Hjemmesykepleieres erfaringer med bruk av tetre og aloe vera i behandling av sår

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hjemmesykepleieres erfaringer med bruk av tetre og aloe vera i behandling av sår"

Transkript

1 Hjemmesykepleieres erfaringer med bruk av tetre og aloe vera i behandling av sår Berit Johannessen Dr.art., førsteamanuensis Universitetet i Agder Community health nurses experiences with tea tree and aloe vera in wound healing The purpose of this study was to gain experience with the use of Tea tree and Aloe Vera in wound healing. It was an action research study, involving 10 community health nurses and 12 patients with different wounds. The action part of the project was to implement an intervention: Clean the wound with 2 5 drops of Tea tree oil in ml water, add Aloe Vera gel to the wound, cover with appropriate dressing. The research component consisted of three focus group interviews with the responsible nurses, as well as an analysis of the wound journals/reports. The nurses experienced that the best results were obtained in superficial wounds, but also smaller pressure ulcers were healed. Further, they found it stimulating to use natural remedies and experienced that it was a simple procedure to implement. The nurses revealed a positive attitude towards alternative wound treatment, but they lack knowledge. They want to include these herbal remedies into their nursing practice. Key words Aloe vera, CAM, community health nursing, tea tree, woundhealing 228 NORDISK SYGEPLEJEFORSKNING NR VOL. 5 SIDE ISSN UNIVERSITETSFORLAGET

2 HJEMMESYKEPLEIERES ERFARINGER MED BRUK AV TETRE OG ALOE VERA I BEHANDLING AV SÅR I2010 ble det gjennomført et prosjekt med bruk av aromaterapi (lavendel i aromavifte) for pasienter i kommunehelsetjenesten som var plaget med uro og forstyrret søvnmønster (1). Deltagerne i dette prosjektet ble inspirert av de eteriske oljenes virkning og hadde lyst til å prøve aromaterapi for andre plager også. Valget falt på tetre og aloe vera i behandling av sår. Behandling av ulike former for sår er en viktig del av sykepleiernes ansvarsområde både i sykehjem og i hjemmesykepleien. For at sår skal gro er det viktig både med god næringstilførsel (2), god behandling av såret og gode sårskiftrutiner. På tross av ulike tiltak kan mange sår, spesielt hos eldre, være vanskelige å få til å gro, noe også internasjonal forskning bekrefter (3). Det er mange planter og andre naturprodukt (f.eks. honning og gurkemeie) som har positiv virkning på sår (4), men bruk av planter, enten det er som plantemedisin eller som aromaterapi, blir lite brukt i Norge. Det regnes som komplementær eller alternativ medisin (KAM). Selv om undersøkelser viser at det er økende bruk av KAM i norske sykehus (først og fremst akupunktur), og flertallet av sykepleierne er positive til KAM (5) er det fremdeles marginal bruk av slike tiltak i den offentlige helsetjenesten. Ut fra tidligere erfaring og forskning ble det laget en prosjektplan med denne problemstillingen: Hvilke erfaringer gjør sykepleiere ved bruk av tetre og aloe vera i behandling av sår? Hovedhensikten var å få erfaringer med tetre og aloe vera som kunne gi grunnlag for å vurdere disse som alternative eller supplerende tiltak i sårbehandling. Tetre og aloe vera Tetre olje kommer fra planten Melaleuca alternifolia og har vært brukt i den australske folkemedisinen i over 100 år. Oljen brukes først og fremst på huden, og det er de anti-inflammatoriske egenskapene som er av størst interesse. Tetre brukes i behandling av bakterie og soppinfeksjoner på hud og negler (6). Studier viser at sårtilheling fremmes ved bruk av tetre (7,8). Tetre olje er klassifisert som legemiddel i Norge. Det er imidlertid gjort unntak for inntil 2 % i hudpleiemiddel. Aloe vera vokser naturlig i tropisk klima og det er saften og fruktkjøttet fra bladene som brukes. Det klare, geleaktige fruktkjøttet i aloe vera-bladene virker rensende, betennelsesdempende, lokalbedøvende og kløestillende. Den friske geleen kan derfor brukes utvortes mot psoriasis eksem solbrenthet insektstikk kviser byller brann og stråleskader, sår og brenning fra brennmaneter og brennesle Geleen kan også drikkes som juice og inneholder en mengde vitaminer, mineraler, aminosyrer og enzymer (9) Flere studier viser til positiv effekt på sårtilheling (10 12). Med utgangspunkt i problemstillingen og hensikten og fordi det er lite er- NORDISK SYGEPLEJEFORSKNING NR VOL

3 BERIT JOHANNESSEN faring på dette feltet ble prosjektet gjennomført etter prinsipper fra aksjonsforskning. Prosjektets aksjonsdel var å gjennomføre en intervensjon og forskingsdelen var å undersøke erfaringene knyttet til gjennomføringen. Prosjektets aksjonsdel fulgte Malteruds (13) 7 trinns modell: Problemidentifisering: Ansatte forteller at flere pasienter har sår som har vanskelig for å gro. Oppsummering av tidligere erfaringer: Tidligere forskning fra andre land viser mulig god virkning av aloe vera og tea tree. Formulere en målsetting: Utvikle og gjennomføre ny prosedyre med bruk av tea tree og aloe vera i sårbehandling. Dokumentere erfaringene. Planlegge og utvikle tiltaket: En invitasjon ble sendt til hjemmesykepleietjenesten i tre kommuner. Fire soner fra tre ulike kommuner meldte sin interesse, og en sykepleier fra hver sone ble valgt til å delta i en arbeidsgruppe hvor prosedyren og videre planer for gjennomføringen ble diskutert. Det ble så holdt informasjonsmøter om aloe vera og tetre på arbeidsstedene. Deretter ble det utviklet utvalgskriterier og et kartleggingsskjema for aktuelle pasienter, informasjonsskriv til ansatte, pasient, pårørende og tilsynsleger, samt rapporteringsskjema og mapper til hver enkelt deltager. Det ble tatt bilder av sårene før behandlingen startet. Sårene skulle behandles i inntil tre måneder. Beskrive tiltaket: Arbeidsgruppen utformet noen prinsipper for sårbehandlingen, denne kunne tilpasses den enkelte brukers behov: rense såret med 2 5 dråper tea tree blandet i ca ml lunkent vann (dvs.ca. 0,5 % tetre), legge aloe vera gelé i såret og dekke med egnet bandasje. Drikke 30 ml. aloe vera juice x 1. Implementere tiltaket: Prosjektmedarbeiderne laget en sårjoural til hver pasientdeltager og sykepleier på dagvakt hadde ansvar for at prosedyren ble gjennomført og for rapportering. Redefinere problemet: Det kom flere forslag til endringer og variasjoner av prosedyren underveis. For eksempel droppes tetre hos noen og aloe vera gele erstattes med spray hos en av brukerne. Noen ville prøve aloe vera på rødhet under hudfolder (f.eks bryster og mage) og noen ville prøve tetre på soppinfeksjoner på negler. Derfor ble nye pasienter inkludert underveis og vi endte opp med totalt 12 pasienter. Data ble samlet inn i form av feltnotater og sårjournaler, og etter prosjektslutt ble prosjektmedarbeiderne intervjuet i 3 fokusgrupper. Analysen av sårjouralene ble gjort i prosjektgruppen, det var enighet om alle hovedkonklusjonene. Analysen av intervjuene ble gjort av prosjektleder med bruk av systematisk tekstkondensering (13). Etiske overveielser Deltagere med samtykkekompetanse skrev under informert samtykke selv, for de andre var det ansatte sammen med pårørende som samtykket på deres vegne. 230 NORDISK SYGEPLEJEFORSKNING NR VOL. 5

4 HJEMMESYKEPLEIERES ERFARINGER MED BRUK AV TETRE OG ALOE VERA I BEHANDLING AV SÅR Resultat Virkning av tetre og aloe vera analyse av sårjournalene Pasientene som ble valgt ut hadde sår som varierte fra overfladiske skrubbsår, til venøse og arterielle leggsår og trykksår. Noen var infiserte. Det som var felles var at de hadde hatt sårene over tid, dvs. mer enn 2 måneder (trykksåret hadde vært i mer enn 5 år) og at de hadde prøvd flere ulike behandlingsmetoder uten særlig effekt. Begrunnelsen for at pasientene ble med i prosjektet kan illustreres ved denne uttalelsen: «Pasienten har hatt sår svært lenge, uten særlig tilheling på tross av at vi har prøvd nesten alt». Pasientene hadde en gjennomsnittsalder på 85 år), de hadde flere ulike diagnoser og brukte mange medikamenter. Flere hadde nedsatt almenntilstand og en var i terminal fase. Alle disse forhold har betydning for sårtilheling, men vil ikke vurderes her. Resultatene er kun knyttet til behandlingen av selve såret. Sår som ble helet Pasient A hadde to små sår på høyre legg, etter fire dagers behandling ble det rapportert: «begge sår har trukket seg sammen, er rene og hun har ingen smerter». Begge sår ble rapportert tørre og helet etter 4 uker. Pasient B hadde to sår på høyre legg og to mindre sår på venstre legg. Etter to ukers behandling ble begge sår rene, mindre dype og grodde fra kantene. Etter 6 uker var sårene på venstre ben helet. Pasienten kom på korttidsopphold, der de fortsatte behandlingen av høyre legg. Alle sår var helet etter 10 uker. Pasient C hadde et 1 cm dypt sår i setesprekken, og etter 3 uker rapporteres det: «Såret er allerede lukket helt fantastisk». Hun fikk også behandling på 3 små leggsår, det ene heles etter en uke, og de to andre etter 3 uker. Pasient D er rødflammete og sår i begge armhuler, lysker og under begge brystene. Sykepleier smører henne med aloe vera gelè. Etter 2 dager er det klar bedring, etter 4 dager avsluttes behandlingen under armene og brystene fordi huden er hel og sunn, og etter 6 dager er lysken fin. Pasient E er plaget med sopp under brystene og i lysken. Hun sprayes med aloe vera tilsatt dråper med tetre. Soppinfeksjonen forsvant nesten med en gang, men de kan se symptomer hvis sprayen ikke brukes. Hun behandles også med tetre for neglerotbetennelse på en tå, og etter en uke er tåen fin og uten smerter. Pasient F er plaget med rød og sår hud under en magefold, dette behandles med aloe vera gelè, og etter 5 dager er huden hel og sunn. Pasient G er plaget med neglerotbetennelse på venstre stortå. Det dryppes med tetre olje daglig, og etter 1 uke er neglen og huden tørr og fin. Sår som ble delvis helet Pasient H har flere små og store sår på høyre legg samt et mindre sår på venstre legg som har vart i over 1 år. Begge er infisert. Etter 5 uker er såret på venstre legg rent og mindre, men høyre legg har blitt ødematøs og sårene er ikke bedre. Etter 6 uker er sår på venstre legg helet, men ved avslutning etter 12 uker har høyre legg fremdeles små NORDISK SYGEPLEJEFORSKNING NR VOL

5 BERIT JOHANNESSEN sår, mens huden rundt er finere. Pasient I hadde flere arterielle sår på begge leggene fra 1 til 6 cm store. Etter en uke skriver sykepleier: «Jeg er overrasket over sårenes bedring og avbestiller time på sårpoliklinikken». Men så ble leggene hovne og sårene verre igjen og to uker senere ble prosjektet avsluttet fordi pasienten fikk noen røde prikker på innsiden av leggene. Pasient J har flere sår på tærne og hælene. Noen av dem er infisert. 4 uker senere er sårene på venstre fot blitt tørre, men sårene på høyre fot fortsetter å væske. Pasienten får stadig dårligere almenntilstand, bena hovner og væsker og det kommer nye sår. Pasienten dør 3 uker senere. Sår som ikke ble helet Pasient K er plaget med sopp på alle fingerneglene og blir dryppet med tetre olje daglig, men etter 1 uke sees det ingen forandring og behandlingen avsluttes. Pasient L har hatt trykksår på setet i over 5 år. Første uken var det en liten bedring, men det ble tilbakefall og behandlingen ble avsluttet etter 8 uker fordi det ikke kunne observeres noen bedring. I prosjektperioden fikk bruker en stor hudavskrapning ved siden av sårhulen som ble behandlet med aloe vera, denne fikk en rask heling (få dager). Å være med i sårprosjektanalyse av intervjuene Tema for fokusgruppeintervjuene var informantenes erfaringer med bruk av tetre og aloe vera. Erfaringene var hovedsakelig positive og presenteres i 3 hovedtema. «Gøy at et naturpreparat hadde så god virkning» Informantene forteller at det var spennende med noe nytt. Det som ble trukket frem som mest motiverende var det faktum at det var naturprodukter. En gruppe sa: «Det er spennende med nye ting, men enda gøyere når det er et naturprodukt.» En av dem sa: «Det betyr mye for meg at det er naturlig.». En av deltagerne skilte seg ut, hun var ikke så opptatt av om det var naturprodukt eller ikke, hun sa: «Samme for meg bare det virker.» Flere hadde positive erfaringer med aloe vera fra privat bruk, men opplevde at det var skepsis på arbeidsplassen til det som kunne defineres som alternativ behandling. Som en av dem sa: «Aloe vera har vært fy fy og alternativ behandling, men vi bruker det jo selv hjemme. Nå får vi en anledning til å bruke det i jobbsammenheng, det synes jeg er gøy». Flere trakk frem problemene med at mange sår har vanskelig for å gro og det frustrerende med å ikke ha virksom behandling. De ble derfor glade for å få en anledning til å prøve noe nytt som kanskje kunne hjelpe. Når de så positiv virkning ble de motivert. En av dem sier: Pasienten hadde det hulrommet på setet, vi hadde prøvd alt. Og så hadde dette så god virkning, det grodde så fort. Det var helt fantastisk og vi ble fort overbevist. Det gikk vanvittig fort, bare 2 ½ uke. En annen sier: «veldig moro at det var sår det faktisk virket på», mens en tredje sier: «Det mest stimulerende var 232 NORDISK SYGEPLEJEFORSKNING NR VOL. 5

6 HJEMMESYKEPLEIERES ERFARINGER MED BRUK AV TETRE OG ALOE VERA I BEHANDLING AV SÅR at sår grodde så fort, rødheten under brystene ble fine på bare et par dager.» Noen forteller at økonomi ofte er et tema når de skal velge behandling og fremhever at disse naturpreparatene var billige. Det var en enkel prosedyre som gav rom for justeringer Informantene fremhevet at det var viktig for dem at prosedyren ikke tok mye ekstra tid, da de ikke hadde fått ekstra ressurser for å gjennomføre prosjektet. Det viste seg allikevel at denne prosedyren tok noe mer tid på noen av brukerne, men dette skapte ingen problemer. På det ene stedet sier de: «På 2 av brukerne i prosjektet ble det mer arbeid enn før da vi måtte gå dit oftere, men dette var det ingen som klaget på». På et annet sted sier de: «Ingen var negative til å følge opp prosedyren, det var enkelt og lett». Prosedyren ble opplevd som enkel og det var ingen strenge krav til dosering eller måter å bruke midlene på. Deltagerne forteller at de tilpasset prosedyren til den enkelte bruker. En gruppe sier: «Det var ingen som var negative til å følge opp prosedyrene, men vi skulle gjerne hatt enda mer tid.» En gruppe mente at det burde vært strammere forutsetninger og klarere føringer på hva slags prosedyrer som skulle brukes, bl.a. type bandasjer osv. Andre var komfortable med å velge ut dette selv. Gode forberedelser, oppfølging og støtte er viktig De ansatte i hjemmesykepleien hadde aldri vært med i prosjekter før, men ble glade for å bli invitert: «Endelig skjer det noe hos oss også, vi må hive oss på når noe skjer». De fremhevet informasjonsskrivene som korte, gode og tilstrekkelige for å vite hva prosjektet innebar. Videre ble det fremhevet som positivt at prosjektleder var til stede på arbeidsplassen før oppstart og hver 14. dag underveis i prosjektet, og at hun var lett tilgjengelig. De opplevde at skjemaene som ble utviklet fungerte godt. Videre erfarte deltagerne egne kollegaer som positive og lojale. En gruppe sier: «Det har ikke vært en eneste skeptisk kommentar, alle har vist interesse og vi har nå inkludert aloe vera og tetre i våre prosedyrer. Vi vil prøve å kjøpe det inn og fortsette etter prosjektet er slutt». En gruppe sier: «Vi har stått sammen og alle er en del av prosjektet. Det er positivt å bli involvert.» Videre opplevde alle gruppene at de hadde god støtte hos ledelsen. En gruppe sier: «Ledelsen hos oss har vært åpen og positiv, vi har fått god støtte, ting har ble tilrettelagt og vi har fått fri ved behov.» En annen gruppe som opplevde støtte, fremhever allikevel at de ikke ble frikjøpt, og at det av til gikk ut over kollegaer når de måtte bruke tid på å dokumentere i sårjournalen. Diskusjon Mange forhold spiller inn når det gjelder utvikling og tilheling av sår. Alder er en av disse, da huden blir skjør og mindre motstandsdyktig med alderen. Videre er almenntilstanden, spesielt ernæringstilstanden, og hygiene sentrale aspekt i tilheling av sår. Mange eldre har også dårlig blodsirkulasjon og lider NORDISK SYGEPLEJEFORSKNING NR VOL

7 BERIT JOHANNESSEN av ulike sykdommer som kan påvirke tilhelingen. I dette prosjektet var det bare sårprosedyren som ble endret i. Andre forhold var ikke i fokus. Resultatene diskuteres i lys av disse begrensingene. Sykepleierne stod fritt til å utvikle en prosedyre som passet den enkelte pasient, det betyr at det også var ulik styrke på tetre blandingen. Det norske lovverket satte en begrensning på styrken, men også tidligere studier har svært ulik styrke på tetre, noe som kan gjøre det vanskelig å vurdere virkningen. Flertallet av deltagerne fremhevet som positivt at midlene som ble brukt var naturmidler, og de var positive til å prøve en alternativ behandling. Både norske og internasjonale studier bekrefter at sykepleiere er positive til KAM (4,14,15). Studier viser også at sykepleiere og hjelpepleiere er hyppige brukere av KAM (5). Dette kan forklare noe av den positive holdningen til å delta. I Danmark er andelen sykepleiere som har brukt alternativ behandling 77 %, noe som er vesentlig høyere enn blant dansker i alminnelighet (16). Hvis sykepleiere øker sin kunnskap, kan de ved sin sentrale rolle i helsevesenet og sin åpne holdning være brobyggere mellom skolemedisin og KAM (17). En kan spørre seg om hvorfor det er slik at naturmidler ikke brukes i den offentlige helsetjenesten. Kan det ha sammenheng med at naturmidler blir oppfattet som KAM med dårlig dokumentert effekt? Evidensbasert praksis etterspørres i økende grad og deltagerne var interessert i å vite om effekten av tetre og aloe vera kunne dokumenteres. Interessant var det derfor at ingen av deltagerne kunne dokumentere effekten av den sårbehandlingen de utførte før prosjektstart, mens de etterspurte slik dokumentasjon for naturmidlene. Dette kan tolkes som en skepsis mot KAM, en skepsis som kan henge sammen med manglende kunnskap, noe som også bekreftes av forskning (5,14,15). Informantene ønsket mer kunnskap om naturmidler, derfor ble det arrangert en fagdag i avslutningen av prosjektet. Aloe vera er lett tilgjengelig i Norge, det brukes mot solbrenthet og i hudpleiemidler. Tetre er ikke godt kjent som i Norge, slik som det er i Australia der dette selges i dagligvareforretninger osv. over hele landet, først og fremst som kvisemiddel. Videre er det slik at tetre ble klassifisert som legemiddel i Norge fra 2002, noe som kompliserer bruken av det. Det selges dog fritt i Danmark og fra flere norske nettfirma. Noen god begrunnelse for å klassifisere tetre som legemiddel er vanskelig å finne, og aromaterapeuter med kunnskap om eteriske oljer støtter ikke denne avgjørelsen. I vårt prosjekt brukte vi en fortynning som ikke inkluderes av legemiddelloven, men å anbefale sykepleiere å bruke tetre uten i samarbeid med leger kan være problematisk. Vår erfaring er at leger ikke kjenner til tetre, så et samarbeid om dette vil bli utfordrende. Deltagerne ble motivert av de positive virkningene og det at prosedyren var enkel, og de hevder at de vil fortsette med disse naturmidlene også etter prosjektslutt. Deres kompetanse på dette 234 NORDISK SYGEPLEJEFORSKNING NR VOL. 5

8 HJEMMESYKEPLEIERES ERFARINGER MED BRUK AV TETRE OG ALOE VERA I BEHANDLING AV SÅR området har økt gjennom å delta i prosjektet, og den støtte de har fått av ledelse og kollegaer styrker muligheten for at endringen skal vedvare, selv om studier viser at bruk av KAM ofte er avhengig av en «ildsjel» (18). Det er mangel på kunnskap om KAM (5,19), og det er derfor behov for kompetanseutvikling. Kompetanseutvikling er det sykepleieren gjør for å holde seg oppdatert til å møte pasientens behov, og det inkluderer kontinuerlig tilegning av ny kunnskap og nye ferdigheter. Mulighetene for dette må legges til rette av lederne, og kan bl.a. gjøres gjennom det å delta i faglige prosjekt (20). Konklusjon Deltagerne erfarte at aloe vera og tetre hadde god virkning på flere typer sår og hudproblemer, og de ønsket å fortsette å bruke dem. Bruk av naturmidler anses som KAM og møtes med ulike holdninger og oppfatninger, men sykepleierne i denne studien var positive. Kunnskap om naturmidler kan med fordel inkluderes i utdanningen av sykepleiere og som etterutdanningstilbud. For å kunne si noe mer konkret om den effekten disse naturmidlene har på sår, må man gjennomføre randomiserte, kontrollerte studier. Det er da aktuelt å skille mellom aloe vera og tetre for å få et klarere bilde av hva som faktisk virker. Referanser 1. Johannessen B. How do nurses experience the use of lavender in the care of residents with dementia suffering from disturbed sleep patterns? An action research study. Complement Ther Clin Pract. 2013;19(4): McKay DJ, Miller AL. Nutritional support for wound healing. Altern Med Rev. 2003;8(4): Thomason HA, Hardman MJ. Delayed wound healing in elderly people. Rev Clin Gerontol ;19(3): Reddy KK, Grossman L, Rogers GS. Common complementary and alternative therapies with potential use in dermatologic surgery: Risks and benefits. J Am Acad Dermatol. 2013; 68 (4): Risberg T, Kolstad A. Alternativ medisinholdninger og bruk blant sykehusansatte leger, sykepleiere og kontorpersonell i Nord- Norge. Tidsskr Nor Laegeforen. 2003;123 (6): Pazyar N, Yaghoobi R, Bagherani N, Kazerouni, A. A review of applications of tea tree oil in dermatology. Int J Dermatol. 2013;52: Chin KB, Cordell B. The effect of tea tree oil (Melaleuca alternifolia) on wound healing using a dressing model. J Altern Complement Med. 2013;12: Edmondson M, Newall N, Carville K, Smith J, Riley TV, Carson CF. Uncontrolled, open-label, pilot study of tea tree (Melaleuca alternifolia) oil solution in the decolonisation of methicillin-resistant Staphylococcus aureus positive wounds and its influence on wound healing. Int Wound J. 2011;8(4): Myskja A. Aloe vera. Nora ark. Oslo; Abdullah KM, Abdullah A, Johnson ML. Bilski B.,Petry K. Redmer,DA, et al. Effects of aloe vera on gap junctional intercellular communication and proliferation of human diabetic and nondiabetic skin fibroblasts. J Altern Complement Med. 2003;9(5): Maenthaisong R, Chaiyakunapruk N, Niruntraporn S, Kongkaew WC. The efficacy of aloe vera used for burn wound healing: A systematic review. Burns. 2007;33(6): NORDISK SYGEPLEJEFORSKNING NR VOL

9 BERIT JOHANNESSEN 12. Eshghi F, Hosseinimehr SJ, Rahmani N, Khademloo M, Norozi MS, Hojati O. Effects of aloe vera cream on posthemorrhoidectomy pain and wound healing: Results of a randomized, blind, placebo-control study. J Altern Complement Med. 2010;16 (6): Malterud K. Kvalitative metoder i medisinsk forskning: en innføring. Universitetsforlaget; Shorofi SA, Arbon P. Nurses knowledge, attitudes, and professional use of complementary and alternative medicine (CAM): A survey at five metropolitan hospitals in Adelaide. Complement Ther Clin Pract. 2010; (16): Buchan S, Muhammad S, Trinidade A, Buchan D, Ah-See, K. The use of complementary and alternative medicine by nurses. Br J Nurs. 2012;21(11): Lunde A. (2010): Knowledge and training needs among Danish nurses about CAM, Eur J Integr Med, 2010; 2(4): Johannessen B. Why do Norwegian nurses leave the public health service to practice CAM? Complement Ther Clin Pract. 2009;15: Salomonsen LJ, Skovgaard L, la Cour S, Nyborg L,Launsø L, Fønnebø V. Use of complementary and alternative medicine at Norwegian and Danish hospitals. BMC Complementary & Alternative Medicine. 2011;11: Yildirim Y, Parlar S, Eyigor S, Sertoz OO, Eyigor, C., Fadiloglu, C, et al. An analysis of nursing and medical students attitudes towards and knowledge of complementary and alternative medicine (CAM). J Clin Nurs. 2010;19(7 8): Engelund C. Kompetenceudvikling, I: Bydam J. red. Organisering og ledelse af sygeplejen. Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck, København ; NORDISK SYGEPLEJEFORSKNING NR VOL. 5

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2. Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken

Detaljer

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert? Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi

Detaljer

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Cecilie Varsi Sykepleier PhD Postdoktor Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning De neste 20 minuttene... Senter for pasientmedvirkning

Detaljer

Improving individual nutritional care in nursing homes: A participatory action research project

Improving individual nutritional care in nursing homes: A participatory action research project Improving individual nutritional care in nursing homes: A participatory action research project NSKE KONFERANSE 19. JANUAR 2017 C HRISTINE H I L LESTAD H ESTEVIK, ELLA MARIE H E Y E R DAHL,BJØRG LY S N

Detaljer

kommunehelsetjenesten:

kommunehelsetjenesten: Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors

Detaljer

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,

Detaljer

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår Diabetesforum Rogaland 2014. Marie Fjelde Hausken Prosjektkoordinator

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår Diabetesforum Rogaland 2014. Marie Fjelde Hausken Prosjektkoordinator DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår Diabetesforum Rogaland 2014 Marie Fjelde Hausken Prosjektkoordinator Marjolein M Iversen Prosjektleder SuS, sårpoliklinikker Endokrinologisk poliklinikk

Detaljer

Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division

Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division Mindre smertefulle bandasjeskift SMERTE VED BANDASJESKIFT FOR PASIENTER MED KRONISKE SÅR: EN INTERNASJONAL UNDERSØKELSE Price PE et al. Dressing-related pain in patients with chronic wounds: an international

Detaljer

Informasjonssøking i sykepleiers praksis

Informasjonssøking i sykepleiers praksis Informasjonssøking i sykepleiers praksis eller MIND THE GAP! Margrethe B. Søvik UH-Bibliotekkonferansen 18.-19. juni 2015 En presentasjon av prosjektet Et forprosjekt med midler fra Nasjonalbiblioteket

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving

Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving v/diabetessykepleier Anita Skafjeld Diabetespoliklinikken Klinikk for forebyggende medisin Oslo universitetssykehus, Ullevål Når fotsår

Detaljer

Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn. Aslak Steinsbekk

Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn. Aslak Steinsbekk 1 Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn Aslak Steinsbekk 2 Hva er homøopati Homoios = lignende, Patheia = lidelse Stimulere kroppens eget forsvar ved hjelp av likhetsprinsippet Samuel Hahnemann

Detaljer

Pårørendes rolle i sykehjem

Pårørendes rolle i sykehjem Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen

Detaljer

Samling 1, 18. mars 2013

Samling 1, 18. mars 2013 Samling 1, 18. mars 2013 Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team? 08.07.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 1 Hva er et team? En gruppe mennesker Gjensidig avhengige i arbeidsoppgaver

Detaljer

LIERSKOGEN HELSESENTER. Akupunktør Fotsoneterapeut Fotterapeut Kiropraktor Leger (5) Massør Fysioterapeuter (2) Tannleger (2)

LIERSKOGEN HELSESENTER. Akupunktør Fotsoneterapeut Fotterapeut Kiropraktor Leger (5) Massør Fysioterapeuter (2) Tannleger (2) LIERSKOGEN HELSESENTER Akupunktør Fotsoneterapeut Fotterapeut Kiropraktor Leger (5) Massør Fysioterapeuter (2) Tannleger (2) INTEGRERT MEDISIN ALTERNATIV MEDISIN KOMPLEMENTÆR BEHANLDING KAM INTEGRERT MEDISIN

Detaljer

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist.

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Hvordan fremme verbalt bekreftende kommunikasjon i møte med den postoperative pasienten? Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Innhold Bakgrunn Mål Metode Kommunikasjons verktøy Simulering

Detaljer

Ved akutt sykdom, er vi forberedt?

Ved akutt sykdom, er vi forberedt? Ved akutt sykdom, er vi forberedt? Trygve Johannes Lereim Sævareid, PhD-stipendiat Senter for medisinsk etikk 28.04.16 «Akutt sykdom hos eldre», NSF FGD Disposisjon Forberedende samtaler/advance care planning

Detaljer

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017 Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller

Detaljer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste

Detaljer

Fastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no

Fastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no Fastlegens møte med kreftpasienter Spesialist allmennmedisin sykehjemslege bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no Presentasjonens innhold 3 pasienter som eks. fastlegens rolle på forløp - og samarbeid kommunehelsetjeneste

Detaljer

Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten

Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten Karlstad Universitet Sverige Høgskolen I Østfold Ann Karin Helgesen, RNT, høgskolelektor, doktorand Elsy Athlin, RNT, PhD, professor Maria Larsson, RN, PhD, lektor

Detaljer

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Studien er en del av en PhD -avhandling og har til hensikt å belyse nyutdannede sykepleieres erfaringer

Detaljer

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier Delprosjekt 1 Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier Anette Fosse 1,2 Margrethe Aase Schaufel 3 Sabine Ruths 1,2 Kirsti Malterud

Detaljer

Hva skal jeg snakke om?

Hva skal jeg snakke om? Forebygging og behandling Åshild Bakketun 05.11.2014 Forekomst Risikofaktorer Forebygging Behandling Hva skal jeg snakke om? 1 Diabetes og føtter Diabetes fotsår er lokalisert under fotsålen eller på tærne

Detaljer

Risikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk

Risikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk Risikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk - en studie basert på et strukturert spørreskjema Pål-Erik Plaum, Gunnar Riemer, Kathrine Frey Frøslie TRS kompetansesenter for sjeldne

Detaljer

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? 1 Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? Stein Kaasa Oslo University Hospital and University of Oslo 2 Professor Stein Kaasa 3 Where

Detaljer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Sturle Grønbeck Led spes.spl MTU og intensivsykepleier, INTI1

Detaljer

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

Om læringsnettverk som metode og videreføring av arbeidet i Fra «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»

Om læringsnettverk som metode og videreføring av arbeidet i Fra «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?» Om læringsnettverk som metode og videreføring av arbeidet i 2016-2019 Fra «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?» 2016 Agder og sørlandet sykehus Rogaland og SUS / Helse Fonna 2017 Satsing

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus 26. oktober 2016 Den 5. nasjonale konferansen for omsorgsforskning Line Kildal Bragstad, Ergoterapeut, PhD Marit Kirkevold,

Detaljer

- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning

- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning - pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning NSF Landskonferanse, Bergen 2015 Signe Tretteteig sykepleier og phd-student Inkluderer fysiske, psykiske, sosiale og økonomiske aspekter (Balla et al.,

Detaljer

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

BEDRE VERKTØY OG SYSTEMER FOR KUNNSKAPSSTØTTE I EPJ. Førsteamanuensis Mariann Fossum

BEDRE VERKTØY OG SYSTEMER FOR KUNNSKAPSSTØTTE I EPJ. Førsteamanuensis Mariann Fossum BEDRE VERKTØY OG SYSTEMER FOR KUNNSKAPSSTØTTE I EPJ Førsteamanuensis Mariann Fossum DISPOSISJON Bakgrunn Kunnskapsstøtte Forskning Resultater fra egen forskning Oppsummering 2 ELEKTRONISKE BESLUTNINGSSTØTTESYSTEMER

Detaljer

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 1 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 27. oktober 2016 Marit By Rise Professor, Institutt for anvendt sosialvitenskap, NTNU 2 Hvorfor drive med brukermedvirkning? Hva er brukermedvirkning?

Detaljer

Involvert hjemme ekskludert av helsetjenestene?

Involvert hjemme ekskludert av helsetjenestene? Involvert hjemme ekskludert av helsetjenestene? Voksne pårørende: hva forteller forskning om det å være pårørende til mennesker med alvorlige psykiske lidelser, og deres møte med psykiske helsetjenester?

Detaljer

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)

Detaljer

DOKUMENTASJON BASIS KURSET ER GODKJENT AV FAGFORBUNDET. Lurer du på noe eller vil du kjøpe kurs?

DOKUMENTASJON BASIS KURSET ER GODKJENT AV FAGFORBUNDET. Lurer du på noe eller vil du kjøpe kurs? DOKUMENTASJON BASIS Kurset skal bidra til at assistenter og helsefagarbeidere i de kommunale helse- og omsorgstjenestene styrker sin kompetanse om dokumentasjon og hvordan dokumentere. Kort om kurset:

Detaljer

Diabetes i hjemmesykepleien

Diabetes i hjemmesykepleien Diabetes i hjemmesykepleien Førsteamanuensis Johannes Haltbakk Institutt for sykepleiefag, Høgskulen på Vestlandet Nasjonalt diabetesforum, Clarion hotel & Congress Oslo Airport 2017 Hjemmesykepleie Forvaltningen

Detaljer

Ønske om keisersnitt hva ligger bak?

Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Kan helsepersonell fremme helse? Lotta Halvorsen og Hilde Nerum, jordmødre og PhD stipendiater ved Universitetssykehuset Nord Norge og Universitetet i Tromsø Ahus 20.04.12

Detaljer

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING Practical wisdom: A qualitative study of the care and management of Non- Invasive Ventilation patients by experieced intensive care nurses (Sørensen,

Detaljer

FOREVERS LILLE GRØNNE

FOREVERS LILLE GRØNNE FOREVERS LILLE GRØNNE 1 Din egen aloe vera parlør Som FBO kan det være vanskelig å vite hva man får si og ikke si om Aloe vera-produktene våre. I denne brosjyren vil vi utruste deg med argument som du

Detaljer

Kommunikasjon med pasienten som ikke kan få

Kommunikasjon med pasienten som ikke kan få Kommunikasjon med pasienten som ikke kan få Pål Gulbrandsen Universitetet i Oslo og Akershus universitetssykehus www.ocher.no Fortidens lege www.ocher.no Den moderne legen Paternalisme eller Retningslinjer

Detaljer

Rapport publisert 15.10.2014. Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt

Rapport publisert 15.10.2014. Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt 1 Rapport publisert 15.10.2014 Eldre og rus Kompetanseutviklingsprosjekt 2 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Mål... 3 3 Tiltak... 4 3.1 Økt informasjon og kunnskap om eldre og rus i befolkningen... 4 3.2 Økt informasjon

Detaljer

Kompetanse alene er ikke nok

Kompetanse alene er ikke nok Kompetanse alene er ikke nok Noen refleksjoner rundt lederutvikling og rekruttering, basert på studier av klinikeres motivasjon for og opplevelse av å bli ledere i spesialisthelsetjenesten Ivan Spehar

Detaljer

Wenche Bjarnedotter Sørfonden Førsteamanuensis sykepleie og helse Universitetet i Nordland 01.12.11

Wenche Bjarnedotter Sørfonden Førsteamanuensis sykepleie og helse Universitetet i Nordland 01.12.11 Wenche Bjarnedotter Sørfonden Førsteamanuensis sykepleie og helse Universitetet i Nordland 01.12.11 Innsikt i og forståelse for ekteparenes opplevelser ved leddgikt Sykdomsforløp kan påvirkes av pasienten,

Detaljer

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost Noen grunner for min interesse for dette temaet Snart 30

Detaljer

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Planlagte forberedende samtaler En planlagt forberedende samtale innebærer at pasient og/eller pårørende

Detaljer

Sårstell tips & triks Katrine Gjelle Hugaas Omgivelsene Sørg for rene omgivelser når du skifter på sår Ikke gjør sårskift etter at du har ristet sengetøy og lignende. Rommet bør være behagelig og varmt

Detaljer

Seksjonsvise leveregler. v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie

Seksjonsvise leveregler. v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie Seksjonsvise leveregler v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie Nytt Østfoldsykehus i 2015 - Et sykehus bygget på samhandling Avdeling for sykepleie Avdelingen har virksomhet fordelt på syv sengeposter

Detaljer

Trykksår METODERAPPORT

Trykksår METODERAPPORT Trykksår METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for Generelt om trykksår og prosedyrene om Stell av trykksår og Forebygging av trykksår. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart

Detaljer

Å veie eller ikke veie?

Å veie eller ikke veie? Å veie eller ikke veie? -om årsaker til manglende registrering av vekt. -Av: Anne Helene Mortensen Bakgrunns informasjon 30-60% av pasientene som behandles ved Norske og Danske sykehus er underernærte

Detaljer

Jobbstøtte for pasienter med langvarige smerter

Jobbstøtte for pasienter med langvarige smerter 18. og 19. september Thon Hotel Oslo Airport Jobbstøtte for pasienter med langvarige smerter Avdeling for smertebehandling Oslo universitetssykehus, Ullevål Linn Rødevand Psykolog, Ph.D. student En randomisert

Detaljer

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch 08.06.17 Implementering handler om å omsette kunnskap fra forskning til praksis. Flottorp et al. Implementeringsforskning: vitenskap for

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

«Utviklende både faglig og personlig» en evalueringsstudie

«Utviklende både faglig og personlig» en evalueringsstudie «Utviklende både faglig og personlig» en evalueringsstudie Fagseminar om simulering 17.-18. juni 2015 Førstelektor Jill Flo og høgskolelektor Elisabeth K Flaathen HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN

Detaljer

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How to cope with the mask? Experiences of mask treatment in patients with acute chronic obstructive pulmonary diseaseexacerbations (Torheim og

Detaljer

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST Hvordan opplever mødre tidlig hjemreise med sitt premature barn? Masteroppgave i psykisk helsearbeid Grete Rønning Bakgrunn Mai 2012 prosjektet; Nyfødt

Detaljer

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Sigrid Helene Kjørven Haug Religionspsykologisk senter SI/MF Valerie DeMarinis Kari Kvigne Lars Danbolt Tittel Eldre mennesker med alvorlig

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

The Shape of Healing. With the Unique Formula Surfactant F-68, Glycerin, Superabsorbent

The Shape of Healing. With the Unique Formula Surfactant F-68, Glycerin, Superabsorbent The Shape of Healing With the Unique Formula Surfactant F-68, Glycerin, Superabsorbent RENSER QUADRAFOAM FYLLER FILLS FUKTER ABSORBERER Ferdig tilpasset I akkurat riktig størrelse Shapes - enkelt å bruke,

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Vakumbehandling av sår. Sårseminar kirurgisk klinikk SiV 5.mars 2013

Vakumbehandling av sår. Sårseminar kirurgisk klinikk SiV 5.mars 2013 Vakumbehandling av sår Sårseminar kirurgisk klinikk SiV 5.mars 2013 Sårbehandling med vakum Startet opp på Ortopedisk sengepost sommeren 2005. VAC (vacuum assisted closure) Vakumbehandling via veggsug

Detaljer

Til pasientens beste: Etiske prinsipper for gode beslutningsprosesser

Til pasientens beste: Etiske prinsipper for gode beslutningsprosesser Til pasientens beste: Etiske prinsipper for gode beslutningsprosesser Ranveig Lind, intensivsykepleier, Phd Hvem jeg er 1 Disposisjon Å bli ledet av mestere kulturbygging Å lede profesjoner kunnskap Kunnskapsideal

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram.

Utviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram. Utviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram May-Liss Johansen Tromsø 4. april 2014 Bakgrunn for prosjektet: Ortopedi-

Detaljer

Kom i gang og fortsett!

Kom i gang og fortsett! Kom i gang og fortsett! TRENING = MEDISIN St. Olavs Hospital, 14. mars 2017 Borghild Kr. Lomundal Hvorfor velger vi ikke det som er sunt? Hvordan stimulere til helsefremmende aktivitet? 1. Den lydige pasienten

Detaljer

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at

Detaljer

Støttegrupper mot skolemobbing. Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova

Støttegrupper mot skolemobbing. Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova Støttegrupper mot skolemobbing Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova Mobbing Ca. 60 000 (17 % ) elever i grunnskolen er involvert i mobbing som mobber eller offer i Norge

Detaljer

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad 9. JUNI 2015 Verdighet og etikk i demensomsorgenmed utgangspunkt i avhandlingen «To be taken seriously as a human being» - A qualitative study on dignity in dementia care. v/førsteamanuensis Anne Kari

Detaljer

Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016. Eivind Witsø Ortopedisk avdeling

Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016. Eivind Witsø Ortopedisk avdeling Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016 Eivind Witsø Ortopedisk avdeling Amputasjoner på underekstremiteten (fra tå til hofteledd) Amputasjoner på underekstremiteten

Detaljer

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Mari Wolff Skaalvik Førsteamanuensis/postdoc Institutt for helse- og omsorgsfag Universitetet i Tromsø 2 Disposisjon

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Bandasjer og tips R E N G J Ø R I N G O G B R U K A V B A N D A S J E R P Å P O S T - T R A U M A T I S K E S Å R

Bandasjer og tips R E N G J Ø R I N G O G B R U K A V B A N D A S J E R P Å P O S T - T R A U M A T I S K E S Å R Bandasjer og tips R E N G J Ø R I N G O G B R U K A V B A N D A S J E R P Å P O S T - T R A U M A T I S K E S Å R A R N E L A N G Ø E N S Y K E P L E I E R / F Ø R S T E L E K T O R H Ø G S K O L E N S

Detaljer

Pasientinformasjon om hjemmepleie. Dato: Din sykepleier: Din lege: Andre nyttige telefonnumre:

Pasientinformasjon om hjemmepleie. Dato: Din sykepleier: Din lege: Andre nyttige telefonnumre: Pasientinformasjon om hjemmepleie Dato: Din sykepleier: Din lege: Andre nyttige telefonnumre: Distributørinformasjon Spesifikk kontaktinformasjon til distributøren skal føres her 2 Introduksjon Denne pasienthåndboken

Detaljer

Jobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.

Jobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Jobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital 1 Jobbglidning «En prosess der jobbelementer overføres fra en yrkesgruppe

Detaljer

Uke 2: Arbeidsrutiner og datamaskiner

Uke 2: Arbeidsrutiner og datamaskiner Uke 2: Arbeidsrutiner og datamaskiner Magnus Li magl@ifi.uio.no INF3290 05/06.09.2017 Ukens pensum Les Gasser, (1986): The Integration of Computing and Routine Work Vikkelsø, (2005): Subtle Redistribution

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Din. innsats. Behandling. Din. situasjon. Årsaker

Din. innsats. Behandling. Din. situasjon. Årsaker Behandling Din innsats Din situasjon Årsaker Sykepleierside Tips i forbindelse med bruk av flippoverpermen: Skap så godt læringsmiljø som mulig. Rolig atmosfære og god tid. Bruk de sidene/tema i permen

Detaljer

Norsk- kinesisk samarbeid innen tradisjonell kinesisk medisin

Norsk- kinesisk samarbeid innen tradisjonell kinesisk medisin Norsk- kinesisk samarbeid innen tradisjonell kinesisk medisin Terje Alræk PhD Forsker, akupunktør faglig ansvarlig for Norge-Kinasamrbeidet innen TCM Nasjonalt Forskningssenter innen Komplementær og Alternativ

Detaljer

Digital Transformasjon

Digital Transformasjon Digital Transformasjon HVORDAN KAN DU TA GREP OM DIGITALISERINGEN? KURT S. HELLAND EVRY Key Highlights # 1 Norway # 4 Sweden # 1 Financial Services in the Nordics NOR FIN Offices in9countries 9,100 employees

Detaljer

Vakuumbehandling av sår: Pasientveiledning

Vakuumbehandling av sår: Pasientveiledning Vakuumbehandling av sår: Pasientveiledning Hei! I denne brosjyren kommer vi til å fortelle deg om hvordan din vakuumbehandling (NPWT) fungerer og hvorfor vi har valgt å behandle ditt sår med den denne

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

FORBEDRINGSARBEID SAMMEN MED PRAKSIS

FORBEDRINGSARBEID SAMMEN MED PRAKSIS Berit Mosseng Sjølie FORBEDRINGSARBEID SAMMEN MED PRAKSIS VINN - VINN VINN (?) Prosjekt 2011-2013 for utprøving av nye læringsmetoder i praktiske studier Hvorfor er ikke nyutdannede sykepleierne bedre

Detaljer

Anders Nordby Lauten. Spesialsykepleier i Eidsvoll kommune Leverte masteravhandlingen 17.08.12

Anders Nordby Lauten. Spesialsykepleier i Eidsvoll kommune Leverte masteravhandlingen 17.08.12 Anders Nordby Lauten Spesialsykepleier i Eidsvoll kommune Leverte masteravhandlingen 17.08.12 Perspektiver på mestring, utvikling og trivsel -erfaringskompetanse fra «Grønn omsorg» i psykisk helsefeltet

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

Presentasjon av nye SHP-prosjekter

Presentasjon av nye SHP-prosjekter Presentasjon av nye SHP-prosjekter Promoting patient and professional competencies in diabetes care and management - a prerequisite for high-quality evidence-based health care Førsteamanuensis Marit Graue

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Til daglig: «Digitalt tilsyn»

Til daglig: «Digitalt tilsyn» Implementering av velferdsteknologi: Hvordan påvirker digitalt tilsyn innovasjon i tjenester og hvordan påvirker det organisasjonen? Til daglig: «Digitalt tilsyn» ehelseuka 2014 3. juni 2014, UiA, Campus

Detaljer

Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus

Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus Sørlandet sykehus HF 1 av 6 Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus Vår dato Deres dato Vår referanse Deres referanse SAK OM ALS-PASIENT OG HJEMMERESPIRATOR Bakgrunn Saken ble oversendt KEK fra overlege

Detaljer

Agnete Egilsdatter Kristoffersen NAFKAM. Hvordan ser landskapet ut innen alternativ behandling i dag? Hva legger vi i bruk av alternativ medisin?

Agnete Egilsdatter Kristoffersen NAFKAM. Hvordan ser landskapet ut innen alternativ behandling i dag? Hva legger vi i bruk av alternativ medisin? Agnete Egilsdatter Kristoffersen NAFKAM Hvordan ser landskapet ut innen alternativ behandling i dag? Hva legger vi i bruk av alternativ medisin? Disposisjon Begrepsavklaring Bruk av alternativ medisin

Detaljer

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014 Nærhet på Avstand Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten 1 Disposisjon 1. Bakgrunn: Geografiske utfordringer Telemedisin Sunnaasmodellen 1. Pilotprosjektet 2. Video 3. Samhandling. 4. Oppsummering/

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Sosial- og helsedirektoratet 06.12.06 Olav Molven Diakonhjemmet høgskole Forholdet mellom juss og

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Bakgrunn og mål MEDCED Modeling and Evaluating evidence based Continuing

Detaljer