppnå en jevn fordeling av kvinner og menn i alle yrkesgrupper og for at lønns- og arbeidsvilkår ikke skal favorisere kjønn. Lønnspolitikken i Unifob inneholder kjønnsnøytrale kriterier for lønnsfastsettelse og praktiseres likestillingsfremmende. Der er om lag like mange kvinner som menn ansatt i selskapet. Unifobs styre har begge kjønn representert, henholdsvis 4 menn og 5 kvinner. Miljøforhold Unifob AS virksomhet skjer dels i lokaler leid fra Universitetet i Bergen, dels i lokaler leid fra andre. Unifob AS har samordningsavtale med Bedriftshelsetjenesten ved UiB. I tillegg til selskapets egne rutiner, følges også rutinene gitt i universitetets HMS-håndbok- Retningslinjer for internkontroll av helse, miljø og sikkerhet. Aktivitetene i Unifob forurenser ikke det ytre miljø. Likestilling Utsiktene fremover Styret vil fremover legge vekt på å styrke selskapets inntjening. Bergen, 26. mars 2008 Dag L Aksnes styreleder Lise Øvreås Hans Olav Lindal Bjørn Henrichsen Øystein Michelsen Kari Vik Helga Flesche Kleiven Sigurd O Handeland Arne S Svindland Adm. direktør UNIFOB

8 REPORT FROM THE BOARD OF DIRECTORS 2007 Unifob AS is a non-profit company with the purpose of carrying out research and other activities that are naturally associated with same, which are of significant interest to the University of Bergen, but which the University chooses not to organise itself. Under this remit, the company is to promote innovation in collaboration with society and the business community. The company may establish and participate in other companies, foundations and collaborative initiatives with a view to fulfilling its purpose. Unifob AS was founded on 17 June The company is a subsidiary of the University of Bergen, and is owned jointly by the university (85%) and the Foundation for University Research in Bergen (Unifob 15%). The company is the research company of the University of Bergen. In the period 1 January 31 December 2007, Unifob AS generated a net turnover of NOK 457,479,959, excluding internal sales. At the end of the year, the company employed around 575 people in positions corresponding to approximately 400 full-time jobs. Strategic challenges The ambition of the Board is to develop the company into an organisation which, in a professional manner, has the capacity to draw in new projects and develop its own projects that can then be offered to clients contribute to raising the visibility of and marketing the research performed at Unifob AS and the University of Bergen participate in research-based working relationships with other organisations and institutions. This work is to be performed in close contact and close collaboration with the University of Bergen. Business activities Unifob AS carries out and mediates research in the fields of Health, Language and Information Technology, Marine Biology and the Environment, Climate, Petroleum and Society. The accounts are based on the continued operation of the company. The accounts show a profit for the year of NOK 15,962,424. Operating profits amount to NOK 4,359,090 and the net financial profit totals NOK 6,047,260. The company has also generated extraordinary income in the amount of NOK 5,556,074. This sum stems in part from the reimbursement of VAT on services invoiced from the University of Bergen in the period , on the basis of the decision to apply joint registration for the University of Bergen and Unifob AS in the Norwegian Value Added Tax Register (NOK 3,863,567), and in part from the booking as income of profits from previous years from the sequencing laboratory, where we have now introduced the periodisation principle that applies to the other parts of the company (NOK 1,692,074). The profit for the year has been distributed as follows: NOK 9,962,424 has been transferred to accrued equity, while NOK 6,000,000 has been set aside for strategic purposes. The Board is of the opinion that the annual accounts provide a true and fair picture of the company s assets and liabilities, and of the company s financial position and profits. To the knowledge of the Board, no events of significance to the position of the company have occurred subsequent to the closing of the financial year. 8 UNIFOB 2007

9 Occupational health and safety In 2007, we have increased our focus on the psycho-social working environment and on high-risk work. We have drawn up guidelines for employee appraisal interviews and developed courses for employee appraisals and conflict management. As regards high-risk work, we have concentrated on documentation and risk assessment. One accident and four non-conformities were reported, which constitutes a halving of the figures for We have not experienced any serious accidents that have led to long-term absence due to illness. In 2007, registered absence due to illness (personal notification/doctor s note) accounted for 2.07% of the total working hours. This is approximately 0.3 percentage points lower than in Environmental conditions Unifob AS business is carried out both in premises rented from the University of Bergen and in premises rented from others. Unifob AS has a co-ordination agreement with the UoB corporate health department. In addition to the company s own routines, employees also follow the routines laid down in the university s HSE Manual Guidelines for the internal control of health, safety and the environment. Unifob AS activities in the field of biology are carried out in modern buildings and laboratories, including the High Technology Centre in Bergen, where conditions have been designed to accommodate the handling of potentially environmentally hazardous material. The Sars Centre is also located here. All the procedures of the Sars Centre have been approved by the Norwegian Institute of Public Health. SAM-marine is accredited under accreditation no. TEST 157 as a test laboratory that meets the requirements laid down in NS-EN ISO/IEC This accreditation is valid for P30 (Taking samples), P21 (Taxonomy) and P32 (Professional assessments and interpretations). The activities at Unifob do not pollute the external environment. Equal opportunities Unifob is working to achieve a balanced distribution of women and men in all professional groups, and to ensure that salary and working conditions are not biased in favour of a specific gender. The salary policy at Unifob contains genderneutral criteria for salary determination, and the company actively promotes equal opportunities. The company employs approximately equal numbers of women and men. Both genders are represented on the Unifob Board of Directors, which comprises four men and five women. Outlook In future, the Board will place emphasis on reinforcing the company s earnings. Bergen, 26 March 2008 UNIFOB

10 Unifob naturvitenskap REDNINGSAKSJON FOR VOSSOLAKSEN Siden siste istid har Vossolaksen tilpasset seg forholdene i Vestlandets største vassdrag. Det har resultert i verdens største stamme av atlantisk laks med en gjennomsnittsvekt på kg. Så sent som i 1980 ble det tatt 20 tonn storlaks i Vossovassdraget. Deretter skjedde det et bestandssammenbrudd på slutten av 1980-tallet, og i dag står stammen i akutt fare for å bli utryddet. I år 2000 startet det tverrfaglige prosjektet Vossolaksen - bestandstatus, trusselfaktorer, og tiltak i regi av Direktoratet for naturforvaltning. Dette prosjektet har identifisert flere forhold som kan true gjenoppbyggingen av stammen. Angrep fra lakselus og rømt oppdrettslaks er to av de viktigste faktorene som må håndteres for å redde Vossolaksen. I tillegg blir laksens vandring fra ferskvann til saltvann forstyrret av fysiske inngrep som vassdragsregulering og veibygging. Høye forekomster av aluminium i brakkvannsområdene er en annen trusselfaktor. Resultatene fra prosjektet peker på behovet for en nasjonal dugnad for å redde Vossolaksen, og en rapport med konkrete redningstiltak er i ferd med å utarbeides. Forsøk hvor smolt er blitt slept ut i sjøvann i tanker med vanngjennomstrømning, og samtidig har fått fôr som beskytter mot lakselus, viser at den beskyttede smolten har mye høyere overlevelse enn smolt som ikke fikk slik beskyttelse. Vassdraget har også over flere år fått tilbakeført laks som ble tatt ut i genbank på slutten av 80-tallet, og som ikke er bærere av gener fra rømt oppdrettslaks. Forsøkene har vist at laks som er utsatt fra genbanken har god overlevelse, og en planlegger å øke rognproduksjonen fra genbanken og sette ut større mengder yngel og smolt. Oppdretterne langs laksens vandrerute samarbeider også om tiltak som skal redde villaksen, blant annet synkron avlusning av anleggene slik at ruten skal være lusefri når smolten vandrer. Dette nettverket samarbeider også om en utvidelse av slepeprosjektet som skal beskytte smolten mot lus. FAKTA Forskningsleder ved Unifob naturvitenskap, Bjørn T. Barlaup, er koordinator for Vossoprosjektet og bidragsyter i den videre redningsaksjonen for Vossolaksen. Prosjektet Vossolaksen - bestandstatus, trusselfaktorer, og tiltak har pågått siden Kunnskapen som er opparbeidet gjennom prosjektet har resultert i en konkret handlingsplan, og gjennom et samarbeid mellom statlige etater, kommune og private interesser, regnes sjansene for å redde stammen som gode. Storlaks tatt i fjordområdene utenfor Vosso 10 UNIFOB 2007

11 Unifob helse MER TREFFSIKRE TILTAK MOT SYKEFRAVÆR Å redusere sykefraværet er et uttalt mål for norske myndigheter. I sitt doktorgradsprosjekt har Torill Helene Tveito undersøkt hvordan sykefraværet fordeler seg hos en gruppe arbeidstakere, og hva slags effekt tiltak mot sykefravær har. Prosjektet viste blant annet at en liten gruppe arbeidstakere står for det aller meste av sykefraværet, slik at tiltak bør rettes spesifikt mot denne gruppen. I prosjektet undersøkte Tveito sammenhengen mellom subjektive helseplager og sykefravær. Uspesifikke subjektive helseplager er vanlige plager uten kjent patologi, eller hvor de patologiske funnene er mindre enn forventet; og inkluderer muskelskjelettplager, tretthet, søvnproblemer og mage-tarmplager. Muskelskjelettplager er årsak til nesten halvparten av sykefraværet, med ryggplager som den vanligste diagnosen. I avhandlingen ble subjektive helseplager, livskvalitet og arbeidsmiljø undersøkt hos arbeidstakere ved to sykehjem. De som hadde lav livskvalitet hadde også mye subjektive helseplager. Arbeidstakere med lav livskvalitet rapporterte høye jobbkrav og lav mestring, mens de med høy livskvalitet rapporterte lave jobbkrav og høy mestring. En systematisk litteraturgjennomgang av arbeidsplasstiltak rettet mot ryggplager viste at fysisk trening og omfattende tverrfaglige tiltak var de eneste tiltakene med effekt på sykefravær, kostnader og forebygging av nye ryggepisoder. Arbeidstakere ved ett av sykehjemmene ble derfor invitert til å delta i et program med trening, helseinformasjon og stressmestring i et randomisert, kontrollert forsøk. Tiltaket hadde ikke effekt på sykefravær eller subjektive helseplager. Tiltaksgruppen rapporterte imidlertid bedre helse, bedre fysisk form og en bedre arbeidssituasjon som et resultat av tiltaket. For å forstå mer om sammenhengen mellom sykefravær og helse, ble det gjort en kartlegging av 2435 arbeidstakere i energibransjen. De aller fleste arbeidstakerne var på jobb hver dag, men 10% av arbeidstakerne hadde et gjennomsnittlig sykefravær på 44 dager siste halvår (82% av det totale sykefraværet), mens 90% av arbeidstakerne bare hadde 1 dag sykefravær. Arbeidstakerne med høyt sykefravær rapporterte mye subjektive helseplager, lav sosioøkonomisk status og mange risikofaktorer for dårlig helse. FAKTA Torill Helene Tveito disputerte 6. februar 2007 for PhD-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: Sick leave and subjective health complaints. Hun har også en forsker II stilling ved Unifob helse, ved forskningsenhet for stress, helse og rehabilitering. En liten gruppe arbeidstakere hadde mesteparten av sykefraværet. Rettes tiltak mot alle ansatte i en bedrift blir potensialet for reduksjon av sykefravær lite. Dette kan forklare hvorfor så få av sykefraværstiltakene har effekt. Fremtidige sykefraværstiltak bør rettes mot risikogrupper. UNIFOB

12 Unifob klima ELDGAMMEL FLOM FORSTYRRET HAVSTRØMMENE OG TRIGGET GLOBAL NEDKJØLING Da isbresjøen Agassiz flommet over ble de dype havstrømmene forstyrret. Dette førte til en markant nedgang i temperaturen på havoverflaten. Helga Kleiven og hennes medforfattere bekrefter i en artikkel publisert i Science hvordan påvirkning på havstrømmene kan endre klimaet radikalt. Da de gigantiske nordamerikanske isflakene smeltet, dannet det seg en enorm ansamling av ferskvann, mange ganger større enn the Great Lakes til sammen, bak dem. For rundt 8400 år siden brast innsjøen, og ferskvannet flommet ut i Nord-Atlanteren. Omtrent samtidig kan man observere en markant hundreårig kuldeperiode blant annet i områdene rundt Nord-Atlanteren. Forskerne har lenge spekulert på om nedkjølingen var en følge av at ferskvannsflommen endret havstrømmene. Den plutselige tilførselen av så mye ferskvann ville ha redusert synkingen av dypt vann i Nord-Atlanteren, og som følge av det ville mindre varmt vann ha blitt ført nordover med Golfstrømmen. I sin studie bekrefter Kleiven og hennes medforfattere at havdypet ble forstyrret på akkurat den måten som man tidligere har trodd. Ved hjelp av en marin kjerne sør for Grønland, som overvåker de dype, sørlige havstrømmene som dannes i Nord-Atlanteren, viser de at det var en skjult forstyrrelse i de dype strømmene ved tiden for flomutbruddet. Da flommen fant sted, skiftet de kjemiske egenskapene i havdypet plutselig til verdier som ikke er observert på noe annet tidspunkt de siste årene. De kjemiske endringene tyder på at på stedet sør for Grønland ble de nye dype strømmene som ble dannet i nord, helt erstattet av eldre dype havstrømmer fra sør. Forstyrrelsen i dypet etter flomutbruddet varte i et hundreår før strømmene gikk tilbake til en tilstand som ligner den vi har i dag. Artikkelen i Science viser at strømmene i dypet endrer seg over bare noen få tiår, og demonstrerer at havdypet endrer seg raskt nok til at det kunne skape den plutselige kuldeperioden i den tidligere perioden. Det finnes i dag ingen tilsvarende ferskvannskilde som kan skape en slik megaflom som den som fant sted for 8400 år siden. Men det faktum at slike endringer i havdypet åpenbart kan forekomme i løpet av et tilstrekkelig kort tidsrom til at det påvirker samfunnene våre, understreker hvor viktig det er å fastsette akkurat hvor mye ferskvann som trengs for å skape slike dramatiske endringer tatt i betraktning at smeltingen av Grønnlandsisen kan komme til å akselerere i takt med den globale oppvarmingen. 12 UNIFOB 2007 FAKTA Dr. Kikki (Helga) Flesche Kleiven er del av et forskerteam som har avdekket klima-endringer ved å studere mikrofossiler i massespektometerlaben. Teamet bak prosjektet er: Helga (Kikki) Flesche Kleiven, Catherine Kissel, Carlo Laj, Ulysses S. Ninnemann, Thomas O. Richter og Elsa Cortijo (2007): Reduced North Atlantic Deep Water Coeval with the Glacial Lake Agassiz Fresh Water Outburst, Science.

13 Rokkansenteret HELSEREFORMENS MØTE MED VIRKELIGHETEN De siste årene har helsevesenet vært utsatt for et høyt reformtempo. Rokkansenteret har studert disse reformprosessene i et prosjekt som har pågått siden Prosjektet har fått navnet ATM-prosjektet etter noen av nøkkelbegrepene som er brukt i studiet av de aktuelle reformene: Autonomi, Transparens og Management. Med AUTONOMI menes ambisjonen om å etablere autonome organisasjonsenheter og resultatenheter. TRANSPARENS dreier seg om å bidra til pasientens frie valg ved gjennomsiktighet og innsyn i ressursbruk og kvalitet. Den tredje typen reformambisjoner knytter seg til MANAGEMENT det vil si at det skal utvikles en profesjonell og entydig lederrolle. ATM-prosjektet, som nå er i avslutningsfasen, har vist at disse målsettingene i liten grad er blitt oppfylt. Kostnadsveksten i sykehusene har fortsatt med uforminsket styrke, og det er heller ikke blitt utviklet en klar arbeidsdeling eller skapt likhet på tvers av regionale skillelinjer. De nye foretakssykehusene er blitt langt mindre autonome enn forespeilet. Behovet for kontroll med resultater og måloppnåelse har vært økende, og dermed må sykehusene drive med utstrakt rapportering. Den politiske innblandingen har ikke blitt mindre. Pasientenes frie valg har ikke fått den betydning som forventet. Enhetlig ledelse er blitt innført på papiret, men i praksis ledes sykehusene ofte på samme måte som før. Gjennom prosjektet er det gjort mange funn omkring hva som skjer når reformambisjoner møter realiteter. I et institusjonelt organisasjonsperspektiv er det ikke overraskende at reformene ikke har latt seg gjennomføre som planlagt. Det er i alt for liten grad tatt hensyn til at organisasjon og ledelse er et kulturelt og strukturelt spenningsfelt som bare under gitte betingelser kan endres i ønsket retning. I ATM-prosjektet er det blitt satt fokus på reformdynamikker og betingelser for endring. Det er publisert flere artikler omkring den norske sykehusreformen sammenlignet med tilsvarende reformer i Danmark og Sverige, og det er også skrevet phdavhandlinger og artikler omkring enhetlig ledelse og fritt sykehusvalg. Gjennom det såkalte POLIS-seminaret har det vært gjennomført regelmessige samlinger med praktikere, studenter og forskere til stede, også innenfor det regionale POLIS Vest-samarbeidet har det vært gjennomført samlinger. Det er dessuten blitt dannet et nettverk for forskning omkring ledelse og organisasjon i Skandinavia (NOHRnet.org), med årlige forskningskonferanser. FAKTA Haldor Byrkjeflot er prosjektleder for ATM prosjektet I 2002 fikk Rokkansenteret en bevilgning på 10,6 millioner fra Forskningsrådet for å studere reformer i helsevesenet. ATM-prosjektet, som blir ledet av Haldor Byrkjeflot, er finansiert via Forskningsrådets program Forskning for Innovasjon og Fornying i Offentlig Sektor (FIFOS). Flere samarbeidspartnere er involvert: Universitetet i Bergen, Helse Bergen, flere høyskoler og forskere fra flere universiteter i Danmark og Sverige. Det er blitt skrevet cirka 25 masteroppgaver, og 3 phd-avhandlinger er på vei i tillegg til de 2 som er levert. ATM-prosjektet avsluttes høsten 2008, men det er lagt en plan for en videreføring av det aktuelle prosjektsamarbeidet. UNIFOB

14 Avdeling for beregningsvitenskap EN MØTEPLASS FOR BIOLOGISK TALLKNUSING Måten biovitenskapelig forskning drives på, er i ferd med å endres. Årsaken ligger i den revolusjonerende utviklingen av eksperimentelle teknologier innen biovitenskap, og beregningsmetoder innen bioinformatikk. For eksempel kan man nå relativt enkelt karakterisere hele genomer, og måle aktiviteten til alle gener i en organisme under definerte betingelser i ett forsøk. Disse nye teknologiene gjør det mulig å modellere komplekse biologiske prosesser og systemer matematisk. Denne måten å drive biovitenskaplig forskning på kalles systembiologi, og er en disiplin som krever tett samarbeid mellom eksperimentelle og teoretiske forskere. Systembiologi er i sin natur tverrvitenskapelig, og målet med prosjektet som kalles esysbio, er å lage en evitenskapelig ressurs som vil legge til rette for systembiologisk forskning. En sentral komponent i denne ressursen vil være et såkalt virtuelt arbeidsområde, hvor relevante eksperimentelle data, analyseverktøy og dataressurser vil gjøres tilgjengelige for forskere fra ulike disipliner som samarbeider i systembiologiske prosjekter. For å lage et fleksibelt og robust system, vil evitenskapelige teknologier som Web services og semantisk teknologi brukes. esysbio-prosjektet er tett koblet til internasjonale miljøer som er i forskningsfronten både innen evitenskap og systembiologi. FAKTA esysbio er et forskningsprosjekt som er finansiert av Norges forskningsråds evita-program. Prosjektet startet i oktober 2007 og løper til En forskerstilling, to postdoktorer, tre PhD-studenter, samt to programutviklere vil knyttes til prosjektet, som er et samarbeid mellom Parallab- og CBU-enhetene ved Avdeling for beregningsvitenskap. 14 UNIFOB 2007

15 Avdeling for kultur, språk og informasjonsteknologi DEN TILGJENGELIGE KULTURMINNEBYEN I prosjektet Den tilgjengelige kulturminnebyen er Aksis med på å utvikle teknologi som muliggjør mobil kulturformidling. Turister eller andre kulturinteresserte som beveger seg langs Den Trondhjemske postvei i Sandviken skal få historisk informasjon om området de beveger seg i, samt informasjon om bygninger og kulturmiljøet for øvrig. Informasjonen skal kunne lastes ned langs løypen via mobiltelefonen. Utgangspunktet for prosjektet er å undersøke hvordan man kan forene teknologi og formidling slik at informasjonen blir tilgjengelig på et utvalg av steder for flest mulig grupper i samfunnet, ifølge prinsippet om universell utforming. Informasjonen skal tilbys i flere varianter, slik at for eksempel synshemmede kan velge å få informasjonen presentert som lyd. Man skal også kunne få informasjon om fysisk tilgjengelighet, og det planlegges et element av brukermedvirkning slik at brukerne kan gi tilbakemelding og gjøre informasjonen mer detaljert og utfyllende, eller korrigere uriktige opplysninger. I tillegg til historisk informasjon, skal man få opplysninger om slikt som gode utsiktspunkt, om det finnes kaféer i nærheten av stedet man befinner seg, om disse er tilgjengelige for rullestolbrukere etc. For å motta informasjonen, laster brukeren ned et program til mobiltelefonen. Geografisk posisjonering skjer ved hjelp av telefonens GPS. Ved å bruke åpne formater, skal man også kunne gi brukerne muligheten til å konvertere applikasjonene til bruk på andre bærbare enheter, for eksempel ipoder eller GPS-enheter. FAKTA Prosjektet, som ledes av Rune Baggetun ved Aksis, er et samarbeidsprosjekt med Bergen kommune ved Byantikvaren. Foreløpig har kommunen og fylkeskommunen finansiert et pilotprosjekt, som er brukt til å utvikle prototyper som viser hvordan idéene i prosjektet kan gjennomføres i praksis. Byantikvaren og Aksis samarbeider for å skaffe ytterligere finansiering av prosjektet. UNIFOB

16 Unifob global NORSKE INVESTERINGER I KOLONIENE Prosjektet In the Wake of Colonialism produserer ny kunnskap om norsk økonomisk aktivitet i koloniene mellom 1880 og Prosjektet kaster nytt lys over økonomiske interesser i Afrika og Oseania, og utfordrer forestillingen om at Norge ikke hadde et storborgerskap på den tiden. Historiske analyser og studier av norske foretak gir grunnlag for sammenlikning av entreprenører tilbake til tiden før moderne handel og utviklingshjelp. Forskerne følger de store investeringene i plantasjedrift og shipping, og ser på hvordan nordmenn samhandlet med befolkning i koloniene. Økonomer, historikere og antropologer er med på prosjektet som har resultert i fl ere bøker og artikler. En stor utstilling åpner på Bergen Museum i mai Den vil senere besøke fl ere norske byer og afrikanske land før den ender opp på Cook Islands og Hawaii. ^^ Gud signe Noregs land. Seks år gamle Bjørn Dehlin Eriksen feirer 17. mai sammen med husboyene på Njuno Estate utenfor Nairobi i Njuno var en av de fi re norskeide kaffefarmene som det Christiania-baserte AZANIA Ltd kjøpte i AZANIA var bare ett av fl ere større norske selskap som satset på erverv og plantasjedrift i Afrika. Disse selskapene ble tilbudt privilegier av kolonimyndighetene, som rett til kjøp av billig jord, ubegrenset tilgang til nesten gratis arbeidskraft og subsidiert godsfrakt på jernbanen. Produkter med høy fortjeneste var i fl ere land forbeholdt hvite. Eksempelvis var det forbudt for kenyanerne å dyrke Arabica kaffe for eksport frem til slutten på 1950-tallet. Mens britiske menn og kvinner ble tvunget til å forlate landet etter frigjøringen i 1963, kunne nordmenn - som offi sielt ikke hadde kolonialt blod på hendene bli en stund til. Den siste AZANIA-farmen ble på norske hender til midt på 1970-tallet. 16 UNIFOB 2007

17 FAKTA STORFORSK var et nytt initiativ ved Norges Forskningsråd i 2005 for å finansiere store forskerinitierte grunnforskingsprosjekt med høy risiko og vitenskapelig dristighet. Av i alt 263 søknader fikk 17 midler og to av dem kom fra Senter for utviklingsstudier. De to prosjektene, In the Wake of Colonialism og Global Moments in the Levant, mottok henholdsvis 10 og 16 millioner kroner over 4 år. ØYEBLIKK SOM FORMER FREMTIDEN Global moments er definert som øyeblikk der framtiden blir skapt og som forandrer samfunn og folks liv. Et slikt øyeblikk kan vare i hundrevis av år, som for eksempel utviklingen av jordbruksplanter, framveksten av verdensreligioner, statsdannelser og nye politiske styresett. Prosjektet Global moments in the Levant fokuserer på de brede sammenlikningene i tid og rom og ikke på historiske detaljer. Et slikt utgangspunkt har betydning for fremveksten av nye teorier og for hvordan vi betrakter utviklingsveier og kulturell påvirkning i regionen. Levanten (Jordan, Libanon, Syria, Israel og Palestina) har til alle tider vært et veikryss i ordets videste betydning. Her krysset veiene fra Nildalen, Det indiske havet, Middelhavet og Silkeveien hverandre. Det er derfor ikke tilfeldig at det i en slik region vokser fram innovasjoner og nye trender. Global Moments in the Levant bygger på tidligere samarbeid om Midtøsten og bringersammen 20 forskere fra flere land med bakgrunn i arkeologi, historie, antropologi og statsvitenskap. ^^ Et veikryss i historien. Ingen sivile israelere har lov til å komme inn, og få beboere i Betlehem har tillatelse til å forlate byen. De israelske myndighetene hevder at muren som omringer Jesu fødeby holder terrorister unna Jerusalem, Israels hovedstad som ligger kun ti kilometer borte. Betlehem er i dag en palestinsk by der majoriteten av de 35,000 innbyggerne er muslimer. For hundre år siden var 90 prosent av innbyggerne kristne. Nå utgjør de en minoritet som stadig svinner. Betlehems plassering i et av verdens veikryss har skapt en evigvarende rushtid av invaderende hærstyrker fra Europa, Asia og Afrika. Byen har måtte utstå erobringer av persiske, bysantinske, muslimske, korsfarer, mamelukkske, ottomanske, jordanske, britiske og israelske styrker. I dag siteres det fra Bibelen, deklameres fra Koranen og det messes fra Toraen. Men under alt hatet, politikken og krigene er folk flest i Betlehem opptatt av en ting: eiendomsrett til et lite stykke land. UNIFOB

18 Årsrapport Avdeling UNIFOB GLOBAL Unifob Global administrerer tverrfaglige prosjekter knyttet til forskermiljø innen utviklingsrelaterte og globale studier ved Universitetet i Bergen (UiB). Avdelingen har betydning for forankringen av fagfeltet som ett av universitetets to hovedsatsningsområder marin og utviklingsrelatert forskning. Avdelingen driver prosjektservice for pågående forskningsaktiviteter og er initiativtaker til nye tverrfaglige prosjektsøknader. Unifob Global arbeider også aktivt som pådriver innen strategisk administrativ utvikling ved UiB. Unifob Global ble etablert 1. januar 2007 for eksplisitt å styrke den utviklingsrelaterte og globale forskingen ved universitetet. Den nye avdelingen bygger på aktiviteter som tidligere lå ved ulike institutter og sentra ved UiB, og har som målsetning å videreutvikle tverrfaglig og tverrfakultært samarbeid innen hele universitetet. Ved oppstart bestod porteføljen av fire forskningsprogram med fokus på Nil-regionen, EU, Midtøsten, Afrika og Stillehavregionen, samt administrasjon av universitetets NUFU-finansierte aktiviteter. Ved årets slutt administrerer Unifob Global 15 forskningsprosjekter. Avdelingen har styrket grunnlaget for nye tverrfaglige initiativ gjennom etableringen av fagklynger innen migrasjon, miljø og utvikling, europeisk politikk og samfunn, historiske og samtidige dimensjoner bak regionale utviklingsveier, vann og dets betydning for utvikling, samt utdanning, utvikling og globalisering. Grunnlaget for flere fagklynger sonderes kontinuerlig. Spesielt interessant er fagkonstellasjoner som kan bidra til bedre forståelse av utfordringer rundt globalisering og utvikling. Avdelingen søker komparative innfallsvinkler på tema som klima/konflikt, kjønnsforskning, språk, og aspekter ved den globale politiske arena. Med utgangspunkt i egen forskning søker avdelingen også å arbeide med vitenskapskritikk generelt for å opprettholde det kritiske potensialet som ligger i innovativ forskning. Ved siden av ordinære forskersamlinger har avdelingen siden oppstart organisert en rekke større arrangementer, blant annet åpningskonferanser for Nile Basin Research Programme og Eurosphere, den 14. Nordic Migration Researchers Conference, seminar om ferskvann i samarbeid med Nettverket for vatnforskning, konferanse om fattigdom i Latin Amerika og kurs for studenter innen fattigdomsforskning og menneskerettigheter. Avdelingen har også sekretariatsfunksjoner på vegne av nasjonale og internasjonale forskningsinitiativ som Eurosphere (et program som omfatter 17 universitet og 150 forskere i Europa), CROP (sekretariat for fattigdomsforskning på vegne av International Social Science Council), og IMER/UiB som organiserer migrasjonsforskning ved UiB. Unifob Global samarbeider tett med UiBs Senter for Midtøsten og islamske studier. Samlokaliseringen med Chr. Michelsen Institutt, Jussfakultetet og Senter for Midtøsten og islamske studer på Dragfjellet i 2009 har også opptatt organisasjonen dette året. Denne akademiske konsentrasjonen kan gi spennende synergieffekter og vil plassere Bergen på kartet som senter for utviklingsrelatert forskning i Norge. Avdelingen har 55 ansatte. Forskerstillinger er hovedsakelig prosjektbasert og forskere er engasjert på både full- og deltid. I tillegg har avdelingen 11 PhD kandidater og et tilsvarende antall gjesteforskere. Avdelingens omsetning i 2007 var på 31 millioner kroner. Hoveddelen av midlene kom fra Norges forskningsråd, EU, Norad, Utenriksdepartementet og UiB. 18 UNIFOB 2007

19 Department Annual Report UNIFOB GLOBAL Unifob Global is the anchor for development-related research and global studies at the University of Bergen (UiB), one of the university s two priority areas. The department manages ongoing research activities and instigates new inter- and multidisciplinary project applications. Unifob Global is also a catalyst for strategic development within the field at UiB. Unifob Global was established on January 1, 2007 to explicitly advance interdisciplinary and crossfaculty cooperation on development research within all parts of the university. The department builds on activities previously managed by various institutes and centres at UiB. At the time of start-up, Unifob Global managed four research programmes with activities in the Nile region, the EU, the Middle East, Africa and the Pacific. It also had the administrative responsibilities for NUFUsupported activities. At the end of the year, Unifob Global managed 15 projects and six research clusters on migration; environment and development; European politics and society; water and its significance for development; educational development and globalisation; and historical and contemporary dimensions behind directions for regional development. In addition to the existing clusters, the department aims to address further challenges related to globalisation and development. It seeks comparative approaches to issues like climate and conflict; gender; languages; and aspects of the global political arena. Based on its own experience, Unifob Global also proposes a critical view of the scientific method in order to uphold the critical potential of innovative research. In addition to more routine seminar and workshops, the department has organised large events like the opening conferences for the Nile Basin Research Programme and Eurosphere; the 14th Nordic Migration Reearchers Conference; a seminar on fresh water together with the Network for Water Research; a conference on poverty in Latin America; as well as a student course on poverty and human rights. Unifob Global also functions as a secretariat for national and international research initiatives like Eurosphere (a program with 17 universities and 150 researchers in Europe); CROP (a secretariat for poverty research on behalf of the International Social Science Council); and IMER/UiB, which organise migration research at UiB. The Centre for Middle Eastern and Islamic Studies at UiB is a close partner. The planning process for establishing a new Bergen house for development and global studies in 2009 which gathers Chr. Michelsen Institute, UiB s Law Faculty, Centre for Middle Eastern and Islamic Studies and Unifob Global under one roof has had high priority this year. This concentration of researchers should yield exciting synergy effects andfirmly place Bergen on the map as the centre for development-related studies in Norway. Unifob Global employs 55 people engaged in the 15 different research activities. Research positions are mainly project-based, and researchers are engaged on full- or part-time basis. The department accommodates 11 PhD candidates and a similar number of guest researchers. Turnover for 2007 reached NOK 31 million. Funding was provided by the Research Council of Norway, the European Union, NORAD, Ministry of Foreign Affairs and the University of Bergen. UNIFOB

20 Årsrapport Avdeling UNIFOB HELSE Avdelingen administrerer forskning knyttet mot psykologiske, samfunnsmedisinske og odontologiske miljøer ved Universitetet i Bergen, og har betydning for den faglige kompetanseutviklingen innen disse miljøene. Flere av gruppene har en tverrfaglig profil. Deler av virksomheten har også forbindelse til samfunnsvitenskapelige miljøer. Avdelingen besto i 2007 av følgende kjernegrupper: Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Vest (RBUP), Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen, Seksjon for arbeidsmedisin, Barnevernets utviklingssenter Vestlandet (BUS-V), Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Forskningsenheten i Nasjonalt ryggnettverk, Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer, GAMUT (Griegakademiets senter for musikkterapiforskning), og HEMILsenteret, inkludert tiltaksdelen av Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd. I tillegg forvaltes noen løse prosjekter, og aktivitet knyttet til Seksjon for registerepidemiologi og Seksjon for allmennmedisin ved Institutt for samfunnsmedisinske fag og fmri-gruppen ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi. Avdelingen prioriterer å ha en effektiv felles administrasjon og yte best mulig service til forskergruppene, samtidig som gruppene har fått beholde hver sin egen identitet både innad og utad. Dette ser ut til å lykkes godt. Forskergruppene står godt hver for seg, samtidig som det innad i avdelingen er etablert nære og gode samarbeidsforhold og rutiner. Avdelingens omsetning var i 2007 i underkant av 78 mill. kroner. Hoveddelen av midlene kom fra ulike deler av forvaltningen. Andre viktige kilder var Norges forskningsråd, næringslivet og ideelle organisasjoner. Mange delstillinger gir relativt stort sprik mellom antall ansatte og antall årsverk i avdelingen. En del korttidsengasjementer gjør at antallet ansatte i avdelingen varierer noe fra måned til måned. Ved utgangen av året hadde avdelingen 123 ansatte, svarende til ca. 76 årsverk. 20 UNIFOB 2007

21 Department Annual Report UNIFOB HEALTH The total annual revenue for the department reached NOK 78 million in The number of persons employed fluctuates monthly due to many temporary engagements, per December the number was 123. As many of the short term engagements are also part time, these 123 persons performed approximately 76 man-years. The main source of finances was the Norwegian government, through various Ministries (of Education and Research; of Children and Family Affairs; of Health) and Directorates (most importantly the Directorate for Health and Social Affairs), and other agencies. The Norwegian Research Council was another important source of funding, as well as business and private funds, a few charitable organizations and foundations. The research and educational activities of the department were concentrated in the following research centres and teams: The Centre for Child and Adolescent Mental Health Research; the Child Protection Research Unit; the Research Unit for General Practice in Bergen; the Section for Occupational Medicine; the National Centre for Emergency Primary Health Care; the Dental Biomaterials: Adverse Reaction Unit; the Norwegian Network for Back Pain Research Unit; GAMUT (the Grieg Academy Music Therapy Research Centre); the HEMIL Centre (Research Centre for Health Promotion). In addition: notable research projects were carried out in University of Bergen departments, including the Department of Public Health and Primary Health Care, Sections for Epidemiology and medical statistics and General Practice, and the Department of Biological and Medical Psychology, Division of Cognitive Neuroscience. UNIFOB

22 Årsrapport Avdeling UNIFOB KLIMA (BCCR) 2007 var året da verden erkjente klimaendringer som en hovedutfordring for menneskeheten. Det var mange grunner til dette, men den viktigste var lanseringen av FNs klimapanels fjerde hovedrapport. Det begynte med offentliggjøringen av rapporten fra arbeidsgruppe 1 i februar, som omhandler det vitenskapelige grunnlaget for klimaendringer. Bjerknessenteret for klimaforskning (BCCR) hadde solid representasjon i Arbeidsgruppe 1, med en koordinerende hovedforfatter, en hovedforfatter og fire bidragsytende forfattere. BCCR var også en av fire Europeiske sentre og eneste i Norden som bidro med globale klimascenarier, med Bergen Climate Model. Klimaåret endte med FNs klimakonferanse på Bali og ved at FNs klimapanel mottok Nobels fredspris. Disse hendelsene bidro til å gjøre 2007 til et helt spesielt år og den økte oppmerksomheten rettet mot klimaendringer førte til mange hundre formidlingsaktiviteter og mediaoppslag med BCCR-forskere. Senteret er derfor blitt mye bedre kjent for sine aktiviteter, noe som gir et godt grunnlag for framtidig utvikling. Et stort antall artikler ble publisert gjennom året, fra prosessstudier av atmosfæren, skyer og klimamodeller, studier av klimaendringer og hendelser i fortiden, til vurderinger av havets opptak og avgivelse av CO2, noe som gjenspeiler bredden i forskningen ved senteret. Publikasjoner av sentrale forskningsresultat i de prestisjetunge vitenskapsmagasinene Science og Nature utgjorde nok et høydepunkt markerte også starten på det internasjonale polaråret, med BCCR-forskere involvert i store feltkampanjer i Arktis, det tropiske Atlanterhavet, Antarktis og Sørishavet. Det rekordlave sjøisdekket i Arktis tegner et dramatisk bilde av en region i endring. Det raske tapet av sjøis som vi nå observerer kan gjøre Arktis isfri i sommersesongen mye tidligere enn forventet i klimamodellene. På Unifob Klima/ Bjerknessenteret studeres årsakene til de dramatiske endringene og vi tar mål av oss til å ligge i forkant av denne forskningen også i framtiden. Unifob klima fikk et godt gjennomslag ved Forskningsrådets utlysning av midler i NORKLIMA-programmet, og er deltaker i flere nye EU-prosjekt som startes i Dette gir et godt langsiktig grunnlag for virksomheten. Vi har nå begynt å se konsekvensene av klimaendringer og ta inn over oss de store utfordringene som ligger foran oss og som har vidtrekkende konsekvenser. Hvordan vi kan tilpasse oss disse utfordringene trenger å bli adressert på en skikkelig måte, noe som avhenger av bedre forståelse og en forbedring av analytiske verktøy som kan brukes for vurdere regionale og lokale forhold. Vi trenger fremtidsscenarier som er relevante for offentlig og privat sektor i Norge og for aktiviteter i Arktis, og som kan brukes til å støtte bilaterale og multilaterale programmer for bærekraftig utvikling. Vi håper å dokumentere senteres respons til disse utfordringer i fremtidige årsrapporter. 22 UNIFOB 2007