Saksframlegg. Ark.: G21 Lnr.: 6595/16 Arkivsaksnr.: 16/397-5

Transkript

1 Saksframlegg Ark.: G21 Lnr.: 6595/16 Arkivsaksnr.: 16/397-5 Saksbehandler: Bjørn Resset OPPRETTELSE AV NY LEGEHJEMMEL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Kommunestyrets sak 18/13 Plan for legetjenesten og tilhørende vedlegg. Kommunestyrets sak 22/16 Ny legehjemmel og skanning av gamle legearkiver SAMMENDRAG: Det foreslås at det legges til rette for en ny legehjemmel i kommunen, slik at Gausdal kommune får sju fastlegehjemler. Det foreslås videre at økte utgifter for 2016 dekkes opp i forbindelse med rapporteringen pr. 2. tertial SAKSOPPLYSNINGER: Tidligere politisk behandling Kommunestyret fattet i sak 18/13 i møte 21. mars 2013 følgende vedtak: 1. Plan for legetjenesten vedtas slik den går fram av vedlegget. Dette innbefatter at det opprettes 2 nye legehjemler i Gausdal kommune. 2. Økonomiske forhold beregnes, fremmes som egne saker og innarbeides i tertialrapport 2, evt. årsbudsjett Som det framgår av kommunestyrets sak 22/16 vedtok formannskapet i møte 15. mars 2016 ved behandling av sak 25/16 bl.a. følgende: 1. Saken om ny legehjemmel utsettes til Formannskapet har fått en nærmere beskrivelse av kapasitetsutnyttelsen og organiseringen sammenliknet med andre sammenlignbare legesenter. 2. Ny vurdering av legehjemmel behovet settes opp som sak i junimøtene i formannskapet og kommunestyret. 3. Formannskapet ønsker at legekontoret ser på den nye Primærhelsemeldingen og vurderer muligheten til å opprette primærhelseteam som skal være med på å avlaste legene. Helseteamet vil blant annet i større grad følge opp pasienter med kroniske sykdommer. Dagens legebemanning i Gausdal I tråd med kommunestyrets vedtak i sak 18/13 er legetjenesten i Gausdal pr. i dag bemannet som følger: 6 fastleger, hvorav 5 er kommunalt ansatte og 1 er privatpraktiserende. En av de kommunal ansatte fastlegene innehar funksjonen som kommunelege I, 50 % stilling. 1 kommunal ansatt sykehjemslege i full stilling, som dekker omsorgssentrene i Follebu og Forset. Gausdal kommune har om lag innbyggere, og har pr. i dag pasientlister for pasienter. Disse fordeler seg som følger: Privatpraksis: 1200 pasienter 100 % stilling Lege pasienter.100 % stilling

2 Lege 2: 1000 pasienter 100 % stilling Lege 3: 1000 pasienter 100 % stilling Lege 4: 800 pasienter 100 % stilling Lege 5: 500 pasienter samt 50 % stilling som kommunelege I Det er altså ca. 700 innbyggere som ikke har listeplass hos fastlege i kommunen. Gausdal kommune betaler refusjon til staten for innbyggere som har fastlege i en annen kommune. Likeledes får kommunen refusjon fra staten når innbyggere fra andre kommuner har fastlege i Gausdal. I 2015 betalte Gausdal kommune netto kr til staten for gjestepasienter. Hver lege har i utgangspunktet en liste på 1000 pasienter. Det kan innenfor de ulike listene være forskjellige typer pasienter. Dette betyr at belastningen ikke nødvendigvis er lik på de ulike listene, da eldre pasienter som oftest krever mer enn en liste med mange ungdommer. Samtidig har noen av listene flere pasienter med sammensatt problematikk enn andre. Dette illustreres tydeligst av at 67 sykehjemspasienter er grunnlag for en 100 % legestilling, mens 1000 pasienter er grunnlag for en annen 100 % legestilling fordi arbeidsbyrden er ulik på grunn av ulike sykdoms- og funksjonsbilder. Listesammensetningen styres ikke av kommunen, da de ulike listene settes sammen på grunnlag av automatiske uttrekk fra HELFO, - i tillegg til innbyggernes ønske/valg av fastlege. I tillegg til ordinære konsultasjoner må det være rom for å ta imot akutt syke pasienter, da kommunen, etter lov om helse- og omsorgstjenester, har daglegevakt fram til kl. 16:00 alle hverdager. Dette medfører merbelastning på hver enkelt lege, varierende fra dag til dag. I høytider og ferier er det, i tillegg til bygdas egne innbyggere, også stor tilstrømning fra hytteområdene i bygda til daglegevakta på legesenteret. Hver lege har 6 avsatte akutthjelpstimer hver dag, og mellom kl. 15 og 16 har den legen som har vakt ytterligere 3-4 akutthjelpstimer i Gausdal. Etter etableringen av nytt legesenter i sentrum av bygda har pågangen av pasienter vært økende. Pr. utgangen av februar var situasjonen at alle legene i bygda har fulle lister. Det var vanskelig å holde ledige akutt-timer til disposisjon, og ventetiden på en ordinær legetime var økende og uholdbar i februar. En lege ble sykemeldt, en annen gikk ut i permisjon og oppga som årsak uholdbart arbeidspress. Flere leger stod i fare for å bli sykmeldt og si opp. Enhetsleder så seg derfor nødt til å be kommunelege I legge alle offentlige oppgaver til side, og kun jobbe med pasienter for å korte ned ventelistene og avlaste legene som var på jobb. I tillegg besluttet rådmannen og kommunalsjefen pga. den ekstraordinære situasjonen å ta inn en legevikar selv om kommunen ikke hadde en eksisterende godkjent ledig hjemmel å tilby. Dette for å hindre at kommunen mistet enda flere leger. Per i dag er ventetiden på ordinære timer en uke hos tre av legene og 4 uker hos 3 av legene på Gausdal legesenter. Alle som vurderes av helsesekretær i behov av akutt hjelp får det på dagen, men det vurderes av og til forsvarlig å vente en dag eller to avhengig av symptombildet. Med fulle lister er det heller ingen reell mulighet for å bytte fastlege i kommunen. Gausdal legesenter får daglig henvendelser fra pasienter som ønsker fastlege i Gausdal, men listene er helt fulle. Gausdal kommune er en av 5 kommuner i Oppland som ikke oppfyller kravet om ledige listeplasser hos fastlege til befolkningen, og kan heller ikke tilby fastlege til nye

3 bosettingsflyktninger som kommunen har besluttet å ta imot. Kommunen oppfyller med dette ikke kravet om å gi befolkningen rett til å velge fastlege. Med en slik presset situasjon blir det en svært travel hverdag for den enkelte lege. Det blir vanskelig å ta ut ferie eller avspasering, da dette medfører at kollegaer må ta en større arbeidsbyrde. Det blir også vanskelig å legge inn tid til pålagt kursing og faglig oppdatering (som legene har krav til å gjennomgå i henhold til veiledere og avtaleverk). Fastlegens rolle er tydeliggjort i fastlegeforskriften, som trådte i kraft fra ( hvor det stilles tydelige nasjonale kvalitetskrav til tjenestene. Det fastslås blant annet at: Pasienter skal få time så raskt som mulig, og normalt innen fem arbeidsdager. 80 prosent av telefonene skal normalt besvares innen to minutter. Fastlegene skal kunne motta timebestilling elektronisk. Fastlegene skal tilby hjemmebesøk om nødvendig. Dette kan være aktuelt når pasienter som trenger helsehjelp, ikke selv kan møte hos legen. Legene skal i større grad tilby forebyggende tiltak. I Gausdal er det nå elektronisk timebestilling. Dette, i tillegg til en ekstra legesekretær i vikariat som i hovedsak har tatt i mot og behandlet telefonhenvendelser, har gjort at svartiden nå er på 2,5 minutter. Med dagens bemanning klarer ikke legene godt nok å jobbe med forebygging, avvikle hjemmebesøk ved behov og tilby alle som ønsker det en ordinær time innen 5 dager. Selve fastlegeforskriften sier bare at det ikke skal være flere enn 2500 og ikke færre enn 500 pasienter pr. liste. Det er ellers opp til legen og kommunen å bli enige ut fra hvilken arbeidsbyrde listen medfører og hva kommunen ønsker av oppfølging på enkeltpasienter. I en høringsuttalelse fra Steinar Hunskår og Hogne Sandvik (Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin og UiB) om fastlegers listelengde, anbefales det at gjennomsnittlig listelengde bør være på 895 pasienter. Anbefalingene tar høyde for nye oppgaver for fastlegene etter de nye forskriftene. Kommunenes ansvar for fastlegeordningen er tydeliggjort gjennom fastlegeforskriften. Kommunenes oppgaver og rolle er endret gjennom samhandlingsreformen, og reformen har medført at mange oppgaver som tidligere ble løst på sykehus nå skal løses i kommunen. Pasienter skrives tidligere ut fra sykehuset, slik at fastlegen og kommunen må ivareta til dels svært syke pasienter. Dette krever tettere og mer tidkrevende oppfølging bl.a. fra fastlege. Tilsyn fra fylkeslegen i fjor avdekket at kommunen hadde mangelfullt dokumenterte rutiner blant annet oppfølging av hjemmeboende pasienter som har fått foreskrevet Marevan av fastlegen. Dette medførte en umiddelbar endring i våre rutiner og innebærer en økt arbeidsmengde da disse pasientene ofte må ha flere kontroller/legebesøk pr. uke.

4 Nye retningslinjer for oppfølging av sykemeldte, med krav om oppfølging og møtepunkter med NAV, den sykemeldte og arbeidsgiver medfører hyppigere møtevirksomhet, der legene ofte må bruke tid på å dra ut fra kontoret. Flyktningsituasjonen med vedtak om bosetting og integrering, innebærer også et behov for styrket kapasitet i legetjenesten. Alle nye krav og rutiner er til pasientenes fordel og borger for et faglig godt arbeid, men det krever samtidig at legene bruker mye mer tid enn tidligere på oppfølging i form av fysiske møter og på nett/telefon. Fastlegen skal ha tid til å bli kjent med hver enkelt pasient, og ha tid til å lytte til hva pasienten trenger hjelp med. Ordinære konsultasjoner er satt til minutter. Akutte timer og telefontid har ca minutter pr konsultasjon. Ofte kan pasienten også trenge mer tid enn dette, og legger da beslag på doble timer. Tidsbruken gir bedre kvalitet i tjenesten, og er medisinskfaglig riktig, men det krever tid og koster penger. Dagens løsning innebærer også kostnader, i form av lang ventetid for pasientene, både på venterommet ved forsinkelse og ved bestilling av ordinær konsultasjon/legetime. I løpet av en vanlig uke for fastlegen er det vanlig at man får om lag 200 ulike epikriser fra sykehus, laboratorier mv. med medisiner som skal endres. Det kommer om lag 100 e-poster og 100 resepter i uken. Alle skal leses ordentlig og journalføres og medfører ofte at brev må skrives, henvisninger må sendes videre og telefoner må tas. I tillegg til dette er arbeidsdagen fylt opp med pasientavtaler inkludert akutttimer. Legene har en dag i uken til administrasjon og papirarbeid. Dette skal da dekke alle attester til NAV og forsikringsselskaper, epikriselesning, oppdateringer i journal og medisinjusteringer. Deler av administrasjonsdagen brukes ofte til samarbeidsmøter/ dialogmøter med NAV, ansvarsgrupper og andre samarbeidspartnere Det er viktig at legedekningen står i samsvar med disse nye og høyere kravene til legetjenesten. Innbyggerne er best tjent med god kapasitet og stabilitet i legebemanningen, og da må det finnes muligheter for legen for å kunne ha et familieliv ved siden av legegjerningen. Det må også tas høyde for at legene selv til tider er syke/har syke barn, oppdaterer seg faglig samt skal ha mulighet til å ta ut ferie og avspasering. Legesenteret har i dag som nevnt 5, med en fordeling på 0,5 stilling som kommunelege 1, og 4,5 som fastlege. For å serve fastlegene er det ansatt 4,8 årsverk som helsesekretærer, fordelt på 6 personer (ca.4-5 personer pr dag) hvorav 0,4 årsverk er øremerket daglig ledelse vedr. drift av datasystemer, bestilling av forbruksmateriell mv. Dette tilsier en dekning på ca. ett årsverk som helsesekretær pr. fastlegestilling. For å ha en tilfredsstillende dekning av oppgavene er fordelingen av helsesekretærer pr. dag vedr. oppgaver i hovedsak slik: 1 person i skranken 2 personer vedr. telefonhenvendelser 2 personer vedr. prøvetakinger o.l.

5 Statistikk fra våren 2016 viser at legesenteret svarer på ca. 200 telefoner pr dag det innebærer 2,25 minutters telefontid pr samtale om arbeidsdagen er 7,5 timer. Realiteten er at man må være minst 2 som svarer i telefonen, og er en syk er dette sårbart. Responstiden er ved Gausdal legesenter i dag på ca. 2,5 minutter. I løpet av en dag er det personer på laboratoriet. Det sier seg selv at det også her må være minst 2 om arbeidsdagen bare har 7,5 timer. Det er ikke vært noen klagesaker fra Fylkesmannen siden juni Kommunelege I har totalt for hele legegruppen i Gausdal mottatt 2 klagesaker fra pasienter siden juni Legegruppen opplever allment meget fornøyde pasienter som gir muntlige positive tilbakemeldinger daglig. Fastlegeordningen setter premissene for hvordan man jobber på Gausdal legesenter, der utredning, diagnostisering og behandling, samhandling med andre helseaktører, samfunnsmedisinske oppgaver, ansvar for å utdanne turnusleger og leger i spesialisering samt plikt til å ta legevakter er hovedarbeidsoppgavene. Kapasitetsutnyttelse og organisering sammenliknet med andre legesentre Som det framgår innledningsvis vedtok Formannskapet i sin sak 25/16 bl.a. følgende: 1. Saken om ny legehjemmel utsettes til Formannskapet har fått en nærmere beskrivelse av kapasitetsutnyttelsen og organiseringen sammenliknet med andre sammenlignbare legesenter. Pr i dag er det vanskelig å sammenlikne organisering og kapasitetsutnyttelse med andre legesentre av flere grunner. Vårt legesenter er relativt nytt og rutinene har ikke helt satt seg ennå. Dette med hensyn på overgang til nytt datasystem (System X), elektronisk bestilling av legetimer, samt ansettelse av nye leger/vikarleger. For å kunne si noe om kapasitetsutnyttelse og organisering ved Gausdal legesenter har vi sett på KOSTRA-tall for legeårsverk pr innbyggere (jfr. tabell 1 nedenfor). Vi har videre tatt kontakt pr. telefon med disse og enkelte andre kommuner/legesenter (jfr. tabell 2 nedenfor) i et forsøk på å utdype den informasjon som ligger i KOSTRA-tallene. Tabell 1. Legeårsverk pr innbyggere (KOSTRA pr ) Gausdal 11,0 Nord Fron 12,9 Sel 11,0 Øyer 14,4 Nordre Land 11,9 Oppland 11,9 Kostragruppe 11 11,7 Målselv 14,7 Austevoll 11,5 Meland 10,7 Denne oversikten inkluderer all kommunal legetjeneste, herunder kommunelege I og sykehjemslege. Tallene er beheftet med de muligheter for feil og mangler som KOSTRArapporteringen kan inneholde.

6 Tabell 2. Bemanning ved et utvalg legesentre Kommune / legesenter Antall kontor Lege Gausdal 1 Totalt 6, inkl. sykehjemsle ge Ansettelses -forhold Hjelpepersonell Kommunalt 4,8 1 1 Privat 0,8 Nord Fron Totalt 7 Privat Ca. 7 Nordre 1 Totalt 3 Privat Ca. 3,7 Land 1 Totalt 2 Privat Ca. 3,7 Sel Totalt 5 Privat 7,0 Øyer 1 3 Privat 2, Kommunalt 2,9 Målselv 1 Totalt 7 + Privat 6 still. + en på en på trappene trappene 1 Totalt 2 Kommunalt 2,5 Austevoll Totalt 5,7 Kommunalt 5,7 Meland 1 Totalt 7 Kommunalt 5,0 1 Totalt 2 Privat 2,0 Solum Totalt 6 Privat 6,6 legesenter, Skien Bygnes legesenter, Kopervik Hisøy legesenter, Arendal 5, hvorav en hver dag er på legevakten Kommunalt 3,8 Totalt 6 Privat 4,16 Listestr Ca ? 6751? Ca Ca Antall Innbyggere Dekker ca innb. Ca Dekker ca innb Dekker ca innb.

7 Kommunene i tabell 2 er kommunene i Oppland plassert i kommunegruppe 11, samt tre tilfeldig utvalgte kommuner, der Målselv også er i kommunegruppe 11. Utvalget av legesenter er også tilfeldig. Siden tallene er innhentet pr. telefon med de enkelte sentrene, er de beheftet med en del usikkerhet knyttet til oversikten våre informanter hadde, -dette spesielt i forhold til hvorvidt kommunelege I, sykehjemslege og dekning av ulike legevaktløsninger er inkludert i tallene eller ikke. For Gausdal er disse funksjonene tatt med i totalantallet. Oversikten viser at det er til dels store forskjeller på organisering (forholdet mellom private og kommunalt ansatte), bemanning og størrelse på listene til fastlegene. Dette gjelder både der legene er kommunalt ansatte og der de driver privat. Når det gjelder bemanning av hjelpepersonell er det også en del variasjoner. Noen legesentre har bare helsesekretærer, mens andre har en blanding av helsesekretærer, bioingeniører og sykepleiere. Utfra oversikten er det ca. én stilling som hjelpepersonell pr. legestilling. Utfra en samlet vurdering av de opplysninger som er innhentet viser oversiktene at Gausdal ligger på et relativt lavt bemanningsnivå når det gjelder legeårsverk pr innbyggere. Primærhelseteam Som det framgår innledningsvis vedtok Formannskapet i sin sak 25/16 bl.a. følgende: 3. Formannskapet ønsker at legekontoret ser på den nye Primærhelsemeldingen og vurderer muligheten til å opprette primærhelseteam som skal være med på å avlaste legene. Helseteamet vil blant annet i større grad følge opp pasienter med kroniske sykdommer. I sammendraget i Primærhelsemeldinga (Meld.St. 26 ( )) står følgende om primærhelseteam: Primærhelseteam er team med ansvar for grunnleggende helsetjenester til hele befolkningen. En teambasert førstelinjetjeneste muliggjør et bredere og mer samordnet tilbud, bedre tilgjengelighet og riktigere bruk av personellressursene. Fastlegene vil få bedre tid til å ta seg av brukere med store og sammensatte behov og komplekse medisinske problem. Samtidig vil brukere med langvarige eller kroniske tilstander, som fortsatt er selvhjulpne, få et bedre tilbud. Det er denne gruppen som særlig vil ha glede av primærhelseteam. Teamene vil, gjennom brukermedvirkning, oversikt over egen populasjons behov og god arbeidsdeling, kunne utvikle et tilbud som innebærer god opplæring, tett oppfølging og god tilgjengelighet over tid. Det skaper trygghet og kvalitet. Regjeringen vil legge til rette for primærhelseteam gjennom endringer i regelverk for organisering og finansiering. Slike endringer skal utredes. Utdypende informasjon om primærhelseteam er gitt i kapittel 13.2 i Primærhelsemeldinga; Legeforeningen har vedtatt en resolusjon om primærhelsemeldingen. Denne siteres nedenfor: «For å sikre pasientene en enhetlig og samordnet primærhelsetjeneste mener Legeforeningen at: Fastlegeordningen må videreutvikles og styrkes Det må satses på de mulighetene fastlegeordningen gir for samarbeid lokalt og sentralt.

8 Fastlegen må ha en tydelig og koordinerende rolle for alle pasientene i primærhelsetjenesten Fastlegeordningen har gitt pasientene bedre helsetjenester, kontinuitet i lege-pasient forholdet og tydelig ansvarsplassering. Etter 15 år må ordningen videreutvikles for å møte endrede og nye behov. Legeforeningen forventet en stortingsmelding som synliggjorde mulighetene og bygget videre på det som allerede fungerer godt. Det har vi ikke fått. Vi savner en tydelig retning mot en helhetlig og koordinert primærhelsetjeneste. Vi etterlyser ambisjoner for utvikling av legetjenesten. Fremtidens primærhelsetjeneste trenger sterke team rundt pasienten, hvor fastlegen med sin kunnskap om pasienten har en sentral rolle. Primærhelsemeldingen åpner i realiteten for flere parallelle helsetilbud. Den sår tvil om grunnleggende kvaliteter ved dagens ordning. Løsningene i meldingen kan føre til mer fragmentering av tjenestene, sviktende prioritering, lavere kvalitet og ansvarspulverisering. Dette kan resultere i overdiagnostikk og overbehandling samt økt press på spesialisthelsetjenesten. Legeforeningen ønsker å bidra til en kunnskapsbasert styrking av primærhelsetjenesten.» I tråd med fastlegeordning har fastlegene i Gausdal etablert et allmenlegeutvalg, der alle fastleger er representert. Dette utvalget har avgitt følgende uttalelse knyttet til primærhelsemeldingens forslag om etablering av primærhelseteam (PHT): «PHT kan muligens ha positiv effekt slik regjeringen håper. Erfaringsmessig er det meget tidskrevende å omorganisere en offentlig tjeneste som primærhelsetjenesten. Innlemming av nye personellgrupper og endring av arbeidsoppgaver mellom personellgruppene vil i seg selv kreve tid og økonomiske ressurser til opplæring m.m. I Gausdal Legesenters pressede situasjon vil det derfor være uforsvarlig å prøve å gjennomføre en slik omfattende ordning.» For å etablere evt. primærhelseteam må man etablere nye sykepleier med spesialkompetanse på de ulike sykdomsgruppene man ønsker å behandle gruppevis i primærhelseteamene. Sykepleiere har ikke refusjonsrett som leger og vil dermed hovedsakelig være en utgiftspost på kommunenes lønnsbudsjett i motsetning til legene som gjennom refusjonsrett og egenandeler bringer store inntekter til kommunen gjennom sin virksomhet. Da primærhelseteam som beskrevet i primærhelsemeldingen skal ledes av fastlegen vil den trolig kreve flere fastlegeresurser. Mer rasjonelt vil det være å la andre kommuner teste ut dette først og høste erfaring fra dette før Gausdal eventuelt vurderer å innføre dette. Fastlegesykepleierordningen, som har vært i funksjon i Gausdal tidligere og som nå må revitaliseres etter en rekke nye fastlegers inntreden, vurderes som et bedre alternativ enn en satsning på primærhelseteam som beskrevet i primærhelsemeldinga.

9 Fastlegesykepleierordningen setter pasienten i fokus, mens vår vurdering er at primærhelseteam i større grad setter de ulike diagnosene i fokus. Primærhelsemeldingen sier bl.a. følgende om gevinstrealisering knyttet til primærhelseteam: «Gevinstene kommer ved at oppgaver som i dag inngår i fastlegenes ansvar, jamfør fastlegeforskriften, men som i varierende grad utføres, vil bli bedre ivaretatt. Det er flere årsaker til at tjenestene i dag ikke alltid utføres.» Ut fra forannevnte kan vi ikke se at meldingen legger opp til at fastlegene får noe mindre å gjøre, idet frigjort tid må benyttes på oppgaver som det i dag ikke er tid til å utføre. Primærhelseteam vurderes fra legetjenesten og rådmannens side kanskje å kunne avlaste legetjenesten i et svært langsiktig perspektiv, men den totale ressursinnsatsen vil ventelig bli større idet primærhelseteam forutsetter flere ansatte sykepleiere uten at det frigjøres legeressurser. Primærhelseteam anses derfor ikke å kunne erstatte eller redusere behovet for en ny legehjemmel i kommunen. Søknad til Fylkesmannen For å få innvilget søknad om ny hjemmel må det søkes Fylkesmannen, som sier: Tildeling av nye fastlegehjemler forutsetter at kommunen gjennom økt legebemanning bidrar til: styrking av de allmennmedisinske legeoppgavene generelt og legetjenester i sykehjem spesielt i tråd med Regjeringens mål og kommunens egne forslag til bemanningsnorm økt stabilitet for allmennlegetjenesten i kommunen og tilstrekkelig listekapasitet hos fastlegene i kommunen å nå et uttalt mål om å redusere store pasientlister økt antall leger som kan delta i legevaktsordningen blant kommunens fastleger tilrettelegging for veiledet tjeneste for turnusleger Økonomi ny legehjemmel En økning på en legehjemmel og 80 % stilling for hjelpepersonell vil i 2016 utgjøre en økt brutto utgift til lønn og sosiale utgifter på ca. 0,3 mill. kr., forutsatt oppstart pr Helårseffekten knyttet til økte lønnsutgifter vil utgjøre om lag 1,7-1,8 mill. kr brutto. Styrking med en legehjemmel gir økte inntekter fra egenbetalinger fra pasientene og refusjoner fra staten (HELFO). En full legestilling vil kunne gi kommunen inntekter i størrelsesorden 0,5-0,7 mill. kr. Kommunen sitter dermed igjen med en netto kostnad på 1,0-1,3 mill. kr for en legehjemmel inkl. 0,8 stilling for hjelpepersonell. Gausdal kommune har ingen reserver i driftsbudsjettet som kan finansiere den økte utgiften på 0,3 mill. kr i En mulig finansieringskilde er å bruke av kommunens disposisjonsfond. Rådmannen foreslår at de økte utgiftene blir dekket opp i forbindelse med rapporteringen per 2. tertial Dersom det da ser ut til å kunne være rom for omprioriteringer innen planområde 11, Helse, og/eller mellom øvrige planområder, vil det kunne gjennomføres for å erstatte helt eller delvis bruk av fond.

10 Oppsummering: Med utgangspunkt i forannevnte anbefaler rådmannen at det legges til rette for en ny legehjemmel i kommunen, slik at Gausdal kommune får sju fastlegehjemler. Dette vil gi mulighet for godt faglig arbeid, ledig plass på listene (bl.a. for bosettingsflyktninger) og en reell mulighet for bytte av fastlege innen kommunen. Rådmannen foreslår at de økte utgiftene blir dekket opp i forbindelse med rapporteringen pr. 2. tertial Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Det legges til rette for en ny legehjemmel i kommunen, slik at Gausdal kommune får sju fastlegehjemler. 2. Økte utgifter dekkes opp i forbindelse med rapporteringen pr. 2. tertial Formannskapet behandlet saken, saksnr. 56/16 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Det legges til rette for en ny legehjemmel i kommunen, slik at Gausdal kommune får sju fastlegehjemler. 2. Økte utgifter dekkes opp i forbindelse med rapporteringen pr. 2. tertial 2016.