-Utkast- Byggemarkedet i Sverige - paralleller til Norge? Notat

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "-Utkast- Byggemarkedet i Sverige - paralleller til Norge? Notat"

Transkript

1 -Utkast- Byggemarkedet i Sverige - paralleller til Norge? Notat

2 ECON-notat nr., Prosjekt nr AuG/, HPS, 14. feb 2002 <Velg tilgjengelighet> Byggemarkedet i Sverige - paralleller til Utarbeidet for KRD Norge? ECON Senter for økonomisk analyse Postboks 6823 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Tlf: , faks:

3 Innhold: 1 INNLEDNING HOVEDFUNN I SVERIGE PRISENE PÅ NYE BOLIGER REALLØNN PRODUKTIVITETSVEKST MATERIALPRISENE KVALITET DRIVKREFTER BAK MARKEDSENDRING Sverige Norge ANDRE FUNN - MARKEDET I DAG OPPSUMMERING OG DRØFTING Hovedfunn Drøfting...8 econprosjektagl.doc\k\ \17:29

4 1 Innledning Det regjeringsoppnevnte Boligutvalget arbeider for tiden med å analysere ulike sider ved boligmarkedet i Norge. I denne sammenheng har Kommunal- og regiondepartementet bedt ECON om å gå gjennom en svensk utredning med et lignende mandat Byggkostnadsdelegasjonen (SOU 2000:44). Gjennomgangen skal trekke frem hovedpunktene i analysene av utviklingen av prisene på nye boliger i Sverige og å vurdere om det finnes materiale som indikerer om det er fellestrekk mellom kostandsutviklingen i de to landene. 2 Hovedfunn i Sverige Realprisen for bygging av boliger (regnet pr. kvadratmeter) økte ca. 100 prosent fra 1968 til De viktigste faktorene bak denne veksten var: Sterk vekst i reallønningene i byggenæringen (ca. 60 prosent siden 1968) Svak produktivitetsvekst i næringen (mindre enn 0,5 prosent pr. år) Sterk vekst i materialprisene (realverdien økte ca. 20 prosent ekskl. moms og vel 45 prosent medregnet moms) Bedre kvalitet på boligene ( Kvalitetsindeksen steg ca. 50 prosent) I SOU 2000:44 fremholdes stigningen i prisene på nye boliger som et problem. I det følgende drøfter vi om funnene i den svenske utredningen kan sies å samsvare med utviklingen i Norge. 3 Prisene på nye boliger Vi har ikke tall som er fullt ut sammenlignbare mellom Norge og Sverige. I Norge lager SSB en prisindeks for nye eneboliger. Denne går tilbake til Den norske indeksen har mye til felles med den svenske Byggnadsprisindexen. Begge indeksene korrigerer kvadratmeterprisene for utvikling i kvalitet. Dessuten er tomtekostnader holdt utenfor, mens entrepenørens avanse inngår i kostnadene. econprosjektagl.doc\k\ \17:29 1

5 Reell nyboligpris i Norge. 1989= I perioden steg nyboligprisene reelt med nær 15 prosent i Norge og 2 prosent i Sverige. Vi har da brukt produsentprisene i industrien som deflator, slik de har gjort i den svenske studien. En alternativ prisindikator er deflatoren for boliginvesteringer i nasjonalregnskapet. Også rehabilitering omfattes av disse investeringene. Dessuten medregnes tomtekostnadene. I perioden steg denne prisindeksen med 172 prosent i Norge. Deflatert med produsentprisene i industrien gir dette en realprisvekst på boliginvesteringer på 17 prosent over disse 20 årene. I Sverige lager de også tall for produksjonskostnadene. I dette kostnadsbegrepet er avgifter medregnet. Produksjonskostnadene har økt reelt med 22 prosent i perioden Det er målt ved denne indikatoren at realkostnadene har doblet seg siden econprosjektagl.doc\k\ \17:29 2

6 Sverige - relle produksjonskostnader for nye flerfamiliehus. Indeks 1968= Reallønn I Norge har lønnsnivået i Bygg & anlegg over en lang periode utviklet seg svakt sammenlignet med industrien. F.eks. har reallønnen (deflatert med konsumprisindeksen) for bygningsarbeidere steget med bare 12 prosent siden Tilsvarende tall var 27 prosent for industrien og 22 prosent for hele Fastlands-Norge. Den relativt svake utviklingen i byggenæringens lønnsnivå er en fortsettelse av en trend som startet flere tiår tilbake. I SOU 2000:44 deflaterer de med industriens produsentpriser. Regnet på denne måten har reallønnen i byggenæringen vokst med 45 prosent siden Tilsvarende tall for industrien og fastlands-norge totalt var henholdsvis 65 og 57 prosent. 5 Produktivitetsvekst I SOU 2000:44 beregner de effektivitet i byggebransjen ved hjelp av et fastpristall for produksjonen og kostnader i form av arbeid, kapital, materialer og andre innsatsfaktorer. For produksjon av flerfamiliehus var det en vekst i effektiviteten på 0,45 prosent pr. år i perioden For Norge finnes det ikke tilsvarende mål for produksjon og ressursbruk. Det svenske effektivitetsmålet ligner imidlertid på nasjonalregnskapets begrep total faktorproduktivitet (TFP). I Norge steg TFP i Bygg & anlegg med 16,4 prosent fra 1978 til 1998 (ECON-notat 34/2000). Dette tilsvarer en vekstrate på 0,8 prosent pr. år. Veksten er imidlertid ikke jevn, men viser sterk negativ samvariasjon med aktivitetsnivået i bransjen. Det er problematisk å sammenligne effektivitetsveksten i Sverige med produktivitetsveksten i Norge. Upubliserte undersøkelser utført av professor Rune econprosjektagl.doc\k\ \17:29 3

7 Wigren ved Uppsala universitetet på svenske data tyder på at produktivitetsveksten normalt vil være sterkere enn effektivitetsveksten. Man kan dermed ikke på bakgrunn av tallene for Norge og Sverige trekke noen konklusjoner om hvor det har vært sterkest fremgang i utnyttelsen av ressursene i næringen. Effektivisering Effektivitet i Sverige Produktivitet i Norge Materialprisene Faktorprisindekser er indikatorer for hvor mye prisene på innsatsfaktorene i bygging øker. Slik disse indeksene lages i Norge og Sverige, bygger de på en forutsetning om at produksjonsteknologien ikke endrer seg (vektene for produksjonsfaktorene er konstante over lange perioder og eventuelle effektivitetsendringer tas ikke hensyn til. Vektene er gjengitt i vedlegg 1). I Norge har Byggekostnadsindeksen økt med prosent i perioden Tilsvarende tall for Sverige er ca. 280 prosent. Uten moms ville økningen i Sverige vært om lag på 20 prosentpoeng høyere enn veksten i Norge. I Norge har produsentprisene i industrien i samme periode økt med vel 130 prosent, mens konsumprisene har økt nær 200 prosent. Reelle byggekostnader (eksklusive produktivitetsgevinster og tomtekostnader) har økt med ca. 30 prosent på 21 år, dvs. om lag 1,25 prosent pr. år. Produsentprisene i industrien er brukt som deflator. Materialkostnader har økt noe mer (sammenlagt ca. 4 prosent mer over 22 år) enn kostnadene totalt. Kostnadene til rørlegger- og elektrikerarbeid har økt langt sterkere (h.h.v. med om lag 250 og 330 prosent) enn andre kostnader. Materialkostnadene i forbindelse med rørlegger- og elektrikerarbeid har økt enda sterkere enn totalkostnadene for levering av disse tjenestene. econprosjektagl.doc\k\ \17:29 4

8 Reelle byggekostnader. Flerfamilie-/rekkehus. 1978= Sverige Norge I Sverige har realverdien av materialkostnadene i byggebransjen økt med 1,3 prosent pr. år i perioden Uten innføring og økning av moms ville prisveksten i Sverige vært lavere enn i Norge. Bildet forvanskes av at produsentprisene i industrien i Sverige har holdt bedre følge med konsumprisene enn det man har sett i Norge. I Sverige ser byggekostnadene ut til å være sterkt konjunkturfølsomme. Man kan se enkelte tegn til at det samme gjelder i Norge, men tendensen er svakere. Byggekostnadsindeksen i Norge bygde inntil nylig på en forutsetning om at lønnsveksten i byggenæringen var identisk med tariffestet lønnsvekst. Trolig svinger faktisk lønn sterkere enn den tariffestede, og avviket er konjunkturfølsomt (jf. figur 3.2 i ECON-rapport 36/2000). Hvis indeksen hadde vært basert på faktisk betalt lønn, ville man sannsynligvis fått en mer konjunkturfølsom indeks. Reelle materialpriser. Flerfamilie-/rekkehus. 1978= econprosjektagl.doc\k\ \17: Sverige Norge

9 7 Kvalitet I Sverige har kvaliteten på nye boliger økt sterkt. Man regner med en vekst i kvalitetsindeksen for flerbostadshus på 52 prosent fra Indeksen bygger på detaljert informasjon om materialer, utstyr, m.v. i de aktuelle boligene. Tilsvarende data finnes ikke for Norge. Prisindeksen for nye eneboliger er en såkalt hedonisk indeks. I beregningen korrigeres prisendringen for utvikling i boligens kvalitet. Datagrunnlaget for å beregne utviklingen i boligenes kvalitet er dårligere i Norge enn i Sverige. SSB offentliggjør ikke indikatorer for kvaliteten på nye boliger. 8 Drivkrefter bak markedsendring 8.1 Sverige I 1993 ble byggeforskriftene forenklet. Bygningsloven ble endret Begge endringene gjorde at kjøperen (på bekostning av myndighetene) fikk økt innflytelse over utforming av boligen. Fra ca er subsidiene til boligformål blitt redusert. Videre ble konkurransereglene skjerpet tidlig på 90-tallet og en ny lov om offentlige innkjøp ble innført. 8.2 Norge Også i Norge er subsidiene til boliger blitt redusert de siste 30 årene. Videre er reglene om offentlige innkjøp blitt skjerpet. Offentlig sektor er en langt viktigere kjøper av boliger i Sverige enn i Norge og endringen er derfor viktigere på den andre siden av Kjølen. Også i Norge er Bygningsloven blitt endret, bl.a. for å oppfylle EØS-kravene. Endringene har ikke på samme måte som i Sverige endret maktforholdene rundt utformingen av boligen. Både Norge og Sverige har åpnet sine markeder mot utenlandsk konkurranse som følge av EU/EØS og WTO-regler. 9 Andre funn - Markedet i dag SOU 2000/44 er preget av en bekymring for funksjonsmåten til den svenske byggenæringen. Bekymringen gjelder bl.a. at kostnadene er for høye Næringen karakteriseres bl.a. ved: Statisk konkurranse ; lav FoU-aktivitet samt liten fornyelse av produkter og produksjonsprosesser. econprosjektagl.doc\k\ \17:29 6

10 Svak konkurranse på tilbudsiden: Det er få formelle etableringshindre, men stordriftsfordeler skaper dominerende aktører, og disse kontrollerer hele verdikjeden. Det er liten reell importkonkurranse. Vi har ikke hatt anledning til å analysere om beskrivelsen av det svenske markedet er dekkende. Vi har heller ikke funnet tilsvarende oppdaterte undersøkelser for Norge. Vi kan likevel knytte noen kommentarer til noen av punktene: Når man tar hensyn til den kraftige momsøkningen i Sverige, finner man at kostnadsveksten ser ut til å ha vært minst like sterk i Norge som i Sverige de siste tiårene. Det relative kostnadsnivået har vi ikke forsøkt å sammenligne. Ifølge undersøkelser utført av professor Wigren ved Universitetet i Uppsala, er ikke kostnadsnivået i Sverige høyere enn det man finner i andre EU-land. Statisk konkurranse : I SOU 2000:44 bygger påstanden om lav FoUaktivitet samt liten fornyelse av produkter og produksjonsprosesser på sammenligninger med andre bransjer. For oss virker dette som en vanskelig metode å bruke. Det er ingenting som tilsier at alle bransjer skal ha den samme grad av innovasjon og produktivitetsvekst. Påstanden om den svenske byggenæringen ville virket mer troverdig hvis utvalget hadde sammenlignet svenske forhold med byggenæringen i andre land. Den norske entrepenøren Veidekke er aktiv i både Norge og Sverige. Deres vurdering er at byggeprosessen tenderer til å være bedre organisert i Norge enn i Sverige. Arbeidet med andre og mer fleksible gjennomføringsmodeller hvor kundenes krav til effektive bygninger og totalløsninger har vært prioritert i Norge (jf. NFR-prosjektet Samarbeidsmodeller i byggeprosessen ). Den norske byggenæringen fremstår som mindre konsentrert enn den svenske. Vi har ikke funnet omfattende sammenlignende studier av strukturen i næringen i Norge og andre land. Vertikal integrasjon er trolig mindre vanlig i Norge enn i Sverige (jf. Effects of 1992 EFTA Occasional Paper No. 49, 1994). Etableringshindre er derfor også noe lavere i Norge. Det er hard importkonkurranse i markedene for innsatsvarer, men liten grenseoverskridende konkurranse om byggeoppdragene. I Sverige har det de senere årene vært en tendens til at den vertikale integrasjonen i bransjen er blitt svekket. 10 Oppsummering og drøfting 10.1 Hovedfunn Det finnes ikke fullt ut sammenlignbare tall for prisnivået eller utvikling for nye boliger i Norge og Sverige. I perioden har prisen på bygging økt sterkt i Norge, men lite Sverige (bortsett fra momsøkningen). Siden 1978 har reallønnsveksten i byggebransjen vært sterkere i Norge enn i Sverige. Vi har ikke funnet sammenlignbare tall for vekst i produktivitet/effektivitet. econprosjektagl.doc\k\ \17:29 7

11 Realverdien av materialprisene har økt noe sterkere i Sverige enn i Norge. Dette skyldes for en stor del sterkere vekst i momsen i Sverige. Kvalitetsindeksen for nye boliger har økt med 50 prosent i Sverige siden Det finnes ikke tilsvarende tall for Norge Drøfting Ut fra de sammenligningene vi har laget, er det ikke noen klar tendens til at byggekostnadene øker sterkere i Sverige enn i Norge. Som følge av sterke effekter av konjunkturbevegelser på volum og priser i det svenske markedet, er sammenligningene svært følsomme for valg av periode. Det har vært voldsomme svingninger i aktiviteten og prisene i Norge og Sverige de siste årene. De delene av SOU 2000:44 vi har lest, har ikke overbevist oss om at Sverige har et problem med markedets funksjonsmåte. econprosjektagl.doc\k\ \17:29 8

12 Vedlegg: Kostnadsstrukturen Tabellen under gjengir veksten i Byggekostnadsindeksen i Norge og Factorprisindexen i Sverige. Komponenter i byggekostnadene Norge 1999 og Sverige I prosent av totale kostnader. Norge Enebolig av Boligblokker tre Lønn Materialer Maskiner og transport Andre kostnader Sverige Gruppebygde Flerfamilie-hus småhus Lønn Materialer Sentraladministrasjon Andre kostnader Det er vanskelig å trekke bastante konklusjoner på grunnlag av tallene over. Dette skyldes dels at tallene er fra helt forskjellige år, at landene ikke opererer med de samme kategoriene av boliger og at inndeling i kostnadskomponenter er forskjellig. Tilsynelatende utgjør lønn en mye større del av totalkostnadene i Norge enn i Sverige. I Sverige regnes imidlertid funksjonærlønninger inn andre kostnader. Funksjonærlønningene utgjorde 9 prosent av totalkostnadene i Sverige. Hvis denne delkomponenten regnes inn i lønnsutgiftene, blir lønnsutgiftenes andel rundt 34 prosent i Sverige. I Sverige utgjorde finanskostnader 10 prosent av totalen. Disse er inkludert i Sentraladministrasjon. I Norge er finansieringskostnader ikke med i byggekostnadsindeksen. econprosjektagl.doc\k\ \17:29 9

Aktuell kommentar. Utviklingen i konsumprisene siden Nr Av Kjetil Martinsen og Njål Stensland, Pengepolitikk*

Aktuell kommentar. Utviklingen i konsumprisene siden Nr Av Kjetil Martinsen og Njål Stensland, Pengepolitikk* Nr. Aktuell kommentar Utviklingen i konsumprisene siden 9 Av Kjetil Martinsen og Njål Stensland, Pengepolitikk* *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis

Detaljer

Grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 20. februar 2017

Grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 20. februar 2017 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2017 Foreløpig rapport fra TBU, 20. februar 2017 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2016. Nytt datagrunnlag (a-ordningen)

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 18. februar 2013

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 18. februar 2013 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2013 Foreløpig rapport fra TBU, 18. februar 2013 Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2012 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 26. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 17. februar 2014

Grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 17. februar 2014 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014 Foreløpig rapport fra TBU, 17. februar 2014 Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2013 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Nr. 2 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Byggekostnader invitasjon til samarbeid med byggenæringen

Byggekostnader invitasjon til samarbeid med byggenæringen Statsråden invitasjon til samarbeid med byggenæringen Møte med byggenæringen 30. juni 2004 Møtets agenda Arbeidet med byggekostnader - Bakgrunnsfakta - Hvorfor politisk fokus på byggekostnadene? - Satsingsområder

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN

EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN 1/9 NR. 5/2006 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAK har for attende året på rad foretatt en "vårundersøkelse" av boligprisene i Oslo og omegn. Denne undersøkelsen er et supplement

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Side 1/ NR. 05/2011

Side 1/ NR. 05/2011 3631.1 Side 1/8 NR. 05/2011 I Oslo har boligprisene steget mer enn forventet de siste månedene, selv med en økende boligbygging. Spørsmålet er om boligbyggingen klarer å holde tritt med den tiltagende

Detaljer

Siri Nørve, Bjørg Langset, Torunn Kvinge NIBR-notat 2012:112

Siri Nørve, Bjørg Langset, Torunn Kvinge NIBR-notat 2012:112 Hva betyr myndighetsbestemte kvalitetskrav for byggekostnader og boligtilbud? Siri Nørve, Bjørg Langset, Torunn Kvinge NIBR-notat 2012:112 Økte kvalitetskrav Tilgjengelighetskrav og energikrav kan blant

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Konjunkturseminar juni Lars E Haartveit

Konjunkturseminar juni Lars E Haartveit Konjunkturseminar juni 2017 Lars E Haartveit Det lange bildet: Langvarig fall målt i løpende priser Har holdt seg klart bedre oppe i volum (faste priser) 2 Noen flere kroner brukes på varer Forholdet mellom

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen «Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014 s mandat Kartlegge og analysere årsaker til svakere produktivitetsvekst Fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden Nr. 3 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 3. - 28. september 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

Kapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk?

Kapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk? Kapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk? Øistein Røisland og Tommy Sveen Notatet analyserer hvordan den nominelle valutakursen reagerer på kostnadssjokk. Generelt er virkningen usikker,

Detaljer

Konjunkturseminar september 2014. Vibeke Hammer Madsen

Konjunkturseminar september 2014. Vibeke Hammer Madsen Konjunkturseminar september 2014 Vibeke Hammer Madsen Det viktigste budsjettet for Solberg-regjeringen! 2 2 Hva sier våre virksomheter? Kun 23 prosent opplever markedsituasjonen som god, 64 prosent mener

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 2 2016 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Ifølge kontaktene

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden Nr. 4 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 5. - 30. november 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21. Nr. 3 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21. september NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

Et nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises:

Et nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises: Oppgave uke 46 Nasjonalregnskap Innledning Nasjonalregnskapet er en oversikt over hovedstørrelsene i norsk økonomi som legges fram av regjeringen hver vår. Det tallfester blant annet privat og offentlig

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

NR. 05/2010. I Oslo og omegn har boligprisene steget det siste året. Nordmenn flest tror boligprisene skal fortsette å stige.

NR. 05/2010. I Oslo og omegn har boligprisene steget det siste året. Nordmenn flest tror boligprisene skal fortsette å stige. 3505.4 Side 1/10 NR. 05/2010 I Oslo og omegn har boligprisene steget det siste året. Nordmenn flest tror boligprisene skal fortsette å stige. Vår siste boligundersøkelse for Oslo og omegnskommuner er fra

Detaljer

Utvalg om lønnsdannelsen

Utvalg om lønnsdannelsen Lønnsdannelse og konkurranseevne Steinar Holden Akademikerne 28. August 2013 1 2 Utvalg om lønnsdannelsen Hvorfor nytt utvalg om lønnsdannelsen? Noen utfordringer kostnadsnivå, petroleumssektor, arbeidsinnvandring

Detaljer

MEDBORGERNOTAT #6. «Holdninger til innvandring » Runa Falck Langaas Universitetet i Bergen August 2017

MEDBORGERNOTAT #6. «Holdninger til innvandring » Runa Falck Langaas Universitetet i Bergen August 2017 MEDBORGERNOTAT #6 «Holdninger til innvandring 2013-2017» Runa Falck Langaas Runa.Langaas@uib.no Universitetet i Bergen August 2017 Introduksjon Dette notatet gir en oversikt over norske medborgere sine

Detaljer

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større. HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt

Detaljer

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010 2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500

Detaljer

Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 11. August til 25. August OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Notat 16.5.08 utarbeidet av Karl Skaar, Oxford Research og Einar Skaalvik, NTNU Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse der elever i grunnskolen

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Prisstigningsrapporten

Prisstigningsrapporten Prisstigningsrapporten NR. 11/2007 www.opak.no EIENDOMSMARKEDET - LEIEPRISUTVIKLINGEN FOR KONTORLOKALER I OSLO-OMRÅDET OG I NORGES STØRSTE BYER side 2/12 Prisoppgangen fortsetter for leie av kontorlokaler

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15. Nr. 2 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15. mai 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Lønnsutviklingen 1962-2002

Lønnsutviklingen 1962-2002 Lønnsutviklingen 1962-22 Økonomiske analyser 5/23 Lønnsutviklingen 1962-22 Stein Hansen og Tor Skoglund Årene 1962-1969 var en periode med spesielt sterk reallønnsvekst. Dette framgår av nye beregninger

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver EON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2014 1) Måling av økonomiske variable. Holden forelesningsnotat 2, Blanchard kap 1, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet,

Detaljer

Vi takker boligbyggelagene for arbeidet som er gjort for å hente frem de opplysningene som benyttes i statistikken.

Vi takker boligbyggelagene for arbeidet som er gjort for å hente frem de opplysningene som benyttes i statistikken. NBBLs BYGGEST ATI STI KK 2016 Nor s kebol i gby ggel ag by gger Forord NBBLs byggestatistikk viser detaljert statistikk over boligbyggelagenes byggeaktivitet. Statistikken representerer dermed en verdifull

Detaljer

De økonomiske utsiktene og pengepolitikken

De økonomiske utsiktene og pengepolitikken De økonomiske utsiktene og pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Oslo, 9. november Bytteforhold til utlandet Varer. Indeks,. kv. 99 =,, I alt,, Tradisjonelle varer, 99 997 999, Kilder: Statistisk

Detaljer

FORORD. Trondheim, 2. november 1998 Lars-Erik Borge og Ivar Pettersen

FORORD. Trondheim, 2. november 1998 Lars-Erik Borge og Ivar Pettersen FORORD Dette notatet presenterer tilleggsanalyser for prosjektet Likeverdig skoletilbud og kommunale inntekter. Hovedprosjektet er dokumentert i egen rapport. Prosjektet er utført av førsteamanuensis Lars-Erik

Detaljer

En politikk for økt produktivitet overordnede mål

En politikk for økt produktivitet overordnede mål Produktivitetskommisjonen Vår dato [Dokumentdato] v/sekretariatet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep Deres dato 0030 OSLO Vår referanse Deres referanse Innspill fra NHOs produktivitetspanel til produktivitetskommisjonen

Detaljer

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 4.1 Prisindeks Prisindekser blir brukt til å måle prisutviklingen på utvalgte varer og tjenester. Vi har indekser som bl.a. måler utviklingen på eksport-/importpriser,

Detaljer

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Utviklingen pr. 30. juni 2015

Utviklingen pr. 30. juni 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 3. juni 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 6.8.215. Utviklingen

Detaljer

Åpningsinnlegg ved kommisjonsleder Jørn Rattsø

Åpningsinnlegg ved kommisjonsleder Jørn Rattsø Åpningsinnlegg ved kommisjonsleder Jørn Rattsø Seminar om produktivitetsutfordringene i privat sektor, Oslo 19.mai 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen siden

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. Nr. 1 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. februar NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Samlet

Detaljer

FoU, innovasjon, og konkurranseevne i næringslivet. Status, ambisjoner og rammebetingelser

FoU, innovasjon, og konkurranseevne i næringslivet. Status, ambisjoner og rammebetingelser FoU, innovasjon, og konkurranseevne i næringslivet Status, ambisjoner og rammebetingelser Lanseringsseminar for Indikatorrapporten Norges Forskningsråd, 15. Oktober 2014 Bør det norske næringslivet forske

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 1 Gjennomsnittsprisen for en vare har utviklet seg slik: År Pris Indeks 1989 125,00 1990 134,00 1991 135,00 1992 132,50 a) Lag en indeks over prisutviklingen med 1989

Detaljer

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN 1. Innledning Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

Markedskommentar byggevare 1.tertial 2014

Markedskommentar byggevare 1.tertial 2014 Markedskommentar byggevare 1.tertial 2014 Byggevareomsetning proff + 8,2 prosent Byggevareomsetning privat + 12,8 prosent Byggevareindustrien + 9,8 prosent Boligprisen + 0,3 prosent Igangsetting nye boliger

Detaljer

Konjunkturseminar juni Lars E Haartveit

Konjunkturseminar juni Lars E Haartveit Konjunkturseminar juni 2017 Lars E Haartveit Det lange bildet: Langvarig fall målt i løpende priser Har holdt seg klart bedre oppe i volum (faste priser) 2 Noen flere kroner brukes på varer Forholdet mellom

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå august 2007

Arbeidsmarkedet nå august 2007 Arbeidsmarkedet nå august 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jørn Handal, jørn.handal@nav.no, 30. august

Detaljer

Styringsrenten Prosent

Styringsrenten Prosent Gjennomføringen av pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Stortingets finanskomité. mai Styringsrenten Prosent jan. jan. jan. jan. jan. jan. jan. jan. Kilde: Inflasjon Glidende års gjennomsnitt

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h5 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

Side 1/ NR. 05/2012

Side 1/ NR. 05/2012 3773.1 Side 1/8 NR. 05/2012 Prisoppgangen i boligmarkedet har fortsatt i 2012. Hittil har prisstigningen vært mellom ca. 4 og 7 prosent i Oslo-området. Dette er omtrent det samme som mange aktører i markedet

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2015 Hensikten med seminarene er at studentene skal lære å anvende pensum gjennom å løse oppgaver. Vær forberedt til seminarene

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden november

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden november Nr. 4 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 1.-25. november NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Det meldes

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Nr

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Nr Nr. 3 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av august og første halvdel av september 2011 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON

Detaljer

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel»

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Nr. 12/2017 Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Analysenotat 12/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Prioritering av psykisk helsevern

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

NR. 05/2013. Dette indikerer at troen på en fortsatt sterk prisvekst i boligmarkedet er blitt mindre. Fredrik Sverdrup Dahl sivilingeniør.

NR. 05/2013. Dette indikerer at troen på en fortsatt sterk prisvekst i boligmarkedet er blitt mindre. Fredrik Sverdrup Dahl sivilingeniør. 3880.1 Side 1/8 NR. 05/2013 I følge OPAKs boligundersøkelse i april har prisoppgangen det siste året vært mellom 8 og 12 prosent, mest for selveierleiligheter og rekkehus/tomannsboliger, og minst for borettslagsleiligheter

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN

EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN 1/10 NR. 12/2005 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAK AS har siden mai 1981 foretatt undersøkelser vår og høst av prisene i boligmarkedet i Oslo og omegn. Høstundersøkelsen

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført hovedsakelig i januar 2012

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført hovedsakelig i januar 2012 Nr. 1 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført hovedsakelig i januar 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Harmonisert konsumprisindeks virkningen av å inkludere boligpris

Harmonisert konsumprisindeks virkningen av å inkludere boligpris Harmonisert konsumprisindeks virkningen av å inkludere boligpris Ingvild Johansen og Ragnhild Nygaard Internasjonal uenighet om metode har ført til at selveiernes boligkonsum er utelatt i harmonisert konsumprisindeks

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009 Nr. 4 2009 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i november 2009 Nasjonal oppsummering Etterspørsel, produksjon og markedsutsikter I denne runden rapporterte

Detaljer

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH Hovedspørsmål På hvilke måter (gjennom hvilke kanaler) kan internasjonalisering bidra til teknologioverføring,

Detaljer

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret Dir. Carla Botten-Verboven, Norsk Industri Sammenligning av nivået på lønnskostnadene per timeverk Gjennomsnittlige lønnskostnader per time i industrien 55 % høyere

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Gjennomføringen av pengepolitikken

Gjennomføringen av pengepolitikken Gjennomføringen av pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Stortingets finanskomité. mai Inflasjon Glidende tiårs gjennomsnitt ) og variasjon ) i KPI ). Prosent. - Variasjon KPI Inflasjonsmål ) Det

Detaljer

Boligmarkedsanalyse 2. kvartal Markedsutviklingen pr. 1. halvår 2013

Boligmarkedsanalyse 2. kvartal Markedsutviklingen pr. 1. halvår 2013 Boligmarkedsanalyse 2. kvartal 2013 Markedsutviklingen pr. 1. halvår 2013 Prognosesenteret AS og Boligprodusentenes Forening 14/08/2013 Innhold Konklusjoner markedsutviklingen pr. 2. kvartal 2013... 3

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Del 1: Prisindekser Del 2: Keynes i Excel Del 3: Arbeidsmarked og likevektsledighet. 7. Forelesning ECON

Del 1: Prisindekser Del 2: Keynes i Excel Del 3: Arbeidsmarked og likevektsledighet. 7. Forelesning ECON Del 1: Prisindekser Del 2: Keynes i Excel Del 3: Arbeidsmarked og likevektsledighet 7. Forelesning ECON 1310 24.2.2009 Del 1: Litteraturreferanse prisindekser Kjernepensum: H 2 Øvrig pensum: http://www.ssb.no/priser/

Detaljer

Forventningsundersøkelser for Norges Bank

Forventningsundersøkelser for Norges Bank Forventningsundersøkelser for Norges Bank Undersøkelser blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 1. kvartal 2013 28.02.2013 Forord Opinion Perduco utfører på oppdrag

Detaljer

Prisutvikling på matvarer. Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013

Prisutvikling på matvarer. Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013 Prisutvikling på matvarer Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013 Bakgrunn Norsk landbruk: mat til norske forbrukere Fra jord til bord: bearbeiding og prisøkning Øker prisene for mye, gitt bearbeiding?

Detaljer

Beskjeden fremgang. SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det,

Beskjeden fremgang. SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det, RAPPORT 4 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Beskjeden fremgang SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det, men øker

Detaljer

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10 NOTAT Til: Fra: Kopi: Dato: 22.09.10 Sak: NHO Service Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger)

Detaljer

Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan?

Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan? Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan? Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo http://folk.uio.no/sholden/ UiO, 3. januar Disposisjon Hva er stabiliseringspolitikk? Isolert sett ønskelig

Detaljer

Lavere oljepris hva skjer/bør skje?

Lavere oljepris hva skjer/bør skje? Lavere oljepris hva skjer/bør skje? samt noen ord om skattereformen og statsbudsjettet Medlemsmøte bransjeforeningen Olje & Gass Dir. Knut E. Sunde, Norsk Industri Petroleumsinvesteringer Faste 2015 priser.

Detaljer

Konjunkturindikatorer for bygge- og eiendomsmarkedet

Konjunkturindikatorer for bygge- og eiendomsmarkedet 2. august 2003 8 2003 Konjunkturindikatorer for bygge- og eiendomsmarkedet Færre nye boliger 4 Prisauke på elektrikararbeid 5 Røyrleggjarkostnadene opp 5,3 prosent 5 Bygginfo Månedlig statistikk for bygge-

Detaljer