ÅRSPLAN LUNDEGÅRD BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN LUNDEGÅRD BARNEHAGE 2008 /

2 INNLEDNING Årsplan for Lundegård Barnehage bygger på Lov om barnehager og forskriften Rammeplan for barnehagens innhold. Med hjemmel i 2 i Lov om barnehager vedtatt i Stortinget 17. juni 2005, fastsatte Kunnskapsdepartementet 1. mars 2006, forskriften Rammeplan for barnhagens innhold og oppgaver. Forskriften trotte i kraft 1. august Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver gir oss som arbeider i barnehagen retningslinjer om barnehagens samfunnsmandat barnehagens innhold fagområder planlegging, dokumentasjon og vurdering samarbeid Vi har 7 områder som barna skal få grunnleggende kunnskap innenfor og. Forskriften er tydelig på hva barnehagen her skal bidra til, og hva personalet må arbeide i retning av for å nå målene Rammeplanen. Årsplanen er bygd opp etter Kari Papes planleggingsmodell. Dette er en helhetlig modell som synliggjør visjon for barnehagen, hovedmålsetting, planlegging, dokumentasjon, evaluering og vurdering. Barnas, foreldrenes og personalets forutsetninger ligger i røttene. Stammen symboliserer det viktigste i barnets utvikling, opplevelse av at noen er glad i dem, å bli glad i seg selv og tilegne seg sosial kompetanse. De voksnes rolle som gode modeller er avgjørende i dette arbeidet. Grenene symboliserer de syv fagområdene, bladene synliggjør aktiviteter og gode opplevelser. Her ligger det helhetlige synet på barnets læring og utvikling. På himmelen lyser månen med visjonen vår, solen med vår hovedmålsetting og delmål. Stjernene symboliserer refleksjon, ettertanke og dokumentasjon. Planleggingsdager og personalmøter blir brukt til evaluering av virksomheten og fagutvikling av personalet. Gjennom systematisk arbeid og gode arbeidsmetoder har vi funnet rutiner for hvordan vi skal planlegge, vurdere og dokumentere det pedagogiske arbeidet med barna. Forskriften pålegger oss å lage systemer for samarbeid med ulike instanser. Med noen har vi gode rutiner, med andre må vi bli bedre, eller lage nye rutiner. Jeg oppfordrer dere til å lese Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og sette dere inn i de pålegg vi som personal i barnehagen er pålagt å arbeide ut fra. Dere finner planen på Kunnskapsdepartementets hjemmeside eller du kan få den ved henvendelse til undertegnede. Årsplan og informasjonshefte er også lagt ut på vår hjemmeside God lesning Mvh. Berit Hugdal Kalberg - daglig leder -

3 VÅR VISJON Alle, barn og voksne, får utvikle seg i et miljø fylt av MANGFOLD, LIVSLYST OG UTFOLDELSE VÅR MÅLSETTING GLADE BARN OG ENGASJERTE VOKSNE Vi er engasjerte voksne når vi er tilstede der barnet er deltar aktivt i lek og samvær med barna lytter og viser innlevelse i barnets tanker og følelser er oppriktig interessert i barnet og det barnet foretar seg er impulsive og griper fatt i det barnets her og nå BARNEHAGENS VERDIGRUNNLAG Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar. Den skal representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellig. Menneskelig likeverd, likestiling, åndsfrihet og toleranse er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, oppdragelse, lek og læring ( Rammeplan for bhg. kap. 1.3.) Med bakgrunn i dette har personalet i fellesskap utarbeidet et verdigrunnlag som omfatter alle aktører i Lundegård barnehage. Med aktører mener vi: barn, personal, foreldre, samarbeidspartnere og besøkende. Alle som kommer til Lundegård Barnehage skal oppleve å bli både godt mottatt og ivaretatt. DEN GYLDNE REGEL du skal være mot andre slik du vil at andre skal være mot deg Med utgangspunkt i DEN GYLDNE REGEL har vi viktige underpunkter som skal bidra til at Lundegård Barnehage er et godt sted å være for barn og voksne. VI HAR ET VARMT OG INKLUDERENDE MILJØ. Alle barn og voksne - opplever at de blir satt pris på VI HAR ET ANERKJENNENDE MILJØ Alle barn og voksne - blir møtt med forståelse for sine opplevelser VI HAR RESPEKT FOR HVERANDRE SOM MEDMENNESKER. Alle barn og voksne - blir respektert for den man er. Vi tolererer hverandres meninger og væremåter VI HAR TILLIT TIL HVERANDRE Alle barn og voksne opplever at de blir møtt med åpenhet og troverdighet VI HAR GLEDE OG HUMOR Glede og humor er en viktig del av hverdagen VI ER POSITIVE Vi snakker positivt til og om hverandre VI TAR ANSVAR Alle har et felles ansvar

4 TREET Visjon: Alle utvikler seg i et miljø fylt av mangfold, livslyst og utfoldelse Evaluering Ettertanke Refleksjon Dokumentasjon: - mestringsperm, bilder. - praksisfortellinger. Turer - det barna lager i nærmiljøet. vann, miljøvern, eksperimenter Oppriktig interesse Lek Mestring Tilhørighet Glade barn Gode opplevelser Trygghet og engasjerte Positive grenser Gode grupper voksne Den gyldne regel Omsorg Være tilstede Innlevelse natur, miljø og gode teknikk verdier Tegne, male, forme med ulike materialer, snekkre kunst Etikk toleranse utstillinger, drama, kultur og respekt forestillinger kreativitet SOSIAL religion høytider KOMPETANSE sunn mat kropp filosofi balansere, klatre, springe bevegelse hoppe, hinke, danse, OMSORGS- nærute i all slags vær helse BLOMSTEN miljø samfunn gode samtaler, språk sang, musikk, spill, VOKSEN - antall rim og regler tekst ROLLEN rom bokstaver lytte,lese kommunikasjon form f undring nysgjerrighet besøke bedrifter turer, kultur besøke bedrifter oppsøke kultur turer leke med tall l finne likheter finne ulikheter Barna Foreldre Personal Økonomi Forutseninger, ønsker og behov Bygninger - omsorg, - utfoldelse - daglig kontakt, informasjon - humor, glede - Lek og læring - foreldremøter/ samtaler - likeverd, ærlighet - Medbestemmelse brukerundersøkelser, planer - engasjert, mangfold

5 BARNAS EGEN PÅVIRKNING AV BARNEHAGEHVERDAGEN Barn i barnehagen har rett til å gi utrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet tilaktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet ( barnehageloven 3 ) Som voksne i barnehagen har vi ansvar for, og plikt til å la få barna være delaktige og få påvirke sin egen hverdag. Vi skal lytte nøye til barna og gi både dem og oss muligheten til å reflektere sammen rundt etikk og demokrati i hverdagen. Hvordan: Samtale med barna i rutiner og hverdagsaktiviteter Vi er lydhøre for barnas ideer og interesser som vi sammen kan videreutvikle til prosjekter Valgfrihet i ikke tilrettelagte aktiviteter OMSORG OG OPPDRAGELSE Å gi omsorg handler om relasjon. Relasjon mellom voksne, mellom voksne og barn, og barn i mellom. Grunnlaget for barnets sosiale utvikling ligger i muligheten til å ta imot omsorg og å kunne gi omsorg til andre. Trygghet og trivsel blir fremmet når barn får mye nærhet og varme, og når barn opplever å bli sett. ғ Vi kvalitetssikrer daglig omsorg gjennom omsorgsblomsten. Hvert barn skal oppleve alle punkter i omsorgsblomsten daglig av personalet. Se neste side Ved selv å være gode og tydelige rollemodeller lærer vi barn oppdragelse og kunsten og omgås andre. Gjennom vår væremåte vil vi lede og veilede barn til å forstå skikk og bruk, verdier og holdninger. Dette knytter vi opp til de krav og normer som stilles fra samfunnet utenfor barnehagen. Grunnlaget for dette arbeidet ligger i vårt verdigrunnlag ( se ovenfor ) og i tett samarbeid med foreldrene. Vårt bidrag til bagasje i barnets ryggsekk skal være at barnet selv ser sammenheng og verdien av å være høflig kunne dele kunne forskjell på rett og galt vise omsorg og takknemlighet følge regler og normer vise hensyn og respekt være selvstendig og ta ansvar for egne valg

6 OMSORGSBLOMSTEN SKAL SIKRE AT ALLE BARN BLIR SETT HVER DAG Hovedansvaret ligger på primærkontakten. Hvert barn får ved oppstart i barnehagen en voksen som tar seg spesielt av barnet. Den voksne skal skape trygghet for barnet og være bindeleddet mellom barnehagen og hjemmet. Primærkontakten sikrer at barnet får det som står i omsorgsblomsten daglig. Barnet skal få en positiv berøring Barnet skal bli møtt med God Morgen, og nevnes med navn hver dag OMSORG Barnet skal oppleve positivt samspill og fellesskap med voksne Den voksne skal forsikre seg om at den har forstått barnet Den voksne skal være lyttende til barnet A N E R K J E N N E L S E

7 LEK Leken skal ha en fremtredende plass i barnas liv i barnehagen. Den har en egenverdi, er en viktig side ved barnekulturen og er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom (jf. RP side 25) Hvordan: Vi deltar aktivt når vi blir invitert med i lek Vi viser interesse for det barn gjør og sier Vi er tilgjengelig for barnet Vi inspirerer barnet til lek og støtter barnet i leken sammen med andre barn LÆRING Vi skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring ( jf. RP side 26 ) Hvordan: tilrettelegge og skape situasjoner som vekker nysgjerrighet og barnets lyst til å lære gi utfordringer som barnet mestrer gi opplevelser som stimulerer barnet til videre utforsking gi ros og oppmuntring ta utgangspunkt i det barnet er opptatt av for påfyll til videre utvikling صⅰ SOSIAL KOMPETANSE Begrepet sosial kompetanse knyttes til en spesiell side ved en persons kompetanse. Det dreier seg om kunnskaper, ferdigheter, holdninger og motivasjon som trengs for å kunne samhandle med andre mennesker. Sosial kompetanse handler om kunsten å omgås hverandre ( Kari Pape 2000 ) Å utvikle sosial kompetanse i praksis er det samme som å lære sosiale ferdigheter ved å delta i fellesskapet og konkrete hendelser hver dag. Hvordan: gi barna varierte samspillerfaringer gi barna opplevelser som fremmer deres opplevelse av egenverd og følelse av mestring de voksne skal være gode rollemodeller FAGOMRÅDENE Vi skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter (Barnehageloven 2, barnehagens innhold) Ingen av områdene opptrer isolert. Ofte opptrer flere områder samtidig i temaopplegg, i hverdagsaktivitetene i barnehagen eller på turer i nærmiljøet. Arbeidet med fagområdene skal tilpasses barnets alder og interesse, (RP side 33).

8 DE 7 FAGOMRÅDENE ER: 1. Kommunikasjon, språk og tekst 2. Kropp, bevegelse og helse 3. Kunst, kultur og kreativitet 4. Natur, miljø og teknikk 5. Etikk, religion og filosofi 6. Nærmiljø og samfunn 7. Antall, rom og form Metoder: Lytte til barna og lære sammen med dem i dialog Være bevisst på hvem som eier kunnskapen, barna eller oss voksne? Betrakte og forholde seg til barnas lærelyst og iboende evner Hva og hvordan: Prosjektarbeid i alderstilpassede grupper der barna møter jevnaldrende på samme utviklingsnivå Arbeide mot de mål som er satt for fagområdene i Rammeplanen BARNEHAGENS SAMARBEIDSPARTNERE Sandnes Kommune og deres hjelpetjenester som PPT ( pedgogisk psykologiske ط먀 tjeneste), Barnevernstjenesten, Styrket barnehagetilbud, Ressurshelsestasjonen Ganddal helsestasjon, kommunale og private barnehager i Ganddal skolekrets har to samarbeidsmøter i året Ungdomskoler og videregående skoler i distriktet slik at elever får innblikk i, og forståelse for pedagogisk arbeid med barn OVERGANG BARNEHAGE SKOLE Barna forberedes på ventende skolegang. Det arbeides aktivt samarbeid med Sørbø og Ganddal skole som er de skolene vi overleverer flest barn til. EVALUERING OG DOKUMENTASJON Vi har faste rutiner for evaluering og dokumentasjon, ukentlig, månedlig og årlig Hva og hvordan: Evaluering av hverdagsrutiner og oppfølging av barn på base - og personalmøter Evaluering av prosjekt og prosjektarbeid på personal og prosjektmøter Planer blir drøftet i Samarbeidsutvalget, S.U Årlig brukerundersøkelse i samarbeid med S.U Dokumentasjon i permer, infotavler, treet m.m

9 FORELDRESAMARBEID Det grunnleggende for et godt samarbeid mellom foreldre og personal er gjensidig trygghet, tillit og respekt. Hvordan: Daglig kontakt Foreldremøter Foreldresamtaler Avklare forventninger mellom barnehage og hjem og motsatt Månedlige informasjonsbrev Arrangementer PLANLEGGINGSDAGER 2008 / 2009 Personalet i barnehagen har 5 planleggingsdager i løpet av et barnehageår For barnehageåret 2008 / 2009 er disse: 18. august 21. november 2. januar 14. april etter påske 22.mai dagen etter Kr. himmelfart 먀 ط

10 DEN GODE BARNDOM En god barndom er gode venner og tid til lek En god barnedom er fylt av kjærlighet og trygghet En god barndom er full av variasjon og utfordringer En god barndom er rik på opplevelser, glede og humor En god barndom gir barnet opplevelse av å være betydningsfull og akseptert En god barndom er frihet til å utforske og tid til å bearbeide opplevelser og følelser En god barndom er møte med voksne som har glede av å gå inn i samspill med barnet En god barndom gir barnet tro på seg selv, fremtiden og sin medmennesker En god barndom er en barndom der barnets glede og sorg blir tatt på alvor En god barndom er en barndom der barnet opplever positiv bekreftelse på egen undring og ط먀 spørsmål Barndommen er en livsfase som ikke kan forseres eller tas igjen. Barndommen har egenverdi. Den må få sin tid.