Da klokka klang KVINNHERAD KOMMUNE. Ephorte 2015/599

Transkript

1 1 Da klokka klang KVINNHERAD KOMMUNE Ephorte 2015/599

2 2 Innhaldsliste Sidetal 1.0 Innleiing Samandrag læringsresultat indikatorar og nøkkeltal Læringsmiljø Elevundersøkinga Elevundersøkinga - Analyse og tiltak Lærarundersøkinga Lærarundersøkinga - Analyse og tiltak Satsingar/program Faglege resultat Kartleggingsprøver Nasjonale prøver Nasjonale prøver - Analyse og tiltak Eksamen og standpunktkarakterar Eksamen og standpunkt - Analyse og tiltak Grunnskulepoeng Grunnskulepoeng - Analyse og tiltak Gjennomføring Opplæring for grupper med særskilde behov Spesialundervisning Alternative opplæringsarenaer Særskild norskopplæring for minoritetsspråklege Valfrie tilbod SFO - skulefritidsordninga Leksehjelp Kompetanseutvikling Etterutdanning Vidareutdanning IKT Internasjonalt samarbeid Kvalitetsarbeid Felles nasjonalt tilsyn Saker i Politisk Komité Nytt frå Udir 27

3 3 1.0 Innleiing I Opplæringslova står det mellom anna: Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskuleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skuleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private skulane. Resultata for skulen blir målt i elevane sine trivsel og -læringsresultat. Elevane sine standpunktkarakterar og eksamensresultat fortel om kva dei har lært fagleg i grunnskuletida. Undervegs måler ein også grunnleggjande dugleikar i lesing og rekning på 5. 8 og 9 trinnet. Elevane sine engelsk-kunnskapar vert målte på 5. og 8. trinn. Dei nasjonale prøvane er like for alle elevane i landet og skal vera eit grunnlag for at elevane skal få tilbakemelding om vidare læring og for læraren å justera undervisninga. Grunnskulepoenga fortel noko om kor mykje eleven har lært i alle fag ved utgang av 10. trinnet. Elevundersøkinga er obligatorisk for 7. og 10. trinnet, men mange skular vel å ta denne for alle elevane frå 5. trinnet og oppover. Elevundersøkinga skal avdekke om det psykososiale miljøet til elevane er tilfredsstillande. Trivselen til elevane våre er heilt avgjerande for at dei har det godt og kan yta sitt beste på skulen. Dei tilbakemeldingane borna gir gjennom trivselvurderinga tyder på at dei psykososiale tilhøva på skulane er gode for dei fleste elevane. Elevane seier stort sett at dei trivest på skulane og at dei har det godt saman med både medelevar og lærarar. Skulane i Kvinnherad skorar gjennomsnittleg høgare på dei fleste område enn både fylket og stat. Særleg gledeleg er dei gode tilbakemeldingane når det gjeld mobbing frå elevane på 7. trinnet. Når det er sagt er det viktig å heile tida jobba for å bli betre på dette området. Eitt barn som mistrivst på skulen er ein for mykje. Kommunen har utarbeidd gode rutinar for å førebyggja og ta tak i saker som går på mobbing, plaging og erting. Kvart år blir det på fleire av skulane gjort enkeltvedtak med tiltak for å betra born sitt psykososiale miljø. Utviklingsmåla for grunnskulen har konkrete mål knytt til faglege resultat, læringsmiljø og spesialundervisning. Hovudmålet er å liggje på snitt med landet, noko vi oppnår i varierande grad. Indikator og nøkkeltal viser kva for ressursar skulen har, og korleis dei blir brukt i samanlikning med landet elles.

4 4 2.0 Samandrag læringsresultat 2014 Nasjonale prøver 5.trinn Kvinnherad kommune sine resultat ligg under nasjonalt snitt på alle tre områda, og målsettinga om å liggje minst på snitt for landet er ikkje nådd. Nasjonale prøver 8.trinn Kvinnherad kommune sine resultat ligg over/likt med nasjonalt snitt på alle tre områda, og målsettinga om å liggje minst på snitt for landet er nådd.

5 5 Nasjonale prøver 9.trinn Kvinnherad kommune sine resultat i lesing ligg under nasjonalt snitt, og resultatet i rekning er over nasjonalt snitt. Målsettinga om å liggje minst på snitt for landet er delvis nådd. Eksamenskarakterar våren 2014 Samanlikna med landssnittet ligg Kvinnherad like under i norsk, godt under i matematikk og likt i engelsk ,3 3,4 2,6 3 3,7 3,7 Kvinnherad Nasjonalt 1 0 Norsk Matematikk Engelsk Det vert sett i gang eit samarbeid i kommunane i Sunnhordland (FOS) med å organisera ulike nettverk på tvers av kommunar for å heva dei faglege resultata til elevane.

6 6 2.0 Indikatorar og nøkkeltal 2014 Tala nedafor er henta frå Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Tal på elevar Tal på skular Tal på lærarar med kontaktlærarfunksjon Tal på lærarar Kvinnherad kommune, Skulefakta

7 7 Indikator og nøkkeltal Årsverk for undervisningspersonale 204,7 206,0 187,2 183,2 180,8 Tal elevar per årsverk til undervisning 10,5 10,2 11,0 11,1 11,0 Tal assistentårsverk i undervisninga Tal elevar per assistentårsverk i undervisninga 57,6 50,5 53,7 54,6 62,7 Tal assistentårsverk per hundre lærarårsverk 15,8 17,6 17,7 17,5 15,4 «Lærartetthet» trinn 10,9 10,8 11,6 11,6 11,7 «Lærartetthet» trinn 12,5 11,8 12,9 13,5 13,0 «Lærartetthet» i ordinær undervisning 13,8 13,2 14,5 14,6 14,7 Del årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent 95,4 91,6 97,0 98,4 97,2 utdanning Lærartimar til undervisning Undervisningstimar totalt per elev Kvinnherad kommune, Undervisningspersonell Analyse Elevtalet i den offentlege skulen i Kvinnherad har gått ned dei siste åra. Frå 2010 til 2014, er reduksjonen på 118 elevar. I denne perioden er det oppretta ein privat skule med elevtal på 36. Det vil seia at det reelle elevtalet i kommunen samla har gått ned med 82 elevar på fire år. Denne reduksjonen kjem til å fortsetja dei komande åra. Barnetalet er på veg ned. Samanlikna med Hordaland fylke og Nasjonen har Kvinnherad kommune færre elevar i klassane og fleire lærarar og assistentar i undervisninga. Utviklinga dei siste 4 åra syner nedgang i årsverk for undervisningspersonale med 24 årsverk. Av tabellen kan ein sjå at det stadig skjer innsparingar i skulen i Kvinnherad. Det blir fleire elevar i gruppene og færre vaksne som skal stå for undervisninga. Elevtalet har gått ned, men innsparingane har vore større. Kvinnherad kommune nærmar seg andre når det gjeld ressursbruk i skulane. Tal frå 2013 syner at driftsutgiftene per elev i Kvinnherad er kr medan same utgiftene i Hordaland fylke er kr per elev og i nasjonen Tala frå 2013 syner at utgiftene per elev i Kvinnherad er vel kr høgare enn landet elles. Gjesteelevar Ein del av elevane som er heimehøyrande i Kvinnherad går på skule i andre kommunar. Kvinnherad har 2 elevar som går på skule i andre kommunar ( Odda ), 33 barn som går på privatskule og 11 barn som bur i fosterheim i andre kommunar Kvinnherad har 3 elevar ( Kvam og Fusa ) som er heimehøyrande i andre kommunar og 23 barn som bur i fosterheim i kommunen. Refusjonssatsane for elevar som er busett i andre kommunar var i 2014 kr ,- pr år, for fosterbarn er refusjonen kr ,- pr år.

8 8 4.0 Læringsmiljø Alle elevar i norsk skule har ein individuell rett til eit fysisk, psykososialt skulemiljø, som fremjar helse, trivsel og læring. At elevane har eit godt læringsmiljl, er eit viktig mål i seg sjølv. Det er godt dokumentert at det er ein samanheng mellom elevane sine faglege prestasjonar og læringsmiljøet. Forsking viser at det er 5 grunnreglar i arbeidet med å utvikle og følge opp eit godt læringsmiljø: Læraren si evne til å leie klassar og undervisningsforløp Positive relasjonar mellom elev og lærar Positive relasjonar og kultur for læring blant elevane God dialog mellom heim og skule God leiing, organisasjon og kultur for læring på skulen 4.1 Elevundersøkinga Nasjonale og lokale brukarundersøkingar blir brukt for å kartleggje læringsmiljøet i kommunen og på den enkelte skule. Formålet er å få kunnskap om korleis brukarane opplever læringsmiljøet. Elevundersøkinga er ei nettbasert nasjonal undersøking som kartleggjer læringsmiljøet på skulen. Alle elevar på 7. og 10.trinn får høve til å uttale seg om korleis dei opplever læringsmiljøet. Likevel hadde vi ein skule i år som ikkje gjennomførte undersøkinga på 10.trinnet. Elevundersøkinga startar 1.oktober. Nokre skular tar med elevar frå trinn. Indikatorar for måloppnåing er henta frå dei politisk vedtatte utviklingsmåla for : -likt gjennomsnitt som landet elles på alle område presentert i Skoleporten Utval Inviterte Svar Svarprosent Kvinnherad 7.trinn % Kvinnherad 10.trinn % Kvinnherad trinn % Deltakinga på Elevundersøkinga er lågare enn året før. I 2013 låg deltakinga på heile 96%. Skulane er pålagt å tilby elevane å seie si meining om læringsmiljøet på skulen, men undersøkinga er frivillig for elevane å delta på.

9 9 7.trinn samanlikna med året før 7.trinn samanlikna med andre 10.trinn

10 10 10.trinn samanlikna med andre 4.2 Elevundersøkinga - analyse og tiltak 7.trinn Tala for hausten 2014 er mykje dei same som året før, unntatt for elevar som har opplevd mobbing. Det talet har dobla seg frå 1,8% til 3,6%. Det er ei utvikling i feil retning. Det er svært viktig at skulane evaluerer undersøkinga i etterkant, og gjerne følgjer opp med lokale undersøkingar for å å kunne setje inn best muleg tiltak. Samanliknar ein resultata med landet elles, ligg våre resultat under på 7 område og likt på 4 område; Støtte heimanfrå, Fagleg utfordring, Elevdemokrati og Mobbing. For prosentdel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gongar i månaden eller oftare ligg vi godt under landsnittet. Dette er eit viktig område og kommunen er nøgd med å ha nådd måla som omhandlar mobbing. 10.trinn Samanliknar ein tala frå hausten 2014 med året før, er det for fleire område svært god forbetring. Heile 12 av 13 område er likt eller betre. Størst betring for områda, Fagleg utfordring, Læringskultur og Elevdemokrati. For prosentdel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gongar i månaden eller oftare har sunke frå 4,1 til 2,2. Det er god framgang. Samanliknar ein resultata med landet elles, er våre resultat anten like eller ligg over landert elles. For heile 8 av områda er det betre resultat. Prosentdel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gongar i månaden eller oftare er godt under landsnittet. Dette er eit viktig område og kommunen er nøgd med å ha nådd måla som omhandlar mobbing både for 7. og 10.trinnet.

11 Lærarundersøkinga i Ståstadanalysen I samband med kvalitetsarbeidet gjennomførte alle skulane Ståstadanalysen med Lærarundersøking våren I undersøkinga kom det fram mange område som skulane var gode på: det å sjå kvar enkelt elev, dialog med heimen, samarbeid mellom elevane, lesing som grunnleggande dugleik og gode rutinar for den daglege drifta. For følgande område er det forbetringspotensial: - IKT kompetanse hos både elevar og lærarar - Vurdering for læring - Rask oppfølging av enkeltelevar med svake resultat - Tid til og system i arbeidet med erfaringsdeling på skulane 4.4 Lærarundersøkinga - analyse og tiltak For Itslearning og andre elektroniske system i kommunen, digitale verktøy/program i klasserommet og bruk av digitale tavler er område der opplæringa må halde fram. Målet er at elevane skal utvikle digitale dugleikar som reiskap i alle fag. Då må lærarane nytta itslearning og dei digitale tavlene i undervisninga. Bruk av kommunen sine elektroniske system og verktøy kan utnyttast i større grad, og lokale kurs må halde fram. Kommunen har eigen IKT rådgivar som hjelper skulane både med programvare og kurs. Skulane er komne svært ulikt i arbeidet med Vurdering for læring. For dei 3 skulane som var med i den statlege satsinga i pulje 3, er tida no komen for å utarbeide felles rutinar for arbeidet. Dei andre skulane må arbeide vidare med etterutdanning, utprøving og erfaringsdeling i undervegsvurderinga med følgjande 4 prinsipp: Elevane skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei Elevane skal ha tilbakemeldingar som fortel om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Elevane skal få råd om korleis dei kan forbetre seg. Eleven skal vere involvert i eige læringsarbeid ved ma. å vurdere eige arbeid og eiga faglege utvikling. Det er viktig å raskt følgje opp elevar med svak fagleg progresjon for om mogleg å få dei inn i eit godt læringsløp vidare. Manglar meistring fell motivasjonen, og eit viktig grunnlag for læring er tapt. Kommunen har starta arbeidet med ny handbok i spesialundervisning, der tidleg innsats er eit nøkkelomgrep. Skulane skal få hjelp til å utvikle gode rutinar i dette arbeidet, og støtteapparatet skal få auka kompetanse på området. I perioden med deltaking i pulje 3 i Vurdering for læring, var det mykje fokus på nytten av erfaringsdeling på alle nivå. Målet må vere å bruke mindre tid til informasjon og meir tid til erfaringsdeling om skulen og lærarane sine kjerneområde på fellesmøta.

12 Satsingar/program som kan betre læringsmiljøet Kvinnherad kommune har i fleire år hatt ulike program for å betre læringsmiljøet og førebygge/redusere mobbing. I 2001 utarbeidde alle skular eit plandokumnent for å betre informasjon og saksgang knytt til 9a.3 Elevane sitt psykososiale miljø. Trivselsprogrammet Dei 3 barneskulane som deltar i Trivselsprogrammet er framleis svært nøgde med opplegget. Elevane veks på å vera trivselsleiarar, og aktivitetsnivået er høgt blant elevane i friminutta. Nasjonale brukarundersøkingar viser at programmet har stor effekt for eit godt læringsmiljø, og bidrar til å redusere mobbing på skulen. PALS Positiv åtferd, støttande læringsmiljø og samhandling i skulen (PALS) er eit program som omfattar alle elevar og tilsette på skulen. Målet er å styrkje barna sin sosiale kompetanse, førebyggje og meistre åtferdsproblem på skulen. Kvinnherad har 4 barneskular som har arbeidd med PALS i fleire år. Det er mange gode tilbakemeldingar med programmet, men det tek også mykje av fellestida på skulen. MOT MOT er ein haldningsskapande stiftelse som jobber for og med ungdom. Skuleåret 2012/2013 starta prosjektet Ungdom med MOT, der alle dei 5 ungdomsskulane våre er med. 9.klasseelevane blir kursa og får ansvar for MOT-opplegg for 7.trinn. Rektorane har óg vore på MOT-kurs. MOT arbeidet er viktig i det førebyggjande arbeidet med elevane sitt psykososiale læringsmiljø. Unge&rus 38 sjuandeklassingar var samla til gruppeleiarkurs i Unge & rus-prosjektet tysdag. Prosjektet «Unge & rus» vert også i år gjennomført i Kvinnherad, og no er det utvida til siste året i barneskulen.

13 Faglege resultat 2014 Alle elevar som går ut av grunnskulen, skal meistre grunnleggande dugleikar for at dei skal kunne delta i vidare utdanning og arbeidsliv. Resultat frå kartlegging og prøver er kvalitetsindikatorar som er med på å gi eit bilde av kvaliteten i tenesta. Dei nasjonale resultata endrar seg lite frå år til år, medan det er naturleg med svingingar innan i ein kommune, grunna små elevkull. Desse resultatindikatorane er tatt med: Nasjonale prøver i lesing og rekning på 5., 8. og 9.trinn Nasjonale prøver i engelsk for 5. og 8.trinn Eksamenskarakterar i norsk, matematikk og engelsk Standpunktkarakterar Grunnskulepoeng 5.1 Kartleggingsprøver Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er enkeltelevar som har behov for ekstra oppfølging i dugleikar og fag. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd ei rad kartleggingsprøver, der dei obligatoriske er merkt med (feit skrift) 1.trinn: lesing og rekning 2.trinn: lesing og rekning 3.trinn: lesing, rekning og engelsk 4.trinn: IKT trinn: Læringsstøttande prøver i matematikk 10.trinn: Karakterstøttande prøver i samfunnsfag og naturfag (til hjelp ved fastsetting av standpunktkarakterar) I tillegg har skulane tilgang til eit elektronisk verktøy, Kartleggaren. Skulane i Kvinnherad brukar alle kartleggingsprøvene på 1.-3.trinn, medan det for resten er noko ulik praksis. Kartlegging av enkeltelevar sjå spesialundervisning 5.2 Nasjonale prøver 2014 Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i kva grad skulen lykkast med å utvikle grunnleggande dugleikar i lesing og rekning og delar av engelskfaget. Resultata blir brukt av skular og skuleeigar som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringa. Resultata på nasjonale prøver blir presenterte på For 5.trinn er der tre meistringsnivå og fem meistringsnivå for 8. og 9.trinn. Nivå 1 er det lågaste meistringsnivået. Alle elevar skal i utgangspunktet delta på prøvene, men skulen kan gjere vedtak om fritak for enkeltelevar. Hausten 2014 vart oppsettet/grafikken for nasjonale prøver endra. Samanlikning av resultat frå år til år er betra frå og med 2014, men lar seg ikkje utan vidare samanlikne med åra før 2014.

14 14 Indikatorar for måloppnåing er henta frå dei politisk vedtekne utviklingsmåla for : a) Likt gjennomsnitt som landet elles b) Færre elevar enn landet elles på nivå 1 (lågaste nivå) c) Mindre enn 10% forskjell på nivå 1 mellom gutar og jenter Nasjonale prøver i lesing trinn 8.trinn

15 15 9.trinn Nasjonale prøver i rekning trinn 8.trinn

16 16 9.trinn - rekning Nasjonale prøver i engelsk trinn 8.trinn

17 Nasjonale prøver - analyse og tiltak Lesing Resultatet for 8.trinnet i lesing er betre enn landssnittet, og det er vi nøgd med. Dei har og færre på meistringsnivå 1 enn landet elles. Etter fleire år med ekstra fokus på leseopplæring, er det urovekkjande at leseresultata på 5.trinnet framleis ligg tydeleg under landet elles. Nær 29 % av elevane er på meistringsnivå 1, og det er nesten 6 % høgare enn landet elles. Rekning Resultatet for 9.trinnet i rekning er betre enn landssnittet, og det er vi nøgd med. Dei har og færre på meistringsnivå 1 enn landet elles. Resultatet for 8.trinnet er ganske likt landet elles. På 5.trinnet er resultatet under nasjonalt nivå. 30,5 % av elevane ligg på meistringsnivå 1, 6% fleire enn landet elles. Engelsk 8.trinn ligg ganske likt med nasjonalt snitt og har færre elevar på nivå 1 enn landet elles. På 5.trinnet er resultatet under nasjonalt nivå. Nær 35% av elevane ligg på meistringsnivå 1, det er 10% fleire enn landet elles. Vi har eit 5.trinn med mange elevar som treng ekstra oppfølging i åra som kjem for å kunne betre læringsresultata. Skulane må bruke analyseverktøya knytt til prøvene for kva det er verdt, og evt. endre innhald og undervisningsmetodar/praksis for å klare dette. For å betre resultata på 5.trinn i åra som kjem, må fokuset på begynnaropplæring av grunnleggjande dugleikar bli enno sterkare. Fritak og ikkje deltatt på prøvene 5.trinn har færre elevar som er fritatt/ikkje deltatt enn landet elles på alle tre prøvene. Størst skilnad er det på leseprøva der Kvinnherad har 2,7 % medan landet elles har 7,5 %. 8.trinn har omtrent same prosentdel fritatt/ikkje deltatt som landet elles. 9.trinn har over 6 % av elevane som anten er fritatt/ikkje har deltatt på prøvene. Det nasjonale snittet er 5,3 %. Når fritaksprosenten på 5.trinn er såpass låg i kommunen, vil det truleg bidra til lågare resultat.

18 Eksamen og standpunkt 2014 Eksamenskarakterane er ein del av sluttvurderinga og skal gi informasjon om elevane si kompetanse etter 10.trinn. I skriftleg eksamen kjem elevane opp i eitt av tre fag; norsk, matematikk eller engelsk. Karakterskalaen går frå 1 til 6 som er toppkarakter. Det finst ikkje strykkarakter i grunnskulen. I Kvinnherad var 174 elevar oppe til skriftleg eksamen våren Norsk Det var 66 elevar som var oppe til eksamen i norsk våren 2014.

19 19 Engelsk Det var 72 elevar som var oppe til eksamen i engelsk våren Matematikk Det var 44 elevar som var oppe til eksamen i matematikk våren 2014.

20 5.2.5 Standpunktkarakterar våren

21 Eksamens- og standpunktkarakterar - analyse og tiltak Indikatorar for måloppnåing er henta frå dei politisk vedtatte utviklingsmåla for : a) Likt gjennomsnitt som landet elles b) Færre elevar enn landet elles på karakteren 1 c) Mindre enn 10% forskjell på karakteren 1 mellom gutar og jenter a) Norsk hovudmål er betre enn i fjor, men ligg framleis noko under landssnittet. Norsk sidemål har gått ned dei tre siste åra, men ligg likevel likt med landet elles. Matematikkresultata er historisk låge, og ligg godt under nasjonalt nivå. Engelsk varierer mellom eit snitt på 3,7 til 3,9, og ligg mykje likt med landet elles. b) Skoleporten er endra og det kjem ikkje lenger tal som viser dette. c) Skilnaden på karakteren 1 er mindre enn 10% for alle eksamensresultata. Den største skilnaden var i engelsk og norsk sidemål. Nær 6% fleire gutar enn jenter på karakteren 1 i engelsk, medan det var nær 6% fleire jenter enn gutar på karakteren 1 i sidemål. Eksamen- og standpunktkarakterane viser at Kvinnherad ikkje er på nasjonalt nivå i alle fag. Det er spesielt i faget matematikk vi kjem dårleg ut.

22 22 Tiltak -Kompetanseheving - Innanfor statleg vidareutdanning er matematikk prioritert. I 2014/2015 er det 5 lærarar under utdanning. -Informasjon til leiarane om nytten av eksamensrettleiingane, sensorrapportar -Bruk av rettleiande læreplan i td. matematikk -Skriftleg sensor til eksamen på alle skular -Gode kartleggingsverktøy -Kurs i FOS fleire kurs i ma. Geogebra og nye krav til matematikkeksamen. -Vurdere lærebøkene opp mot kompetansemåla i faga. -Undervegsvurdering og omvendt planlegging. -Auke elevaktivitet ved bruk av verktøy frå satsinga på VFL: læringsvenn, no hands up, elevane må få meir tid til å reflektere rundt ulike matematiske problem/løysingar -Rekning i alle fag alle lærarane må ta ansvar for å ta den grunnleggjande dugleiken rekning i bruk som reiskapsfag. Det gir både relevans og ei praktisk tilnærming til faget. -ungdomsskulane har meldt seg på satsinga Ungdomstrinn i utvikling, med fokus på grunnleggande dugleikar (startar opp hausten 2015) 5.6 Grunnskulepoeng Grunnskulepoenga er summen av alle avsluttande karakterar, delt på tal karakterar og multiplisert med 10. Karakterane ligg til grunn for opptak til vidaregåande skule Kvinnherad kommune - Fordelt på periode Kvinnherad kommune - Samanlikna med andre Kvinnherad kommune - Samanlikning kjønn Grunnskulepoeng snitt 2014 Begge kjønn Gutar Jenter Skule A 38,5 37,4 39,7 Skule B 39,4 36,8 41,3 Skule C 45,9 41,5 49 Skule D 38,0 36,3 40,6 Kvinnherad kommune 39,2 37,3 41,3

23 Grunnskulepoeng analyse og tiltak Indikatorar for måloppnåing er henta frå dei politisk vedtekne utviklingsmåla for : -likt gjennomsnitt som landet elles -mindre enn 0,5 (ein halv karakter) i forskjell mellom gutar og jenter Resultatet for Kvinnherad kommune ligg under nasjonalt snitt. Forskjellen mellom gutar og jenter er i snitt 0,4 karakter. 6.0 Gjennomføring Del som ikkje fullfører og består vidaregåande opplæring innan fem år varierer mellom kommunane i Hordaland frå 10 prosent i Ullensvang til 30 prosent i Øygarden. I Kvinnherad er det 22,1% av elevane i vidaregåande skule som ikkje fullfører på 5 år, mot 25% på landsbasis. 7.0 Opplæring for grupper med særskilde behov 7.1 Spesialundervisning Spesialundervisning er heimla i Opplæringslova 5-1. Retten til spesialundervisning. Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. Til grunn for vedtak om spesialundervisning ligg ei sakkunnig tilråding frå PP- tenesta i kommunen. Mynde til å gjere vedtak er delegert til rektor. Hausten 2014 fekk 8,3% av grunnskuleelevane i kommunen spesialundervisning. Jentene utgjer 30% og gutane 70% av spesialundervisningsvedtaka. Om lag halvparten av elevane som får spesialundervisning får denne undervisninga i små grupper ( 2-5 elevar ), ein fjerdedel får opplæringa hovudsakleg i klassen medan ein fjerdedel får undervisninga åleine utanfor klassen. 18 % av årsverka til undervisning vert nytta til spesialundervisning. Talet på elevar som får spesialundervisning er noko lågare i 2014 enn i 2013 ( 8,9% ).

24 Alternative opplæringsarenaer Nokre få elevar har store vanskar med å finne seg til rette på skulen, og kan difor ha god nytte av ei alternativ opplæring deler av skuletida. I Kvinnherad er dette opplæringstilbod ved Pålatunet i Uskedalen og på Tveito gard på Halsnøy. Desse tilboda har ein gode røynsler med, tilbodet er for mange av elevane med på å få dei til å fullføre ungdomsskulen på ei god måte. Opplegget er knytta til praktisk retta arbeid der ein prøver å integrera læringsarbeidet i ulike fag. Elevane dette gjeld, får vanlegvis eit slikt opplæringstilbod ein eller to dagar pr. veke. Skulen har det formelle og faglege ansvaret for eleven også denne tida. Hausten 2014 fekk 10 elevar eit slikt tilbod. Dei fleste som nyttar opplæringstilbodet er gutar på ungdomstrinnet. 7.3 Særskild norskopplæring for minoritetsspråklege Hausten 2014 var det 42 elevar som fekk særskild norskopplæring i kommunen. Opplæringa skjer på nærskulen til elevane. 8.0 Valfrie tilbod 8.1 SFO (Skulefritidsordninga) Hausten 2014 var det 387 barn som nytta seg av SFO, men berre 45 hadde 100% plass. Alle barneskulane i kommunen har eit SFO tilbod, opningstida er i snitt 21 timar i veka i 38 veker. Nokre få SFO har eit tilbod i haust og vinterferien, resten har ikkje nok søkjarar til tilbodet. 8.2 Leksehjelp Kvinnherad tilbyr gratis leksehjelp til elevar i klasse. Omlag ein tredel av elevane i denne aldersgruppa ( 201 elevar ) deltok i ordninga med gratis leksehjelp i Det er gode tilbakemeldingar på dette tilbodet.

25 Kompetanseutvikling Forsking viser at læraren er den viktigaste faktoren for eit godt læringsutbyte i klasserommet. God klasseleiing og fagleg god kompetanse har mest å seie for læring (Hattie: Visible learning 2009) Gjennom etterutdanning (kurs, nettverk og samlingar) og vidareutdanning med studiepoeng får lærarane fagleg påfyll i skulekvardagen. Kvinnherad kommune er med i FOS (Forum for oppvekst i Sunnhordland) i lag me 5 andre kommunar, og FOS tar initiativ til både etter- og vidareutdanning i regionen. I tillegg driv FOS nettverk for ulike profesjonar som mellom anna kommunalsjefar, skulefaglege rådgivarar, PPT leiarar, yrkes-og utdanningsrådgivarar på skulane og migrasjonsnettverk for dei som arbeider med minoritetsspråklege elevar. 9.1 Etterutdanning I skuleruta har vi to felles planleggingsdagar i FOS-kommunane, der mange av lærarane nyttar seg av ulike kurs som td. Vurdering for læring, lese- og læringsstrategiar, bruk av digitale verktøy og tidleg innsats. Lokale nettverk for pedagogiske koordinatorar, IKT koordinatorar (E-lærarar) og SFO leiarar. I tillegg er tilsette på kurs, nettverk og samlingar som skulen sjølv tar initiativ til. I samband med satsinga Vurdering for læring, har fleire skular vore på studietur til skular i London. Leiarsamlingar Skuleeigar samlar alle rektorane til møte ca. 10 gg per år for kompetanseheving, erfaringsdeling og informasjon. Årleg Skuleleiarkonferanse i Haugesund i regi av FOS. Konferanse om lokale læreplanar og vurdering i regi av Utdanningsdirektoratet. 9.2 Vidareutdanning lærarar søkte om statleg vidareutdanning våren 2014, og 7 kom med. 5 av dei 7 tar matematikk, 1 spesialundervisning og 1 Norsk. Av desse underviste 4 på ungdomstrinnet og 3 på barnetrinnet. Nytt i 2014 var at staten ville dekke 75% av vikarutgiftene i faga matematikk og naturfag, medan læraren dekker 25%. Utgiftene for skuleeigar er bøker, reise og opphald i samband med studiet. For andre fag dekker staten 60% av vikarutgiftene som svarar til kr for 30 (stp) studiepoeng. Skuleeigar betalar 15% av vikarutgiftene på kr , pluss utgifter til bøker, reise og opphald. I år kunne deltakarane óg velje mellom stipendordning ( kr ) eller fri vikar i 37,5% av heil stilling. Vi hadde ein deltakar på den statlege Rektorskulen. 5 lærarar har tatt modul C i spesialpedagogikk på HSH (Høgskulen Stord-Haugesund) i regi av FOS, og er i gang med modul D. Når dei er ferdig har dei fullført 60 stp i faget.

26 IKT Det er no montert ca 85 digitale tavler på skulane i Kvinnherad, og nesten 100 lærarar har delteke på kurs i bruk av tavlene. Det skuleadministrative systemet Extens og Skolearena vart fasa ut, og nytt skuleadministrativt system frå Visma Visma Flyt Skole er innført. Funksjonane til Skolearena blir nå ivareteke av Itslearning både for fråver, merknader og til pedagogisk bruk. Ny løysing for lagring av IOP (Individuell opplæringsplan) Visma Flyt IOP (Sampro) er óg innført. Alle lærarar som har over 20% stilling har eigen bærbar pc (maks 3 år gammal) Pc tettleiken for er elevar er at det er ca 2,67 elevar pr PC Internasjonalt samarbeid Elevane i 10.klasse frå Åkra skule har også dette året hospitert på Lochgilpead skule i Skottland i ein månad. Fleire skular i kommunen har kontakt med Kvinnherad sin venskapskommune i San Lucas Toliman i Guatamala. Til saman 17 lærarstudentar frå dei to amerikanske universiteta, Iowa og Utah har hatt praksis på skular i Kvinnherad. 7.mai kom 15 skuleleiarar frå ulike land i Europa på besøk til Kvinnherad. Dei besøkte Halsnøy skule og fekk omvising og lunsj på Sunnhordland Folkehøgskule. På Halsnøy skule fekk dei informasjon om og deltok i aktivitetar knytt til Trivselsprogrammet Kvalitetsarbeid Dei nye utviklingsmåla for grunnskulen i Kvinnherad , blei vedtatt i komité for oppvekst, kultur og idrett Utviklingsmål 1: Ei opplæring med høge forventningar og gode faglege resultat Utviklingsmål 2: Ei opplæring i eit positivt og inkluderande læringsmiljø Utviklingsmål 3: Ei opplæring tilpassa den enkelte elev innanfor eit sosialt fellesskap. Som eit ledd i skuleeigar si oppfølging av skulane, gjennomførte alle skulane Ståstadanalysen om våren, med prosess i personalet i etterkant. Skulane bestemte seg så for satsingsområde dei neste to åra. Om hausten fekk alle skulane besøk, der skulen sine resultat, utfordringar og nye mål vart drøfta. Notat med forventningar og utviklingsområde vart sendt ut til skulane i etterkant.

27 Felles nasjonalt tilsyn Tema for tilsynet var Korleis skulen arbeider med elevane sitt utbyte av opplæringa, og vart gjort kjent for kommunen våren Tilsynet var eit stadleg tilsyn, der Fylkesmannen besøker to skular (Halsnøy skule og Rosendal ungdomsskule) og intervjuar administrasjon og lærarar. Elevane fekk ei spørjeundersøking. Relevant dokumentasjon i samband med tilsynet vart sendt inn i forkant. Hovudpunkta for tilsynet var: Skulen sitt arbeid med opplæringa i fag Undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskild språkopplæring Fylkesmannen fann det dokumentert at skulane hadde gode rutinar for dette arbeidet, men skulane fekk avvik knytt til samanhengen mellom sakkunnig vurdering, vedtak og IOP (Individuell opplæringsplan for elevar med spesialundervisning) 13.0 Saker i komité for oppvekst, kultur og idrett Vedtekter SFO - revisjon Søknad om skulegang i Odda Nye utviklingsmål Tilsyn med avvik på 2-8, Minoritetsspråkleg opplæring Tilstandsrapporten 2013 Orienteringssaker: -ny organisering for symjeopplæringa -felles nasjonalt tilsyn Komité for oppvekst, kultur og idrett var lagt ned ved utgangen av Nytt frå udir Leksehjelp - Kommunen kan sjølv bestemme kva for trinn leksehjelpa skal vere på. Timetalet er det same. Rettleiar om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning Rettleiar - Realkompetansevurdering i grunnskoleopplæringa Rettleiar - Målformer i grunnskolen Rundskriv - Fag- og timefordeling og tilbodsstruktur for Kunnskapsløftet Udir Rundskriv - Lokalt gitt munnlig eksamen Udir Rundskriv - Arbeidslivsfaget Udir Rundskriv - Systemretta arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir Rundskriv - Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Udir Rundskriv - Rett til opplæring i barnevern- og helseinstitusjon, og i heimen ved langvarig sjukdom Udir Rundskriv - Ordensreglement Udir