PLAN BESKRIVELSE Detaljreguleringsplan for (fv 132,133) Gunnarsboveien - Eikestøveien, Moland

Transkript

1 PLAN BEKRIVELE Detaljreguleringsplan for (fv 132,133) Gunnarsboveien - Eikestøveien, Moland HØRINGUTKAT Arendalkommune AL08-Trafikksikkerhetsutvalget Reguleringsplanstaben November2013

2 Forord Dette detaljreguleringsplanforslaget er utarbeet av Arendal kommune ved planavdelingen på oppdrag fra trafikksikkerhetsgruppa AK08. Formålet med planarbeet har vært å bedre fremkommeligheten langs Gunnarsboveien - Eikestøveien i Moland ved å etablere fortau langs eksisterende veg på strekningen Hellesvingen langs fv 132 og vere lang fv 133 mot Tokjenn. Planen består av følgende dokumenter: Planbeskrivelse for reguleringsplan (dette dokument) Reguleringsplankart Reguleringsplanbestemmelser Den formelle behandlingen av reguleringsplanforslaget skjer etter plan og bygningsloven Planforslaget ble startet opp og annonsert med høringsfrist satt til den Henvendelse om planen kan rettes til Roy Vindvik, fagleder plan, Arendal kommune, tlf e1

3 ammendrag Tiltakets viktigste formål er bedre trafikksikkerheten på strekningen Gunnarsboveien Eikestøveien i Arendal kommune. trekningen med nytt fortau er totalt på nær 900 meter. Hovedmålet med denne reguleringsplanen er å legge til rette med fortau langs fylkesvei( fv) 132 og fv 133 Hellesvingen i syd og mot Tokjenn i nordvest. Andre viktige intensjoner med prosjektet er å sikre best mulig forhold for nærmiljøet og lokalbefolkningen hvor man søker å få til minst mulig ulemper i forhold til eiendommene langs veien samtig som man må få til gode trafikkløsninger i henhold til dagens regler. (Vegvesenets Håndbok 017) Breddeutvelsen hvor fortau er foreslått vil i hovedsak gå langs Gunnarsboveins vestse og langs Eikestøveiens sørse. Man ser for seg at deler av utvelsen vil foregå samtig med arbeene med nytt VA anlegg. Det legges ikke opp til noen støyvurdering da man ikke ser at dette tiltaket vil ha noen innvirkning på støyforholdene lang veien ved at det etableres fortau, viser til støyforskriftens veileder. Det legges opp til å endre fartsgrensen på veistrekningen fra 50km til 30km. Det har vært kontakt med grunneiere langs veien som har stilt seg positive til at man får til en løsning med fortau langs veien. Om kommunen ikke kommer til enighet med grunneier vil man ved å regulere skaffe seg hjemmel til ekspropriasjon av eiendom langs veien slik at man får til den nødvendige utbedringen med tilhørende seareal. Bakgrunn for planarbeet Dagens situasjon viser en asfaltert vei med en bredde på ca. 5meter. trekningen fungerer som skolevei og det har over flere år kommet henvendelser fra foreldre som har følt usikkerhet ved å sende barn og unge lang veien uten at det er noe fortau. e2

4 kissen over viser hvilke bredder på fortau/veg planforslaget legger opp til. Mål for prosjektet Det legges opp til at man får til en vegbredde slik som veien fremstår i dag. Langs vestsen vil man legge et fortau hvor man i hovedsak ønsker å få en bredde på ca. 2,5 meter. Dette er en bredde man bør ha for å få til et skikkelig vintervedlikehold. Dette vil kreve at man må få tilgang til noe av private naboeiendommer, slik at man får seareal og sikrer fremtig vedlikehold langs veien. Planforslaget Vegstandard og fortau Fortau er hovedløsningen for gående, og bør være tosig. I boligveier med lav trafikk og fartsgrense 30 km/t, kan gående benytte kjørebanen eller fortau kan være ensig. e3

5 Fortaussonene utformes i henhold til tabell B.1 e4

6 Kantstein og kantsteinsklaring Detaljreguleringsplan Kantstein brukes for å avgrense arealer for motorisert trafikk. Avvisende kantstein bør brukes mot fortau eller andre arealer som ønskes skjermet mot biltrafikk. Ikke-avvisende kantstein brukes mot arealer som sporadisk overkjøres for å oppnå universell utforming. Nedsenket kantsteinshøyde ved gangfelt bør være 2 cm. Lav kantstein, 4-10 cm gir bedre framkommelighet for gående og syklende og bør brukes i gater med fartsgrense km/t og motorisert trafikk med ÅDT < Kantsteinsklaringen bør være 0,25 m. iktkrav I dette planforslaget har vi beregnet sikt i kryss og adkomster ut fra at farten settes til 30km for hele strekningen. iktkrav i plankryss defineres med sikttrekanter. Disse bestemmes ut fra stoppsikt og kryssenes reguleringsform. toppsikt (Ls) for gater er gitt i del B og for veger i hver dimensjoneringsklasse i del C og i del D. Innen sikttrekanten skal eventuelle sikthindringer (som for eksempel vegetasjon eller snø) ikke være høyere enn 0,5 m over primærvegens kjørebanenivå. I tillegg kontrolleres det at planet mellom øyepunkt i sekundærvegen og kjørebanen i primærvegen, er fritt for sikthindringer. Det innebærer at objekthøyden settes lik null. Enkeltstående trær, stolper og liknende kan stå i sikttrekanten. Enkeltstående trær i sikttrekanten bør plasseres slik at trekrona ikke hindrer sikt. Figur E.26: iktkrav i avkjørsler iktkrav i uregulerte T-kryss ikt bør sikres i henhold til figur E.7 og tabell E.3. e5

7 Figur E.7: iktkrav i uregulerte T-kryss Fortausbredde på 2,5 m dekker minste krav til ferdselsareal og kantsteinssone, og muliggjør maskinell rydding av fortauet. Henvisninger: Veinorm for Arendal kommune (2005) H-017 Veg og gateutforming(2013) ok+017+veg-+og+gateutforming+%289+mb%29.pdf (9mb) H-263 Geometrisk utforming av veg- og gatekryss(2013) e6

8 ok+263+geometrisk+utforming+av+veg-+og+gatekryss.pdf Gul markering viser arealet som det ønskes etablert fortau. e7

9 Bildet er fra syd og man ser oppover Gunnarsboveien.( Google) tøy forskriften Veileder til støyretningslinjen Utvelse og/eller endringer av eksisterende virksomhet Utvelse eller utbedringer av eksisterende støyende virksomhet vil som regel bekrefte lokaliseringen av virksomhetene for lang t framover. Retningslinjens anbefalinger bør derfor legges til grunn for alle vesentlige endringer eller utvelser av støyende virksomhet, som øker støynivåene merkbart (>3dB) for eksisterende bygning med støyfølsomt bruksformål. tøymessig vurdering i forhold til retningslinjene bør også gjennomføres ved mindre endringer dersom fysiske inngrep (for eksempel fysisk endring av kjøreveg) krever ny planbehandling i kommunen. Miljø- og sikkerhetstiltak som ikke endrer støyforholdene ved eksisterende virksomhet bør som hovedregel kunne gjennomføres uten samtig utbedring av støyforholdene. Dette gjelder blant annet bygging av gang- og sykkelveg Forhold til andre planer og retningslinjer Kommuneplan / reguleringsplan Kommuneplanen viser planområdet med omliggende vegareal. Ellers har område langs veien status som byggeområde bolig.. Området som her ønskes regulert er i dag uregulert. e8

10 Nærmiljø og friluftsliv Vegen fungerer som både bil-, sykkel- og gangvei for alle som bor langs denne veg, både til skole, arbe og ellers fritsaktivitet. Derfor er det et stort engasjement i området for at veien blir utbedret og sikret med fortau. Kulturmiljø Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som en større helhet eller sammenheng. Med kulturmiljø menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter som knytter seg til historiske hendelser eller tro. I dette tilfellet er det kun snakk om å etablere et fortau langs eksisterende vegtrase mellom boliger og eksisterende vei.. I forbindelse med reguleringsarbeet er det ikke foretatt arkeologiske undersøkelser, dette vil bli vurdert i forbindelse med det offentlige ettersynet. Naturmiljø Temaet naturmiljø og artsforekomster som har betydning dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Temaet fokuserer på viktige naturområder med biologisk funksjon. I henhold til naturmangfoldloven 7skal prinsippene nml 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderinge skal fremgå av beslutningen. Influensområdet for naturmiljø omfatter planområdet og i tillegg alt areal i lokaliteter som dels ligger dels innenfor dels utenfor. Kunnskapen om naturmangfold baserer seg på følgende kilder (jf. NML 8): - Innsynsløsningene naturbase ( ) og artskart ( ) er kontrollert. Det er ikke registrert noen rødlistearter innenfor eller i nær tilknytting til det avsatte planområdet. Temaet vurderes ikke som relevant på strekningen da planforslaget ikke legger opp til noen vesentlig inngrep utover dagens situasjon. Rikspolitiske retn ingslinjer for barn og unge i planleggingen For å styrke og synliggjøre barn og unges interesser i planleggingen er det gitt rikspolitiske retningslinjer for barn og unge. e9

11 Retningslinjene stiller krav til at oppvekstmiljø og arealer som skal benyttes av barn og unge skal være sikret mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare. Retningslinjene stiller også krav om at det skal være arealer i nærmiljøet hvor barn kan utfolde seg og skape seg sitt eget lekemiljø, og at det skal skaffes fullverdig erstatning for områder som barn og ungdom bruker dersom slike områder blir bygget ned. Tiltaket med nytt fortau fører ikke til at områder for barn og unge bygges ned. Hensikten med Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Retningslinjenes punkt 2 slår fast at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Trafikksikkerhet (T) Nullvisjonen er visjonen om et transportsystem som ikke fører til død eller livsvarig skade. Nullvisjonen er forankret i Nasjonal transportplan og innebærer en ambisjon om en markant og varig reduksjon av antall drepte og livsvarige skadde i trafikken. Nullvisjonen fastslår at trafikksikkerheten er en kvalitet som kjennetegner et godt planlagt, godt bygd og velfungerende transportsystem. Nullvisjonen skal legges til grunn i alle vegprosjekter i regi av Arendal kommune. Universell utforming (UU) Det er et nasjonalt mål at tilgjengeligheten for alle, og særlig for personer med nedsatt funksjonsevne skal bedres innenfor alle viktige samfunnsområder (universell utforming). Innenfor planområdet er det ikke bygde element som for eksempel busslommer, kollektivtiltak eller gang- sykkelveg som krever spesiell omtanke på universell utforming. Tiltaket med fortau og breddeutvelse i reguleringsplanen endrer ikke tilgjengeligheten for noen brukergrupper. 0 e1

12 1 e1