Rapporten beskriver en yrkeshygienisk/arbeidsmedisinsk undersøkelse om forholdene for

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapporten beskriver en yrkeshygienisk/arbeidsmedisinsk undersøkelse om forholdene for"

Transkript

1

2 2 FORORD Rapporten beskriver en yrkeshygienisk/arbeidsmedisinsk undersøkelse om forholdene for skipsmaskinister ansatt på ferger i midt-norge. En mere utførlig rapport finnes som doktorgradsavhandling NTNU 1997:96; "Characterization of exposure to mineral oil mist and effects on the lungs and the skin of marine engineers". Hensikten med undersøkelsen var å finne hvilke nivåer av oljetåke skipsmaskinister er utsatt for og om skipsmaskinister har økt forekomst av plager eller sykdommer i luftveiene eller på huden, og om en eventuell øket forekomst kan knyttes til eksponering i maskinrommet. Undersøkelsen ble utført i perioden med velvillig bistand fra ansatte og ledelse i Fosen Trafikklag AS, Møre og Romsdal Fylkesbåtar AS, Namsos Trafikkselskap AS og sjømannslegene i distriktet. Arbeidet er støttet økonomisk av Statoil`s fond for arbeidsmedisinsk forskning.

3 3 INNLEDNING I perioden fra 1984 til 1992 ble det publisert flere vitenskapelige artikler fra en studie av arbeidsbetingete sykdommer blant ansatte eksponert for mineraloljetåke i en norsk kabelfabrikk(skyberg et al 1986; Skyberg et al 1992; Rønneberg og Skyberg 1988). Disse arbeidene viste at det kunne oppstå uheldige effekter på lungene som et resultat av eksponering for mineraloljetåke ved nivåer langt under det som på den tiden ble ansett for å være et sikkert nivå. Delvis som et resultat av disse arbeidene ble den norske administrative normen for oljetåke senket fra 5 mg/m 3 til 1 mg/m 3 i Også tidligere undersøkelser har vist at mineralolje kan føre til uheldige effekter i lungene, hvis den pustes inn i form av tåke( Weill et al 1964; Foe og Bigham 1954; Pujol et al 1990; Ameille et al 1995), og på huden ved direkte kontakt(skyberg og Rønneberg 1986; Järvholm et al 1985). De aktuelle helseeffektene i lungene spenner fra symptomer som hoste og tungpustethet, til sykdommer som lungefibrose, som er en tilstand med økt bindevevsdannelse i lungene, og lungekreft. Effektene av hudeksponering kan være eksem, oljekviser og i spesielle tilfeller hudkreft. Funnene ved Kabelfabrikken reiste også spørsmålet om slike uheldige effekter på lungene kan oppstå hos arbeidstakere i andre virksomheter med en moderat eksponering for oljetåke. Et eksempel på et arbeidsmiljø hvor det var forventet en viss, men lav eksponering for mineraloljetåke er i maskinrom på skip. Eksponeringsnivåer for oljetåke i maskinrom på skip er tidligere ikke kartlagt systematisk, de eneste publiserte resultatene fra slike målinger er en amerikansk undersøkelse fra 1984(Astelford et al 1984), en svensk rapport fra 1977(Svedung 1977) og en norsk rapport med målinger av totalt hydrokarbonnivå(holmvang et al 1988). I maskinrom på skip er det mulighet for at det kan dannes oljetåke fra maskinene og fra

4 4 vedlikeholdsprosesser. Det brukes en del relativt tunge smøreoljer og lettere oljer til drivstoff. I tillegg brukes organiske løsningsmidler til renhold og vedlikehold. I forbindelse med betraktninger av lungesykdommer er det også riktig å ta i betraktning at det tidligere var brukt mye asbest til isolasjon i maskinrom på skip. Det er utført undersøkelser som viser at skipsmaskinister kan ha en forhøyet risiko for lungekreft(brandt et al 1994, Rafnsson et al 1988 ) og unormale røntgenfunn på lungene( Selikoff et al 1990), men disse funnene har vært satt i forbindelse med tidligere asbesteksponering, ikke eksponering for oljetåke. Flere arbeider har omfattet spørsmålet om hvilke målemetoder for oljetåke og oljedamp som er å foretrekke, og har diskutert problemet med å samle opp væskeaerosolen og dampfasen hver for seg uten å forstyrre mengdeforholdet mellom de to fasene (Pedersen et al 1984, Malvik og Børresen 1988, Christensson et al 1982, Rønneberg og Skyberg 1988). Disse undersøkelsene har også vist at den mengden oljetåke som bestemmes i samme miljø kan være forskjellig alt etter hvilken metode som benyttes. I litteratur som omhandler helseeffekter av eksponering for oljetåke er det referert til forskjellige oppsamlingsmetoder. Disse omfatter alt fra ren gravimetrisk totalstøvanalyse eller oppsamling av total mengde hydrokarbon(både partikler og damp) med etterfølgende analyse, til forsøk på separasjon av partikler og damp med forskjellige typer filter med etterfølgende analyse av mengde hydrokarbon på filteret. Det er også blitt påpekt at andre faktorer ved eksponeringssituasjonen som kvaliteten på oljen, innbefattet raffineringshistorie, viskositet og kokepunktsområde samt oljetåkas partikkelstørrelse er viktig for eventuelle helseeffekter(rønneberg og Skyberg 1988). Disse faktorene er i liten grad utredet i studier om oljetåke og helseeffekter.

5 5 Resultatene fra de forskjellige undersøkelsene er derfor vanskelig å sammenligne og bedømme. Rapporten er delt opp i fire deler: 1. Undersøkelse av forskjeller i oppsamlingseffektivitet mellom forskjellige vanlig brukte prøvetakingsmetoder for oljetåke.(publisert i Am Ind Hyg Assoc J 1996;57:537-41) 2. Bestemme skipsmaskinisters eksponeringsnivåer for oljetåke. (Publisert i Appl Occup Environ Hyg 1998) 3. Undersøke om skipsmaskinister har en forhøyet risiko for luftveissykdommer i form av- - symptomer fra luftveiene - nedsatt lungefunksjon - funn på lungerøntgen og om en eventuell øket risiko kan knyttes til eksponeringsforhold i maskinrom på skip. (Publisert i Am J Ind Med 1997;32:84-9) 4. Undersøke om skipsmaskinister har en økt forekomst av hudproblemer, og om en eventuell økt forekomst kan knyttes til eksponeringsforhold i maskinrommet. (Publisert i Contact Dermatitis 1997;36:216-20)

6 6 Del 1: PRØVETAKINGSMETODER (Am Ind Hyg Assoc J, 1996;57:537-41) De forskjellige typer prøvetakere for oljetåke som ble sammenlignet var; 37 mm lukket klar styren-akrylonitrilkassetter(san-kassetter) med dobbelt glassfiberfilter(prøvetaker nr 1), den samme filterkassetten med et glassfiberfilter og et membranfilter(prøvetaker nr 2), IOMkassetten med dobbelt glassfiberfilter(prøvetaker nr 3) og "glassdunsrøret"(prøvetaker nr 4) som har vært mye brukt i Sverige. Bak hvert filterkassett ble det påsatt et kullrør for å samle opp hydrokarbondamp. Alle prøvetakerene ble testet med to forskjellige oljer i et laboratorieforsøk. De to oljene var en typisk marin smøreolje(exxmar 12TP)(olje A), den andre var en diesel olje (IF-30)(olje B) som er mye brukt til drivstoff på fergene. Oljetåka ble generert ved forstøving ved hjelp av en dyse. Femten prøvetakere, 3 til 6 eksemplarer av hver type ble testet samtidig i et testkammer (et forsøk), figur 1. I alt ble det utført 8 forsøk med smøreolja og 4 forsøk med dieselolja. Volumstrømmen igjennom hver enkelt prøvetaker ble regulert ved hjelp av kritiske dyser og en vakumpumpe til 1,27 liter/minutt og prøvetakingstida ble satt til 75 minutter. Mengde oljetåke ble analysert ved hjelp av Infrarød spektroskopi etter at oljetåka var vasket ut av filteret med freon 113 (1,1,2-triklor-1,2,2-trifluoretan). Oljedamp fra kullrør ble bestemt ved Gasskromatografisk-analyse. Resultatene viste at SAN-kassetten med dobbelt glassfiberfilter måler lavest konsentrasjon av oljetåke. Samme kassett med membranfilter bak glassfiberfilteret viste ca 15% høyere

7 7 konsentrasjon, mens IOM-kassetten under ellers like forsøksbetingelser viste opp mot 25% mere oljetåke. Tabell 1 viser variasjon mellom målte konsentrasjoner av oljetåke av olje A (smøreolje) når forskjellige prøvetakere benyttes. For denne olja finner vi ikke oljedamp på kullrørene. Tabell 2 viser samme variasjon mellom prøvetakere med oljetåke fra olje B(dieselolje). Når mengde damp og partikler regnes sammen minker forskjellene mellom de forskjellige prøvetakerne noe, men ikke nok til at avdamping fra filteret til det bakenforliggende kullrøret kan forklare hele forskjellen mellom prøvetakerene; tabell 3. Det ser derfor ut som om små oljepartikler penetrerer filteret uten å bli oppsamlet på kullrøret. For olje B ser det ut som om noen av de partiklene som penetrerer filteret fordamper på veg igjennom kullskiktet og derved absorberes. I tillegg vil det for olje B være en viss avdamping av olje som er samlet opp på filteret som absorberes i kullrøret.

8 8 Del 2: VURDERING AV EKSPONERING FOR OLJETÅKE BLANT SKIPSMASKINISTER (Appl Occup Environ Hyg 1998) Nivåene av oljetåke ble bestemt ved målinger i maskinrom på kystferger i Midt-Norge. De fergene hvor de yrkeshygieniske undersøkelsene ble utført representerer ca halvparten av de fergene som er i trafikk i distriktet. Data for de forskjellige skipene er gitt i tabell 4. Det ble tatt stasjonære målinger i 21 maskinrom og det ble tatt korttidsmålinger mens det ble utført arbeidsoppgaver med antatt forhøyet eksponering for oljetåke. Et utvalg av maskinister ble intervjuet om hvor lenge de oppholdt seg i maskinrommet og hvor lenge slike spesielt belastende prosesser varte. Ut fra disse data ble gjennomsnittseksponering for denne gruppen skipsmaskinister beregnet. Det ble gjort to målinger i hvert maskinrom. Disse to målingene ble tatt i hodehøyde i det området maskinisten befinner seg når han er i maskinrommet. Konsentrasjonen av aerosol i maskinrommet varierer, og semikvantitative mål på aerosolkonsentrasjonene på forskjellige steder i rommet ble registrert med en optisk aerosolmonitor(casella AMS900). Den ene av de to målingene ble tatt et sted hvor aerosolmonitoren viste relativt høyt nivå, den andre på et sted hvor aerosolmonitoren viste lavt nivå. All prøvetaking ble utført med 37 mm SAN kassetter med dobbelt glassfiberfilter med etterfølgende kullrør for oppsamling av hydrokarbondamp. Lydnivået i maskinrom og kontrollrom ble også registrert under overfarten. Resultatet er angitt som ekvivalentnivå db(a) over 15 minutter og er representative for lydnivået i maskinrommet henholdsvis kontrollrommet. Resultat av målingene av oljetåke, oljedamp og lydnivå i de forskjellige maskinrommene er gitt i tabell 5. Gjennomsnittsnivået av oljetåke var 0,21 mg/m 3 (st.a=0,13) i de 21 fergene, gjennomsnittsnivå på oljedamp var 3,9 mg/m 3

9 9 De arbeidsoppgavene det ble gjort målinger ved var trykktesting av dyser, veiveromskontroll, testing av kompressor og vedlikehold i reverseringsrom. Disse målingene ble delvis gjort som korttidsmålinger med personbåret prøvetakingsutstyr (37 mm SAN kassett med dobbelt glassfiberfilter og etterfølgende kullrør), delvis som stasjonære prøver med samme utstyr. Noen målinger ble gjort med direktevisende optisk aerosolmonitor. Resultatene fra disse målingene er gitt i tabell 6. Den optiske aerosolmåleren viste topper på 8 mg/m 3 ved trykktesting av dyser. Denne trykktestingen av dyser foregår med dieselolje. Under prøvetaking vil noe av den oljen som opprinnelig forefinnes som tåke fordampe fra filteret og samles opp på kullrøret. Trykktesting av dyser antas å være den arbeidsoppgaven som gir høyest eksponering for oljetåke. Den tradisjonelle måten å bestemme eksponering på er å gjøre personbårede målinger på et visst antall maskinister i et utvalg av båter. Denne strategien måtte vi ganske raskt revurdere etter et par besøk i maskinrom. Fordi selv om vi holder oss til en type båt, her ferger, så er det stor forskjell på maskinrommene i størrelse og utforming. Mannskapet på disse fergene skifter arbeidsplass ofte, de begynte på de mest upopulære rutene og arbeidet seg oppover på ønskelisten, oftest nærmere hjemmet. En typisk maskinist hadde en arbeidet på 5-15 forskjellige ferger i sin karriere. For å hindre at olje deponert på filteret fordamper bør prøvetaking av oljetåke ikke forgå over lengere tid enn 1-2 timer. Dette er spesielt aktuelt ved prøvetaking av olje med kokepunkt under 300 C, noe vi har i disse maskinrommeme. Maskinistene har timers arbeidsdag når de er på vakt, det vil si at vi trenger 7-14 prøver for å dekke hele arbeidsdagen.

10 10 I løpet av disse timene maskinistene er på vakt tilbringes ca 7 timer i maskinrommet, men ikke sammenhengende. Deteksjonsgrensen for oljetåke med denne metoden er ca 0,1 mg/m 3 ved 2 timers prøvetakingstid. Denne deteksjonsgrensen er i størrelsesorden den vi fant i flere maskinrom, og for å være sikker på å få resultater over deteksjonsgrensen måtte vi ha holdt maskinisten i 2 timer nede i maskinrommet mens han etter all sannsynlighet hadde arbeidsoppgaver andre steder på båten. For å se på variasjonene mellom båtene ble det gjort stasjonære målinger i 21 forskjellige ferger og i 2 fraktebåter. Resultater fra målingene i fraktebåtene er gitt i tabell 7 og 8. Nivåene av oljetåke er litt høyere enn på fergene. Hvis vi hadde hatt detaljerte opplysninger om hvilke båter de forskjellige maskinistene hadde vært på og hvor lenge, samt hvor lang tid hver enkelt hadde tilbrakt i maskinrommet på de forskjellige båtene og i hvor stor grad hver enkelt hadde utført de forskjellige arbeidsoppgavene, kunne vi ha beregnet personlig eksponering for hver enkelt. Slike opplysningene var imidlertid ikke tilgjengelige i denne undersøkelsen. Det som var til rådighet i denne undersøkelsen var et estimat for et gjennomsnitt på hvor lang tid en maskinist tilbrakte i maskinrommet og hvor lang tid som vanligvis ble brukt til spesielle oppgaver i løpet av en dag. I og med at de fleste maskinistene hadde jobbet på mange båter støttet også det valget med å beregne gjennomsnittseksponering for en gjennomsnittsmaskinist.

11 11 Gjennomsnittsmaskinisten arbeider på en båt med 0,21 mg/m 3 som bakgrunnskonsentrasjon, og tilbringer 7 timer i maskinrom, 2 av disse med spesielle oppgaver. Gjennomsnittskonsentrasjonen ved disse oppgavene var 1,3 mg/m 3. Et annet diskusjonstema ved eksponeringsbetraktninger for disse maskinistene er: De arbeider ca 7 timer i maskinrommene, mens total arbeidstid er 12 timer. Spørsmålet er da om eksponering skal beregnes i gjennomsnitt for de 7 timene de er eksponert eller for alle 12 timene de er på vakt. Det kan imidlertid synes like riktig å beregne gjennomsnittseksponering for 8 timer, da en eksponeringstid på 7 timer er ganske lik den for vanlige arbeidstakere med 8 timers arbeidsdag og pauser. For å lette sammenligning med administrativ norm for forurensinger i arbeidsatmosfæren(adm norm), valgte vi å beregne gjennomsnittseksponering over 8 timer. Hvis vi beregner gjennomsnittskonsentrasjon over 12 timer må administrativ norm justeres med en faktor. Denne faktoren kan regnes ut på forskjellig måte. Etter OSHA (Paustenbach DJ, 1994) blir faktoren 40/84=0,476, etter Brief og Scala(Brief RS and Scala RA, 1975) blir faktoren 40/84x(168-84)/128=0,31. Adm norm for oljetåke blir da for 12 timers skift 0,5 mg/m 3 etter OSHA, 0,3 mg/m 3 etter Brief og Scala. Gjennomsnittberegnet eksponering for våre maskinister for 12 timer er 0,3 mg/m 3. Den metoden som ble brukt til våre målinger, nemlig dobbelt glassfiberfiltet i 37 mm filterkassett, samler opp ca 15% mindre enn hvis vi hadde brukt membranfilter. Dette var resultatene etter våre forsøk med de forskjellige prøvetakerene for oljetåke. Sannheten når det gjelder fordeling mellom oljetåke og oljedamp i lufta i forhold til på prøvetakeren er vanskelig å fastslå sikkert, men det er fullt ut mulig at en riktigere verdi ligger minst 15% høyere enn det vi har beregnet her. Det vil si at vi i noen tilfeller vil komme opp rundt den norske administrative normen for oljetåke som er 1 mg/m 3.

12 12 Våre konklusjoner er derfor at man ikke skal se bort fra at det i enkelte båter kan være nivåer av oljetåke som kan føre til helseskader. De båtene vi gjorde målinger av var fra ressurssterke rederier, og båtene var preget av godt vedlikehold. Det må ansees som sannsynlig at forholdene i maskinrom på andre typer båter er betraktelig dårligere, også på norskekysten.

13 13 Del 3: HELSEEFFEKTER PÅ LUNGER (Am J Ind Med 1997;32:84-9) Helseeffektene ble undersøkt ved hjelp av spørreskjema til alle sjøfolk ansatt på ferger i midt- Norge. Den yrkeshygieniske undersøkelsen (del2) ansees å være representativ for forholdene på de fergene disse sjøfolkene var ansatt på. Det ble også i samarbeid med sjømannslegene gjort lungefunksjonsmålinger og tatt røntgenbilder av en mindre gruppe av de samme sjøfolkene. Av de 700 sjømennene som mottok spørreskjema var det 208 som ikke svarte. Blant de 492 som svarte var det 169 som arbeidet som maskinist i dag og 295 som aldri hadde arbeidet i maskinrom, og disse siste fungerte som kontrollgruppe. De resterende 28 var tidligere maskinansatte som arbeidet andre steder på båten idag.disse ble holdt utenfor når resultatene ble analysert. Av de 169 som arbeidet i maskinrom hadde 152 arbeidet i maskinrom i mere enn 5 år. Bakgrunnsdata for maskinister og kontrollgruppe er vist i tabell 9. Spørreskjemaet inneholdt spørsmål om alder, røykevaner, utdannelse, tidligere allergiske lidelser eller lungesykdommer, samt arbeidshistorie. Spørsmålene om lungesymptomer er basert på et standardisert spørreskjema for kronisk bronkitt (Medical Research counsil, 1966). I denne del av undersøkelsen varinteressen knyttet til den selvrapporterte lungehelse blant undersøkelsesdeltakerene. Utfallet ble definert som silmhinneirritasjon(shi), hoste og piping, tungpustethet, alvorlig tungpustethet og kronisk bronkitt. En person ble klassifisert til å ha SHI hvis han rapporterte å ha hatt irritasjon i nese eller hals i en periode på 1-2 måneder i løpet av siste år. Hoste og piping ble ansett å være tilstede hvis personen rapporterte hoste med eller uten oppspytt eller piping i en periode på 1-2 måneder i løpet av siste år. En person ble klassifisert til å være tungpustet hvis han rapporterte en eller annen form for tungpustethet i fortid eller nåtid, mens alvorlig tungpustethet ble definert med tungpustethet etter at han hadde gått to trapper i

14 14 vanlig fart, vanlig gange på flat mark eller ved hvile. Kronisk bronkitt ble definert til hoste med oppspytt i minst tre måneder i løpet av to etterfølgende år. Tabell 10 viser hvor stor andel av maskinistene og kontrollene som hadde angitt i spørreskjemaet at de hadde vært utsatt for oljetåke i tidligere arbeid, asbest, sveisegasser eller andre irriterende gasser i tidligere arbeid. Tabell 11 viser alders og røykejusterte resultater fra spørreskjemaet for spørsmålene om symptomer fra lungene. Det ble også utført en multivariat logistisk regresjon for å finne mulige forklaringsvariabler for de forskjellige symptomene fra lungene. Disse resultatene er gitt i tabell 12, og viser at når det justeres for alder og røykevaner er det å være maskinist i dag den forklaringsvariabelen som gir høyest risiko for både alvorlig tungpustethet (dyspne), tungpustethet generelt og SHI. Av de 492 sjømennene som deltok i spørreskjemaundersøkelsen fikk vi fatt i røntgenbilder fra 169 sjømenn. 68 av disse var maskinister mens de resterende 101 var kontroller som da aldri hadde arbeidet i maskinrom. Fra de sjømennene vi fikk røntgenbilder av mottok vi spirometridata fra 44 maskinister og 71 kontroller. Bakgrunnsdata for disse undergruppene av maskinister og kontroller er gitt i tabell 13. ILO-klassifisering De 169 fullskala røntgenbildene ble klassifisert uavhengig etter ILO-systemet av to sertifiserte B- tydere, som ikke visste hvem som var maskinist og kontroll. I tydningen ble pleura(lungehinne) fortykkelse definert som bilateral fortykning av lungehinnen med bredde>5 mm. I tillegg til den spesielle ILO-kodingen av skygger og pleurale forandringer, ble symbolangivelse om emfysem betraktet for seg. Vi kombinerte også alle symbolangivelser om mulige lungesykdomsdiagnoser i et begrep vi kalte "et aller annet symbol". Dette innbefattet foruten symbolangivelse for støvlungesykdom eller pleurale forandringer samt emfysem også Bulla, lungekreft, tuberkulose og dårlig definert diafragma(mellomgulvet).

15 15 Resultatet fra spirometriundersøkelsen er angitt i tabell 14. Det eneste målet på lungefunksjon som viste statistisk signifikante forskjell mellom maskinister og kontroller var FEV1% (Forholdet mellom volumet som pustes ut på 1 sekund og totalvolumet som pustes ut uttrykt i %). Dette kan være et tegn på emfysem eller obstruktiv lungesykdom. Andre lungefunksjonsmål som var litt nedsatt hos maskinistene var F25 og F50 (hastigheten på utpustet luft når 25% henholdsvis 50% av totalvolumet gjenstår), noe som kan tyde på obstruksjon i de små luftveiene. Tidligere dyreforsøk har vist at skader i lungene forårsaket av oljetåke sitter i de små luftveiene(nært lungeblærene)(wagner et al 1964; Eckert and Slawa 1978). Det er også påstått at tidlig og svak peribronkiolar fibrose, som ikke kan sees på røntgen, muligens bare medfører obstruksjon i de små luftveiene(neri et al 1996). Forekomsten av forandringer i lungenehinne og i lungevevet hos alle sjømennene, både maskinistene og kontrollene ligger på ca 7%. Dette er langt under det som har vært rapportert fra tidligere utenlandske undersøkelser. I en amerikansk studie fra 1990 hadde 35% av alle sjømenn slike lungeforandringer(selikoff et al 1990) og i en gresk undersøkelse fra 1989 hadde hele 58% av sjømennene slike forandringer(velonakis et al 1989). Våre funn kan være et resultat av at det ikke har vært høy asbesteksponering på norske skip de siste 25 år. Tabell 15 viser forekomst av unormale funn ved ILO-klassifisering av røntgenbilder fordelt på maskinister og kontroller. Tabell 16 viser fordeling av "asbestrelaterte" diagnoser for maskinister og kontroller, med og uten selvrapportert asbesteksponering.

16 16 Del 4: HELSEEFFEKTER PÅ HUD (Contact Dermatitis 1997;36:216-20) Ombord på skip brukes oljer og løsningsmidler som forventes å ha effekt på huden til de personene som er i kontakt med disse stoffene. Det har tidligere vært fokusert på kreftrisiko ved bruk av oljer. Oljens kreftfremkallende egenskaper er imidlertid avhengig av hvilke raffineringsmetoder som er brukt. Tidlig på 1970 tallet ble det brukt syreraffinerte oljer som hadde en kreftfremkallende effekt. Dagens løsningsmiddelraffinerte oljer ansees ikke å være kreftfremkallende(iarc; 1987). Andre karakteristika ved olje og whitespirit som har betydning for effekt på huden er kokepunktsområde (Hoekstra 1963, Klauder and Brill 1947) og tilsetningsstoffer(rykroft 1990). Når det gjelder paraffiner (alkaner) er disse økende i irritasjonseffekt opp til kokepunkt(kp) C mens irritasjonspotensialet minker til 0 ved kp over 370 C. Cykloparaffiner har størst irritasjonspotensiale med kp rundt 300 C, mens aromater har høyest irritasjonspotensiale med kp 350 C. Aromater med høyere kp har minkende irritasjonspotensiale, men irritasjonseffekten blir aldri helt borte. Generelt er cykloparaffiner mere irriterende enn rettkjedete, aromater mere irriterende enn cykloparaffiner. Jo flere dobbeltbindinger et hydrokarbon har jo mere irriterende er det. Eventuelle allergiske reaksjoner på oljer ansees å være forårsaket av tilsetningsstoffer (Rykroft 1990). Forekomst av hudproblemer ble også kartlagt med spørreskjema. Spørreskjemaet var det samme som ble brukt til å kartlegge symptomer på lungeforstyrrelser. Bakgrunnsopplysningene for de sjømennene som deltok i denne delen av undersøkelsen er derfor de samme som bakgrunnsopplysningene for de som deltok i lungesymptomundersøkelsen, se tabell 9. Foruten de generelle spørsmålene og spørsmålene om lungesymptomer inneholdt spørreskjemaet

17 17 spørsmål om hudsykdommer og problemer og hvor på kroppen slike huproblemer i tilfelle var lokalisert. En person ble betrakter som å ha eksem, akne og tørr hud hvis personen anga og ha hatt slike symptomer hver uke i gjennom det siste året. Ett eller annet utslett ble definert til å være enten eksem og/eller tørr hud minst 1 gang pr uke i løpet av siste år. Håndeksem ble definert som "ett eller annet utslett" med lokalisasjon på hendene. Forekomsten av hudproblemer for maskinister og kontroller minst en gang i uka siste år er angitt i tabell 17. I tabell 18 er angitt forekomst av utslett en eller annen gang fordelt på kroppsdeler. Ved bruk av logistisk regresjon ble det forsøkt å finne forklaringsvariabler til de forskjellige hudproblemene. De eventuelle forklaringsvariablene vi hadde tilgjengelig, foruten det å være maskinist, var bruk av white spirit eller diesel(drivstoff) til å vaske hendene med. I denne analysen var det å være maskinist som ga høyest risiko for både akne(kviser), tørr hud, ett eller annet utslett og håndutslett. Forekomsten av slike symptomer var da i størrelsesorden 2-3 ganger mere enn hos kontrollene.

18 18 OPPSUMMERING Resultatet av undersøkelsen viser at det nivået av oljetåke som maskinistene utsettes for ligger mellom 0,14 mg/m 3 og 0,74 mg/m 3. Selv om dette nivået ikke ansees å være høyt, har andre undersøkelser vist økt forekomst av lungefibrose og andre forstyrrelser i luftveiene ved samme nivå som det vi fant i noen av maskinrommene. Videre viser undersøkelsen at maskinistene har litt mer plager fra luftveiene enn de andre sjøfolkene. Disse plagene er i første rekke tungpustethet og slimhinneirritasjoner, men symptomer på kronisk bronkitt kan også være hyppigere hos maskinister. Lungefunksjonsundersøkelsen viser tendenser til at maskinistene har mere problemer med de små luftveiene, noe som kan være et tegn på at de har slike forstyrrelser som oljetåke kan forårsake. De samme undersøkelsene kan også tyde på at maskinistene har lett økt forekomst av lungeemfysem, en tilstand med økt luftmengde og nedsatt elastisitet i lungene. Denne siste antakelsen blir i noen grad også støttet av undersøkelsen med røntgenbilder. Som oppsummering av undersøkelsen kan vi si at vi ikke finner klare røntgenologiske tegn til økt forekomst av lungefibrose blant maskinistene, men mye tyder på at skipsmaskinister har en svakt økt forekomst av plager og sykdommer i lungene sammenlignet med andre sjøfolk. Maskinister har en økt forekomst av hudplager i form av tørr hud og eksem på hendene. Resultatet av undersøkelsen tyder på at dette er forårsaket av direkte hudkontakt med oljer og organiske løsningsmidler. Den økte forekomsten både for hudplager og plager fra luftveiene er i størrelsesorden 2 ganger den som er vanlig for andre sjøfolk.

19 19 REFERANSER: Ameille J, Pascal W, Choudat D, Ohl G, Vaucouleur JF, Chanut JC, Brochard P: Respiratory symptoms, ventilatory impairment and bronchial reactivity in oil mist-exposed automobile workers. Am J Ind Med 1995;27: Astleford WJ, Brass RL, Buckingham JC, Magott RJ: A crew exposure study. PhaseII VolumeII- At sea: Part B. San Antonio: Southwest Research Institute; 1984.(Report no CG-D-12-85) Brandt LPA, Kirk NU, Jensen OC, Hansen HL: Mortality among Danish merchant seamen from 1970 to Am J Ind Med 1994;25: Brief RS, Scala RA: Occupational exposure limits for novel work schedules. Am Ind Hyg Assoc J 1975;36: Christensson B, Prick H, Berggren S: Provtagning av oljedimma,solna, Sweden: Arbetarskyddsstyrelsen:1992 (Internrapport nr 100, oktober 1982) (In Swedish). Eckert H, Slawa, J: Elektronenmikroskopische und histochemische Untersuchungen zur phagozytären Abwehrreaktionen der Lunge bei experimenteller Mineralölpneumonie. Z Erkrank Atm-Org 1978;150:34-42 (Summary in English). Foe RB, Bigham RS. Lipid pneumonia following occupational exposure to oil spray. Am Med Assoc J 1954;155:33-4 Hoekstra WG, Phillips PH, Effects of topically applied mineral oil fractions on the skin of guinea-pigs. J Invest Derm 1963;40:78-88 Holmvang P. Mulige helseproblemer ved bruk av brennoljer på skip. MV Norges Teknisk-natuvitenskapelige Forskningsråd; 1988 International Agency for Research on Cancer.IARC Monographs on the evaluation of carcinogenic risks to humans. An updating of IARC monographs Volumes 1 to 42. Lyon: WHO, IARC;1987 (Supplement 7)

20 20 International Labour Office. Guidelines for the Use of ILO International Classification of Radiographs of Pneumoconioses, Revised edition.(occupational Safety and Health Series, No 22, 1980). Geneva: International Labour Office; 1980 Järvholm B, Fast K, Lavenius B, Tomsic P. Exposure to cutting oils and its relation to skin tumors and premalignant skin lesions on the hands and forearms. Scand J Work Environ Health 1985;11:365 Klauder JV, Brill FA: Correlation of boiling ranges of some petroleum solvents with irritant action on skin. Arch Dermatol 1947;56: Malvik B, Børresen E: Målemetoder for oljetåke/damp, Trondheim, Norway: SINTEF Teknisk kjemi:1988 (STF21 A88028)(In Norwegian) Medical Research Council`s Committee on Research into Chronic Bronchitis. Questionnaire on Respiratory Symptoms. London: Medical Research Council;1966 Neri S, Boraschi P, Antonelli A, Falaschi F, Baschieri L. Pulmonary function, smoking habits, and high resolution computed tomagraphy(hrct) Early abnormalities of lung and pleural fibrosis in shipyard workers exposed to asbestos. Am J Ind Med 1996;30: Pedersen JR, Gylseth B, Skyberg K: Generering, prøvetagning og analyse av oljetåke og damp fra isoleroljer. Oslo, Norway: Yrkeshygienisk Institutt, Arbeidsforskningsinstituttene; 1984 (YHI publikasjon 1984; HD 893/84)(In Norwegian) Pujol JL, Barneon G, Bousquet J, Michel FB, Godard P. Intestitial pulmonary disease induced by occupational exposure to paraffin. Chest 1990;97:(1)234-6 Paustenbach DJ: exposure limits, pharmacokinetics, and unusual work schdules. In Clayton GD, Clayton FE,(eds): Patty`s Industrial hygiene and Toxicology. Volume III. 4th ed. New York: John Wiley; 1994

21 21 Rafnsson V, Johannesdottir SG, Oddsson H, Benediktsson H, Tulinius H, Magnusson G: Mortality and cancer incidence among marine engineers and machinists in Iceland. Scand J Work Environ health 1988;14: Rycroft RJG. Petroleum and petroleum derivatives. In Adams RM: Occupational Skin Disease. 2nd edition. Philadelphia: Saunders; 1990: Rønneberg A, Skyberg K: Mortality and incidence of cancer among oil exposed workers in a Norwegian cable manufacturing company. Part I exposure conditions Br J Ind Med 1988;45: Selikoff JI, Lilis R, Levin G: Asbestotic radiological abnomalities among United States merchant marine seamen. Br J Ind Med 1990;47: Skyberg K, Rønneberg A, Kamøy JI, Dale K, Borgersen A. Pulmonary fibrosis in cable plant workers exposed to mist and vapor of petroleum distillates. Environ Res 1986;40: Skyberg K, Rønneberg A, Christensen CC, Næss-Andresen CF, Borgersen A, Refsum HE. Lung function and radiographic signs of pulmonary fibrosis in oil exposed workers in a cable manufacturing company: a follow up study. Br J Ind Med 1992;49: Svedung I: Kemisk arbetsmiljö i et tankfartyg. Göteborg: Sjöfartens Arbetarskyddsnämd; 1977 Velonakis EG, Tsorva A, Tzonou A, Trichopoulos D: Asbestos-related chest X-ray changes among Greek merchant marine seamen. Am J Ind Med 1989;15: Wagner WMD, Wright PG, Stockinger HE: Inhalation toxicology of oil mists. Am Ind Hyg Assoc J 1964;25: Weill H, Ferrans VJ, Gay R, Ziskind MM. Early lipid pneumonia. Am J Med 1964;36:370-6

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Orientering KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Resultater fra en samlet undersøkelse av seks aluminiumverk Det Norske Nitridaktieselskap - Eydehavn Det Norske Nitridaktieselskap - Tyssedal Hydro

Detaljer

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Hensikt og omfang med veiledningen Sektoravtalen Selektiv, målrettet helseovervåking av

Detaljer

Hva er det å være eksponert?

Hva er det å være eksponert? Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende

Detaljer

Kornstøveksponering og helseeffekter

Kornstøveksponering og helseeffekter Kornstøveksponering og helseeffekter Funn og forslag til tiltak Forsker Wijnand Eduard STAMI Oversikt Kort bakgrunn Resultat eksponeringsmålinger Resultat helseeffektmålinger Forslag til tiltak Bakgrunn

Detaljer

Aerosoler -skal vi fortsatt bry oss?

Aerosoler -skal vi fortsatt bry oss? Aerosoler -skal vi fortsatt bry oss? Magne Bråtveit Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen AEROSOLER Luftbårne partikler av fast stoff og/eller væske, dvs. støv, røyk og tåke. Faste partikler:

Detaljer

Helseskader ved aktiv og passiv røyking

Helseskader ved aktiv og passiv røyking Helseskader ved aktiv og passiv røyking Erik Dybing Nasjonalt folkehelseinstitutt NSH Dagskonferanse, 7. november 2002 Utvikling av tobakksprodukter Sigaretter er i løpet av det 20. århundre utviklet fra

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

Tilstrekkelig eksponering.

Tilstrekkelig eksponering. Tilstrekkelig eksponering. Kurs i yrkesskader og yrkessykdommer Trondheim 5. 6.november 2009 Overlege Oddfrid Aas Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital Folketrygdlovens krav 13-4. Yrkessykdommer

Detaljer

Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag

Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Pål Molander Direktør Prof. Dr. Status og kunnskap Kjemisk arbeidsmiljø Stavanger 13.12.2011 Hvilke informasjonskilder har vi? Overvåkingsdata? Levekårsdata nasjonalt

Detaljer

Eksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS)

Eksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS) Eksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS) Program for opplæring i hht. Europeisk kvartsoverenskomst Utarbeidet av Jorunn Gundersen, 2008 NORCEM A.S, Brevik Innhold Europeisk avtale for respirabelt

Detaljer

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad KOLS DIAGNOSE Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of interests Foredrag for Boehringer

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Landskonferanse for bedriftshelsetjenesten 10. mars 2010 Kartleggingsprosessen: AT450 Innledende vurdering Forundersøkelse

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

Yrkeshygieniker, rolle og funksjon. En yrkeshygieniker. En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: Hvor finner man yrkeshygienikere?

Yrkeshygieniker, rolle og funksjon. En yrkeshygieniker. En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: Hvor finner man yrkeshygienikere? Yrkeshygieniker, rolle og funksjon Solveig Føreland Yrkeshygieniker Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs hospital En yrkeshygieniker Har som oftest en natur-/tekniskvitenskapelig bakgrunn. Tittelen eller

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

arbeidsmiljø Raymond Olsen Oslo, 24. januar 2013

arbeidsmiljø Raymond Olsen Oslo, 24. januar 2013 LTA 2011 Oppfølging arbeidsmiljø Raymond Olsen Forsker, PhD Oslo, 24. januar 2013 Kartlegging av kjemisk k arbeidsmiljø og mekanisk belastning ved utlegging av varmasfalt og lavtemperaturasfalt Raymond

Detaljer

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Norges Astma- og Allergiforbund Hovedkontor i Oslo 33 ansatte 16 regionssekretærer landet rundt

Detaljer

KOLS. Overlege Øystein Almås

KOLS. Overlege Øystein Almås KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Arendal 12. september 2013 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om NAAF Hvorfor er godt inneklima

Detaljer

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg Vemund Digernes Fagsjef 1 Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca 757 mrd kr Eksport: ca 300

Detaljer

Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien

Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien OLF, Forus 4. November 2011 Steinar Aasnæss St. meld 29 (2010-2011) Felles ansvar for eit godt og

Detaljer

Teknisk Rapport 13. Luftkvalitet ved tunneldriving, helsemessig eksponering og mulige tiltak

Teknisk Rapport 13. Luftkvalitet ved tunneldriving, helsemessig eksponering og mulige tiltak Teknisk Rapport 13 Luftkvalitet ved tunneldriving, helsemessig eksponering og mulige tiltak November 2012 NFFs tekniske rapporter er utarbeidet av fagpersoner oppnevnt av utviklingskomiteen i NFF. Innholdet

Detaljer

Biologisk monitorering overveielser og betraktninger. Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med.

Biologisk monitorering overveielser og betraktninger. Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med. Biologisk monitorering overveielser og betraktninger Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med. Tema Overordnet om biomonitorering Prøvetaking tidsmessig i forhold til eksponering Bakgrunnsnivå Diverse

Detaljer

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Befolkningsstudier viser sammenheng

Detaljer

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten

Detaljer

Kartlegging av helseeffekter ved håndtering av akutte utslipp av petroleumsprodukter

Kartlegging av helseeffekter ved håndtering av akutte utslipp av petroleumsprodukter Kartlegging av helseeffekter ved håndtering av akutte utslipp av petroleumsprodukter Hva gjør vi ved en hendelse? Skaffer sikkerhetsdatablad for utslippet Vurderer fare for eksponering Beskytter opprydningsmannskap

Detaljer

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS LUNGEDAGENE 2014 SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Kari Tau Strand Oanes, spesialist i allmennmedisin Stavanger Medisinske Senter Spirometri En pustetest som utreder lungefunksjon Betydning for behandling Nødvendig

Detaljer

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Å bli utsatt for dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Hva er dieseleksos? Dieseleksos består av forbrenningspartikler og eksosgasser. Flere av gassene og de organiske stoffene som slippes ut er vist

Detaljer

Arbeidsrelatert KOLS, en oppdatering. Overlege Anne Kristin M. Fell, PhD Arbeidsmedisinsk avdeling Sykehuset Telemark

Arbeidsrelatert KOLS, en oppdatering. Overlege Anne Kristin M. Fell, PhD Arbeidsmedisinsk avdeling Sykehuset Telemark Arbeidsrelatert KOLS, en oppdatering Overlege Anne Kristin M. Fell, PhD Arbeidsmedisinsk avdeling Sykehuset Telemark Kasuistikk Hva foredraget tar utgangspunkt i Litt om forskjellige studiers fordeler

Detaljer

Arbeidsrelatert astma i Norge

Arbeidsrelatert astma i Norge Arbeidsrelatert astma i Norge Lungekonferanse Granheim Lungesykehus 3.-4. mars 2008 Lillehammer Overlege Håkon Lase Leira Arbeidsmedisinsk bid dii avdeling, dli St Olavs Hospital, Trondheim dhi Arbeidsrelatert

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Eksponering og risiko for KOLSutvikling. Vårkonferansen 2009, Bente Ulvestad

Eksponering og risiko for KOLSutvikling. Vårkonferansen 2009, Bente Ulvestad Eksponering og risiko for KOLSutvikling i anleggsbransjen Vårkonferansen 2009, Bente Ulvestad Årsaker til KOLS Tobakksrøyk 80-90% av tilfellene Minst 20% av røykere får KOLS Yrkeseksponering for støv,

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne forelesningen omhandler hudplager i fiskeindustrien. I den forbindelse snakker vi om: - hudens funksjon - hvordan

Detaljer

Registreringer av HMS-data 2006

Registreringer av HMS-data 2006 Registreringer av HMS-data Når et medlem av Landbrukets HMS-tjeneste (LHMS) er inne til helsekontakt/helsekontroll blir det utført registrering av ulike data for det enkelte medlem. Det gjelder data om

Detaljer

KOLS I ALMENNMEDISIN. Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum 070313

KOLS I ALMENNMEDISIN. Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum 070313 KOLS I ALMENNMEDISIN Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum 070313 DISPOSISJON: PASIENTKASUS DEFINISJON, FOREKOMST, ETIOLOGI ANAMNESE OG KLINISK U.S. BEHANDLING EKSERBASJONER RETNINGSLINJER

Detaljer

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Lungedagene 2012 Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen HVORFOR SKAL VI KUNNE DETTE Riktig diagnose: ASTMA eller KOLS? Riktig behandling og så krever også myndighetene det.. Har legekontorene

Detaljer

Innhold. Hva er en velutdannet yrkeshygieniker? og hvor er det bruk for sånne? Utdanning av yrkeshygienikere Oppgaver roller for en yrkeshygieniker

Innhold. Hva er en velutdannet yrkeshygieniker? og hvor er det bruk for sånne? Utdanning av yrkeshygienikere Oppgaver roller for en yrkeshygieniker Innhold Hva er en velutdannet yrkeshygieniker og hvor er det bruk for sånne? Hva er en velutdannet yrkeshygieniker? Utdanning av yrkeshygienikere Oppgaver roller for en yrkeshygieniker eller Moelv, Trondheim

Detaljer

Kjemikaliedagene 2015. OELs grenseverdier; oppklarende innlegg. Elizabeth Ravn

Kjemikaliedagene 2015. OELs grenseverdier; oppklarende innlegg. Elizabeth Ravn OELs grenseverdier; oppklarende innlegg Elizabeth Ravn OELs grenseverdier; oppklarende innlegg Administrative normer Tiltaksverdier Grenseverdier Status i dag EUs grenseverdiarbeid Ofte spurte spørsmål:

Detaljer

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk

Detaljer

Brannmenn og kreft, hva vet vi om risiko?

Brannmenn og kreft, hva vet vi om risiko? Brannmenn og kreft, hva vet vi om risiko? 3.3.2016 Bodø Overlege dr. med. Kristina Kjærheim Nestleder i Forskningsavdelingen Kreftregisteret Disposisjon Hvordan kan vi vite noe om kreftrisiko? Eksponeringer

Detaljer

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem Magne Refsnes - Hva ønsker jeg å belyse Hva eksos består av, og hvilke helserisiko ulike komponenter i eksosen kan representere Ta mer mest utgangspunkt i eksos

Detaljer

Radon Gassen som dreper!

Radon Gassen som dreper! Radon Gassen som dreper! Enda farligere enn tidligere antatt Mål radon - den forårsaker lungekreft Radon finnes i hjemmet, barnehager, skoler og på arbeidsplasser Alfastråler Hva er radon? Radon skyldes

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD 1 IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Produktnavn: INSTRUMENT GLYCEROL Produktnr.: 4392215 Leverandør: Applied Biosystems, UK 7 Kingsland Grange, Woolston

Detaljer

Problemstillinger. Oppsamlingsutstyr for matavfall. Eksponering ved innsamling av avfall

Problemstillinger. Oppsamlingsutstyr for matavfall. Eksponering ved innsamling av avfall Håndtering av husholdningsavfall Hvor helsefarlig er det? Kari Kulvik Heldal Statens arbeidsmiljøinstitutt Avfallskonferansen 7, Bodø Helseplager ved avfallshåndtering Irritasjoner i luftveiene Toksisk

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet ID 296 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus på inneklima

Detaljer

Eksponering for kreftfremkallende faktorer i norsk offshore petroleumsvirksomhet 1970-2005

Eksponering for kreftfremkallende faktorer i norsk offshore petroleumsvirksomhet 1970-2005 Eksponering for kreftfremkallende faktorer i norsk offshore petroleumsvirksomhet 1970-2005 Kjersti Steinsvåg, Magne Bråtveit, Bente Moen Seksjon for arbeidsmedisin, UiB Seksjon for arbeidsmedisin Universitetet

Detaljer

Støv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Støv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Støv og helse Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Ulike typer svevestøv fra veitrafikk Forbrenningspartikler (fra eksos) Diesel/biodiesel Bensin Gass Slitasjepartikler

Detaljer

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge.

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Heidi Johansen Inger-Lise Andresen Innledning Resultater fra kortvokststudien er nå publisert: Tre vitenskaplige artikler, en på engelsk og to

Detaljer

Rapport nr 02.2005. Sluttrapport til Helse & Rehabilitering. prosjektnr 2002/1/0167 søkerorg. Landslaget for hjerte- og lungesyke

Rapport nr 02.2005. Sluttrapport til Helse & Rehabilitering. prosjektnr 2002/1/0167 søkerorg. Landslaget for hjerte- og lungesyke Rapport nr 02.2005 Arbeidsrelatert astma i Norge sekundær forebygging Sluttrapport til Helse & Rehabilitering prosjektnr 2002/1/0167 søkerorg. Landslaget for hjerte- og lungesyke Håkon Lasse Leira 1, Unni

Detaljer

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. Side 1 av 6 Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. DATO: FOR-2006-04-26-456 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2006 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2006-05-02 ENDRER:

Detaljer

Mineralull. Mineralull, fellesbetegnelsen for glassull og steinull, er det mest benyttede isolasjonsproduktet.

Mineralull. Mineralull, fellesbetegnelsen for glassull og steinull, er det mest benyttede isolasjonsproduktet. Mineralull Gode råd og informasjon om arbeid med mineralull Denne brosjyren er utarbeidet av NORIMA (Norske mineralullprodusenters forening) Mineralull, fellesbetegnelsen for glassull og steinull, er det

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

Spirometri i Allmennpraksis

Spirometri i Allmennpraksis Spirometri i Allmennpraksis Kristian Jong Høines Fastlege Spesialist i Allmennmedisin Tananger Legesenter NFAs referansegruppe for Astma og KOLS Lunger I Praksis Conflicts of Interest Ingen relevante

Detaljer

Mineralull. Mineralull, fellesbetegnelsen for glassull og steinull, er det mest benyttede isolasjonsproduktet.

Mineralull. Mineralull, fellesbetegnelsen for glassull og steinull, er det mest benyttede isolasjonsproduktet. Mineralull Gode råd og informasjon om arbeid med mineralull Image: Shutterstock Image: Filomena Scalise / FreeDigitalPhotos.net Image: Filomena Scalise / FreeDigitalPhotos.net Denne brosjyren er utarbeidet

Detaljer

KORTRAPPORT KARTLEGGING AV MANGANEKSPONERING VED VEDLIKEHOLDSARBEID VARMT ARBEID I NORSK INDUSTRI

KORTRAPPORT KARTLEGGING AV MANGANEKSPONERING VED VEDLIKEHOLDSARBEID VARMT ARBEID I NORSK INDUSTRI KORTRAPPORT KARTLEGGING AV MANGANEKSPONERING VED VEDLIKEHOLDSARBEID VARMT ARBEID I NORSK INDUSTRI Conny Meijer Balázs Berlinger Ulf Skogen STYRINGSGRUPPE Vemund Digernes, Fagsjef Arbeidsmedisin, Miljø/HMS

Detaljer

Måling av løsningsmidler i offsettrykkerier.

Måling av løsningsmidler i offsettrykkerier. 2 Måling av løsningsmidler i offsettrykkerier. 3 Kristin Svendsen 1, Kari S. Rognes 2, Hanne Naper Jensen 1 1 Arbeidsmedisinsk avdeling Regionsykehuset i Trondheim 2 Arbeidstilsynet 10. distrikt Denne

Detaljer

INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER. Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER

INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER. Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER Heterogen gruppe av ikke-maligne, ikke-infeksiøse lungesykdommer I lungeparenkym: inflammatoriske og fibrotiske

Detaljer

KOLS definisjon ATS/ERS

KOLS definisjon ATS/ERS KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons

Detaljer

HMS samarbeidsforum 5-6 juni 2013

HMS samarbeidsforum 5-6 juni 2013 HMS samarbeidsforum 5-6 juni 2013 06.06.2013 2 06.06.2013 3 Tabell 1: De ti hyppigst meldte eksponeringsfaktorene foruten støy 06.06.2013 4 Hvorfor eksponeringsregistre? 1. Krav fra myndighetene 2. BHT

Detaljer

HMS-DATABLAD. Produktblad nr.: MMO-1 Danfoss AS Dato: 03.05.2000 Årenga 2 1340 SKUI. Maneurop Oil 160P og 160ABM

HMS-DATABLAD. Produktblad nr.: MMO-1 Danfoss AS Dato: 03.05.2000 Årenga 2 1340 SKUI. Maneurop Oil 160P og 160ABM HMS-DATABLAD Importør: Produktblad nr.: MMO-1 Danfoss AS Dato: 03.05.2000 Årenga 2 1340 SKUI Produkt: Maneurop Oil 160P og 160ABM Bruk, anvendelse: Smøreolje for hermetiske kuldekompressorer Utseende,

Detaljer

Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging

Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging Klinisk emnekurs i onkologi Oslo legeforening Oslo, 9. oktober 2014 Tom K Grimsrud Disposisjon > Kort om Kreftregisteret og foreleseren

Detaljer

Hardforkromminqsan1eqq i Norqe

Hardforkromminqsan1eqq i Norqe HELSEPROBLEMER I GAL V ANOTEKNISK INDUSTRI Hardforkromminqsan1eqq i Norqe Finn Levy og Nils Wande1 HD 882/83 Yrkeshygienisk institutt, Postboks 8149 Dep, OSLO 1 - 2 - INNLEDNING Ved Yrkeshygienisk institutt

Detaljer

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Dokumenteier: Fakultetsdirektøren Dokumentansvarlig: Gyldig fra: 1.6.2012 Gjelder for: Universitetet i Tromsø, Det helsevitenskapelige fakultet

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne forelesningen kan brukes i bedrifter hvor de benytter propantruck og/eller dieseltruck. Forelesningen tar for seg

Detaljer

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA Programvare Sjekkliste - Justering av bord og stolhøyde: Beina skal være godt plassert på gulvet. Ryggstøtten justeres inntil svaien i korsryggen. Hoftene bør

Detaljer

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden STATENS INSTITUTT POR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport. 1979:3 RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av Erling Stranden State Institute of Radiation Hygiene Øster/idalen

Detaljer

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Bakgrunn Bedriftshelsetjeneste er obligatorisk for store deler av næringslivet

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

Helseskader og dødelighet hos kvinner som røyker, relatert til hjerteinfarkt, lungekreft og kols

Helseskader og dødelighet hos kvinner som røyker, relatert til hjerteinfarkt, lungekreft og kols Helseskader og dødelighet hos kvinner som røyker, relatert til hjerteinfarkt, lungekreft og kols Maja-Lisa Løchen, UiT og UNN Fagdag Kvinner og tobakk 12. mars 2012 Helse Nord-Trøndelag, Værnes Røyking

Detaljer

KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer

KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer Oslo 11. Mars 2016 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Lunger i Praksis og Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for

Detaljer

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner

Detaljer

Kartlegging av Inneklima

Kartlegging av Inneklima Kommunehuset i Leirfjord Kommune v/ Asle Skog Leland 8890 Leirfjord kopi: Britt Jonassen Stamina Helse AS, avd. Helgeland Postboks 156 8801 Sandnessjøen Tlf: 02442 / 977 37 352 www.stamina.no Kartlegging

Detaljer

Utfordringar i reinhaldsyrket

Utfordringar i reinhaldsyrket Utfordringar i reinhaldsyrket Caroline Henriksen, Haugaland HMS-senter Renhold har to sider Renholderens arbeidsmiljø Utsatt for irriterende bakterier og sporer Innånding av støv, gass og aerosoler Andre

Detaljer

HMS-DATABLAD. PC35: Vaske- og rengjøringsmidler (herunder løsemiddelbaserte produkter). Dette produktet har ingen klassifisering iht. CLP.

HMS-DATABLAD. PC35: Vaske- og rengjøringsmidler (herunder løsemiddelbaserte produkter). Dette produktet har ingen klassifisering iht. CLP. Side: 1 Utarbeidelsesdato: 23/05/2014 Revidert utgave nr.: 1 Del 1: Identifikasjon av stoffet/blandingen og selskapet/foretaket 1.1. Produktidentifikator Produktnavn: Produktkode: 89 1.2. Relevante, identifiserte

Detaljer

Lover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn

Lover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn Lover og forskrifter Merking av kjemikalier, Statens forurensningstilsyn 2003 1 Lover og forskrifter - merking av kjemikalier Innhold INNLEDNING... 2 GRUNNLAG FOR MERKINGEN KLASSIFISERING AV KJEMISKE STOFFER...

Detaljer

Høyspentanlegg og forvaltning. Merete Hannevik Statens strålevern

Høyspentanlegg og forvaltning. Merete Hannevik Statens strålevern Høyspentanlegg og forvaltning Merete Hannevik Statens strålevern Tekna, 24.11.2011 2 Forskrift om strålevern og bruk av stråling Hjemlet i Lov 12.mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling Gyldig

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

BASF Coatings Safety Week. Luftveier

BASF Coatings Safety Week. Luftveier Luftveier 1 Luft Hva puster vi inn? Luften består av 78 % Nitrogen 21 % Oksygen 1 % Andre gasser Kroppens begrensninger Forsvarsystemets svakheter Smittsomma eller giftige partiklar Giftige gasser Høy

Detaljer

Årskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis?

Årskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis? Årskontroll a kols-pasienter - Hordan få det til i en trael praksis? Ha sier de nye kolsretningslinjene om urdering a risiko, symptomer og oppfølging? Er et noen som har sett denne?? Nye retningslinjer

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD 1 IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Produktnavn: 10X phosphatase Buffer Utstyrnavn: SOLiD(TM) FRAGMENT SEQUENCING ENZYME KIT Leverandør: Applied Biosystems,

Detaljer

Økt komfort gir økt effektivitet

Økt komfort gir økt effektivitet Økt komfort gir økt effektivitet Bygg+ 2016, Oslo 1. juni 2016 Britt Ann Kåstad Høiskar NILU- Norsk Institutt for Luftforskning NILU Norsk Institutt for Luftforskning Grunnlagt i 1969 som et miljøinstitutt

Detaljer

ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG

ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG Rev. 30.12.15 (med forbehold om endringer) INNHOLDSFORTEGNELSE 1. ANBEFALTE LÆREBØKER... 3 2. ARTIKLER, RAPPORTER

Detaljer

1. Lovgrunnlaget. Revisjon oktober 2012:

1. Lovgrunnlaget. Revisjon oktober 2012: 1 Bakgrunnsnotat om kunnskapsgrunnlaget for Norsk Industris veiledning om bruk av Computertomografi (CT) ved helseundersøkelser med hensyn på lungesykdommer Revisjon oktober 2012: Omtalen av asbestforskriften

Detaljer

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen

Detaljer

Trøtthet blant operatører i land- og sjøbaserte transportformer i Norge. Risikoprofiler

Trøtthet blant operatører i land- og sjøbaserte transportformer i Norge. Risikoprofiler Sammendrag: Trøtthet blant operatører i land- og sjøbaserte transportformer i Norge. Risikoprofiler Trøtthet i Transport Rapport IV TØI Rapport 1440/2015 Forfattere: Ross Owen Phillips, Fridulv Sagberg,

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6888 9.10.2007 SPAREBANK 1 YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6888 9.10.2007 SPAREBANK 1 YRKESSKADE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6888 9.10.2007 SPAREBANK 1 YRKESSKADE Konstateringstidspunktet for yrkesskade KOLS YFL 21. Forsikrede (f. 1945) hadde helt siden 1972 vært plaget av tetthetsfornemmelse

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet ID 300 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Steinar Hoftaniska Høgsve Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet Risikovurdering

Detaljer

Liste for bestilling av risikobaserte arbeidshelseundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten (BHT)

Liste for bestilling av risikobaserte arbeidshelseundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten (BHT) Liste for bestilling av risikobaserte arbeidshelseundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten (BHT) 1. Innledning I henhold til arbeidsmiljøloven skal arbeidsgiver overvåke de ansattes helse. I forskrifter

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD 1 IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Produktnavn: 10X Instrument Buffer Produktnr.: 4389784 Leverandør: Applied Biosystems, UK 7 Kingsland Grange, Woolston

Detaljer