Nabolag på lag Eksperter i team TET Smart Grid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nabolag på lag Eksperter i team TET4850 - Smart Grid"

Transkript

1 Nabolag på lag Eksperter i team TET Smart Grid Berit Lund Emilie Brunsgård Ek Helene Eide Wiik Håkon Tollefsen Jonas Bjertnes Jacobsen Øystein Blixhavn 2. mai 2013

2 Sammendrag Elkraftsystemet i dag er basert på at kraftproduksjon til enhver tid skal stemme overens med kraftforbruk og tapet i overføringssystemet. Forbruker varierer mye for ulike kraftkunder, prisene går opp og ned etter tilbud og etterspørsel, og investeringer i kraftsystemet må dimensjoneres etter forbrukstopper. Dette systemet er bare forutsigbart til en viss grad, og har mange usikre momenter på grunn av det variable forbruket. For å stabilisere forbruket, vil denne rapporten utrede effektene av å introdusere energilagringsmedium på nabolagsnivå eller husstandsnivå for å begrense effekttoppene. Aller først gis det en introduksjon til temaet SmartGrid og en mer detaljert oversikt over hva lastutjevning vil innebære. Etter en rask oversikt over tidligere norske prøveprosjekter innenfor temaet, drøftes forskjellige typer energilagringsmedium, før det konkluderes med at batterier er det beste alternativet. Deretter utredes batteriteknologier, og det velges å bruke kasserte Nissan Leaf batterier etter at deres levetid i elbilen er omme. Systemmodelleringen utforsker hvordan en praktisk løsning på problemstillingen vår vil se ut, og i hvor stor grad Nissan Leaf kan forsyne en og ti husstander. Den konkluderer med at en delvis lastutjevning sentralt ved hjelp av tre gamle bilbatterier vil være tilstrekkelig og mest kostnadseffektivt. Et elbilbatteri for hver husstand kan ikke forsvares økonomisk, så en sentral enhet ble derfor det logiske valget. Etter dette drøftes noen hovedutfordringer rundt AMS kommunikasjon og miljøpåvirkningen av batteribruken. Et mest mulig tilpasningsdyktig interface for batterisentralen vil være viktig fordi det ikke er naturlig å velge kun en kommunikasjonsform. Det vil være nok råmateriale til å produsere batteriene, men det vil også medføre store CO 2 -utslipp ved produksjon og ved resirkulering etter endt bruk. Batteriene vil uansett produseres til biler, så å forlenge livssyklusen deres ved bruk til lastutjevning er bra for miljøet. Et løsningsforslag på hvordan en slik batteribank kan se ut er et kabinett med nødvendig antall batterimoduler fra Nissan Leaf, og kan monteres i sammenheng med nettstasjoner. Totalt sett vil løsningen veie rundt 600kg, og kan installeres ved hjelp av mobilkran. Disse batteriene kan også brukes i Europa og utviklingsland for å integrere de dynamiske fornybare energikildene med annen produksjon, samt å lage solcellemikrogrid med mulighet for energi også på natten. I kostnadsanalyse av konseptet ble det konkludert med at de høye investeringskostnadene kan ikke forsvares for forbrukere ettersom prisforskjellen gjennom et døgn gir en besparelse på 121 kr per år per husholdning. Kraftprodusentene med jevn produksjon vil kunne operere på optimalt turtall og få bedre utnyttelse av råstoffet deres, men det er netteierne som har mest å spare på konseptet. Ved å installere batterier i nabolag vil avbrudd utenfor nabolaget ikke oppleves som avbrudd for forbrukerne, og KILE-kostnadene fra disse vil ikke minske inntekten netteierne har lov til å ta ut, slik de må idag.

3 Innhold 1 Innledning 1 2 Bakgrunn for prosjektet Hva er SmartGrid? Utjevning av last Andre lignende prøveprosjekter Energilagringsmedium Alternativer Batteriteknologi Nissan Leaf Modellering Utgangspunkt for simuleringer Utvikling av simuleringsmodell Resultater og grafer Slutninger fra simuleringene Utfordringer AMS og kommunikasjon Integrasjon av batterisentral i kommunikasjonskanalen Miljøaspekter Praktisk gjennomføring Design for plassering Integrasjon med eksisterende infrastruktur Integrasjon i nybygg Konseptforslag Global tilpasning Europa Utviklingsland Kostnadsanalyse Kostnader ved batterivalg Investeringsanalyse Sensitivitetsanalyse og delkonklusjon Samfunnsøkonomisk effekt av energilagring Konklusjon 33 Referanser 34 Appendiks 36 A Simuleringsscript 36 B Hverdagssimuleringer av systemet 41 i

4 1 Innledning Motivasjon Elektrisitetssystemet i dagens samfunn er basert på storproduksjon i den ene enden av linja, og konsentrert forbruk i den andre enden. Særlig i Norge har dette vært en naturlig prosess for systemet ettersom vannkraft lenge var den eneste kilden til produksjon. Forbruket av kraft varierer mye i løpet av døgnets timer, og med vannkraften kan produksjonen også justeres, men høyt forbruk fører fremdeles til stor belastning av linjene og andre komponenter i systemet, som dermed må dimensjoneres for å tåle dette. Noen systemer har energikilder uten denne muligheten til å nedjustere produksjonen. For andre vil en nedjustering medføre høye elektriske og økonomiske tap. Både disse og det norske systemet vil dra stor nytte av et mer jevnt forbruk, slik at de nevnte tapene kan unngås i stor grad. I tillegg kan hele systemets produksjonsenheter dimensjoneres ned når forbrukstoppen minskes. Disse utfordringene vil fremtidens smarte nett prøve å adressere, det såkalte Smart Grid of the future. Hvordan det skal se ut, er ikke blitt bestemt, men denne rapporten vil ta for seg enkelte deler av systemet, med tilhørende forbedrende tiltak, for å jevne ut forbruket og dets belastning av nettet. Problemstillingens hovedfokus er å finne ut om det finnes et energilagringsmedium som kan tilfredsstille kravene og være lønnsomt. Det vil også bli undersøkt om den optimale plasseringen av mediet vil være enten i en batterisentral ved en nettstasjon for å forsyne hele nabolaget, eller i hver enkelt husholdning. Struktur Rapporten vil i kapittel 2 først klargjøre aspekter man vet at fremtidens nettsystem innebærer, samt utdype bakgrunnen for og problemstillingene knyttet til samhandling mellom produksjon og forbruk, og deretter tar den for seg hvordan AMS allerede har blitt brukt i et par prøveprosjekter. Kapittel 3 vil ta for seg ulike medium for energilagring, og deretter konkludere med hvilket medium som vil bli brukt videre. For å sjekke hvor stor energikapasitet og effektbehov mediet må kunne levere, vil det bli utført flere ulike simuleringer i kapittel 4. Deretter vil utfordringer knyttet til kommunikasjon og miljø bli drøftet i kapittel 5, før en praktisk diskusjon rundt integrasjonen i bygninger blir tatt i kapittel 6. I kapittel 7 vil det bli kastet lys på mulighetene en energilagring i nettet gir i andre land i verden. Deretter vil en kostnadsanalyse bli gjort i kapittel 8 for å gi svar på om en slik foreslått energilagring er økonomisk gunstig, og eventuelt for hvem. Til slutt vil det konkluderes med den optimale energilagringsløsningen, om den finnes, med tanke på medium, plassering, integrering med eksisterende system, kostnader for ulike aktører og miljøet. Appendiks inneholder modelleringsskript samt noen ekstra simuleringsgrafer i større skala enn det som blir presentert i rapporten. 1

5 2 Bakgrunn for prosjektet 2.1 Hva er SmartGrid? Smart Grid er et overordnet begrep som omfatter mange nytenkninger innen kraftproduksjon og -distribusjon. Hovedmålet med Smart Grid er å redusere effektforbruk samt å forhindre overproduksjon av kraft. Dette gjøres ved å bruke måle- og datateknologi til å samle informasjon om forbruk og produksjon, som så kan benyttes til å beregne mer nøyaktige forbruksprofiler. I tillegg kan sanntidsinformasjon brukes til å styre avanserte reguleringssystemer, som også forhindrer overproduksjon. Som en naturlig konsekvens av dette vil Smart Grid også gjøre strømnettet og strømforbruket mer miljøvennlig. Allerede nå er passive (og til og med aktive) hus og kontorbygg blitt populære, og disse passer godt inn i forespeilet bruk av Smart Grid, som også vil tillate tilbakeføring av strøm til strømnettet. Hovedkomponenten i Smart Grid er et Avansert Målings- og Styringssystem, heretter kalt AMS, en boks som installeres i alle hjem, kontorer og lignende, som måler forbruk/produksjon og rapporterer dette kontinuerlig til en sentral. Staten har pålagt alle kraftselskap å innstallere dette hos forbrukerne innen I første omgang er bruken av et slikt AMS tenkt å være automatisk innrapportering av strømforbruk, men mulighetene for integrasjon med tilleggssystemer er mange. Ved hjelp av informasjon om total lastprofil og strømpriser kan AMS brukes til å styre energikrevende husholdningsartikler som varmtvannsbereder, vaskemaskin, oppvaskmaskin, varmekabler o.l. til å slå seg på når strømmen er billig, eksempelvis når lasten på nettet er lav. Mulighetene for kommersielle utvidelser er store. Smart Grid vil også spare strømselskapene for mye arbeid med vedlikehold og overvåking av utstyr. Hittil har strømselskapene vært nødt til å sende ut folk for å gjøre mange av de operasjonene som Smart Grid og AMS nå kan automatisere, for eksempel spenningsmåling, feilsøking, frakobling av kunde og lignende. 2.2 Utjevning av last Kraftforbruket idag varierer mye med tiden på døgnet, men mange kraftleverandører produserer en konstant kraftmengde, eller har topproduksjon ved et annet tidspunkt enn øyeblikket da topplasten til forbrukerne finner sted. Denne uoverensstemmelsen er blant de viktigste årsakene til variabel strømpris, stabilitetsproblemer i nettet og behovet for ekstra høy dimensjonering av utstyr, slik at nettet kan forsyne topplasten. En lastprofil beskriver hvordan effektbehovet varierer over dagen for en type forbruker. For hushold er den lav store deler av natten, med en liten topp på morgenen før jobb når mange skal dusje, og med en større topp på ettermiddagen når de kommer hjem fra jobb, skal lage middag og vaske klær. Forbruket for en helg kjennetegnes ved et jevnt lavere forbruk om morgenen, og et høyere forbruk om kvelden. Figur 2.1 er bygget på bakgrunn av 75 eneboliger i fire forskjellige nettområder, og er temperaturkorrigert. Disse to lastprofilene er hentet fra Hanne Sæle ved Sintef, og de danner et godt grunnlag for vår videre analyse. Lastprofilen for næringsbygg må differensieres litt mer ettersom mange ulike bedrifter har ulik aktivitet. Typisk for kontorbygg er lavt forbruk om natten og større på dagen pga oppvarming på formiddagen og nedkjøling på ettermiddagen. Forbrukere av typen aluminiumsprodusent, vil typisk ha et konstant høyt forbruk gjennom hele døgnet. 2

6 Figur 2.1: Gjennomsnittlig, temperaturkorrigert lastprofil for en husholdning Alle disse aktørene vil ha noe å spare på en jevnere strømpris, og har lite å tape på et mer fordelt forbruk. For å utjevne lasten i hushold, vil et smartere strømforbruk hvor, eksempelvis vaskemaskiner kjøres og biler lades opp, bli utført om natten. Dette vil glatte ut lastprofilen litt, men man har fremdeles alle de øyeblikkelige behovene på ettermiddagen som ikke kan vente. For å jevne ut lastprofilen for nettet ytterligere, vil det være behov for energilagringskapasitet. Da kan man ta vare på energien fra når det er mye effekt på nettet, og bruke den når forbruket er høyere enn produksjonen. 2.3 Andre lignende prøveprosjekter Demo Steinkjer Demo Steinkjer er et nasjonalt pilotprosjekt som har til hensikt å gi et erfaringsgrunnlag for utbygging av AMS i Norge. Det er ønskelig å undersøke kundens forbruk, og utvikle gode løsninger på problemer som er knyttet opp mot utbygging og bruk av AMS. Erfaringer fra dette prosjektet vil være svært nyttig i denne oppgaven, da utjevning av last ved bruk av batterier vil avhenge av et velfungerende AMS-system. I likhet med denne problemstillingen er et av målene til Demo Steinkjer å utjevne last. Ved å gjøre kunden bevisst på sitt forbruk og gi dem tilgang til informasjon om hvordan strømprisene varierer over døgnet, er det håp om at effekttoppene vil bli redusert. I løpet av Demo Steinkjer prosjektet rapporterte deltakerne at de er fornøyde med utførelsen av prosjektet og til videre bruk av AMS. Fra kunden sitt perspektiv selger kraftselskap komfort, og ikke strøm. Kundene fikk den samme komforten som før, og dette var mye av grunnen til at kundene var fornøyde. [4] [5] Malvik I et pilotprosjektet som ble gjennomført i Malvik ble topplasten til forbrukerne redusert ved at kraftselskapet koblet ut varmtvannsberedere, varmekabler og andre strømkrevende apparater. I tillegg ble det gjort små enkle tiltak for at kunden aktivt kunne være med på å redusere lasten. Et eksempel på dette er at kraftselskapet leverte ut merkelapper med røde områder 3

7 som indikerer de tidene på døgnet hvor strømprisen er høyest. Resultatet av dette var at man fikk en jevnere last sammenlignet med andre lignende prosjekter. I likhet med Demo Steinkjer prosjektet kom kundene med positive tilbakemelding. [6] Demo Steinkjer og Pilot Malvik viser at de første stegene i retning av utjevning av last var vellykket, spesielt med tanke på positive tilbakemeldinger fra kundene. Dette gir inspirasjon til å utvikle nye løsninger, og muligens gjennomføre et lignende pilotprosjekt for bruk av batterier. 4

8 3 Energilagringsmedium For å vurdere hvilke metoder som kan være løsning i konseptet om nabolag på lag, er det essensielt å se på livsløpet til de ulike løsningene for å lagre og forbruke energi. Prosjektet setter følgende krav til energilagringen. Den må i første omgang være plasseringsvennlig. Løsningen må installeres på en effektiv måte. Energilagringen er døgnbasert, dvs. energien lagret vil bli utnyttet gjennom det kommende døgnet. Det er derfor ingen behov for langtidslagring av energien. Det er ønskelig at løsningen er så bærekraftig som mulig. Her under utvinning og produksjon av løsningen. Hva er den smarteste løsningen iforhold til miljøbelastningen. 3.1 Alternativer Valg av energilagringsmedium er viktig for å maksimere nytteverdien av systemet. Ved evaluering av disse alternativene ses det på virkningsgrad, miljømessige innvirkninger, lagringskapasitet, levetid, kapasitet, evne til å levere effekt og vedlikeholdskostnad. Hydrogen Bruken av hydrogen som en energibærer kan lønne seg der en vil unngå energitap over tid. Det er en bærekraftig løsning som krever mindre ressurser enn andre typer energilagring. I tillegg er energilagring i hydrogen en ren lagringsform, med lite miljømessige innvirkninger og ingen giftige stoffer som påvirker miljøet ved utslipp. En av ulempene ved bruk av hydrogen som energilagring gjenspeiler seg i energitapet ved produksjon og bruk av hydrogen. The actual power output of the fuel cell is taken as the potential available in the tank multiplied by the efficiency of the fuel cell, which is assumed to be a constant value of 0.5. [16] Siden prosjektet krever en energiprofil over 24 timer er ikke langtidslagring nødvendig. Plasseringsvennlighet er et viktig moment i forhold til nabolag. Dermed er ikke bruk av hydrogen brenselceller den beste løsningen på problemstillingen i prosjektet. Mekaniske løsninger Det finnes flere mekaniske alternativer for energilagring, for eksempel luftkomprimering, svinghjul og hydrostatiske varianter. Felles for disse er fordeler som liten miljøpåvirkning ved utvinning og avhending, lang levetid, og lite behov for vedlikehold. Ulempen er at de fleste av disse har lav virkningsgrad. I tillegg har de redusert evne til å levere mye effekt, og er lite plasseringsvennlige. Dette tilsier at disse alternativene ikke lønner seg. Gravity power module En mekanisk løsning som imidlertid vekker oppmerksomhet er et patent fra 2010 som beskriver et svært interessant konsept for å lagre energimengder. Prinsippet bygger på hydraulikk og beskriver en silo som er fylt med vann, og et betongstempel som presser vannet gjennom en turbin via et lukket kretsløp, som genererer strøm. Når energien skal lagres reverseres turbinen og pumper vannet tilbake i siloen og løfter betongstempelet som igjen bygger potensiell energi. Løsningen beskriver en virkningsgrad på 75-80%. Systemet har en levetid på minimum 30 år. Allikevel vil dette konseptet være vanskelig å plassere for i dette tilfellet. Siloene må være dype og brede for å kunne lagre de energimengdene som trengs. Og konseptet lønner seg mer for 5

9 store mengder energi lagret hos kraftselskaper og lignende. Batterier Batterier byr på høyere energitetthet og lavere energitap ved lagring av strøm, med en virkningsgrad på over 90%. I forhold til alternativene er de små og plasseringsvennlige. Negative egenskaper inkluderer høy pris, energitap over tid og begrenset levetid. I tillegg har batterier en stor innvirkning på miljøet både ved produksjon og avhending av brukte enheter. Med energilagring over et døgn vil ikke energitap over tid være problematisk, og ved å overta brukte bilbatterier vil man kunne få ned både pris og miljøpåvirkning. Energilagringsmediet som systemet baseres på blir dermed batteriet. 3.2 Batteriteknologi Fire av dagens mest populære batteriteknologier er NaS-, NiCd-, Litium-ion- og Blybatteri. De er alle godt utviklede teknologier, som har flere forskjellige bruksområder. For å finne den best mulige batteriteknologien til formålet lastutjevning, er det noen kriterier som er spesielt viktige å se på. I dette tilfellet må teknologien være tilpasset formålet både ved enkeltbatteri i husstander, og en felles batteribank for et helt nabolag. Siden lading og utlading vil være ujevn gjennom året, må batteriet kunne tåle å bli ladet og utladet uavhengig av status. NiCd Nikkel-kadmium-batterier er et godt alternativ til småskala lastutjevning. Energitettheten er stor, som er å foretrekke når det skal installeres på nabolagsnivå. Men det finnes også forskjellige ulemper med denne teknologien. Prisen er blant annet veldig høy(ref. [2]). Batteriet har høy selvutlading, i tillegg til at det består av giftige tungmetaller(ref. [11]). NiCd-batterier utelukkes derfor som et alternativ i denne sammenhengen. NaS Natrium-svovelbatterier har vært brukt mye til lastutjevning i stor skala(ref. [2]), og er en godt utviklet teknologi. Men temperaturen som kreves for at det skal operere er opp under 300 C. På nabolagsnivå er dette heller ikke å foretrekke. Litium-ion- vs. Blybatteri Både litium-ion- og blybatteri er gode alternativer til småskala lastutjevning. De er begge godt utviklede teknologier, men har litt forskjellige fordeler og ulemper. Engergitetthet Ved installasjon i husstander vil størrelsen på batteriet være en viktig faktor. Litium-ion-batteri har en betraktelig større energitetthet enn blybatteri. Litium-ion-batteriet har en kapasitet på 400 Wh per liter, mens blybatteriet ikke har mer enn 70 Wh på samme volum. Dette vil si at et 5 kwh-batteri vil ha et volum på 12 liter dersom man bruker litium-ion. For samme energimengden vil et blybatteri ta opp 70 liter(ref. [23]). Levetid Ved å se på levetiden til de to batteriene er det klare forskjeller. En avgjørende faktor er utladningsnivået, som er nivået batteriet kan lades ut til. Litium-ion-batterier har evnen til å lade seg helt ut, og likevel opprettholde kapasiteten rimelig bra. Men dersom utladningen begrenses til 80%, vil levetiden til batteriet øke betraktelig. For blybatteri er det vanlig å operere med 50% utladning. Det kreves dermed en større kapasitet fra blybatteriet, dersom 6

10 samme mengde energi skal leveres. I tillegg er blybatteri sensitiv i forhold til temperatur. Ved økt temperatur reduseres levetiden. Litium-ion-batteri er derimot ganske motstandsdyktig helt opp til 50 grader celsius. Figur 3.1: Levetid, Moderat klima (25 C), ref.[14] Som vist i figur 3.1, så reduseres kapasiteten til blybatteri drastisk etter 1000 utladninger, dersom utladnignsnivået settes til 50%. Litium-ion-batteriet har etter 2000 utladninger fremdeles en kapasitet på 80% av startkapasiteten, dersom utladningsnivået settes til 75%. For å oppnå omtrent samme prosentvise kapasitet som litium-ion-batteriet, må blybatteriet ha et utladningsnivå på 30%. Dette betyr at kapasiteten til blybatteriet må være 2,5 ganger så stor som for litium-ion. Figur 3.2: Levetid, Varmt klima (33 C), ref.[14] Ved å sammenligne de to batteritypene i et varmere klima, vises det i figur 3.2 at blybatterier levetid reduseres enda raskere enn for moderat klima. Litium-ion-batteriet holder seg derimot konstant når det gjelder levetid. Noe som er mer aktuelt for et batteri plassert i Trondheim, er kulde. Tilgjengelig kapasitet reduseres dersom temperaturen er under 20 grader. Igjen er det litium-ion-batteriet som tåler temperaturpåkjenningene best, som vist i figur 3.3 Ytelse For hurtig utladning vil kapasiteten til batteriet reduseres. Dette gjelder for begge teknologier, men for litium-ion-batteri er reduksjonen betraktelig mindre enn for blybatteri. Det vises i figur 3.4 at dersom utladningen skjer innen fem timer, så vil litium-ion-batteriet fremdeles beholde kapasiteten. Blybatteriet er, under samme forhold, nede på ca. 80% av startkapasiteten. Kostnad For de to forkjellige batteriteknologiene er det mange faktorer som gir en totalkostnad. Det vil være naturlig å se på en livstidskostnad, der begge batteriene opererer i en viss periode. 7

11 Figur 3.3: Kapasitet vs. Temperatur (Kulde), ref.[14] Figur 3.4: Kapasitet i forhold til utladningstid, ref.[14] I et eksempel, hvor både moderat og varmt klima blir vurdert, settes litium-ion og blybatteri opp mot hverandre. Totalkostnad per kilowattime regnes ut for et 100 kwh blybatteri, og et 62,5 kwh litium-ion-batteri. Utladningsnivåene settes henholdsvis til 50% og 80%. For moderat klima viser det seg at litiumbatteriet er 18% dyrere enn blybatteriet, mens for varmt klima er det 67,5% dyrere med blybatteri. Prisen per batteri er betraktelig lavere for blybatteri, men levetiden er igjen mye kortere. (ref. [14]) Valg av batteri Ved valg av batteri er det viktig å se på en fremtidig løsning. Løsningen skal holde i mange år, og det er derfor viktig å ikke bare tenke på hva som er mest lønnsomt i dag. Batteriteknologien er i stadig utvikling, og da først og fremst for litium-ion(ref. [17]). Det er spesielt prisen for det fysiske batteriet som trekker totalkostnaden opp. Men samtidig er levetiden veldig lang. Med 8

12 fremtidig satsing på denne batteriteknologien vil kostnadene kunne gå ned, og sannsynligvis være det mest økonomiske valget. 3.3 Nissan Leaf Nissan Leaf er verdens første 100 % elektriske nullutslippsbil produsert for massemarkedet, ref [19]. Den har en batterikapasitet på 24 kwh, og en effektstrømning på 3,3 kw. Full lading og utlading vil derfor ta ca: 24kWh = 7.3h = 7 timer og 20 minutter (3.1) 3.3kW Etter noen års bruk vil batteriet til bilen ikke lenger være i stand til å forsyne den med tilstrekkelig energi. Batteriet må da byttes ut. Men selv etter ti år vil kapasiteten være på 70 prosent av det den var i utgangspunktet. For å få mest mulig ut av batteriet, har blant annet ABB i samarbeid med forskjellige andre aktører vurdert muligheten for å bruke gamle Nissan Leaf-batterier som energilagringsenheter i nettet. Ett av bruksområdene som blir vurdert er lastutjevning, ref [3]. Batteriet som brukes er av typen litium-ion. Det består av 48 moduler, som igjen består av fire celler, ref [9]. I neste kapittel blir det utført simuleringer der Nissan Leaf-batterier blir brukt. 9

13 4 Modellering 4.1 Utgangspunkt for simuleringer Det vil i denne delen bli vurdert hvordan en batteriløsning kan integreres i et nabolag. Utgangspunktet er et fiktivt nabolag i Trondheim. Lastprofil for hverdags- og helgeforbruk har blitt gitt av Hanne Sæle fra SINTEF, og det er disse grafene som vil bli brukt videre i rapporten. Første utfordring er å vite hvor batteriet skal plasseres, og hvor mange husstander det skal kunne forsyne. Ett alternativ vil være å ha fellesbatteri for et helt nabolag. Alle husstandene trekker da effekt fra dette batteriet når det trengs. Dette kan fort blir uoversiktlig, og konfliktskapende. En annen mulighet vil være å plassere ett batteri i hver enkelt husstand. Kunden har da god oversikt over eget forbruk, og blir ikke påvirket av andres forbruk. I begge tilfellene må batteriet dimensjoneres slik at det ikke på noe som helst tidspunkt går tom for energi. I tillegg må effektflyten som kreves ikke overskride maksimalverdien som kan leveres fra batteriet. Dimensjoneringen bør derfor, ideelt sett, være tilpasset tiden på året hvor forbruket er på sitt høyeste. Men på grunn av begrenset tilgjengelig data, er det verdiene som har blitt gitt av SINTEF som brukes. Når det gjelder plassering av batteri i hver husstand vil det, med installert AMS, likevel kunne være mulig å dele energien med andre i nabolaget. Dette vil da være avhengig av godkjenningsavtaler kundene imellom. Simuleringen tar utgangspunkt i at alle husene har likt forbruk. Dette vil sannsynligvis ikke være et reelt tilfelle, men igjen er det mangel på forbruksverdier som begrenser simuleringen. I forskjellige nabolag vil det være forskjellig forbruk, og batteriet må derfor alltid tilpasses hvert enkelt tilfelle, dersom løsningen skal brukes i flere prosjekter. 4.2 Utvikling av simuleringsmodell For å finne ut om energilagring har ønsket effekt på samlet forbruk for nabolaget, og for å kvantifisere nødvendige størrelsesdimensjoner av lagringsenheten, ble det utviklet et simuleringsskript og en -funksjon som begge er gjengitt i sin helhet i Appendix A. Funksjonen tar imot data om lastprofildagen(se Tabell 4.1), casene husholdning vs nabolag og batterirelaterte parametre. Tid, [t] Hverdag, [kw] Helgedag, [kw] Tid, [t] Hverdag, [kw] Helgedag, [kw] Tabell 4.1: Temperaturkorrigerte lastprofildata fra Sintef for hverdager og helgedager Selve simuleringen tar utgangspunkt i lastprofilen for den aktuelle dagen og dimensjonerer denne ut ifra antall husholdninger det skal simuleres for. Batteriet trenger en referanseverdi for 10

14 å vite når det skal lade seg opp fra eller ut til systemet, og denne baseres på gjennomsnittsforbruket multiplisert med ønsket margin. Batterikapasiteten og oppladningsbegrensningen er inputdata til funksjonen, men batteristartnivået er definert som 10% av batterikapasiteten. Noen av disse verdiene kan man se i Tabell 4.2, og ble klargjort for i kapittel 3.3. Utregningen tar for seg differansen mellom batterireferansen og lastprofilen time for time. Ved positiv differanse lades batteriet opp frem til differansen blir negativ eller at batteriet er fullt. Ellers vil det lades ut frem til 10% eller differansen blir positiv igjen. Mengden oppog utladning tar også hensyn til ladebegrensningen til batteriet, og virkningsgraden til lagret energi i batteriet. For litium-ion-batterier kan dette være over 90%, så en tilnærming på 95% virkningsgrad inn og ut av batteriet er blitt gjort, og resulterer i total energivirkningsgrad for lagret energi på 90.25%. Det totale forbruket for systemet for den aktuelle timen tilsvarer lastprofilens forbruk pluss batteriets oppladningsmengde, evt minus utladningsmengden. På denne måten vil den totale belastningen fra det interne systemet sett utenfra være en vesentlig mer glattet kurve enn enn et øyeblikkelig forbruk ville gitt. Batteriets referanseverdi = Σ lastprofil (1 + margin % Batteriets ladebegrensning (LB) = 3300 #batteri [kw] Batterikapasitet = #batteri alderskoeffisient [kwh] Lastdifferanse (LD) = Batteriets referanseverdi lastprofil(i) [kw] Oppladning = minimum(ld, LB, FulltBatteri) [kw] Faktisk forbruk(i) = lastprofil(i) + Oppladning [kw] Batterinivaa(i) = Batterinivaa(i-1) + Oppladning [kwh] Tabell 4.2: Formler for verdiene til simuleringen 4.3 Resultater og grafer Én husstand For å se på muligheten for å installere en batterienhet i hver husstand, ble det først simulert for den originale lastprofilen. Det ble prøvd litt ulike verdier, blant annet fra formlene i Tabell 4.2, men bilbatteriets ladebegrensning og kapasitet var så mye høyere enn én enkelt husstand behøvde. Det faktiske forbruket for både hverdag og helgedag ble som i Figur 4.1(a). Ved å nedjustere kapasiteten fra 24 kwh til 5 kwh, ser man at det faktiske forbruket blir synlig lavere enn referanseverdien i det øyeblikket batterinivået når kapasitetsgrensen(se Figur 4.1(b)). Her har ikke batteriet mulighet til å ta unna den antatt ekstra effekten i nettet, og produksjonen i systemet må minskes. Ti husstander For å simulere ti husstander har den oppgitte lastprofilen blitt multiplisert med en faktor k = 10. Ladebegrensningen forblir på 3300 kw, som er en vanlig oppladningshastighet for elbiler, og en kapasitet på 24 kwh som tilsvarer et nytt lithiumionbatteri. Fra Figur 4.2 ser viser den rød kurvene i tidsperioden t [0, 5]h at selv om batteriet er langt nok unna full oppladning, klarer det ikke å ta opp hele lastdifferansen fordi denne overstiger ladebegrensningen. Ved å tenke at muligheten for hurtigladning er reell, ville dette uansett ført til at batteriet nådde sin kapasitet før lastdifferansen ble reversert. For både hverdag og helgedag intreffer dette med den nåværende ladekapasiteten, og ett enkelt batteri for ti husholdninger vil være for lite. 11

15 (a) Hverdag (b) Helgedag Figur 4.1: Simulering av ett batteri med lav kapasitet for én husstand (a) Hverdag (b) Helgedag Figur 4.2: Simulering av ett nytt batteri for ti husstander Ti husstander, to batterier Ettersom ett batteri ikke var nok, ville det være interessant å se for seg to batterier koblet i parallell i batterisentralen. Dette vil effektivt fordoble både ladebegrensningen og batterikapa- 12

16 siteten slik at det faktiske forbruket for det lokale systemet kan glattes ut mest mulig. Ettersom helgedagen har stort effektoverskudd på formiddagen og stort effektunderskudd på ettermiddagen, representerer slike dager den største utfordringen for batteriene. Systemets respons på hverdager for de ulike batterikonfigurasjonene kan studeres i mer detalj i Appendix B. I figur 4.3(a) kan man se at to batteriers ladebegrensning er nesten nok til å ta unna effektoverskuddet i t [2, 4]h, men kapasiteten er fortsatt en begrensende faktor ved t = 9h. I tillegg er dette to nye batterier, og en slik kostnad er det usikkert hvem som skal bære. Ti husstander, to gamle batterier Ettersom bilbatteriene må kasseres når de har 80% av ny kapasitet, vil det være rimelig å simulere med kapasitet på 80% av dette igjen hvis de har vært i bruk i systemet en stund. Dette tilsvarer en kapasitet på 64% av det et nytt batteri har, altså kwh for to batterier. Det er en selvfølge at enda mindre kapasitet, som var hovedutfordringen i forrige scenario vist i Figur 4.3(a), ikke forbedrer energilagringssystemet. Fra Figur 4.3(b) er det tydelig at batteriet når sin kapasitet lenge før effektoverskuddet skifter til et -underskudd, og det faktiske forbruket får betydelige daler og topper ved t = 6h og t = 20h. (a) Simulering av to nye batterier (b) Simulering av to gamle batterier Figur 4.3: Simulering for ti husstander Ti husstander, tre gamle batterier Ved å koble enda et brukt batteri parallelt i batterisentralen vil responsen endres til det som er vist i Figur 4.4, etter at batteriene har vært en del av systemet i en del år. Her er ikke lenger ladebegrensningen et problem, men fremdeles setter den totale batterikapasiteten et tak på for mye av effektoverskuddet fra systemet som kan trekkes inn i batteriene. 13

17 Figur 4.4: Simulering av tre gamle batterier for ti husstander 4.4 Slutninger fra simuleringene Det er ikke realistisk å tenke at batteriene til enhver tid skal peakshave lastprofilen. Marginen må i så tilfelle være større og lastprofildataene må justeres til å stemme for vinteren, og dermed må det kobles inn fler enn tre batterier. Dette vil antageligvis medføre for høye investeringskostnader uavhengig av hvilken part av kraftsystemet man antar skal bære kostnadene. En mer intelligent regulator for batteriene kan tenkes å ta i betraktning forventet lastprofil basert på tidligere statistikk. I tillegg kan den kanskje heller fordele dalen som kan ses på Figur 4.4 i tidsrommet t [6, 10]h utover tidsrommet t [23, 10]h, og dermed la faktisk forbruk resultere i en grunnere dal enn det som er tilfellet nå. En slik justering vil være verdifull for de store kraftverkene som har virkningsgrad av brenselet basert på effekten de leverer, og kan være tilfredsstillende peakshaving for et realistisk tilfelle. Et annet aspekt verdt å merke seg er hvordan lastprofilen vil endre seg om alle de ti husstan- 14

18 dene skulle hatt hver sin elbil. Ettermiddagstoppen ville blitt veldig mye høyere idag om de ikke har en smart laderegulator, og dette ville ført til vesentlig flere batterier i batterisentralen for å ha kapasitet til å fremdeles peakshave lastprofilen. En nærmere undersøkelse av integrering av billading vil være nødvendig for å finne den mest optimale løsningen, men ettersom dette er litt på siden av denne problemstillingen vil dette ikke bli gransket nærmere her. 15

19 5 Utfordringer 5.1 AMS og kommunikasjon Som et ledd i en europeisk innføring av AMS-systemer har EU-organisasjonene CEN (European Committee for Standardization), CENELEC (European Commitee for Electrotechnical Standardization) og ETSI (European Telecommunications Standards Institute) kommet frem til noen standarder for AMS-funksjonalitet. Basert på disse har NVE (Norges Vassdrags- og Energidirektorat) utarbeidet egne forskrifter. I disse forskriftene er det ikke spesifisert hva slags kommunikasjonsprotokoller som skal benyttes. Det presiseres [1]: Måleverdiene, jf. 4-3, tredje ledd, skal vederlagsfritt gjøres tilgjengelig for sluttbrukeren via Internett. Nettselskapet skal via Internett presentere informasjon om forbruk i det enkelte målepunkt. Informasjonen skal presenteres på en slik måte at det er mulig å sammenligne forbruket, priser og kostnader over tid. Leverandører av energitjenester, herunder kraftleverandører skal ved fullmakt fra kunden vederlagsfritt få tilgang til måleverdiene fra nettselskapet på standardisert format. Det er altså ikke fastsatt noen standarder for kommunikasjon mellom AMS og nettselskap. I en høringsuttalelse fra NVE kommer det frem at grunnet teknologiutvikling vil de ikke låse systemet fast til en spesifikk teknologi, men antar heller at nettselskapene vil samarbeide om en standard kommunikasjonsløsning etterhvert som systemene utvikles. Det er allikevel nevnt en del mulige løsninger, som kan benyttes så lenge de tilfredsstiller en del sikkerhestkrav spesifisert av NVE [13]. Som vist i figur 5.1 er både Internett, GSM, radio og PLC (Power Line Communication) vurdert som mulige kommunikasjonssystemer mellom AMS og nettselskapet. 16

20 Figur 5.1: Skisse av AMS-infrastruktur. SINTEF

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Problemstilling Gi en anbefaling til nettselskaper om hvordan de

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

The new electricity age

The new electricity age The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,

Detaljer

Strøm på avveie. Hvilke utfordringer skaper solcellepaneler og lading av el-biler for sikkerheten? Kjetil Solberg. Brannvernkonferansen 28.

Strøm på avveie. Hvilke utfordringer skaper solcellepaneler og lading av el-biler for sikkerheten? Kjetil Solberg. Brannvernkonferansen 28. Strøm på avveie Hvilke utfordringer skaper solcellepaneler og lading av el-biler for sikkerheten? Kjetil Solberg Brannvernkonferansen 28.april 2015 Oversikt Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Detaljer

Dagens status for elbiler i Norge og hvordan ser framtiden ut?

Dagens status for elbiler i Norge og hvordan ser framtiden ut? Dagens status for elbiler i Norge og hvordan ser framtiden ut? EU og elektrifisering av transportsektoren? Elbilmøte NVE 04.04.2014 Asbjørn Johnsen Utvikling og status pr. mars 2014 Utvikling framover

Detaljer

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss?

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1

Detaljer

Tiltak for å redusere eksponering

Tiltak for å redusere eksponering Tiltak for å redusere eksponering AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1 Reduksjon i dataoverføring Mindre dataoverføring gir redusert eksponering: Forskriftens 4-3 sier Måleverdiene

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Men selv om det totale årlige forbruket blir lavt er det uvisst om forbrukstoppene vil reduseres. Introduksjonen av effektkrevende elek-

Men selv om det totale årlige forbruket blir lavt er det uvisst om forbrukstoppene vil reduseres. Introduksjonen av effektkrevende elek- Av Bjarne Tufte, Agder Energi Nett Sammendrag "Smart Village Skarpnes" er et FoU prosjekt støttet av Norges Forskningsråd med hovedfokus på å undersøke hvordan det elektriske distribusjonsnettet kan dimensjoneres

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet?

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? - Er Smart grid løsningen på bedret forsyningssikkerhet? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU Energidagene NVE 2011-10-14 1 The Norwegian Smartgrid

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Elbil og annen elektrifisering av transport

Elbil og annen elektrifisering av transport Elbil og annen elektrifisering av transport Undertegnede har sitt daglige fokus på den norske ladeinfrastrukturen i Salto Ladestasjoner AS, og er formann i NK 69 Egil Falch Piene Spørsmålstilling 1. Hvordan

Detaljer

NYTTIGE TIPS OM BATTERIER I SOLCELLEANLEGG

NYTTIGE TIPS OM BATTERIER I SOLCELLEANLEGG Technical document no. 01-2012 rev.a NYTTIGE TIPS OM BATTERIER I SOLCELLEANLEGG OMFANG Disse tipsene gjelder alle vanlige "solcellebatterier" (blybatterier), inkludert AGM-batterier som er de vanligste

Detaljer

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvordan kan AMSinformasjon brukes for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvor Smart Grid har vi i dag? Regionalnettet Smart, men dyrt Distribusjonsnettet Ikke så smart Kunde/lavspentnettet Blir

Detaljer

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Automatisk måleravlesning AMR 2VK Toveiskommunikasjon Automatic Meter Reading AMS Avanserte måleravlesningssystemer

Detaljer

Tommy Skauen. Grønne bygg: Henger «elektro forskriftene» med?

Tommy Skauen. Grønne bygg: Henger «elektro forskriftene» med? Tommy Skauen Grønne bygg: Henger «elektro forskriftene» med? Infratek Elsikkerhet AS Sakkyndig kontrollselskap 71 ansatte Kontor Oslo og Sarpsborg Tjenester DLE-tjenester Kontroll av kwh-målere Kontroll

Detaljer

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid T-Ford masseproduksjon Forbrenningsmotor enorm teknisk fremgang Billig Bensin/Olje Ny teknologi må være teknisk bedre enn den gamle, billigere å lage,

Detaljer

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre Smartnett og muligheter Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre 2 Hvor kommer jeg fra? Innhold The Norwegian Smartgrid Centre Hva er Smart grids? Drivkrefter Muligheter Barrierer 3 4

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Elbiler tekniske løsninger og ladesystemer

Elbiler tekniske løsninger og ladesystemer Næringspolitisk verksted 06.11.2008 Elbiler tekniske løsninger og ladesystemer Egil Mollestad CTO Think Global as Page 1 17 år med El-bil erfaring Page 2 TH!NK city spesifikasjoner Antall seter 2 (opsjon

Detaljer

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Innspill til nye tema i Byggforskriften (TEK): KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Dag A. Høystad Norges Naturvernforbund

Detaljer

Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett DeVID

Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett DeVID Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett DeVID Nettkonferansen 2014 Therese Troset Engan, Demo Steinkjer Vidar Kristoffersen, Smart Energi Hvaler 1 Hovedidé Prosjektets hovedidé

Detaljer

Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS

Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS AMS og Smart Grid bakgrunn og overordnede betraktninger EU 2020 20% Fornybar Energi 20% Energieffektivisering

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Blockbatterien Industri Batterier / / Motive Power TENSOR.»Det nye høy-energi batteriet for høye ytelses krav og maksimal effektivitet«

Blockbatterien Industri Batterier / / Motive Power TENSOR.»Det nye høy-energi batteriet for høye ytelses krav og maksimal effektivitet« Blockbatterien Industri Batterier / / Motive Power»Det nye høy-energi batteriet for høye ytelses krav og maksimal effektivitet« Motive Power > Det unike høy-energi batteriet for maksimal økonomisk effektivitet

Detaljer

Kommunikasjonsløsninger og EMF belastning

Kommunikasjonsløsninger og EMF belastning Kommunikasjonsløsninger og EMF belastning AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1 Hvordan virker AMS Kommunikasjons metoder AMS kan kommunisere på flere måter: PLC (Power Line

Detaljer

Hvordan forberede seg til en datatsunami?

Hvordan forberede seg til en datatsunami? Hvordan forberede seg til en datatsunami? Big Data/High-Performance Analytics - 30. mai 2012 Egil Brækken s.1 Innledning Alt henger sammen med alt I fremtidens energiselskap vil transaksjons- og datamengde

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Enova er et statlig foretak som skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk, fornybar energiproduksjon og ny energi- og klimateknologi. Vårt

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv!

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Brytere kan enkelt festes til vegger, glass eller møbler takket være trådløs teknologi.

Detaljer

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Prosjekter ABB er en pionér i overførings- og styringssystemer for kraft. Selskapet er involvert i alle

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere.

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere. 1 HOVEDINNHOLDET I FORSLAGET Justervesenet sender med dette forslag til endring i forskrift 28.desember 2007 nr. 1753 om krav til elektrisitetsmålere (el-målerforskriften) på høring. Endringer i elmålerforskriften

Detaljer

Utfordringer i vannvegen

Utfordringer i vannvegen Utfordringer i vannvegen PTK 8-10 mars 2010 Utfordringer i vannvegen (Viktige huskeregler for samspillet og stabilitet) Presentasjon ved Bjørnar Svingen Typisk vannveg Inntaksmagasin Svingesjakt Turbin,

Detaljer

Hvordan behandle Lipo

Hvordan behandle Lipo Hvordan behandle Lipo Bidrag fra Pål Stavn Denne artikkelen ble publisert i Model Informasjon nr. 3 2007 Vet du hvordan vi bør behandle Lipo batteriene for å få mest mulig ut av de? Foruten en spesiell

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0

Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0 Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0 Versjon 1.0-31.mai. 2015 Side 1 1. Kostnadsanalyse ved ESK-utredningen i 2012 Det ble laget en kostnadsanalyse for datahub ved ESK utredningen i 2012. Den viste:

Detaljer

Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer?

Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer? Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer? Økonomiske analyser / Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer? Torgeir Ericson og Bente Halvorsen Størrelsen på forventet forbruk

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Nettilknyttet solcelleanlegg

Nettilknyttet solcelleanlegg Nettilknyttet solcelleanlegg Oktober 2012 www.getek.no GETEK N e t t i l k n y t t e t solcelleanlegg i bygg. Selv så langt mot nord som i Norge kan man ha god nytte av solenergi. Pga. vår lange sommer,

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Hvorfor driver vi standardisering?

Hvorfor driver vi standardisering? Kjernevirksomhet «Drifter» norsk internasjonal el- og ekom standardisering Fremmer norsk innflytelse Fremmer bruk av internasjonale standarder i Norge 2 Hvorfor driver vi standardisering? Standardisering

Detaljer

Enkel og trygg lading av din elbil med mobilitetsavtale fra EV POWER

Enkel og trygg lading av din elbil med mobilitetsavtale fra EV POWER Ubegrenset MOBILITET for privatkunder kun 299/mnd inkl. mva TEST EN ELBIL Se side 11 Enkel og trygg lading av din elbil med mobilitetsavtale fra EV POWER TRYGGHET - MOBILITET - MILJØ Å kjøre elbil er et

Detaljer

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Januar 2013 Nytt fra Skagerak Fremtidens strømmåler blir smart side 4 Små endringer av nettleien i 2013 side 2 Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Opprett efaktura - vinn en ipad Små endringer i nettleien

Detaljer

Produksjon og lagring av solkraft

Produksjon og lagring av solkraft Produksjon og lagring av solkraft Erik Stensrud Marstein Halden 7/5 2015 The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology Glomfjord Drag Årdal Trondheim Kristiansand Oslo/Kjeller/Askim Plan Tre

Detaljer

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet Odd Henning Abrahamsen Kvalitetskriterier i regionalnettet Kort om Lyse Elnett Identifisere behovet for investeringer Bli enige om ønsket kvalitet på

Detaljer

Generell informasjon om Produkter, Teknologi og Tjenester.

Generell informasjon om Produkter, Teknologi og Tjenester. Generell informasjon om Produkter, Teknologi og Tjenester. Prolog Det globale fokus på hydrogen som alternativ til og erstatter for olje som energibærer, er sterkt. Grunnen er enkel å forstå: Når man har

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Uttak av energi fra tidevann og havstrøm

Uttak av energi fra tidevann og havstrøm Uttak av energi fra tidevann og havstrøm Hvorfor energi fra havet? Tidevannets fortreffelighet Teknologikonsepter Vår teknologi Potensial Fremdrift våre planer Hvorfor energi fra havet? Verdens fokus på

Detaljer

Smart strømmåler innen 2019

Smart strømmåler innen 2019 Januar 2015 Nytt fra Skagerak Smart strømmåler innen 2019 Bruk «Min side»! Endring i forbruksavgift og nettleie Endring i forbruksavgift og nettleie Med virkning fra 1.1.2015 endres nettleien for privatkunder.

Detaljer

Neste generasjon vegglader. KeContact P30 lader mer intelligent enn noen gang.

Neste generasjon vegglader. KeContact P30 lader mer intelligent enn noen gang. Neste generasjon vegglader KeContact P30 lader mer intelligent enn noen gang. Vi bygger en bærekraftig fremtid. Med intelligente infrastrukturløsninger for lading Energi blir en nøkkelressurs. Stadig flere

Detaljer

FAQ ewave. Om installering

FAQ ewave. Om installering FAQ ewave Om installering Hva skal følge med i esken med ewave? - ewave (displayet) - Senderen som skal monteres i strømmåleren - Strømadapter - Installasjonsmanual Jeg klarer ikke å få satt inn senderen

Detaljer

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme VELKOMMEN Nye målertyper Toveis kommunikasjon Kontroll av målere Varmepumper Varme styring elektrovarme Utstyr og installasjon HJEM KRAFT benytter kun godkjente elektrisitetsmålere. Målere etc. leveres

Detaljer

Energibesparende... ... takket være turtallsregulerte motorer med frekvensomformere. Energibesparelse på grunn av frekvensomformer/ turtallsregulering

Energibesparende... ... takket være turtallsregulerte motorer med frekvensomformere. Energibesparelse på grunn av frekvensomformer/ turtallsregulering ... takket være turtallsregulerte motorer med frekvensomformere Tomi Ristimäki Product Manager CentraLine c/o Honeywell GmbH 08 I 2008 På grunn av stadig økende energipriser er bedrifter stadig oftere

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Hydrogen i Norge frem mot 2040

Hydrogen i Norge frem mot 2040 Hydrogen i Norge frem mot 2040 Bjørn Simonsen Generalsekretær, Norsk Hydrogenforum Sekretær, Hydrogenrådet Redigert: forklarende tekst lagt til her og der Et dagsaktuelt spørsmål for AS Norge: Hvordan

Detaljer

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft internasjonalt

Detaljer

Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner

Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner Brukermøte spenningskvalitet Kielfergen 13. 25. September 2009 Tarjei Solvang, SINTEF Energiforskning AS tarjei.solvang@sintef.no

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Laget. Håkon Larsen Eckholdt kommer fra Skien og studerer Kybernetikk og robotikk 2.

Laget. Håkon Larsen Eckholdt kommer fra Skien og studerer Kybernetikk og robotikk 2. Laget Håkon Larsen Eckholdt kommer fra Skien og studerer Kybernetikk og robotikk 2. år. På fritiden liker han å utfordre seg selv ved blant annet dronebygging og prosjekter som sprenger egne grenser. Eksempel

Detaljer

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen Jan Olsen Elgfaret 16 1453 Bjørnemyr DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT....._.._... s.b.n.. r i I ;'..'i ` -7, Deres ref Vår ref Dato 03/01988-5 12.12.2005 Oversendelse av klage på tariffvedtak fra

Detaljer

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Atlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen

Atlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen Atlas Copco Kompressorteknikk AS Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen Energi å spare? Hvor store er dine energikostnader? Hva er deres årlige energiforbruk på kompressorene? Hva skulle det innebærer

Detaljer

Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsne9 DeVID

Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsne9 DeVID Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsne9 DeVID Use case. Resultater og erfaringer fra use case som er testet i Demo Steinkjer og Smart Energi Hvaler Henning Taxt, Sintef Energi AS

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

VRF. Variable Refrigeriant Flow system. Airstage er et komplett klima og temperaturkontrollerende system. Fujitsu leverer noen av

VRF. Variable Refrigeriant Flow system. Airstage er et komplett klima og temperaturkontrollerende system. Fujitsu leverer noen av Variable Refrigeriant Flow system Airstage er et komplett klima og temperaturkontrollerende system. Fujitsu leverer noen av de mest effektive på markedet, og disse blir benyttet over hele verden fra mindre

Detaljer

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord-Trøndelag. NTE har et 12.800

Detaljer

Pilotprosjekt Nord-Norge

Pilotprosjekt Nord-Norge 2016 Pilotprosjekt Nord-Norge "Utviklingsplattform for testing og validering av nye løsninger for drift av kraftsystemet i Nord-Norge" Statnett FoU Innhold OPPSUMMERING... 3 1.1 NASJONAL DEMO - SMARTGRIDSENTERET...

Detaljer

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS idag Fra innføring av energiloven i -91 til i dag - Sluttbrukermarkedet for

Detaljer

Solkraft hva skjer i markedet og hvilke utfordringer ser vi?

Solkraft hva skjer i markedet og hvilke utfordringer ser vi? Solkraft hva skjer i markedet og hvilke utfordringer ser vi? PTK 2014 Øystein Holm Oystein.holm@ Agenda Solkraftsystemer - Systemutforming - Eksempler Kostnader - Kostnadsutvikling - Systempriser Lønnsomhet

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar

Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar Noe av det beste ved det er at det ikke trenger gå ut over komforten. Tvert imot, med styring av lys og varme kan du få det mer behagelig og praktisk

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

MULTILIFT XR18SL - PRO FUTURE ENESTÅENDE EFFEKTIVITET

MULTILIFT XR18SL - PRO FUTURE ENESTÅENDE EFFEKTIVITET MULTILIFT XR18SL - PRO FUTURE ENESTÅENDE EFFEKTIVITET PRODUKTBROSJYRE FORBEDRE EFFEKTIVITETEN, TRANSPORTER MER LAST OG REDUSER MILJØPÅVIRKNINGEN Krokløfteren MULTILIFT XR18SL Pro Future er betydelig lettere

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Høring Energipolitiske Udvalg, Folketinget, København 26/02-09 Ove S. Grande ove.s.grande@sintef.no 1 Det Energipolitiske Udvalg EPU alm. del - Bilag 189 Offentligt

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

ER REGELVERKET TILPASSET NYE ENERGIKILDER OG NYE FORBRUKSMØNSTRE??

ER REGELVERKET TILPASSET NYE ENERGIKILDER OG NYE FORBRUKSMØNSTRE?? Brannvernkonferansen 2014 ER REGELVERKET TILPASSET NYE ENERGIKILDER OG NYE FORBRUKSMØNSTRE?? Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS)

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Tappevannsoppvarming. System

Tappevannsoppvarming. System Tappevannsoppvarming Tappevannsforbruket varierer sterkt over døgnet og har i boliger en topp om morgenen og om kvelden. Vannet i nettet varierer litt over årstidene og kan gå fra 5 12 C når det tappes

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

Intelligent hurtiglading for elektriske busser

Intelligent hurtiglading for elektriske busser Intelligent hurtiglading for elektriske busser Dialogkonferanse Brakar, Drammen, 15. mars 2016 Christian Jahr, Siemens AS En elbil var tidligere for spesielt interesserte Salg av nye elbiler i Norge 2010:

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Bakgrunn Mange liker å ha soveromsvinduet åpent om natta: opplevelse av kjølig,

Detaljer