34 side 9 Nr årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "34 side 9 Nr. 2-2012 - 21. årgang"

Transkript

1 34 side 9 Nr årgang

2

3 Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening. Innhold: Polsk mafia i Tromsø side 5 Nå r en sprøyte er nok side 9 11 Ringsakerrussen bryr seg side 10 Doping blir forbudt? side 11 Notiser side 15 Kø av nye stoffer side 16 Doktor Knark side Overforskrivning av resepter side 20 Money goes up shit runs down side 21 Tromsørussen bryr seg side 23 Må tte til Sverige for å bli rusfri.... side 24 Et rungende nei til legalisering side 26 Nye stoffer side Bry Deg Kongsvinger side 29 Kommentar side 30 Neste Motgift kommer i september. Frist for innlevering er 6. august. 24

4 lederen Skremmende Det er skremmende å se hvordan enkelte politiske partier i det senere har tatt til orde for en mer liberal narkotikapolitikk. Samtidig som argumentene fra legaliseringstilhengerne tynnes ut av stadig tydeligere forskning. Vi ser at land i Europa som har kjent den legale lovgivningen på kroppen strammer inn. Hvordan kan enkelte politikere i Norge velger å se bort i fra hvilke ringvirkninger det vil kunne føre med seg når unge mennesker ser at enkelte stoffer ikke lenger er ulovlige og derav helt naturlig vil tenke at det heller ikke er så farlig lenger. Det er faktisk slik at de aller fleste vil avstå fra å bruke ulovlige preparater. Derav er det desto mer gledelig å se at vi nå nærmer oss en lovendring når det gjelder bruk og besittelse av doping. Dette vil, tror jeg, også føre til at færre vil tørre å bruke preparater som står på dopinglisten kun av den enkle grunn at det er straffbart. Ungdom forteller at de har en grunnleggende tiltro til det norske rettssystemet og naturlig nok vil mange derfor måtte ta et valg i for hold til lovligheten av å bruke doping i tillegg til at det vil tydeliggjøre at slike preparater er skadelige. Røykeloven er et meget godt eksempel på at unge mennesker er opptatt av helse og livsstil og at de tar hensyn til hva samfunnet legger av føringer. Aldri før har det vært så få som begynner å røyke som i dag. Norsk Narkotikapolitiforening har lagt ned et betydelig arbeide den siste tiden og kan nå fortelle at vi har med oss noen av norsk idretts største særorganer. Vi er stolte av å fortelle at det i årene fremover blant annet vil være BRY DEG logoer på landskamper i regi av Håndball- og Fotballforbundet. Foreningen er en viktig aktør i det politiske samspillet. Vi blir spurt og vi blir hørt, og det viser viktigheten av at vi holder oss faglig oppdatert til en hver tid. Vi er kunnskapsbasert og det skal vi fortsette å være. Nå kan vi også følges på Twitter. Brikkene er lagt og Utdanningskonferansen i Molde blir årets store begivenhet. Det er et bredt spekter av interessante foredrag for både den nyutdannede og den garvede. Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening ISSN Utgiver: Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) Ansvarlig redaktør: Mette Rooth Generalsekretær: Lars Holmen Redaktør: Jørgen Steen Redaksjon: Ole Martin Berg Lars Kostveit Grethe Larssen Roar Sellevoll Kjetil Vilkensen Geir Framnes Postadresse (ikke besøksadresse): Norsk Narkotikapolitiforening, OrgKrim, Oslo Politidistrikt, Postboks 8101 Dep Oslo Annonser: Mediahuset Oslo A/S Frydenbergveien Oslo Telefon: Epost: Design: Per Frederiksen - Trykk: Zoom Grafisk, Drammen URL: Epost: Bankkonto: (Gavekonto) Vi gleder oss og håper du kommer! God sommer alle sammen. Mette Roht Zoom Gratisk er miljøsertifisert og har rett til å benytte svanemerket. Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens holdning. Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning kun etter avtale med redaksjonen. Vi takker våre annonsører for velvillig støtte. Hilsen annonseavdelingen, Tore, Erik, Jan Ove og Magne Abonnement koster kr. 200,- pr. år og bestilles på Medlemmer i NNPF får bladet gratis tilsendt i posten 4

5 vårt lille land Hoppet i havet for å kvitte seg med kokain. Polsk mafia i Tromsø Objektet stakk fra kontrollen og løp ut i havet så langt at han stod med sjøvann til skuldrene. Et sjøvann med temperatur ikke over ti grader. Der klarte han å kvitte seg med minst ett hekto kokain før han ble tatt på land og pågrepet. TEKST OG FOTO: RUBEN VOLLAN, NNPF TROMS Tidlig i 2008 fikk politiet i Tromsø mistanke mot et polsk miljø som solgte mye narkotika i Tromsø. Politiet startet etterforskning mot en nordmann som viste seg å ha mye kontakt med noen polakker som hadde bosatt seg i byen. Det var mistanke om at disse polakkene leverte store mengder kokain og amfetamin til miljøet i Tromsø. I kjølvannet av denne saken ble det besluttet å ikke følge opp nettverkssaken, da man ikke hadde mulighet til å sette av ressurser til dette. Polakkene fortsatte sin omsetning av stoff i stor stil gjennom 2009 og starten av Flere av aktørene i nettverket ble pågrepet noen ganger, men uten de store beslagene. Det var flere tilfeller av vold og trusler både innad i nettverket og mot andre personer. I mai 2010 ble en tromsømann pågrepet i forbindelse med salg av amfetamin i stor skala. Nok en gang dukket det polske nettverket opp, og politiet besluttet å ta affære for å knekke nettverket. Seks polske statsborgere, og en norsk kvinne, som etter hvert hadde bosatt seg i Tromsø utgjorde kjernen i dette nettverket. Hovedmannen, kalt Papa kom fra en polsk by som heter Lipsko, i likhet med flere av de andre i nettverket. Papa oppga i retten å være utdannet lege med spesialistutdanning i gynekologi. Han ble etter hvert samboer med en polsk kvinne på 29 år som også var i kjernen av nettverket. De bosatte seg i et hus på Kvaløya litt utenfor Tromsø sentrum. Slawek var den tredje aktøren i nettverket, tidlig i 30-årene og bosatte seg i Tromsø i Slawek er tidligere domfelt for narkotikaforbrytelser flere ganger og ble utvist fra Norge i september Etter et varetektsopphold i Polen kom han igjen tilbake til Norge. Han ble etter hvert kjæreste med en norsk kvinne født i 1969; Kari og de fikk et barn sammen. Hun er også tidligere domfelt for narkotikaforbrytelser. De giftet seg i Polen i 2009 og kom sammen tilbake til Tromsø. Det viste seg raskt at begge involvert i salg av narkotika for Papa. Tarek kom også til Tromsø i 2005 og hevdet å skulle arbeide som snekker. Han jobbet noen måneder som flislegger og avisbud. I 2007 ble han kjæreste med en norsk kvinne, som han giftet seg med i Papa og Slawek var flere ganger hjemme hos ekteparet og kona mistenkte at de ikke hadde rent mel i posen. Tarek svarte alltid unnvikende når hun konfronterte han med det. Han fungerte som en slags høyre hånd og var Papas mest betrodde og lojale medarbeider. Sent i 2008 eller i starten av 2009 fant hun en skoeske med masse kontanter i. Kona forlangte at de skulle telle opp pengene og beløpet kom opp i norske kroner. Tarek forklarte da at han oppbevarte pengene for Papa og sa at han hadde dem fordi Papa ikke kunne ta med så mye penger til Polen. Han ble også veldig stresset dersom han så politibiler på veien og kjente til hva som var sivile politibiler. I 2008 hadde han en årlig kjørelengde på kilometer. Tarek fungerte som en høyre hånd for Papa i store deler av virksomheten, og var fast sjåfør etter at han mistet førerretten i Kona skilte seg for øvrig fra han etter et års ekteskap. 5

6 vårt lille land I april 2010 kom Pengeinnkreveren til Tromsø. Han hadde kjent Papa i over ti år og kom trolig til Tromsø for å bistå han med organisering av narkotikasalg. Dette kan ha sammenheng med at Slawek og Tarek begynte å ytre misnøye med Papa og hans styring av virksomheten. POLITIKONTROLL Medio juni samme år spanet politiet på nettverket. Pengeinnkreveren kjørte da bilen til Slawek som han hentet på hans bopel. Han ble blant annet fulgt av politiførstebetjent Danny I Tromsø sentrum kjørte pengeinnkreveren kontraspaning, ved at han flere ganger slapp biler forbi seg og plutselig snudde 180 grader og aksellererte motsatt vei. Han kjørte så til et hus og plukket opp Papa. De kjørte deretter mot Papas tidligere bolig på Kvaløya. Kjøreturen gikk nå i svært rolig fart, godt under fartsgrensen. De kjørte til en bygd utenfor Tromsø, der Papa gikk ut av bilen og ble borte. Etter en og en halv time kjørte de fra stedet. Noe etter stoppet de ved en søppelboks Meld adresseendring der Papa kastet en pose i søpla. Det ble tatt i beslag i flere lynlåsposer med rester av amfetamin og engangshansker og poser tilgriset med jord fra denne søppelboksen. Papa hadde øyensynlig vært i et depot utendørs. Det ble avtalt at bilen skulle stoppes i en politikontroll ved Eidkjosen på Kvaløya. De ble stanset av en uniformert politipatrulje som skaffet seg inngang. Da patruljen skulle ransake Papa unndro han seg og gikk ut i havet like ved veien. Havet i Tromsø hadde på dette tidspunktet ikke spesielt badevennlig temperatur. Han gikk ut så han stod med sjøvann til skuldrene. Patruljen kunne se at han drev med noe med hendene ved hoftehøyde. Papa ble etter hvert tatt på land og pågrepet, noe kald og våt. Det ble senere ved søk i havet funnet en del emballasje og lagt til grunn at Papa kvittet seg med minst 100 gram kokain mens han stod i havet. KURÈREN (BILDE: BESLAGET) På ettermiddagen tirsdag 22. juni 2010 ble en polakk pågrepet på Tromsø lufthavn, Langnes. Politiet hadde mistanke om at han var kurer for det polske nettverket. Han ble tatt med til universitetssykehuset i Nordnorge og fremstilt for røntgen. På bildene kunne man tydelig se at han hadde ampuller i magen. I dagene som gikk kom det ut til sammen 82 ampuller med amfetamin, med en total vekt på 740 gram, og en styrkegrad på 83 prosent. Kureren var rusmisbruker fra Polen og opplyste å ha fått betalt om lag kroner for kureroppdraget. Denne kureren har hatt minst to tidligere smuglerturer til Tromsø fra Krakow via Oslo og til Tromsø der han har smuglet kokain, amfetamin eller metamfetamin. Det var samboeren til Papa som pakket narkotikaen i ampuller a 9 gram i Polen og organiserte turen til Tromsø, etter anvisning fra Papa. Dagen etter kureren ankom Tromsø, ble samtlige polakker pågrepet i tur og orden. RETTSBEHANDLING Noen uker før hovedforhandling ble det avdekket at Papa forsøkte å sende en av de andre tiltalte et brev, der han truet med hva som skulle skje da rettsaken startet og etter at han hadde sonet ferdig. Brevet var av noe spesiell karakter og inneholdt særdeles mye bannskap og tegninger av det mannlige kjønnsorgan. Det ble dermed tatt ut tiltale etter straffeloven 132 a for dette. Den 19. mai 2011 startet tingrettsbehandlingen i Nord-troms tingrett, hvor det var satt opp fem uker til behandling. Det var lagt opp til et omfattende sikkerhetsopplegg 6

7 vårt lille land med opp til 15 polititjenestemenn til vakthold og sikring for de sju tiltalte. I tilegg var det minst ti andre som var siktet eller domfelt i tilknyttede saker. Det var en rekke vitner som skulle føres i tillegg til annen bevisføring og fremlegging av politiets metodebruk. Etterforsknings - materialet var omfattende. Det ble en del støy fra forsvarene i starten og i løpet av saken. Blant annet ble det hevdet at saken var så dårlig forberedt at hele saken burde stanses og sendes tilbake til videre etterforskning. Det ble også et tema i retten at lydavhør ikke var gjennomgått med siktede og underskrevet. Det ble også reist kritikk fra forsvarene omkring politiets bruk av informanter i saken og krevd innsyn i informantregisteret og hevdet at det forelå ulovlig politiprovokasjon. Det ble også hevdet at det var gjort feil i tolkningen slik at alt måtte tolkes på nytt. Forsvarene ble ikke hørt på dette og saken fortsatte. Noe materiale måtte tolkes på nytt og noen avhør ble spilt på lyd for retten, uten at det av retten ble funnet saksbehandlingsfeil som var avgjørende. Kari og kureren erkjente delvis straffeskyld. De øvrige av de tiltalte erkjente ingen straffeskyld. Kari fikk som følge av at hun forklarte seg mer enn i tidligere politiforklaringer, en del trusler slik at det måtte tas hensyn til dette i trusselvurderingene. Pengeinnkreveren ropte blant annet din hore på polsk under hennes forklaring. Alle de sju tiltalte ble funnet skyldig for å ha innført eller overdratt narkotika av et meget betydelig kvantum. De ble også domfelt for overtredelse av straffeloven 60 a mafiaparagrafen for å ha utført virksomheten som del av en organisert kriminell gruppe. Papa ble dømt til seks års fengsel og måtte tåle tre millioner i inndragning. De andre fikk fengsel fra tre til to år og måtte tåle mindre inndragningsbeløp Kari og hennes mann Slawek anket ikke dommen, sammen med Pengeinnkreveren, mens de øvrige tiltalte anket dommen. Dette gjorde også påtalemyndigheten for enkelte deler av dommen. Den 16.november 2011 var det klart for ny runde i retten, denne gang i Hålogaland lagmannsrett. Saken gikk helt frem til jul, og dommen var klar rett etter nyttår i år. Lagretten svarte; Ja, med flere enn 6 stemmer, på alle spørsmålene. Papa ble da dømt for å ha innført og omsatt minst 6,23 kilo kokain og amfetamin i perioden, det samme kvantumet gjaldt for Tarek Samboeren til Papa fikk også et større kvantum enn i tingretten og kunne dermed domfelles for strl ledd. Dermed så dommen i lagmannsreten slik ut: Papa dømt til fengsel i seks år og seks måneder. Inndragning av ,- Samboeren til Papa dømt til fengsel i tre år og ni måneder. Tarek dømt til fengsel i tre år og ni måneder. Kureren dømt til fengsel i to år og åtte måneder. I april 2012 avviste høyesterett ankene og dommen er rettskraftig. Ifølge sjef for narkotikaavdelingen ved Troms politidistrikt, Yngve Myrvoll, er dette første gang det har vært en rettssak av et slikt kaliber i Nord-Norge. Det er første gang man har fått domfelt noen for straffeloven 60 a i Troms politidistrikt. Dette har vært en stor sak for Troms politidistrikt og det ble lagt ned mye arbeid og store ressurser i saken. Man har også fått tilført ROK midler til gjennomføring og iretteføring av saken. 7

8

9 34 Når en sprøyte er nok En sprøyte med amfetamin hjemme i stua kan være nok til at førerkortet ryker. Kravet til edruelighet er stort, og du må selv bevise at du er blitt rusfri for å kjøre lovlig igjen. AV: LARS KOSTVEIT Retten til å kjøre bil ser mange på som en folkerett. Enkelte eldre klarer så vidt å karre seg ut av sportsbilen og gripe fatt i gåstolen før de begir seg inn på butikken. Men ingen tørr å spørre om det ikke snart er på tide å ta bussen, fordi bestefar har kjørt skadefritt i 70 år. Og enkelte i den eldre garde kan vise et snev av sinne når barna napper bilnøkkelen ut av hånden på dem. Men det spørs om ikke det er mange andre i trafikkbildet som er farligere enn bestefar bak rattet. Vurderingsevne, syn og reaksjonsevne er hos mange svekket etter inntak av ulovlige rusmidler, men det fins råd. Politiet er gitt gode muligheter til å ta førerkortet fra personer som jevnlig bruker narkotika. TO TIL TRE GANGER Reglene som er gitt i Vegtrafikkloven 34, samt i Politidirektoratets (POD) rundskriv fra 2007, er klare. Dersom en person er ilagt straffereaksjon for to til tre tilfeller av narkotikabruk i løpet av siste året, er det grunn for politiet til å vurdere edrueligheten. Vedkommende trenger altså ikke ha blitt stoppet kjørende noen av disse gangene. For at en forvaltningssak på tilbakekall av førerrett kan startes må politiet sannsynliggjøre jevnlig bruk av narkotika. Det er altså selve rusbruken som begrunner tilbakekallet og ikke om du har kjørt i påvirket tilstand. Hvis en person i avhør, eller ute i felten, erkjenner at han eller hun bruker narkotika jevnlig er dette nok til å starte sak. Et annet krav, som klart er oppfylt i de sakene vi her snakker om, er at rusbruken må ha betydning for vedkommendes skikkethet som fører. Vedtakene fattes av hensyn til trafikktjenesten eller allmenne hensyn ellers. EN SPRØYTE KAN VÆRE NOK Det er sjelden man finner regler uten unntak og det er også tilfellet her. En dame fra Romerike ble anmeldt for overtredelse av narkotikalovgivningen. Hun var ikke tidligere anmeldt for lignende forhold og i avhør erkjente hun straffeskyld for å ha satt amfetamin med sprøyte dagen i forveien. Politiet startet forvaltningssak på tilbakekall av førerrett på bakgrunn av denne ene saken. Damen påklaget vedtaket, men hun må nok belage seg på å benytte offentlig kommunikasjon en stund fremover. Politidirektoratet ga henne ikke medhold siden måten hun brukte narkotika på viser at dette ikke var førstegangsbruk. De mente at saken avdekket et rusmisbruk som er uforenlig med å inneha førerkort. SUKSESSOPPSKRIFT Ved å utnytte de mulighetene som ligger i regelverket kan politiet bedre trafikksikkerheten betraktelig, samt at det også kan virke rusforebyggende blant de unge. Enkelte politidistrikt har opparbeidet seg gode erfaringer på dette området. Romerike er allerede nevnt, men også Møre og Romsdal og Tromsø politidistrikt har vært aktive ved sine forvaltningsavdelinger. Suksess - oppskriften er et godt samarbeid mellom forvaltning og de operative tjenestemenn. I 2010 tilbakekalte Romerike politidistrikt omkring 70 førerkort på grunn av manglende edruelighet, mens tallet for fjoråret var nærmere 100. I starten opplevde de mange klager til POD, men tallet har sunket betraktelig siden både folk i narkotikamiljøene og advokatstanden er mer kjent med regelverket. OMVENDT BEVISBYRDE I vedtak som blir gjort fremgår det at vedkommende har fått tilbakekalt sin førerrett for alle klasser for en tid inntil videre. Det vil si inntil vedkommende kan dokumentere rusfrihet, og dermed igjen anses å oppfylle edruelighetskravet i vegtrafikkloven. I forhåndsvarselet som blir sendt pålegges personen å levere inn førerkortet mens saken pågår. Her er det ingen spørsmål om samtykke og tre-ukers frister som polititjenestemenn er vant til. For å få tilbake retten til å kjøre bil sier POD at man over lengre tid må dokumentere rusfrihet. Dette er i praksis ansett å være minimum ett år. I løpet av dette året må vedkommende bevise at de er rusfrie ved å ta urinprøver eller blodprøver hos fastlegen i minst seks av årets måneder. FÅTT LIVET PÅ RETT KJØL De som jobber forebyggende forteller at det i ungdomsmiljøer virker forebyggende å fortelle om reglene rundt tilbakekall på grunn av rus. I de distrikt som har etterlevd reglene en tid har det i ungdomsmiljøene blitt kjent at dette er en mulighet politiet har, og de fleste unge føler nok at det å ha førerkort er viktig. Leder for bevillingsseksjonen ved Romerike pd, politiinspektør Kjersti Guåker, forteller om mange som har fått tilbakekalt førerretten på grunn av rus, som har tatt tak i sin egen situasjon. Ved hjelp av egen ståpåvilje og engasjement har de kommet seg ut av rusmisbruket og fått tilbake førerretten. Det har hendt at vi har fått tilbakemelding fra personer som rammes av slike vedtak, om at det var dette som skulle til for at de fikk livet på rett kjøl. Da føles det meningsfylt å gå på jobben og drive med disse tingene, forteller en engasjert inspektør. Da gjelder det bare for resten av landets politidistrikter å ta tak i edrueligheten blant sine borgere. Ved å benytte mulighetene som ligger der kan vi unngå meningsløse trafikkulykker som rammer helt uskyldige. 9

10 bry deg Ringsakerrussen bryr seg Ungdom og narkotika er høyt prioritert ved Ringsaker lensmannskontor. Avdekking av ungdom som er i en tidlig fase av ruskarriæren er politiets viktigste bidrag for å sikre at disse blir gitt en tilpasset oppfølging av kommunen. Utstrakt bruk av alternative straffereaksjoner har vært gjennomført. AV: ØYVIND BURAAS FOTO: RINGSAKER BLAD Gjennom vårsemesteret har Ringsaker videregående skole og politiet hatt et tett samarbeid med russen under Bry Deg-fanen. Målet har vært å bidra til å gi russen kunnskap om rus og rusmidler, påfyll av gode holdninger og informasjon om konsekvenser av rusbruk. Russen er en viktig målgruppe, idet de er unge voksne som står overfor viktige valg i livene sine, samtidig som de er forbilder for yngre årskull på skolen og i lokalmiljøet. I Ringsaker var det om lag 200 russ i SAMARBEID Ringsaker lensmannskontor har et godt utviklet samarbeid med kommunen gjennom SLT-modellen og Politiråd. Samarbeidet er forankret på toppnivå i kommune og politi, med ordfører, rådmann og lensmann i spissen. månedlig for å planlegge og evaluere felles innsats. Ved juletider hadde rektor og politiet møte med russestyret for å se på muligheter for et samarbeid med overskriften Bry Deg russ, etter inspirasjon fra Haugesund. Russen var tydelige på at de ønsket et opplegg knyttet til å profilere Bry Deg budskapet, samtidig som skolen støttet aktivt opp og ville legge til rette for et slikt samarbeid. LIONS SPONSER ARBEIDET Ringsaker har fem Lionsklubber i distriktet, og sonelederen for disse ble forespurt om de kunne være interessert i et samarbeid rundt russen. Lions er en aktiv bidragsyter i de narkotikaforebyggende arbeidet både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og var svært positive til å bidra innenfor rammen av Bry Deg. Det ble skissert en plan for aktiviteter for russen gjennom vårsemesteret og det ble skrevet søknad til Lions om støtte på kr ,- til innkjøp av profileringsartikler i form av Bry Deg T-skjorter og gensere til hele russekullet. I slutten av januar gjennomførte lensmannskontoret et to timers Bry Deg foredrag for russen. Foredraget ble arrangert utenom ordinær skoletid, men tiltross for dette møtte så å si hele russekullet opp. Gjennom dette foredraget ble det informert om Bry Deg tanken, generell ruskunnskap og fokus på konsekvenser av lovbrudd. Lions var også tilstede og fortalte om sitt arbeid. Under den tradisjonelle russerevyen i midten av mars var Bry Deg også et tema. Bry Deg logoen var trykket på billettene og på avslutningsnummeret var russen kledd opp i Bry Deg T-skjorter. Gjennom dette tok russen et tydelig standpunkt og sendte en klar melding om sine holdninger til publikum og presse. I april var det energiske nnpf medlemmet og pensjonerte politikvinnen Bente Hauger invitert til Ringsaker videregående skole sammen med Martin og Vidar for å holde foredraget Ta riktige valg bevar livet. Martin og Vidar er begge multihandikapede etter å ha vært involvert i hver sin bilulykke, og reiser nå rundt i landet for å fortelle sin historie sammen med Bente med støtte fra Gjensidigestiftelsen. Foredraget hadde en fin balanse med kunnskap, alvor og humor, og gjorde sterkt inntrykk på russen. Siste uka før russeslippet og samling på Tryvann, ble det lagt opp til temakveld for russ og russebiler på NAF sin glattkjøringsbane i Ringsaker. Statens Vegvesen var på plass for å gjennomføre den såkalte russebilgodkjenningen og det ble anledning til å teste grenser og kjøreferdigheter på glattkjøringsbana. I tillegg til dette var NAF Røde Kors, Trygg Trafikk og lokalt politi tilstede. Russen fikk videre anledning til å skrive kontrakt med Trygg Trafikk og politiet, hvor de forpliktet seg til å ikke pådra seg prikker eller anmerkninger i løpet av russetiden. For de av de 21 russebilene som gjennomfører dette, venter sponsorpenger på kr 1000,- fra Trygg Trafikk og Terra. ANBEFALER BRY DEG TIL NESTE KULL Etter å ha oppsummert våren er både russen, skolen, Lions og politiet godt fornøyd med samarbeidet. Russen har gitt tilbakemelding på at de har fått verdifullt påfyll gjennom Bry Deg og anbefaler at også kommende russekull får anledning til å følge samme opplegg. Lions har signalisert at de ønsker å fortsette samarbeidet til neste år, mens skolen og politiet nyter godt av et tett samarbeid. Tromsørussen bryr seg! Se side 23 Blant enhetene som koordinerer det kriminalitetsforebyggende arbeidet finner vi barnevern, helse, NAV, enhet for kultur & fritid, rektorer ved ungdoms- og videregående skoler, politiet og en fulltids ansatt SLTkoordinator. Disse har faste møtepunkter 10

11 doping Myndighetene snur: Doping blir forbudt? Regjeringen ved Statsråd i Helse og omsorgsdepartementet, Anne Grete Strøm Erichsen har varslet at de nå vil ha et forbud i legemiddelloven mot bruk, erverv og besittelse av dopingmidler. AV OLE MARTIN BERG Dette er ikke første gang lovforslaget kommer opp. Straffelovrådet gikk allerede i 1990 inn for å kriminalisere erverv, besittelse og bruk av «syntetiske androgener og anabole steroider». Flere høringsinstanser gikk imidlertid imot dette, og begrunnelsen for å frafalle forslaget den gang, var at bruken av dopingmidler ble betraktet å være idrettens problem alene, og i mindre grad et samfunnsproblem. Nå ser det ut til at synet har endret seg. I den kommande stortingsmeldinga om rus vil regjeringa foreslå eit forbod mot bruk, erverv og besittelse av doping. Stortings meldinga blir lagt fram før summaren, og eit endeleg lovforbod vil komme i forbindelse med stortinget si behandling av rusmeldinga, sier politisk rådgiver i Helse og Omsorgs departementet, Tord Dale. Det er to viktige grunnar til at vi gjer dette. For det første er det slik at skadeverknadane av doping verkar vere mindre kjent, at det ikkje er ulovleg kan sende eit signal om at det heller ikkje er farleg. Vi veit at bruk av anabole steroidar har fleire skadeverkander, både på fysisk og psykisk helse. Vi har også sett fleire dommar på vald der doping har vore involvert. For det andre gir det oss ei moglegheit til å slå ned på Politisk rådgiver i Helse og Omsorgs - departementet, Tord Dale og kome i inngripen med dei som brukar doping og hjelpe folk ut av dopingbruk. Beslag og rapportar tyder på eit aukande problem som vi må møte med tiltak, forklarer Dale. KONKLUSJONEN BLE MISTOLKET Sentralt i vurderingen omkring kriminalisering, har vært helserisikoen ved bruk, og om hvorvidt det er en sammenheng mellom bruk av dopingmidler og økt voldsbruk. I 2002 opprettet Justisdepartementet en arbeidsgruppe som skulle se om det var noen dokumentert sammenheng mellom misbruk av anabole steroider og risiko for økt aggresjon. Rapporten fra denne gruppen ble lagt frem i 2004, og dannet grunnlaget for beslutningen om å ikke kriminalisere bruk og besittelse av doping. Kripos var en av instansene som gikk sterkt imot en kriminalisering, til tross for at politidirektoratet var positiv. Begrunnelsen da til grunn ved høringen var at bruk av anabole androgene steroider fremstår som et marginalt problem i dagens samfunn. 11

12 doping Riksadvokaten avventer Riksadvokaten har tidligere ikke gitt sin tilslutning til at den rene bruk av dopingmidler (samt erverv og besittelse knyttet til slik bruk) kriminaliseres. Vi la vekt på at de hensyn som kan tilsi slik kriminalisering, f.eks. alvorlige helseskader og doping som årsak til voldskriminalitet, ikke var tilstrekkelig dokumentert. Ved en eventuell ny høringssak vil imidlertid riksadvokaten vurdere spørsmålet på nytt på bakgrunn av de opplysningene som nå måtte foreligge, heter det i en uttalelse fra Riksavdokaten. Problemstillingen ble også drøftet på et møte med Kripos den 2. mai i år. Det ble der opplyst at Kripos skal samle inn og bearbeide informasjon om arbeidet mot dopingkriminalitet og utarbeide strategiske analyser på feltet. I det arbeidet vil det utvilsomt fremkomme opplysninger av interesse for spørsmålet om kriminalisering av bruk av dopingmidler. Med andre ord er Medisinsk ekspert ved hormonlaboratoriet på Aker sykehus, Professor Egil Haug, var med i arbeidsgruppen. Til Dagens Næringsliv i november 2011, forklarer Haug at deres konklusjon ble mistolket. I rapporten fremgikk det at det ikke kunne påvises at bruk av doping eksplisitt fører til vold og aggressiv oppførsel, men det kunne heller ikke utelukkes at det finnes en årsakssammenheng. Min oppfatning er at det er en sammenheng. Det baserer jeg på undersøkelser blant brukere og pårørende. Brukerne oppga at de følte seg mer aggressive, noe som også ble understøttet av deres pårørende. Årsaken til at arbeidsgruppen med medisinske eksperter ikke kunne dokumentere de store sammenhengene, er enkel: Det er ikke lov å bruke så store doser anabole steroider på mennesker i medisinsk forskning, at det kan gi resultater som ligner på virkelig misbruk. Det foreligger bedre dokumentasjon på undersøkelser på dyr. Rotter og mus blir aggressive av store doser, og de får også en økt rusopplevelse, understreker professoren. 12

13 doping Dom i Norges historiens største dopingsak Myndighetene snur: Doping blir forbudt? KRIPOS SNUR OM DOPING Kripos har nå endret oppfatning. Til Dagens Næringsliv uttaler leder for taktisk etterforskning, politiinspektør Gordon Petterson, at man anser doping, særlig bruken av anabole steroider i ungdomsmiljøer, som et problem i det norske samfunn. På bakgrunn av politiets etterforskninger, beslag av dopingpreparater, produksjonsutstyr med mer, samt tilgjengeligheten til dopingmidler, er det grunn til å tro at det er et omfattende bruk i enkelte miljøer. Sosionom og forsker. Göteborgs Universi tet, Tommy Moberg. Åtte unge menn og kvinner fra skole og studentmiljø i Narvik, Tromsø, Trondheim og Sunnmøre var tiltalt for å stå bak omfattende produksjon og distribusjon av anabole steroider i Norge. Stoffet ble smuglet i pulverform fra Kina via Sverige og Frankrike, og deretter gjort om til flytende dop i egne laboratorier. Dopet har senere blitt videresolgt i Norge. Sosionom og forsker ved Göteborgs Universitet, Tommy Moberg, har i en årrekke behandlet personer som har brukt anabole steroider, og han driver undervisning om feltet både innenfor idrett, skole og overfor myndigheter i Norden. Vi vet mye mer i dag om de helsemessige skadevirkningene enn tidligere. Det er bl.a. påvist sammenheng mellom bruk av anabole steroider og hjerteinfarkt, lever og nyrekreft, tidlig død, og psykiske lidelser eksempelvis depresjoner, sier Moberg. Han mener videre at det er en klar sammenheng mellom grove voldsforbrytelser og bruken av anabole steroider, og at det nå anses å være et samfunnsproblem, at det er så mange andre miljøer som bruker doping utover eliteidrettsutøvere. KRIMINELLE BRUKER ANABOLE STEROIDER STRATEGISK Vi ser både at personer bruker anabole steroider strategisk, for å gjøre seg selv i stand til å gjennomføre grusomme voldshandlinger. Et eksempel er Anders Behring Breivik. I sitt manifest har han beskrevet at ikke kunne forestille seg hvordan det ville være å skyte barn. Han hadde imidlertid gjort det han kunne for å forberede seg. Han beskriver at han kom til å ligge på topp i steroid kuren, som, i tillegg til å bruke efedrin kom til å øke hans aggressivitet med 100 % og øke hans fysiske og mentale evne. Han visste at han trengte dette for å kunne sprenge bomben og skyte barna. Dette indikerer også at han forut kan Dette utstyret ble beslaglagt på en grenseovergang. Foto: Tollvesenet Bestilte 30 kilo steroider Dopligaen bestilte over 30 kilo anabole steroider fra Kina, blandet det ut og solgte stoffet videre i posten. I mars møtte åtte studenter fra Sunnmøre i sør til Tromsø i nord i Ofoten tingrett i det som beskrives som Norgeshistoriens største dopingsak. Seks av de åtte dopingtiltalte studentene innrømte langt på vei ulovlig fremstilling og forsøk på innføring av 32,5 kilo anabole steroider. Må i fengsel Nå er sju av de åtte dem kjent skyldige. De to hovedmennene, en mann i 30 årene fra Sunnmøre og en mann i 30 årene fra Lofoten er dømt til tre og et halvt år i fengsel for å stå bak innførsel, produksjon og videresalg. I tillegg må de betale kroner i bot. De øvrige tiltalte er dømt til henholdsvis fengselsstraffer på et halvt år og samfunnsstraff. Den siste av kvinnene ble frifunnet. ha innehatt en viss empatisk evne, men som han bevisst har stengt ute ved bruk av anabole steroider. Man kan da spørre om han ville være i stand til å begå sine handlinger 22. Juli, om han ikke hadde benyttet seg av disse midlene. Vi ser at misbruket i seg selv kan utløse uprovosert voldsom aggresjon. Blant annet så vi et grusomt drap i Haninge der en 12 år gammel jente ble drept av morens samboer og venninnen ble voldtatt. Mannen husket ingenting etterpå; han tok anabole steroider og ble mentalt forstyrret av det, forklarer Moberg. KRIMINALISERING MEDFØRER FLE- RE RESSURSER TIL BEKJEMPING OG BEHANDLING I Sverige har bruk og besittelse av dopingmidler vært forbudt siden Etter at forbudet trådte i kraft i Sverige, har politiet har fått flere verktøy til rådighet for å gå inn i miljøer der misbruk er vanlig. Ved at straffebudet inneholder fengsel som maksimalstraff, kan man benytte tvangsmidler som f. eks ransaking mot mistenkte personer, slik man kan ved tradisjonelle narkotikalovbrudd. Kriminalisering er med på å forebygge misbruk, ved at personer som i utgangspunktet tenker på å anvende dopingmidler, 13

14 doping og straffene har vært milde. Fortjenesten på omsetning av doping er eventyrlig, spesielt etter at man begynte å importere råvarer til preparatene fra Kina, og ferdigstille produktene her hjemme. Dette har blitt en del av de tradisjonelle organiserte kriminelle nettverkene. ANTIDOPING NORGE POSITIV Lederen i Antidoping Norge, Anders Solheim ønsker et forslag om forbud velkommen. I en pressemelding etter at nyheten ble kjent, sier han at han tror et lovforbud også mot bruk av doping vil være et tydelig signal fra storsamfunnet om at doping ikke er akseptabelt, og at vi ikke ønsker at unge mennesker skal ødelegge sitt eget liv, påføre andre lidelser og påføre samfunnet betydelige kostnader grunnet dopingmisbruk. Dette vil også ble ønsket velkommen av fortvilte pårørende som føler seg hjelpeløse når deres unge gutter sier det er min kropp, og det jeg gjør er lov. kanskje tenker seg ekstra om og avstår fra dette, når de ser at samfunnet ser så alvorlig på problemet. Politiet kan for eksempel gå inn i treningsstudioer og ta ut personer de mener driver med formidling, og derved forsvinner ungdommenes såkalte forbilder. I tillegg legges det press på kommuner til å tilby hjelp til de som har havnet i et problematisk misbruk, og som har vanskeligheter med å komme seg ut av dette. Hadde det ikke vært kriminalisert, hadde ikke myndighetene følt seg forpliktet til å sette inn tiltak på samme måte. EN SAMMENHENG SOM ALDRI KAN BEVISES VITENSKAPELIG Moberg bekrefter også det etisk problematiske i å drive forskning på denne sammenhengen. På samme måte som med alkohol, kan man aldri vitenskapelig bevise en klar sammenheng. Det er ikke alle som blir voldelig når de drikker, men ser man på de voldstilfeller som finnes, vil de aller fleste være enig i at alkohol spiller en rolle. Det er på samme måte med anabole steroider. For å se sammenhengen, må man gå inn i de saker der volden er et element, og analysere de drivere man finner i sakene. I de aller groveste voldssakene er det ikke alkohol som er driver, det er enten gjerne anabole steroider eller benzodiazepiner eller begge deler samtidig. Dette går igjen i flere grove ran, for eksempel av pengetransporter, og drap. Det virker som politiet i Norge har i mange år ansett doping for å være et minimalt problem, og fryktet at en kriminalisering skulle stjele ressurser fra bl.a. narkotikabekjempingen som sliter med knappe ressurser fra før. Hva er det man har sett i Sverige, som man ikke har sett i Norge? DOPING EN DEL AV DEN ORGA- NISERTE KRIMINALITETEN Jeg kjenner igjen argumentasjonen fra Sverige også, det var slik man resonnerte i starten. Det har imidlertid snudd. Det er ikke slik at dette tar noen ressurser, det har blitt en viktig del av arbeidet, og når politiet gjør beslag av narkotika, så finner de også anabole steroider i mange av sakene. Det er i de samme kretser, og de samme personene som nå omsetter anabole steroider, som også befatter seg med tradisjonell narkotika. Risikoen for å bli tatt har tidligere vært liten, Anabole androgene steroider: Solheim understreker likevel at et forbud alene ikke er nok til å bekjempe doping. Parallelt med en strengere lovgivning må det forebyggende arbeidet trappes opp og vi må få på plass bedre behandlings og rehabiliteringstilbud, sier Anders Solheim. Antidoping Norge er en uavhengig stiftelse som er opprettet av Norges idrettsforbund og Kultur og kirkedepartementet for å fremme en ren og dopingfri idrett. De fleste anabole androgene steroider (AAS) er syntetiske derivater av det mannlige kjønnshormonet testosteron. _Testosteron er et viktig hormon for utvikling av mannlige kjønnskarakteristika, blant annet muskelvekst. Bruk av AAS gir samme effekt som testosteron naturlig har i kroppen, men AAS virker betydelig kraftigere. AAS sørger for rask og stor muskelvekst når det kombineres med trening. Bivirkninger Bruk av AAS kan gi alvorlige bivirkninger. Her er noen av dem: Hjerte og karsykdommer Bruk av AAS kan øke kolesterolnivået i betydelig grad, og det er påvist økt forekomst av hjerte og karlidelser, spesielt hjerteinfarkt, blant yngre menn. Hjertet er en muskel, og bruk av AAS får hjertet til å vokse. Det gjør at hjertet blir mindre elastisk, og da blir pumpeevnen dårligere. Det er også sett direkte skadelige effekter på selve hjertemuskelen. Leverskade Bruk av store doser anabole androgene steroider over tid kan gi alvorlige leverskader. Muskler og sener Stor muskelvekst på kort tid øker faren for skader på sener og senefester. Avrivningsskader er en relativt vanlig bivirkning. Hud og hår Bruk av AAS kan gi kviser, tap av hodehår, strekkmerker og pigmentering i huden. Vekstforstyrrelser Hos unge, som ikke har passert puberteten, kan lengdeveksten stoppe permanent. Kjønnsspesifikke effekter Kvinner får et mer maskulint utseende og utvikler mannlige kjønnstrekk som dypere stemme, mer kroppshår, menstruasjonsforstyrrelser og større klitoris. Menn kan utvikle bryster, og testiklene kan bli mindre. Begge kjønn risikerer sterilitet. Psykiske bivirkninger Angst, humørsvingninger, irritabilitet og økt bruk av vold er relativt vanlig. Alvorlige psykiske bivirkninger som psykoser (sinnssykdom) og alvorlige depresjoner kan også forkomme. «Sosiale bivirkninger» Bruk av AAS er ofte knyttet til risikofylt atferd, misbruksproblematikk, kriminalitet og økt voldsbruk. Kilde: Antidoping Norge 10

15 notiser Narkotikakriminelle kommer tilbake etter utkastelse Fra 2009 til 2011 har det vært en voldsom økning viser tall fra Politiets utlendingsenhet, Antallet narkotikakriminelle somkommer tilbake etter utkastelse har vokst til 79 saker, noe som er over en fordobling. Det er også stor grunn til Bredere narkoutvalg i Røros Hasj og amfetamin er godt kjent i narkotikamiljøet i Røros. Etter ransakelser på flere adresser nylig beslagla politiet både ecstasy og LSD i tillegg til hasj og amfetamin. Bry Deg Pelle Politibil I januar 2012 ble Anders Aamodt forespurt av forldregruppen ved 7. trinn ved Nordkisa Skole i Ullensaker om politiet kunne prate for elevene ved 7. trinn ved Nordkisa. Her holdt Anne Kathrine Hofseth Gundersen og Aamodt et foredrag om hvordan vi lokalt i Ullensaker jobber forebyggende opp mot ungdom og narkotika, samt litt om nettvett og hvilke utfordringer man kan møte på ungdomskolen. Som takk for hjelpen fikk de denne artige lille bilen. Det er en form for cabriolet, hvor man kan løfta av taket foran ved frontruten. Bilen var fylt opp med deilig sjokolade. Flott å se budskapet på bakskiltet! 15

16 Kø av nye stof toll I desember 2011 kom 8 syntetiske cannabinoider på narkotikalisten. Tollaboratoriet har identifisert ytterligere minst 30 nye stoffer, men de er ikke på listen. TEKST OG FOTO ROAR SELLEVOLL Opptil 100 ganger så potent som vanlig hasj, billig og lett tilgjengelig. Syntetiske cannabinoider sprer seg raskt utover kongeriket. Utfordringen nå er å henge med i utviklingen og sørge for at narkotikalisten oppdateres forløpende etter hvert som nye stoffvarianter dukker opp. GOD KOMPETANSE Tollvesenet sitt laboratorium har på kort tid opparbeidet god kompetanse på å identifisere stoff som går under gruppen syntetiske cannabinoider. Underdirektør Kari Mette Hasmo kan fortelle at antall saker har eksplodert det siste året. Når våre tjenestemenn vet at det er narkotika, da sendes stoffet til Kripos for analyse. Men når det gjelder legal highs vet man ofte ikke om det kan regnes som narkotika, og derfor blir prøvene sendt til oss, forklarer hun. Åtte nye stoffer kom på listen i 2011, men på tollab en ligger det mellom 30 og 40 tilsvarende stoffer som ikke er på listen. Det er ofte snakk om ørsmå endringer i molekylstrukturen som skal til for at stoffet får en ny benevnelse og faller utenom narkotikalisten, forteller en litt frustrert underdirektør i Tollvesenet. MANGE OPPGAVER Vi er gode på å identifisere disse nye stoffene, og oppfordrer alle som trenger bistand til å identifisere nye stoffer om å bruke oss, understreker Hasmo. Hun leder et laboratorium bestående av syv høyt utdannede medarbeidere, hvor identifisering av mulige narkotiske stoffer er bare en av mange oppgaver. Analyser av leker til barn med tanke på giftinnholdet, avdekke om beslaglagte sigaretter er ekte eller falske samt klassifisering av næringsmidler og tekstiler er noen av oppgavene til Tollaboratoriet. Men det området som har økt mest i omfang de siste årene er uten tvil narkotika og syntetiske cannabinoider, fastslår Hasmo. Analyseinstrumentet vi har til å analysere dette koster over en million, og den er kjøpt for å brukes, avslutter en engasjert Kari Mette et av de nyeste medlemmene i NNPF. 16

17 toll fer Tollaboratoriet holder til i Oslo, og består av syv høyt utdannede kjemikere. Ansvarsområdet er å gjennomføre kjemiske analyser av legemidler, narkotika, doping, alkohol, sigaretter, diesel og andre varer (bl.a. næringsmidler, mineralske produkter, fett, oljer, kjemikalier, 17

18 sverige DOKTOR - reseptuts For første gang er en lege i Sverige blitt dømt for grov narkotikaforbrytelse og det for å ha skrevet ut klassifisert som narkotika. I starten av januar 2012 ble en lege dømt i Stockholms tingrett for grov narkotikaforbrytelse. Straffen ble på 3 år og 8 måneders fengsel. Dette er historien om doktor Knark. TEKST OG FOTO: LENNART KARLSSON, SNPF OVERSATT OG REDIGERT: GEIR FRAMNES Jeg skal ikke gi noen gift dersom en ber meg om det. Sitatet er en del av en 2400 år gammel skrift. Skriften er trolig forfattet av Hippokrates som anses for å være legekunstens far. Skriften benevnes ofte som Den Hippokratiske Legeed. Grekerne forstod allerede da tydelig at det finnes en fare for at selvdestruktive individer kommer til legen og ber om gift. Dessverre finnes det i dag en hel del leger som later til å ha glemt de gamle grekerne sitt råd. OMFATTENDE TABLETTSALG Allerede i 2009 starter polititjenestemenn på Plattangruppen (red anm. tilsvarende vår Plata i Oslo) å irritere seg over en viss lege. Grunnen er enkel. Legens navn dukker stadig opp som reseptutstedende lege på tabletter klassifisert som narkotika. Tabletter selges så videre i stort omfang av de mest ukjente narkotikaselgerne på Sergels Torg. Politibetjentene jobber frustrert videre i noen år med forhåpningen om at deres innsats på gatenivå skal minske trykket, men det finnes ikke tegn på at utskrivingen av resepter minsker, tvert imot virker det til at den bare øker. Gjentatte klager til Socialstyrelsen gir heller ikke noen effekt. Etter sommeren 2011 tar tålmodigheten slutt hos de innblandede tjenestemenn og kvinner. Doktor Knark må bort. SPANING MED HEMMELIGE TVANGSMIDDEL Politiet kontakter påtaleadvokat Gunnar Fjaesstad for å diskutere om legen kan anses som skjellig mistenkt for et grovt narkotikalovbrudd. På tross av legens lovfestede rett til å skrive ut narkotika er det i følge politiet åpenbart at utskrivingen av resepter ikke handler om behandling. Det finnes sterke grunner til å tro at utskrivingen skjer i hensikt for å tjene penger. Påtaleadvokat Fjaestad går igjennom politiets hittil samlede bevis og legger til grunn at det er tilstrekkelig for skjellig grunn til mistanke. Tingretten gir tillatelse til spaning med hemmelige tvangsmiddel. Spenningen er stor når tele- og kommunikasjonskontrollen tar til. Alle innblandede innser naturligvis at effekten av det allerede inngripende tvangsmiddelet kommunikasjonskontroll kan forsterkes ytterligere når en avlytter en lege. Nesten umiddelbart viser avlyttingen at legen ikke har noen fortrolige pasientsamtaler på telefon. I stedet kan det rett og slett konstateres at han selger narkotika. KVINNELIGE MEDHJELPERE Under den fortsatte spaningen blir det tegnet et bilde. Legen selger resepter som hentes ut av kjente narkotikamisbrukere. Køen til legens bolig, hvorfra han driver sin virksomhet, er lang. For å hjelpe seg har han to kvinner. Begge er velkjente misbrukere av benzodiazepiner. Litt spøkefullt sagt kan en si at 18

19 sverige KNARK teder og misbruker Hos en av medhjelperne fant en oppklippede fentanylplaster ment som brukerdoser. Beslag av et stort antall tabletter og resepter ble gjort i forbindelse med pågripelsen og ransaking hos de mis- begge fungerer som legesekretærer. Legen og hans sekretærer sikrer at reseptblankettene skrives ut i en endeløs strøm. Spanerne følger reseptmottakerne direkte fra legens leilighet. Resepten ekspederes og tabletter hentes ut. Tablettene havner så på Sergels Torg hvor de selges ukritisk. Den kriminelle sirkelen er sluttet. UFATTELIG OMFANG Når påtaleadvokat Fjaestad anser bevisene som tilstrekkelig pågripes doktor Knark. Det bildet som nå fremkommer er at legen er en mann som fullstendig har mistet grepet. Leiligheten / kontoret fremstår som et narkoreir. Det er åpenbart at legen selv er misbruker av benzodiazepiner. Hans fysiske tilstand er så dårlig at en innledningsvis er urolige for at avrusningen fra benzodiazepiner skal sette livet hans i fare. De eventuelle journalene som en gang har eksistert ligger utspredt mellom søppel og kleshauger inne i leiligheten. Den påfølgende etterforskningen viser et skremmende bilde. I den perioden som tiltalen omfatter har legen skrevet ut hele narkotikaklassifiserte legemidler OxyContin, 491 fentanylplaster og resten benzodiazepiner som Flunitrazepam (red anm. Rohypnol), Xanor, Sobril, Iktorivil og Imovan på 1075 forskjellige resepter. Man må også da være klar over at dette bare er snakk om en begrenset tidsperiode fra 1. Januar til 18. Oktober 2011 og at etterforskningen og påtalemakten har valgt å ta med en god sikkerhetsmargin. Mengden narkotika som doktor Knark har sendt ut på det illegale markedet er enorm. Det kan best beskrives av overlege Britt Wikander som vitnet i rettssaken som forklarte at den mengden narkotika som legen hadde skrevet ut daglig skulle räcka till ett helt sjukhus. FORSETTELIG LOVBRUDD? Det sentrale spørsmålet i etterforskningen og rettsaken blir selvsagt om legen har handlet med forsett. Legen selv oppgir at han har vært et offer for omstendighetene. Han sier til sitt forsvar at han nærmest har blitt truet og tvunget av misbrukerne til å skrive ut resepter. Bevisene i spaningsmaterialet gir et annet bilde. Legen har tydelig vært klar over at de narkotikaklassifiserte legemidlene selges videre. Sentrale bevis rundt forsettet vil være overhørte og avlyttede samtaler. Der fremgår det at legen kjenner til at pasientene videreselger tablettene. Han benytter seg til og med av denne kunnskapen når han forhandler med enkelte rusmisbrukere om deres betaling for resepten. En annen omstedighet som styrker forsettet er legens uforsvarlige behandling av reseptene. Han har gitt ut blanko-resepter, som siden har blitt fylt ut og ekspedert av misbrukerne. Retten satte ingen lit til legens forsvar om at han har følt seg truet av misbrukerne. Forsettet for et grovt narkotikalovbrudd anses som oppfylt. Til og med medhjelperne ble dømt for narkotikalovbrudd, selv om ikke straffen ble like alvorlig som for legen. De ble dømt for å ha fremskaffet kunder samt for å ha formidlet og fylt ut resepter. En av medhjelperne har opptrådt som en forlengende arm i de perioder når trykket av misbrukere har vært for stort på legens leilighet. EN JURIDISK PRINSIPPSAK Legen ble dømt for grovt narkotikalovbrudd i tingretten. Etterforskningen og dommen er til en viss grad unik i svensk rettshistorie. Tidligere har man i prinsipp holdt de uforsiktige og hensynsløse legene utenfor rettssystemet. I dette tilfellet er det åpenbart at det er snakk om ren kriminell virksomhet gjemt bak en legeidentifikasjon. Etterforskningen viser at legenes foreskrivingsrett av resepter ikke fritar dem for ansvar jamfør narkotikalovgivningen, når et forsett kan bevises. Legen anket tingrettens avgjørelse og ankeforhandlingen i Svea hovrätt (red anm: tilsvarende den norske lagmannsretten) avholdes i disse dager. Følgende av denne saken kommer til å bli tydelige. Flere leger kommer til å bli dømt for narkotikalovbrudd. I skrivende stund sitter enda en Stockholmslege pågrepet for narkotikalovbrudd. Etterforskningen og den rettslige prøvingen av den saken vil bli rapportert om ved en senere anledning. 19

20 sverige Overforskrivning av resepter: En milliardgeskjeft Saken om Dr. Knark baner vei for muligheten til å straffeforfølge helsepersonell i Sverige. Nils René, Inspektør ved den Svenske Socialstyrelsen region syd er glad for at leger og helsepersonell må betale prisen for uvørden og kriminell oppførsel. TEKST: GEIR FRAMNES Frem til idag har fratakelse av retten til å praktisere som lege eller sykepleier vært den sterkeste medisinen som Den Svenske Socialstyrelsen har kunnet slå i bordet med. I tillegg praktiseres en innskrenking av foreskrivingsretten av spesielle legemidler som for eksempel narkotiske stoffer, samt en praksis med prøvetid på inntil tre år. GOD GAMMEL ÅRGANG I Sverige har en kommet frem til ulike faktorer som later til å gå igjen blant helsepersonellet som har en overforekomst av reseptutstedelser. I all hovedsak er det snakk om eldre privatpraktiserende menn, selv om vi også hadde et tilfelle med en 80-år gammel kvinne fra Malmø som også fattet vår interesse sier, Nils René. Apotekene har varslingsplikt og det var nettopp de som til slutt varslet Socialstyrelsen om en 80-år gammel kvinne som drev privatpraksis hjemmefra. Hennes enorme reseptforskrivning alene hadde kostet region Skåne svenske kroner i løpet av ti måneder. Varsellampene blinket og hun ble satt under lupen. Etter hvert viste det seg at kvinnen som primært hadde skrevet ut Tramadol og Xanor hadde skrevet ut 365 ulike medisiner på bare ti måneder. Socialstyrelsen gikk inn og kontrollerte reseptene som viste en høy forekomst av feildaterte og feilutfylte resepter. Det ble besluttet journalgransking og det kom frem karakteristikker av kvinnens virksomhet som: Virksomheten preges av polyfarmasi, overforskrivning og opprettholdelse av misbruk Beroligende og narkotisk klassifiserte midler skrives ut uten ettertanke Pasientene virker til å få det de vil ha Journalene er mangelfulle og dårlige Socialstyrelsen ønsket å kontrollere den 80-år gamle kvinnen, men hun hevdet å være for syk til å motta besøk og prøvde å spille Socialstyrelsen et puss ved å si at virksomheten dessuten hadde opphørt. Det varte ikke lenge før den aldrende kvinnen igjen var i full sving. Det ble foretatt en ny reseptkontroll og ny begjæring om innsyn i legens journaler. Kvinnen var nølende med å gi ut journalene. Situasjonen framstod som fastlåst og Socialstyrelsen følte seg handlingslammet i arbeidet med å få stoppet den gavmilde legen. Overraskende nok var det til slutt hun selv som etter et sykebesøk, hvor hun var blitt behandlet for kognitiv svikt og demens, som gav Socialstyrelsen det nødvendige grunnlaget for å tilbakekalle hennes tillatelse til å praktisere som lege. Kvinnen er bare ett av mange eksempler. En annen interessant risikofaktor er at de fleste av dem som gjør dette praktiserer som ortopeder eller psykiatere. Når en tenker etter er det helt logisk ettersom de gjennom sitt daglige virke ofte skriver ut denne typen legemidler, forteller en engasjert René. Eget misbruk i form av narkotika, alkohol, spill eller sex er også en risikofaktor i tillegg til at en ser at de fleste av de undersøkte legene er sjenerøse med å skrive ut resepter og at de til dels opererer på tvers av fylkes- og kommunegrensene. STORE SAMFUNNSKOSTNADER Mange av legemidlene som blir foreskrevet er ekstremt kostbare, og det er de svenske skattebetalerne som betaler for dette. Noen av veksthormonene for eksempel koster kroner per ekspedisjon, sier Nils Renè. Den svenske Missbruksutredningen av 2010 (Gerhard Larsson) viser at misbruket koster det svenske samfunnet ufattelig store penger årlig. Alkoholmisbruket i Sverige er i undersøkelsen regnet til å koste 66 milliarder svenske kroner, narkotikamisbruket 60 milliarder kroner og legemiddelmisbruket 20 milliarder årlig. Spørsmålet blir hvor store de samme tallene er i Norge. TILSYN AV HELSEPERSONELL I NORGE Mens det er Socialstyrelsen som tar seg av tilsynssaker i Sverige er det Fylkesmannen som i første omgang fører tilsyn med helsepersonell og virksomheter innenfor helsetjenesten i Norge. I saker av mindre alvorlig karakter kan Fylkesmannen påpeke pliktbrudd og gi veiledning til helsepersonell og virksomheter. Det er bare Statens helsetilsyn som kan gi administrative reaksjoner og pålegg. Tenkelige tilsynssaker gjelder helsepersonell som overforskriver legemidler/narkotiske preparat, misbrukende personell, fysisk eller psykisk sykt personell, inkompetente personell eller personell som begår kriminalitet. Aktuelle legemidler: Benzodiazepiner: Flunitrazepam (Rohypnol) Oxascand, Sobril Iktorivil, Stesolid Xanor Sovemedisiner: Imovane, Zopiklon Stilnoct, Zolpidem Analgetika: OxyNorm, OxyContin Fentanyl, Norspan, Temgesic Tramadol, Nobligan, Ketogan, Treo comp, Morfin, Kodein Kilde: Svenska Socialstyrelsen 20

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Doping som samfunnsproblem

Doping som samfunnsproblem Doping som samfunnsproblem 13. mars 2015 Therese S. Torgersen prosjektmedarbeider post@antidoping.no [ personlighet ] Antidoping Norge vil være en uavhengig, Antidoping Norge kunnskapsrik og vil være

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige

Detaljer

Narkotikaforbrytelser og doping. Narkotikabekjempelse. Sentrale rettskilder (utover lovteksten)

Narkotikaforbrytelser og doping. Narkotikabekjempelse. Sentrale rettskilder (utover lovteksten) Narkotikaforbrytelser og doping Narkotikabekjempelse Prioritert område for politi og påtalemyndighet Egenproduserte saker Antall anmeldelser skal opp Hvorfor? Generell narkotikabekjempelse Annen kriminalitet

Detaljer

Anabole androgene steroider (AAS) Fysiske og psykiske virkninger. Dopingtelefonen 800 50 200 Hormonlaboratoriet Aker

Anabole androgene steroider (AAS) Fysiske og psykiske virkninger. Dopingtelefonen 800 50 200 Hormonlaboratoriet Aker Anabole androgene steroider (AAS) Fysiske og psykiske virkninger Dopingtelefonen 800 50 200 Hormonlaboratoriet Aker side 2 Innhold Hva er anabole androgene steroider (AAS)? Hvilke virkninger har AAS? Hvordan

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-00596-A, (sak nr. 2010/310), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-00596-A, (sak nr. 2010/310), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. april 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-00596-A, (sak nr. 2010/310), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafritt samfunn Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02172-A, (sak nr. 2010/1383), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02172-A, (sak nr. 2010/1383), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-02172-A, (sak nr. 2010/1383), straffesak, anke over dom, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. A II. B III. C S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Bårdsen: Saken gjelder

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i HR-2014-02141-U, (sak nr. 2014/1794), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafrit Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over 2.200

Detaljer

Trening skal være sunt og helsefremmende. Si nei til doping.

Trening skal være sunt og helsefremmende. Si nei til doping. Trening skal være sunt og helsefremmende. Si nei til doping. ÆRLIG TALT 1 brosjyre-a5.indd 1 18.03.14 09:57 2 Du vil ta grep som gir deg styrke Med doping risikerer du å miste kontrollen ÆRLIG TALT brosjyre-a5.indd

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, A (advokat Per S. Johannessen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 2. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Jan-Erik Myhr seksjonsleder - Statens vegvesen Kjellbjørn Riise Johansen politispesialist. Sola 12.mars 2014

Jan-Erik Myhr seksjonsleder - Statens vegvesen Kjellbjørn Riise Johansen politispesialist. Sola 12.mars 2014 Møre og Romsdals-modellen Aktiv bruk av Vegtrafikkloven 34 Samarbeid mellom Statens vegvesen, Fylkesmannen og politiet. FTU og Trygg trafikk er viktige bidragsytere Jan-Erik Myhr seksjonsleder - Statens

Detaljer

Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis

Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis Seksjonssjef Steinar Talgø Juridisk forvaltningsseksjon, Politifagavdelingen Politidirektoratet 29. oktober 2014 Aktuelle emner Politidirektoratets rolle

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01369-A, (sak nr. 2015/660), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01369-A, (sak nr. 2015/660), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01369-A, (sak nr. 2015/660), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Reidar Bruusgaard) mot A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00988-A, (sak nr. 2015/125), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) Olsen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00988-A, (sak nr. 2015/125), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) Olsen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mai 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00988-A, (sak nr. 2015/125), straffesak, anke over dom, A (advokat Arne Gunnar Aas) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

narkotika- og dopingstatistikk 2014

narkotika- og dopingstatistikk 2014 Kripos Narkotika- og dopingstatistikk 214 narkotika- og dopingstatistikk 214 Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Antallet narkotikasaker

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært

Detaljer

Doping som samfunns- og ungdomsproblem

Doping som samfunns- og ungdomsproblem Doping som samfunns- og ungdomsproblem Steinkjer 28. november 2013 Einar Koren, rådgiver folkehelse Antidoping Norge einar.koren@antidoping.no Ærlig talt - kampanjen; er et samarbeid mellom Antidoping

Detaljer

Doping som ungdoms- og samfunnsproblem

Doping som ungdoms- og samfunnsproblem Stiftelsen Antidoping Norge Doping som ungdoms- og samfunnsproblem Telemark fylkeskommune 23. januar 2014 Einar Koren, folkehelserådgiver Antidoping Norge einar.koren@antidoping.no Opprettet i 2003 av

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 25. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Torunn Gran) mot A B (advokat

Detaljer

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett.

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Kartleggingens målsetting Innhente informasjon om bruk av anabole steroider blant

Detaljer

Forbud mot doping og bruk av rusmidler

Forbud mot doping og bruk av rusmidler Forbud mot doping og bruk av rusmidler 9-1 Formål Bestemmelsene om forbud mot doping og bruk av rusmidler har som formål å ivareta utøvernes sikkerhet og helse, og travsportens anseelse. Bestemmelsene

Detaljer

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett.

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Kartleggingens målsetting Innhente informasjon om bruk av anabole steroider blant

Detaljer

Einar Koren Folkehelserådgiver f / dopingkontrollør. einar.koren@antidoping.no.» MER INFO? Følg oss på antidoping.no facebook.

Einar Koren Folkehelserådgiver f / dopingkontrollør. einar.koren@antidoping.no.» MER INFO? Følg oss på antidoping.no facebook. Einar Koren Folkehelserådgiver f / dopingkontrollør einar.koren@antidoping.no» MER INFO? Følg oss på antidoping.no facebook.no/antidopingnorge [ personlighet ] [personlighet] Antidoping Norge vil være

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september Lars Holmen

Norsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september Lars Holmen Norsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september 2011 Lars Holmen Narkotikasituasjonen Hvilket Perspektiv? Verden - Europa - Norden - Norge - Landsdel - By - Bygd - Grend - Gate - Naboer - Familie - Individ

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02104-A, (sak nr. 2015/1274), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02104-A, (sak nr. 2015/1274), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02104-A, (sak nr. 2015/1274), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1617), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1617), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 31. januar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00240-A, (sak nr. 2012/1617), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Benedikte Høgseth) mot A

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Retningslinjer om rusforebyggende arbeid

Retningslinjer om rusforebyggende arbeid Retningslinjer om rusforebyggende ID UTS.F.2.5 Versjon 1.00 Gyldig fra 06.08.2014 Forfatter Tone Vangen Verifisert Godkjent Øystein Johannessen Side 1 av5 Retningslinjer om rusforebyggende og håndtering

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var:

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var: NORGES HØYESTERETT Den 29. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02101-A, (sak nr. 2014/1248), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kirsti Elisabeth Guttormsen)

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat

Detaljer

Statens helsepersonellnemnd - HPN-2014-114

Statens helsepersonellnemnd - HPN-2014-114 Statens helsepersonellnemnd - Myndighet Dato 2014-10-22 Doknr/publisert Stikkord Sammendrag Statens helsepersonellnemnd - Vedtak. Tilbakekall av autorisasjon som fysioterapeut - grove pliktbrudd, uforsvarlig

Detaljer

narkotika- og dopingstatistikk 2012

narkotika- og dopingstatistikk 2012 Kripos Narkotika- og dopingstatistikk 212 narkotika- og dopingstatistikk 212 Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Antallet narkotikasaker

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde) NORGES HØYESTERETT Den 2. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, A v/verge B (advokat Øystein Hus til prøve) mot C (advokat Inger Marie Sunde)

Detaljer

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige ("grooming")

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige (grooming) Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2006/04582 2006/01682-6 008 03.10.2006 Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger

Detaljer

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no Lord Vidar Fagerholt har gått til sak mot politifolk i Bergen etter psykopat-uttalelse i internt dokument. Foto: RUNE JOHANSEN Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner Lord

Detaljer

Narkotika- og dopingstatistikk 2010

Narkotika- og dopingstatistikk 2010 Narkotika- og dopingstatistikk 2010 Denne versjonen gir en oversikt over antall beslag og beslaglagt mengde narkotika i 2010 fordelt på de største stofftypene. Fullstendig statistikk med analyser og distriktsvis

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02144-A, (sak nr. 2009/809), straffesak, anke over dom

NORGES HØYESTERETT. Den 12. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02144-A, (sak nr. 2009/809), straffesak, anke over dom NORGES HØYESTERETT Den 12. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02144-A, (sak nr. 2009/809), straffesak, anke over dom A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Per Egil Volledal) mot A (advokat

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

SØNDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT. Russ 2016 TRYGGHET OG TILGJENGELIGHET

SØNDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT. Russ 2016 TRYGGHET OG TILGJENGELIGHET Russ 2016 TRYGGHET OG TILGJENGELIGHET Tema for foredraget: Informere om noen bestemmelser som berører russefeiringen Gi økt kunnskap om rusmidler og konsekvenser knyttet til bruk av dette Gruppementalitet

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Et samfunn hvor alle skal fåf. tilrettelagt veien ut av rusrelaterte problemer

Et samfunn hvor alle skal fåf. tilrettelagt veien ut av rusrelaterte problemer Et samfunn hvor alle skal fåf tilrettelagt veien ut av rusrelaterte problemer RIO påvirker og utvikler prosessene som skal gi rusavhengige bedre tilbud Stiftet i 1996 Alle aktive medarbeidere er tidligere

Detaljer

Høringsuttalelse forslag om forbud mot erverv, besittelse og bruk av visse dopingmidler

Høringsuttalelse forslag om forbud mot erverv, besittelse og bruk av visse dopingmidler .1" 5PAntidoptg Helse - og omsorgsdepartementet Postboks8011 Dep 0030 OSLO Deres ref:201201828-/krs Vår ref:#566195-v9 Oslo, 18.10.2012 Høringsuttalelse forslag om forbud mot erverv, besittelse og bruk

Detaljer

Skoletilbud ved Det helsevitenskapelige fakultet

Skoletilbud ved Det helsevitenskapelige fakultet Foto: Lars Åke Andersen Skoletilbud ved Det helsevitenskapelige fakultet Skoleåret 2013/2014 Velkommen! Hva har trening, forelskelse, musikk, sex, spill og matinntak til felles med nikotin, alkohol, narkotika

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Karl Evang-seminaret 2006

Karl Evang-seminaret 2006 Karl Evang-seminaret 2006 Hvorfor er det så viktig å starte med forebyggende og tverrfaglig arbeid allerede mens barnet er i mors liv? Vi må tørre å bry oss-barnas fremtid et felles ansvar Oslo Kongressenter

Detaljer

STRATEGIPLAN. for politiets trafikktjeneste 2012 2015

STRATEGIPLAN. for politiets trafikktjeneste 2012 2015 STRATEGIPLAN for politiets trafikktjeneste 2012 2015 Innledning trafikksikkerhetsarbeid er viktig for å sikre trygghet og trivsel for alle som ferdes i trafikken. Politiets overordnede mål med trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkeslege Marit Dypdal Kverkild Fylkeslege Jan Vaage Rusrelaterte oppgaver Opptrappingsplanen for rusfeltet Folkehelsearbeid Rettighetsklager på

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01336-A, (sak nr. 2009/679), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01336-A, (sak nr. 2009/679), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01336-A, (sak nr. 2009/679), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02057-A, (sak nr. 2009/1318), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02057-A, (sak nr. 2009/1318), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. oktober 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02057-A, (sak nr. 2009/1318), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00735-A, (sak nr. 2014/2277), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00735-A, (sak nr. 2014/2277), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. april 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00735-A, (sak nr. 2014/2277), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Per

Detaljer

PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK. Cannabis nettverk. Strategisk satsing. Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT

PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK. Cannabis nettverk. Strategisk satsing. Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK Cannabis nettverk Strategisk satsing Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT Plan- og rammeforutsetninger 2015 Foranledningen(22.7 komisjonen, Hareide komiteen, Sønderland

Detaljer

Tilbakekalte 95 autorisasjoner og ga 97 helsepersonell advarsel i 2012

Tilbakekalte 95 autorisasjoner og ga 97 helsepersonell advarsel i 2012 Tilbakekalte 95 autorisasjoner og ga 97 helsepersonell advarsel i 2012 Statens helsetilsyn behandlet 312 tilsynssaker mot helsepersonell og virksomheter i helse- og omsorgstjenesten i 2012, mot 364 i 2011.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-01368-A, (sak nr. 2013/523), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-01368-A, (sak nr. 2013/523), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01368-A, (sak nr. 2013/523), straffesak, anke over dom, A (advokat Bendik Falch-Koslung) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 KRÅD og kriminalitetsforebygging Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 Takk for invitasjonen til denne konferansen. Anledningen til å møte nærmere 200 ordførere og politisjefer er viktig for KRÅD.

Detaljer

«Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming. Høstkonferanse Røros 17.11.15. Bernt Barstad

«Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming. Høstkonferanse Røros 17.11.15. Bernt Barstad «Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming. Høstkonferanse Røros 17.11.15. Bernt Barstad Turid går gjennom skogen Turid er i midten av tjueårene og har Downs syndrom. På vei

Detaljer

Doping fremmende eller hemmende?

Doping fremmende eller hemmende? Doping fremmende eller hemmende? Kilder Medisinske opplysninger i denne forelesningen baserer seg på en presentasjon av overlege Egil Haug ved Hormonlaboratoriet, Oslo universitetssykehus og overlege Thord

Detaljer

Hiv og straffeloven i de nordiske land

Hiv og straffeloven i de nordiske land &A Hiv og straffeloven i de nordiske land Hiv og straffeloven i de nordiske land I en rekke land verden over blir straffeloven anvendt mot hivpositive som har overført eller utsatt andre for en smitterisiko.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Nye psykoaktive stoffer. Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS

Nye psykoaktive stoffer. Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS Nye psykoaktive stoffer Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS Hva er «Nye psykoaktive stoffer»? «Nye» rusmidler som ikke er kontrollert av internasjonale avtaler, men sammenlignbare effekter med stoffer som

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00348-A, (sak nr. 2014/1954), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00348-A, (sak nr. 2014/1954), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. februar 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00348-A, (sak nr. 2014/1954), straffesak, anke over dom, X (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Antidoping Norge. 5. mars 2013 Einar Koren, rådgiver folkehelse. Antidoping Norge. einar.koren@antidoping.no

Antidoping Norge. 5. mars 2013 Einar Koren, rådgiver folkehelse. Antidoping Norge. einar.koren@antidoping.no Antidoping Norge 5. mars 2013 Einar Koren, rådgiver folkehelse Antidoping Norge einar.koren@antidoping.no Stiftelsen Antidoping Norge Opprettet i 2003 av Kulturdep. og NIF Hovedkontor i Oslo Avd. for toppidrett

Detaljer

narkotikastatistikk 1. Halvår 2015

narkotikastatistikk 1. Halvår 2015 narkotikastatistikk 1. Halvår 215 Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Første halvår er det registrert 15 21 narkotikasaker. Det er en nedgang

Detaljer

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep v/seniorrådgiver Tone Viljugrein, Barneombudet Konferanse for Uroterapeutisk forening i Norden, Oslo, 20. mai 2015 Jeg skal si noe om Omfanget av vold og

Detaljer

Etterforskning VOLD MOT BARN

Etterforskning VOLD MOT BARN Etterforskning VOLD MOT BARN Politiførstebetjent Bodil Aas Fakta om Østfold politidistrikt Ca 620 ansatte Politioperative oppgaver Forvaltning og sivilrettslige oppgaver 21106 straffesaker i 2013 12 kommuner

Detaljer

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5?

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? a) Nei, det er ingen aldersgrense. b) Ja, det er 18 års aldersgrense. 2. Kan skjenkestedet

Detaljer

Sensation Innerspace 2012

Sensation Innerspace 2012 Sensation Innerspace 2012 - En beskrivelse av narkotikabildet og hvem som ble pågrepet Av Anders Rasch Olsen, strategisk stab. September 2012 Bakgrunn Sensation Innerspace ble arrangert på Telenor arena

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner.

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. Vår ref.: Dato: 12 15.03.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. A skulle snakke med en veileder om sin arbeidssituasjon, og hun ønsket veiledning

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016 Rusmidler og trafikksikkerhet Hallvard Gjerde 5. april 2016 2 Disposisjon Litt om trafikkfarlige stoffer Hvordan bestemmes risikoen Forekomst av rusmidler ved trafikkulykker Hvilke førerfeil er sterkest

Detaljer

Hvordan håndterer Norge tilsynssaker mot helsepersonell som arbeider i flere nordiske land og hva er utfordringene?

Hvordan håndterer Norge tilsynssaker mot helsepersonell som arbeider i flere nordiske land og hva er utfordringene? Sesjon B-2 Helsepersonell på tvers Hvordan håndterer Norge tilsynssaker mot helsepersonell som arbeider i flere nordiske land og hva er utfordringene? Bjørn Jamtli Statens helsetilsyn Postboks 8128 Dep

Detaljer

Rettane til den fornærma og dei etterlatne

Rettane til den fornærma og dei etterlatne Rettane til den fornærma og dei etterlatne Denne brosjyren gir ei oversikt over dei viktigaste reglane. Dersom du ønskjer å vite meir, sjå kontaktinformasjonen på baksida av brosjyren. Den som er offer

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Vold mot demente Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Hvem er jeg? Frode Thorsås 48 år So-/familievoldskoordinator i Telemark politidistrikt Tlfnr. 35 90 64 66 eller e-post: frode.thorsas@politiet.no

Detaljer