sopp og nyttevekster årgang 9 - nummer 2/2013 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "sopp og nyttevekster årgang 9 - nummer 2/2013 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund"

Transkript

1 sopp og nyttevekster årgang 9 - nummer 2/2013 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

2 MEDLEMSFORENINGENE Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening Leder: Gerd Bakke. Adr.: Vestervn. 130, 4817 His E-post: Sopp- og nyttevekstforeningen, Buskerud Leder: Steinar Weseth Adr.: Stubberudvn. 208A, 3031 Drammen E-post: Eiker soppforening Leder: Berit Krømer. Adr.: Smørgravv. 31, 3320 Vestfossen E-post: Elverum sopp- og nyttevekstforening Leder: Gry Handberg. Adr.: Grindalsvn. 1, 2406 Elverum E-post: Follo sopp- og nyttevekstforening Bodil K. Pedersen, Granheimlia 28, 1430 Ås E-post: Fredrikstad soppforening Leder: Thore Berg. Adr.: Klevavn. 19A, 1719 Greåker E-post: Grenland Soppforening Kontakt: Birgitte Finne Høifødt Adr.: Tårnfjellveien 2, 3701 Skien E-post: Halden soppforening Leder: Ninni Christiansen. Adr.: Lokes vei 6, 1782 Halden E-post: Haugaland sopp- og nyttevekstforening Leder: Gudrun Aksdal Hexeringen Soppforening Leder: Hans Myhre Adr.: Bergsmeierivn. 362, 2350 Nes på Hedmark Jærsoppen Leder: Ellen Tjørnhom Bøe Adr.: Kyllingstadv. 2D, 4317 Sandnes E-post: Kongsvinger Soppforening Leder: Arild Engen Larvik Soppforening Leder: Karen Johanne Nordskog Adr.: Ødegårdsvn. 6, 3261 Larvik E-post: Moss sopp- og nyttevekstforening Leder: Irene Simonsen Adr.: Orkerødgt. 65, 1511 Moss Nyttevekstforeninga, Ålesund Leder: Kari Mette Tollås Veblungsnes Adr.: Furmyrvn. 13A, 6018 Ålesund Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening Leder: Johs. Kolltveit. Adr.: Kløfterhagen 93, 1067 Oslo Ringerike soppforening Kontakt: Gunvor Bollingmo Adr.: Steinsåstunet 1, 3530 Røyse E-post: Risken, Molde og omegn soppforening Leder: Magnar Husby Adr.: Velthauglia 27, 6440 Einesvågen Romerike sopp- og nyttevekstforening Leder: Mariann Prytz Sivertsen Adr.: Riddersvingen 26, 1900 Fetsund Salten Naturlag Leder: Beate Venaas Røkke. Adr.: Pb 851, 8001 Bodø Soppforeningen i Bergen Leder: Magnhild Larsen Steinsoppen, Steinkjer og omegn sopp- og nyttevekstforening Leder: Ulla-Britt Bøe. Adr.: Tranavn. 51, 7713 Steinkjer E-post: Sunnfjord Nyttevekstforening Leder: Harald Eriksen. Adr.: Aarberg, 6973 Sande E-post: Telemark sopp- og nyttevekstforening Leder: Truls Ekeberg Adr.: Johan Badensv. 2, 3684 Notodden E-post: Tromsø soppforening Leder: Lasse Aleksandersen Trondheim sopp- og nyttevekstforening Sekretær: Hanne Edvardsen Adr.: Tunvn. 11B, 7058 Jakobsli E-post: Tønsberg soppforening Leder: Per Marstad. Adr.: Postmannsvn. 7, 3122 Tønsberg E-post: Valdres sopp- og nyttevekstforening Kontakt: Tanaquil Enzensberger og Rob van Kruining Helgeland sopp- og nyttevekstforening Leder: Jonny Løe E-post: Vest-Agder sopp- og nyttevekstforening, Blomkålsoppen Leder: Hanne Katinka Hofgaard Adr.: Åsas vei 14, 4633 Kristiansand E-post: 2 SN - 2/2013

3 mai INNHOLD årgang 9 - nr. 2/2013 Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Telefon: Bankkonto: Org.nr.: Styret Terje Spolén Nilsen (leder) Edvin W. Johannesen Marthe Gjestland Inger Kristoffersen Åge Oterhals Terje Christoffersen Varamedlemmer: Gry Handberg Inger Lise Walter Vigdis Kilavik Daglig leder Reidun Braathen Redaksjonskomité Øyvind Stensrud (redaktør) Sofie Grøntvedt Railo Navngitte fotografer har rettighetene til bildene sine i følge åndsverksloven. ISSN Trykk: Benjamin Sats & Trykk DA, Oslo Opplag: 4000 Redaksjonelle linjer... 4 Nytt fra forbundsstyret... 4 Nytt fra Forum for soppfargere... 6 Bokanmeldelse: Wild Herb cookbook... 7 Bokanmeldelse: I svampenes rige... 8 Referat fra årsmøte i NSNF... 8 Bokanmeldelse: 10 matsopper... 9 Tema: Helse og velvære Avgiftende urter i norsk natur Rolv Hjelmstad...11 Kva? Er griseørene også blitt giftige nå? Eilif Grytøyr og Ingvild Austarheim Tang i menneskets tjeneste Ole G. Mouritsen Tematisk småsnacks Høstsopptreff De ekte morklene Gro Gulden Notiser Innvandrere fra Syden som smaker (III) Løpstikke Stephen Barstow Boletaria Barnesiden Vi gratulerer: Klaus Høiland Vi gratulerer: Anders Wollan Nytt på nytt Program for medlemsforeningene Internasjonale arrangementer Konkurranse Sopp- og nyttevekstprat rundt latinen Forside: Fagerbolle Caloscypha fulgens.tegning: Hermod Karlsen. Se flere flotte tegninger/fotos på Side 2-3: Ramsløk Allium ursinum. Foto: Sofie Grøntvedt Railo.

4 Redaksjonelle linjer I dette nummeret har vi valgt Helse og velvære som tema. Helse og velvære kan være så mangt, både fysisk, psykisk. En rekke planter i norsk natur er både sunne og gode, og mange har også egenskaper som påstås å fremme helse så vel som velvære. I mai begynner det å bli fart på vekstsesongen hos flere av disse, og da er det hensiktsmessig å vite litt mer om dem. I den første artikkelen viser Rolv Hjelmstad oss hvordan våren byr på en ny start både for oss og naturen. Når naturens spiskammer byr på mat som man hittil har trodd har vært spiselig, men som så viser seg å ikke være bra for verken helse eller velvære likevel hva da? Vår velkjente riddermusserong har vært gjenstand for diskusjon i så måte. Nå kan det hende at en annen, dog ikke så høyt skattet, sopp står for tur for å gås nærmere etter i sømmene. Det har vært ulik praksis rundt om i landet med hensyn til hvorvidt krittøsterssopp sankes til mat, men etter å ha lest temaets artikkel nummer to har du kanskje gjort det for siste gang. Naturens spiskammer finnes ikke bare til lands, men også til vanns. Tang er både sunn og god mat, og har vært nyttet til menneskeføde siden tidenes morgen. I dag er bruken av tang langt mer utbredt i andre deler av verden (særlig i Asia) enn i Norden, men kanskje burde denne ressursen få en renessanse også hos oss? Les vår tredje temaartikkel og døm selv. Medlemsarrangementene til forbundets Nytt fra forbundsstyret lokalforeninger tar stor plass i vår- og høstnummeret av sopp og nyttevekster. Hvorvidt disse skal trykkes i sin helhet har vært en redaksjonell diskusjon i mange år. Vi er inneforstått med at mange setter stor pris på å kunne slå opp i bladet for å orientere seg om turer, kontroller, utstillinger og kurs i sitt nærområde. Imidlertid oppdateres aktivitetskalenderen stadig på forbundets hjemmeside, og nye arrangementene tilkommer derfor fortløpende. I dette nummeret har vi tatt med arrangementer med oppsatt dato t.o.m. den 1. september. For øvrig er det arrangementer som avholdes etter dette men som har påmeldingsfrist før denne datoen som av plasshensyn ikke er tatt med. Det er derfor viktig å gå inn på aspx for å få en oppdatert oversikt, slik at du ikke går glipp av aktiviteter som enten er lagt ut nylig eller som har påmeldingsfrist før den 1. september. Men ikke glem å ta turen ut for å plukke spissmorkler, da! Nr. 3/2013 er planlagt postlagt 21. august. Stoff som ønskes tatt med må være redaksjonen i hende senest 8. juli Som du allerede har merket, så har medlemsbladet endret format. Bakgrunnen for dette er forbundets vurderinger av kostnadene ved utgivelsen av bladet. På grunn av Postens satser for utsendelse av ulike formater sparer NSNF ganske mye ved å endre bladet fra tidligere 20 x 20 cm til nåværende 17 x 24 cm. Vi håper uansett at medlemmene vil glede seg like mye over medlemsbladet også i nytt format. En liten bonus er at vi faktisk får plass til ca 2,5 % mer innhold til lesernes nytte og glede. Ikke så mye, kanskje, men det er som kjent stor psykologisk forskjell på å få igjen litt på skatten og å få baksmell Våren er i gang; de første soppene er kommet, og urtene spirer nå for fullt sesongen har begynt! Så bli med på turer, samlinger og kurs. Slik vil du kunne være med på å øke eller dele dine kunnskaper om sopp og nyttevekster. På vår hjemmeside kan du følge med på aktivitetskalenderen og se hvor de forskjellige medlemsforeningene arrangerer turer og kurs i årets sesong. Som medlem av SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) vil vi minne om at det er flere muligheter til å delta på kartleggingsturer og seminarer, som arrangeres av SABIMA og/ eller i samarbeid med medlemsforeningene. Mer informasjon om turer og seminarer som avholdes rundt om i landet finner du på SABIMAs hjemmeside Terje Spolén Nilsen Forbundsleder 4 SN - 2/2013

5 Soppkjenner? Gå inn og sjekk på SN - 2/2013 5

6 Forum for soppfargere Denne våren har FFS-utvalget planlagt to workshops/kurs. Den første, som vi kalte Flammegarn, ble gjennomført i forbindelse med FFS-treffet på Elverum i april. Det var god oppslutning om workshop en som hadde Barbro Wingard fra Uppsala som lærer. Fyldig referat fra FFS-treffet og denne workshop en kommer i neste nummer av sopp og nyttevekster. Rødt er en ettertraktet farge, og kanelslørsoppene med deres innhold av antrakinoner gir oss rødt i ulike nyanser. Men vi har erfart at ulik mengde sopp i forhold til garn, forskjellige beisemidler, garntype, ph og temperatur kan gi høyst ulikt resultat. FFS-utvalget inviterer derfor til et kurs hvor disse parametrene skal prøves på blodrød kanelslørsopp Cortinarius sanguineus og rødskivekanelslørsopp C. semisanguineus. Kurset holdes på Wøyen gård i Bærum helgen 1. og 2. juni. Invitasjon er sendt til alle FFS-erne og ligger også på hjemmesiden til FFS. FFS-fellesprosjektet FISK som vi hadde på utstilling under det 15. IFFS i Jaca i oktober i fjor, er nå utstilt på Skogmuseet på Elverum. Skogmuseet er et spennende og flott museum så vi anbefaler alle å ta en tur dit. FFS-utvalget Populære håndlagde soppkurver Urtekilden er et informasjons- og kompetansesenter for urtemedisin. Vi samler inn viltvoksende medisinplanter i norsk natur og selger tørkede urter, egenkomponerte urteblandinger og noen andre urtebaserte produkter. Urtekilden Christina og Rolv Hjelmstad Fagerhaug, 7340 Oppdal Tlf: Hjemmeside: E-post: Tre størrelser av sponkurv i kvistfri furu. Priser: kr 375,- / kr 410,- / kr 540,- SNEKKERBUA Verksgata 3, 1353 Bærums Verk. Tlf: E-post: Åpent: Man-Fre Lør Søn SN - 2/2013

7 Wild herb cookbook Sami Tallberg Readme.fi, a Bonnier Group Company, 2012 ISBN sider Pris på nett: fra Euro I sopp- og nyttevekster nr. 2/2012 omtalte vi en finsk kokk ved navn Sami Tallberg, og hans bruk av for oss tradisjonelle vekster på utradisjonelle måter, som Crème Brûlée av røttene på sisselrot høstet på høsten, og grillspyd av furukvister. Vi har nå tatt en nærmere titt på den engelske utgaven av boka hans om ville urter. Sami omtaler sitt lidenskapelige forhold til ville planter, og har utnevnt seg selv til en talsmann for økt bruk av nyttevekster blant både profesjonelle kokker og amatører. Og sjelden har jeg opplevd å finne så mye entusiasme og inspirasjon i et så strengt og formelt oppsett for omtale av artene. Boka omtaler 59 arter, som hver får fire sider. Hver enkelt art blir presentert med et helsides foto av arten, etterfulgt av en side med en minimalistisk og oversiktlig presentasjon i stikkordsform av høyde, blomster, voksested, smak, tekstur og hvilke deler av planten som kan brukes. Deretter kommer en litt fyldigere tekst som omtaler ting ved den enkelte arten som forfatteren mener det er greit for leseren å vite, først og fremst forvekslingsarter og forslag til hvordan de ulike delene av planten kan brukes. De siste to sidene inneholder en oppskrift og enda ett helsides bilde, som oftest av retten slik den er servert. Forfatteren går rett til kjernen av det interessante, så kort og enkelt som mulig. Resten av siden får heller være hvit fremfor å fylle den opp med utenomsnakk. I tillegg til artsbeskrivelsene inneholder boken også egne kapitler om bruken av ville planter, i Finland og andre steder, tilgjengeligheten av plantene og hva du bør holde deg unna, herunder et kort kapittel (under en halv side!) om Bokanmeldelser giftige planter og en tabell over artenes normale sesong, hvordan man høster og oppbevarer plantene og kort om allemannsretten. Bakerst i boka finnes det også en oversikt over litteraturhenvisninger, mål- og veietabell med oversetter til andre måleenheter, register over de omtalte artene både etter sitt vanlige navn og det latinske navnet, samt et register over vanlige hovedingredienser om du vil ta utgangspunkt i kjøttet eller fisken til søndagens middag og trenger ideer til hvilket tilbehør du bør ut å se etter. Fordelen med en bok som omtaler finske nyttevekster er at finsk klima og natur ligner mer på den norske enn det som kan være tilfellet for andre engelskspråklige bøker. Her finner vi akkurat de samme plantene som er vanlige her hjemme. Samtidig er Samis innfallsvinkel til bruk av disse artene såpass annerledes enn den tradisjonen vi har her i Norge og som ofte preger norske bøker. Boka representerer derfor noe nytt som kan gi oss fornyet inspirasjon og lyst til å utvide bruken enda mer. Som om ikke dette var grunner gode nok til å løpe på nett og bestille boken med en gang, så har jeg spart det beste (om det er mulig å si at noe er bedre enn det andre) til slutt. Fotografiene! Bildene er tatt av Tommi Anttonen fra NatureGate, og de er bare utrolig flotte. Rene og enkle slik som resten av boka er bygd opp, men med lyssetting og fokus på detaljer som fremhever hvor spektakulær naturen virkelig er. Ofte tatt fra vinkler eller med fokus rettet mot helt andre perspektiver enn de vi er så vant til å se. Nå gleder jeg meg til å dra på nye oppdagelsesturer hvor jeg kommer til å se på og smake det velkjente med nye øyne og nye smaksløker. Sofie Grøntvedt Railo - SN - 2/2013 7

8 I svampenes rige Jens H. Petersen Gyldendal (danske), 2013 ISBN sider Pris på nettet: DKK 299,95 Engelsk utgave: The Kingdom of Fungi Princeton University Press Pris på nettet: NOK 273,- Endelig er den her boken som illustrerer soppenes eget rike! Samtidig utgis boken på engelsk og nederlandsk, og en tysk utgave er planlagt seinere. For første gang ser vi en bildebok som illustrerer soppriket til fulle. Vilt, fargerikt, forundringsvekkende og spennende La det være sagt med en gang, dette er ikke en bok for å bestemme sopper. Her er det soppriket som sådan som står i fokus, med ulike grupper og former, og alle de viktige gruppene omtales og gjennomillustreres. Dette gjelder også lavene, som er sopp og alger og/ eller blågrønnbakterier i symbiose. Jens H. Petersen har tidligere utgitt boken Svamperiget i to utgaver. Den har nærmest vært for en lærebok i grunnleggende mykologi å regne, omtrent blottet for fargebilder bortsett fra det vakre judasøret på omslaget. Nå slår han til med det motsatte her er det spekket med fotos! Fargesprakende sopper fra Bhutan, fra Ecuador og fra Danmark, og flotte mikrofotos av de forunderligste former og mekanismer. Teksten er stort sett bare for å innlede til de ulike gruppene og som forklaring til bildene. En må erkjenne at moderne inndeling av soppriket er vanskelig. Petersen anskueliggjør godt at selv om sopper kan ligner på hverandre så betyr ikke det nødvendigvis slektskap. Eksempelvis er fiolgubbe og korallsopper mye nærmere beslektet enn fiolgubbe og kantareller. Et annet eksempel er korallsopper og kamfingersopp. Jeg har en mistanke om at kanskje ikke all teksten vil passere den kritiske systematiker som er oppdatert på alle nyere molekylære analyser av slektskap, men det blir underordnet i forhold til formålet med denne boken. De hjerteligste gratulasjoner til Jens H. Petersen (som flere av oss bl.a. kjenner som foredragsholder på Vintersopptreffet) med en bok som ikke er mindre enn en verdenssensasjon! La oss håpe den blir en vei inn til soppene for uinnvidde, en vei som ikke nødvendigvis går gjennom ganen i form av lekker mat. Det er bare å skaffe seg den! Den må nytes! Og ikke minst, prisen er hyggelig. Even W. Hanssen - Årsmøtet i Norges sopp- og nyttevekstforbund Årsmøtet i Norges sopp- og nyttevekstforbund ble avholdt i Norges forskningsråds lokaler i Stensberggata 26, Oslo, søndag 21. april Styreleder Terje Spolén Nilsen åpnet møtet og ønsket velkommen. Årsberetning, regnskap, budsjett, handlingsplan og kontingent ble behandlet. Deretter var det valg. Valgkomiteen, bestående av Per Marstad (Tønsberg soppforening), Magnhild Larsen (Soppforeningen i Bergen) og Siv Moen (Romerike sopp- og nyttevekstforening), hadde lagt fram sin innstilling skriftlig til årsmøtet. Pål Karlsen ledet valget. Styremedlem Johannes Bjørgo tok ikke gjenvalg. Nytt styremedlem for to år, Edvin W. Johannesen (Oslo og omland soppog nyttevekstforening, Neslekremla), ble enstemmig valgt. Styremedlem Åge Oterhals (Soppforeningen i Bergen) og styremedlem Inger Kristoffersen (Tønsberg soppforening) ble enstemmig gjenvalgt for to år. Forbundets leder Terje Spolén Nilsen (Ringerike soppforening) og styremedlemmene Terje Christoffersen (Romerike sopp- og nyttevekstforening) og Marthe Gjestland (Trondheim sopp- og nyttevekstforening) var ikke på valg og har igjen ett år av sin funksjonstid. Varamedlemmer for ett år, Gry Handberg (ny, Elverum soppforening), Inger Lise Walter (gjenvalgt, Fredrikstad soppforening) og Vigdis Kilavik (gjenvalgt, Soppforeningen i Bergen), ble alle enstemmig valgt. Som revisor ble Hverven revisjon AS v/torill Huseby enstemmig valgt. Alle valgene var de samme som ble foreslått av valgkomiteen. Pål Karlsen la fram styrets forslag til ny valgkomité for ett år. Det ble foreslått: Per Marstad, Magnhild Larsen og Siv Moen. Disse ble enstemmig gjenvalgt. 8 SN - 2/2013

9 Hendig liten soppbok for turbruk egnet for nybegynnere Gunn E. Schmidt (redaktør) Hermod Karlsen (Illustratør) Anna Elise Torkelsen (fagkonsulent) Ex Libris Media, 2012 ISBN sider Plasttrykk, spiralrygg Pris: kr. 69,- Ex Libris har tatt sjansen på å komme med en liten norskprodusert soppbok med fokus på ti gode norske matsopper et kjærkomment innslag blant stadige utenlandske oversettelser. Etter innledende kapitler om sanking, artsbestemmelse og konservering, kommer artsomtalene av de ti artene og deres viktigste forvekslingsarter. Hver art har tekst med beskrivelse, voksested/sesong og Prøve for soppsakkyndige 2013 Norges sopp- og nyttevekstforbund avholder Prøve for soppsakkyndige hvis et tilstrekkelig antall kandidater melder seg. Prøven bygger på Kurs for utdannelse av soppsakkyndige eller tilsvarende kunnskaper. Ingen kan gå opp til prøven før ett år etter gjennomgått soppkurs. Pensumliste 2013 til Prøve for soppsakkyndige finnes på NSNFs hjemmeside og skrives ut herfra eller bestilles fra NSNF, e-post: Prøven holdes i år både i Oslo og Bergen, på samme dag, tirsdag 17. september. Påmelding skjer skriftlig til Norges sopp- og nyttevekstforbund, Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås eller e-post: no innen 1. september. Eksamensavgift kr. 650,- for medlemmer, kr ,- for ikke-medlemmer. Kandidatene får nærmere beskjed om sted/tid for oppmøte. SN - 2/2013 Eksamenskommisjonen plukking/tilberedning. Videre er Hermod Karlsens fotografier, og ikke minst akvareller med utsøkte detaljer, til god hjelp i artsbestemmelsen. Det kan stilles spørsmålstegn ved om rødskrubben, tatt i betraktning dens giftighet som rå/lite varmebehandlet, burde være med i et såpass snevert utvalg av matsopper. Men teksten beskriver på en grei måte hvordan rødskrubben skal tilberedes. Vi er noe betenkt over at våre giftigste sopper (hvit/ grønn fluesopp og spiss/ butt giftslørsopp) ikke omtales i boken. Men så lenge man holder seg til bokens tekst og bilder vil man unngå disse farlige soppene. Boka har hendig størrelse med plastbelagte sider, noe som gjør den til et utmerket selskap på soppturen. Den anbefales derfor for nybegynneren som en rimelig og god start! Reidun Braathen - Even W. Hanssen - Redaksjonen ønsker seg stoff! Mye kommer nesten av seg selv, men enkelte typer stoff skulle vi gjerne hatt enda mer av. Har du en innertier av et bilde? Send det inn som kandidat til Blinkskuddet da vel gjerne med en bitteliten tekst + litt info om kameratype, dato osv. En annen ting er mer stoff med tilknytning til barn. Har den håpefulle kreert et mesterverk med fargestiftene, eller er det noe annet av/med barn som fortjener å komme på trykk? Og er det kanskje en Sopp i fokus eller Nyttevekst i fokus du brenner litt ekstra for? Vær med å bidra til å sette preg på bladets innhold. E-postadresse til redaksjonen finner du på side 3. Så da er det jo ikke noe å vente på, vel?! Velkommen som bidragsyter til et kommende nummer! 9

10 Helse og velvære Din mat skal være din medisin, din medisin skal være din mat (Hippokrates, ca. 460 f.kr) Det vi spiser bidrar til å påvirke både vår helse og vårt velvære. Enkelte planter er i så måte høyere skattet enn andre, og rosenrot Rhodiola rosea er en av de hotteste. Hvorfor kan du lese mer om i neste nummer av bladet. Foto: Rolv Hjelmstad. 10 SN - 2/2013

11 I kraft av temaets tittel er det neppe nødvendig å utdype motivasjonen for å inkludere understående artikkel blant dette nummerets temaskrifter. Forfatteren er cand. real med botanikk som hovedfag og tør være kjent for svært mange av bladets lesere. En av Hjelmstads hovedinteresser er planters medisinske virkning, og han driver i dag en allsidig virksomhet på en rekke arenaer innen natur og naturmedisin. Avgiftende urter i norsk natur Rolv Hjelmstad - Vi mennesker blir til stadighet utsatt for påvirkninger som kroppen ikke har godt av. Med bakgrunn i den enorme mengden med fremmede kjemiske stoffer som vi omgir oss med, er det ikke så merkelig at de fleste av oss er mer eller mindre konstant forgiftet. Slike kroppsfiendtlige og ofte giftige stoffer finnes i maten vi spiser, vannet vi drikker, luften vi puster inn og i det meste av det vi smører på huden. Også blant nedbrytningsproduktene som dannes under næringsomsetningen i mage- og tarmsystemet, er det stoffer som det er viktig at vi raskt får kvittet oss med for å kunne opprettholde en god helse. Heldigvis har kroppen en formidabel evne til å skille ut slike uønskede stoffer, noe som skjer gjennom flere utskillingsorganer. De kroppssystemene som primært sørger for denne avgiftningen er fordøyelsesorganene, urinveiene, lungene, lymfesystemet og huden. Med den massive eksponeringen for uønskede stoffer som vi blir utsatt for i vår moderne tid, kan det være lurt å hjelpe disse organene til å gjøre en god jobb, og i den sammenhengen kan bruk av urter være svært verdifullt. I eldre tid var det vanlig at man sørget for å rense blodet etter en vinter med ofte dårlig kosthold. Det skjedde gjerne ved at man inntok de første plantene som kom opp om våren, som enten kunne spises eller inntas som urtete. En klassisk urteblanding som ble brukt til en slik rensekur var en te laget av like deler løvetann, brennesle og bjørkeblad. Dette er en effektiv avgiftningskur som det kan være aktuelt å ty til også i våre dager. Alle disse tre plantene har en avgiftende virkning på kroppen, og sammen støtter de opp om funksjonen til flere av utskillingsorganene. Løvetann Taraxacum officinale Løvetann (fig. 1) er faktisk et av de mest effektive avgiftende midlene vi har i urtemedisinen. Urten har stor terapeutisk virkning ved en rekke sykdommer og plager, heriblant forstoppelse, revmatiske sykdommer, væskeansamlinger i kroppen, høyt blodtrykk og hudlidelser som kviser, eksem og psoriasis. Urten er kjent som et mildt, utrensende styrkemiddel som renser kroppen ved å øke utskillingen av giftstoffer og avfallsstoffer både via leveren og nyrene. Som urindrivende middel fjerner løvetann ikke bare væskeoverskudd, men stimulerer også saltutskillingen. Bitterstoffene i løvetann stimulerer dannelsen av fordøyelsesvæsker, garvestoffene virker bindende, og de organiske syrene virker, sammen med slimstoffer i SN - 2/

12 urten, mildt avførende. Ettersom urten har en vanndrivende virkning og stimulerer utskillingen av urinsyre fra kroppen, er den nyttige til bekjempelse av urinsyregikt, leddbetennelser og revmatisme. Den stoffskiftestimulerende virkningen av løvetann har dessuten en svært gunstig effekt på bindevevet i kroppen, og på dette området er løvetann bedre enn de fleste andre medisinplanter. Løvetann er utbredt over hele landet og plantene vokser primært på kulturmark, som i enger, plener, veikanter og på brakkmark. De fleste ser på løvetannen som et plagsomt ugras, så det skulle ikke by på problemer å finne nok av denne urten. Av løvetannplanten kan man bruke både bladene og roten, som begge deler er best å høste om våren. Roten er imidlertid den delen av planten som har kraftigst medisinsk virkning. Urten kan inntas som urtete, som tilberedes ved at man tar en til to teskjeer finsnittet droge til en stor kopp vann og lar det få koke ca. ett minutt. La det hele få trekke videre i 10 minutter før urten siles fra og teen drikkes. Drikk en kopp av denne teen en halv time før måltidene, to til tre ganger daglig. En rensende vårkur, som kan være spesielt nyttig for revmatikere, leddgiktpasienter og pasienter med andre leddsykdommer, er å drikke en kopp av dette avkoket morgen og kveld i fire til åtte uker. Spiser man i tillegg en del friske løvetannblader, vil det forsterke virkningen. Siden løvetann ikke har noen skadelige bivirkninger, kan en slik langvarig kur anbefales. Har man tilgang på løvetanntinktur, kan en fornuftig daglig dosering være 2-5 ml. Brennesle/stornesle Urtica dioica Dette er en urt med kraftig avgiftende egenskaper (for bilde, se bladets bakside). Den driver giftstoffer ut av kroppen gjennom å løse opp slaggproduktene fra stoffskiftet, og samtidig stimulerer den nyrene til å øke urinutskillingen. Tradisjonelt har brennesle vært brukt som styrkemiddel om våren for å øke energien og næringsomsetningen, og forberede kroppen på en travel tid etter en vinter med inaktivitet. Farmakologiske studier viser at brennesle øker utskillingen av klorider og urinstoff gjennom nyrene. Å innta brennesle kan derfor være bra når det gjelder å løse opp urinsyre i leddene og på den måten lindre smertene ved urinsyregikt. Den rensende virkningen av brenneslete kan man lett se ved at urinen ofte blir mørkere enn vanlig og lukter stramt de første dagene etter at man startet en slik rensekur. Brennesle virker dessuten stimulerende på fordøyelsessystemet og er gunstig ved fordøyelsesplager som diaré, oppblåst mage, magesår og innvollsormer. En annen verdifull egenskap hos brennesle, er at den reduserer sukkerinnholdet i blodet, noe som er gunstig for diabetikere. Brennesle er vanlig i hele Norge, bortsett fra høyt til fjells og lengst nord i landet. Planten regnes av de fleste som et plagsomt ugras, så det er aldri problemer med å finne nok brennesle. Det beste er å høste neslen om Fig. 1. Løvetann Taraxacum officinale. Fig. 2. Vanlig bjørk Betula pubescens. 12 SN - 2/2013

13 våren når skuddene er omkring 15 cm høye. Da er urten en verdifull matplante som de fleste synes smaker godt, og på denne tiden av året inneholder brennesle opp til tre ganger så mye proteiner som kål. Bladene kan kokes som spinat, og de har både høyere næringsinnhold og mindre oksalsyre enn spinaten. Bladene inneholder også karoten (forløper for vitamin A) og vitamin C i samme mengde som i spinat. På grunn av det høye innholdet av vitamin C, kunne brennesle i eldre tider være til god hjelp mot skjørbuk om våren. Etter midtsommer avtar innholdet av vitamin C i planten raskt. Hele planten er rik på klorofyll og mineraler, særlig på jern, fosfor, magnesium, mangan, sink og silisium, pluss en rekke sporstoffer. Brenneslen er enkel å anvende som tørket urt. Man knuser tørkede blader til et pulver og bruker en til to spiseskjeer daglig i maten, for eksempel i grøt eller supper. Bladene er også fine å bruke i form av urtete, som er en styrkende drikk man gjerne kan drikke et par kopper av daglig. Bjørk Betula spp. Te av bladene til både vanlig bjørk Betula pubescens (fig. 2) og hengebjørk B. verrucosa kan brukes som medisin. En slik bjørkebladte er et av de beste urin- og svettedrivende midler vi har i urtemedisinen. Virkningen er langvarig, og det er et viktig poeng at bjørk ikke har noen irriterende påvirkning på nyrene, slik tilfellet er med for eksempel einerbær. Den kraftig urindrivende virkningen kan bidra til å drive ut nyre- og blærestein, og bjørkete kan også ta knekken på skadelige bakterier i nyrene og urinveiene. For å oppnå full urindrivende virkning, kan uttrekk av bjørk tilsettes en knivsodd med natriumbikarbonat (bakepulver), noe som fremmer ekstraksjonen av det urindrivende stoffet hyperosid. Bjørkeblad har også et visst ry som middel mot leddgikt, vanlig gikt, urinsyregikt og fibromyalgi. Urten kan være effektiv ved for mye vann i kroppen og til å løse opp slaggprodukter i bindevevet og skille ut giftstoffer. På samme måte som folk gjorde i tidligere tider, kan man også i våre dager drikke te av bjørkeblad som en blodrensende vårkur. Da tar man en til to spiseskjeer tørkede bjørkeblader som skal trekke i en stor kopp kokende vann. To slike Fig. 3. Storborre Arctium lappa. Fig. 4. Røtter av storborre. SN - 2/

14 tekopper bør drikkes daglig i to ukers tid for at behandlingen skal ha noen nevneverdig virkning. Ved kroniske lidelser som revmatisk besvær og eksem, bør man bruke te av bjørkeblad i flere måneder. Noen har funnet ut at å veksle mellom te av bjørk og brennesle hver tredje dag er særlig effektivt ved kronisk forgiftning. Virkningen av bjørkeblader er hovedsakelig tilskrevet innholdet av flavonglykosider, hvor hyperosid og quercitrin er hovedkomponentene. I tillegg til disse tre klassiske vårurtene, har vi også flere andre rensende og avgiftende urter i vår flora som det er vel verdt å bli kjent med. Storborre Arctium lappa Storborre (fig. 3) er en velkjent avgiftende urt som kan løse opp forstoppelser i hjerte- og karsystemet, lymfesystemet, åndedrettssystemet og urinveissystemet. Den kan hjelpe til med å fjerne overskudd av væske i kroppen, og den stimulerer utskillingen av giftige avfallsstoffer, noe som letter belastningen på leveren. Storborrerot (fig. 4) virker avgiftende både på nyrene og galleblæren, i tillegg til at den øker svettingen, noe som også bidrar til å fjerne giftige avfallsstoffer. I denne sammenhengen er storborrerot brukt til å behandle lidelser som har oppstått etter overbelastning av giftstoffer, f.eks. infeksjoner og hudlidelser som kviser og byller. Storborre virker ellers generelt stimulerende på fordøyelsen. Langvarig bruk av en urtete av storborrerot kan lette leddbetennelser, gikt og isjias ved å redusere opphovningen rundt leddene og hjelpe kroppen med å løse opp forkalkninger. Storborre er også en urt å tenke på i forbindelse med bakteriesykdommen borreliose, som spres gjennom bitt av infisert flått. I Norge er storborre opprinnelig en innført art, men planten finnes nå relativt vanlig rundt Oslofjorden, på Østlandet nordover til Ringsaker og Toten, og langs Sørlandskysten til Arendal. Den nærstående arten småborre A. minus er vanligere enn storborre, men det er liten tradisjon for å bruke denne arten som medisin. Borreartene vokser gjerne som ugras i åkerkanter, på veikanter, langs jernbaner og på brakkmark. Vanlig dosering av storborrerot er en teskje tørket og opphakket rot til en stor kopp kokende vann. Dette får stå og trekke i minutter før urten siles fra, og av denne teen kan man drikke en kopp daglig. Har man tilgang på storborretinktur, er anbefalt dosering 2-4 ml daglig. Ofte brukes storborrerot i blanding med flere av de andre urtene som er omtalt i denne artikkelen. Unge røtter av storborre kan spises, og når de er kokt smaker de omtrent som skorsonerrot. I Japan dyrkes storborre til mat og brukes på grunn av den gode smaken. Røttene, som kalles gobo, skjæres i skiver, bløtlegges for å fjerne den bitre smaken og stekes med sesamolje og soyasaus. De kan også spises rå i salater eller kokes som gulrøtter, og over hele verden er det vanlig å finne storborrerot i sushibarer. Rødkløver Trifolium pratense Planten (fig. 5) har lange historiske tradisjoner som en blodrensende urt, som også fortynner blodet, fremmer fordøyelsen og stimulerer avgifting av kroppen gjennom leverens og galleblærens funksjon. Rødkløver er blitt brukt i rensende styrkemidler som ble inntatt om våren for å gi økt energi etter en vinter med liten aktivitet. Den er spesielt rik på jern og vitamin K, i tillegg til kumariner, stoffer som er kjent for å virke blodfortynnende. Urtekyndige anser rødkløver for å være en urt som hjelper blodet med å fjerne giftstoffer og andre avfallsstoffer, samtidig som den tilfører blodet et rikt utvalg av næringsstoffer. Rødkløver kan derfor karakteriseres som et medisinsk næringsmiddel. I urtemedisinen er det primært blomsterhodene Fig. 5. Rødkløver Trifolium pratense. 14 SN - 2/2013

15 av rødkløver som benyttes. Disse høstes ved begynnende blomstring om sommeren og tørkes, for seinere å kunne brukes i urteteer. Friske rødkløverblomster egner seg godt til å lage tinktur av, og de kan også spises i salater. Når rødkløverblomster brukes til urtete, tar man en til to toppede teskjeer av urten per kopp kokende vann, og lar dette stå og trekke i 10 minutter før urten siles fra og teen drikkes. Daglig dose kan være 3-4 kopper, og rødkløverte kan ved kroniske forgiftninger, forstoppelse og hudproblemer brukes som en kur i 4-6 uker. Krushøymol Rumex crispus Rødkløver er fin å kombinere med krushøymol (fig. 6) i en avgiftende tinktur. Ha like deler av rødkløverblomster og krushøymolrot i et glass, hell over 40 % sprit til det dekker urtene, og la dette stå mørkt i to uker før tinkturen siles. Av denne tinkturen kan man bruke en halv teskje 2-3 ganger daglig, og den er særlig til nytte ved kronisk forstoppelse, forgiftninger, akne, eksem, psoriasis og opphovnete kjertler. Krushøymol er i det hele tatt en svært verdifull avgiftende urt, som dessverre er lite brukt i Norge da den den er blitt klassifisert som legemiddel av Statens legemiddelverk. Det er imidlertid ingenting i veien for å lage sin egen tinktur av friske røtter av krushøymol (fig. 7). Disse graves helst opp om høsten, rengjøres, deles på langs eller hakkes i småbiter og tørkes for seinere bruk. Oppmalt eller knust rot brukes til å lage omslag, tinkturer, avkok og urteteer. Krushøymol vil kunne øke gallesekresjonen, noe som bidrar til plantens avgiftende virkning ved at avfallsprodukter fjernes gjennom leverens gallegang. Urten brukes, gjerne i kombinasjon med andre rensende og avgiftende planter, til å behandle en lang rekke lidelser som skyldes et for høyt nivå av giftstoffer i kroppen. Sykdommene omfatter hudlidelser som kviser, byller, eksem og psoriasis, så vel som treg mage, forstoppelse, soppinfeksjon, artritt og revmatiske lidelser. Det er blitt påstått at et avkok av røttene kan være virksomt ved arsenikkforgiftning, ved at jernforbindelser i urten skal kunne danne komplekse Fig. 6. Krushøymol Rumex crispus. Fig. 7. Røtter av krushøymol. SN - 2/

16 Fig. 8. Klengemaure Galium aparine. Fig. 9. Stemorsblomst Viola tricolor. forbindelser med arsenikk, som da blir ufarlig og skilles ut. Krushøymol brukes også sammen med blader av koriander Coriandrum sativum i preparater som skal bidra til å fjerne kvikksølv i kroppen som stammer fra amalgamfyllinger i tennene. Den vanndrivende virkningen av krushøymol bidrar til å øke urinproduksjonen og utskillingen av avfallsstoffer gjennom urinen, noe som forklarer bruken fra gammelt av mot urinsyregikt, blærekatarr, vann i kroppen og nyregrus. Som middel mot hudsykdommer, kan krushøymol brukes både innvortes og utvortes. Urten er en god blodrenser og har en fin virkning på kronisk forstørrede lymfekjertler, og den utrensende effekten gjør at hudproblemer kan behandles fra innsiden. For å lage en god utrensende og leverstyrkende te, kan krushøymol gjerne kombineres med urter som storborrerot, løvetann og rødkløverblomster. Å drikke inntil tre kopper daglig av et sterkt avkok av disse urtene kan være til hjelp ved kroniske hudsykdommer som psoriasis, herpes, ulike utslett, eksem og akne. Krushøymol brukes vanligvis i form av avkok eller tinktur. Brukt som avkok er vanlig dosering 2-4 g tørket rot til en stor kopp vann. Dette kokes opp og holdes på kokepunktet i minutter før roten siles fra. En slik te kan drikkes tre ganger daglig. Har man tilgang på tinktur av krushøymol, kan man innta 1-2 ml tre ganger daglig. I Norge er krushøymol vanlig på Østlandet og langs kysten til Trøndelag, og mindre vanlig nordover til Troms. Planten vokser på ulike typer kulturmark, som enger, gårdsplasser og vegkanter, men finnes også på naturlige vokseplasser som elvekanter og havstrand. Vanlig høymol R. longifolius antas å ha lignende, men trolig svakere virkning enn krushøymol, og er derfor ikke brukt som avgiftende urt. Klengemaure Galium aparine Dette er en svært verdifull urt (fig. 8) for lymfesystemet, og den hører i så måte med blant de beste rensende og styrkende urtene som finnes. Den har en avgiftende og urindrivende virkning, og kan trygt brukes ved en rekke plager knyttet til lymfesystemet. Det kan være oppsvulmede lymfekjertler hvor som helst i kroppen, hovne bryst, opphovnede mandler eller 16 SN - 2/2013

17 kjertelplager generelt. Kroppen er avhengig av et lymfesystem som fungerer godt og som kan drenere bort giftstoffer og avfallsprodukter. Ved bruk av klengemaure vil man stimulere utskillingen av disse stoffene gjennom urinen. Å drikke en urtete med klengemaure og andre avgiftende urter er nyttig når kroppen har behov for å renses og når man lider av sykdommer som urinsyregikt. Den utrensende effekten er også bakgrunnen for at klengemaure kan være til hjelp ved hudplager, særlig tørre typer som flass, eksem og psoriasis. Klengemaure er et ugras som er vanlig i lavereliggende strøk av landet nordover til Trøndelag, men finnes helt nord til Finnmark. Planten vokser i skog og kratt, på avfallsplasser og som ugras på kulturmark, men er særlig enkel å samle i fjæresteinene og tangvollene langs kysten. De overjordiske delene av planten samles når planten er i ferd med å komme i blomst. Som medisin anvendes enten den tørkede urten, utpresset plantesaft eller en tinktur laget på frisk eller tørket urt. anvendes hele den overjordiske delen av planten, eller bare blomstene. Urten kan tørkes og brukes til te, eller man lager en tinktur på den. Stemorsblomst-te lages ved å bruke to teskjeer tørket og knust urt som overhelles en stor kopp kokende vann og får trekke tildekket i minutter før teen siles. Vanlig dosering er to til tre kopper daglig. For de fleste som ønsker å bruke urter til avgiftning, er det mest aktuelt å anvende de nevnte plantene i form av en urtete. Jeg har personlig stor sans for tinkturer og har derfor laget en avgiftende tinktur. I tillegg til urtene som er omtalt over, inneholder denne tinkturen også vassarve Stellaria media, sarsaparilla Smilax spp. og ingefær Zingiber officinale, tre planter som gir et ekstra bidrag til den avgiftende virkningen. Du kan lese mer om alle de nevnte urtene i Urtekildens planteleksikon på forfatterens hjemmeside, Stemorsblomst Viola tricolor Stemorsblomst (fig. 9) virker blodrensende og urindrivende, noe som bidrar til at urten kan ha en god effekt ved gikt og andre revmatiske lidelser, blærebetennelse og vannlatingsproblemer. Stemorsblomst er dessuten slimløsende og brukes mot bronkitt, kikhoste, katarrer og infeksjoner. Grunnen til alle disse virkeområdene finner vi i plantens høye innhold av stoffer som virker spesielt stimulerende på kroppens utskillingsfunksjoner, som urin, svette og slimhinner. Derfor kan det være nyttig å ha stemorsblomst som ingrediens i en avgiftende urtete. En te laget på stemorsblomst forbedrer også opptaket av kalsium i kroppen, formodentlig også av sink og selen. I Norge forekommer stemorsblomst i nesten hele landet, men planten er relativt sjelden i nord. Man kan finne planten på mange ulike voksesteder, f.eks. på tørre bergrabber, i skog og åpent lende, langs veier og gjerder, og ikke minst på strandbergene langs kysten. Av stemorsblomst SN - 2/2013 Lær deg å bruke medisinsk virksomme planter fra norsk natur! Medisinplanter i Norge av Rolv Hjelmstad beskriver hvordan 200 norske planter har vært brukt og fremdeles kan brukes som medisin mot små og store plager og sykdommer. Boken inneholder også mye generell informasjon om urtemedisin. 422 sider Kr. 499,- Boken kjøpes i bokhandelen eller direkte fra Gyldendal Forlag (send PLANTER til 2030 og få boken portofritt tilsendt). 17

18 Vår helse så vel som velvære er avhengig av at vi ikke setter til livs mat som er skadelig for oss. For en tid tilbake skiftet for eksempel riddermusserong status over natten fra en trestjerners matsopp til giftsopp. Dette hadde sin bakgrunn i tre dødsfall i Frankrike, der inntak av soppen etter sigende hadde medført rhabdomyolyse (en tilstand der tverrstripet muskulatur brytes raskt ned, i verste fall med døden til følge). Senere viste nærmere undersøkelser at det dreide seg om tre jenter som spiste mengder av riddermusserong over lengre tid uten å ta til seg annen næring, såkalt anorektisk slanking (www.aftenposten.no). For meget og for lite forderver som kjent alt, og riddermusserongen ble for en periode friskmeldt. Imidlertid dukket det igjen opp dødsfall i Frankrike, og soppen ansees i dag etter føre-var-prinsippet foreløpig som giftig (arten er under utredning). Historien viser uansett at det er viktig å være oppmerksom på nyoppdagelser hva matverdi angår å spise usunn mat kan gå stygt ut over både helse og velvære! Kva? Er griseørene også blitt giftige nå? Eilif Grytøyr - Ingvild Austarheim - I motsetning til andre land i vår nærleik har det i Noreg vore lite tradisjonar for å nytte sopp til mat. Men nokre sopparter har me ete i trygg visse om at dette har vore velprøvd over lang tid utan problem. I nyare sopplitteratur er likevel fleire arter ikkje lenger å rekne som matsopp. Pluggsopp Paxillus involutus og honningsopp Armillaria spp., som framleis er handelsvare i andre land, kan utløyse alvorlege allergiske reaksjonar. Sandmorkel var tidlegare høgt skatta etter tørking eller avkoking, men denne behandlinga etterlet giftrestar som kan vera farlege. Riddermusserong Tricholoma equestre har og vore ein ettertrakta matsopp, men er no mistenkt som giftig og vert ikkje lenger godkjent i soppkontrollar. På Vestlandet har mange kjent seg trygge ved å sanka krittøsterssopp Pleurocybella porrigens (Eng.: Angel s wings; Tysk: Ohrförmiger Seitling; Jap.: Su gihiratake) til bruk i maten (i NSNFs Normliste for norske soppers matverdi er krittøsterssopp oppført som Mistenkt giftig, arten er under utredning, red. anm.). Sidan dette er ein art som særleg er å finna i kyststrok, er den i Noreg mindre kjent i andre landsdelar. Denne vakre soppen veks på rotnande stubbar av bartre og finst stort sett i tempererte område over heile verda. Den vert eten mange stader, spesielt i Japan. Der veks soppen på stammer av Japan-ceder Cryptomeria japonica. I Bergen går den under namnet griseører, og her er det ei vel etablert oppfatning at dette er ein sopp som kanskje ikkje er trestjerners, men fungerer fint til å drøye annan sopp sidan den tek til seg smak frå meir verdfull matsopp. Mange meiner at den også er god mat åleine var eit spesielt godt soppår i Japan, og krittøstersoppen utvikla seg til spesielt store eksemplar i rikelege mengder. Det året vart 59 personar sjuke av denne soppen, og av dei døydde 17. Symptoma kom dagar etter inntak og starta med skjelvingar, muskelsvekking, medvitsløyse og krampar, følgt av høg feber. Det vart påvist encefalopati (sjukdom i hjernen). Dei døde hadde svært høg gjennomsnittsalder, ca. 70 år, og nesten alle hadde allereie før inntak av soppen gått til hemodialyse grunna nyresvikt. I 2007 og 2009 vart fleire andre dødsfall knytt til konsum av soppen. Fleire forskningsgrupper i Japan har prøvd å finne kva stoff som har ført til forgiftingane. I perioden fann japanske forskarar fleire forbindelsar som kan vera giftige, mellom anna hydrogencyanid (blåsyre, HCN), D-vitaminanalogar, fettsyrer, aminosyrer og 18 SN - 2/2013

19 lektiner. Analyser av sopp sanka i Japan 2004, -05, -06 og -07 viste ulikt innhald av desse stoffa. Innhaldet av hydrogencyanid (særleg i fullvaksne eksemplar) viste seg å vera ekstra høgt i 2004, og ei hypotese er at dette kan vera hovedårsak til forgiftingane. Men ein kan ikkje utelukka at det og finst fleire giftige stoff i soppen. Hydrogencyanid er kjent også frå andre soppar som vert nytta til mat, til dømes puddertraktsopp Clitocybe nebularis. Små mengder hydrogencyanid vert til vanleg raskt brote ned til det ikkje-giftige stoffet tiocyanat (SCN-). Men personar med nyresvikt må ofte ha ein lav-protein-diett, noko som fort fører til mangel på svovelhaldige aminosyrer. Til vanleg er ikkje dette eit stort problem, men desse aminosyrene er nødvendige for å gjera hydrogencyanid ufarleg. Dersom desse aminosyrene manglar, vil hydrogencyanidet bli brote ned til cyanate (OCN-) som er svært giftig. Sjølv om noko hydrogencyanid fordampar ved koking, vil om lag halvparten framleis vera att. Dette tyder på at friske personar med eit normalt kosthald og nyrefunksjon ikkje vil bli sjuke av eit moderat konsum. Det kan også henda at sopp som vert sanka i Noreg har eit anna innhald av eventuelle giftige stoff. Men me veit lite om verknadene av jamvel små dosar av soppen, og soppen bør derfor ikkje etast. Ein viktig lærdom av dette er at ny kunnskap må føre til endra praksis, og at det er viktig å halda seg oppdatert. Det kan også vera verdt å ha i tankane at me som sankar og et sopp er frivillige forsøkspersonar når det gjeld giftverknader av sopp. Eit moderat konsum av arter som i liten grad vert nytta til mat, kan derfor vera tilrådeleg. Litteratur Beug MV Pleurocybella porrigens toxin unmasked? mcilvainea/v20/pleurocybella_toxin.html. Gonmori K, Fujita H, Yokoyama K, Watanabe K, Suzuki O Mushroom toxins: a forensic toxicological review, Forensic toxology 29 (1), Kunze A, Berndt S. 2012: Der Todesengel Pleurocybella porrigens. Der Tintling 75, SN - 2/2013 Fig. 1. Krittøsterssopp Pleurocybella porrigens på mosegrodd treverk. Foto: EG. Fig. 2. Underside av krittøsterssopp på rognekvist Sorbus aucuparia. Foto: Sofie Grøntvedt Railo. 19

20 Tang i menneskets tjeneste For de fleste er tang noe som ligger på stranden og lukter vondt. Tang er imidlertid i den vestlige verden i alle fall ifølge denne artikkelforfatteren en oversett ernæringskilde. I forrige utgave av sopp og nyttevekster omtalte vi hvordan tang og tare kan benyttes som fremtidens mat. I denne utgaven får vi vite litt mer om de helsemessige fordelene økt bruk av tang i kostholdet kan ha. Artikkelforfatteren er dr.scient. og professor ved Institutt for Fysik og Kemi, ved Syddansk Universitet, SDU. Han er leder for MEMPHYS Danmarks Grundforskningsfonds Center for Biomembranfysik. Ole G. Mouritsen har utgitt bøkene: Sushi, Umami og Tang Grøntsager fra havet. For disse bøkene vant han mad+medier prisen 2013 i kategorien akademisk matformidling. For mer info, se Ole G. Mouritsen - Oversettelse: Sofie Grøntvedt Railo - Tang er i Norden en gammel fellesbetegnelse for planter som vokser i havet. I dagligtalen betegner gjerne tang organisk materiale som skylles opp på stranden. I det følgende vil jeg omtale tang som de store havalgene, for eksempel velkjente arter som blæretang (fig. 1), sukkertang, søl eller sjøsalat. Tang er altså ikke vanlige planter, men flercellede, store alger, såkalte makroalger. Det engelske uttrykket for tang, seaweed ( hav-ugress ), sier noe om den generelle holdningen i Vesten til de store havalgene. Dette står i motsetning til holdningen i Østen, hvor havalger gjennom tiden er blitt betraktet som verdifulle i Japan feirer man for eksempel Tangens dag den 6. februar hvert år. Både det norske, danske og engelske uttrykket skjuler dessuten et meget viktig biologisk faktum, nemlig at de ulike makroalgene tilhører vidt forskjellige biologiske utviklingsgrener, og at for eksempel brunalger og grønnalger fylogenetisk sett er minst like så forskjellige som planter og dyr. I Østen har som nevnt tang en særskilt status, ikke minst fordi mange forskjellige tangarter inngår i befolkningens daglige kosthold, og det finnes en rik kulturhistorie knyttet til tanghøsting og dyrking av tang. Det aller meste av tang som konsumeres i verden produseres i spesielle havbruk, og spesielt Kina, Filippinene, Korea, Indonesia og Japan er ledende produsenter. Den årlige verdien av denne type akvakultur overstiger nå 40 milliarder kroner. Den mest verdifulle enkeltarten er japansk noritang, som vi kjenner fra sushi. Nori fremstilles av rødalgen purpurhinde Porphyra yezoensis. Verdens nori-industri omsetter årlig for omkring 10 milliarder kroner. Det gode fettet I Norge og Danmark spiser vi stort sett ikke tang, og det er en skam, siden forskjellige tangarter som mat inneholder et meget stort sunnhetspotensiale. Sammensetningen av de forskjellige næringsstoffene, spesielt de essensielle flerumettede fettsyrene, er tilnærmet ideelle som menneskeføde. Det høres kanskje ikke så mye ut når man sier at tang inneholder 2-5 % fettstoff i tørrvekt. Men det interessante er at det er en overvekt av umettede fettsyrer, gjerne 2-3 ganger så mye umettet som mettet fett. Videre består de umettede fettsyrene særlig av de flerumettede essensielle fettsyrene omega 3 og omega 6. Det er velkjent at den vestlige kosten inneholder for mye mettet fett og for lite av de essensielle fettsyrene som kroppen vår ikke, eller kun i beskjedent omfang, kan produsere selv. Dessuten er forholdet mellom de essensielle omega 3 og omega 6 fettsyrene helt ute av balanse. Ubalansen er en medvirkende årsak til mange av livsstilssykdommene som vi plages av, spesielt hjerte-karsykdommer, fedme, diabetes 2 og kreft, men også de mange psykiske sykdommene som er i kraftig vekst i Vesten. Typisk spiser vi minst ti ganger for mye omega 6 i forhold til omega 3. Omega 6 får vi fra planteoljer, som eksempelvis mais og solsikke. Omega 3 kommer først og fremst fra havet fra fisk, skalldyr og alger. Det interessante er at også for fisk er omega 3 fettstoffene essensielle fettsyrer. Fiskene kan altså heller ikke produsere omega 3 selv. De må også få det gjennom kosten, dvs. fra lengre nede i næringskjeden hvor vi bl.a. finner algene. Det er alger, og dermed også tang, som er hovedkilden til de essensielle omega 3 fettsyrene, spesielt de langkjedete og superumettede fettsyrene docosahexaensyre (DHA) og eicosapentaensyre (EPA) (hhv. fig. 2a-b), som vi best kjenner fra 20 SN - 2/2013

Flor Essence Detox 500 ml

Flor Essence Detox 500 ml Flor Essence Detox 500 ml Flor Essence Detox 500 ml 0228 Flora Manufacturing & Distributing Ltd (Canada); Flytende rensekur, en effektiv og grundig detox med avgiftende urter. Flor Essence Detox er basert

Detaljer

VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377

VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377 VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377 OM BLADET sopp og nyttevekster er medlemsbladet for Norges sopp- og nyttevekstforbund. Det inneholder fagartikler om arter

Detaljer

Chaga. Kongen blant medisinske sopper. Forelesning ved Rolv Hjelmstad FUB-seminaret, 6. okt. 2013 1

Chaga. Kongen blant medisinske sopper. Forelesning ved Rolv Hjelmstad FUB-seminaret, 6. okt. 2013 1 Chaga Kongen blant medisinske sopper Forelesning ved Rolv Hjelmstad FUB-seminaret, 6. okt. 2013 1 2 Norsk navn: Kreftkjuke / Chaga Svensk navn: Sprängticka Latinsk navn: Inonotus obliquus Chaga vokser

Detaljer

Medisinplanter i norsk natur

Medisinplanter i norsk natur Medisinplanter i norsk natur - kan de brukes i klinisk praksis? Foredrag av Rolv Hjelmstad Del 1 Fagseminar i biologisk medisin / naturmedisin Oslo 21.-22. april 2012 1 Urtekilden Norges største nettsted

Detaljer

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc.

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX matfrø ChiaX matfrø 7500 Ingen forbindelse Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX er varemerket for den originale utgaven av frøet fra

Detaljer

Giftige sopper. Giftinformasjonen: 22 59 13 00 (døgnåpen) Foto: colourbox.com

Giftige sopper. Giftinformasjonen: 22 59 13 00 (døgnåpen) Foto: colourbox.com Giftige sopper Giftinformasjonen: 22 59 13 00 (døgnåpen) Foto: colourbox.com Litt om sopp Det finns flere tusen sopparter i norsk natur. Mange er det ufarlig å smake på, men det finnes sopp som er så giftig

Detaljer

På tide med en rensekur?

På tide med en rensekur? På tide med en rensekur? Detox (fra de engelske ordene «detoxification» og «detoxifying») betyr avgiftning eller utrensing, og bygger på prinsippet om å rense kroppen for avfalls- og giftstoffer. Vi blir

Detaljer

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig?

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig? sliten? ukonsentrert? deprimert? slapp? vondt? trett? syk? irritabel? uopplagt? overvektig? Tilfør kroppen base og energi og få overskuddet tilbake! enkelt, raskt og rimelig målbare resultater ph-testpapir

Detaljer

Informasjon om Olivita

Informasjon om Olivita Informasjon om Olivita Les nøye gjennom dette før du begynner å bruke Olivita - Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen. - Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt Olivita

Detaljer

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger. Valdres sopp- og nyttevekstforening

Detaljer

EQ EVERYDAY det du trenger hver dag

EQ EVERYDAY det du trenger hver dag It s in our nature EQ EVERYDAY det du trenger hver dag EQ Everyday inneholder Lifeforce og Vitastrong. Produktene er utviklet for å komplementere hverandre ved å sikre kroppen din tilførselen av vitamin

Detaljer

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger, én medlemsforening mer enn

Detaljer

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Hvordan du starter dagen er essensielt for optimal energi og helse. Det som mange av oss har oversett er hva vi spiser til frokost. Er du som jeg vokst opp

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Enkel innføring i sopp og sopplukking Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Om sopp En av de største organismegruppene, ca. 1,5 mill. arter i hele verden (anslag) 100 000 kjente for vitenskapen Fleste

Detaljer

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner

Detaljer

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Overlegen kvalitet! Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Norge har tradisjoner for fiske som går mange generasjoner tilbake i tid. Våre fiskeoljeprodukter er tilvirket av råstoffer fra fiskearter

Detaljer

Navn Virkning ifølge tradisjonell folkemedisin Ingredienser Amme-te

Navn Virkning ifølge tradisjonell folkemedisin Ingredienser Amme-te Gjør deg godt! urt e - t e e r 2 Helios et naturlig valg Helios kjenner menneskene bak produktene. Mange av produsentene har vi arbeidet sammen med i mange tiår. De har et nært og kjært forhold til sine

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Giftige sopper. Giftinformasjonen: 22 59 13 00 (døgnåpen) IS-1206

Giftige sopper. Giftinformasjonen: 22 59 13 00 (døgnåpen) IS-1206 Giftige sopper Giftinformasjonen: 22 59 13 00 (døgnåpen) Foto: colourbox.com IS-1206 Litt om sopp Det finns flere tusen sopparter i norsk natur. Mange er det ufarlig å smake på, men det finnes sopp som

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Naturlige kosttilskudd

Naturlige kosttilskudd Naturlige kosttilskudd Nordiske naturlige kosttilskudd TrueNordic er et dansk selskap og produktene er primært produsert i Skandinavia og laget av naturlige ingredienser og blir derfor lett opptatt av

Detaljer

EQ EVERYDAY det du trenger hver dag

EQ EVERYDAY det du trenger hver dag It s in our nature For oss i Eqology er naturen en essensiell drivkraft i og omkring oss en kraft som inspirerer oss til å oppnå store ting. Vi kaller det Naturally Driven. Basert på denne filosofien har

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2014

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2014 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2014 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger, lokalisert i alle landets

Detaljer

Birger Svihus. Spiselig. En fortelling om maten og mennesket

Birger Svihus. Spiselig. En fortelling om maten og mennesket Birger Svihus Spiselig En fortelling om maten og mennesket Om forfatteren: BIRGER SVIHUS er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Han er forsker og underviser innen fagområdene

Detaljer

Lørdagsverksted 24. mai 2014. Ville vekster i byen. Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster

Lørdagsverksted 24. mai 2014. Ville vekster i byen. Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster Lørdagsverksted 24. mai 2014 Ville vekster i byen Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster VELKOMMEN TIL DEN VILLE OG SPISELIGE BYEN Av faglig ansvarlig Andreas Viestad

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Hva er biopati? Den første pilaren Den andre pilaren

Hva er biopati? Den første pilaren Den andre pilaren Hva er biopati? Biopati er en kombinasjon av klassisk naturmedisin og vestlig medisin, og henter det beste fra både østlig og vestlig kunnskap. Dette beskrives gjerne som biopatiens 4 pilarer. Den første

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Fakta Grove kornprodukt. Innhald. Grove brød- og kornprodukt Mjøl fint og grovt

Fakta Grove kornprodukt. Innhald. Grove brød- og kornprodukt Mjøl fint og grovt Fakta Grove kornprodukt Innhald Grove brød- og kornprodukt Mjøl fint og grovt VIKTIGE NÆRINGSTOFF I GROVE BRØD- OG KORNPRODUKT Brødskala n Grove brød- og kornprodukter KVIFOR MÅ VI ETE GROVE BRØD- OG KORNPRODUKT?

Detaljer

Smertefri på naturlig vis

Smertefri på naturlig vis SUNT: Grovbrød, melk, tomater, svinekjøtt, fet fisk og avokado er blant matvarene som inneholder vitaminer og mineraler som kan sikre deg en smertefri hverdag. Foto: YAY Micro Smertefri på naturlig vis

Detaljer

Årsmøte 5. mars 2015

Årsmøte 5. mars 2015 - tilsluttet Norges Sopp- og Nyttevekstforbund Årsmøte 5. mars 2015 Kl. 19:00 Realfagbygget, UiB 2. etasje Tema på Årsmøtet Alger snadder fra havet om å sanke inn og tilberede`` Marinbiolog Arne Duinker

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

ESSENTIAL. med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml

ESSENTIAL. med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml ESSENTIAL med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml 2/16 3/16 01 NOEN MENNESKER HOLDER SEG FRISKERE, LEVER LENGRE OG ELDES SAKTERE VED Å UNNGÅ ERNÆRINGSHULL I EGET KOSTHOLD. EQ Essential er et kosttilskudd

Detaljer

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt

Detaljer

IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost

IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost Slik spiste jeg meg frisk!, Naturopat og ernæringsterapeut 11.04.2013 Foredragsholderen Gunn Karin Sakariassen MNNL Naturopat og Ernæringsterapeut Arbeider ved

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på Varenr: 68690/30.000/2008 TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på E-post: tfs@tine.no LITAGO skal være godt, gi energi, være enkelt og raskt

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Farlige giftsopper og gode matsopper En introduksjon til den norske soppverdenen

Farlige giftsopper og gode matsopper En introduksjon til den norske soppverdenen Farlige giftsopper og gode matsopper En introduksjon til den norske soppverdenen Giftinformasjonen Farlige giftsopper og gode matsopper 1 Kjære kursdeltager! Interessen for sopplukking til mat og rekreasjon

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Bestilling av reinkjøtt. Historie.

Bestilling av reinkjøtt. Historie. Historie. Reinen var en av de første dyrene som kom til Nordkalotten etter at isen trakk seg tilbake etter siste istid. Reinen har bestandig har vært her, den har beitet på de samme områdene i 15-20.000

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter

SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter 0145 Ingen forbindelse Enzymkompleks fra vegetabilske kilder, kan hjelpe mot halsbrann

Detaljer

Er alle norske menn KJØTTHUER?

Er alle norske menn KJØTTHUER? Er alle norske menn KJØTTHUER? Vi starter uken med en biff. Rett og slett fordi du er en mann og menn spiser ting som blør. Du skal ikke ha noe Grete Roede salat til biffen din. Vi lærte tidlig på 80-tallet

Detaljer

Optima hudpleie - Naturleg balanse

Optima hudpleie - Naturleg balanse Optima hudpleie - Naturleg balanse OPTIMAKONSEPTET Nedanfor finn du dei viktigaste årsakene til at Optima har så god effekt på mange hudplager (kløe, tørr hud, sprekker, overflate sår etc). Alle Optimaprodukta

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer

Høstens soppturer med tilbud om minikurs på tur

Høstens soppturer med tilbud om minikurs på tur Høstens soppturer med tilbud om minikurs på tur Lørdag 22. august: Austevoll Vi starter soppsesongen med en tur til Austevoll. Oppmøte på parkeringsplassen i bakken før fergeleiet på Krokeide kl. 09.15.

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold Anna Haug NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Et allsidig kosthold er viktig for helsa Planter Fisk Kjøtt Næringsstoffer Mennesket er omnivor

Detaljer

Rensekur og vektreduksjon Brukermanual for salonger

Rensekur og vektreduksjon Brukermanual for salonger Rensekur og vektreduksjon Brukermanual for salonger Skjønnhet kommer innenfra! Bioespaña er en del av TEGOR GROUP, som utvikler og produserer en rekke merker innen profesjonell skjønnhet. Merket Bioespaña

Detaljer

Mina, Lene og Cecilie Prosjekt levert 28.04.04

Mina, Lene og Cecilie Prosjekt levert 28.04.04 VITAMIN K Mina, Lene og Cecilie Prosjekt levert 28.04.04 Innhold Innledning 3 Litt om vitaminer 3 Vitamin K 4 Det finnes to naturlige former av vitaminet 5 Vitamin K s struktur 5 Kilder i kosten 6 Oversikt

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS E n t e r a L E R N Æ R I N G Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS Høy energitetthet: 150 kcal / 100 g Proteinrik: 7.5 g / 100 g = 20 energi % Høy andel myseprotein: 76 % av det totale

Detaljer

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning

Detaljer

Årbok i planteklubben for georginer 2015

Årbok i planteklubben for georginer 2015 Årbok i planteklubben for georginer 2015 Foto: Anita Røilid Velkommen til den andre årboka for planteklubben for georginer Vi forsøker samme opplegg som i fjor med bestilling av knoller. De som ønsker

Detaljer

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 - EN INNFØRING I MARIN FORSØPLING Marin forsøpling er et komplisert miljøproblem. Hver dag ender flere millioner små og store ting opp

Detaljer

Lab forelesning. C-vitamin. Enzymer i hverdagen

Lab forelesning. C-vitamin. Enzymer i hverdagen Lab forelesning C-vitamin Enzymer i hverdagen C-vitamin eller askorbinsyre Finnes i svært mange frukter og grønnsaker Viktige kilder: appelsin paprika poteter C-vitamin Har mange viktige funksjoner i kroppen

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud. En snikende fare

Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud. En snikende fare Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud Sukker En snikende fare Forord I den senere tiden har vi observert at enkelte etablerte, norske ernæringsforskere har snakket mindre om det «farlige» kolesterolet

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann

Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Marinbiologi Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Tips til nyttig litteratur Vi i utvalg for marinbiologi ønsker å gi tips til litteratur som kan være nyttig i forbindelse med den

Detaljer

Velkommen til et innlegg om årsaksbehandling!! Med Anne Victoria Heiberg Biopat/fytoterapeut NNH Reg.

Velkommen til et innlegg om årsaksbehandling!! Med Anne Victoria Heiberg Biopat/fytoterapeut NNH Reg. Velkommen til et innlegg om årsaksbehandling!! Med Anne Victoria Heiberg Biopat/fytoterapeut NNH Reg. Klientens mål * Hva ønsker våre klienter med en behandling? Selvsagt å bli friskere, bedre, bli kvitt

Detaljer

Gjenoppbygging av en skadet tarm. 30.06.2012 www.mammasmatside.no

Gjenoppbygging av en skadet tarm. 30.06.2012 www.mammasmatside.no Gjenoppbygging av en skadet tarm 1 Tarmen Hos en voksen person er tarmen 12 meter lang. Langs hele tarmen står det tett i tett med tarmtotter. Hvis vi bretter ut hele tarmen så blir overflaten like stor

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.

Detaljer

Bitterstern liten 10 ml

Bitterstern liten 10 ml Bitterstern liten 10 ml Bitterstern liten 10 ml 0121 Ingen forbindelse Urtedråper som kan forbedre fordøyelsen, redusere søtbehovet og øke utskilling av avfallsstoffer. Hvis maten ikke nedbrytes raskt

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret Lyst på livet prosjektleder Trulte Konsmo Livscafé - av og for pensjonister Grupper på 8-12 pensjonister/ andre arbeider med å utvikle gode vaner og livsglede.

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger Havet spirer! Hver vår ser vi det samme i kystvannet. Fjorder og viker blir grumsete og etter hvert melkegrønne. Hva kommer det av. Er det farlig, er det

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Cardionol 60 tabletter Maharishi Ayurveda

Cardionol 60 tabletter Maharishi Ayurveda Cardionol 60 tabletter Maharishi Ayurveda Cardionol 60 tabletter Maharishi Ayurveda 0636 Maharishi Ayurveda Products Pvt. Ltd (India); Urteblanding som kan hjelpe mot lett forhøyet blodtrykk. For å leve

Detaljer

Planleggingsdag ved Presttrøa barnehage 13. august 2015

Planleggingsdag ved Presttrøa barnehage 13. august 2015 Planleggingsdag ved Presttrøa barnehage 13. august 2015 I en barnehage der friluftsliv og uteaktivitet er en stor del av hverdagen, passer det godt med planleggingsdager ute i det fri. Presttrøa barnehage

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene SE-HÖRA-GÖRA BILDER diagnose bilder Se Høre Gjøre bildene Presentasjon AV Se Høre Gjøre bildene, diagnose bilder Hvitt blodlegemet (liten og stor) Denne cellen ser ut som en soldat, har grønn hjelm og

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Mat fra naturen Feltkurs i kroppsøving vg 1

Mat fra naturen Feltkurs i kroppsøving vg 1 Mat fra naturen vg 1 1 Læreplanmål Friluftsliv Mål for opplæringa er at eleven skal kunne praktisere friluftsliv med naturen som matkjelde Dagens program I dag skal vi lære å lage ulike båltyper, koke

Detaljer

Krydderurter minileksikon

Krydderurter minileksikon Krydderurter minileksikon Generelt om bruk av ferske urter Vær raus med krydderurtene så drar du nytte av alle de gode antioksidantene i tillegg til de mange spennende smakene. Bruk gjerne dobbel mengde

Detaljer

En av Norges kulturplanter KVANN

En av Norges kulturplanter KVANN En av Norges kulturplanter KVANN Kvann er vår eldste kulturplante og i tidligere tider en viktig mat- og medisinplante i Norge. Kvann er vårt lands eneste bidrag til den internasjonale medisin og grønnsakskultur,

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

Norsk humle -og maltproduksjon, er det mulig?

Norsk humle -og maltproduksjon, er det mulig? Norsk humle -og maltproduksjon, er det mulig? Konklusjon Ja, både maltbygg og humle av god kvalitet kan dyrkes i Norge Pris? Maltbygg, kvalitetskrav Spiretreghet: ikke for høy men heller ikke for lav gro

Detaljer

100% naturlig søtningsmiddel, kalorifritt og tannvennlig, smaker og ser ut som sukker.

100% naturlig søtningsmiddel, kalorifritt og tannvennlig, smaker og ser ut som sukker. Sukrin Sukker 500 g Sukrin Sukker 500 g 6050 Funksjonell Mat (Norge); 100% naturlig søtningsmiddel, kalorifritt og tannvennlig, smaker og ser ut som sukker. Ønsker du å redusere sukkerforbruket ditt, men

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer