Langhus barnehage. Årsplan for Visjon: I Langhus barnehage leker og lærer vi sammen. Langhus barnehage Bølerveien 2 tlf Langhus

Transkript

1 Langhus barnehage Årsplan for Visjon: I Langhus barnehage leker og lærer vi sammen

2 1 Innledning Velkommen til nytt barnehageår i Langhus barnehage! Dette er årsplanen for inneværende år. I tillegg vil barnehagen gi ut et hefte med informasjon om barnehagens pedagogiske innhold (lages etter ny mal i høst). Disse planene må sees i sammenheng, og vil være utfyllende for hverandre. Langhus barnehage er en 5 avdelingsbarnehage med plass til 109 barn i alderen 1 til 6 år. Barnehagen ble åpnet i 2013, og blir i disse dager renovert tilbake til ordinær stand etter brannen i august i år. I samarbeid med barnehagesjefen fikk styrer ordnet barnehageplasser til alle barna i løpet av ett døgn. De ansatte ble omplassert til de barnehagene barna fikk plass i. I løpet av en måned kunne vi flytte tilbake til barnehagen mens restaurerings-arbeidene pågikk. Langhus barnehage ligger sentralt på Langhus med skole, skogen og offentlig kommunikasjon i nærheten. Barnehagen ligger i fine omgivelser, med en variert og stor utelekeplass som gir gode muligheter for utelek og motorisk utfoldelse. Den enkelte avdelings alderssammensetning vil variere fra år til år ut i fra søkermassen. Forrige barnehageår arbeidet vi systematisk med lek, språk og gruppedeling. Vi har valgt å legge skogen inn som en del av læringsmiljøet og har i Ski kommunes prosjekt " Leke-lære sammen i et utforskende miljø" jobbet med ulike temaer, i fjor lekte og lærte vi om fugler i skogen og dette barnehageåret er det blomster som vi vil være medforskere sammen med barna på. Grunnlaget for alt vi gjør i barnehagen dannes via gode relasjoner med barna og mellom barn og ansatte. Derfor har vi i inneværende år valgt gode relasjoner med barn som vårt satsningsområde. For personalet Mariann Gunneng Styrer Langhus barnehage

3 2 Innhold Innledning... 1 KAPITTEL Bakgrunn for valg av satsningsområder... 3 KAPITTEL 2 Barnehagens satsningsområder... 4 Gode relasjoner med barn Gode relasjoner med barn Det fysiske leke- og læringsmiljøet ute og inne Gode relasjoner mellom de ansatte... 5 KAPITTEL Innhold og arbeidsmetoder... 5 Digitale verktøy... 6 Skogen som læringsmiljø i Langhus barnehage... 7 Trafikkarbeid i Langhus barnehage... 8 Forebygging av overgrep kroppen som tema... 9 Dokumentasjon og vurdering KAPITTEL Aktivitetskalender 2016/

4 3 KAPITTEL 1 Bakgrunn for valg av satsningsområder Som nevnt innledningsvis er gode relasjoner helt avgjørende for barns trivsel, utvikling, lek og læring i barnehagen. Positive relasjoner er en nøkkel til nye muligheter og selv om vi har jobbet med relasjoner før, er det viktig å øve seg. I barnehagen starter dette med ettåringene som er avhengig av gode relasjoner med de ansatte men også for barn i alle aldre er betydningen av gode relasjoner stor i forhold til å utvikle selvtillit, selv- bevissthet og selvverd. I Ski kommune er det utarbeidet en felles handlingsplan for barnehage, skole og SFO I handlingsplanen er det besluttet at vi skal ha to satsningsområder: Læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. I Langhus barnehage har vi valgt gode relasjoner med barn som vårt satsningsområde da det er helt grunnleggende for å skape et godt læringsmiljø. Vi har lagd mål, delmål og kjennetegn innenfor dette området, noe som beskrives lengre ut i planen. I tillegg arbeider vi systematisk med språk som grunnleggende ferdighet gjennom alle hverdagsaktiviteter som måltid, lek, stell og garderobe. Og nettopp for å kunne se hvert enkelt barn og danne gode relasjoner til alle barna bruker vi smågrupper som en arbeidsmåte.

5 4 KAPITTEL 2 Barnehagens satsningsområder 1 Gode relasjoner med barn I følge tilknytningsteorien (Verschueren&Koomen, 2012) forklares noe av relasjonenes betydning med at tilknytning=sterke emosjonelle bånd mellom barn/unge og betydningsfulle voksne. Spesielt nære relasjoner fremmer opplevelser av trygghet som jo er en forutsetning for å trives, leke og lære. Ut ifra dette har vi valgt følgende hovedmål: " Barna skal oppleve trygghet, tillit og mestring gjennom gode relasjoner." For å nå dette målet, har vi laget et delmål som gjør det mer konkret for oss å arbeide etter: " Jeg viser barna respekt og anerkjennelse." og for å nå det må jeg som ansatt: 1) Lytte til barna verbalt og non-verbalt. 2) Sette tydelige grenser på en rolig måte med innestemme og nær barnet. 3) Lytte aktivt og observere barna gjennom hele dagen. 2 Det fysiske leke -og læringsmiljøet -ute og inne Alle de kommunale barnehagene i Ski er omfattet av prosjektet som varer frem til Våren 2015 ble det besluttet at barnehagene skal fortsette arbeidet med områdene ledelse og språk og vi erfarer at spesielt to kjennetegn må ligge til grunn i alt arbeid i Langhus barnehage: Det er kjennetegn på god gruppeledelse: * å ha en tydelig struktur gjennom barnehagedagen * å bruke smågrupper Målet for er at " barnehagen har et miljø som fremmer lek, læring og utforsking." Via Langhus barnehages visjon: " Vi leker og lærer sammen" har vi valgt å gå mer i dybden på delmålet, som omhandler hvordan jeg som ansatt kan være en medforsker sammen med barna i det fysiske læringsmiljøet både inne og ute, som for vår del er skogen og uteområdet vårt. Vi har valgt å fordype oss i skogen som læringsmiljø over 3 år og i år vil vi forske og undre oss sammen på temaet blomster. Sett inn kjennetegn her: * inspirere til lek, læring og utforsking * være en aktiv medforsker sammen med barna * tilegne seg kunnskap om blomster * bruke rommet som den 3.pedagog; til å gjenspeile det temaet vi jobber med

6 5 3 Gode relasjoner mellom de ansatte For å kunne jobbe med gode relasjoner er det en forutsetning at de ansatte arbeider med å skape gode relasjoner seg imellom. Vi er jo forbilder for barna og sensitivitet er en kjernekomponent i gode relasjoner (Sabol&Pianta, 2012). Barn får med seg hvordan "klimaet" mellom de ansatte er. Derfor er det viktig at vi hele tiden arbeider med hvordan vi ansatte forholder oss til hverandre. Målet er at : " de ansatte oppleve trygghet og trivsel." For å kunne nå det målet arbeider vi med 3 kjennetegn: 1) Jeg gir andre ros for godt arbeid ( konkret). 2) Jeg snakker med og ikke om/bak ryggen til andre ansatte. 3) Jeg har en anerkjennende kommunikasjon med alle ansatte. Disse kjennetegnene er for øvrig i tråd med Ski kommunes verdier hvor politikerne har vedtatt at det skal være åpenhet og respekt som preger alle virksomheter i Ski. KAPITTEL 3 Innhold og arbeidsmetoder Vi er en stor barnehage og foruten å vektlegge smågrupper og struktur i hverdagen, jobber vi også i prosjekter. Det er en arbeidsmetode vi ønsker å jobbe videre med for å fortsette å utvikle vår forskende side i arbeidet med barna. Vi lar oss inspirere av Reggio Emilia hvor vi styres ut fra synet på barn, som kompetente og det krever et personale som tilegner seg kunnskap og er en medforsker sammen med barna. Barn kan og barn klarer! Det ser vi ved at de får utfolde seg gjennom 100 ulike språk og via ulike temaer vi har hvor vi leker og lærer sammen, erfarer vi barns kompetanse daglig. Eksempelvis har barnehagen tidligere jobbet med undertema småkryp, fugler og nå i år vil det bli blomster vi er medforsker sammen med barnet. Vi har barnemøter og observerer barna kontinuerlig og dette er utgangspunktet for å planlegge nye prosjekter. Vi må ta utgangspunkt i barnas opplevelser og engasjement og tørre og velge bort noe.

7 6 Å være i et prosjektarbeid handler om mye, ikke minst å ta noen valg - tørre å velge bort noe. Hverdagen i barnehagen er fylt av rutiner, lek, turer, aktiviteter og tradisjoner og vi kan ikke gjøre alt på en gang. Tid til å være i et prosjekt vi må tørre å velge bort noe. Digitale verktøy I Langhus barnehage har vi ulike digitale hjelpemidler; vi har, nytt for i år, fått ekstra midler til en Ipad på hver avdeling samt nye telefoner til å ta bilder med. Vi har også gått til anskaffelse av ett elektronisk mikroskop og vi er godt utstyrt med 1 pc på hver avdeling. I tillegg har avdeling for skolestarterne tilgang på SmartBoard tavle. Vi bruker disse hjelpemidlene til å forske på de ulike temaene vi jobber med for eksempel blomster. Vi skal se på blomsten gjennom elektronisk mikroskop og tilegne oss kunnskap om blomster og hvilken nytte- verdi de har i økokjeden. Rammeplanen sier at IKT skal være en kilde til videre inspirasjon og at " barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap." (21:2006)

8 7 Skogen som læringsmiljø i Langhus barnehage I Langhus barnehage har vi som mål at barna skal få oppleve glede, lek og læring sammen med andre barn og voksne gjennom lek og aktivitet ute i skogen. Vi har ett personale hvor mange liker å være ute i skog og mark og har en lavvo som foreldrene har satt fint i stand på dugnad. Barnehagen ønsker at barna skal bli glade i og ta vare på naturen derfor har vi lagt skogen inn som ett satsningsområdet for 3 år ( ). Vi har som mål at alle barna skal ut minst en gang per dag( med unntak om vinteren hvis det er for kaldt). I tillegg har hver avdeling en fast turdag og noen avdelinger har to turdager ( på storbarnsavdelingene). Turene blir lagt opp i forhold til de barna som skal være med på tur og sted og tid vi besøker, bestemmes ut ifra barnas interesser og utholdenhet. Vi har også valgt ett fast sted for hver avdeling som vi besøker jevnlig i tillegg til å følge med på hva som skjer med ett bestemt tre gjennom årstidene. Ifølge den russiske psykologen og pedagogen Lev Vygotskij ),lærer barn i sosiale sammenhenger, det vil si at lek og læring skjer via møtet mellom barnet og kamerater rom ( den 3.pedagogen) materialer/verktøy Vi ser i praksis at det Vygotskij skrev for snart 80 år siden medfører det samme som vi observerer. I skogen er det færre konflikter mellom barna, det oppstår nye relasjoner mellom barna og rommet (=skogen) og alt som finnes der ansporer til fantasi og kreativitet slik at barna kan utfolde seg gjennom hundre ulike språk. Det er den store kunstutstillingen vi har hvert år et bevis på; den skapende prosessen barna går igjennom i møtet med skogen og materialene/verktøyene.

9 8 Trafikkarbeid i Langhus barnehage Langhus barnehage ble våren 2016 sertifisert som trafikksikker barnehage. Dette er et ledd i Ski trygge lokalsamfunn. Vi jobber kontinuerlig med holdninger til trafikksikkerhet og bruker opplegget med Tarkus som er utviklet av Trygg Trafikk. Vi jobber også med temaet på barnehagens uteområde, som pr i dag har lite belysning. Tarkus er en hånddukke - et beltedyr som er veldig populær blant barna. I jobben med trafikksikkerhet i barnehagen har vi ulike verktøy til hjelp. Et av dem er Tarkus. Tarkus er et beltedyr (en hånddukke), et pedagogisk virkemiddel. Han hjelper oss å finne ut hvordan vi skal oppføre oss ute i trafikken. Dette er et opplegg utarbeidet av Trygg Trafikk. Tarkus besøker oss i samlinger og kan være med oss på tur. Gjennom året er vi innom ulike temaer som har med trafikksikkerhet å gjøre; veien til og fra barnehagen, beltebruk i bil, trafikksikkerhet på parkeringsplassen, fotgjenger eller syklist i trafikken, skilt og regler. Kjennetegn: Personalet har et bevisst forhold til trafikkopplæring og bruker de mulighetene hverdagen byr på til å snakke med barna om trafikkregler etc. Barna får opplæring i regler for fotgjengere. Barna lærer om ulike skilt. Vi øver oss på ulike trafikk situasjoner. Barna lærer å krysse veien. Barna lærer om refleks, sykkelhjelm og bilbelte. Alle barna har refleks på tur. Tarkus brukes som en del av trafikk opplæringen. Barnehagen har utarbeidet retningslinjer for turer utenfor barnehagen.

10 9 Forebygging av overgrep - kroppen som tema Ski kommune har utarbeidet en egen retningslinje for å forebygge overgrep både av seksuelle art og vold. I vår barnehage har hver avdeling utarbeidet egne prosedyrer for hvordan personalet kan forebygge at overgrep skjer eller at ansatte blir mistenkt for overgrep. Disse vil vi alltid gå igjennom på første foreldremøte hver høst. I tillegg vil vi legge inn kroppen som tema i vår årsplan for at barn skal lære å si nei og å vite hva andre ikke skal gjøre med barn. Dette arbeidet er svært viktig for oss i det samfunnet vi er en del av. Rammeplanen sitat fra 3.2 Kropp, bevegelse og helse at barn skal : "Utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp." Derfor har vi lagt inn dette temaet som hver avdeling vil jobbe med tilpasset de ulike aldersnivåene. Det blir en litt annerledes måte å jobbe med dette på i forhold til 1 og 2 åringer i forhold til måten temaet formidles på. Tabellen nedenfor viser hvordan vi har tenkt å jobbe med det spesielt på avdelingene 3-5 år. PLAN FOR «MEG SELV FØLELSER VENNSKAP» ALDERSGRUPPENE 1 TIL 5 ÅR. Alder: Tema: Hensikt: 1 & 2 ÅRINGER KROPPEN Navn på kroppsdeler: Hodet, bena, armer, rygg & mage. Øyne, ører, munn, nese og hår, Bli kjent med egen kropp, og hvordan vi ser ut. Likheter & ulikheter Etablere språk og begreper. 3 ÅRINGER KROPPEN Indre organer Hva har vi inni oss, og hva brukes dette til. Fordøyelse Matens vei gjennom kroppen. Hva er sanser? 4 ÅRINGER KROPPEN Skjelettet Lære navn på bein og knokler. Muskler Hvorfor har vi muskler? Følelser, hva er det? Empati/ medfølelse. Relasjoner. Bli kjent med kroppens «innside» Likheter & ulikheter. Lære hva som skjer med maten vi putter i munnen, og hva som er bra for kroppen. Finne ut litt om sansene våre. Bruke tekst og bilder til inspirasjon for samtale med barna. Større språkforståelse, få påfyll med begreper. Sosial kompetanse; Evne til å sette seg inn i andres følelser og opplevelser. Utvikle respekt og forståelse for egen og andres kropp, og de grenser vi og andre har. Lære å ta kontakt på en positiv måte

11 10 Lære å vise omtanke for hverandre ved å hjelpe, dele, støtte og gi omsorg. 5 ÅRINGER Repetisjon av tema fra tidligere år. Livets gang Fra mammas mage til det å bli gammel. Vennskap. Hva er en venn? Hvordan tar vi vare på venner? Hemmeligheter. Gode, vonde og ulovlige hemmeligheter. Gode, vonde og ulovlige berøringer. Læring om seg selv, om andre mennesker, om samspill er prosesser som er med på å skape mening i barns liv. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner i barnehagen er forutsetning for god læring, og opplevelse av glede og mestring. Dokumentasjon og vurdering Månedsplaner-ut ifra årsplanen utarbeider den enkelte avdeling månedsplaner. Lengden på disse planene kan variere fra avdeling til avdeling. Pedagogisk månedsbrev-avdelingene sender ut et pedagogisk månedsbrev hver måned hvor vi evaluerer og reflekterer rundt arbeidet som er gjort på avdelingen sett i forhold til de mål hver avdeling har satt for måneden som gikk. Mål og kjennetegn på gode relasjoner med barna skal også evalueres en gang i måneden etter felles mal på avdelingsmøtet. Refleksjon- personalet i barnehagen reflekterer hver måned via en felles mal rundt egen praksis som ledd i å utvikle egen kompetanse og barnehagetilbudet som helhet. I ledermøter, avdelingsmøter, personalmøter og på plandager har vi ulike tema å skolere oss på. Disse temaene er knyttet opp imot de satsningsområder som er beskrevet i Handlingsplanen for barnehage, skole og SFO.

12 11 KAPITTEL Aktivitetskalender 2016/2017 Måned Innhold Foreldredeltakelse September Foreldremøter Med foreldre Brannvernuke uke 39 Oktober Høstfest Med foreldrekaffe November 4.11 Planleggingsdag Stor julegran på fellesrommet Teaterforestilling Desember Barnas julebord Lucia Med foreldre Nissefest Kirkevandring /alternativ (gå tur til lavvoen) Januar 2.1 Planleggingsdag Februar 6.2 Feire samefolkets dag Tips til foreldre Felles vinteraktivitetsdag Karneval Vennskapsgruppe for skolestartere Mars Foreldrekaffe med kunstkafe- for hele huset Med foreldre April Påskefrokost Med foreldre Påskevandring /alternativ (være i barnehagen) Mai 16.5 Feire 17.mai i barnehagen Dugnad Med foreldre Besøksdag nye barn Juni 8.6 Sommerfest Med foreldre Juli Barnehagen stengt i uke 28, 29 og 30 August Planleggingsdager