Transport. Ny regionpakke - Vestfast og Vestlandsbanen - Kardemommebyen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Transport. Ny regionpakke - Vestfast og Vestlandsbanen - Kardemommebyen. www.bergen-chamber.no"

Transkript

1 BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 5 // 2010 TEMA: Transport Ny regionpakke - Vestfast og Vestlandsbanen - Kardemommebyen

2 // marit warncke BLI MEDLEM AV BERGEN NÆRINGSRÅD: På lag med dine egne interesser? Bli medlem i Bergen Næringsråd! Se for mer informasjon om medlemskap, eller send en mail til Mer samferdsel eller politisk selvmord! Bergensk kollektivtrafikk har tatt første skritt mot et helhetlig kollektivnett gjennom åpningen av Bybanen. Politisk vilje til å satse, med ulike politiske aktører ved makten, har gitt Bergen et fyrtårnprosjekt som hele landet har lagt merke til. Samtidig har byens befolkning blitt en heiagjeng av bybaneentusiaster. Og bybaneforlengelse til Flesland må vi klare i takt med åpningen av Statoils nybygg og ny terminal på Flesland i Vei og bane i stampe På vei og togsiden er det derimot lite å glede seg over. Infrastrukturen i vest gir oss 50 % høyere logistikk-kostnader enn våre konkurrenter. Da er det frustrerende med utsatt manglende avklaring for alle regionens viktige veiprosjekt mot øst, vest, sør og nord, og en jernbane på vent. Regionpakke Bergen skisserer løsninger som åpner for alt dette. Det er mulig å få til ringveier, Bybaner i alle retninger, firefeltsveier i alle retninger, og broer og tunneler mot øst, nord og vest. Det er bare nye finansieringsløsninger, politisk vilje og kløkt som må til. De faktorene er det fullt mulig å gjøre noe med. Bergen klarte det med Bybanen. Vi klarte det også med Bergensprogrammet. Nå gjenstår den krevende øvelsen å samle seg om Regionpakke Bergen for å få pakken inn som en samlet plan i NTP Foto: Audun roe Grimstad kyststamvei som øker produktiviteten i regionen med 2,5 prosent, vil utgjøre en økt årlig verdiskaping på 5 milliarder. Det rettferdiggjør store investeringer. Ser vi dette i en kombinasjon med Vestlandsbanen, slik stortingsrepresentant Øyvind Halleraker foreslår, kan Stavanger og Bergen knyttes sammen som en kompetanseregion med felles arbeids- og bomarked. Da blir vi store og attraktive nok til å tiltrekke oss den kompetanse vi trenger. Det vil være helt avgjørende for framtidig verdiskaping på Vestlandet. Politisk selvmord Vi forventer at sentrale og lokale politikere tar utfordringen. Fram mot de kommende valg lokalt som sentralt kommer vi til å arbeide med det utgangspunkt at det er politisk selvmord for dem som ikke aktivt jobber for fergefri Kyststamvei. Tips oss! Vi ønsker svært gjerne tips til Samspill. Ta kontakt på følgende måter: e-post: Tlf: Atle Kvamme, Jannecke Slettestøl, Bergen Næringsråd Olav Kyrres gt. 11 Postboks 843, 5807 Bergen Telefon: Faks: Nettside: Ansvarlig red.: Marit Warncke Red.: Atle Kvamme Red. avsluttet: Utforming og produksjon: Alf Gundersen AS Tlf.: E-post: Trykkeri: Bodoni Opplag: Ved ettertrykk skal det henvises til kilde. Annonsesalg: Alf Gundersen AS Tlf.: e-post: Forside: Martin Halvorsen Leker utlånt av Rubens Skattkammer A/S - Bergens Beste Barnebutikk! Kollektivtrafikken må dobles annen trafikk dempes Et forsiktig anslag viser at bergensregionen får nye beboere de neste 30 år, med nye arbeidsplasser. Det haster å få Bybanen til alle bydeler, kombinert med et fullgodt kollektivnett med busser. Det viser også enten vi liker det eller ikke at vi må strupe trafikken inn til og gjennom Bergen sentrum. All gjennomgangstrafikk må ut av sentrum, øvrig trafikk må reguleres. Som økonom er det vanskelig å se bort fra det faktum at pris virker og at det vil ha effekt om bussen er gratis i samme periode på døgnet som det koster 100 kr å ta bilen med inn til byen, sier økonom Gunnar Eskeland ved NHH i dette Samspill. Vestfast og Vestlandsbanen Så tidlig som i 2001 ble Kyststamveien AS etablert av næringsforeningene i Stavanger og Bergen. Den synliggjorde mulighetene og pekte på alternativ finansiering av prosjektet. Det er flott at Vestlandets fylkesordførere nå endelig er samstemt og støtter en fullgod vei langs kysten. På vår Transportog logistikkdag viste professor Victor Norman til at med en fergefri Og helt til sist: I vår iver etter å forbedre togtilbudet, må vi også ta høyde for at Stortinget krever at alle nye togstrekninger i Norge skal bygges for høyhastighet. Vi må klare nødvendig oppgradering av Bergensbanen samtidig som vi står i fremste rekke når hurtigtoget går. Det vil være en ulykke om Bergen lykkes med 4 t til Oslo mens resten av landet kommer dit på 2 t. Vi må unngå at Bergensregionen henger igjen med en veteranbane som kun har interesse for turister. Ny regionpakke - Vestfast og VestlaNdsbaNeN - kardemommebyen bergen NÆriNgsrÅd // Nr. 5 // 2010 tema: transport 2 SAMSPILL // 0510

3 Hovedåren i Bergen. Regionpakke Bergen: Behov for drastiske transportomlegginger Det forventes nye innbyggere, nye arbeidsplasser og inntil nye boliger i Bergensregionen de neste 30 år. Da må kollektivandelen fordobles, hovedveinettet styrkes og ringvegene i området vesentlig forbedres. TEKST // atle kvamme En bredt sammensatt gruppe jobber for tiden med å fremme Bergensregionens framtidige transportsystem gjennom Konseptutvalgutredning (KVU) Regionpakke Bergen. Utredningen er bestilt av Samferdselsdepartementet som et innspill til Nasjonal Transportplan (NTP) , og skal være et faglig grunnlag for en anbefaling av tiltak og langsiktig strategi og virkemiddelbruk fram til En tøff utfordring Utvalget skal se på folketallsutvikling, næringsutvikling, bostruktur og forventet reiseetterspørsel. Ut fra dette skal det tilrås hva som umiddelbart bør gjennomføres og hvilke tiltak som kan jobbes med over lengre tid. Ut fra en mellomstor vekst i folketall antas det en økning på personer i regionen i perioden fra 2010 til 2040, noe som er det dobbelte av økningen fra 1980 til Med nye arbeidsplasser og fra nye boliger, vil det gi en betydelig vekst i antall reiser. Bare noe så opplagt som å opprettholde dagens transportkorridorer og dagens kollektivnivå, vil derfor være et ambisiøst mål. Seks konsepter Ut fra dette grunnlag arbeider komiteen ut fra følgende seks alternative konsepter for tiltak: 0 beholde dagens vei- og kollektivsystem 1 Kollektivsatsing på dagens veiareal - og et lavt investeringsnivå 2 Bybane til alle bydeler ingen større veitiltak iverksettes 3 Kollektivsatsing sentralt og et ytre ringveisystem 4 Kollektivsatsing og veibygging 5 Kollektivsatsing sentralt og en midtre ringvei Det er lagt som er forutsetning at sykkelsatsing er nødvendig i alle konsept. Arbeidet så langt skisserer også at det er i gang en del tiltak som ikke er knyttet til enkeltkonseptene som Kyststamvegen, Eikefet-Romarheim, Oppgradering E 16 (øst-vest) og nye Vossebanen. I tillegg vil ny godshavn og ny jernbane- og godsterminal ha innvirkning. I ytre randsone kan nytt tverrsamband Mongstad-Øygarden og Hardangertunnelen ha innvirkning. Se konseptene med kommentarer på neste side. En mellomstor vekst i befolkningen viser nye inbyggere i SAMSPILL //

4 Regionpakke Bergen: Godt grunnlag nå starter prioriteringene Regionpakke Bergen skisserer fem alternativ for det framtidige trafikkmønster og medfølgende veier, baner og kollektivtraséer i Bergen, der alle vurderes opp mot dagens konsept 0. Bare ett alternativ er godt nok til å løse alle utfordringene. Nedenfor følger en kortfattet beskrivelse ut fra vår vurdering. Regionpakkens konsept ligger tilgjengelig på Bergen Næringsråds sider i form av Magnus Natås sitt foredrag på Transport og Logistikkdagen den 20. september. Der kan den enkelte selv gjøre seg sine vurderinger av de ulike scenariene. Konsept 0 som er dagens vedtatte planer, uten nye tiltak og med avvikling av bompenger i 2025 er helt utilfredsstillende for en betydelig trafikkvekst. Kommentar: Dette er et referansegrunnlag for de øvrige konseptene for å påvise hva vi trenger av utbygging. Konsept 1 viser maksimal utnyttelse av Bybane i sør, av toget til Arna og bruk av halvparten av dagens innfartsårer til busstraséer. Betydelig økning av bompenger og med betaling i alle retninger. Konsept 3 tar utgangspunkt i å bygge ut kollektivnett sentralt og dempe trafikken gjennom sentrum med ytre ringveisystem både i vest og øst. Bybane til alle bydeler er fortsatt stamnettet i kollektivtrafikken sentralt. Både Nyborgtunnel og nytt Sotrasamband ligger inne som en del av konseptet, og mot sentrum er det fortsatt kollektivtrafikk som rår med nye kollektivfelt, opprettelse av sambruksfelt og høy betaling for privatbiler. Kommentar: Ringveier er en nødvendighet for å dempe unødig trafikk gjennom sentrum. Dette er et konsept som kan videreutvikles til et akseptabelt nivå for å få trafikken til å flyte og få passasjerer fram i tide. Konsept 4 gir et høystandard kollektivtilbud til alle bydeler, nye kollektivnett for busser, et utbygd hovedveinett i Bergen med Mindetunnel, regionale løsninger i vest (Sotrasamband), i øst (Arnatunnelen) og i nord (Nyborgtunnelen). Løsningene finansieres gjennom bompenger med mange bomstasjoner og betaling i alle retninger. Lik betalingen i alle stasjoner og med tidsdifferensiering. Kommentar: Eneste konseptet som har med alt for alle. Totalt sett det beste alternativet som ivaretar ønsker fra sentrum, nord, vest og øst. Konseptet ivaretar også miljødelen. Konsekvensen er høye bompenger. I kombinasjon med et godt kollektivsystem som gir valgfrihet fra alle innfartsretninger, vil dette være et godt alternativ. Konsept 5 tar som utgangspunkt at kollektivtransport og sykkel skal prioriteres i en utvidet bykjerne. Det tilrettelegges for at kollektiv eller sykkel skal være raskeste og mest attraktive alternativ. Biltrafikken i sentrum tillates kun i en midtre ring utenom kjerneområdet. Og annen biltrafikk flyttes helt utenom sentrum gjennom ringveier, samtidig som det fortsatt tilrettelegges for tunneler og broer mot nord, øst og vest. Kommentar: Et spennende alternativ som tar høyde for at Bergen på sikt vil ha behov for en nærmest bilfritt sentrum. Slike alternativer må gjennomtenkes, ikke minst må næringslivets behov for transport i deler av døgnet planlegges. Hvis byen vil bli storby, kan dette gi spennende alternativer for hvilke kvaliteter Bergen på sikt skal utvikle. Konsept 4 (under) inneholder alle regionens registrerte ønsker av veier, baner og kollektivtiltak. Kommentar: Utvilsomt et miljøtiltak som vil medføre kraftig kutt i biltrafikken, og der barnefamilier må prioritere å bo i samme område som de har jobb. Men å planlegge ut fra at veier som allerede i dag er sprengt, skal reduseres med 50%, vil være å rygge inn i fremtiden. Vår vurdering er at byen vil kollapse, og spesielt vil handelen i Bergen sentrum bli betydelig truet og utilgjengelig for mange. Konsept 2 er bybane til alle bydeler kombinert med sykkelstier. Med alle bydeler menes Flesland, Åsane og Loddefjord via Haukeland Sykehus og Oasen. Dagens veikapasitet og med bompenger på alle veier. Prisen noe lavere enn i konsept 1, men med køprising og betaling i alle retninger. Kommentar: Også en miljøvennlig løsning, som sammen med parkeringsrestriksjoner utvilsomt vil begrense biltrafikken i sentrum. En langt bedre løsning for næringslivet med samme muligheter som i dag for yrkesrettet transport, selv om prisen vil øke. 4 SAMSPILL // 0510

5 >> >> KJELL IVAR BRUVIK BANKSJEF PRO* VI FORTSETTER SUKSESSEN >> >> PRO-skolen gir deg kunnskap og konkrete verktøy til bruk i egen bedrift. Kurstilbudet passer for små og mellomstore bedrifter, og gjennomføres i løpet av fire samlinger. Oppstart: 9. november Les mer på * PRO ER SPAREBANK 1 SR-BANK SITT TILBUD TIL SMÅ- OG MELLOMSTORE BEDRIFTER. skolen Disse guides viser minimums området som skal være rundt logoen. Logoen må plasseres på riktig mørkeblå farge. For mer info om bruk, formater og spesialvarianter, se designmanua NB; husk å gjøre navnet om til outline før du lagrer den nye logoe Nettverk. Muligheter. Og din bedrift.

6 OPS-finansiering Miljø Bompenger? Bybane til alle bydeler Gang- og sykkelveinett Ringveier 4-felts veisystem Krav til regionpakken Regionpakken må være miljøvennlig, ha et fullt utbygget kollektivnett med bybane til alle bydeler, et sammenhengende gang- og sykkelveinett, og et 4-felt veisystem med ringveier utenom sentrum. TEKST // atle kvamme De ulike konseptene i Regionpakke Bergen har vi beskrevet på side tre og fire. Det er utvilsomt vanskelig å prioritere når man ser de ulike konseptene opp mot hverandre. Det er gjerne slik at vi vil ha alt, helt til konsekvensene eller prisen kommer på bordet. Den mest omfattende pakken vil nok være på minst 60-75mrd kr. En vurdering Bergen Næringsråd fikk utarbeidet for 2 år siden tilsa ca 50 mrd for denne pakken. De foreliggende alternativer er selvsagt uten pris dette er vurderinger ut fra behov, forventet transportutvikling og de prosjekter som per i dag allerede er lansert. Det er likevel påfallende å se hvor lik konseptene er med Handlingsplan 2030 som ressursgruppe Transport i Bergen Næringsråd har utarbeidet. Med bakgrunn i denne og det foreliggende utkast til Regionpakke Bergen, vil vi trekke fram følgende som regionpakken må ivareta: Miljøutfordringene må tas på alvor. Derfor må en plan ta utgangspunkt i gode og miljøvennlige kollektivløsninger med kollektivsystem i egne trasèer. Bybanen må fullføres til Flesland og deretter utbygges til alle bydeler, der Bybane blir stammen i byens framtidige kollektivsystem. Det må opprettes et sammenhengende gang- og sykkelveinett i hele Stor-Bergen. Hovedveinett i Bergensregionen må bestå av et ordinært 4-felts veisystem. Det må tilrettelegges for transport utenom sentrum gjennom gode ringveisystem i øst og i vest. Det må tas som forutsetning at Bergen-Os og Kyststamveien er iverksatt før regionpakken fremmes. Om så ikke er tilfelle, må dette frontes som del av pakken. Bergensregionen trenger følgende nye traséer for biltrafikk: - Fullføring av Ringvei Vest - Mindetunnelen - Ringvei Øst med Arnatunnel - Nyborgtunnelen - Nytt Sotrasamband Det må tilrettelegges for et miljøvennlig logistikk-knutepunkt i Bergensregionen der man kan samle gods fra bil, bane og båt. Statens andel til kollektivtransport i Bergen er svært lavt, og det må jobbes målrettet for å få aksept for at utbygging av Bybane utløser såkalte belønningsmidler. Bompenger vil likevel være en viktig bærebjelke for å realisere de tiltak regionen trenger. Her må vi kombinere tiltak med miljø på en slik måte at det finnes gode kollektive alternativer før bompenger iverksettes. Regionen må arbeide for å få gjennomført våre tiltak som OPS-prosjekter. Erfaring viser at det vil gi bedre og raskere tiltak. 6 SAMSPILL // 0510

7 lufthansa.com Networking Et produkt fra Lufthansa. Med over 200 destinasjoner verden over er du alltid der dine forretninger gjøres. Vi fl yr deg dit jobben din fører deg, uansett hvor det er. Smidige for bindelser og høy punktlighet gjør at nettverket ditt kan fungere like godt som vårt. Kontakt ditt reisebyrå eller besøk lufthansa.com for mer informasjon.

8 Kyststamveien: Vestfast og Vestlandsbanen Vestfast må på plass for å hindre at Vestlandet kommer i bakleksa. Og kombinert med den fergefrie kyststamveien bør vi bygge Vestlandsbanen. TEKST // atle kvamme - foto // Martin halvorsen Stortingsrepresentant Øyvind Halleraker har arbeidet lenge med transport, kan mye om temaet og har visjoner som få andre tør å fronte. Til Samspill er han klar i sin tale om hva vår region trenger. Bergensregionen og Stavangerregionen utgjør et bo- og arbeidsmarked på over 1 million mennesker. Dette er samtidig ett av de viktigste næringsclustre i Norge med regionens sterke posisjon innen olje og gass og energinæringene. Samtidig vil vi bli sårbare når oljealderen avtar, og det tapet må kompenseres gjennom bedre kommunikasjon og tilgjengelighet, mener Halleraker. Må se til Østlandet Vi må tørre å sammenligne oss med Oslofjordregionen og det som skjer der. Triangelet ned til Vestfold, Østfold, Oslo i senter og strekningen opp til Lillehammer utgjør 1,7 mill. mennesker. Der er det en selvfølge med firefelts vei på begge sider av Oslofjorden og fire-felts vei til Lillehammer. Det blir også tatt som en selvfølge at området skal få hurtigtog. Og samtidig skal Norges viktigste korridor stå med luen i hånden mens andre områder suser forbi? Vi må samle oss, få opp en helhetlig prosess for infrastruktur langs Vestlandskysten, og tørre å tro på det. Vårt budskap må være at vi trenger en tjenlig vei for 1 mill. mennesker, og da holder ikke en puslevei, fremhever Halleraker. sammenhengende bo- og arbeidsmarked langs vestlandskysten. På Transport- og logistikkdagen viste også Norman til at dersom en ferjefri kyststamvei øker produktiviteten i regionen med 2,5 prosent årlig, vil det gi en økt årlig verdiskaping på 5 milliarder. Det rettferdiggjør store investeringer i infrastruktur. Med høyhastighetsbane i tillegg vil verdiskapingen bli langt høyere enn Normans analyse. Vi har stor verdiskaping i regionen, og er store på kunnskap og utdanning. Da må vi tilrettelegge for framtidens krav og framtidens arbeidsplasser, sier Halleraker. Unge mennesker vil reise miljøvennlig og kollektivt, vil ha tid til samliv og fritid, og vil ha gode jobber. Vestlandsregionen har alt dette, om vi får opp tjenlig infrastruktur. Dersom vi ikke har samme mulighet som andre regioner, vil regionen stagnere over tid. Derfor er Vestlandsbanen mellom Bergen og Stavanger den viktigste banestrekningen vi kan bygge i Norge. Og da må vi tørre å tenke 20 år fram i tid, ikke bare fire år til neste NTP. Vei og bane i samme trasé Vestfast må inn i vårt språk. Vi har til nå snakket om Rogfast og Hordfast, mens vi trenger en sammenhengende ferjefri vei langs vestlandskysten. Derfor er Vestfast nå rette begrepet, sier Kyststamveiens far. Samtidig ivrer Halleraker for at man tør å tenke langsiktig, og helhetlig. Det gir langt bedre effekt. Langs Mjøsa er det en suksess med vei og bane i samme trasè. Potensialet for raskere og rimeligere utbygging er store også langs Vestlandet. Tenk bare på effekten om man kunne krysset fjordene samlet. Det kunne gitt totalt sett rimeligere utbygging av broene, i tillegg til økt sikkerhet gjennom evakueringsmuligheter i parallelle løp i tunnelene. Vestlandsbanen Halleraker trekker også fram tankene til Victor Norman om et FAKTA // Øyvind halleraker Stortingsrepresentant for Hordaland fra Medlem av Transport- og kommunikasjonskomitéen (fra 2005) - og Høyre sin talsmann for transport. Født: Utdannelse: Fotograf og diplomøkonom. Har hatt en rekke politiske verv lokalt og sentralt. Omtalt som Kyststamveiens far og Lyntogets far. Ivrig talsmann for finansiering av infrastruktur gjennom OPS (offentlig privat samarbeid) 8 SAMSPILL // 0510

9 Kyststamveien: Lyntog kommer Jeg er overbevist om at lyntog kommer i Norge. Det er nå politisk aksept for at Norge skal satse på høyhastighetstog, og da vil dette bli en realitet. Vestlandsbanen en kommunikasjonsmessig revolusjon for Sør-Norge. Illustrasjon: Høyhastighetsringen TEKST // atle kvamme Øyvind Halleraker er kjent for å være lyntogets største forkjemper blant norske politikere. Så sterkt har han stått på barrikadene at han ofte blir kalt lyntogets far. Selv er han ikke så opptatt av dette, og velger selv begrepet høyhastighetstog. Blitt ledd av Skal Norge få moderne og miljøeffektiv infrastruktur, må vi satse på høyhastighetstog. Dette er Transport- og kommunikasjonskomitéen på Stortinget enige om. Derfor er Jernbaneverket nå i gang med utredninger for å se hvordan dette kan gjøres, sier Halleraker. Ingen nye linjer skal bygges i Norge uten av de tåler 250 km/t. Gardermobanen er der allerede, ny linje Oslo-Ski må følge dette, og det må også en ny Ringerikstunnel. Samtidig innrømmer han at det har vært en tøff kamp. Han var tidlig på barrikadene og tok parti, og er vel derfor omtalt som den mest lyntogkåte norske politikeren. Han mener han har rygg til å stå fast på lyntogsatsningen: Det er ikke uvant at vi politikere blir ledd av. Det ble jeg også da jeg i sin tid lanserte Trekantsambandet. For når du er visjonær og fremmer noe nytt, oppstår ofte følgende reaksjonsmønster. Først blir du ledd av, så blir du angrepet, og til slutt oppnår du tilslutning. Vi har råd i Norge I diskusjonen om høyhastighetstog må vi ha som mål at dette kan drives lønnsomt oppå sporet. I Norge har vi og må vi ta oss råd til å bekoste infrastrukturen utenom, gjerne finansiert gjennom OPS. Da er det fullt mulig å få dette til, mener Halleraker. Utredninger i tre faser Høyhastighetsutredningen som nå er i gang er delt inn i tre faser. Fase en besto av å samle inn og vurdere tidligere utredninger, men disse er vurdert til å være bygget opp så ulikt at de ikke kan sammenlignes. Fase to som nå er i gang med fem utredninger skal fastlegge premisser før de konkrete strekningene skal vurderes. Fase tre er utredningen av følgende strekninger som legges ut på anbud i slutten av oktober 2010: Oslo Bergen Oslo Kristiansand Stavanger Oslo Trondheim Oslo Gøteborg Oslo Stockholm Bergen Haugesund Stavanger (Vestlandsbanen) i kombinasjon med Oslo Bergen og Oslo Kristiansand - Stavanger FAKTA // Vestlandsbanen Ca 200 km Samnanger - Stavanger Reisetid Bergen - Stavanger 1t. 20 min. ekspress 1t. 30 min. stopper alle stasjoner Rutetilbud: pr. 30 min. Bergen - Stavanger pr. 20 min. Haugesund - Stavanger InterCitystrekning: Binder Vestlandet sammen til en funksjonell region SAMSPILL //

10 Kyststamveien: Bruk mer OPS Minst tre nye veiprosjekter og ett jernbaneprosjekt bør hvert år finansieres gjennom offentlig-privat samarbeid (OPS). Vestfast og Vestlandsbanen vil passe godt for OPS, mener Øyvind Halleraker. Og samferdselsministeren er på glid i saken. Tog og vei vegg i vegg Vestfast og Vestlandsbanen i felles korridor over innløpet til Lygrespollen sør i Fusa kommune. Kartet illustrerer hvordan vei og jernbane kan bygges i samme operasjon. Store deler av strekningen vil ligge i tunnel. Dermed kan vei- og jernbanetunnelen fungere som hverandres rømningsvei. Dette vil gi store kostnadsbesparelser i forhold til å se prosjektene separat. Illustrasjon: Høyhastighetsringen Bergen Næringsråd har gjennom mange år frontet behov for å frigjøre infrastruktursatsinger fra statsbudsjettet for å få mer vei, raskere vei og mer forutsigbar veipolitikk. Gradvis har flere og flere ønsket det samme, og en ny rapport fra NHO om Raskere og smartere veibygging slår fast at OPS er en god løsning. Rapporten sier at OPS gir raskere utbygging, økt forutsigbarhet for veibygger, og større mulighet for å bygge hele veistrekningen samlet. Behov for tempo Vi må ikke miste tempo i prioriteringen av viktige samferdselsprosjekter fordi regjeringen rir kontantprinsippet, sier Øyvind Halleraker. Ved å bruke OPS vil norsk økonomi tåle flere store samferdselsprosjekter. Erfaringene fra prøveprosjekter viser også at slike prosjekt blir raskere igangsatt og gjennomført raskere enn om de drives frem på vanlig måte. Tre prosjekter gjennomført I Norge er tre veistrekninger bygget etter OPS-modellen: E39 Klett- Bårdshaug, E39 Lyngdal-Flekkefjord og E18 Grimstad-Kristiansand. Prosjektene er gjennomført raskere enn vanlig utbygging. NHO viser i sin rapport til at E 6 i Østfold tok syv år. Hadde man hatt samme effektivitet og framdrift som på E 18 på Sørlandet, ville utbyggingen tatt fem år og tre mnd. På Sørlandet bygget private 1 km fire-feltvei per måned. I utlandet er OPSfinansiering og gjennomføring vanlig. Til og med i Kina, som Bergen Næringsråd nylig besøkte, blir en stor del av veiene bygget på denne måten. Kleppa på glid På Transport- og Logistikkdagen i Bergen Næringsråd uttrykte samferdselsminister Kleppa seg på en måte som viser at hun er på glid mot mer alternativ finansiering. Det er et bredt engasjement over hele landet for å få i gang flere prosjekter, og jeg kjenner trykket hver dag. Derfor vil jeg ha forslag fra næringslivet på tiltak som kan iverksettes. Jeg vil også ha drøftet om vi kan bruke denne modellen flere steder, sa Magnhild Meltveit Kleppa. Så får vi håpe at hun klarer dette uten at Finansdepartementet og finansministeren griper inn. Departementet har i alle sammenhenger vist seg livredde for prosjekt som går over mer enn ett budsjettår. Og så lenge Sigbjørn Johnsen styrer departementet, ser det ut til at Kleppa største utfordrer sitter internt i regjeringen. 10 SAMSPILL // 0510

11 Vi ser på muligheten på å få Bybanen inn på samferdselsbudsjettet, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa. Osveien og Kyststamveien kommer Ferjefri kyststamvei kan få plass i NTP ved rulleringen i Bybane i de større byene må også få en bredere diskusjon ved denne rulleringen, men Bybanen kan i denne omgang ikke regne med statlige midler for utbygging til de andre bydelene. Hordaland og Vestlandet må stå samlet for å gi mer kraft til samferdselsutbyggingene i vest, mener samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa. TEKST // martin hirth - Foto // martin halvorsen Økt satsing i NTP Lange avstander gjør at næringslivet i Norge har høye kostnader knyttet til transport- og logistikk sammenlignet med andre land. Jeg vil gjøre mitt beste for å utjevne disse kostnadsforskjellene, lover en offensiv samferdselsminister. Selv om næringslivet krever et betydelig løft for å få bukt med etterslepet i samferdselssektoren, står Kleppa fast på at den rødgrønne regjeringen gjør en rekordsatsing på samferdsel gjennom Nasjonalt Transportplan for perioden Som første regjering noen gang oppfylte vi en NTP i perioden Nå skal det brukes 322 milliarder kroner på samferdsel i NTP som vi la frem i fjor, opplyser Kleppa. Norge er også det landet i Norden som bruker mest til utbygging og vedlikehold av vei, men jeg kjenner presset fra hele landet for å få på plass flere prosjekt, sier Kleppa og utfordrer alle involverte parter til en drøfting av hvordan mest mulig vei og bane kan komme på plass før neste rullering av NTP i Osveien skal iverksettes Bergensregionen har flere store og nødvendige samferdselsprosjekt som skal behandles i løpet av tidsrommet for inneværende NTP og Kleppa lover videre fokus på ferjefri kyststamvei og oppjustering av Bergensbanen. Vi har samlet satt av 14,5 milliarder kroner til E39 i perioden, noe som vil gi 150 kilometer med firefeltsvei, sier Kleppa. Samferdselsministeren forsikrer også at Svegatjørn-Rådal er fastlagt og skal iverksettes, til tross for at veistrekningen nå ikke fremmes som planlagt for Stortinget i Hordfast kan komme med i 2013 En ferjefri kyststamvei er etterlengtet på Vestlandet, og Kleppa forteller at prosessen er satt i gang. Vi har startet godkjenning av mandat til konseptutvalgsutredning for strekningen Aksdal-Bergen som inkluderer Hordfast. Utredningen gir viktige avklaringer som vil være på plass i til neste rullering av NTP i Mitt mål er at kyststamveien skal inn i NTP ved denne rulleringen, men det er sterk konkurranse om midlene, og jeg tar i mot alle kreative innspill til finansieringsløsninger. Men jeg vil påpeke at jo mer Hordaland og Vestlandet står samlet, jo sterkere kraft har regionen, sier Kleppa med hentydning til det nye initiativet fra fylkesordførerne i de fire vestlandsfylkene. Diffus om mer til Bybanen Samferdselsministeren blir mer diffus når det gjelder bybanenett i de store byene. Selv om staten ivrer for kollektivtrafikk og restriktive tiltak mot privatbilen, vil hun ikke love statlige midler til bybanenett i landets største byer. Her skyver hun ballen over til fylkeskommunene. Etter at forvaltningsreformen ble innført 1.januar i år, er det ikke lenger statlige prosjekt i Bergensprogrammet og finansieringen av Bybanens andre etappe vil derfor måtte basere seg på fylkeskommunale midler og bompenger. Jeg er glad for at andre etappe til nå er startet og jeg minner om at Bergen og Hordaland fikk mest av alle byområdene fra Belønningsordningen for økt kollektivtrafikk og redusert bilbruk. Vi inviterer og til forhandlinger om en fireårig avtale som gir betydelig mer midler og som danner grunnlaget for å gå videre til Flesland, påpeker Kleppa. For videre utbygging til resten av bydelene er ikke ministeren like raus med lovnadene. Det er fylkeskommunen som er ansvarlig for kollektivtransporten i fylket. Og som i første omgang må drøfte om det er buss eller bane som skal utgjøre kjernen i Bergens kollektivnett. Så har regjering og Storting også et ansvar til å sette fylkeskommunene i stand til å kunne prioritere kollektivløsninger, avslutter Kleppa. SAMSPILL //

12 Foto: Jan Inge Haga PRO-skolen: nettverksarena og lærested PRO-skolen er et tilbud fra SpareBank 1 SR-Bank til små og mellomstore bedrifter. Kurset er tilrettelagt for læring og utvikling av ledere, mellomledere og andre nøkkelpersoner. Undervisningen foregår over 4 samlinger og tar for seg emnene økonomi, markedsføring, innovasjon og ledelse. Til nå har nærmere 500 personer gjennomført PRO-skolen. De som sitter på skolebenken den kurskvelden vi er innom PRO-skolen, har erfaring fra mange ulike bransjer. Felles for dem alle er at de vil lære mer om lønnsomhet, kompetanse, ledelse og markedsføring. Nettverksbygging er en viktig del av opplegget. Å dele erfaringer og å lære av hverandres feil eller suksess, er en dimensjon i opplæringen som deltakerne setter stor pris på. Det er ingen tvil om at dette har gitt mange både nye impulser og økt motivasjon. Det viktigste for meg er å dele erfaringer med andre i samme situasjon. Deltager PRO-skolen ERFARNE FORELESERE Foreleserne har lang og bred erfaring fra ulike roller i næringslivet, og øser av sin erfaring og kunnskap på samlingene. De er også flinke til å gi deltakerne tips og råd som de kan benytte seg av umiddelbart i sitt daglige arbeid. DELTAKERNE LÆRER AV HVERANDRE Kjell Ivar Bruvik er banksjef og jobber mot PRO-segmentet. PRO er SpareBank 1 SR-Bank sin satsning mot små- og mellomstore bedrifter. Han forteller at PRO-skolen er like relevant for alle typer næringer, og det er bare en styrke at det er alt fra tømrere til farmasøyter på de samme kursene. Det er klassiske disipliner det blir undervist i, grunnleggende ting som enhver bedriftsleder må kunne noe om. Her får deltagerne påfyll av det de trenger for å styre sin egen bedrift i riktig retning, og legge til rette for en trygg og veldrevet hverdag. Disse guides viser minimums området som skal være rundt logoen. Logoen må plasseres på riktig mørkeblå farge. For mer info om bruk, formater og spesialvarianter, se designmanua NB; husk å gjøre navnet om til outline før du lagrer den nye logoe Nettverk. Muligheter. Og din bedrift.

13 «Staten må inn med mer penger til bybanen». Knut Arild Hareide Behov for større helhetstenkning -Vi trenger å se samferdselssatsinger mer i helhet enn hva tilfellet er i dag. Kortsiktighet og sektortenkning er de to største utfordringene for å gjennomføre en god samferdselspolitikk, sier Knut Arild Hareide, leder for Transport- og kommunikasjonskomitéen på Stortinget. TEKST // Martin Hirth - Foto // Gunnhild Sørås Staten må støtte Bybanen Bybanen er ett av mange tiltak som er gjort for å bedre kollektivsatsingen i Hordaland, og jeg mener staten må bidra for å gjennomføre de visjonene som finnes for videre utbygging. Jeg er tilhenger av at samferdselsprosjekt finansieres gjennom bompenger, men med så store kostnader som videre utbygging av bybanen vil kreve, er jeg skeptisk til at bompenger skal være primærfinansieringen, sier Hareide og påpeker også det miljømessige paradokset ved å finansiere kollektivtrafikk gjennom bompenger. Dersom bompenger skal finansiere bybanen, gjør samfunnet seg avhengig av biltrafikk for å gjennomføre kollektivtiltak, og dermed fjerner staten et insentiv for å redusere biltrafikken. I tillegg fraskriver staten seg ansvaret for gode kollektivsystemer i de største byene. Kyststamvei helt til Ålesund En ferjefri kyststamvei er et prosjekt det er viktig å holde fast ved, og som er avgjørende for at den vestlige kystlinjen fremdeles skal være en verdiskapende region hvor folk vil bosette seg. Hareide er opptatt av å se hele strekningen fra Ålesund til Bergen i en sammenheng, men presiserer at fylkene spiller en viktig rolle i prosessen. Det er viktig å holde trykket oppe, men de enkelte prosjektene må gjennomføres i en fornuftig rekkefølge i tråd med fylkenes vurderinger og prioriteringer. Få på plass Ringeriksbanen Sterke krefter på Vestlandet har lenge argumentert for en utbedring av Bergensbanen. Komitélederen slutter seg til dette synet. Banen må effektiviseres, og derfor mener jeg blant annet at byggingen av Ringeriksbanen er nødvendig, uttaler Hareide. Slå sammen trafikketatene Fra 1. april i år ble Jernbaneverket og Statens Vegvesen i Sverige slått sammen til ett Trafikkverk. En lignende utvikling er også på trappene i Finland. Knut Knut Arild Hareide, leder for Transport- og kommunikasjonskomitéen på Stortinget. Arild Hareide mener at Norge har mye å lære av en slik samordning. Sverige og Finland har tatt grep for å sikre mer helhet i samferdselspolitikken. Jeg mener vi har mye å lære av dette og derfor har KrF foreslått å utrede en felles transportetat som kan sikre mer helhet i satsingen, forklarer Hareide. Samferdselsprosjekt får ofte konsekvenser utover det enkelte prosjekt. Derfor er det viktig at vi legger fra oss en isolert sektortankegang. Det er viktig å vite hvordan f. eks lyntog virker inn på fly- og veitrafikken. Eller hvordan vi skal sørge for gode innfartsparkeringer, knutepunkt og god koordinering mellom transportformer. Mer forutsigbar finansiering Som siviløkonom er Hareide opptatt av hvordan Norge finansierer samferdselsprosjekt. I dag er investeringer og vedlikehold prisgitt årlige prioriteringer i statsbudsjettet. Derfor bør Jernbaneverket og Statens Vegvesen omorganiseres til statsforetak for å gi dem større handlefrihet til å løse sine oppgaver. De bør ha samme mulighet som en privat utbygger til å gjennomføre prosjekter på en effektiv måte. Jeg er også tilhenger av flere OPS-prosjekt. Samarbeid der privat sektor kan ta en større del av ansvaret knyttet til utvikling og drift av prosjektet, gjør at utbygging kan planlegges og bygges mer helhetlig og rasjonelt. Dessverre har den sittende regjeringen lukket døren for denne samarbeidsformen, avslutter Hareide. SAMSPILL //

14 Ringeriksbanen er det viktigste tiltaket langs Bergensbanen, sier Dag Skansen i aksjonsgruppen Bergensbanen Bergensbanepakken kan gjennomføres umiddelbart dersom det settes politisk vilje bak. Det er tvingende nødvendig at Bergensbanen oppgraderes, sier Dag Skansen. TEKST // martin hirth - foto // martin halvorsen Bergensbanen er en tverrpolitisk aksjonsgruppe som arbeider for at reisetiden med Bergensbanen reduseres til 4 timer innen 2020, og for at godstrafikken skal sikres langt bedre kapasitet og regularitet enn i dag. Gruppen ble stiftet våren 2010 og inkluderer LO i Bergen og omland, NHO Hordaland, Bergen Næringsråd og en rekke partipolitiske foreninger fra hele partispekteret. Vi jobber for å samle støtte til saken langs hele trasélinjen, forteller styreleder Dag Skansen. Alle vinner En utbedring av Bergensbanen gir mange vinnere. Det er store miljømessige gevinster ved å gjøre togtrafikk mer konkurransedyktig både for person- og godstrafikk. Næringslivet får en mer forutsigbar og effektiv toglinje å forholde seg til, og ikke minst vil alle stoppestedene langs Bergensbanen nyte godt av økt trafikk. Dette er god distriktspolitikk, sier Skansen. Estimat utarbeidet av Transportøkonomisk institutt viser at en reisetid mellom Oslo og Bergen på 4 til 4.5 timer vil øke antall reisende fra Bergen til Oslo med nesten sammenlignet med et scenario der dagens reisetid ligger til grunn. seksårsperiode fra Ringeriksbanen burde vært realisert for lenge siden og det er satt av alt for lite midler i NTP. Etter vår mening burde banen, sammen med andre prosjekt i Bergensbanepakken, vært løftet ut av NTP og inn i et mer helhetlig samfunnsmessig perspektiv. Norge som nasjon har flere ganger gjennomført ekstraordinære satsinger, nå er det nødvendig å satse på Bergensbanen, argumenterer Skansen. Andre viktige tiltak foruten Ringeriksbanen er tunnel mellom Trengereid og Takvam, rikelig antall krysningsspor, utbedring av kjøreledninger i Hallingdal og rassikringstiltak. Samlet er disse tiltakene beregnet til ca. 20 milliarder kroner, sier Skansen. Inviterer til felles aksjon Vi kommer i tiden fremover til å invitere flest mulig organisasjoner og bedrifter til å melde seg inn i Bergensbanen Det er viktig å få saken belyst og presentert i de riktige fora og for de riktige personene. Vi er optimistiske og tror at Bergensbanepakken er en så god politisk sak at vi vil få gjennomslag. Ingen parti kan være stolte av hva de har gjort for Bergensbanen de siste tretti årene, men nå har de muligheten til å gjøre opp for seg, avslutter Skansen. Tvingende nødvendig Bergensbanen har gått for lut og kaldt vann for lenge og kortere reisetid burde vært realisert for flere tiår siden. Nå har vi faktisk ikke råd til å vente lenger med absolutt nødvendige oppgraderinger og vedlikehold. Skansen presiserer at det ikke er motsetninger mellom Bergensbaneprosjektet og det pågående utredningsarbeidet for høyhastighetsbaner i Sør-Norge. Vi vil uansett trenge Bergensbanen til blant annet turist- og godsnæringene, og høyhastighetsbaner ligger uansett langt frem i tid. Ringeriksbanen - det viktigste tiltaket Ringeriksbanen er det viktigste enkelttiltaket i Bergensbanepakken og vil alene redusere reisetiden mellom Bergen og Oslo med en time. I Nasjonal Transportplan er det satt av midler til banen i planens siste Kort reisetid = stor passasjerøkning Basis - dagens tilbud med utbedringer planlagt i NTP innen 2019: færre årlige passasjerer, reisetid 6 t. og 12 min. Bygging av Ringeriksbanen: flere passasjerer årlig, reisetid inntil 4 t. og 30 min. Høyhastighetsbane: flere passasjerer årlig, reisetid inntil 2 t. og 21 min. Kilde: Transportøkonomisk institutt 14 SAMSPILL // 0510

15 SAMSPILL //

16 Kardemommeby med storbypreg TEKST // atle kvamme Bybanen skal ut til alle bydeler. For moderne kollektivtrafikk er skinnegående i kombinasjon med fjernbusser og tilbringerbusser. Og privatbil i bykjernen er intet privilegium i fremtiden. Bybanen har gjort Bergen til en moderne og spennende by en kombinasjon av storby og kardemommeby, mener fylkesrådmann Paul M. Nilsen. Dette er starten på å gjøre byen mer velfungerende og mer attraktiv, både for næringsliv, turister og studenter. Flesland er bankers Det er Hordaland fylkeskommune som har ansvaret for kollektivtrafikken, og fylket har vedtatt at bybanen skal til alle bydeler. Når, vet ingen. Bybanen til Flesland skal vi få til som en forlengelse av Bergensprogrammet. Det er viktig at vi bygger kontinuerlig og ikke stopper ved Lagunen. Det får vi til gjennom samarbeid mellom Bergen kommune, Hordaland fylke og staten. Alle er positive, så jeg er overbevist om at dette kommer på plass, sier Nilsen. «Dette må vi løse - enten med penger eller tiltak.» Kreativitet for resten Nilsen legger ikke skjul på at den videre utbyggingen er utfordrende. Det er enighet om bybane til alle bydeler, men så langt finnes det ikke muligheter innen kjente løsninger for å få finansieringen på plass. Det finnes ingen finansiell løsning etter Flesland. Norge har ikke finansieringsopplegg for skinnegående transport i våre byer. Så langt er Bybanen finansiert innenfor Bergensprogrammet, og her forventer vi at belønningsmidler fra staten bringer oss til Flesland (100 mill kr per år i 10 år). Men verken byen, fylket eller bilistene (bompenger) kan ta kostnaden med skinnegående løsning til hele byen. Sentrale politikere må forstå det og bidra til løsninger om de ønsker moderne og effektive byer. To metoder Vi må enten løse videre utbygging gjennom konkrete penger (kontanter) fra staten. Byene og fylkene har ikke muligheter alene for å løfte dette, så mer statlige midler må til dersom det politisk er vilje til å satse på skinnegående nett. Det andre er ordninger som gjør at vi settes i stand til å løfte prosjektene, f. eks gjennom langsiktige investeringer. I andre land ser vi f.eks at næringslivet som nyter godt av infrastrukturen får en særskatt (Frankrike har 1,8% av bedriftens lønnsutgifter) for å dekke infrastruktur. I Norge bør vi ha råd til å klare dette uten slike inngrep. Mål: Å bygge fortløpende Vi må få Bybanen til alle bydeler, og helst som en kontinuerlig prosess der vi fra nå av bygger fortløpende mot sør, så nord og deretter vest. Planprosessene tar lengre tid enn folk tror, så klarer vi en sammenhengende prosess, bør vi heise flagget. Å bygge i flere retninger samtidig er selvsagt ønskelig, men det tror jeg blir for krevende. Bussene må prioriteres Biltransport vil være viktig i vår region også i årene framover. Det må vi ikke glemme. Men biler i sentrum må begrenses. Ideelt sett bør ikke begrensningen komme før vi har på plass gode kollektivnett. Bussene vil også få en viktig rolle i vårt framtidige kollektivnett. Derfor må vi få flere kollektivfelt, og det bør være et mål å få bussfelt på alle innfartsårer og bussprioritering i sentrum. Vi heier fram kollektivbrukere, og da må vi som moderne by prioritere kollektivtrafikken. 16 SAMSPILL // 0510

17 Bybanen har gitt oss storbypreg, og må til alle bydeler. Men det fordrer kreative og samstemte politikere, mener fylkesrådmann Paul M. Nilsen. FAKTA // BYBANEN Hordaland fylkeskommune ønsker et bybanenett til alle bydeler i Bergen. Det finnes per dags dato ikke godkjente finansieringsløsninger for dette I 2013 kommer Bybanen til Lagunen. Strekningen Nesttun-Lagunen betales gjennom Bergensprogrammet, med 60 % fra bilistene og 40 fra staten. Framtidig bybanenett i Bergensområdet Knarvik Åsane Knarvik Åsane Lagunen-Flesland ønskes som forlengelse av dette programmet, men da bør staten inn med 1 mrd over 10 år. Mål: Ferdig 2015/2016 Fullt utbygget bybanenett til Flesland, Åsane og Loddefjord har en samlet prislapp på 8-10 mrd kr. Straume Loddefjord Straume Loddefjord Fyllingsdalen Fyllingsdalen Bergen sentrum Bergen sentrum Innen dagens program er det først etter 2025 at Bybanen kan bygges videre til Åsane og Loddefjord. Alternativt kan staten løfte bybaner til storbyene som viktig samferdselspolitisk tiltak enten gjennom langsiktige lån eller konkrete midler Hordaland fylke ønsker sammenhengende utbygging til alle bydeler Flyplassen Flyplassen Sandsli Sandsli Rådal Rådal Bergen kommune ønsker en langt raskere framdrift Os Os SAMSPILL //

18 Sykkelbyen Bergen: Ute og sykler Det finnes en vei ut av køen. Ny Sykkelstrategi for Bergen skisserer fullt utbygd hovedveinett for sykkel innen 2019, hvor 10% av reisene utføres på sykkel. Foto: Eirik Brekke / Bergens Tidende TEKST // jannecke Plugge Slettestøl Men det går tregt Sykkelforholdene i Bergen står fortsatt til stryk, mener syklistene. Undersøkelsen «Syklist i egen by» hvor 30 norske byer og tettsteder er med, viser at Bergen fortsatt har en lang vei å gå for å tilfredsstille de syklende. I 2008 ble Bergen Norges nest dårligste sykkelby. Bare Ålesund var verre. Årets undersøkelse bringer Bergen en plass opp fra Det mest oppsiktsvekkende er at det ikke er blitt bedre de siste to årene, sier generalsekretær Rune Gjøs i Syklistenes Landsforening (SLF). Alle vet at å sykle er god samfunnsøkonomi. Derfor er det overraskende at ansvarlige myndigheter i Bergen fortsatt neglisjerer syklistene, sier han. Ingen sammenhengende sykkelveier I Bergen er syklistene spesielt misfornøyd med: mangel på sammenhengende sykkelveier hvor vanskelig det er å ferdes i byens sentrum, spesielt om vinteren at det oppleves som utrygt å sykle i Bergenstrafikken mangel på god skilting Som landets peneste og nest største by, burde Bergen hatt større ambisjoner om å være en sykkelby, mener generalsekretæren i Syklistenes Landsforening. Utbygging for 100 millioner Sykkelplanen fra 2004 oppnådde bare 37 prosent av sine mål. I den nye planen heter det at det skal utvikles et helhetlig sykkelveinett bestående av hovedruter (hovedrutenett) og bydelsruter. Og gang og sykkelstier i sentrum skal prioriteres. Hovedrutenettet i 2019 vil koste minimum 40 mill/år. For å nå målet om 10 % sykkelandel er det i tillegg behov for investeringer på bydelsrutene og på tiltak som sykkelparkering og informasjonsog mobilitetstiltak. Det samlede behovet for å nå målene innen 2019 er trolig over 100 mill/år. Stort potensiale Potensialet for økt sykkelbruk i Bergen er stort. Byrådet er opptatt av at den samfunnsøkonomiske nytteverdien av utbygging av sykkelveinettet i Bergen, er beregnet til tre ganger større enn kostnadene ved selve utbyggingen. Dette er svært gunstig og et godt argument for å investere i sykkelveinettet, både tiltak i sentrum, de beskrevne rutetyper og sykkelparkering. 18 SAMSPILL // 0510

19 54 Salhus 464 ske Høgstefjellet postveg Haukås E 39 Sotra Oversiktskart Godvik S otrav ei en Askøy 396 Lyderhorn Loddefjord Grimstad Sotraveien Bj ørg ev eien Søreide Bergen lufthavn Flesland Blomsterdalen Hjell est Lyderhornsv eien Flyplassvegen Må satse mer a dve gen Gravdal tre bygdsvegen Y Eidsvåg 8 og 9 22 og 23 Oasen NHH 20 og 21 Siljustøl, Sæverud Aboret/ Botanisk hage S alhusvegen Fyllingsdal ruten Nordåsstraumen 18 og 19 Ulset Åsa neveien 477 St ra umev eien Fa nav eie n Fjø sa nge rveie n Løvstakken Fritz C. Ri ebers vei Krokeidevegen 435 Storsåta Arnave gen Jordalsvatnet og 11 Fløyen 12 og 13 Sentrum N attlandsveien 352 Fantoft stavkirke Birkelundstoppen Gullsteinen Fjøsanger Grimevatnet Gamlehaugen, kongebolig Nattland Helldal Trollhaugen, Grieg Krokeide Åstveit Nyborg 6 og 7 Åsane Bergen Titlestad Jordal 14 og og 17 Fana Nestun Helldalsv eg en Osveien 643 Ulriken E 39 Kalands- Nordvik Landås 334 Hetlebakksåta vatnet Kis mulvegen Os Gaupås 642 Grønetua 674 Haugavarden Har dangervegen Kaland Hovednettet for sykkel i og rundt Bergen. Illustrasjon: Bergensprogrammet. Laksevåg Fanafjellet Laksevågruten Sandviksruten Fanaruten Landåsruten Ytre Arna Arnaveg en Livarden Kalandseidet Os / Stavanger Bergen kan ikke løse sine transport- og forurensningsproblemer uten at det satses betydelig på gang- og sykkelstier. Innen 20 år vil større og større del av indre bykjerne være bilfri. Garnes H a rdangerve gen Indre Arna Espeland jobb, med det å trene. Dermed slipper jeg å bruke verdifull tid på ettermiddag/kveld til trening, og får mer tid med familien. Jeg føler at jeg også får mer overskudd i hverdagen. Hardangervegen Voss 2. Her i Fana/Ytrebygda er det gode forhold for syklister. Men langs den nye Ytrebygdsveien fra Telenor til rundkjøringen i Kokstadveien, Romslo er Takkvam det laget noen underlig høye kanter ved passering av stikkveier. Her burde det vært laget motorvei for sykler. Var et ærend i byen her for leden. Skjønte ingenting av sykkelveiene der. Her må det gjøres noe med skiltingen. Hvis du ikke er kjent med sykkelveiene i byen, finner du de heller ikke. 3. Både ja og nei. Et av problemene er at sykkel blir et inneffektivt framkomstmiddel (spesielt inne i byen) om du skal følge trafikkreglene. Jeg er så heldig at der jeg sykler til vanlig, slipper jeg å krysse fotgjengerfelt osv. Ellers er vel vi syklister som folk flest. Noen er hensynsfulle, mens andre turer fram som om de eier veien. Jeg har nok ikke løsningen på hvordan konfliktene mellom syklister og gående skal løses. Det er dessverre slik at vi enten irriterer de gående eller bilistene. Det vil nok hjelpe på om vi får separate sykkelveier, men det blir helt sikkert en og Tegnforklaring: anna tulling som likevel sykler i vei eller på gangvei likevel Severdighet / Place of Interest Badeplass / Open air bath Anne-Grete Anbefalt Bøe, Statoil. rute fra bydelene / Recomende route Turvei / Route through parks etc. Jobber på Sandsli, bor på Midttun. Hovedvei/Main road 1. Det 0 er uavhengig 1 2 3og praktisk. 4 5 km Det er friskt. Det er å slå flere fluer i en smekk; bedret fysisk og mental helse (unngå kø og dårlig miljøsamvittighet, praktisk mht henting/levering i barnehage (man er uavhengig mht rutetider og har selv kontroll på når man kommer til jobb og hjem) og så er man uavhengig av parkeringsmuligheter. Trengereid 2. Å være syklist på bergenske veier fordrer at man er villig til å være ydmyk og fleksibel. Man er en utsatt gruppe som syklist, og man er nødt til å tenke defensivt. Enten man selv blir truffet av noe større, eller om man selv sykler på en annen syklist/fotgjenger, er det situasjoner man selv taper på, enten fysisk eller psykisk. Disse må for enhver pris unngås. Det hadde vært flott med mer adskilt og gjennomgående trafikk for syklister, skille gående fra syklende, samt at det også kunne fokuseres noe mer på at også bilister er nødt til å ta hensyn til syklister, som er trafikanter på lik linke med dem. Gullbotn Hardaanger 3. I stor grad syns jeg at syklister oppfører seg bra, men man ser også eksempler på det motsatte. Det er i enkelte tilfeller ikke mulig å vente på grønt lys, da lyset ofte er innstilt på en bil, og aldri vil utløses av en syklist. Det gjelder også i kryss der det er trangt, og syklisten presses opp på fortauet av uoppmerksomme bilister/sjåfører av store biler. Jeg prøver så langt det lar seg gjøre å kommunisere god trafikkoppførsel til alle mine medsyklister, da jeg er overbevist om at vi selv er nødt til å ha alt vårt på det tørre, før vi kan rope høyt på å bli respektert! Som syklist, gående eller busspassasjer bidrar man aktivt til en mer miljøvennlig by. For ikke å snakke om helsegevinstene. Beregninger viser nemlig at en syklist kan forlenge sin levealder med seks år. Hva kan vi lære av ivrige syklister: 1. Hvorfor sykler du til/fra jobb? 2. Hvordan opplever du det å være syklist på bergenske veier? 3. Opplever du at dine medsyklister respekterer trafikkreglene? Stig Inge Flatabø, Reinertsen Engineering. Jobber på Sandsli, og sykler til og fra jobb fra hjemmet på Sandsli. Gjerne via Fanafjellet Det er en kombinasjon av; det å få en fin start på dagen, gjøre unna treningen på vei til/fra jobb og mangel på parkeringsplass. En av de største fordelene ved å velge sykkel til jobb er at jeg da kan kombinere det å frakte meg selv til Stig Inge Flatbø og Anne-Grete Bøe er begge aktive syklister. SAMSPILL //

20 Logistikkforeningen: Flesland det nye logistikknutepunktet Beslutningen om ny havn i bergensregionen er utsatt igjen Nå til ut på nyåret. Logistikk- og transportindustriens landsforening (LTL) er ikke i tvil om at Flesland er det beste alternativet, vurdert ut fra miljø- og kostnadseffektivitet og fordi varestrømmene viser at havnen bør ligge i Bergen syd. TEKST // Linn Pilskog Ny havn er utsatt i påvente av en konsekvensutredning som skal ta for seg miljøperspektivet, spesielt med tanke på biologisk mangfold i området. Når beslutningen skal tas vil miljøhensyn bli vektlagt. I tillegg til å gjøre selve transporten mer miljøvennlig i seg selv er det også viktig å legge til rette for en infrastruktur som reduserer utslippene. En havn på Flesland vil bidra til dette fordi miljøet spares for tungvint og energikrevende overgang mellom de ulike transportformene, mener Logistikkforeningen. I tillegg vil man sørge for at mye av båttrafikken som nå blir losset rett inn i Bergen slipper å reise innom sentrum. Dette er spesielt viktig med tanke på de store klimaproblemene Bergen opplevde forrige vinter. vil det spare næringslivet for mange stor kostnader. Må tenke fremtidsrettet Økt behov for effektiv lokaldistribusjon i kombinasjon med dobling av volumer og med høyfrekvent krysning av Bybanen ved Nygårdstangen, gjør at en videreføring av Dokken/ Nygårdstangen ikke er fremtidsrettet. Trafikken som i dag går til Nygårdstangen, må lastes om til lastebiler som sørger for mer luftforurensning i sentrumskjernen. Det er derfor viktig at vi flytter denne typen transportvirksomhet ut av sentrum. Per i dag finnes det ingen andre reelle løsninger som kan tilby den type samlokalisering Flesland har muligheten til, avslutter Strømmen. God samfunnsøkonomi Det vil være positivt for næringslivet i regionen at Flesland kan være konkurransedyktig og en supplerende importhavn for Østlandsområdet. En ny havn på Flesland vil koste penger, men samtidig vil man kunne frigjøre store områder på Dokken som kan brukes til andre inntektsbringende formål, sier styreleder Leif Arne Strømmen i Logistikkforeningen. Samlokaliseringen er det viktigste argumentet for Flesland. I Stavanger har man allerede en ny terminal som staten har betalt, men det finnes ingen samlokalisering av vei, bane og tog. Klarer vi dette, Trafikken er størst i Bergen sør. Derfor bør havnen til Flesland, mener Logistikkforeningen. 20 SAMSPILL // 0510

GRØNT SKIFTE I KOMMUNENE. Atle Kvamme Arendal 19.01.16

GRØNT SKIFTE I KOMMUNENE. Atle Kvamme Arendal 19.01.16 GRØNT SKIFTE I KOMMUNENE Den attraktive byen full av livskraft og opplevelse Privat næringsorganisasjon 3000 medlemmer med 125.000 arbeidstakere Nettverksarena med 155 årlige møter og konferanser Pådriver

Detaljer

Visjon Vestlandet 2030

Visjon Vestlandet 2030 Visjon Vestlandet 2030 Intercity på Vestlandet i 2030 Bergen Stord Haugesund - Stavanger Regionale virkninger av Intercityforbindelse mellom Bergen - Stord - Haugesund - Stavanger Utarbeidet av: Oppdragsgivere:

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til Nasjonal Transportplan 2014-2023.

Høringsuttalelse til forslag til Nasjonal Transportplan 2014-2023. Hordaland Fylkeskommune Samferdselsavdelingen Postboks 7900 5020 Bergen Att: Anne Iren Fagerbakke/ Thorbjørn Aarethun Bergen 16. april 2012. Høringsuttalelse til forslag til Nasjonal Transportplan 2014-2023.

Detaljer

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel Byrådsleder Monica Mæland Antatt befolkningsvekst i Bergensregionen KVU for transportsystemet i Bergensområdet, Statens vegvesen 2011 Bergensprogrammet 31.

Detaljer

KVU/Regionpakke Bergen 20.09.2010. Magnus Natås

KVU/Regionpakke Bergen 20.09.2010. Magnus Natås KVU/Regionpakke Bergen 20.09.2010 Magnus Natås Konseptvalgutredning (KVU): 1. Statlig dokument Bestilt av Samferdselsdept. KVU er del av grunnlaget for regjeringsnotat om videre transportutvikling i Bergensområdet

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland Foto: Jo Michael Jan Håvard Hatteland Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland 1 Foto: Jo Michael Samferdsel, Rogaland og NTP 2014-2023 Solamøtet 2013 Jan Håvard Hatteland

Detaljer

Bybanen og byutvikling Sammenheng?

Bybanen og byutvikling Sammenheng? Bybanen og byutvikling Sammenheng? Mette Svanes plansjef Bybanenettet og kommuneplanen Framtidig bybanenett i Bergensområdet Utredningens innhold Bybanens forankring i planer og vedtak Korridoranalyse,

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

EN MODERNE TRANSPORTKORRIDOR MARIT WARNCKE ADM.DIREKTØR

EN MODERNE TRANSPORTKORRIDOR MARIT WARNCKE ADM.DIREKTØR EN MODERNE TRANSPORTKORRIDOR MARIT WARNCKE ADM.DIREKTØR Bergen Næringsråd Privat næringsorganisasjon med 3000 medlemmer 125.000 ansatte i våre bedrifter 200 næringslivsledere deltar i ressursgrupper og

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Nasjonal Transportplan 2014-2023 Transport og logistikkonferansen 28. august 2013 02.09.2013 Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Et flott syn Hvordan blir Norge fremover?

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Samferdselspolitiske. utfordringer i Rogaland. Logistikkdagen 6. november 2012 Ellen Solheim, Leder av samferdselsutvalget

Samferdselspolitiske. utfordringer i Rogaland. Logistikkdagen 6. november 2012 Ellen Solheim, Leder av samferdselsutvalget Samferdselspolitiske utfordringer i Rogaland Logistikkdagen 6. november 2012 Ellen Solheim, Leder av samferdselsutvalget Fylkeskommunen som samferdselsaktør 2 veieiere: Rogaland fylkeskommune: 2.508 km

Detaljer

Sykkelkart for Bergen. Bicycle maps for Bergen

Sykkelkart for Bergen. Bicycle maps for Bergen Sykkelkart for Bergen maps for Bergen 2 På sykkel i Bergen Sykling i Bergen byr på: brosteinsgater og smitt og smau i sentrum grønn, vakker og variert natur i omegn 30-soner, sykkelfelt og gang- og sykkelveier

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen: Mål og kriterier «Bybanen i Bergen introduserer et nytt, synlig

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

MØTE NÆRINGSALLIANSEN MAI 2015. BERGEN NÆRINGSRÅD Adm.dir. Marit Warncke 06.05.15

MØTE NÆRINGSALLIANSEN MAI 2015. BERGEN NÆRINGSRÅD Adm.dir. Marit Warncke 06.05.15 MØTE NÆRINGSALLIANSEN MAI 2015 Vestlandsundersøkelse 2015 Om undersøkelsen: Gjennomført: 18.-25. mars 2015 Ble gjennomført en tilsvarende undersøkelse i okt-2014. Rogaland Næringsforeningen i Stavangerregionen

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling

Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Folkestyre kompetanse - samarbeid Vest-Agder fylke Vest-Agder fylke består av 15 kommuner 170.377 innbyggere pr 1. januar 2010 Areal på 7.281 km 2 Norges

Detaljer

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019 Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet Jernbanen nær nullvisjonen for antall drepte Trafikkutvikling

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

Hvor finner vi kruttet når bilen skal ta pause? Arvid Strand

Hvor finner vi kruttet når bilen skal ta pause? Arvid Strand Hvor finner vi kruttet når bilen skal ta pause? Arvid Strand Reiser i Bergen i dag og i 2030 I dag 1 million reiser per dag 66 prosent med bil 12 prosent kollektivt 21 prosent til fots/sykkel 1992 62 prosent

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

04.09.2014. Buskerudbypakke 2

04.09.2014. Buskerudbypakke 2 04.09.2014 Buskerudbypakke 2 Felles areal- og transportplan er vedtatt Fremlagt skisse er grunnlag for drøfting og forhandling med staten Buskerudbypakke 2 finansiering Statlige midler Bymiljøavtalemidler

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Transportsystemet i Bergensregionen Utvikling av trafikken framover

Transportsystemet i Bergensregionen Utvikling av trafikken framover Samferdselskonferanse på Askøy 14. mars 2014 Transportsystemet i Bergensregionen Utvikling av trafikken framover Helge Eidsnes Regionvegsjef Alt var betre før... Arbeidet med Helleveien tok til i 1922,

Detaljer

9/22/2011 HORDFAST. Regiondirektør Tom Knudsen, NHO. Transport er ikke et mål - men et middel. Næring er logistikk logistikk er næring

9/22/2011 HORDFAST. Regiondirektør Tom Knudsen, NHO. Transport er ikke et mål - men et middel. Næring er logistikk logistikk er næring HORDFAST Regiondirektør Tom Knudsen, NHO Transport er ikke et mål - men et middel Næring er logistikk logistikk er næring 1 VESTLANDET STÅR FOR VERDISKAPING Men vi lever av utlendinger Kyststamvegen 1,2

Detaljer

Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen

Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen Strategisk næringsplan Bergensregionen Felles plan for Bergensregionen 20 kommuner og Hordaland

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Bedre hurtigbåt Fosen Trondheim

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Kommuneplan 2011 2021: Vekst i folketallet 64 000 innbyggere i 2040. Vi er 42 700 november 2011. Hvordan,og hvor, bygger vi boliger

Detaljer

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010.

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. Dato: 29. mai 2009 Byrådssak 263/09 Byrådet Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. MASR SARK-510-200700511-46 Hva saken gjelder: St.meld. nr. 16 (2008-2009)

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

HØYRES SAMFERDSELSPOLITIKK

HØYRES SAMFERDSELSPOLITIKK HØYRES SAMFERDSELSPOLITIKK LØSNINGER I VEST Øyvind Halleraker (H) Transport- og kommunikasjonskomiteen Bergen, 25.8.2011 På tide med Høyrepolitikk! SIST HØYRE HADDE SAMFERDSELSMINISTEREN KORT OPPSUMMERT

Detaljer

Flesland som ny storhavn og multimodalt logistikknutepunkt for Bergensregionen. Havnemøtet 19. januar 2010 Reidar Lien

Flesland som ny storhavn og multimodalt logistikknutepunkt for Bergensregionen. Havnemøtet 19. januar 2010 Reidar Lien Flesland som ny storhavn og multimodalt logistikknutepunkt for Bergensregionen Havnemøtet 19. januar 2010 Reidar Lien Flesland grunnleggende fordeler Alternativet med desidert størst intermodalitet Utmerkete

Detaljer

Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene?

Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene? Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene? Bymiljøavtaler og andre statlige virkemidler ALBERTE RUUD Statens vegvesen Vegdirektoratet NTP-sekretariatet Frokostmøte Analyse

Detaljer

Norske perspektiver; Bergen

Norske perspektiver; Bergen Norske perspektiver; Bergen Bergen kommunes erfaringer etter fire år med Bybanen som motor i byutviklingen June 12th. 2014. Marit Sørstrøm, Seksjonssjef byutvikling, Byrådsavdeling for byutvikling, klima

Detaljer

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer: jernbaneverket informerer: Fakta om Follobanen Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi en ny hverdag for togtrafikken. Fire spor til Oslo sørger for flere tog raskere tog som kommer når de skal. Follobanen

Detaljer

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje Miljøpedagogisk samling 10. September Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje 7 grunner for å velge sykkel Bevegelsesfrihet Sykkel gir

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser

Detaljer

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet

Detaljer

Om Norsk Bane AS. 350 aksjonærer, det offentlige eier 73 % av aksjene.

Om Norsk Bane AS. 350 aksjonærer, det offentlige eier 73 % av aksjene. Om Norsk Bane AS 350 aksjonærer, det offentlige eier 73 % av aksjene. Mener norsk jernbane må utvikles gjennom større vektlegging av marked, konkurransedyktighet og lønnsomhet. Utvikler detaljerte planer

Detaljer

Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2.

Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2. Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2.2013 Foto: Jo Michael 1 Innhold Hvem er vi? Hva skal vi tilby

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022)

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) visa TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) Levanger kommune Verdal kommune Sammenheng med andre planer Levanger og Verdal ble medlemmer i 2012 Sykkelby Tilskudd til tiltak for økt sykkelbruk

Detaljer

Transport- og. Logistikkdagen. Fullt og helt - eller stykkevis og delt? En konferanse om fremtidige transport- og logistikkløsninger.

Transport- og. Logistikkdagen. Fullt og helt - eller stykkevis og delt? En konferanse om fremtidige transport- og logistikkløsninger. Transport- og 9 Logistikkdagen Fullt og helt - eller stykkevis og delt? En konferanse om fremtidige transport- og logistikkløsninger. Torsdag 27. august 2009, kl. 11.30-17.35 Grand Selskapslokaler, Ole

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen

Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen Plansjef Mette Svanes Etat for plan og geodata, byrådsavdeling byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata Etat for plan og geodata Etat for plan

Detaljer

Drammen kommune 17. april 2012

Drammen kommune 17. april 2012 Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC Jernbaneforum 2012 «Modernisert jernbane på sporet til en vellykket bo- og næringsutvikling» Oslo Plaza 7. mars 2012 Utfordringer og løsninger innenfor persontransport; IC-strekningene -suksesskriterier-

Detaljer

Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Forslag til Bypakke Nord-Jæren Forslag til Bypakke Nord-Jæren Februar 2015 Bypakke Nord-Jæren BYPAKKE NORD-JÆREN Bypakke Nord-Jæren blir ny bompengepakke i,, og fra 2017. Vedtaket i fylkestinget kan leses på www.rogfk.no/vaare-tjenester/samferdsel/bypakke-nord-jaeren

Detaljer

Byrådssak /11. Dato: 10. august 2011. Byrådet. Høring - konseptvalgsutredning (KVU) for E39 Aksdal - Bergen SARK-03-201100219-179. Hva saken gjelder:

Byrådssak /11. Dato: 10. august 2011. Byrådet. Høring - konseptvalgsutredning (KVU) for E39 Aksdal - Bergen SARK-03-201100219-179. Hva saken gjelder: Dato: 10. august 2011 Byrådssak /11 Byrådet Høring - konseptvalgsutredning (KVU) for E39 Aksdal - Bergen NIHO SARK-03-201100219-179 Hva saken gjelder: For statlige investeringer over 500 mill kroner skal

Detaljer

Kongsvingerbanen. - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

Kongsvingerbanen. - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen Kongsvingerbanen - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen Jernbaneforum Kongsvingerbanen Små investeringer PÅ Kongsvingerbanen vil raskt bidra til å dempe presset i Oslo Høy vekst av

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Bybanen - en katalysator for byutvikling? Obos boligkonferanse 26. august 2014

Bybanen - en katalysator for byutvikling? Obos boligkonferanse 26. august 2014 Bybanen - en katalysator for byutvikling? Obos boligkonferanse 26. august 2014 Bybanen ide til prosjekt 1989 1996 2000 2001 2006 2007 Retning Politisk forankring Bybanekontoret Prosjekt Bompenger (1986)

Detaljer

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

FREDRIKSTADKOMMUNE. Møtebok. høringsuttalelse. Formannskapets behandling : innstilling til Bystyret:

FREDRIKSTADKOMMUNE. Møtebok. høringsuttalelse. Formannskapets behandling : innstilling til Bystyret: FREDRIKSTADKOMMUNE Saksnr.: 2010/8890 Dokumentnr.: 17 Løpenr.: 65293/2012 Klassering: 113 Saksbehandler: Trine Huitfeldt Nygaard Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 14.06.2012 101/12

Detaljer

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen 1.1.2010 Mer fylkesveg mindre riksveg OFFENTLIG

Detaljer

Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013

Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013 Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013 Konsekvensutredning for Bybanen på strekningen Bergen sentrum - Åsane Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet Hordaland

Detaljer

Kollektivtransport i byområder

Kollektivtransport i byområder Kollektivtransport i byområder Europapolitisk Forum 6. 7. november 2007 Presentasjon av Interreg IIIB prosjektet HiTrans ved Hans Magnar Lien leder for bybanekontoret på Nord Jæren HiTrans Bakgrunn Biltrafikkens

Detaljer

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes Oppsummering Konseptvalgutredning for helhetlig transportløsning sning for Tønsbergregionen Morten Ask, prosjektleder Hensikten med KVUen Avklaringer: Behov for utvikling/endring av transportsystemet Prinsipiell(e)

Detaljer

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Nils Høysæter 5. mai 2010 Disposisjon Historisk utvikling innenfor arealbruk og transport Trendbruddet i Bergens byutvikling representert ved Kommuneplanens

Detaljer

Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: 122 N Arkivsaksnr.: 16/310. Formannskapet 18.04.2016

Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: 122 N Arkivsaksnr.: 16/310. Formannskapet 18.04.2016 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: 122 N Arkivsaksnr.: 16/310 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 18.04.2016 HØRING - KONSEPTVALGUTREDNING VEGPROSJEKTER I BYOMRÅDET HAUGESUND Rådmannens forslag

Detaljer

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er:

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingebjørg Trandum Arkiv: 113 Arkivsaksnr.: 16/1078 Høring - Nasjonal Transportplan 2018-2029 Ordførers anbefalte innstilling: Kongsberg kommune ber Buskerud Fylkeskommune vektlegge

Detaljer

- Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

- Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen Jernbaneforum Kongsvingerbanen Små investeringer i Kongsvingerbanen vil raskt bidra til å dempe presset i Oslo Høy vekst av arbeidsplasser i

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Statens vegvesens oppfølging blant annet gjennom sykkelveginspeksjoner Hege Herheim Tassell Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Delmål

Detaljer

Mer om siling av konsepter

Mer om siling av konsepter Mer om siling av konsepter Prosjektet har vurdert mange konsepter som kan gjøre det enklere å krysse fjorden enn det er i dag. Vi har sett på konsepter med bedre ferjetilbud og nye faste veg- og jernbaneforbindelser

Detaljer

BERGEN NÆRINGSRÅD 24-06-2014 KRISTER HOAAS NÆRINGSPOLITISK RÅDGIVER

BERGEN NÆRINGSRÅD 24-06-2014 KRISTER HOAAS NÆRINGSPOLITISK RÅDGIVER BERGEN NÆRINGSRÅD 24-06-2014 KRISTER HOAAS NÆRINGSPOLITISK RÅDGIVER 3000 medlemmer Representerer 125.000 ansatte Næringsalliansen Mer enn 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg 150 møter og konferanser

Detaljer

RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL

RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL Regionrådet Midt Buskerud Modum, Sigdal og Krødsherad kommuner 23. oktober 2014 Cecilie Bjørlykke prosjektleder for utredning av Ringeriksbanen

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

Sørvestbanen. Den neste høyhastighetsbanen i Norge? (Norges mest lønnsomme jernbaneprosjekt) NTN møte og generalforsamling Arendal, 28 september 2009

Sørvestbanen. Den neste høyhastighetsbanen i Norge? (Norges mest lønnsomme jernbaneprosjekt) NTN møte og generalforsamling Arendal, 28 september 2009 Sørvestbanen Den neste høyhastighetsbanen i Norge? (Norges mest lønnsomme jernbaneprosjekt) NTN møte og generalforsamling Arendal, 28 september 2009 Litt historie Vestfoldbanen er navnet på den 148 km

Detaljer

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden 12.11.2014 Pressetreff i Samferdselsdepartementet 19.11.2014 KVU for kryssing av Oslofjorden Samferdselsdepartementet har gitt oss flere oppdrag

Detaljer

Innst. 388 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag

Innst. 388 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag Innst. 388 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:114 S (2014 2015) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra

Detaljer

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 i 1962 E18 dagsorden har endret karakter Argumentene for ny E18 har utviklet seg fra et ensidig hensyn til bilen, til et helhetlig

Detaljer

Regionrådet for Fjellregionen vil fra sitt ståsted framheve betydningen av følgende i forhold til det videre arbeidet med NTP:

Regionrådet for Fjellregionen vil fra sitt ståsted framheve betydningen av følgende i forhold til det videre arbeidet med NTP: Streitlien, Mariann Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 11. april 2016 08:40 Til: Jørgensen, Rune Emne: Takk for ditt høringssvar til Høring - Grunnlagsdokument Nasjonal transportplan 2018-2029 Referanse:

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Prosjekter i Finnmark 2015-2029

Prosjekter i Finnmark 2015-2029 Regionvegsjef Torbjørn Naimak Barents Industri 25. november 2015 Prosjekter i Finnmark 2015-2029 Gednje brøytestasjon i forrige uke. Foto: Odd Walter Hirsavaara Rekordhøy aktivitet i nord 2015: 3,3 milliarder

Detaljer

Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Forslag til Bypakke Nord-Jæren Forslag til Bypakke Nord-Jæren Mai 2014 Bypakke Nord-Jæren BYPAKKE NORD-JÆREN Bypakke Nord-Jæren er foreslått som bompengepakke fra 2017. Forslaget som nå ligger klart skal gjennom en lang beslutningsprosess

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

Ekspressbussens utfordringer Hvordan står det til? Oslo 12.februar 2015 Bjørn Østbye NOR-WAY Bussekspress

Ekspressbussens utfordringer Hvordan står det til? Oslo 12.februar 2015 Bjørn Østbye NOR-WAY Bussekspress Ekspressbussens utfordringer Hvordan står det til? Oslo 12.februar 2015 Bjørn Østbye NOR-WAY Bussekspress UTFORDRINGER «BAKTEPPE» Ekspressbussnæringen i Norge opplevde en sterk passasjervekst frem til

Detaljer

Klimameldingen/NTP Problemstillinger gjennom forpliktende avtaler

Klimameldingen/NTP Problemstillinger gjennom forpliktende avtaler Bakgrunn: Klimameldingen/NTP 1. Kollektivtransport og gang/sykkel skal ta transportveksten 2. Gi kollektivtransporten en viktig plass i NTP 3. Øke statens bidrag til fylkeskommunal kollektivtransport gjennom

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn Møte med kontaktgrupper 2016 Agenda 1. Velkommen 2. Presentasjon av løsningen 3. Gjennomgang av områdene ved prosjektleder Sølve

Detaljer