Tina Trovik. Samuel Sekel. og flukten fra Paris

Transkript

1

2 Tina Trovik Samuel Sekel og flukten fra Paris

3 Samuel Sekel og flukten fra Paris Tina Trovik Omslagsillustrasjon: Jeff Nentrup Omslagsdesign: Ole Peder Juve, Juve Design Schibsted Forlag AS, Oslo 2012 Elektronisk utgave 2012 Elektronisk tilrettelegging: Type-it AS, Trondheim ISBN: Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR. Kopiering i strid med norsk lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

4 1 Samuel stakk hånden i lommen og presset tommelen mot en tegnestift. Smerten fikk hjertet til å banke fortere. En rød perle av blod vokste fram på fingeren. All støyen på kjøpesenteret pleide å holde ham våken nok til å fullføre leksene, men trøttheten snek seg innpå i dag. Han tørket bort bloddråpen, la fra seg bøkene og så på menneskene som stresset forbi. De fleste hadde tatt av luer og skjerf, kneppet opp kåper og åpnet jakkene i den tørre luften fra klimaanlegget. Samuel la merke til en mann som hadde glidelåsen på dunjakken trukket helt opp under haken selv om han var helt rød i ansiktet av varme. En svettedråpe dinglet under nesen hans og den blanke skallen glinset i lyset fra juledekorasjonene. Mannen snudde seg brått. Han blunket vilt, som om han hadde rusk på begge øynene. Samuel fortet seg å åpne matteboken og lot som han leste. Hånden skalv svakt når han bladde om. Hvorfor var det ingen andre som så at mannen kunne skli rett inn i rollen som selvmordsbomber i en dårlig action-film? Ungdommer i nissekostymer delte ut pepperkaker, og

5 en gammel dame nedlesset med handleposer satte seg ned med et stønn på benken ved siden av. Ingen så på mannen som beveget seg med stive, mekaniske bevegelser, som om han var redd for å gli på det blankpolerte marmorgulvet. Samuel tørket vekk noen vanndråper fra fontenen som lagde bølgete flekker i boken. Øynene skled over ordene uten å lese. Oppmerksomheten var festet på skikkelsen i dunjakke et par meter unna. Med et grynt vred mannen en mobiltelefon opp av bukselommen. Han kastet et blikk på displayet før han ropte ut noe som druknet i annonseringen av stengetidene. Samuel reiste seg automatisk. Det var snakk om sekunder. Hva skulle han gjøre? Beina kjentes ut som overkokt spagetti. Mannens tommel var løftet over tastaturet. Samuel tok to skritt fremover og sparket til. Foten traff mannen i knehasen og han knakk sammen. Han viftet med armene for å holde balansen, før han traff marmorgulvet med en dempet lyd av knust glass. «Unnskyld» mumlet Samuel og hastet forbi, men ikke før han hadde sparket telefonen inn mellom de kunstige plantene. Han hadde en rar følelse i magen. Hva var det han hadde gjort? Han håpte inderlig at fyren ikke bare var en frossen juleshopper med høyt blodtrykk. Mannen stønnet og prøvde å reise seg. Han luktet en blanding av stekt bacon og brent gummi.

6 «Det svir» Han famlet etter glidelåsen. «Ved Gud, det svir» Han åpnet jakken. Noen gispet og trakk seg vekk, mens andre satte fra seg handleposene og tok fram mobiltelefonene for å fotografere. Et virvar av ledninger og gjennomsiktige rør var festet med grå rørleggerteip rundt magen og brystkassen. Flere av glassrørene var knuste, og syren skummet ut. Den hadde brent igjennom klærne og etset seg ned til muskelvevet. En suppe av oppløste klesfibre, hud og blod boblet mellom ledningene. En kraftig skjelving rykket gjennom mannens kropp. Øynene lukket seg. Alt Samuel kunne tenke på, var at det var hans skyld. Han presset seg mellom flyktende besteforeldre med barnebarn under armen og gjenger med hylende jenter. Snart var Samuel og mannen alene i en sirkel midt på gulvet. Samuel la to fingre på mannens hals som var piggete av skjeggstubber. Pulsen dunket jevnt. Han åpnet jakken enda mer for å løsne den stramme teipen. Et iskaldt sjokk skar igjennom ham. Under mannens jakke lyste de røde tallene til en digitalklokke. Sekundene blinket nedover. Det var litt under to minutter til de nådde nullpunktet. Den blålige væsken skvalpet rundt i kolbene da mannen rørte litt på seg. Samuel tvang seg til å se nærmere på klokken, samtidig som han var nøye med å unngå den stikkende røyken fra syren. Tallene raste nedover. Det

7 var nøyaktig ett minutt igjen. Varmen dunket bak øynene og truet med å lamme kroppen. Han ristet på hodet som en våt hund for å fortrenge nummenheten. Tankene raste. Han måtte stoppe bomben, men hvordan? «Har noen strikk, tanntråd, skolisser hva som helst som kan brukes til å knyte igjen små gummislanger?» ropte Samuel. Han så på de få menneskene som var igjen. De sto i en ring rundt ham. Noen glodde med åpen munn, andre filmet med mobiltelefonene. Etter litt mumling raslet en av dem med handleposene og kastet en pose neonfargede hårstrikker til ham. Samuel rev opp pakken med tennene, bøyde en av gummislangene til siden og knyttet en strikk rundt for å isolere syren. Fem rør igjen. Han tvang seg til å ikke se på klokken. Fingrene skalv mens han strammet strikken rundt den siste tuben. Sekundene på klokken gikk fra to siffer til å vise enkle tall: 4, 3, 2, 1 Det var som om tiden stoppet opp. Alle sanser ble skjerpet, følelsen av det kalde marmorgulvet gjennom dongeribuksene, duften fra juletreet, sildringen av vann Fire røde nuller blinket på digitalklokken. Samuel knep igjen øynene og holdt pusten. * Julemusikken fortsatte å strømme ut fra høyttalerne. Folk skravlet ubekymret videre. Vannet plasket i fontenen.

8 Samuel åpnet øynene. En dame i politiuniform så ned på ham. «Samuel Sekel?» Hun tok tak rundt armen hans og hjalp ham opp. «Det er meg. På tide at dere kom,» sa han i stedet for å spørre hvordan hun visste hva han het. «Men hvor er resten av gjengen? Er det bare én politimann her?» ««Kvinne». «Politikvinne» heter det. Bli med meg.» «Bli med? Men hva med?» Han så bort på bombemannen. Han hadde satt seg opp og lo av noe sikkerhetsvakten sa mens han ble hjulpet av med bombeutstyret. «Hva?» «En øvelse. Reis deg opp, er du snill.» «En øvelse? Hele bomben var bare tull? Vent litt! Er det et slags reality-opplegg? Har dere kameraer? Jeg har ikke lyst til å bli med på noe TV-greier» «Slapp av. Dette er ikke et realityshow.» Det kom flere vakter. De sjekket mobiltelefonene til menneskene rundt dem. Politikvinnen fulgte blikket hans. «Ta det med ro. De sørger bare for at alle bevis slettes.» «Bevis?» stammet Samuel forvirret. «La være å gjenta alt jeg sier. Det begynner å gå meg på nervene. Kom igjen nå da. Jeg har andre ting å gjøre enn å være barnevakt.» Kvinnen tok ham i hånden, og dro ham utålmodig mot

9 hovedutgangen. Samuel fulgte nølende etter. «Hvor skal vi?» «Det får du snart se.» «Jammen, jeg må si fra til moren min,» løy Samuel. Fostermoren hans var bortreist på turné for å synge julen inn i ti fylker. «Hun skulle bare i en klesbutikk Jeg husker ikke hva den heter» fortsatte han. «Foreldrene dine skal nok få beskjed. Kom med meg.» «Jeg får ikke lov til å bli med fremmede. Skal du ikke vise meg et ID-kort eller noe? Du kan jo holde på med menneskehandel eller hva som helst annet pervo for alt jeg vet!» Kvinnen stoppet opp og så på ham med blå øyne som virket nesten gjennomsiktige. «Slapp helt av, Samuel. Du har trukket det store vinnerloddet. Stol på meg. Bare vent, du kommer til å vinne så mange ganger i lotto som du bare orker. Mer kan jeg ikke si.» «Ikke tro at du kan bruke noe Jedi mind-trick på meg!» ropte Samuel og gjorde en bevegelse for å rive seg løs. Kvinnen himlet med øynene og dro fram noe som liknet en svart fjernkontroll. Hun presset den så hardt i mellomgulvet hans at han snappet etter pusten. «Ok, din lille gnom. Dette er en såkalt Taser, eller en elektrisk pistol om du vil. Ett ord til fra deg, og du får volt med strøm i kroppen. Den er totalt lydløs og folk rundt oss vil kanskje tro at du har et lite anfall. Det er en meget ubehagelig opplevelse, og den eneste grunnen til

10 at jeg ikke har brukt den for lenge siden, er at jeg ikke gidder å bære den kvisete fjortiskroppen din ut til bilen. Så klapp igjen og få opp farten!» Hun hadde snakket med rolig stemme, som om hun ramset opp dagens meny. Samuel rettet seg opp og lot seg lede mot politibilen som ventet utenfor.