Sarkoidose. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sarkoidose. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke"

Transkript

1 Sarkoidose Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

2 2 Teksten er basert på en brosjyre utarbeidet av overlege dr. med. Frode K. Rømer, Silkeborg Centralsykehus, Danmark og utgitt av Danmarks Lungeforening. Hanna Hånes har i samarbeid med Landsforeningen for hjerte- og lunge syke oversatt og tilrettelagt teksten for norske forhold. Fagperson for den norske utgaven er overlege Helge Bjørnstad Pettersen ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Brosjyren er utgitt av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Illustrasjon på førsteside: Arild Lekanger Illustrasjonsfoto: Samfoto Postboks 4375 Nydalen 0402 Oslo Telefon Telefaks e-post Du kan lese mer om sarkoidose på våre nettsider:

3 3 Vil gi noen svar Siden sarkoidose første gang ble beskrevet for cirka 100 år siden, har sykdommen engasjert leger på flere ulike medisinske områder. Sykdommens årsak er ennå ukjent. Sarkoidose er også kjent som Boecks sykdom. Mange pasienter med sarkoidose har forgjeves søkt svar på en rekke spørsmål, både hos leger og i populærvitenskapelig litteratur. Ofte har slik litteratur bare gitt grobunn for unødig engstelse. For leger kan det være vanskelig å redegjøre for sarkoidose når pasienter ønsker mer informasjon. Det gjelder både for allmennpraktiserende leger og spesialister. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke håper at denne brosjyren kan gi svar på noen av de vanligste spørsmålene og være til nytte for både helsepersonell og pasienter. Teksten er basert på en veiledning som først ble skrevet av D. Geraint James i London. Han har i en årrekke spilt en fremtredende vitenskapelig og organisatorisk rolle innenfor forskningen på sarkoidose. Med hans tillatelse ble teksten oversatt og bearbeidet for danske, og nå også for norske forhold. Den opprinnelige teksten ble utgitt med støtte fra «Amy Verrent Sarcoidosis Fund». Amy Verrent var en sarkoidosepasient som D.G. James fulgte fra 1956 til 1986, da hun døde 85 år gammel etter et «langt og rikt liv».

4 4 Hvordan vite om jeg har sarkoidose? Diagnosen sarkoidose stilles gjennom grundige undersøkelser som utelukker andre sykdommer med liknende symptomer. Sarkoidose likner flere andre sykdommer. Samtidig kan sarkoidose forekomme hos personer som føler seg ganske friske. Likevel er det visse symptomer som kan gi mistanke om sarkoidose, for eksempel: Tørr hoste og kort pust over lengre tid Knuterosen: røde og smertefulle hevelser på armer og bein, ofte ledsaget av leddsmerter og hovne ledd Vedvarende hudutslett av forskjellig art Betennelse i øyets regnbuehinne: smertefull rødme i øynene og synsforstyrrelser Tendens til nyresten Vedvarende trøtthet, eventuelt med lett temperaturøkning Knuterosen hos unge mennesker, særlig hvis de forekommer samtidig med øyesymptomer, ses nesten bare ved sarkoidose Hva er sarkoidose? Sarkoidose er en spesiell type betennelse som rammer lunger, øyne, hud, lymfe knuter og andre organer, særlig hos yngre voksne personer. Sykdommen er sjelden hos barn og eldre. Den opptrer hyppigere hos søsken og eneggede tvillinger av sarkoidosepasienter, det innebærer at det må det være en viss genetisk disposisjon. Årsaken til sarkoidose er bare delvis kjent. Sykdommen er utbredt i Skandinavia, men er sjelden hos kinesere og grekere. Den er velkjent i Japan. Tidligere har den vært meget sjelden i India, men blir nå oftere påvist der. Forklaringen kan være at landet har fått et mer velutviklet helsevesen og bedre tilgang på røntgenundersøkelser. Trolig blir sarkoidose i utviklingsland ofte tolket som tuberkulose eller lepra (spedalskhet). Diagnosen blir først tydelig når mistanken om mer alvorlige lidelser forsvinner. Røntgenforandringene ved lungetuberkulose likner ofte på dem man ser ved sarkoidose. For eksempel i India har det vært vanlig å gi medisiner mot tuberkulose ved den minste mistanke om sykdommen. Det finnes imidlertid tilfeller der medisiner ikke virker, og i økende grad er indiske leger blitt klar over at en del av disse til fellene er sarkoidose. For å kartlegge sykdommens utbredelse er det derfor verdifullt å samle opplysninger om og fra pasienter med sarkoidose.

5 5 Symptomer i lungene Lungene og tilstøtende lymfekjertler er de organer der man oftest ser sarkoidoseforandringer. Det kan tyde på at pasientene reagerer mot stoffer som inhaleres gjennom lufta. Flere gode undersøkelser viser at en del av sarkoidosetilfellene i den vestlige verden skyldes mykobakterier (soppbakterier). Dette er den samme typen bakterier som gir tuberkulose. Forskere har aldri klart å dyrke fram levende bakterier fra prøver fra sarkoidosepasienter. 27 av Dette viser at symptomene nordmenn lever sannsynligvis ikke skyldes til enhver tid med levende bakterier, men kan sarkoidose. være en immunreaksjon mot deler av bakterier eller døde bakterier. I Japan gir flere undersøkelser holdepunkter for at bakterier i akne (kviser) kan være årsaken til sarkoidose hos en del japanere. Selv om mange pasienter ikke har symptomer fra lungene, kan noen likevel ha tendenser til åndenød, særlig ved kraftige anstrengelser. Noen få har tørr hoste, muskelsvekkelse, tendenser til trøtthet eller alminnelig slapphetsfølelse. Disse symptomene kan være uavhengige av graden av lungeforandringer. Omvendt kan man se klare lungeforandringer hos personer som er helt uten symptomer. Hva betyr ordet sarkoid? Navnet sarkoidose kommer fra det greske ordet sarx som betyr kjøtt. Oid betyr «liknende» på gresk. Ordet sarkoid eller sarkoidose betyr dermed «kjøttliknende». Det hentyder trolig til den konsistens og det utseende som de berørte organer kan ha. Sykdommen kalles også for «Boecks sykdom» etter den norske hudlegen Cecar Boeck. Han var en av de første som beskrev sykdommen på slutten av 1800-tallet. Danske undersøkelser fra og 70-tallet viser at rundt 500 personer årlig fikk diagnosen sarkoidose. Mange tilfeller ble oppdaget tilfeldig ved rutine messige røntgenundersøkelser for tuberkulose hos personer som ellers var i god form. Siden mange til feller forløper uten symptomer, er det trolig en del tilfeller som aldri oppdages. Anslagsvis opptrer det ti nye tilfeller per innbyggere per år, tilsvarende vel 400 nye tilfeller per år i Norge.

6 6 De forandringene man ser på røntgenbilder av lungene kan ha mange årsaker. Derfor er det nødvendig å sikre diagnosen sarkoidose på annen måte enn med røntgenfotografering. Blodprøver kan være nyttige. Men hos de fleste pasienter er det sikrest å skylle luftveiene og i tillegg ta ut vevsprøver fra lungene, lymfekjertler og andre organer. Lungeskyllinger gjøres ved hjelp av et bøyelig rør med fiberoptikk; et bronkofiberskop. Man undersøker også lungefunksjonen. Røntgenbilder tas med visse mellomrom, ofte inntil forholdene er blitt stabile eller normale. Symptomer i øynene Hos noen er det symptomer i øynene som er dominerende, som oftest i form av regnbuehinnebetennelse (uveitis). Øynene blir røde og irriterte, og synet kan bli uklart (tåkesyn). I slike tilfeller undersøkes øynene. Ofte bruker man et spesielt apparat; en spalte lampe. Noen ganger er det nødvendig med fluorescens-angiografi som gir bilder av blodårenettet bakerst i øyet. Fargestoffet fluorescin sprøytes inn i en blodåre og stoffet konsentreres i øynene. Med et spesielt kamera tas det bilder av fargestoffet når det passerer gjennom øynenes blodårer. Undersøkelsen er uskadelig og kan være nyttig, fordi den klart viser eventuell forekomst av sarkoidose i øyene. Da kan du få rask behandling og kan unngå varige øyeskader. Hvis du har symptomer fra øynene, blir de som oftest behandlet med steroider (binyrebarkhormoner) i form av øyedråper eller tabletter. Øyesymptomene er som regel forbigående, selv om du i en periode kan få tilbakefall. Det finnes også mer kroniske former for øyebetennelse ved sarkoidose, men de er sjeldne. I verste fall kan de føre til grønn stær (glaukom) med varig svekkelse av synet.

7 7 Symptomer i huden Knuterosen (erythema nodosum) er smertefulle røde knuter som vanligvis kommer på bein og armer, hyppigst hos yngre kvinner. Du kan få feber, og ofte kommer feberen en til to uker før sykdommen bryter ut. Den fører til smertefull hevelse av store ledd, særlig ankler, kne, håndledd og albuer. Knuterosen kan også forekomme ved andre tilstander enn sarkoidose. Men hvis det samtidig er forstørrede lymfekjertler ved lungeroten, er det mye som tyder på at det dreier seg om sarkoidose. Selv om tilstanden kan være ubehagelig og foruroligende med sitt dramatiske forløp, forsvinner knuterosen alltid. Det er sjelden nødvendig med annen behandling enn avlastning og smertestillende tabletter. Noen kan ha nytte av betennelsesdempende medisiner av typen ikke-steroide betennelsesdempende medisiner (NSAID). Har du knuterosen kan du av og til få brennende og sviende øyne, synsforstyrrelser og tåreflod, som tegn på øyebetennelse. Når sarkoidose begynner med knuterosen, er det meget stor sjanse for at sykdommen helbredes spontant. Den akutte fasen varer noen uker. Men de forandringene som man ser på røntgen forsvinner oftest i løpet av et halvt til to år. Sykdomsbildet ses sjelden under graviditet eller amming, men kan bryte ut etter avsluttet amming. Årsaken er at hormonproduksjonen under graviditet og amming demper betennelsestilstander i kroppen. Lupus pernio er en sjenerende hudsykdom som utvikles langsomt og viser seg på nese, ører og kinn. Du kan få tett nese på grunn av hevelse i vev av sarkoid type. Som regel er plagene mest av kosmetisk art. Behandlingen er vanskelig, fordi det dreier seg om en kronisk tilstand. Men legemiddelbehandling, f.eks. metotrexat, kan kontrollere denne spesielle formen for hudsarkoidose. Lupus pernio er ytterst sjelden i de nordiske land. Andre hudutslett kan likne psoriasis eller kviser. De kan ofte vare i årevis. Derfor er det nødvendig å ta en vevsprøve fra huden og undersøke den under mikroskop for å finne ut om det dreier seg om sarkoidose.

8 8 Symptomer i andre organer Sarkoidose kan betegnes som en «systemsykdom» eller «multisystemsykdom», fordi den kan ramme mange «systemer» eller organer. Ofte dominerer leddsymptomene, og sarkoidose betegnes derfor også som en rev matisk sykdom. Sykdommen kan altså ramme mange organer, men mønsteret er svært forskjellig fra den ene pasienten til den andre. Noen pasienter har bare beskjedne hudforandringer, mens andre har akutte og selvhelbredende forløp. Atter andre påvirkes i flere organer. De mest vanlige formene er allerede omtalt. Men noen ganger og langt sjeldnere kan det være sarkoidose i muskler, lever, nyrer (inkludert nyrestein), hjerte- og nervesystem, kroppens lymfeknuter, knokler eller spyttekjertler. Derfor må man bruke ulike undersøkelsesmetoder; røntgenundersøkelser, elektrokardiogram (EKG), radioaktive sporstoffer, skanninger og vevsprøver (biopsi). Slike undersøkelser trengs for å påvise eventuelle forandringer og for å vurdere behandlingsmuligheter. Hudprøver Tuberkulinprøve er kjent for de fleste. Her sprøytes tuberkulin i huden, og etter tre dager avleses størrelsen av hudreaksjonen. Hos to av tre sarkoidosepasienter er prøven negativ, selv om de tidligere har reagert positivt som følge av at de er vaksinert (Calmette) eller har hatt en tuberkuløs infeksjon. Hvis du får en kraftig positiv reaksjon, taler dette mot sarkoidose. Kveim-test er oppkalt etter en norsk hudlege og nevnes her, fordi navnet forekommer i utenlandsk litteratur. I USA kalles den ofte Kveim-Siltzbach test. Testen er vanskelig tilgjengelig i Norge. Blodprøver Mengden av angiotensin-konverterende enzym (Angiotensin Converting Enzyme, ACE) er ofte forhøyet i blodet til sarkoidosepasienter. ACE dannes blant annet i lunger og sarkoidosevev. Som mange andre undersøkelser, er ACE ikke «spesifikk». Det innebærer at du kan ha forhøyet ACE uten å ha sarkoidose, og du kan ha sarkoidose med normalt ACE-nivå. Undersøkelsen av ACE i blodet kan likevel brukes for å vurdere sykdomsforløpet og om behandlingen virker. Testen kan også være til hjelp for å stille diagnosen. Noen pasienter kan få økt konsentrasjon av kalsium (kalk) på grunn av økt dannelse av D-vitamin. Derfor skal blodets kalsiuminnhold kontrolleres. Det er viktig å forhindre forhøyet blodkalsium over lengre tid, fordi det kan føre til nyrestein og nyreskade med nedsatt nyrefunksjon. Av samme grunn vil man enkelte ganger undersøke utskillelsen av kalsium i urinen.

9 9 Andre undersøkelser Noen ganger kan spesielle undersøkelser være aktuelle, som for eksempel bronkie skylling, hjerteskanning og lungebiopsi. Diagnose og behandling Det er pasientens symptomer og legens undersøkelse som fører til mistanke om sarkoidose. Når det er en slik mistanke går man gjennom noen hovedpunkter for å stille diagnosen. 1. I første omgang blir det tatt røntgenundersøkelse av lunger, eventuelt undersøkelse av lungefunksjonen. 2. Neste skritt kan være å ta en mikroskopisk undersøkelse av vev, fordi sarkoidose kan ligne en del andre sykdommer. Hvis det er hudforandringer, tar man en prøve fra huden. Er spyttkjertlene forstørret, kan man ta prøve fra dem. Lymfeknutene på halsen, i armhulen og lysken kan være forstørret, og de er lett å få tak i for å ta vevsprøver. Noen ganger kan en vevsprøve fra leveren ha betydning. Små vevsprøver fra lungene kan tas gjennom et fiberbronkoskop. Det er en bøyelig kikkert med fiber- Røntgenfotografering av lungene er er en viktig undersøkelse for å finne ut om du har sarkoidose.

10 10 optikk som under lokalbedøvelse føres ned gjennom luftrøret og ut i bronkiene. Fiber bronkoskopi er i dag den vanligste måten å skaffe lungevev for undersøk else. I sjeldne tilfeller kan diagnosen først være sikker ved en «åpen lungebiopsi» som krever full narkose og foregår på spesialavdeling. Det kan også være nødvendig å ta en prøve fra lymfeknutene ved lungeroten. De er som regel forstørret ved sarkoidose. Undersøkelsen (mediastinoskopi) foregår i full narkose gjennom en kikkert som føres ned bak brystbeinet gjennom et lite snitt på halsen like over brystbeinet. Men denne undersøkelsen gjøres sjelden i dag. De aller fleste tilfeller av sarkoidose krever biopsi (vevsprøve) og/eller lungeskylling. Noen ganger kan det være riktig å ikke ta vevsprøver, men observere pasienten over en viss tid. Hvis det er aktuelt med behandling, vil man helst være sikker på diagnosen. Da tar man som regel en biopsi før behandlingen begynner. 3. Når diagnosen er bekreftet og andre sykdommer er utelukket, skal man avgjøre om sykdommen er i en aktiv fase, om den er «brent ut» av seg selv, eller om den er helt uten aktivitet. Man vil også forsøke å få oversikt over hvor mange organer som er berørt av sykdommen. Det krever spesielle undersøkelser. 4. Hvis det er tegn på aktiv sarkoidose og nydannelse av sarkoidosevev, blir det kanskje nødvendig å behandle sykdommen med steroider; binyrebarkhormon i form av tabletter, som f.eks. prednison eller prednisolon. De fleste pasienter blir friske eller får en stabil og inaktiv sarkoidose uten noen form for behandling. Bare et fåtall pasienter trenger steroider. Det kan særlig være nødvendig hvis det er symptomer fra øyne, hjerte, nervesystem og kalsiumstoffskiftet. Symptomene vil ofte være forbigående, fordi sykdommen ofte går i stå av seg selv. Bare hos et mindretall kan det være nødvendig med behandling i lange perioder. Kronisk sarkoidose Selv om forløpet av sarkoidose i de aller fleste tilfeller er godartet og selvbegrensende, kan det forekomme mer alvorlige tilfeller. De kan vare mer enn ett år og noen ganger hele livet. Det er som regel umulig å si på forhånd hvem som får en slik utvikling. Tilstanden er som oftest preget av kronisk lungesykdom, men det kan også være symptomer i ledd, muskler, hud og nyrer. I meget sjeldne tilfeller kan hjertet og nervesystemet rammes. I slike tilfeller vil det som regel være nødvendig med behandling av steroider hele livet. Enkelte pasienter har fått transplantert nye lunger.

11 11 Har du sarkoidose kan du som regel leve et helt normalt liv, både arbeidsmessig og sosialt. Spørsmål og svar Påvirkes graviditet? Nei. I virkeligheten blir mange pasienter bedre når de er gravide, fordi kroppen da produserer steroidhormoner som har en gunstig virkning på sarkoidose. Men du må være oppmerksom på at det kan komme tilbakefall når kroppens hormonproduksjon igjen er blitt normal, dette skjer cirka tre måneder etter fødselen. Forts.

12 12 Påvirkes livsstil? Som regel ikke. Har du sarkoidose kan du som regel leve et helt normalt liv, både arbeidsmessig og sosialt. Sarkoidosepasienter har vunnet olympiske medaljer, og sykdommen er registrert hos en del toppidrettsfolk. Men i enkelte tilfeller kan sykdommen ha et invalidiserende forløp. Er sykdommen arvelig? Det er en viss genetisk disposisjon, man ser økt forekomst hos søsken og eneggede tvillinger. Men man har ikke sett noe fast mønster. Smitter sarkoidose? Verken lunge- eller hudsarkoidose smitter. Det har aldri vært påvist at venner og familie kan få sarkoidose som følge av tett fysisk eller seksuell kontakt. Er sarkoidose en slags hud- eller lungekreft? På ingen måte. Vi vet med sikkerhet at det ikke er en kreftform. Min lege har sagt noe om Hodgkins sykdom. Er sarkoidose en form for kreft eller Hodgkins lymfom? Nei. Sarkoidose har ingenting med lymfom (lymfekreft) å gjøre, heller ikke med leukemi (blodkreft) eller andre kreftsykdommer. Men sarkoidose kan noen ganger likne og forveksles med enkelte kreftsykdommer. Det er en av grunnene til at det er viktig å være sikker på diagnosen, for eksempel ved å undersøke vev under mikroskop. Men dette utelukker selvsagt ikke at pasienter med sarkoidose kan få kreft. Bør katten fjernes? Nei. Det er ikke nødvendig å avskaffe hund, katt, marsvin eller andre husdyr. Sarkoidose er ikke en allergisk sykdom. Bør jeg passe på kostholdet? Være forsiktig med soling? Enkelte ganger kan kalsium- og D-vitaminholdige matvarer, som f.eks. ost, melk og andre meieriprodukter, samt vitamin- og kalsiumtabletter, forårsake høyere innhold av kalsium i blodet hos personer med sarkoidose. Det kan føre til kvalme, tørst, dårligere allmenntilstand og på lengre sikt nyrestein og nedsatt nyrefunksjon. Derfor kontrolleres blodets innhold av kalsium (kalk). Hvis blodets kalsiuminnhold øker, bør man unngå D-vitamintilskudd, tran og fiskelever, kalsiumrik kost og soling (inkludert solarier). Hvis blodets kalsiuminnhold er høyt kan det i en periode være nødvendig med behandling med steroidtabletter.

13 13 Skal jeg innskrenke min fysiske aktivitet? Nei. Du skal leve et normalt, aktivt liv i den grad det er mulig. Hvis lungene ikke kan følge med, blir du lett andpusten. I så fall stopper du bare opp og hviler litt. Fysisk aktivitet gjør ingen skade. Et unntak er hvis du bruker høye doser kortison (steroider). Da bør du unngå ekstreme fysiske anstrengelser som for eksempel maratonløp. Hvor lang tid tar det før jeg blir bedre? Hvis du plutselig blir syk, for eksempel med knuterosen, kan du regne med å bli fullstendig frisk i løpet av ett til to år. De akutte symptomene forsvinner allerede etter noen uker. Hvis sykdommen kommer mer snikende, kan den vare mye lengre. I disse tilfellene kan sykdommens videre forløp først bedømmes etter lang tids observasjon. Men et kronisk og alvorlig forløp er heldigvis sjelden. Er det ikke bivirkninger ved bruk av steroider? Jo, hos enkelte mennesker er det slik, særlig ved høye doser og langvarig behandling. Derfor vil den behandlende lege alltid vurdere gevinsten ved bedring i forhold til mulige bivirkninger. Hos enkelte pasienter er steroidbehandling en forutsetning for å kunne leve et normalt liv. Du bør alltid ha en samtale med legen om mulige bivirkninger, som for eksempel vektøkning, mageproblemer, økt blodtrykk, økt tendens til sukkersyke og kalsiumtap. I samtalen bør også forholdsregler mot disse problemene tas opp. Hva med flyreiser vil de ha betydning for lungene? De fleste pasienter har ingen problemer med dette. Svært få pasienter har framskreden arrdannelse og innskrumpning av lungene som forhindrer flyreiser. I slike tilfeller er det alltid snakk om en så sjenerende åndenød at det er opplagt for pasienten at en lengre flyreise ikke er mulig. Hvordan kan jeg få best mulig behandling for smerter som av og til følger med sarkoidosen? For leddsmerter kan du bruke betennelsesdempende medisiner av typer NSAID (betennelsesdempende medisiner som ikke er steroider). Hvis du har sarkoidose i nervesystemet, er dette et signal om at du bør starte behandling med steroider. Når skal jeg bruke kortison for sarkoidose? Hvis du har symptomer fra hjerte, øyne, nervesystemet og huden skal steroider (kortison) vurderes. I noen tilfeller kan det være nødvendig med behandling over lengre tid. Forts.

14 14 Blir forsikringsvilkårene endret? Personer med sarkoidose blir vanligvis vurdert på grunnlag av opplysninger i en legeattest. Ukompliserte tilfeller kan forsikres til normal premie når det er snakk om lette eller stabile forhold. Hvis man får steroidbehandling, kan det bli et lite tillegg i premien. Hvis man har nedsatt lungefunksjon og andre forandringer, er vurderingen individuell og premien vil avhenge av sykdommens alvorlighetsgrad og forløp. Hos enkelte pasienter må tegning av livsforsikring eller uføreforsikring utsettes inntil videre. Forsikringsbransjen gjennomgår reglene for helsebedømmelse med jevne mellomrom, retningslinjene kan derfor bli endret. Adresser og videre lesning Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Sarkoidoseutvalget, Postboks 4375 Nydalen, 0402 Oslo. Tel: Faks: E-post: Internett: Danmarks Lungeforening, Herlufsholmvej 37, DK-2720 Vanløse. Internett: WASOG (World Association of Sarcoidosis and Other Granulomatous Disorders) er en internasjonal forening som fremmer forskning og opplysning om sarkoidose. WASOG har medlemmer fra 30 land og arrangerer regelmessige konferanser. Foreningen utgir også tidsskriftet «Sarcoidosis». Internett: Artikkel av Ole Fyrand: Caesar Boeck og Boecks sarkoid. Tidsskrift for den norske lægeforening 2001; 121: Internett: Artikkel av FK Rømer: Sarkoidose en klinisk oversigt. Månedsskrift for praktisk lægegjerning 1996: 74 (nr 6): Artikkel av Helge Bjørnstad Pettersen, Egil Johnsson: Tidsskrift for den norske lægeforening 12, 1992; 112:

15 15 Noen å snakke med? Ønsker du å komme i kontakt med andre som har sarkoidose? Noen som er i samme situasjon som deg selv og som vet hva dette handler om? Ta kontakt med LHL så formidler vi informasjonen videre. Eller du kan besøke oss på LHLs nettsider Der finner du kontaktpersoner fra flere deler av landet. Se side 2 i brosjyra for adresser og telefonnummer. Hjertelig velkommen!

16 Velkommen til LHL! idé trykk as, Hamar. LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke er en interesseorganisasjon for hjerte- og lungesyke og deres pårørende og for deg som ønsker å ta del i vår kunnskap om forebyggende helsearbeid. Vi er over medlemmer, har over 300 lokallag, fylkeslag og tilbyr ulike møteplasser gjennom kursvirksomhet, lags- og likemannsarbeid. Du treffer oss også på 40 LHLsenter over hele landet. Du er alltid velkommen i LHL! LHL kjemper for at du skal få helsehjelp når du trenger det. Vi har gang på gang vist at det nytter å stå sammen for å påvirke myndigheter og samfunnet i kampen for pasienters rettigheter. Et av våre viktigste mål er å påvirke samfunnet til full like stilling og deltakelse, og til å ta ansvar for forebygging, behandling og rehabilitering. LHL eier Feiringklinikken, Glittreklinikken, Røros Rehabiliterings senter, Krokeidesenteret, Skibotnsenteret, Nærlandsparken, Bæreiasenteret, Elisabethsenteret og LHL Bygg. Organisasjonen har eget pasientombud, driver tuberkulosebekjempelse i ni land, informasjonsvirksomhet og inntekstbringende tiltak via givere og samarbeid med næringslivet. Bli medlem i LHL! Se side 2 for adresser og telefonnummer.

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Henoch-Schönlein Purpura

Henoch-Schönlein Purpura www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA)

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) Versjon av 2016 1. HVA ER PFAPA 1.1 Hva er det? PFAPA står for Periodic Fever Adenitis Pharyngitis Aphthosis.

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner Immunterapi kan hjelpe - Er det mulig å behandle dyreallergi? - Det mest vanlige har vært å behandle selve symptomene. Til dette bruker man gjerne antihistaminer, enten i form av tabletter, inhalasjonsspray,

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

Barnerevmatologisk sykdom

Barnerevmatologisk sykdom Barnerevmatologisk sykdom Sykdommene og behandlingen Helga Sanner November 2014 Inndeling 1. Juvenil idiopatisk artritt 2. Bindevevssykdommer 3. Vaskulittsykdommer Først -JIA Juvenil idiopatisk artritt

Detaljer

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Revmatiske sykdommer hos barn og ungdom

Revmatiske sykdommer hos barn og ungdom Revmatiske sykdommer hos barn og ungdom Grunnleggende og nytt Helga Sanner November 2012 Artritt -leddbetennelse Hevelse Varme Nedsatt bevegelse Smerter Halting Leddsmerte trenger ikke å bety leddbetennelse

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris)

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris) Allergivaksinasjon Allergivaksinasjon 3 Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med allergivaksinasjon, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du

Detaljer

Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO)

Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO) Versjon av 2016 1. HVA ER CRMO 1.1 Hva er det? Kronisk residiverende multifokal osteomyelitt (CRMO) er

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er Graves sykdom? Dette er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner

Detaljer

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 1. HVA ER JUVENIL SPONDYLARTRITT/ENTESITT RELATERT ARTRITT (SpA-ERA) 1.1 Hva er

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer Isotretinoin Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon og den informasjon som er

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Familiær Middelhavsfeber (FMF) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 1. HVA ER FMF? 1.1 Hva er det? Familiær middelhavsfeber er en genetisk sykdom. Pasientene har gjentatte feberepisoder,

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

Forstå kroppen din. Idiopatisk lungefibrose (IPF)

Forstå kroppen din. Idiopatisk lungefibrose (IPF) Forstå kroppen din Idiopatisk lungefibrose (IPF) Du har fått denne boken av: Kjære pasient og pårørende! Informasjon Denne boken skal hjelpe deg til å forstå sykdommen din. Her beskrives hva som skjer

Detaljer

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon BCG-medac Behandling med BCG-medac - Pasientinformasjon Introduksjon Diagnos Legen din har gitt deg diagnosen urinblærekreft og har anbefalt at du behandles med BCG. Legen din har ansett risikoen for at

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Cryopyrin Assosiert Periodisk Syndrom (CAPS)

Cryopyrin Assosiert Periodisk Syndrom (CAPS) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Cryopyrin Assosiert Periodisk Syndrom (CAPS) Versjon av 2016 1. HVA ER CAPS? 1.1 Hva er det? CAPS er en felles betegnelse for en gruppe autoimmune sykdommer

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

HEMOROIDER OG BRUK AV SCHERIPROCT REKTALSALVE

HEMOROIDER OG BRUK AV SCHERIPROCT REKTALSALVE HEMOROIDER OG BRUK AV SCHERIPROCT REKTALSALVE Prednisolonkaproat / Cinkokainhydroklorid HEMOR O IDER HAR DU HEMOROIDER? I så fall er du ikke alene. Man regner med at opptil 50 %¹ av befolkningen har, eller

Detaljer

hva er forebyggende tuberkulosebehandling?

hva er forebyggende tuberkulosebehandling? hva er forebyggende tuberkulosebehandling? 1 Innhold Hva er forebyggende tuberkulosebehandling? 3 Hva vil det si å være smittet av TB-bakterien uten å være syk? 3 Hvorfor gis TB-medisiner til personer

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Sklerodermi Versjon av 2016 1. OM SKLERODERMI 1.1 Hva er det? Ordet sklerodermi stammer fra gresk og kan oversettes til "hard hud". Ved sykdommen Sklerodermi

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

Forstå kroppen din. Idiopatisk lungefibrose (IPF)

Forstå kroppen din. Idiopatisk lungefibrose (IPF) Forstå kroppen din Idiopatisk lungefibrose (IPF) Du har fått denne boken av: Kjære pasient og pårørende! Informasjon 2 Denne boken skal hjelpe deg til å forstå sykdommen din. Her beskrives hva som skjer

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid PAKNINGSVEDLEGG 1 Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it BEHCETS SYKDOM

www.pediatric-rheumathology.printo.it BEHCETS SYKDOM www.pediatric-rheumathology.printo.it BEHCETS SYKDOM Hva er det? Behcets syndrom eller Behcets sykdom (BS), er en såkalt systemisk vaskulitt, en blodårebetennelse, av ukjent opprinnelse. Den rammer øyne,

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. TRUSOPT 20 mg/ml øyedråper, oppløsning, uten konserveringsmiddel dorzolamid

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. TRUSOPT 20 mg/ml øyedråper, oppløsning, uten konserveringsmiddel dorzolamid Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren TRUSOPT 20 mg/ml øyedråper, oppløsning, uten konserveringsmiddel dorzolamid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet.

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen Lungelege Phd Ingunn Harstad Innhold Risikofaktorer for tuberkulose Smitte - sykdom Hva er tuberkulose (TB) Barn Diagnose Behandling Konsekvenser

Detaljer

Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt

Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt Kirsten Muri Boberg Seksjon for fordøyelsessykdommer Avd. for transplantasjonskirurgi OUS, Rikshospitalet Mai 2015 Forekomst av PSC, PBC, og AIH 130 000 innbyggere

Detaljer

Mastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no

Mastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no Mastocytose i hud kløe utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no KUTAN MASTOCYTOSE - MASTOCYTOSE I HUD Mastocytose er en samlebetegnelse på tilstander som kjennetegnes av et

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Alt om laktoseintoleranse

Alt om laktoseintoleranse INTOLERANSE Alt om laktoseintoleranse FAKTA: Kontakt helsepersonell for korrekt diagnostisering Få hjelp til å sette sammen et fullverdig kosthold De fleste tåler litt laktose til hvert måltid Laktoseintoleranse

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Åreknuter Pasientinformasjon

Åreknuter Pasientinformasjon Åreknuter Pasientinformasjon Informasjon til deg som har åreknuter: Åreknuter (varicer) er synlige, uregelmessige utvidelser i beinas overfladiske blodårer (vener). Årsak til dette er oftest en kombinasjon

Detaljer

SLE Den store Imitator

SLE Den store Imitator SLE Den store Imitator Ved doktorgrads-stipendiat og lege Karoline Lerang Revmatologisk avdeling Rikshospitalet SLE - Den store Imitator 600 med diagnosen SLE ved sykehus i Oslo 1999-2008 SLE - den store

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

Til deg som skal behandles med radioaktivt jod

Til deg som skal behandles med radioaktivt jod Til deg som skal behandles med radioaktivt jod 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Årsaker til høyt stoffskifte Høyt stoffskifte medfører økt energiforbruk fordi

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

Hva bør pasienten teste selv?

Hva bør pasienten teste selv? Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

ØYET. - Verdens fineste instrument

ØYET. - Verdens fineste instrument ØYET - Verdens fineste instrument Ta jevnlig service på øynene dine Du har regelmessig service på bilen og går jevnlig til tannlegen. Men hvor ofte sjekker du kroppens fineste instrument? At du mister

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SJELDNE VASKULITTSYKDOMMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SJELDNE VASKULITTSYKDOMMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SJELDNE VASKULITTSYKDOMMER Vaskulitt betyr betennelse i blodårer. Det omfatter en bred gruppe med sykdommer. Navnet og type vaskulitt kommer hovedsakelig an på hva

Detaljer

Advarsel! Soling i sol og solarium er kreftfremkallende. Risikoen øker hvis du starter solariebruken i ung alder og forsterkes med økende bruk

Advarsel! Soling i sol og solarium er kreftfremkallende. Risikoen øker hvis du starter solariebruken i ung alder og forsterkes med økende bruk Dette bør du vite før du tar solarium! Advarsel! Soling i sol og solarium er kreftfremkallende Risikoen øker hvis du starter solariebruken i ung alder og forsterkes med økende bruk Statens strålevern fraråder

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Fever. Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C).

Fever. Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C). Fever sykdom Bla artikkelen Fever Definisjon Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C). Bilder: Termometer

Detaljer