Nabolag på lag Eksperter i team TET Smart Grid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nabolag på lag Eksperter i team TET4850 - Smart Grid"

Transkript

1 Nabolag på lag Eksperter i team TET Smart Grid Berit Lund Emilie Brunsgård Ek Helene Eide Wiik Håkon Tollefsen Jonas Bjertnes Jacobsen Øystein Blixhavn 2. mai 2013

2 Sammendrag Elkraftsystemet i dag er basert på at kraftproduksjon til enhver tid skal stemme overens med kraftforbruk og tapet i overføringssystemet. Forbruker varierer mye for ulike kraftkunder, prisene går opp og ned etter tilbud og etterspørsel, og investeringer i kraftsystemet må dimensjoneres etter forbrukstopper. Dette systemet er bare forutsigbart til en viss grad, og har mange usikre momenter på grunn av det variable forbruket. For å stabilisere forbruket, vil denne rapporten utrede effektene av å introdusere energilagringsmedium på nabolagsnivå eller husstandsnivå for å begrense effekttoppene. Aller først gis det en introduksjon til temaet SmartGrid og en mer detaljert oversikt over hva lastutjevning vil innebære. Etter en rask oversikt over tidligere norske prøveprosjekter innenfor temaet, drøftes forskjellige typer energilagringsmedium, før det konkluderes med at batterier er det beste alternativet. Deretter utredes batteriteknologier, og det velges å bruke kasserte Nissan Leaf batterier etter at deres levetid i elbilen er omme. Systemmodelleringen utforsker hvordan en praktisk løsning på problemstillingen vår vil se ut, og i hvor stor grad Nissan Leaf kan forsyne en og ti husstander. Den konkluderer med at en delvis lastutjevning sentralt ved hjelp av tre gamle bilbatterier vil være tilstrekkelig og mest kostnadseffektivt. Et elbilbatteri for hver husstand kan ikke forsvares økonomisk, så en sentral enhet ble derfor det logiske valget. Etter dette drøftes noen hovedutfordringer rundt AMS kommunikasjon og miljøpåvirkningen av batteribruken. Et mest mulig tilpasningsdyktig interface for batterisentralen vil være viktig fordi det ikke er naturlig å velge kun en kommunikasjonsform. Det vil være nok råmateriale til å produsere batteriene, men det vil også medføre store CO 2 -utslipp ved produksjon og ved resirkulering etter endt bruk. Batteriene vil uansett produseres til biler, så å forlenge livssyklusen deres ved bruk til lastutjevning er bra for miljøet. Et løsningsforslag på hvordan en slik batteribank kan se ut er et kabinett med nødvendig antall batterimoduler fra Nissan Leaf, og kan monteres i sammenheng med nettstasjoner. Totalt sett vil løsningen veie rundt 600kg, og kan installeres ved hjelp av mobilkran. Disse batteriene kan også brukes i Europa og utviklingsland for å integrere de dynamiske fornybare energikildene med annen produksjon, samt å lage solcellemikrogrid med mulighet for energi også på natten. I kostnadsanalyse av konseptet ble det konkludert med at de høye investeringskostnadene kan ikke forsvares for forbrukere ettersom prisforskjellen gjennom et døgn gir en besparelse på 121 kr per år per husholdning. Kraftprodusentene med jevn produksjon vil kunne operere på optimalt turtall og få bedre utnyttelse av råstoffet deres, men det er netteierne som har mest å spare på konseptet. Ved å installere batterier i nabolag vil avbrudd utenfor nabolaget ikke oppleves som avbrudd for forbrukerne, og KILE-kostnadene fra disse vil ikke minske inntekten netteierne har lov til å ta ut, slik de må idag.

3 Innhold 1 Innledning 1 2 Bakgrunn for prosjektet Hva er SmartGrid? Utjevning av last Andre lignende prøveprosjekter Energilagringsmedium Alternativer Batteriteknologi Nissan Leaf Modellering Utgangspunkt for simuleringer Utvikling av simuleringsmodell Resultater og grafer Slutninger fra simuleringene Utfordringer AMS og kommunikasjon Integrasjon av batterisentral i kommunikasjonskanalen Miljøaspekter Praktisk gjennomføring Design for plassering Integrasjon med eksisterende infrastruktur Integrasjon i nybygg Konseptforslag Global tilpasning Europa Utviklingsland Kostnadsanalyse Kostnader ved batterivalg Investeringsanalyse Sensitivitetsanalyse og delkonklusjon Samfunnsøkonomisk effekt av energilagring Konklusjon 33 Referanser 34 Appendiks 36 A Simuleringsscript 36 B Hverdagssimuleringer av systemet 41 i

4 1 Innledning Motivasjon Elektrisitetssystemet i dagens samfunn er basert på storproduksjon i den ene enden av linja, og konsentrert forbruk i den andre enden. Særlig i Norge har dette vært en naturlig prosess for systemet ettersom vannkraft lenge var den eneste kilden til produksjon. Forbruket av kraft varierer mye i løpet av døgnets timer, og med vannkraften kan produksjonen også justeres, men høyt forbruk fører fremdeles til stor belastning av linjene og andre komponenter i systemet, som dermed må dimensjoneres for å tåle dette. Noen systemer har energikilder uten denne muligheten til å nedjustere produksjonen. For andre vil en nedjustering medføre høye elektriske og økonomiske tap. Både disse og det norske systemet vil dra stor nytte av et mer jevnt forbruk, slik at de nevnte tapene kan unngås i stor grad. I tillegg kan hele systemets produksjonsenheter dimensjoneres ned når forbrukstoppen minskes. Disse utfordringene vil fremtidens smarte nett prøve å adressere, det såkalte Smart Grid of the future. Hvordan det skal se ut, er ikke blitt bestemt, men denne rapporten vil ta for seg enkelte deler av systemet, med tilhørende forbedrende tiltak, for å jevne ut forbruket og dets belastning av nettet. Problemstillingens hovedfokus er å finne ut om det finnes et energilagringsmedium som kan tilfredsstille kravene og være lønnsomt. Det vil også bli undersøkt om den optimale plasseringen av mediet vil være enten i en batterisentral ved en nettstasjon for å forsyne hele nabolaget, eller i hver enkelt husholdning. Struktur Rapporten vil i kapittel 2 først klargjøre aspekter man vet at fremtidens nettsystem innebærer, samt utdype bakgrunnen for og problemstillingene knyttet til samhandling mellom produksjon og forbruk, og deretter tar den for seg hvordan AMS allerede har blitt brukt i et par prøveprosjekter. Kapittel 3 vil ta for seg ulike medium for energilagring, og deretter konkludere med hvilket medium som vil bli brukt videre. For å sjekke hvor stor energikapasitet og effektbehov mediet må kunne levere, vil det bli utført flere ulike simuleringer i kapittel 4. Deretter vil utfordringer knyttet til kommunikasjon og miljø bli drøftet i kapittel 5, før en praktisk diskusjon rundt integrasjonen i bygninger blir tatt i kapittel 6. I kapittel 7 vil det bli kastet lys på mulighetene en energilagring i nettet gir i andre land i verden. Deretter vil en kostnadsanalyse bli gjort i kapittel 8 for å gi svar på om en slik foreslått energilagring er økonomisk gunstig, og eventuelt for hvem. Til slutt vil det konkluderes med den optimale energilagringsløsningen, om den finnes, med tanke på medium, plassering, integrering med eksisterende system, kostnader for ulike aktører og miljøet. Appendiks inneholder modelleringsskript samt noen ekstra simuleringsgrafer i større skala enn det som blir presentert i rapporten. 1

5 2 Bakgrunn for prosjektet 2.1 Hva er SmartGrid? Smart Grid er et overordnet begrep som omfatter mange nytenkninger innen kraftproduksjon og -distribusjon. Hovedmålet med Smart Grid er å redusere effektforbruk samt å forhindre overproduksjon av kraft. Dette gjøres ved å bruke måle- og datateknologi til å samle informasjon om forbruk og produksjon, som så kan benyttes til å beregne mer nøyaktige forbruksprofiler. I tillegg kan sanntidsinformasjon brukes til å styre avanserte reguleringssystemer, som også forhindrer overproduksjon. Som en naturlig konsekvens av dette vil Smart Grid også gjøre strømnettet og strømforbruket mer miljøvennlig. Allerede nå er passive (og til og med aktive) hus og kontorbygg blitt populære, og disse passer godt inn i forespeilet bruk av Smart Grid, som også vil tillate tilbakeføring av strøm til strømnettet. Hovedkomponenten i Smart Grid er et Avansert Målings- og Styringssystem, heretter kalt AMS, en boks som installeres i alle hjem, kontorer og lignende, som måler forbruk/produksjon og rapporterer dette kontinuerlig til en sentral. Staten har pålagt alle kraftselskap å innstallere dette hos forbrukerne innen I første omgang er bruken av et slikt AMS tenkt å være automatisk innrapportering av strømforbruk, men mulighetene for integrasjon med tilleggssystemer er mange. Ved hjelp av informasjon om total lastprofil og strømpriser kan AMS brukes til å styre energikrevende husholdningsartikler som varmtvannsbereder, vaskemaskin, oppvaskmaskin, varmekabler o.l. til å slå seg på når strømmen er billig, eksempelvis når lasten på nettet er lav. Mulighetene for kommersielle utvidelser er store. Smart Grid vil også spare strømselskapene for mye arbeid med vedlikehold og overvåking av utstyr. Hittil har strømselskapene vært nødt til å sende ut folk for å gjøre mange av de operasjonene som Smart Grid og AMS nå kan automatisere, for eksempel spenningsmåling, feilsøking, frakobling av kunde og lignende. 2.2 Utjevning av last Kraftforbruket idag varierer mye med tiden på døgnet, men mange kraftleverandører produserer en konstant kraftmengde, eller har topproduksjon ved et annet tidspunkt enn øyeblikket da topplasten til forbrukerne finner sted. Denne uoverensstemmelsen er blant de viktigste årsakene til variabel strømpris, stabilitetsproblemer i nettet og behovet for ekstra høy dimensjonering av utstyr, slik at nettet kan forsyne topplasten. En lastprofil beskriver hvordan effektbehovet varierer over dagen for en type forbruker. For hushold er den lav store deler av natten, med en liten topp på morgenen før jobb når mange skal dusje, og med en større topp på ettermiddagen når de kommer hjem fra jobb, skal lage middag og vaske klær. Forbruket for en helg kjennetegnes ved et jevnt lavere forbruk om morgenen, og et høyere forbruk om kvelden. Figur 2.1 er bygget på bakgrunn av 75 eneboliger i fire forskjellige nettområder, og er temperaturkorrigert. Disse to lastprofilene er hentet fra Hanne Sæle ved Sintef, og de danner et godt grunnlag for vår videre analyse. Lastprofilen for næringsbygg må differensieres litt mer ettersom mange ulike bedrifter har ulik aktivitet. Typisk for kontorbygg er lavt forbruk om natten og større på dagen pga oppvarming på formiddagen og nedkjøling på ettermiddagen. Forbrukere av typen aluminiumsprodusent, vil typisk ha et konstant høyt forbruk gjennom hele døgnet. 2

6 Figur 2.1: Gjennomsnittlig, temperaturkorrigert lastprofil for en husholdning Alle disse aktørene vil ha noe å spare på en jevnere strømpris, og har lite å tape på et mer fordelt forbruk. For å utjevne lasten i hushold, vil et smartere strømforbruk hvor, eksempelvis vaskemaskiner kjøres og biler lades opp, bli utført om natten. Dette vil glatte ut lastprofilen litt, men man har fremdeles alle de øyeblikkelige behovene på ettermiddagen som ikke kan vente. For å jevne ut lastprofilen for nettet ytterligere, vil det være behov for energilagringskapasitet. Da kan man ta vare på energien fra når det er mye effekt på nettet, og bruke den når forbruket er høyere enn produksjonen. 2.3 Andre lignende prøveprosjekter Demo Steinkjer Demo Steinkjer er et nasjonalt pilotprosjekt som har til hensikt å gi et erfaringsgrunnlag for utbygging av AMS i Norge. Det er ønskelig å undersøke kundens forbruk, og utvikle gode løsninger på problemer som er knyttet opp mot utbygging og bruk av AMS. Erfaringer fra dette prosjektet vil være svært nyttig i denne oppgaven, da utjevning av last ved bruk av batterier vil avhenge av et velfungerende AMS-system. I likhet med denne problemstillingen er et av målene til Demo Steinkjer å utjevne last. Ved å gjøre kunden bevisst på sitt forbruk og gi dem tilgang til informasjon om hvordan strømprisene varierer over døgnet, er det håp om at effekttoppene vil bli redusert. I løpet av Demo Steinkjer prosjektet rapporterte deltakerne at de er fornøyde med utførelsen av prosjektet og til videre bruk av AMS. Fra kunden sitt perspektiv selger kraftselskap komfort, og ikke strøm. Kundene fikk den samme komforten som før, og dette var mye av grunnen til at kundene var fornøyde. [4] [5] Malvik I et pilotprosjektet som ble gjennomført i Malvik ble topplasten til forbrukerne redusert ved at kraftselskapet koblet ut varmtvannsberedere, varmekabler og andre strømkrevende apparater. I tillegg ble det gjort små enkle tiltak for at kunden aktivt kunne være med på å redusere lasten. Et eksempel på dette er at kraftselskapet leverte ut merkelapper med røde områder 3

7 som indikerer de tidene på døgnet hvor strømprisen er høyest. Resultatet av dette var at man fikk en jevnere last sammenlignet med andre lignende prosjekter. I likhet med Demo Steinkjer prosjektet kom kundene med positive tilbakemelding. [6] Demo Steinkjer og Pilot Malvik viser at de første stegene i retning av utjevning av last var vellykket, spesielt med tanke på positive tilbakemeldinger fra kundene. Dette gir inspirasjon til å utvikle nye løsninger, og muligens gjennomføre et lignende pilotprosjekt for bruk av batterier. 4

8 3 Energilagringsmedium For å vurdere hvilke metoder som kan være løsning i konseptet om nabolag på lag, er det essensielt å se på livsløpet til de ulike løsningene for å lagre og forbruke energi. Prosjektet setter følgende krav til energilagringen. Den må i første omgang være plasseringsvennlig. Løsningen må installeres på en effektiv måte. Energilagringen er døgnbasert, dvs. energien lagret vil bli utnyttet gjennom det kommende døgnet. Det er derfor ingen behov for langtidslagring av energien. Det er ønskelig at løsningen er så bærekraftig som mulig. Her under utvinning og produksjon av løsningen. Hva er den smarteste løsningen iforhold til miljøbelastningen. 3.1 Alternativer Valg av energilagringsmedium er viktig for å maksimere nytteverdien av systemet. Ved evaluering av disse alternativene ses det på virkningsgrad, miljømessige innvirkninger, lagringskapasitet, levetid, kapasitet, evne til å levere effekt og vedlikeholdskostnad. Hydrogen Bruken av hydrogen som en energibærer kan lønne seg der en vil unngå energitap over tid. Det er en bærekraftig løsning som krever mindre ressurser enn andre typer energilagring. I tillegg er energilagring i hydrogen en ren lagringsform, med lite miljømessige innvirkninger og ingen giftige stoffer som påvirker miljøet ved utslipp. En av ulempene ved bruk av hydrogen som energilagring gjenspeiler seg i energitapet ved produksjon og bruk av hydrogen. The actual power output of the fuel cell is taken as the potential available in the tank multiplied by the efficiency of the fuel cell, which is assumed to be a constant value of 0.5. [16] Siden prosjektet krever en energiprofil over 24 timer er ikke langtidslagring nødvendig. Plasseringsvennlighet er et viktig moment i forhold til nabolag. Dermed er ikke bruk av hydrogen brenselceller den beste løsningen på problemstillingen i prosjektet. Mekaniske løsninger Det finnes flere mekaniske alternativer for energilagring, for eksempel luftkomprimering, svinghjul og hydrostatiske varianter. Felles for disse er fordeler som liten miljøpåvirkning ved utvinning og avhending, lang levetid, og lite behov for vedlikehold. Ulempen er at de fleste av disse har lav virkningsgrad. I tillegg har de redusert evne til å levere mye effekt, og er lite plasseringsvennlige. Dette tilsier at disse alternativene ikke lønner seg. Gravity power module En mekanisk løsning som imidlertid vekker oppmerksomhet er et patent fra 2010 som beskriver et svært interessant konsept for å lagre energimengder. Prinsippet bygger på hydraulikk og beskriver en silo som er fylt med vann, og et betongstempel som presser vannet gjennom en turbin via et lukket kretsløp, som genererer strøm. Når energien skal lagres reverseres turbinen og pumper vannet tilbake i siloen og løfter betongstempelet som igjen bygger potensiell energi. Løsningen beskriver en virkningsgrad på 75-80%. Systemet har en levetid på minimum 30 år. Allikevel vil dette konseptet være vanskelig å plassere for i dette tilfellet. Siloene må være dype og brede for å kunne lagre de energimengdene som trengs. Og konseptet lønner seg mer for 5

9 store mengder energi lagret hos kraftselskaper og lignende. Batterier Batterier byr på høyere energitetthet og lavere energitap ved lagring av strøm, med en virkningsgrad på over 90%. I forhold til alternativene er de små og plasseringsvennlige. Negative egenskaper inkluderer høy pris, energitap over tid og begrenset levetid. I tillegg har batterier en stor innvirkning på miljøet både ved produksjon og avhending av brukte enheter. Med energilagring over et døgn vil ikke energitap over tid være problematisk, og ved å overta brukte bilbatterier vil man kunne få ned både pris og miljøpåvirkning. Energilagringsmediet som systemet baseres på blir dermed batteriet. 3.2 Batteriteknologi Fire av dagens mest populære batteriteknologier er NaS-, NiCd-, Litium-ion- og Blybatteri. De er alle godt utviklede teknologier, som har flere forskjellige bruksområder. For å finne den best mulige batteriteknologien til formålet lastutjevning, er det noen kriterier som er spesielt viktige å se på. I dette tilfellet må teknologien være tilpasset formålet både ved enkeltbatteri i husstander, og en felles batteribank for et helt nabolag. Siden lading og utlading vil være ujevn gjennom året, må batteriet kunne tåle å bli ladet og utladet uavhengig av status. NiCd Nikkel-kadmium-batterier er et godt alternativ til småskala lastutjevning. Energitettheten er stor, som er å foretrekke når det skal installeres på nabolagsnivå. Men det finnes også forskjellige ulemper med denne teknologien. Prisen er blant annet veldig høy(ref. [2]). Batteriet har høy selvutlading, i tillegg til at det består av giftige tungmetaller(ref. [11]). NiCd-batterier utelukkes derfor som et alternativ i denne sammenhengen. NaS Natrium-svovelbatterier har vært brukt mye til lastutjevning i stor skala(ref. [2]), og er en godt utviklet teknologi. Men temperaturen som kreves for at det skal operere er opp under 300 C. På nabolagsnivå er dette heller ikke å foretrekke. Litium-ion- vs. Blybatteri Både litium-ion- og blybatteri er gode alternativer til småskala lastutjevning. De er begge godt utviklede teknologier, men har litt forskjellige fordeler og ulemper. Engergitetthet Ved installasjon i husstander vil størrelsen på batteriet være en viktig faktor. Litium-ion-batteri har en betraktelig større energitetthet enn blybatteri. Litium-ion-batteriet har en kapasitet på 400 Wh per liter, mens blybatteriet ikke har mer enn 70 Wh på samme volum. Dette vil si at et 5 kwh-batteri vil ha et volum på 12 liter dersom man bruker litium-ion. For samme energimengden vil et blybatteri ta opp 70 liter(ref. [23]). Levetid Ved å se på levetiden til de to batteriene er det klare forskjeller. En avgjørende faktor er utladningsnivået, som er nivået batteriet kan lades ut til. Litium-ion-batterier har evnen til å lade seg helt ut, og likevel opprettholde kapasiteten rimelig bra. Men dersom utladningen begrenses til 80%, vil levetiden til batteriet øke betraktelig. For blybatteri er det vanlig å operere med 50% utladning. Det kreves dermed en større kapasitet fra blybatteriet, dersom 6

10 samme mengde energi skal leveres. I tillegg er blybatteri sensitiv i forhold til temperatur. Ved økt temperatur reduseres levetiden. Litium-ion-batteri er derimot ganske motstandsdyktig helt opp til 50 grader celsius. Figur 3.1: Levetid, Moderat klima (25 C), ref.[14] Som vist i figur 3.1, så reduseres kapasiteten til blybatteri drastisk etter 1000 utladninger, dersom utladnignsnivået settes til 50%. Litium-ion-batteriet har etter 2000 utladninger fremdeles en kapasitet på 80% av startkapasiteten, dersom utladningsnivået settes til 75%. For å oppnå omtrent samme prosentvise kapasitet som litium-ion-batteriet, må blybatteriet ha et utladningsnivå på 30%. Dette betyr at kapasiteten til blybatteriet må være 2,5 ganger så stor som for litium-ion. Figur 3.2: Levetid, Varmt klima (33 C), ref.[14] Ved å sammenligne de to batteritypene i et varmere klima, vises det i figur 3.2 at blybatterier levetid reduseres enda raskere enn for moderat klima. Litium-ion-batteriet holder seg derimot konstant når det gjelder levetid. Noe som er mer aktuelt for et batteri plassert i Trondheim, er kulde. Tilgjengelig kapasitet reduseres dersom temperaturen er under 20 grader. Igjen er det litium-ion-batteriet som tåler temperaturpåkjenningene best, som vist i figur 3.3 Ytelse For hurtig utladning vil kapasiteten til batteriet reduseres. Dette gjelder for begge teknologier, men for litium-ion-batteri er reduksjonen betraktelig mindre enn for blybatteri. Det vises i figur 3.4 at dersom utladningen skjer innen fem timer, så vil litium-ion-batteriet fremdeles beholde kapasiteten. Blybatteriet er, under samme forhold, nede på ca. 80% av startkapasiteten. Kostnad For de to forkjellige batteriteknologiene er det mange faktorer som gir en totalkostnad. Det vil være naturlig å se på en livstidskostnad, der begge batteriene opererer i en viss periode. 7

11 Figur 3.3: Kapasitet vs. Temperatur (Kulde), ref.[14] Figur 3.4: Kapasitet i forhold til utladningstid, ref.[14] I et eksempel, hvor både moderat og varmt klima blir vurdert, settes litium-ion og blybatteri opp mot hverandre. Totalkostnad per kilowattime regnes ut for et 100 kwh blybatteri, og et 62,5 kwh litium-ion-batteri. Utladningsnivåene settes henholdsvis til 50% og 80%. For moderat klima viser det seg at litiumbatteriet er 18% dyrere enn blybatteriet, mens for varmt klima er det 67,5% dyrere med blybatteri. Prisen per batteri er betraktelig lavere for blybatteri, men levetiden er igjen mye kortere. (ref. [14]) Valg av batteri Ved valg av batteri er det viktig å se på en fremtidig løsning. Løsningen skal holde i mange år, og det er derfor viktig å ikke bare tenke på hva som er mest lønnsomt i dag. Batteriteknologien er i stadig utvikling, og da først og fremst for litium-ion(ref. [17]). Det er spesielt prisen for det fysiske batteriet som trekker totalkostnaden opp. Men samtidig er levetiden veldig lang. Med 8

12 fremtidig satsing på denne batteriteknologien vil kostnadene kunne gå ned, og sannsynligvis være det mest økonomiske valget. 3.3 Nissan Leaf Nissan Leaf er verdens første 100 % elektriske nullutslippsbil produsert for massemarkedet, ref [19]. Den har en batterikapasitet på 24 kwh, og en effektstrømning på 3,3 kw. Full lading og utlading vil derfor ta ca: 24kWh = 7.3h = 7 timer og 20 minutter (3.1) 3.3kW Etter noen års bruk vil batteriet til bilen ikke lenger være i stand til å forsyne den med tilstrekkelig energi. Batteriet må da byttes ut. Men selv etter ti år vil kapasiteten være på 70 prosent av det den var i utgangspunktet. For å få mest mulig ut av batteriet, har blant annet ABB i samarbeid med forskjellige andre aktører vurdert muligheten for å bruke gamle Nissan Leaf-batterier som energilagringsenheter i nettet. Ett av bruksområdene som blir vurdert er lastutjevning, ref [3]. Batteriet som brukes er av typen litium-ion. Det består av 48 moduler, som igjen består av fire celler, ref [9]. I neste kapittel blir det utført simuleringer der Nissan Leaf-batterier blir brukt. 9

13 4 Modellering 4.1 Utgangspunkt for simuleringer Det vil i denne delen bli vurdert hvordan en batteriløsning kan integreres i et nabolag. Utgangspunktet er et fiktivt nabolag i Trondheim. Lastprofil for hverdags- og helgeforbruk har blitt gitt av Hanne Sæle fra SINTEF, og det er disse grafene som vil bli brukt videre i rapporten. Første utfordring er å vite hvor batteriet skal plasseres, og hvor mange husstander det skal kunne forsyne. Ett alternativ vil være å ha fellesbatteri for et helt nabolag. Alle husstandene trekker da effekt fra dette batteriet når det trengs. Dette kan fort blir uoversiktlig, og konfliktskapende. En annen mulighet vil være å plassere ett batteri i hver enkelt husstand. Kunden har da god oversikt over eget forbruk, og blir ikke påvirket av andres forbruk. I begge tilfellene må batteriet dimensjoneres slik at det ikke på noe som helst tidspunkt går tom for energi. I tillegg må effektflyten som kreves ikke overskride maksimalverdien som kan leveres fra batteriet. Dimensjoneringen bør derfor, ideelt sett, være tilpasset tiden på året hvor forbruket er på sitt høyeste. Men på grunn av begrenset tilgjengelig data, er det verdiene som har blitt gitt av SINTEF som brukes. Når det gjelder plassering av batteri i hver husstand vil det, med installert AMS, likevel kunne være mulig å dele energien med andre i nabolaget. Dette vil da være avhengig av godkjenningsavtaler kundene imellom. Simuleringen tar utgangspunkt i at alle husene har likt forbruk. Dette vil sannsynligvis ikke være et reelt tilfelle, men igjen er det mangel på forbruksverdier som begrenser simuleringen. I forskjellige nabolag vil det være forskjellig forbruk, og batteriet må derfor alltid tilpasses hvert enkelt tilfelle, dersom løsningen skal brukes i flere prosjekter. 4.2 Utvikling av simuleringsmodell For å finne ut om energilagring har ønsket effekt på samlet forbruk for nabolaget, og for å kvantifisere nødvendige størrelsesdimensjoner av lagringsenheten, ble det utviklet et simuleringsskript og en -funksjon som begge er gjengitt i sin helhet i Appendix A. Funksjonen tar imot data om lastprofildagen(se Tabell 4.1), casene husholdning vs nabolag og batterirelaterte parametre. Tid, [t] Hverdag, [kw] Helgedag, [kw] Tid, [t] Hverdag, [kw] Helgedag, [kw] Tabell 4.1: Temperaturkorrigerte lastprofildata fra Sintef for hverdager og helgedager Selve simuleringen tar utgangspunkt i lastprofilen for den aktuelle dagen og dimensjonerer denne ut ifra antall husholdninger det skal simuleres for. Batteriet trenger en referanseverdi for 10

14 å vite når det skal lade seg opp fra eller ut til systemet, og denne baseres på gjennomsnittsforbruket multiplisert med ønsket margin. Batterikapasiteten og oppladningsbegrensningen er inputdata til funksjonen, men batteristartnivået er definert som 10% av batterikapasiteten. Noen av disse verdiene kan man se i Tabell 4.2, og ble klargjort for i kapittel 3.3. Utregningen tar for seg differansen mellom batterireferansen og lastprofilen time for time. Ved positiv differanse lades batteriet opp frem til differansen blir negativ eller at batteriet er fullt. Ellers vil det lades ut frem til 10% eller differansen blir positiv igjen. Mengden oppog utladning tar også hensyn til ladebegrensningen til batteriet, og virkningsgraden til lagret energi i batteriet. For litium-ion-batterier kan dette være over 90%, så en tilnærming på 95% virkningsgrad inn og ut av batteriet er blitt gjort, og resulterer i total energivirkningsgrad for lagret energi på 90.25%. Det totale forbruket for systemet for den aktuelle timen tilsvarer lastprofilens forbruk pluss batteriets oppladningsmengde, evt minus utladningsmengden. På denne måten vil den totale belastningen fra det interne systemet sett utenfra være en vesentlig mer glattet kurve enn enn et øyeblikkelig forbruk ville gitt. Batteriets referanseverdi = Σ lastprofil (1 + margin % Batteriets ladebegrensning (LB) = 3300 #batteri [kw] Batterikapasitet = #batteri alderskoeffisient [kwh] Lastdifferanse (LD) = Batteriets referanseverdi lastprofil(i) [kw] Oppladning = minimum(ld, LB, FulltBatteri) [kw] Faktisk forbruk(i) = lastprofil(i) + Oppladning [kw] Batterinivaa(i) = Batterinivaa(i-1) + Oppladning [kwh] Tabell 4.2: Formler for verdiene til simuleringen 4.3 Resultater og grafer Én husstand For å se på muligheten for å installere en batterienhet i hver husstand, ble det først simulert for den originale lastprofilen. Det ble prøvd litt ulike verdier, blant annet fra formlene i Tabell 4.2, men bilbatteriets ladebegrensning og kapasitet var så mye høyere enn én enkelt husstand behøvde. Det faktiske forbruket for både hverdag og helgedag ble som i Figur 4.1(a). Ved å nedjustere kapasiteten fra 24 kwh til 5 kwh, ser man at det faktiske forbruket blir synlig lavere enn referanseverdien i det øyeblikket batterinivået når kapasitetsgrensen(se Figur 4.1(b)). Her har ikke batteriet mulighet til å ta unna den antatt ekstra effekten i nettet, og produksjonen i systemet må minskes. Ti husstander For å simulere ti husstander har den oppgitte lastprofilen blitt multiplisert med en faktor k = 10. Ladebegrensningen forblir på 3300 kw, som er en vanlig oppladningshastighet for elbiler, og en kapasitet på 24 kwh som tilsvarer et nytt lithiumionbatteri. Fra Figur 4.2 ser viser den rød kurvene i tidsperioden t [0, 5]h at selv om batteriet er langt nok unna full oppladning, klarer det ikke å ta opp hele lastdifferansen fordi denne overstiger ladebegrensningen. Ved å tenke at muligheten for hurtigladning er reell, ville dette uansett ført til at batteriet nådde sin kapasitet før lastdifferansen ble reversert. For både hverdag og helgedag intreffer dette med den nåværende ladekapasiteten, og ett enkelt batteri for ti husholdninger vil være for lite. 11

15 (a) Hverdag (b) Helgedag Figur 4.1: Simulering av ett batteri med lav kapasitet for én husstand (a) Hverdag (b) Helgedag Figur 4.2: Simulering av ett nytt batteri for ti husstander Ti husstander, to batterier Ettersom ett batteri ikke var nok, ville det være interessant å se for seg to batterier koblet i parallell i batterisentralen. Dette vil effektivt fordoble både ladebegrensningen og batterikapa- 12

16 siteten slik at det faktiske forbruket for det lokale systemet kan glattes ut mest mulig. Ettersom helgedagen har stort effektoverskudd på formiddagen og stort effektunderskudd på ettermiddagen, representerer slike dager den største utfordringen for batteriene. Systemets respons på hverdager for de ulike batterikonfigurasjonene kan studeres i mer detalj i Appendix B. I figur 4.3(a) kan man se at to batteriers ladebegrensning er nesten nok til å ta unna effektoverskuddet i t [2, 4]h, men kapasiteten er fortsatt en begrensende faktor ved t = 9h. I tillegg er dette to nye batterier, og en slik kostnad er det usikkert hvem som skal bære. Ti husstander, to gamle batterier Ettersom bilbatteriene må kasseres når de har 80% av ny kapasitet, vil det være rimelig å simulere med kapasitet på 80% av dette igjen hvis de har vært i bruk i systemet en stund. Dette tilsvarer en kapasitet på 64% av det et nytt batteri har, altså kwh for to batterier. Det er en selvfølge at enda mindre kapasitet, som var hovedutfordringen i forrige scenario vist i Figur 4.3(a), ikke forbedrer energilagringssystemet. Fra Figur 4.3(b) er det tydelig at batteriet når sin kapasitet lenge før effektoverskuddet skifter til et -underskudd, og det faktiske forbruket får betydelige daler og topper ved t = 6h og t = 20h. (a) Simulering av to nye batterier (b) Simulering av to gamle batterier Figur 4.3: Simulering for ti husstander Ti husstander, tre gamle batterier Ved å koble enda et brukt batteri parallelt i batterisentralen vil responsen endres til det som er vist i Figur 4.4, etter at batteriene har vært en del av systemet i en del år. Her er ikke lenger ladebegrensningen et problem, men fremdeles setter den totale batterikapasiteten et tak på for mye av effektoverskuddet fra systemet som kan trekkes inn i batteriene. 13

17 Figur 4.4: Simulering av tre gamle batterier for ti husstander 4.4 Slutninger fra simuleringene Det er ikke realistisk å tenke at batteriene til enhver tid skal peakshave lastprofilen. Marginen må i så tilfelle være større og lastprofildataene må justeres til å stemme for vinteren, og dermed må det kobles inn fler enn tre batterier. Dette vil antageligvis medføre for høye investeringskostnader uavhengig av hvilken part av kraftsystemet man antar skal bære kostnadene. En mer intelligent regulator for batteriene kan tenkes å ta i betraktning forventet lastprofil basert på tidligere statistikk. I tillegg kan den kanskje heller fordele dalen som kan ses på Figur 4.4 i tidsrommet t [6, 10]h utover tidsrommet t [23, 10]h, og dermed la faktisk forbruk resultere i en grunnere dal enn det som er tilfellet nå. En slik justering vil være verdifull for de store kraftverkene som har virkningsgrad av brenselet basert på effekten de leverer, og kan være tilfredsstillende peakshaving for et realistisk tilfelle. Et annet aspekt verdt å merke seg er hvordan lastprofilen vil endre seg om alle de ti husstan- 14

18 dene skulle hatt hver sin elbil. Ettermiddagstoppen ville blitt veldig mye høyere idag om de ikke har en smart laderegulator, og dette ville ført til vesentlig flere batterier i batterisentralen for å ha kapasitet til å fremdeles peakshave lastprofilen. En nærmere undersøkelse av integrering av billading vil være nødvendig for å finne den mest optimale løsningen, men ettersom dette er litt på siden av denne problemstillingen vil dette ikke bli gransket nærmere her. 15

19 5 Utfordringer 5.1 AMS og kommunikasjon Som et ledd i en europeisk innføring av AMS-systemer har EU-organisasjonene CEN (European Committee for Standardization), CENELEC (European Commitee for Electrotechnical Standardization) og ETSI (European Telecommunications Standards Institute) kommet frem til noen standarder for AMS-funksjonalitet. Basert på disse har NVE (Norges Vassdrags- og Energidirektorat) utarbeidet egne forskrifter. I disse forskriftene er det ikke spesifisert hva slags kommunikasjonsprotokoller som skal benyttes. Det presiseres [1]: Måleverdiene, jf. 4-3, tredje ledd, skal vederlagsfritt gjøres tilgjengelig for sluttbrukeren via Internett. Nettselskapet skal via Internett presentere informasjon om forbruk i det enkelte målepunkt. Informasjonen skal presenteres på en slik måte at det er mulig å sammenligne forbruket, priser og kostnader over tid. Leverandører av energitjenester, herunder kraftleverandører skal ved fullmakt fra kunden vederlagsfritt få tilgang til måleverdiene fra nettselskapet på standardisert format. Det er altså ikke fastsatt noen standarder for kommunikasjon mellom AMS og nettselskap. I en høringsuttalelse fra NVE kommer det frem at grunnet teknologiutvikling vil de ikke låse systemet fast til en spesifikk teknologi, men antar heller at nettselskapene vil samarbeide om en standard kommunikasjonsløsning etterhvert som systemene utvikles. Det er allikevel nevnt en del mulige løsninger, som kan benyttes så lenge de tilfredsstiller en del sikkerhestkrav spesifisert av NVE [13]. Som vist i figur 5.1 er både Internett, GSM, radio og PLC (Power Line Communication) vurdert som mulige kommunikasjonssystemer mellom AMS og nettselskapet. 16

20 Figur 5.1: Skisse av AMS-infrastruktur. SINTEF

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Green Energy Day, Bergen 28. september 2017 SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Kristine Fiksen, THEMA MÅL FOR ENERGISYSTEMET : «..SIKRE EN EFFEKTIV, ROBUST

Detaljer

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Problemstilling Gi en anbefaling til nettselskaper om hvordan de

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Energiløsningene som kan redde byggsektorens klimamål

Energiløsningene som kan redde byggsektorens klimamål Energiløsningene som kan redde byggsektorens klimamål Fremtidens bærekraftige energiløsninger er avhengige av at bygg og teknologier kommuniserer med hverandre. Hvordan kan internett, elbiler, energilager

Detaljer

ENKEL TILGANG TIL STRØM PÅ HYTTA

ENKEL TILGANG TIL STRØM PÅ HYTTA ENKEL TILGANG TIL STRØM PÅ HYTTA Tilgang til 230 og 12 Volt strøm hvor som helst Lades automatisk fra solcelle eller aggregat LPS 230V 12V LITHIUM POWER SUPPLY 1500W 100Ah LPS ALL IN ONE + 12V 100Ah Lithium

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss?

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1

Detaljer

ER FORBRUKEREN INTERESSERT? HVORDAN KAN FORBRUKER- FLEKSIBILITETEN BLI TATT I BRUK?

ER FORBRUKEREN INTERESSERT? HVORDAN KAN FORBRUKER- FLEKSIBILITETEN BLI TATT I BRUK? ER FORBRUKEREN INTERESSERT? HVORDAN KAN FORBRUKER- FLEKSIBILITETEN BLI TATT I BRUK? Hanne Sæle (Hanne.Saele@sintef.no), SINTEF Energi AS Norges Energidager 2018, Scandic Fornebu 18.-19. oktober Agenda

Detaljer

Dagens status for elbiler i Norge og hvordan ser framtiden ut?

Dagens status for elbiler i Norge og hvordan ser framtiden ut? Dagens status for elbiler i Norge og hvordan ser framtiden ut? EU og elektrifisering av transportsektoren? Elbilmøte NVE 04.04.2014 Asbjørn Johnsen Utvikling og status pr. mars 2014 Utvikling framover

Detaljer

Knut Styve Hornnes, Stig Løvlund, Jonas Lindholm (alle Statnett)

Knut Styve Hornnes, Stig Løvlund, Jonas Lindholm (alle Statnett) STORSKALA LASTSTYRING I NORD-NORGE Knut Styve Hornnes, Stig Løvlund, Jonas Lindholm (alle Statnett) Sammendrag Prosjektet Storskala Laststyring er en del av satsingen innenfor forskningsprogrammet Smarte

Detaljer

The new electricity age

The new electricity age The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,

Detaljer

Elbil og annen elektrifisering av transport

Elbil og annen elektrifisering av transport Elbil og annen elektrifisering av transport Undertegnede har sitt daglige fokus på den norske ladeinfrastrukturen i Salto Ladestasjoner AS, og er formann i NK 69 Egil Falch Piene Spørsmålstilling 1. Hvordan

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Kjøpsveileder Solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.

Kjøpsveileder Solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. Kjøpsveileder Solfanger Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. Hva er en solfanger? I likhet med solceller, utnytter også en solfanger solens stråler. Forskjellen er at mens solceller lager elektrisitet,

Detaljer

Kjøpsveileder solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.

Kjøpsveileder solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. Kjøpsveileder solfanger Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. 1 Hva er en solfanger? I likhet med solceller, utnytter også en solfanger solens stråler. Forskjellen er at mens solceller lager elektrisitet,

Detaljer

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på

Detaljer

Tiltak for å redusere eksponering

Tiltak for å redusere eksponering Tiltak for å redusere eksponering AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1 Reduksjon i dataoverføring Mindre dataoverføring gir redusert eksponering: Forskriftens 4-3 sier Måleverdiene

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til

Detaljer

Strøm på avveie. Hvilke utfordringer skaper solcellepaneler og lading av el-biler for sikkerheten? Kjetil Solberg. Brannvernkonferansen 28.

Strøm på avveie. Hvilke utfordringer skaper solcellepaneler og lading av el-biler for sikkerheten? Kjetil Solberg. Brannvernkonferansen 28. Strøm på avveie Hvilke utfordringer skaper solcellepaneler og lading av el-biler for sikkerheten? Kjetil Solberg Brannvernkonferansen 28.april 2015 Oversikt Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Detaljer

Kjøpsveileder Akkumulatortank. Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank.

Kjøpsveileder Akkumulatortank. Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank. Kjøpsveileder Akkumulatortank Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank. Hva er en akkumulatortank? En akkumulatortank er et varmemagasin for varmt vann. Akkumulatortanken kan lagre varmt vann med relativt

Detaljer

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima Om varmepumper Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Ved å benytte varmepumpe til oppvarming utnyttes varme som er tilført fra solen og lagret i jord, fjell, luft og vann. En varmepumpe henter varme

Detaljer

Snart f Din ny år du automat e automatisk is e k strømmåler! strømmåler Ford - Enk eler for både deg og sam lere, smartere og sikrere funnet

Snart f Din ny år du automat e automatisk is e k strømmåler! strømmåler Ford - Enk eler for både deg og sam lere, smartere og sikrere funnet Snart Din nye får automatiske du automatisk strømmåler! - Enklere, Fordeler smartere for både deg sikrere samfunnet Hva er Hva er smart strøm? smart strøm? Det elektroniske hjertet i huset ditt! Innen

Detaljer

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Automatisk måleravlesning AMR 2VK Toveiskommunikasjon Automatic Meter Reading AMS Avanserte måleravlesningssystemer

Detaljer

Smart Grid. Muligheter for nettselskapet

Smart Grid. Muligheter for nettselskapet Smart Grid. Muligheter for nettselskapet Måleforum Vest Høstkonferanse Bergen 4. 5.november v/trond Svartsund, EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Innhold Bakgrunn Smart Grid hva

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet

Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Hva er smart strøm? Det elektroniske hjertet i huset ditt! Innen 1. januar 2019 er det pålagt at alle strømkunder i Norge skal ha

Detaljer

Hvordan behandle Lipo

Hvordan behandle Lipo Hvordan behandle Lipo Bidrag fra Pål Stavn Denne artikkelen ble publisert i Model Informasjon nr. 3 2007 Vet du hvordan vi bør behandle Lipo batteriene for å få mest mulig ut av de? Foruten en spesiell

Detaljer

Agder Energi Smart Strøm (AMS) Per Gøran Bergerud, Prosjektleder Utrulling av AMS i Agder Energi Nett. EliSør november 2016

Agder Energi Smart Strøm (AMS) Per Gøran Bergerud, Prosjektleder Utrulling av AMS i Agder Energi Nett. EliSør november 2016 Agder Energi Smart Strøm (AMS) Per Gøran Bergerud, Prosjektleder Utrulling av AMS i Agder Energi Nett. EliSør - 2-3 november 2016 Agenda Om Smart Strøm og status Muligheter for kunden Montasje og utstyr

Detaljer

Finnes nullutslippshytta - og vil noen ha den?

Finnes nullutslippshytta - og vil noen ha den? Finnes nullutslippshytta - og vil noen ha den? Hva er en nullutslippshytte? Nullutslippshytte er et diskutert begrep. For noen er grensen satt for driftsperioden, andre tar i tillegg med materialbruken,

Detaljer

Effektutfordringer med plusshus KSU-seminar 2016

Effektutfordringer med plusshus KSU-seminar 2016 Effektutfordringer med plusshus KSU-seminar 206 Bodø 7.9 206 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema. AEN-tall 2. Utfordringer svake nett, effektkrevende apparater 3. Skarpnes prosjektet nullenergihus 4. Målinger

Detaljer

SMARTE FASADER MULIGHETER NÅ OG MULIGHETER I FREMTIDA

SMARTE FASADER MULIGHETER NÅ OG MULIGHETER I FREMTIDA SMARTE FASADER MULIGHETER NÅ OG MULIGHETER I FREMTIDA Ellika TAVERES-CACHAT ellika.cachat@sintef.no Stipendiat ved NTNU Sintef Byggforsk Innhold 1. Introduksjon 2. Hvorfor snakke om fasader? 3. Nye tanker

Detaljer

NYTTIGE TIPS OM BATTERIER I SOLCELLEANLEGG

NYTTIGE TIPS OM BATTERIER I SOLCELLEANLEGG Technical document no. 01-2012 rev.a NYTTIGE TIPS OM BATTERIER I SOLCELLEANLEGG OMFANG Disse tipsene gjelder alle vanlige "solcellebatterier" (blybatterier), inkludert AGM-batterier som er de vanligste

Detaljer

Presentasjon ifm seminar fornybar energi i landbruket

Presentasjon ifm seminar fornybar energi i landbruket Presentasjon ifm seminar fornybar energi i landbruket av Ola Johansson, Solcellespesialisten Campus Evenstad - ( med i bl.a. FME ZEN + integer) Juni 2018 Skisse installasjon Campus Evenstad Solceller -

Detaljer

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvordan kan AMSinformasjon brukes for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvor Smart Grid har vi i dag? Regionalnettet Smart, men dyrt Distribusjonsnettet Ikke så smart Kunde/lavspentnettet Blir

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Solenergi for landbruk

Solenergi for landbruk Solenergi for landbruk Hver time mottar jorda nok energi fra solen til å dekke vårt totale årlige energiforbruk! Hver dag mottar takene våre store mengder energi fra sola som ikke blir utnyttet. Med solceller

Detaljer

Men selv om det totale årlige forbruket blir lavt er det uvisst om forbrukstoppene vil reduseres. Introduksjonen av effektkrevende elek-

Men selv om det totale årlige forbruket blir lavt er det uvisst om forbrukstoppene vil reduseres. Introduksjonen av effektkrevende elek- Av Bjarne Tufte, Agder Energi Nett Sammendrag "Smart Village Skarpnes" er et FoU prosjekt støttet av Norges Forskningsråd med hovedfokus på å undersøke hvordan det elektriske distribusjonsnettet kan dimensjoneres

Detaljer

Fremtidens ladeløsning for borettslag og sameier

Fremtidens ladeløsning for borettslag og sameier Fremtidens ladeløsning for borettslag og sameier 12 UTNYTT STRØMMEN MER EFFEKTIVT MED ZAPTEC ZAPTECs ladesystem er en unik norsk teknologi som gir raskest mulig lading av elbil og utnytter tilgjengelig

Detaljer

Hvorfor driver vi standardisering?

Hvorfor driver vi standardisering? Kjernevirksomhet «Drifter» norsk internasjonal el- og ekom standardisering Fremmer norsk innflytelse Fremmer bruk av internasjonale standarder i Norge 2 Hvorfor driver vi standardisering? Standardisering

Detaljer

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet?

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? - Er Smart grid løsningen på bedret forsyningssikkerhet? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU Energidagene NVE 2011-10-14 1 The Norwegian Smartgrid

Detaljer

Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS

Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS AMS og Smart Grid bakgrunn og overordnede betraktninger EU 2020 20% Fornybar Energi 20% Energieffektivisering

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Tommy Skauen. Grønne bygg: Henger «elektro forskriftene» med?

Tommy Skauen. Grønne bygg: Henger «elektro forskriftene» med? Tommy Skauen Grønne bygg: Henger «elektro forskriftene» med? Infratek Elsikkerhet AS Sakkyndig kontrollselskap 71 ansatte Kontor Oslo og Sarpsborg Tjenester DLE-tjenester Kontroll av kwh-målere Kontroll

Detaljer

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Enova er et statlig foretak som skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk, fornybar energiproduksjon og ny energi- og klimateknologi. Vårt

Detaljer

Nasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen

Nasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen Nasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen Vår løsning på oppgaven er et helhetlig konsept, som vil fungere både i nåtiden og i framtiden. RevELusjonen sitt hovedfokusområde er å forbedre tilbudet som

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Solenergi for landbruk

Solenergi for landbruk Solenergi for landbruk Hver time mottar jorda nok energi fra solen til å dekke vårt totale årlige energiforbruk! SINTEF Hver dag mottar takene våre store mengder energi fra sola som ikke blir utnyttet.

Detaljer

Fremtidige Utfordringer for Nettselskap

Fremtidige Utfordringer for Nettselskap Fremtidige Utfordringer for Nettselskap Klarer vi effekt toppene? Vil fortsatt N-1 kriteriet være intakt? Energiforbruket vil ofte være helt uproblematisk EnergiBeredskapskonferansen 23.05 2019 Arnt-Magnar

Detaljer

Produksjon og lagring av solkraft

Produksjon og lagring av solkraft Produksjon og lagring av solkraft Erik Stensrud Marstein Halden 7/5 2015 The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology Glomfjord Drag Årdal Trondheim Kristiansand Oslo/Kjeller/Askim Plan Tre

Detaljer

NYE METODER FOR PLANLEGGING AV SMARTGRIDS AV ANDREAS HAMMER, NTNU, JAN FOOSNÆS, NTE NETT AS, TROND TOFTEVAAG, NTNU

NYE METODER FOR PLANLEGGING AV SMARTGRIDS AV ANDREAS HAMMER, NTNU, JAN FOOSNÆS, NTE NETT AS, TROND TOFTEVAAG, NTNU NYE METODER FOR PLANLEGGING AV SMARTGRIDS AV ANDREAS HAMMER, NTNU, JAN FOOSNÆS, NTE NETT AS, TROND TOFTEVAAG, NTNU Sammendrag Leveringskvaliteten og påliteligheten i distribusjonsnettet blir utfordret

Detaljer

Den nye vannkraften. Ragnar Strandbakke og Einar Vøllestad, begge er postdoktor ved UiO, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi

Den nye vannkraften. Ragnar Strandbakke og Einar Vøllestad, begge er postdoktor ved UiO, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi Den nye vannkraften Ragnar Strandbakke og Einar Vøllestad, begge er postdoktor ved UiO, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi OPPDATERT: 12.OKT. 2015 21:41 I Norge sitter vi på kompetanse i verdenseliten

Detaljer

NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM. Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA

NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM. Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA OM PROSJEKTET FRAMTIDENS NETTREGULERING DRIVKREFTER FOR ENDRING UTFALLSROM FOR FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM FRAMTIDENS NETTREGULERING

Detaljer

Nytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering

Nytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering Prosjekt: Nytt sykehus i Drammen Tittel: Plusshusvurdering 01 Forutsetninger for definisjon som Plusshus 06.11.18 MVA IHB GED Rev. Beskrivelse Rev. Dato Utarbeidet Kontroll Godkjent Kontraktor/leverandørs

Detaljer

Nettilknyttet solcelleanlegg

Nettilknyttet solcelleanlegg Nettilknyttet solcelleanlegg Oktober 2012 www.getek.no GETEK N e t t i l k n y t t e t solcelleanlegg i bygg. Selv så langt mot nord som i Norge kan man ha god nytte av solenergi. Pga. vår lange sommer,

Detaljer

U TBYGGIN G M ID TM ARKA - ROTEM YRAN E

U TBYGGIN G M ID TM ARKA - ROTEM YRAN E VEST-LAND EIENDOM AS Address U TBYGGIN G M ID TM ARKA - ROTEM YRAN E INFRASTRUKTUR RIE PROJEKTNR. A074797 DOKUMENTNR. A074797-002 VERSION 1 UDGIVELSESDATO 06.05.2019 UDARBEJDET BESE KONTROLLERET BAA GODKENDT

Detaljer

ASKO er en del av NorgesGruppen

ASKO er en del av NorgesGruppen ASKO er en del av NorgesGruppen Norges største handelshus Kjernevirksomheten er detalj- og engrosvirksomhet innenfor daglige forbruksvarer Markedssegmentene er dagligvare, storhusholdninger og servicehandel

Detaljer

MULTILIFT XR18SL - PRO FUTURE ENESTÅENDE EFFEKTIVITET

MULTILIFT XR18SL - PRO FUTURE ENESTÅENDE EFFEKTIVITET MULTILIFT XR18SL - PRO FUTURE ENESTÅENDE EFFEKTIVITET PRODUKTBROSJYRE FORBEDRE EFFEKTIVITETEN, TRANSPORTER MER LAST OG REDUSER MILJØPÅVIRKNINGEN Krokløfteren MULTILIFT XR18SL Pro Future er betydelig lettere

Detaljer

Behov for (elektrisk) energilagring

Behov for (elektrisk) energilagring Behov for (elektrisk) energilagring Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU Seminar om storskala energilagring Status, marked og muligheter for storskala energilagring CIENS Oslo 27 September 2016 Seminar

Detaljer

FREMTIDENS ELKUNDER. Potensial for fleksibilitet på forbrukssiden. Monica Havskjold Seksjonssjef, Energibruk og teknologier (EE), NVE

FREMTIDENS ELKUNDER. Potensial for fleksibilitet på forbrukssiden. Monica Havskjold Seksjonssjef, Energibruk og teknologier (EE), NVE FREMTIDENS ELKUNDER Potensial for fleksibilitet på forbrukssiden Monica Havskjold Seksjonssjef, Energibruk og teknologier (EE), NVE GW EU har fokus på forbrukerfleksibilitet Stort behov for fleksibilitet

Detaljer

Nettselskapets dilemma. Smartgrid konferansen - September 2018

Nettselskapets dilemma. Smartgrid konferansen - September 2018 Nettselskapets dilemma Smartgrid konferansen - September 2018 Nettselskapets dilemma Leverandørsentrisk modell (monopolet reguleres smalere) det skaper avstand mellom kunde og nett - samtidig trenger nettselskapet

Detaljer

Smarte prosumenter. Om hvordan et effektivt samspill mellom teknologi og marked/forretningsmodeller kan skape merverdier

Smarte prosumenter. Om hvordan et effektivt samspill mellom teknologi og marked/forretningsmodeller kan skape merverdier Smarte prosumenter Om hvordan et effektivt samspill mellom teknologi og marked/forretningsmodeller kan skape merverdier Teknologisk møteplass - 15. januar 2014, Oslo Stig Ødegaard Ottesen Forsker/PhD-kandidat

Detaljer

Simuleringer av aktuelle bussruter i Tromsø by

Simuleringer av aktuelle bussruter i Tromsø by Elbusser i Tromsø Sammendrag For testing av elektriske busser i Tromsø, anbefales det å satse på busser som vedlikehold-lades ved ladestasjoner på linjen. Kostnadsmessig er denne løsningen konkurransedyktig

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Kommunikasjonsløsninger og EMF belastning

Kommunikasjonsløsninger og EMF belastning Kommunikasjonsløsninger og EMF belastning AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1 Hvordan virker AMS Kommunikasjons metoder AMS kan kommunisere på flere måter: PLC (Power Line

Detaljer

Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett DeVID

Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett DeVID Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett DeVID Nettkonferansen 2014 Therese Troset Engan, Demo Steinkjer Vidar Kristoffersen, Smart Energi Hvaler 1 Hovedidé Prosjektets hovedidé

Detaljer

Kjøpsveileder Varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg.

Kjøpsveileder Varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. Kjøpsveileder Varmestyring Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. Hva er et varmestyringsanlegg? De fleste av oss kan bruke mindre energi til oppvarming, og likevel beholde eller forbedre komforten

Detaljer

Snart får du ny strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet

Snart får du ny strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Snart får du ny strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Hva er smart strøm? Det elektroniske hjertet i huset ditt! Innen 1. januar 2019 er det pålagt at alle strømkunder i Norge skal ha fått ny

Detaljer

jenskleven.no CANADUS HD-1224 Batteri kondisjonerer

jenskleven.no CANADUS HD-1224 Batteri kondisjonerer jenskleven.no CANADUS HD-1224 Batteri kondisjonerer Hva er det HD-1224 batteri kondisjonerer gjør? HFBD teknologi bryter ned krystallinsk blysulfat og øker batteriets levetid med 50-100% eller mer. Hva

Detaljer

NÅ KOMMER VI OG BYTTER DIN EL-MÅLER!

NÅ KOMMER VI OG BYTTER DIN EL-MÅLER! NÅ KOMMER VI OG BYTTER DIN EL-MÅLER! 1 HVORFOR BYTTES EL-MÅLEREN? Vi bytter el-måleren for å gjøre det enklere og bedre for våre kunder. Etter pålagte myndighetskrav vil alle landets strømkunder få installert

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Blockbatterien Industri Batterier / / Motive Power TENSOR.»Det nye høy-energi batteriet for høye ytelses krav og maksimal effektivitet«

Blockbatterien Industri Batterier / / Motive Power TENSOR.»Det nye høy-energi batteriet for høye ytelses krav og maksimal effektivitet« Blockbatterien Industri Batterier / / Motive Power»Det nye høy-energi batteriet for høye ytelses krav og maksimal effektivitet« Motive Power > Det unike høy-energi batteriet for maksimal økonomisk effektivitet

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

GRØNN ENERGI FOR EN NY LANDBRUKSGENERASJON

GRØNN ENERGI FOR EN NY LANDBRUKSGENERASJON GRØNN ENERGI FOR EN NY LANDBRUKSGENERASJON SOLARWATT SOLCELLESYSTEMER FOR LANDBRUKET 2 SOLARWATT Blindtext DU BRYR DEG OM MILJØET Som gårdbruker og entreprenør bygger du for kommende generasjoner. For

Detaljer

INTEGRASJON AV DISTRIBUERT ENERGIPRODUKSJON. Av Leif T. Aanensen, Norsk Elektroteknisk Komite

INTEGRASJON AV DISTRIBUERT ENERGIPRODUKSJON. Av Leif T. Aanensen, Norsk Elektroteknisk Komite INTEGRASJON AV DISTRIBUERT ENERGIPRODUKSJON Av Leif T. Aanensen, Norsk Elektroteknisk Komite Sammendrag I dette essayet drøftes det hvordan lokal energiproduksjon vil kunne påvirke den norske energiforsyningen.

Detaljer

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere.

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere. 1 HOVEDINNHOLDET I FORSLAGET Justervesenet sender med dette forslag til endring i forskrift 28.desember 2007 nr. 1753 om krav til elektrisitetsmålere (el-målerforskriften) på høring. Endringer i elmålerforskriften

Detaljer

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre Smartnett og muligheter Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre 2 Hvor kommer jeg fra? Innhold The Norwegian Smartgrid Centre Hva er Smart grids? Drivkrefter Muligheter Barrierer 3 4

Detaljer

Alt du trenger å vite om: Ny automatisk strømmåler

Alt du trenger å vite om: Ny automatisk strømmåler Alt du trenger å vite om: Ny automatisk strømmåler Juli 2018 Hvorfor ny strømmåler? Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, har bestemt at alle strømmålere skal byttes ut med automatiske strømmålere

Detaljer

Utfordringer i vannvegen

Utfordringer i vannvegen Utfordringer i vannvegen PTK 8-10 mars 2010 Utfordringer i vannvegen (Viktige huskeregler for samspillet og stabilitet) Presentasjon ved Bjørnar Svingen Typisk vannveg Inntaksmagasin Svingesjakt Turbin,

Detaljer

Side 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91

Side 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91 Side 1 av 5 En grunnleggende guide til trådløst nettverk WiFi er et begrep som brukes om trådløst nettverk og internett. WiFi er et bransjenavn som inkluderer en rekke standarder for trådløs overføring

Detaljer

Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet

Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Hva er smart strøm? Det elektroniske hjertet i huset ditt! Innen 1. januar 2019 er det pålagt at alle strømkunder i Norge skal ha

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

En skattekiste med søppel

En skattekiste med søppel Lærerveiledning En skattekiste med søppel Passer for: Varighet: 3. 4. trinn 60 minutter En skattekiste med søppel er et skoleprogram om kildesortering. Vi ser nærmere på hva det er vi kaster i søpla, og

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet Odd Henning Abrahamsen Kvalitetskriterier i regionalnettet Kort om Lyse Elnett Identifisere behovet for investeringer Bli enige om ønsket kvalitet på

Detaljer

HMS. Energi og klima. Våre prioriterte miljøområder er: Eksterne samarbeidspartnere

HMS. Energi og klima. Våre prioriterte miljøområder er: Eksterne samarbeidspartnere Miljø og samfunnsansvarsrapport 2014 HMS Energi og klima Berendsen har gjennom mange år arbeidet med miljø- og kvalitetskrav og dette er i dag en integrert del av selskapets daglige virke. Sammen arbeider

Detaljer

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk

Detaljer

Sikre virksomhetens fremtid

Sikre virksomhetens fremtid Sikre virksomhetens fremtid R-507A R-404A ved å slutte å installere R404A og R507A HVORFOR HASTER DET MED HANDLING? Den omfattende HFK-nedfasingen i 2018 og den øvre grensen på 2 500 for GWP (Global Warming

Detaljer

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord-Trøndelag. NTE har et 12.800

Detaljer

Neste generasjon vegglader. KeContact P30 lader mer intelligent enn noen gang.

Neste generasjon vegglader. KeContact P30 lader mer intelligent enn noen gang. Neste generasjon vegglader KeContact P30 lader mer intelligent enn noen gang. Vi bygger en bærekraftig fremtid. Med intelligente infrastrukturløsninger for lading Energi blir en nøkkelressurs. Stadig flere

Detaljer

Solceller i arkitekturen

Solceller i arkitekturen Oktober 2012 Solceller i arkitekturen GETEK Kostnader Ser man solcelleanlegget som et rent kraftverk vil denne formen for energi bli relativ rimelig. Dersom forholdene legges til rette kan GETEK levere

Detaljer

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Prosjekter ABB er en pionér i overførings- og styringssystemer for kraft. Selskapet er involvert i alle

Detaljer

Fremtidens Svalbard. Innholdsfortegnelse

Fremtidens Svalbard. Innholdsfortegnelse 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Fremtidens Svalbard Innholdsfortegnelse 1 - Offentlige tjenester 1.1 - Psykologtilbud 1.2- Skole og barnehage 2 - Inkluderende samfunn 2.1 - Videregående for alle

Detaljer

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft internasjonalt

Detaljer

Norsk kraft skal styres fra Norge. Ikke av EU! Vi sier nei til å la EUs energibyrå (ACER) styre strømflyten til og fra Norge.

Norsk kraft skal styres fra Norge. Ikke av EU! Vi sier nei til å la EUs energibyrå (ACER) styre strømflyten til og fra Norge. Norsk kraft skal styres fra Norge. Ikke av EU! Vi sier nei til å la EUs energibyrå (ACER) styre strømflyten til og fra Norge. EUs femte frihet Energi og energiflyt blir omtalt som EUs femte «frihet» ved

Detaljer

Begynn å spare, velg eco!

Begynn å spare, velg eco! Begynn å spare, velg eco! Philips miljøvennlige lysrørserie. Energieffektiv belysning som sparer penger og miljø. 2 På verdensbasis blir rundt 20 % av energiforbruket brukt til belysning. Dette utgjør

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer