-Utkast- Byggemarkedet i Sverige - paralleller til Norge? Notat
|
|
- Unn Arntsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 -Utkast- Byggemarkedet i Sverige - paralleller til Norge? Notat
2 ECON-notat nr., Prosjekt nr AuG/, HPS, 14. feb 2002 <Velg tilgjengelighet> Byggemarkedet i Sverige - paralleller til Utarbeidet for KRD Norge? ECON Senter for økonomisk analyse Postboks 6823 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Tlf: , faks:
3 Innhold: 1 INNLEDNING HOVEDFUNN I SVERIGE PRISENE PÅ NYE BOLIGER REALLØNN PRODUKTIVITETSVEKST MATERIALPRISENE KVALITET DRIVKREFTER BAK MARKEDSENDRING Sverige Norge ANDRE FUNN - MARKEDET I DAG OPPSUMMERING OG DRØFTING Hovedfunn Drøfting...8 econprosjektagl.doc\k\ \17:29
4 1 Innledning Det regjeringsoppnevnte Boligutvalget arbeider for tiden med å analysere ulike sider ved boligmarkedet i Norge. I denne sammenheng har Kommunal- og regiondepartementet bedt ECON om å gå gjennom en svensk utredning med et lignende mandat Byggkostnadsdelegasjonen (SOU 2000:44). Gjennomgangen skal trekke frem hovedpunktene i analysene av utviklingen av prisene på nye boliger i Sverige og å vurdere om det finnes materiale som indikerer om det er fellestrekk mellom kostandsutviklingen i de to landene. 2 Hovedfunn i Sverige Realprisen for bygging av boliger (regnet pr. kvadratmeter) økte ca. 100 prosent fra 1968 til De viktigste faktorene bak denne veksten var: Sterk vekst i reallønningene i byggenæringen (ca. 60 prosent siden 1968) Svak produktivitetsvekst i næringen (mindre enn 0,5 prosent pr. år) Sterk vekst i materialprisene (realverdien økte ca. 20 prosent ekskl. moms og vel 45 prosent medregnet moms) Bedre kvalitet på boligene ( Kvalitetsindeksen steg ca. 50 prosent) I SOU 2000:44 fremholdes stigningen i prisene på nye boliger som et problem. I det følgende drøfter vi om funnene i den svenske utredningen kan sies å samsvare med utviklingen i Norge. 3 Prisene på nye boliger Vi har ikke tall som er fullt ut sammenlignbare mellom Norge og Sverige. I Norge lager SSB en prisindeks for nye eneboliger. Denne går tilbake til Den norske indeksen har mye til felles med den svenske Byggnadsprisindexen. Begge indeksene korrigerer kvadratmeterprisene for utvikling i kvalitet. Dessuten er tomtekostnader holdt utenfor, mens entrepenørens avanse inngår i kostnadene. econprosjektagl.doc\k\ \17:29 1
5 Reell nyboligpris i Norge. 1989= I perioden steg nyboligprisene reelt med nær 15 prosent i Norge og 2 prosent i Sverige. Vi har da brukt produsentprisene i industrien som deflator, slik de har gjort i den svenske studien. En alternativ prisindikator er deflatoren for boliginvesteringer i nasjonalregnskapet. Også rehabilitering omfattes av disse investeringene. Dessuten medregnes tomtekostnadene. I perioden steg denne prisindeksen med 172 prosent i Norge. Deflatert med produsentprisene i industrien gir dette en realprisvekst på boliginvesteringer på 17 prosent over disse 20 årene. I Sverige lager de også tall for produksjonskostnadene. I dette kostnadsbegrepet er avgifter medregnet. Produksjonskostnadene har økt reelt med 22 prosent i perioden Det er målt ved denne indikatoren at realkostnadene har doblet seg siden econprosjektagl.doc\k\ \17:29 2
6 Sverige - relle produksjonskostnader for nye flerfamiliehus. Indeks 1968= Reallønn I Norge har lønnsnivået i Bygg & anlegg over en lang periode utviklet seg svakt sammenlignet med industrien. F.eks. har reallønnen (deflatert med konsumprisindeksen) for bygningsarbeidere steget med bare 12 prosent siden Tilsvarende tall var 27 prosent for industrien og 22 prosent for hele Fastlands-Norge. Den relativt svake utviklingen i byggenæringens lønnsnivå er en fortsettelse av en trend som startet flere tiår tilbake. I SOU 2000:44 deflaterer de med industriens produsentpriser. Regnet på denne måten har reallønnen i byggenæringen vokst med 45 prosent siden Tilsvarende tall for industrien og fastlands-norge totalt var henholdsvis 65 og 57 prosent. 5 Produktivitetsvekst I SOU 2000:44 beregner de effektivitet i byggebransjen ved hjelp av et fastpristall for produksjonen og kostnader i form av arbeid, kapital, materialer og andre innsatsfaktorer. For produksjon av flerfamiliehus var det en vekst i effektiviteten på 0,45 prosent pr. år i perioden For Norge finnes det ikke tilsvarende mål for produksjon og ressursbruk. Det svenske effektivitetsmålet ligner imidlertid på nasjonalregnskapets begrep total faktorproduktivitet (TFP). I Norge steg TFP i Bygg & anlegg med 16,4 prosent fra 1978 til 1998 (ECON-notat 34/2000). Dette tilsvarer en vekstrate på 0,8 prosent pr. år. Veksten er imidlertid ikke jevn, men viser sterk negativ samvariasjon med aktivitetsnivået i bransjen. Det er problematisk å sammenligne effektivitetsveksten i Sverige med produktivitetsveksten i Norge. Upubliserte undersøkelser utført av professor Rune econprosjektagl.doc\k\ \17:29 3
7 Wigren ved Uppsala universitetet på svenske data tyder på at produktivitetsveksten normalt vil være sterkere enn effektivitetsveksten. Man kan dermed ikke på bakgrunn av tallene for Norge og Sverige trekke noen konklusjoner om hvor det har vært sterkest fremgang i utnyttelsen av ressursene i næringen. Effektivisering Effektivitet i Sverige Produktivitet i Norge Materialprisene Faktorprisindekser er indikatorer for hvor mye prisene på innsatsfaktorene i bygging øker. Slik disse indeksene lages i Norge og Sverige, bygger de på en forutsetning om at produksjonsteknologien ikke endrer seg (vektene for produksjonsfaktorene er konstante over lange perioder og eventuelle effektivitetsendringer tas ikke hensyn til. Vektene er gjengitt i vedlegg 1). I Norge har Byggekostnadsindeksen økt med prosent i perioden Tilsvarende tall for Sverige er ca. 280 prosent. Uten moms ville økningen i Sverige vært om lag på 20 prosentpoeng høyere enn veksten i Norge. I Norge har produsentprisene i industrien i samme periode økt med vel 130 prosent, mens konsumprisene har økt nær 200 prosent. Reelle byggekostnader (eksklusive produktivitetsgevinster og tomtekostnader) har økt med ca. 30 prosent på 21 år, dvs. om lag 1,25 prosent pr. år. Produsentprisene i industrien er brukt som deflator. Materialkostnader har økt noe mer (sammenlagt ca. 4 prosent mer over 22 år) enn kostnadene totalt. Kostnadene til rørlegger- og elektrikerarbeid har økt langt sterkere (h.h.v. med om lag 250 og 330 prosent) enn andre kostnader. Materialkostnadene i forbindelse med rørlegger- og elektrikerarbeid har økt enda sterkere enn totalkostnadene for levering av disse tjenestene. econprosjektagl.doc\k\ \17:29 4
8 Reelle byggekostnader. Flerfamilie-/rekkehus. 1978= Sverige Norge I Sverige har realverdien av materialkostnadene i byggebransjen økt med 1,3 prosent pr. år i perioden Uten innføring og økning av moms ville prisveksten i Sverige vært lavere enn i Norge. Bildet forvanskes av at produsentprisene i industrien i Sverige har holdt bedre følge med konsumprisene enn det man har sett i Norge. I Sverige ser byggekostnadene ut til å være sterkt konjunkturfølsomme. Man kan se enkelte tegn til at det samme gjelder i Norge, men tendensen er svakere. Byggekostnadsindeksen i Norge bygde inntil nylig på en forutsetning om at lønnsveksten i byggenæringen var identisk med tariffestet lønnsvekst. Trolig svinger faktisk lønn sterkere enn den tariffestede, og avviket er konjunkturfølsomt (jf. figur 3.2 i ECON-rapport 36/2000). Hvis indeksen hadde vært basert på faktisk betalt lønn, ville man sannsynligvis fått en mer konjunkturfølsom indeks. Reelle materialpriser. Flerfamilie-/rekkehus. 1978= econprosjektagl.doc\k\ \17: Sverige Norge
9 7 Kvalitet I Sverige har kvaliteten på nye boliger økt sterkt. Man regner med en vekst i kvalitetsindeksen for flerbostadshus på 52 prosent fra Indeksen bygger på detaljert informasjon om materialer, utstyr, m.v. i de aktuelle boligene. Tilsvarende data finnes ikke for Norge. Prisindeksen for nye eneboliger er en såkalt hedonisk indeks. I beregningen korrigeres prisendringen for utvikling i boligens kvalitet. Datagrunnlaget for å beregne utviklingen i boligenes kvalitet er dårligere i Norge enn i Sverige. SSB offentliggjør ikke indikatorer for kvaliteten på nye boliger. 8 Drivkrefter bak markedsendring 8.1 Sverige I 1993 ble byggeforskriftene forenklet. Bygningsloven ble endret Begge endringene gjorde at kjøperen (på bekostning av myndighetene) fikk økt innflytelse over utforming av boligen. Fra ca er subsidiene til boligformål blitt redusert. Videre ble konkurransereglene skjerpet tidlig på 90-tallet og en ny lov om offentlige innkjøp ble innført. 8.2 Norge Også i Norge er subsidiene til boliger blitt redusert de siste 30 årene. Videre er reglene om offentlige innkjøp blitt skjerpet. Offentlig sektor er en langt viktigere kjøper av boliger i Sverige enn i Norge og endringen er derfor viktigere på den andre siden av Kjølen. Også i Norge er Bygningsloven blitt endret, bl.a. for å oppfylle EØS-kravene. Endringene har ikke på samme måte som i Sverige endret maktforholdene rundt utformingen av boligen. Både Norge og Sverige har åpnet sine markeder mot utenlandsk konkurranse som følge av EU/EØS og WTO-regler. 9 Andre funn - Markedet i dag SOU 2000/44 er preget av en bekymring for funksjonsmåten til den svenske byggenæringen. Bekymringen gjelder bl.a. at kostnadene er for høye Næringen karakteriseres bl.a. ved: Statisk konkurranse ; lav FoU-aktivitet samt liten fornyelse av produkter og produksjonsprosesser. econprosjektagl.doc\k\ \17:29 6
10 Svak konkurranse på tilbudsiden: Det er få formelle etableringshindre, men stordriftsfordeler skaper dominerende aktører, og disse kontrollerer hele verdikjeden. Det er liten reell importkonkurranse. Vi har ikke hatt anledning til å analysere om beskrivelsen av det svenske markedet er dekkende. Vi har heller ikke funnet tilsvarende oppdaterte undersøkelser for Norge. Vi kan likevel knytte noen kommentarer til noen av punktene: Når man tar hensyn til den kraftige momsøkningen i Sverige, finner man at kostnadsveksten ser ut til å ha vært minst like sterk i Norge som i Sverige de siste tiårene. Det relative kostnadsnivået har vi ikke forsøkt å sammenligne. Ifølge undersøkelser utført av professor Wigren ved Universitetet i Uppsala, er ikke kostnadsnivået i Sverige høyere enn det man finner i andre EU-land. Statisk konkurranse : I SOU 2000:44 bygger påstanden om lav FoUaktivitet samt liten fornyelse av produkter og produksjonsprosesser på sammenligninger med andre bransjer. For oss virker dette som en vanskelig metode å bruke. Det er ingenting som tilsier at alle bransjer skal ha den samme grad av innovasjon og produktivitetsvekst. Påstanden om den svenske byggenæringen ville virket mer troverdig hvis utvalget hadde sammenlignet svenske forhold med byggenæringen i andre land. Den norske entrepenøren Veidekke er aktiv i både Norge og Sverige. Deres vurdering er at byggeprosessen tenderer til å være bedre organisert i Norge enn i Sverige. Arbeidet med andre og mer fleksible gjennomføringsmodeller hvor kundenes krav til effektive bygninger og totalløsninger har vært prioritert i Norge (jf. NFR-prosjektet Samarbeidsmodeller i byggeprosessen ). Den norske byggenæringen fremstår som mindre konsentrert enn den svenske. Vi har ikke funnet omfattende sammenlignende studier av strukturen i næringen i Norge og andre land. Vertikal integrasjon er trolig mindre vanlig i Norge enn i Sverige (jf. Effects of 1992 EFTA Occasional Paper No. 49, 1994). Etableringshindre er derfor også noe lavere i Norge. Det er hard importkonkurranse i markedene for innsatsvarer, men liten grenseoverskridende konkurranse om byggeoppdragene. I Sverige har det de senere årene vært en tendens til at den vertikale integrasjonen i bransjen er blitt svekket. 10 Oppsummering og drøfting 10.1 Hovedfunn Det finnes ikke fullt ut sammenlignbare tall for prisnivået eller utvikling for nye boliger i Norge og Sverige. I perioden har prisen på bygging økt sterkt i Norge, men lite Sverige (bortsett fra momsøkningen). Siden 1978 har reallønnsveksten i byggebransjen vært sterkere i Norge enn i Sverige. Vi har ikke funnet sammenlignbare tall for vekst i produktivitet/effektivitet. econprosjektagl.doc\k\ \17:29 7
11 Realverdien av materialprisene har økt noe sterkere i Sverige enn i Norge. Dette skyldes for en stor del sterkere vekst i momsen i Sverige. Kvalitetsindeksen for nye boliger har økt med 50 prosent i Sverige siden Det finnes ikke tilsvarende tall for Norge Drøfting Ut fra de sammenligningene vi har laget, er det ikke noen klar tendens til at byggekostnadene øker sterkere i Sverige enn i Norge. Som følge av sterke effekter av konjunkturbevegelser på volum og priser i det svenske markedet, er sammenligningene svært følsomme for valg av periode. Det har vært voldsomme svingninger i aktiviteten og prisene i Norge og Sverige de siste årene. De delene av SOU 2000:44 vi har lest, har ikke overbevist oss om at Sverige har et problem med markedets funksjonsmåte. econprosjektagl.doc\k\ \17:29 8
12 Vedlegg: Kostnadsstrukturen Tabellen under gjengir veksten i Byggekostnadsindeksen i Norge og Factorprisindexen i Sverige. Komponenter i byggekostnadene Norge 1999 og Sverige I prosent av totale kostnader. Norge Enebolig av Boligblokker tre Lønn Materialer Maskiner og transport Andre kostnader Sverige Gruppebygde Flerfamilie-hus småhus Lønn Materialer Sentraladministrasjon Andre kostnader Det er vanskelig å trekke bastante konklusjoner på grunnlag av tallene over. Dette skyldes dels at tallene er fra helt forskjellige år, at landene ikke opererer med de samme kategoriene av boliger og at inndeling i kostnadskomponenter er forskjellig. Tilsynelatende utgjør lønn en mye større del av totalkostnadene i Norge enn i Sverige. I Sverige regnes imidlertid funksjonærlønninger inn andre kostnader. Funksjonærlønningene utgjorde 9 prosent av totalkostnadene i Sverige. Hvis denne delkomponenten regnes inn i lønnsutgiftene, blir lønnsutgiftenes andel rundt 34 prosent i Sverige. I Sverige utgjorde finanskostnader 10 prosent av totalen. Disse er inkludert i Sentraladministrasjon. I Norge er finansieringskostnader ikke med i byggekostnadsindeksen. econprosjektagl.doc\k\ \17:29 9
Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018
Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018 Foreløpig rapport fra TBU 26. februar 2018 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2017 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
DetaljerGrunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 20. februar 2017
Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2017 Foreløpig rapport fra TBU, 20. februar 2017 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2016. Nytt datagrunnlag (a-ordningen)
DetaljerAktuell kommentar. Utviklingen i konsumprisene siden Nr Av Kjetil Martinsen og Njål Stensland, Pengepolitikk*
Nr. Aktuell kommentar Utviklingen i konsumprisene siden 9 Av Kjetil Martinsen og Njål Stensland, Pengepolitikk* *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis
DetaljerOm grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 18. februar 2013
Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2013 Foreløpig rapport fra TBU, 18. februar 2013 Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2012 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
DetaljerNotat Kostnadsindeksering av Kraft fra Land
Notat 2009-039 Kostnadsindeksering av Kraft fra Land Econ-notat nr. 2009-039, Prosjekt nr. 5Z080022 JNY/kki, EKV 20. oktober 2009 Offentlig Kostnadsindeksering av Kraft fra Land Utarbeidet for Oljedirektoratet
DetaljerProduktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU
Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet
DetaljerOm grunnlaget for inntektsoppgjørene 2011
Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2011 Foreløpig rapport fra TBU, 21. februar 2011 Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2010 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
DetaljerNotat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 26. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
DetaljerREGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.
REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene
DetaljerECON Nasjonalregnskapet
ECON 1310 - Nasjonalregnskapet Helene Onshuus 22. januar 2018 Hva er verdiskapning? Brutto nasjonalprodukt = Samlet verdiskapning i Norge Verdiskapning er alle varer og tjenester som produseres i løpet
DetaljerEIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN
1/9 NR. 5/2006 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAK har for attende året på rad foretatt en "vårundersøkelse" av boligprisene i Oslo og omegn. Denne undersøkelsen er et supplement
DetaljerGrunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 17. februar 2014
Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014 Foreløpig rapport fra TBU, 17. februar 2014 Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2013 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
DetaljerRegionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner
Nr. 2 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER
DetaljerEksporten viktig for alle
Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;
DetaljerLøsningsforslag kapittel 11
Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,
Detaljer4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn
4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 4.1 Prisindeks Prisindekser blir brukt til å måle prisutviklingen på utvalgte varer og tjenester. Vi har indekser som bl.a. måler utviklingen på eksport-/importpriser,
DetaljerREGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.
REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER
DetaljerMarkedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013
Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser
DetaljerDisposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?
Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:
DetaljerSiri Nørve, Bjørg Langset, Torunn Kvinge NIBR-notat 2012:112
Hva betyr myndighetsbestemte kvalitetskrav for byggekostnader og boligtilbud? Siri Nørve, Bjørg Langset, Torunn Kvinge NIBR-notat 2012:112 Økte kvalitetskrav Tilgjengelighetskrav og energikrav kan blant
Detaljer«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen
«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014 s mandat Kartlegge og analysere årsaker til svakere produktivitetsvekst Fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og
DetaljerNOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor
DetaljerAktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø
Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99
DetaljerNotat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder
Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder
DetaljerByggekostnader invitasjon til samarbeid med byggenæringen
Statsråden invitasjon til samarbeid med byggenæringen Møte med byggenæringen 30. juni 2004 Møtets agenda Arbeidet med byggekostnader - Bakgrunnsfakta - Hvorfor politisk fokus på byggekostnadene? - Satsingsområder
DetaljerKonjunkturseminar juni Lars E Haartveit
Konjunkturseminar juni 2017 Lars E Haartveit Det lange bildet: Langvarig fall målt i løpende priser Har holdt seg klart bedre oppe i volum (faste priser) 2 Noen flere kroner brukes på varer Forholdet mellom
DetaljerMarkedskommentar byggevare 1.tertial 2014
Markedskommentar byggevare 1.tertial 2014 Byggevareomsetning proff + 8,2 prosent Byggevareomsetning privat + 12,8 prosent Byggevareindustrien + 9,8 prosent Boligprisen + 0,3 prosent Igangsetting nye boliger
DetaljerTrenger vi et nærings- og handelsdepartement?
Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,
DetaljerNorsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.
Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i
DetaljerSide 1/ NR. 05/2011
3631.1 Side 1/8 NR. 05/2011 I Oslo har boligprisene steget mer enn forventet de siste månedene, selv med en økende boligbygging. Spørsmålet er om boligbyggingen klarer å holde tritt med den tiltagende
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
DetaljerTariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år.
Tariffordboken Avtalefestet pensjon (AFP) Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Datotillegg Brukes for å markere at et lønnstillegg
DetaljerLTLs markedsbarometer
01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene
DetaljerForslag til endring i byggteknisk forskrift om energiforsyningskrav for bygninger over 1000 m2 Direktoratet for byggkvalitet
Forslag til endring i byggteknisk forskrift om energiforsyningskrav for bygninger over 1000 m2 Direktoratet for byggkvalitet 18/1317 18/00036 27.04.2018 Direktoratet for byggkvalitet Postboks 8742 0028
DetaljerNr Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011
Nr. 2 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER
DetaljerREGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20.
REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 2 2016 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Ifølge kontaktene
DetaljerNr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden
Nr. 4 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 5. - 30. november 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene
DetaljerØkt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014
Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas
DetaljerEKSPORT FRA TROMS I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA TROMS I 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 11-16/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING Total
DetaljerPrisstigningsrapporten
Prisstigningsrapporten NR. 11/2007 www.opak.no EIENDOMSMARKEDET - LEIEPRISUTVIKLINGEN FOR KONTORLOKALER I OSLO-OMRÅDET OG I NORGES STØRSTE BYER side 2/12 Prisoppgangen fortsetter for leie av kontorlokaler
DetaljerRegionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.
Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten
DetaljerForelesning 2, ECON 1310:
Forelesning 2, ECON 1310: Nasjonalregnskap Anders Kjelsrud 21. august, 2019 Nasjonalregnskapet - Et nasjonalregnskap er et regnskapssystem som gir en systematisk og detaljert beskrivelse av en totaløkonomi
DetaljerVi takker boligbyggelagene for arbeidet som er gjort for å hente frem de opplysningene som benyttes i statistikken.
NBBLs BYGGEST ATI STI KK 2016 Nor s kebol i gby ggel ag by gger Forord NBBLs byggestatistikk viser detaljert statistikk over boligbyggelagenes byggeaktivitet. Statistikken representerer dermed en verdifull
DetaljerNr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden
Nr. 3 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 3. - 28. september 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER
DetaljerLønnsutviklingen 1962-2002
Lønnsutviklingen 1962-22 Økonomiske analyser 5/23 Lønnsutviklingen 1962-22 Stein Hansen og Tor Skoglund Årene 1962-1969 var en periode med spesielt sterk reallønnsvekst. Dette framgår av nye beregninger
DetaljerKapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk?
Kapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk? Øistein Røisland og Tommy Sveen Notatet analyserer hvordan den nominelle valutakursen reagerer på kostnadssjokk. Generelt er virkningen usikker,
DetaljerEKSPORT FRA HEDMARK I Menon-notat 101-4/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA HEDMARK I 2017 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDE R OG BETYDNI NG FOR SYSSELSET TING Menon-notat 101-4/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING
Detaljer4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn
4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 1 Gjennomsnittsprisen for en vare har utviklet seg slik: År Pris Indeks 1989 125,00 1990 134,00 1991 135,00 1992 132,50 a) Lag en indeks over prisutviklingen med 1989
DetaljerEKSPORT FRA NORDLAND I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA NORDLAND I 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDE R OG BETYDNI NG FOR SYSSELSET TING Menon-notat 11-14/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING
DetaljerMEDBORGERNOTAT #6. «Holdninger til innvandring » Runa Falck Langaas Universitetet i Bergen August 2017
MEDBORGERNOTAT #6 «Holdninger til innvandring 2013-2017» Runa Falck Langaas Runa.Langaas@uib.no Universitetet i Bergen August 2017 Introduksjon Dette notatet gir en oversikt over norske medborgere sine
DetaljerÅpningsinnlegg ved kommisjonsleder Jørn Rattsø
Åpningsinnlegg ved kommisjonsleder Jørn Rattsø Seminar om produktivitetsutfordringene i privat sektor, Oslo 19.mai 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen siden
DetaljerRapport 49/01. Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester
Rapport 49/01 Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester ECON-rapport nr. 49/01, Prosjekt nr. 34970 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-455-0 LRe/JMS/kea, GLu, 30. august 2001 Offentlig Egenbetaling for helse-
DetaljerElevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.
Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Notat 16.5.08 utarbeidet av Karl Skaar, Oxford Research og Einar Skaalvik, NTNU Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse der elever i grunnskolen
DetaljerVirke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013
1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser
DetaljerEKSPORT FRA AKERSHUS Menon-notat 101-2/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA AKERSHUS 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 11-2/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING Akershus
DetaljerE R L A N D S K O G L I
FASTLEGEORDNINGEN I KRISE HVA SIER TALLENE E R L A N D S K O G L I BAKGRUNN Vi har sett på problemene fra tre ulike vinkler: 1. Hvordan har fastlegenes arbeidspress utviklet seg de siste årene? 2. Økonomisk
DetaljerNorsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010
2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500
DetaljerKonjunkturseminar september 2014. Vibeke Hammer Madsen
Konjunkturseminar september 2014 Vibeke Hammer Madsen Det viktigste budsjettet for Solberg-regjeringen! 2 2 Hva sier våre virksomheter? Kun 23 prosent opplever markedsituasjonen som god, 64 prosent mener
DetaljerNr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21.
Nr. 3 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21. september NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER
DetaljerPRODUKTIVITETSMÅLING, HVA VET VI OG HVA VET VI IKKE. FOOD 2019 Produktivitet og bærekraft Samme sak? Ivar Pettersen
PRODUKTIVITETSMÅLING, HVA VET VI OG HVA VET VI IKKE FOOD 2019 Produktivitet og bærekraft Samme sak? Ivar Pettersen VIKTIG MÅL, MEN TRENGER OPPGRADERING Restrukturering har dempet prisveksten Produktivitetsveksten
DetaljerMakroøkonomiske utsikter
Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08
DetaljerEKSPORT FRA AGDER I Menon-notat 101-9/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA AGDER I 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 11-9/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING Agder
DetaljerDe økonomiske utsiktene og pengepolitikken
De økonomiske utsiktene og pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Oslo, 9. november Bytteforhold til utlandet Varer. Indeks,. kv. 99 =,, I alt,, Tradisjonelle varer, 99 997 999, Kilder: Statistisk
DetaljerRegionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7.
Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 4 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7. november OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktene
DetaljerEt nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises:
Oppgave uke 46 Nasjonalregnskap Innledning Nasjonalregnskapet er en oversikt over hovedstørrelsene i norsk økonomi som legges fram av regjeringen hver vår. Det tallfester blant annet privat og offentlig
DetaljerInvesteringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?
Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.
DetaljerUtviklingen pr. 30. juni 2015
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 3. juni 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 6.8.215. Utviklingen
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 14.5.214. // NOTAT Utviklingen
DetaljerEIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN
1/10 NR. 12/2005 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAK AS har siden mai 1981 foretatt undersøkelser vår og høst av prisene i boligmarkedet i Oslo og omegn. Høstundersøkelsen
DetaljerSolid drift og styrket innskuddsdekning
F O K U S B A N K E R F I L I A L A V D A N S K E B A N K A / S S O M M E D E N F O R V A L T N I NG S K A P I T A L P Å O V E R 3 0 0 0 MI L L I A R D E R D A N S K E K R O N E R E R E T A V NO R D E
DetaljerEKSPORT FRA SOGN OG FJORDANE I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA SOGN OG FJORDANE I 2017 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 101-12/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING
DetaljerEKSPORT FRA BUSKERUD I Menon-notat 101-6/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA BUSKERUD I 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDE R OG BETYDNI NG FOR SYSSELSET TING Menon-notat 11-6/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING
DetaljerNasjonalbudsjettet 2007
1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?
DetaljerNR. 05/2010. I Oslo og omegn har boligprisene steget det siste året. Nordmenn flest tror boligprisene skal fortsette å stige.
3505.4 Side 1/10 NR. 05/2010 I Oslo og omegn har boligprisene steget det siste året. Nordmenn flest tror boligprisene skal fortsette å stige. Vår siste boligundersøkelse for Oslo og omegnskommuner er fra
DetaljerFoU, innovasjon, og konkurranseevne i næringslivet. Status, ambisjoner og rammebetingelser
FoU, innovasjon, og konkurranseevne i næringslivet Status, ambisjoner og rammebetingelser Lanseringsseminar for Indikatorrapporten Norges Forskningsråd, 15. Oktober 2014 Bør det norske næringslivet forske
DetaljerEn politikk for økt produktivitet overordnede mål
Produktivitetskommisjonen Vår dato [Dokumentdato] v/sekretariatet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep Deres dato 0030 OSLO Vår referanse Deres referanse Innspill fra NHOs produktivitetspanel til produktivitetskommisjonen
DetaljerRekordhøye forventninger for oljebedriftene. Oppturen skyter fart og kan bli overraskende sterk
Rekordhøye forventninger for oljebedriftene Oppturen skyter fart og kan bli overraskende sterk En begivenhetsrik tid Brytninger (Brexit og Trump) vs økonomisk oppsving Ingen hard-landing i Kina Olje fra
DetaljerNytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen
RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med
DetaljerKonjunkturseminar juni Lars E Haartveit
Konjunkturseminar juni 2017 Lars E Haartveit Det lange bildet: Langvarig fall målt i løpende priser Har holdt seg klart bedre oppe i volum (faste priser) 2 Noen flere kroner brukes på varer Forholdet mellom
DetaljerNr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11.
Nr. 1 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. februar NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Samlet
DetaljerOppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.
HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
DetaljerOppsummeringer - nasjonal og for alle regioner
Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 11. August til 25. August OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene
DetaljerDe viktigste tallene fra lønnsoppgjøret
De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret Dir. Carla Botten-Verboven, Norsk Industri Sammenligning av nivået på lønnskostnadene per timeverk Gjennomsnittlige lønnskostnader per time i industrien 55 % høyere
DetaljerHvorfor er det så dyrt i Norge?
Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de
DetaljerAktuell kommentar. Nr. 2011. Norges Bank
Nr. 2011 Aktuell kommentar Norges Bank *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendugvis tillegges Norges Bank Husholdningens gjeldsbelastning fordelt over aldersgrupper
DetaljerUTMARK - tidsskrift for utmarksforskning
1 UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning http://www.utmark.org 1/2007 Skriv ut html-fil / Print html-file Last ned pdf-fil / Download pdf-file Fritidsboliger og villreinens leveområde i Rondane Hans
DetaljerUtviklingen pr. 31. desember 2015
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen
DetaljerNr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15.
Nr. 2 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15. mai 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER
DetaljerNOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10
NOTAT Til: Fra: Kopi: Dato: 22.09.10 Sak: NHO Service Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger)
DetaljerGrunnlaget for inntektsoppgjørene 2019
Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2019 Foreløpig rapport fra T 18. februar 2019 Innholdet i T-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2018 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag for
DetaljerEKSPORT FRA HORDALAND I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA HORDALAND I 2017 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 101-11/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING
DetaljerPrisstigningsrapport nr. 6-07 - 2008
OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 6-07 - 2008 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR KONTORLOKALER I OSLO-OMRÅDET OG I NORGES STØRSTE BYER side 2/13 Salgspriser på kontorlokaler i Oslo
DetaljerKostnader i spesialisthelsetjenesten
Kostnader i spesialisthelsetjenesten SAMDATA Spesialisthelsetjeneste Rapport IS-2847 Innhold Forord 2 Sammendrag 4 Innledning 5 1. Kostnadsutvikling 2008-2018 6 2. Kostnadsutvikling i somatisk sektor versus
DetaljerNotat til styret i St. Olavs Hospital HF. Analyse av St. Olavs Hospital HF i Samdata 2010
Notat til styret i St. Olavs Hospital HF Analyse av St. Olavs Hospital HF i Samdata BAKGRUNN På landsbasis bevilges og brukes årlig rundt 100 milliarder kroner for å tilby befolkningen best mulig spesialisthelsetjeneste.
DetaljerFORORD. Trondheim, 2. november 1998 Lars-Erik Borge og Ivar Pettersen
FORORD Dette notatet presenterer tilleggsanalyser for prosjektet Likeverdig skoletilbud og kommunale inntekter. Hovedprosjektet er dokumentert i egen rapport. Prosjektet er utført av førsteamanuensis Lars-Erik
Detaljer