Fosnes kommune. Møteinnkalling. Fosnes formannskap. Fellesfunksjoner. Foto: Bjørn Tore Ness NA. Utvalg:

Transkript

1 Fosnes kommune Fellesfunksjoner Møteinnkalling Utvalg: Fosnes formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Øvre kommunehus Dato: Tidspunkt: 10:15 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig til ordfører Trygve Sandvik på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Det blir først møte i arbeidsgruppa som skal følge opp kommunereformen i Fosnes kommune, deretter behandles to saker unntatt offentlighet, for lukkede dører. Dørenes åpnes så for behandling av de øvrige sakene på saklista. Foto: Bjørn Tore Ness NA Trygve Sandvik ordfører Ella K. Skjærvik sekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket PS 32/16 Søknad om fritak for eiendomsskatt Unntatt offentlighet X PS 33/16 Søknad om fritak for eiendomsskatt Unntatt offentlighet X PS 34/16 Fosnes kommune - Regnskapsrapport 1. tertial 2016 PS 35/16 Kommunale kulturmidler Fosnes kommune PS 36/16 Søknad fra Jøa skolemusikkorps til tur i juni 2016 PS 37/16 Kulturminnesatsing i Nord-Trøndelag PS 38/16 Dokumenttilsyn - barnehagene i Fosnes kommune PS 39/16 Skolenes årstimer 2016/2017 PS 40/16 PS 41/16 PS 42/16 PS 43/16 RS 19/16 RS 20/16 RS 21/16 Bosettings- og integreringsplan for flyktninger i Fosnes kommune Valg av forliksrådsmedlemmer og skjønnsmedlemmer for perioden 1. januar 2017 til 31. desember 2020 Valg av lagrettemedlemmer og meddommere til lagmannsretten, meddommere til tingretten og jordskiftemeddommere for perioden 1. januar 2017 til 31. desember 2020 Referatsaker Kommunereformen Nyheter fra MN samkommune Folkehelsa i Fosnes

3 Midtre Namdal samkommune Lønn- og regnskapsavdelingen Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Jan Arne Alstad Saksframlegg Fosnes kommune - Regnskapsrapport 1. tertial 2016 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 34/ Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling Rådmannens økonomiske rapport for 1. tertial tas til orientering. Følgende budsjettjusteringer gjøres i driftsregnskapet: D/ Bredbåndsutbygging Fosnes kr ,- K/ Bruk av bundet driftsfond kr ,-

4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Fosnes kommune - Regnskapsrapport 1. tertial 2016 Saksopplysninger / vurdering Rådmannen legger med dette fram rapport om kommunens økonomiske situasjon ved utgangen av 1. tertial 2016 samt prognoser for det økonomiske resultatet i 2016 Negative tall = Inntekt Pr. April 2016 Hele året Tall i tusen kroner Regnskap Budsjett Avvik Årsbudsj. Prognose Avvik Skatt, rammetilskudd, eiend.skatt Andre generelle statstilskudd Investeringskompensasjon Kalkulatoriske inntekter Netto driftsinntekter Politisk og felles adm tjenester Oppvekst og Kultur Helse- og sosial Plan og utvikling Kirker og kirkegårder VAR Brann og redning Midtre Namdal Samkommune Sum rammeområder Netto finans Netto driftsresultat Bruk av bundet fond Bruk av dispfond Avsetning til dispfond Bruk av tidl. Års regnskm. Mindreforbr Resultat (neg.tall = inntekt) Budsjettkontroll April 2016 Skjema 1B Pr. April 2016 Hele året 2016 Regnskap Budsjett Avvik Rev.bud. Oppr. bud. Avvik Prognose 1.1 Politisk og felles adm tjenester Oppvekst og Kultur Helse- og sosial Teknisk Kirker og kirkegårder VAR Brann og redning Midtre Namdal Samkommune Netto driftsutgifter, resultatenheter

5 Fellesfunksjoner Området viser et lite mindreforbruk ved utgangen av 1. tertial. Prosjektet for innføring av eiendomsskatt føres her, og det ser ut til å påføre kommunen betydelig større kostnader enn forventet ( tusen). Dette må ses i sammenheng med budsjetterte inntekter på eiendomsskatt for Prognosen på området er svært usikker, og rådmannen vil komme tilbake med sak til kommunestyret med forslag om budsjettjustering/tilleggsbevilgning innen utgangen av 2. tertial Oppvekst og kultur Rådmannen forventer noe økonomisk svikt ved Salsnes barnehage det blir minimalt barnetall fra høsten, dette arbeides det med i forhold til eventuell nedbemanning eller omplassering. Den økonomiske svikten vil også gi seg utslag i mindre foreldrebetalingen enn budsjettert. Det er også økonomisk svikt i foreldrebetalingen for SFO både på Jøa og Salsnes skoler. Det er ikke utbredt behov for SFO-plasser i kommunen. Dette forsøkes å innarbeide i budsjettet slik at planen fortsatt er å være i balanse ved årets slutt. Helse og omsorg Området viser et lite mindreforbruk ved utgangen av 1. tertial. Ut ifra den oversikten rådmannen har over tjenesteområdet, vil det balansere i forhold til budsjett ved årets slutt. Det er fortsatt tidlig i året, og kommende pasientbelegg og sykefravær vil kunne påvirke denne prognosen. Teknisk etat Området viser et regnskapsmessig merforbruk på ca. 200 tusen ved utgangen av 1.tertial. Årsaken til dette er vintervedlikehold av kommunale veier. Dette er en post som naturlig nok er vanskelig å budsjettere. Erfaringene viser at vintervedlikeholdet er noe mer kostnadskrevende på etterjulsvinteren, enn på førjulsvinteren. Rådmannen vurderer det derfor slik at budsjettet burde kunne holde ved årets slutt. Utbygging av bredbånd i Fosnes kommune bokføres på dette området. Det ble bevilget tilskudd til dette formålet i 2015 som ble bokført i driftsregnskapet og avsatt til bundet fond. Rådmannen foreslår gjennom budsjettjustering å ta midlene inn i driftsregnskapet for anvendelse til formålet i Kirker og kirkegårder Regnskapsført merforbruk i 1.tertial (214 tusen) skyldes periodisering av utbetalinger til Midtre Namdal Kirkelige fellesråd. Området vil få et lite merforbruk, anslagsvis ca. 20 tusen, som følge av etterslep fra tidligere på utbetalinger til "andre trossamfunn. Vann/Avløp/Renovasjon (VAR) Området viser et regnskapsmessig mindreforbruk ved utgangen av 1.tertial på i overkant av 200 tusen. Årsaken til dette er at kostnader som var forventet påløpt i 1.tertial enda ikke er bokført. Det kan imidlertid se ut som at inntektene fra årsavgifter kan bli noe høyere enn forventet, men disse prognosene er usikre. Rådmannen kommer tilbake med prognoser som er sikrere innenfor området når rapporten for 2. tertial skal fremlegges. Brann og redningstjenesten I tertialrapporten har rådmannen nå valgt å skille ut fagområde Brann- og redningstjenesten i Fosnes kommune. Dette følger av at det er brannsjefen i Namsos kommune som har operativ og økonomisk ansvar for dette området. Området viser et mindreforbruk ved utgangen av 1. tertial på 285 tusen. Dette skyldes at budsjetterte kostnader innenfor området enda ikke er påløpt, og området forventes i balanse ved årets slutt.

6 Midtre Namdal Samkommune Ut ifra de prognoser som rådmannen kjenner til, melder Midtre Namdal Samkommune om et mindreforbruk for Fosnes sin del innen tiltaksdelen av NAV på kr. 100 tusen. For øvrig er det ingen kjente avvik innen samkommunen for Fosnes sin del. Rådmannen tar forbehold om saksbehandling og samkommunestyrets vedtak når det gjelder tertialrapporten for samkommunen. Finans og inntekter AVD 8 (Regnskapsskjema 1 A) (neg.tall = inntekt) Budsjettkontroll April 2016 Skjema 1A Pr. April 2016 Hele året 2016 Regnskap Budsjett Avvik Rev.bud. Oppr. bud. Avvik Prognose Skatt på inntekt og formue Ordinært Rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller inndirekt skatter Andre generelle statstilskudd Motpost Avskrivinger Frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter/provisjoner Avdrag på lån Avdrag på utlån Kompensasjon Kapitalkostnader Sum finans Bruk av tidl. Års regnsk.m mindreforbr Avsetning til dispfond Bruk av dispfond Bruk av bundet fond Avsetning til bundet fond Netto avsetninger Til fordeling rammeområder Fordelt rammeområder Mer/Mindreforbruk Skatt/Rammetilskudd og øvrige statlige inntekter Ut ifra signaler fra statlige myndigheter og skatteoppkreveren synes disse inntekten å samsvare godt med budsjett for Eiendomsskatt Eiendomsskatteinntektene for 2016 er periodisert i mai måned og er således ikke gjenstand for rapportering i 1. tertial (jan-april). Rådmannen vil komme tilbake til kommunestyret med redegjørelse for inntekter på dette området innen utgangen av 2. tertial. Dette vil bli sett i sammenheng med merkostnadene som følge av innføring av eiendomsskatt på boliger og hytter som bokføres på fellesområdet.

7 Renter og avdrag Rente- og avdragskostnadene, samt innskuddsrenter ser ut til å samsvare godt med budsjett innenfor området i Investeringsregnskapet: Investeringsregnskapet i Fosnes kommune preges av et prosjekt; utbygging av svømmehall/flerbrukshallen FYRET. Rådmannen har tidligere meldt om et mulig merforbruk i prosjektet på ca, 500 tusen. Kommunestyret har da de vedtok regnskap for 2015 i møte tilleggsbevilget den mulige merkostnaden gjennom bruk av regnskapsmessig mindreforbruk i Dette er ikke budsjettjustert da vedtaket er fattet i 2. tertial.

8 Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Kommunale kulturmidler Fosnes kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 35/ Rådmannens innstilling Søkere/navn Leder Drift/engangstiltak Søkt 2016 barn voksne idrett annet idrett annet 1 Jøa skytterlag John Gansmo drift Salsnes båtforening Andreas Svarliaunet drift 3 Jøa ungdomsklubb Frida Ulsund drift HML Ekko Jonas Elden drift Jøa Blandakor Atle Lajord drift Mo og Salsnes skytteroddbjørn Guldvik drift Jøa 4H Anton Skjærvik Høkholm drift Jøa 4H Anton Skjærvik Høkholm prosekt forarbeide fylkesleir Jøa I.L. Torgeir Strøm drift Jøa I.L. prosjekt "utstyr til Fyret" Salsnes jeger og fiskefjoar Guldvik drift Ungdomslaget Liv Grethe Tranaas drift Jøa kystlag Frode Bjøru drift 1000 Jøa kystlag Frode Bjøru Trøndelagsstevnet 1000 Jøa kystlag Frode Bjøru Kystens dag Elvalandet I.L. Jane Tingstad drift Jøa skolemusikkorps Åsa Skjærvik Tranås drift Jøa bygdelag Kjell Normann Almvik drift Groms Vocalis Atle Lajord prosjekt Bodøbesøk Lynne Wermuth Deca Dance levende rollespill, vikingetid "Sprell levende" Gunn Ågot Leite drift Hjemmel for vedtaket er: KST vedtak 37/95 og 58/95 politisk omorganisering, samt reglement for Fosnes formannskap vedtak KST , revidert

9 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om kulturmidler Jøa Skytterlag I Søknad om kulturmidler Jøa Ungdomsklubb I Søknad om kulturmidler Sprell levende I Søknad om kulturmidler Salsnes båtforening I Søknad om kulturmidler Salsnes jeger- og fiskeforening I Søknad om kulturmidler HML Ekko I Søknad om kulturmidler Mo og Salsnes skytterlag I Søknad om kulturmidler UL Liv I Søknad om kulturmidler Groms Vocalis I Søknad om kulturmidler Jøa blandakor I Søknad kulturmidler Jøa kystlag I Søknad kulturmidler Jøa skolemusikkorps I Søknad om kulturmidler Jøa 4H I Søknad om kulturmidler Jøa IL I Søknad om kulturmidler Elvalandet IL I Søknad om kulturmidler Jøa Bygdelag I Søknad om kulturmidler Lynne Wermuth S Kommunale kulturmidler Fosnes kommune John Gansmo Jøa Ungdomsklubb Sprell levende Nord - Gunn Viviann Aarmo Nord - Gunn Viviann Aarmo Midtre-Namdal - Kjell Ivar Tranås Skytterlag - mo-salsnes Salsnes-Filter - Grethe Tranaas Narbutikken - Midtre-Namdal - Kjell Ivar Tranås Folla - Jøa Kystlag Fosnesregnskap - Åsa Skjærvik Tranås Jøa 4H Jøa IL Elvalandet IL Jøa Bygdelag Lynne Wermuth Saksopplysninger Kulturmidlene ble utlyst på Fosnes kommunes hjemmeside, samt på plakater på butikker. Søknadsfrist ble satt til 29.april Det er kommet inn søknader fra 17 forskjellige lag og enkeltperson. Det er søkt om penger både til drift og noen enkeltprosjekt. Flere av søkerne har unnlatt å skrive på søknadssum, det er dermed ikke satt noen samlet søknadssum.

10 I utlysningen ble det informert om at lag som søker skulle legge ved årsmelding for 2015, samt at det skulle stå i årsmeldingen at laget hadde fått kulturmidler fra Fosnes kommune. Dette ble uttalt som et ønske fra politikerne ved forrige års behandling. Dette var dessverre ikke gjort godt nok kjent ved utbetaling av midlene i 2015, dermed hadde flere lag ikke dette med i årsmeldingen, flere har beklaget dette. I budsjettet ble det satt av kr til kulturformål for barn- og unge, kr til kulturformål for voksne og kr til idrettsformål, tilsammen på barn og unge og voksne. Kriterier som legges til grunn for fordeling: - Tiltak som skaper aktivitet i lokalsamfunnet i kommunen. - Tiltak som engasjerer mange har fått mer enn tiltak som engasjerer få. Geografisk fordeling - Ingen får mindre enn kr i støtte. Søknadene: 1. Jøa skytterlag, totalt 96 medlemmer, herav 23 u/18 år. Søknad til drift. Vedlagt aktivitetsplan viser til trening for ungdom og voksne og flere stevner. Det er ikke vedlagt årsmelding. 2. Salsnes Båtforening, totalt 33 medlemmer, 1 støttemedlem. Søker midler til drift. Har lagt ved årsmelding og aktivitetsplan. Aktiviteter: dugnader, utflukt for medlemmer og pubaften. 3. Jøa ungdomsklubb, totalt 26 medlemmer u/18 år. Søknad til drift. Ungdommene er med å bestemmer innhold. En kort oppsummering på søknaden viser til fjorårets aktiviteter med klubbkvelder, tur til kino og Oasen. Kulturmidlene ble lagt i busskostnad. 4. HML Ekko, totalt 15 medlemmer, herav 3 u/18 år. Søknad til drift. Årsmelding og aktivitetsplan er vedlagt. Aktiviteter: Øvelser, seminar, konserter, 17.mai spilling, spilling på gudstjenester. 5. Jøa Blandakor, totalt 18 medlemmer, 0 u/18 år. Søknad til drift. Årsmelding og aktivitetsplan er vedlagt. Aktiviteter: sang på sykeheimen, kulturkveld, revy, forestilling, tur. 6. Mo og Salsnes skytterlag, totalt 48 medlemmer, 3 u/18 år, aspiranter er ikke registrert som medlemmer. Søknad til drift. Årsmelding og aktivitetsplan er vedlagt. Aktiviteter: innendørsskyting med luftgevær om vinteren, lagmesterskap, feltskyting og jaktfelt. 7. Jøa 4H, totalt 21 medlemmer u/18 år. Søknad til drift. Aktivitetsplan er vedlagt. Flere aktiviteter for medlemmer hver måned. Jøa 4H, prosjekt: planlegging av Fylkesleir på Jøa i juni/juli Jøa I.L., totalt 95 medlemmer, 27 u/18 år. Søknad til drift. Årsmelding og aktivitetsplan ligger vedlagt. Aktiviteter: aktiviteter og trening for barn og unge, samarbeid med kommunen med folkehelsetiltak; orienteringsposter, trimkasser, felles trimarr. ute og inne (sommer og vinter). Vedlikehold anlegg. Jøa I.L., prosjekt innkjøp av utstyr i Fyret. 9. Salsnes Jeger og fiskeforening, totalt 9 voksne medlemmer, 10 u/18 år og 5 støttemedlemmer. Søker midler til drift. Har ikke holdt årsmøte, derfor ingen årsmelding, aktivitetsplan vedlagt. Aktiviteter: fiskedag ved Setervad/Sagelva, Familiedag ved Storvatnet og kajakkpadling. 10. Ungdomslaget Liv, totalt 52 medlemmer, 6 u/18 år. Søknad til drift. Årsmelding og aktivitetsplan er vedlagt. Aktiviteter: barnemaskerade, allsang, fest ute og inne. Bygdedag, julemesse, juleverksted, juletrefest for barn. 11. Jøa kystlag, totalt 112 medlemmer, 4 u/18 år. Søknad til drift. Årsmelding og aktivitetsplan er vedlagt. Aktiviteter: kystens dag, deltakelse på bygdadag, kurs,

11 aktivitet/temakvelder, trøndelagsstevnet, turer med pensjonister, tur til landsstevnet, fisketurer, dugnader M/K Straumingen, sjøkurs barn og unge. Jøa kystlag, prosjekt Kystens dag Jøa kystlag, prosjekt Trøndelagsstevnet Elvalandet I.L., totalt 45 medlemmer, 5 u/18 år. Søknad til drift. Årsmelding og aktivitetsplan er vedlagt. Aktiviteter, lysløyperenn vinteren så lenge det er snø, trimturer og kaffe i skibua i sommerhalvåret utenom juli, dugnad på Plassen, svanfjellmarsj, nissetog, julefest for barn og voksne. 13. Jøa skolemusikkorps, totalt 27 medlemmer, 23 u/18 år. Søknad til drift. Årsmelding og aktivitetsplan er vedlagt. Aktiviteter: øvelser, basarer, konserter, seminar, 17.mai spilling, tur. 14. Jøa bygdelag, I vedtektene er alle over 15 år i bygda medlemmer. Søknad til drift. Årsmelding og aktivitetsplan er vedlagt. Det er ikke satt opp søknadssum, men det er satt opp kostnader for oppgaver som skal gjøres: skilting, vedlikehold og ferdigstilling av grillhytta, skotthylldager, beplantning og plenklipping, kåre «Jøa-produkt», bygdedag. 15. Groms vocalis, totalt 8 medlemmer over 18 år. Søker til prosjekt «Representere Fosnes kommune på besøk i Bodø » samarbeid med koret Sleapy People fra Bodø. Årsmelding og aktivitetsplan er vedlagt. 16. Lynne Wermuth, Prosjekt arrangørgruppe, Deca Dance, levende rollespill tema historieformidling vikingetid. Bosted Trondheim. 17. Sprell levende, totalt 14 deltakere. Moderne søndagsskolevariant, tilbud for barn fra 4 år til og med 4. klassetrinn. Har lagt ved aktivitetsplan. Startet i 2015, har ikke fått kulturmidler tidligere. Vurdering Det er en utfordring å foreta en fordeling av kroner til så mange lag som har mange gode aktiviteter både for barn og unge, voksne og eldre. Også fordi det er begrensninger innenfor kategoriene barn- og unge, idrett og kulturaktiviteter til voksne. Vurderingen er gjort ut fra årsmeldingen over aktivitetsnivået i fjor, og planlagte aktiviteter i Det er valgt å fordele kun til lag som har opphold i kommunen, dermed er det ikke foreslått tilskudd til Lynne Wermuth. Det tenkes at det kan finnes andre muligheter for tilskudd for denne gruppa, for eksempel fra «Den kulturelle skolesekken».

12 Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Søknad fra Jøa skolemusikkorps til tur i juni 2016 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 36/ Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling Med bakgrunn i at det ikke er budsjettdekning for tilskudd til korpstur for Jøa skolemusikkorps i budsjett for oppvekst og kultur, avslås søknad.

13 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad fra Jøa skolemusikk om tilskudd til korpstur S Søknad fra Jøa skolemusikkorps til tur i juni 2016 I Budsjett korpstur Jøa Skolemusikkorps Jøa skolemusikk Åsa Skjærvik Tranås Vedlegg: 1 Budsjett tur til Scarborough - Jøa Skolemusikkorps Saksopplysninger Mottatt søknad om støtte til tur med Jøa skolemusikkorps, sendt ordfører pr. e-post Avreise 19.juni, retur 24.juni, reisens mål er korpsfestival i Scarborough i England. Siste skoledag ved Jøa barne- og ungdomsskole er tirsdag Fosnes kommunes kulturmidler ble utlyst i april, med frist for søknad , denne søknaden ble derfor ikke tatt med i vurderingene her. Her hadde Jøa skolemusikkorps søkt midler kun til drift av skolemusikkorpset. Det er avsatt kr i kulturmidler, disse med fordeling på kr til idrettsformål, kr til kulturformål barn og unge og kr til kulturformål for voksne. Summen av oppgitte søknadssummer fra andre lag og foreninger, ligger over avsatte beløp, og det ble gjort en skjønnsmessig fordeling ut fra gitte kriterier. Budsjett for reisen er innhentet og er vedlagt saken. Vurdering Budsjetterte midler til kulturformål, er fordelt og behandles som egen sak i formannskapet. Søknaden fra Jøa skolemusikkorps kom ikke inn, innen søknadsfristen for denne behandlingen. Den må derfor behandles som egen sak. Siden det ikke er budsjettdekning for flere tilskudd i budsjettet for oppvekst og kultur, avslås søknaden.

14

15

16 Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Kulturminnesatsing i Nord-Trøndelag Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 37/ Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling Fosnes kommune utarbeider en Kulturminneplan for Fosnes kommune, som en kommunedelplan etter plan og bygningsloven. Kulturminneplanen settes inn i den kommunale planstrategien. Planen utarbeides i takt med Nord-Trøndelag Fylkeskommunes kompetansehevingsprogram for utarbeidelse av kulturminneplan i kommunen, og med delfinansiering kr fra Riksantikvaren. Det utnevnes følgende styringsgruppe til prosjektet:...

17 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Prosjektplan - kulturminnesatsing i Fosnes kommune U Søknad om deltakelse i samarbeid om styrking av kulturminneområdet 2016 I Søknad om å bli med i samarbeid om styrking av kulturminneområdet I Kulturminner i kommunene Bestilling av arbeider i Nord- Trøndelag S Kulturminnesatsing i Nord- Trøndelag Nord-Trøndelag Fylkeskommune Ntfk - Gunn Hege Lande Rikantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Saksopplysninger Riksantikvaren inviterte den kommunene til å søke midler for å styrke kommunenes arbeid med kulturminner. Fosnes kommune ble oppfordret til å søke gjennom vårt medlemskap i Museet Midt. Det ble dermed skrevet en prosjektplan og søknad med hjelp fra distriktskonservatorene i bygdesamlingene i Museet Midt. Fosnes kommune fikk sammen med kommunene, Vikna, Nærøy, Flatanger, Overhalla, Namdalseid, Lierne, Inderøy, Levanger og Verran innvilget kr hver, til prosjektet. Nord-Trøndelag Fylkeskommune fikk kr til å bistå kommunene med veiledning og kursing for å kunne ta fatt på arbeidet. Prosjektet har en tidsramme på to år, og starter nå i vår. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, Kgl.Res. 12.juni 2015 «Kommunene har hovedansvaret for å identifisere og verdsette og forvalte verneverdige kulturminner i tråd med nasjonale mål.» Nasjonalt miljømål 2.1: «Tapet av verneverdige kulturminner skal minimeres. Innen 2020 skal det foreligge oversikter over verneverdige kulturminner og kulturmiljø for hver kommune... som grunnlag for å prioritere et utvalg som skal tas vare på.» «Kommunalt verneverdig kulturminner: Kulturminner som kommunen har identifisert som verneverdige, og som gjennom politiske vedtak har bestemt at skal søkes bevart.» «Kommunen selv definerer kulturminnet som det er av lokal verdi og betydning for kommunens innbyggere» Hvordan kan lokale verdier forstås, ut fra erfaringer og Riksantikvarens forståelse? - Ikke en skarp grense mellom materielle og immateriell verdier. - Det nære i tid synes viktigere enn det som er fjernt og gammelt - Det nære i rom synes å bli prioritert framfor det som er fjernt - Kulturminnenes verdi er i større grad knyttet til nåtidig sosiale, kulturelle og næringsmessige aktiviteter dvs. bruken av kulturminnene. - Mindre vektlegging av det antikvariske prinsippet autentisitet - Mindre vektlegging av arkitektur, stil og design - Lokale kulturminner forteller andre historier enn de nasjonalt viktige kulturminnene - Egen historie er viktigere enn nasjonens historie.

18 Prosjektet dreier seg om innhenting av kunnskap og registrering av kulturminner som er nyere enn reformasjonen, år Kulturminner som er eldre enn dette er automatisk fredet. Målsettingen for arbeidet: Få en oversikt over kulturminnene i kommunen både fra eldre og nyere tid. Mer forutsigbar saksbehandling for kommunen gjennom en mer helhetlig registrering av kulturminner i kulturminnesok.no og askeladden.ra.no Gjennomføre vurdering av kulturminner som har verneverdi for lokalsamfunnet Lage oversikt over fredede og verneverdige kulturminner i kommuneplanverket. Utvikle og heve kompetansen i kommunen om kulturminner, verneverdier, verdiskaping og bærekraftig utvikling. Forventet effekt av prosjektet: Øke bevisstheten om kulturminnene som kunnskaps-, opplevelses- og bruksverdier. Skape bolyst, stedsidentitet, tilhørighet og stolthet. Skape utgangspunkt for verdiskaping basert på kommunens ressurser og særpreg. Godt grunnlag for kunnskapsbasert forvaltning, helhetlig kommuneplanlegging og mer effektiv og forutsigbar saksbehandling. Ansvaret for prosjektet ligger til oppvekst og kultursjef i kommunen. Denne vil også fungere som prosjektleder. Fylkeskommunen, distriktskonservatorene ved bygdesamlingene ved Museet Midt vil bistå med veiledning. Det vil også være nødvendig å engasjere innbyggerne, frivillige lag og foreninger til registreringsarbeid. Støtte fra Museet Midt vil bli gitt innenfor eksisterende avtale med museet. Kommunen er jo fordelt over et stort areal, med store ubebodde skogareal, og en relativt lang kystlinje med rester av kulturminner, rundt Jøa. Det er registrerte, umerkede sørsamiske kulturminner i hovedsak på fastlandet og Elvalandet. På Jøa og Salsnes er det også registrert mange fortidsminner i form av rester etter bosetting og gravhauger. På 1980-tallet ble det foretatt SEFRAK-registreringer over bygg fra før Det finnes pr. i dag ingen helhetlig oversikt over kulturminnene i kommunen, og det kan by på utfordringer i forbindelse med planlegging av ny arealbruk. Det kan også føre til at kulturminner det er verdt å ta vare på, går tapt. Ikke alle kulturminner eller kulturmiljø kan tas vare på. Men gjennom prioritering og målretta tiltak vil en kunne nå et mål om ei bærekraftig utvikling der et representativt utvalg av kulturarven kan bli bevart i kommunen for ettertida. I følge Riksantikvaren kan arbeidet utføres innenfor en ramme på to fire år. Fosnes kommune har fått kr til prosjektet. Dette forutsetter deltakelse i den Fylkeskommunale kompetansehevingen i forbindelse med planarbeidet. Dette er samme vilkår som kommunene; Vikna, Nærøy, Flatanger, Overhalla, Namdalseid, Lierne, Inderøy, Levanger og Verran. Det vil være en forutsetning for Fosnes kommunes del at vi får med frivillige lag og foreninger til å bistå i registreringsarbeidet. Det er her innlagt noe økonomisk kompensasjon i budsjettet for prosjektet.

19 Det bør utnevnes en styringsgruppe for prosjektet, det bes om at denne styringsgruppen utnevnes politisk. Framdriftsplan 2016 Jan Feb Mars April Mai Juni Sept. Okt. Nov. Des. Søknad fylkeskomm. Mottatt tilsagn øk.støtte Informasjon til innbyggerne Info/møte fra fylkeskomm. kurssamlinger komp.heving, fylkeskomm. Registreringsarb Kurssamling Komp.heving Registreringsarb. X x X X X X X x X x x X X X X Planarbeid X X X X X X X 2018 X X X Økonomi Budsjett Prosjektledelse/koordinering Kr Registreringsarbeid « Planarbeid « Møtevirksomhet « Deltakelse i kompetanseheving « Dugnadsarbeid « Reiseutgifter « Adm. Ledelse og økonomi « Sum utgifter Kr Finansiering Frivillig innsats Kr Riksantikvaren « Fosnes kommune « Sum Kr Vurdering Dette er et stort arbeid, hvor hovedansvaret ligger til oppvekst og kulturavd. I praksis vil dette være oppvekst og kultursjef. Det bør også være en styringsgruppe og eventuelt en arbeidsgruppe med faste møtepunkt. Når kulturminnene er registrert vil teknisk avdeling bli involvert i forhold til å få oppdatert kartverk før høringsrunder m.m. Distriktskonservatorene ved bygdesamlingene i Museet Midt har også sagt seg villig til å bistå medlemskommunene innenfor avtalen med Museet Midt.

20 Arbeidsgruppen vil sannsynligvis endres i forhold til fasen man er i. Her vil frivilligheten være en del i tiden hvor det samles inn kunnskap om hva vi betegner som kulturminner i kommunen. Det vil også komme en gruppe fra Fylkeskommunen å bistå oss i forbindelse med registreringsarbeidet og samhandlingen med lag og foreninger. Det er et lovpålagt krav at vi skal ha en oversikt over våre bevaringsverdige kulturminner i kommunene, innen Å få hjelp fra fylkeskommunen er nødvendig siden vi ikke har kompetanse på dette området innenfor administrasjonen i kommunen. Det antas at det er mange syn på hva som er bevaringsverdige kulturminner, dette kan være bygninger, bosettinger, turområder eller andre installasjoner, av nyere eller eldre tid. Medvirkning fra befolkningen og grunneiere vil være viktig i arbeidet.

21 Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Saksmappe: 2016/512-5 Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Dokumenttilsyn - barnehagene i Fosnes kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 38/ Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling Fosnes kommunestyre tar rapport fra dokumenttilsyn med barnehagene i Fosnes til orientering. Hjemmel for vedtaket er: Barnehageloven 8 og 16

22 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat U Dokumenttilsyn med Jøa barnehage Jøa barnehage U Dokumenttilsyn med Salsnes oppvekstsenter - barnehage Salsnes oppvekstsenter, barnehage X Tilsynsrapport dokumenttilsyn - Silje Leirbekk årsplaner barnehagene i Fosnes I Foreløpig rapport dokumenttilsyn Fosnes Kommune - Silje Leirbekk S Dokumenttilsyn - barnehagene i Fosnes kommune Vedlegg: 1 Tilsynsrapport dokumenttilsyn årsplaner barnehagene i Fosnes Saksopplysninger Fosnes kommune er både eier og barnehagemyndighet for barnehagene i Fosnes. Både barnehageeier og barnehagemyndighetsrollen ivaretas av oppvekst og kultursjef i Fosnes kommune. Barnehagemyndighet har ansvar for veiledning og tilsyn av barnehagene i en kommune. I januar ble det varslet dokumenttilsyn på årsplanene til barnehagene i Fosnes. Tilsynet ble foretatt i mars, av oppvekst og kultursjefen. Her ble årsplanene gjennomgått i forhold til kravene i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Rammeplanen er en forskrift som er gjeldende retningslinjer for barnehagene. Etter tilsynet ble det utarbeidet en foreløpig rapport. Denne ble presentert for styrer, videre har styrer tatt opp denne i personalgruppene. Tilbakemeldingen fra barnehagene var at den var gjennomgått og at de synes det var positivt å få tilsyn på årsmeldingen. Det ble da utarbeidet en endelig rapport som nå legges fram for politikerne. Det var ingen avvik å bemerke i tilsynet. Allikevel er det lagt inn anbefalinger, i forhold til å få en enda bedre årsplan for barnehagen.

23 Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Tilsynsrapport dokumenttilsyn årsplaner barnehagene i Fosnes Referanse 2016/ Dato

24 Side 2 av 5 Kommunen som tilsynsmyndighet Lovgrunnlaget for tilsyn Lov 17.juni 2005, nr. 64 om barnehager (barnehageloven) 16 bestemmer at kommunen skal føre det lokale tilsyn med virksomheten etter denne lov. Lovens 8 femte ledd, sikrer tilsynsmyndigheten rett til innsyn. Hensikten med kommunens tilsyn: Brukerne skal gjennom kommunens tilsyn, være sikret at følgende er ivaretatt: - Sikre barn gode oppvekstvilkår. - Sikre at barnehagen drives i henhold til lover, forskrifter og kommunale vedtak. - Eier av barnehagen er bevisst sitt ansvar for egen barnehages virksomhet i henhold til lov om barnehager med forskrifter. Tilsynet Tilsynet ble varslet som et dokumenttilsyn på barnehagenes årsplaner, i brev av Barnehagene har samme styrer, og årsplanenes innhold ihht rammeplanen er identiske, det er derfor utarbeidet en rapport felles for begge barnehager. Rammeplan for barnehagene er en forskrift som gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver, (Kunnskapsdepartementet ). I kapittel 4 i rammeplanen, Planlegging, dokumentasjon og vurdering: «Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov. Gjennomføringen av planen må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning... Alle barnehager skal utarbeide en årsplan... Årsplanen har flere funksjoner: - Arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt regning. - Utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen. - Grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen. - Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte.... Årsplanen må konkretisere barnehagens arbeid med å legge til rette for barns medvirkning.»

25 Side 3 av 5 Årsplanene for barnehagene i Fosnes Rammeplanens kap. 4.1 Årsplanens innhold i forhold til - Omsorg - Danning - Lek - Læring Barnehagemyndighetens vurdering: Begrepene er omtalt i eget kapittel side 13. Begrepene omsorg og danning er godt beskrevet i kapittelet. Det er beskrevet noe om læring i progresjonsplanen under hvert fagområde, dette går veldig konkret inn på hva som skal læres. Det kunne med fordel vært beskrevet noe mer utfyllende i forhold til lek og læring, hva mener barnehagen er læring i barnehagen. Dette er kanskje grunnlag for en refleksjoner i barnehagens personale i forhold til verdisyn på lek og læring i barnehagen, noe som igjen kan leses utfra barnehagens årsplan som et felles verdisyn. I dette tilfellet etterlyses det et verdisyn. Rammeplanen kap 3. fagområdene - Kommunikasjon, språk og tekst - Kropp, bevegelse og helse - Kunst, kultur og kreativitet - Natur, miljø og teknikk - Etikk, religion og filosofi - Nærmiljø og samfunn - Antall, rom og form Barnehagemyndighetens vurdering: Fagområdene er i årsplanen meget godt beskrevet, med god og tydelig progresjonsplan i forhold til barns alder og mestringsområder. Rammeplanen kap. 1.5, Barns medvirkning «Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det.» Rammeplanen s. 18. «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige. Virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.» (Barnehageloven 3) Barnehagemyndighetens vurdering: Barns medvirkning er omtalt i eget kapittel side 12. Her er en god beskrivelse av intensjonen. Et avsnitt beskriver hvordan barns medvirkning praktiseres i lek. Det er også beskrevet under to fagområder; etikk, religion og filosofi og nærmiljø og samfunn, viktigheten av barns medvirkning. Mer konkretisering i forhold til barns medvirkning etterspørres med dette. Her en kort beskrivelse om barn deltar i noe planlegging, hvordan tas barns ytringsrett på alvor. Endres planlagte aktiviteter i forhold til barns interesser og spørsmål? Selv om barn skal medvirke, betyr ikke dette at de skal bestemme, men får de en god forklaring i forhold til spørsmål som oppstår? Det å argumentere er også læring og medvirkning, hvordan praktiseres dette?

26 Side 4 av 5 Rammeplanen, kap. 4.3 Vurdering «Barnehagens styrer har et overordnet ansvar for at den pedagogiske virksomheten vurderes på en planlagt, systematisk og åpen måte...barns erfaringer og synspunkter skal inngå i vurderingsgrunnlaget.» (Rammeplanen s. 56) Barnehagemyndighetens vurdering: Dokumentasjon og vurdering er omtalt som eget kapittel side 13. Det er beskrevet hva som skal vurderes, hensikten med vurdering, hvem som skal delta, hvordan og når vurderingsarbeidet skal skje. Det er allikevel noe uklart hvilke evalueringsmetoder som nyttes og hvilken dokumentasjon som nyttes. En god modell for vurderingsarbeidet: Hva skal vurderes Hvorfor vurdering Hvem skal vurdere Årsplan: innhold Har vi nådd våre Personalet, foreldre og organisering mål? Hvorfor/hvorfor Månedsplaner: Innhold og organisering Personalsamarbeid Barns utvikling, samspill, leik, trivsel ikke Se på hva som fungerer/hva fungerer ikke, evt. endringer Åpenhet, trygghet og refleksjon Barns medvirkning. Skape en positiv hverdag for barna Når skal det vurderes Jevnlig + januar og juni Foreldremøte/samtaler Hvordan vurdere Evaluere hva som har fungert og ikke Personalet, barna Hver måned Bruke evalueringsskjema Samtaler, vurdering av gjennomføring Personalet Personalet Barn og foreldre Modell fra Barstad barnehage, årsplan 2015/2016 Rammeplanen kap. 5.1 Grunnskole Personalmøte Planleggingsdager Avd. møter Personalmøte Foreldresamtaler Samtaler med barna Pedagogisk dokumentasjon. Informasjon Refleksjon Pedagogisk dokumentasjon Lytte til barna Observasjoner TRAS, Asq-se «Planer for barns overgang fra barnehage til skole må være nedfelt i barnehagens årsplan.» (Rammeplanen s. 59) Barnehagemyndighetens vurdering: Overgangen barnehage til skole er beskrevet i eget kapittel side 14 i planen. Det er godt beskrevet hva som gjøres i barnehagen som skoleforberedende. Det mangler konkretisering i forhold til overføring av informasjon, foreldremøter, innskriving i skolen osv. Samlet konklusjon: Det gis ingen avvik etter tilsynet. Noen krav er allikevel oppfylt som et minimum av hva som er ønsket opplysninger i årsplanen. Disse er beskrevet under hvert punkt som er vurdert.

27 Side 5 av 5 I rammeplanen side 53 er det beskrevet at Barnehagens planer bør ses i sammenheng med kommunal planlegging av barnehagesektoren og av barns oppvekstmiljø. Det forventes derfor at aktuelle planer blir tatt med/vurdert tatt med i arbeidet med årsplaner videre framover. Planer som er aktuelle er kommuneplanens samfunnsdel, oppvekstplan for Fosnes kommune og oversiktsdokument for folkehelse i Fosnes kommune. Jøa, Kari N. Thorsen Oppvekst og kultursjef

28 Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Skolenes årstimer 2016/2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 39/ Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling Grunnskolene i Fosnes tildeles totalt 9.158,8 årstimer a 45 minutter, skoleåret 2016/2017. I snitt 241 uketimer til undervisning. Det tildeles også 49 timer a 60 minutter pr. uke med assistent. Timeressursen omfatter både ordinær undervisning, timeressurs til byrdefull arbeidssituasjon og kontaktlærer, timer til spesialundervisning. Timene fordeles på denne måten: Jøa barne- og ungdomsskole: Tildeles 7.106,8 årstimer med lærer i snitt 187 lærertimer a 45 minutter pr. uke. I tillegg kommer 47 assistenttimer a 60 minutter pr. uke, som også skal nyttes til leksehjelptilbudet, under forutsetning at dette tilbudet ønskes benyttet. Administrativ ressurs 100 % kommer i tillegg til årsrammen. Ssalsnes oppvekstsenter, grunnskole: Tildeles årstimer med lærer i snitt 54 lærertimer a 45 minutter pr. uke. I tillegg kommer 2 assistenttimer, som skal nyttes i forbindelse med leksehjelptilbudet, under forutsetning av at dette tilbudet ønskes benyttet. Administrativ ressurs 25 % kommer i tillegg til årsrammen.

29 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Skolenes årstimer 2016/2017 Saksopplysninger Opplæringsloven med forskrifter og rundskriv fra Utdanningsdirektoratet gir retningslinjer om fag og timefordeling i grunnskolen. Kommunestyrets vedtatte budsjett og økonomiplan legger de økonomiske rammene for skolene i Fosnes. Sak om årstimetall i skolen skal fastsette skolens handlingsrom, innenfor de betingelser som er satt. Årsbudsjett følger kalnederår, mens årstimetallfastsettingen setter rammene for et skoleår, som går fra til Derfor blir virkningen over to budsjettår. Rektorene ved hver skole har fullmakt til å fordele sine ressurser innenfor den endelige ramme av årstimetall som er gitt. Det har kommet melding fra Utdanningsdirektoratet om at årstimetallet for årstrinn er økt med en time pr. uke kommende skoleår. Dette gir et tillegg i elevenes årstimer på 38 timer a 60 minutter pr. år, som skal gå til natufag. Det er arbeidet med en løsning for å få elevene fra Salsnes oppvekstsenter, grunnskole til Jøa barne- og ungdomsskole, en dag pr. uke i skoleåret 2016/2017. Dette vil gjelde elevene fra 2. til og med 7. klassetrinn. 1. årstrinn, 3 elever vil få sin undervisning ved Salsnes oppvekstsenter. Elevene vil da få tilbud i kroppsøving/svømming, musikk og ellers ordinær undervisning. Kulturskoletilbudet søkes også lagt til rette for disse elevene denne dagen. Kommunen vil måtte betale ekstra skoleskyss, med en sum på ca Dette søkes tatt inn ved minsking av årstimetallet ved skolene i form av at mellomtrinn ved Jøa skole og mellomtrinn Salsnes slås sammen denne dagen. Foreldrene ved Salsnes oppvekstsenter, grunnskole har blitt hørt i denne saken, og tilbakemeldingene er at de er positive til en slik løsning. Ved behandling av årsbudsjettet ble det lagt inn en reduksjon ved Jøa barne- og ungdomsskole på ca. 50 % stilling. Tilbakemelding fra skolen er at dette er svært vanskelig å gjennomføre. Kommunen har fått et tilskudd på kr til økt lærertetthet i småtrinnet, videre er det innspart på vikarmidler. Derfor opprettholdes årstimetallet for kommende skoleår, som inneværende skoleår. Det er en relativt stor andel spesialundervisning ved skolen, dette er gjennomgått med PPT. Det viser seg at dette er realiteten, dette medfører økt behov for årstimer. Timer til særskilt norskundervisning dekkes via tilskudd til norskopplæring for voksne innvandrere. Fra disse midlene dekkes også kostnader til norsk og samfunnsfagundervisning til voksne med rett og plikt til Namsos opplæringssenter. I tillegg dekkes spesialundervisning til elever som bor i fosterheim i kommunen, av elevens opprinnelige bostedskommune. Dette er da ikke innregnet i årstimetallet som Fosnes kommune dekker. Klassedelingsreglene i den gamle Grunnskoleloven gjelder fortsatt som sikringsbestemmelse for klasseinndeling: - Maks 12 elever når det er 4 årskull eller mer sammen - Maks 18 elever når det er tre årskull sammen - Maks 24 elever når det er to årskull sammen - Maks 28 elever når det er ett årskull på barnetrinnet (1. 7. trinn) - Maks 30 elever når det er ett årskull på ungdomstrinnet ( trinn)

30 Opplæringsloven: 8 2. «Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper. I opplæringa skal elevane delast i klasser eller basisgrupper som skal ivareta dira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen.» Elevtall i kommunen 2016/2017: Årstrinn Jøa Salsnes Sum Leksehjelp Opplæringsloven: 13-7a «Plikt for kommunen til å ha tolbod om leksehjelp Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp i grunnskolen. Tilbodet skal vere gratis for elevane. Elevane skal ha rett til å delta på leksehjelptilbodet, men det skal vere frivillig om dei ønskjer å delta...» Forskrift til opplæringsloven: 1A-1. «Leksehjelp i grunnskolen Kommunen skal tilby leksehjelp, jf. Opplæringslova 13-7a, med til saman åtte timer kvar veke til elevar i grunnskolen. Dei åtte timane fordelast fritt på årstrinna slik kommunen avgjer. Formålet med leksehjelpa er å gi eleven støtte til læringsarbeidet, kjensle av meistring og gode rammer for sjølvstendig arbeid. Leksehjelpa skal og medverke til å utjamne sosial ulikskap i opplæringa. Leksehjelpa er ikkje ein del av opplæringa til eleven, men skal sjåast i samanheng med opplæringa. Leksehjelpa skal gi eleven hjelp med skolearbeidet. Kommunen er ansvarleg for leksehjelpa og vel korleis leksehjelpa skal organiserast...» Kompetanse: 14-2.Krav for tilsetjing og undervisning på barnetrinnet «Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling på årstrinn, må fylle eitt av desse krava: førskolelærarutdanning eller barnehagelærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, og minst a) 60 studiepoeng vidareutdanning innretta på undervisning på barnetrinnet b)førskolelærarutdanning eller barnehagelærarutdanning, jf. nasjonal rammeplanar, med

31 spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg c) grunnskolelærarutdanning for årstrinn, jf. nasjonale rammeplanar faglærarutdanning i praktiske og/eller estetiske fag, jf. nasjonale rammeplanar, eller d) tilsvarande kompetanse i desse faga. Tilsetjing kan skje for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning treårig lærarutdanning for tospråklege lærarar. Tilsetjing kan skje for undervisning i fag/på e) fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning. Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling på årstrinn, må fylle eitt av desse krava: grunnskolelærarutdanning for årstrinn eller for årstrinn, jf. nasjonale a) rammeplanar faglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der b) vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning yrkesfaglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der c) vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning universitets- og/eller høgskoleutdanning som samla utgjer minst 240 studiepoeng, inklusive d) pedagogisk utdanning etter 14-1, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning førskolelærarutdanning eller barnehagelærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, med e) spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg treårig lærarutdanning for tospråklege lærarar. Tilsetjing kan skje for undervisning i fag/på f) fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning. For å undervise i norsk, samisk, norsk teiknspråk, matematikk eller engelsk på barnetrinnet krevst det at vedkommande har minst 30 studiepoeng som er relevante for faget.» 14-3.Krav for tilsetjing og undervisning på ungdomstrinnet «Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling på ungdomstrinnet, må fylle eitt av desse krava: a) grunnskolelærarutdanning for årstrinn, jf. nasjonale rammeplanar faglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der b) vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning yrkesfaglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der c) vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning universitets- og/eller høgskoleutdanning som samla utgjer minst 240 studiepoeng, inklusive pedagogisk utdanning etter 14-1, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande d) har minst 30 studiepoeng relevant utdanning. Ved tilsetjing for undervisning i faga norsk, matematikk eller engelsk må vedkommande likevel ha minst 60 studiepoeng relevant utdanning for faget førskolelærarutdanning eller barnehagelærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, med e) spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg treårig lærarutdanning for tospråklege lærarar. Tilsetjing kan skje for undervisning i fag/på f) fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning. For å undervise i norsk, samisk, norsk teiknspråk, matematikk eller engelsk på ungdomstrinnet krevst det at vedkommande har minst 60 studiepoeng som er relevante for faget. For å undervise i andre fag på ungdomstrinnet krevst det at vedkommande har minst 30 studiepoeng som er relevante for faget. Dette gjeld ikkje for valfaga, utdanningsval og arbeidslivsfag. For dei som før 1. januar 2014 hadde tilfredsstillande kompetanse etter dagjeldande krav for tilsetjing i undervisningsstilling, eller har fullført tidlegare

32 allmennlærarutdanning etter 1. januar 2014, gjeld ikkje kravet om 30 relevante studiepoeng i andre fag.» Det arbeides med å få på plass en kompetanseplan for å tilstrebe å få dekket tilnærmet det kravet som er til kompetanse. Kommende skoleår, vil det være en lærer fra hver skole på videreutdanning i engelsk, dette innebærer tilsammen 75 % frikjøp. Videre vil det være en lærer på videreutdanning spansk, fram til årsskiftet, som gir et tillegg på 37,5 % frikjøp. Forslag til årstimetall for 2016/2017, ble sendt til uttalelse fra samarbeidsutvalgene ved skolene og Utdanningsforbundet i Fosnes. Dessverre ble fristen noe kort, høringsbrev ble sendt med høringsfrist Det kom ikke inn svar på høringen innen fristen. Administrativ tid er satt til henholdsvis 100 % for den største skolen og 25 % for den minste, dette anses som noe lite for den minste skolen. Allikevel er det dessverre ikke mulig å endre på dette for kommende skoleår, innenfor vedtatte budsjett. Vurdering Det er ikke stor endring i elevtallet i kommende år, ved inngangen til skoleåret 2015/2016, var det 50 elever. På Salsnes var det 11 i 2015/2016. Det er foreslått å opprettholde årets årstimetall for skolene, dette er søkt løst innenfor vedtatte budsjett. Dette er noe som blir en utfordring, men dette er gjort for at vi skal kunne ha et forsvarlig pedagogisk tilbud ved skolene. Forslag årstimetall Salsnes Oppvestsenter, skole Småskoletrinnet Mellomtrinnet Sum Sum Sum 1.7. Trinn Antall elever Ordinær timefordeling timer a 45 min kontaktlærer SUM Trinn Årstimetall Jøa skole Rådmannens innstilling 1.-4.trinn trinn Ungdomstrinnet Sum Sum Sum Antall elever , Ordinær timefordeling timer a 60 min 17,87 17,87 17,87 18,87 72,48 21,75 21,75 21,75 65,26 23, Ordinær timefordeling timer a 45 min 24,00 24,00 24,00 24,70 29,33 29,33 29,33 30,66 30,66 30,66 Timefordeling 24 24, , ,66 30, spesialundervisning ,00 særskilt norsk 2 2 2,00 Styrking ,00 Kontaktlærer SUM