Korn- og kraftfôrpolitikken

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Korn- og kraftfôrpolitikken"

Transkript

1 Korn- og kraftfôrpolitikken Semesteroppgave i ECN260 Landbrukspolitikk Nora E. B. Bakke, Siri Voll Dombu og Inger Johanne H. Sveen Av det norske landarealet er det kun om lag 3 prosent som er dyrkbart. Av dette er det kun ⅓ som er egnet til produksjon av korn. Kornets betydning for nasjonal selvforsyning gir det en spesiell posisjon i debatten om norsk jordbruk. VI vil i det videre redegjøre for hovedtrekk og utvikling i den norske korn- og kraftfôrpolitikken. Kanaliseringspolitikken og terrorbalansen Den norske korn- og kraftfôrpolitikken blir gjerne referert til som terrorbalansen i den norske landbrukspolitikken. Balansegangen mellom høye kornpriser versus lave kraftfôrkostnader er en vanskelig og viktig del av jordbruksoppgjøret hvert år; Kornprodusentene vil ha mest mulig for sine avlinger samtidig som husdyrprodusentene ønsker lavest mulig kraftfôrkostnader. Dette gjør at de to forskjellige gruppene konkurrerer om å få det beste oppgjøret, samtidig som de har et felles ønske om et aktivt norsk landbruk. Kilde: Felleskjøpet Agri, 2014 Korn-kra r-politikken søker balanse mellom bruk og produksjon av korn og grovfôr samt økonomien i kornproduksjon kontra husdyrholdet. et m v re a rak vt v re kornbonde sam d er kornet en stor kostnad or usdyrbonden. r sen kornet m e ve es o mot hva som kan betales av husdyrprodusentene. Virkemiddela aratet or korn- o kra rpolitikken er per i dag i hovedsak målpris på korn, prisnedskrivingstilskudd og fraktutjevningsordningen for korn. Korn og kraftfôr Norsk husdyrproduksjon skjer i dag med betydelig innslag av kraftfôr. Beregninger fra totalkalkylen i 2013 viser at totalt (både kraftfôr og grovfôr) er 23 % importert råvare, mens 77 % er norskprodusert. Dersom man kun ser på kraftfôret, ligger norskandelen råvare på omlag 46 %, mens den importerte andelen ligger på 54 % 1. Kraftfôret består av karbohydrater (korn, mais og melasse), proteiner (soya, rapspellet og maisgluten), samt fett, vitaminer og mineraler. Karbohydratråvare utgjør den største andelen i sammensetningen og består hovedsakelig av korn, og norsk korn utgjør om lag 67% av forbruket av karbohydrater foret 2. Proteinråvarer består hovedsakelig av soyamel, raps-pellets, maisgluten, oljefrø og fiskemel/fiskeensilasje. Andelen av norske proteinråvarer i kraftfôret har vært synkende de 10 siste årene og utgjorde omkring 8% i Soya alene utgjør om lag 10% av kraftfôrsammensetningen. Her kan det også være verdt å merke seg at norskandelen av 1 Kilde: 2 Kilde: Norske Felleskjøp,

2 karbohydratinnholdet har vært synkende en stund, mens karbohydrater som andel av kraftfôrmiksen opprettholdes. Drøvtyggerne står for om lag 50% av kraftfôrforbruket. Særlig i melkeproduksjonen går utviklingen i retning av større besetninger, større kvoter og økende ytelse per ku. Utviklingen i retning av høyere ytelse per ku betyr at en større kraftfôrandel er nødvendig, noe som stiller også andre krav til sammensetningen av næringsstoffer i fôret. Krav om høyere proteininnhold og energiinnhold fører til reduksjon i rommet for norsk korn i kraftfôret 3. Husdyrproduksjonen i Norge er økende både totalt og per individ, og mye av økningen er basert på et økende forbruk av kraftfôr 4. For eksempel er produksjonen av fjørfekjøtt utelukkende basert på kraftfôr. Kanaliseringspolitikken I spørsmålet rundt korn/kraftfôr er det viktig å se på hvilke forutsetninger som ligger til grunn for dagens politikk. Her kommer den såkalte kanaliseringspolitikken inn. Kanaliseringspolitikken fikk sitt utspring på 1950-talet da Gerhardsen-regjeringen gjorde tiltak for å heve den innenlandske kornprisen over verdensmarkedsprisen. Dette var en tid da etterspørselen på korn var stor og tilgangen på valuta var svært vanskelig. Tiltakene til regjeringen Gerhardsen skulle gi høyest mulig totalproduksjon i landet. Denne politikken la grunnlag for at kornproduksjonen skulle legges til flatbygdene på Østlandet og Trøndelag der jordkvalitet, topografi og klima la til rette for dette. I resten av landet, som Vestlandet og Nord-Norge, stimulerte man til husdyrproduksjon som kunne nytte de lokale gras- og beiteressursene. Slik fikk en et Norge som tok i bruk alle ressurser for å sikre tilstrekkelig totalproduksjon i et land med svært vanskelige forutsetninger for moderne landbruk. Dette var starten på det vi nå kjenner til som kanaliseringspolitikken. Gjennom politiske virkemidler skulle kornprisen brukes for å stimulere til omlegging fra husdyrhold til kornproduksjon i de områdene av landet som var best egnet til å produsere korn. For å oppnå dette vedtok Stortinget en relativt høy kornpris. Kiloprisen på hvete skulle f.eks. ikke være lavere enn 1,5 ganger gjennomsnittlig literpris for melk. Denne prisen var høy både iforhold til verdensmarkedet og sett opp imot melkeprisen. Om det samme sku e b ort da adde rea teten v rt en korn r s rundt kr k. k se er v rkem d et or s kre korn roduks onen endret s den kana ser n s o kkens start men m et om re e e n or korn roduks on er videreført i hele etterkrigstiden, gjennom andre virkemidler. or o det me om korn kra r o usdyr roduks on er en ntern orde n ssak som o e re ereres som terrorbalansen i den norske jordbrukspolitiske modellen. Modellen gir et hovedpremiss for hvordan strukturen i landbruket er lagt opp. Virkemidler som sikrer en god kanaliseringspolitikk slik vi kjenner i dag er mange, men de viktigste er målpris på kornet sett iforhold til prisnedskrivinga, 3 Kilde: Norske Felleskjøp, 2012b:3 4 Agri Analyse, rapport Korn og Konjunktur 2015, s. 31 2

3 fraktutjevningsordningen og tilskuddsordningen i forhold til soner i landet. Vi vil her redegjøre for disse: Prisnedskrivingstilskudd. På Landbruksdirektoratets sider heter det at formålet med prisnedskrivingstilskuddet er å sikre avsetning av norsk korn gjennom markedsordningen for å bidra til likeverdige vilkår mellom husdyrprodusenter med egen kornproduksjon og husdyrprodusenter uten slik produksjon. Prisnedskrivingstilskuddet skal også bidra til reduserte priser på korn som råvare til matmel og kraftfôr. Prisnedskrivinga sikrer altså kornbøndenes lønnsomhet i drifta samtidig som husdyrbonden får tilgang til kraftfôr til en overkommelig pris. Dette gjøres gjennom tollsatser og importkvoter samt prisnedskriving på kornet for å holde nede kostnadsnivået for husdyrbonden.. Målpris er pris til produsent avtalt i jordbruks or and n ene. r sen er den r sen korn rodusentene ennomsn or ret ska kunne o n or korn av bas skva tet. Det er Norske Felleskjøp som er markedsregulator for korn. Målpris på korn ble innført i 2001, før dette var det statlig kjøpsmonopol på korn i Norge. Fraktutjevningsordningen. Fraktutjevningsordningen for korn er en ordning som sikrer at kornet koster tilnærmet det samme uavhengig av hvor i landet kornet produseres, brukes og videreforedles. Soneinndeling. Soneinndelingen p enke te skudd dyre skudd o area skudd kom enserer or var erende dr s or o d o r dermed bedre nnsom et d sse omr dene av landet. Dette betyr at du fortsatt kan drive landbruk i de delene av landet som i dag betegnes som marginale, og er med på å sikre et landbruk i hele landet. Alle disse faktorene har stor innvirkning på hvordan de norske jordbruksarealene utnyttes. 3

4 Hovedtrekkene i utviklingen av norsk kornproduksjon og kraftfôrimport Norsk kornproduksjon - fordelt på kornslag Over de siste femti årene har vi sett en stor økning i kornproduksjonen i Norge. Kanaliseringspolitikken fra 1950-tallet la grunnlaget for dette ved å legge til rette for kornproduksjon i sentrale strøk. Opptrappingsvedtaket fra 1975 førte til økt bevilling av budsjettmidler og dermed solid inntektsvekst også i kornproduksjonen. Kilder: Yara og SSB Det norske kornarealet Utviklingen i kornarealet gjenspeiler også politikken som er ført. Det tok seg opp fra 1950-tallet, med jevn økning fram til I toppåret var arealbruken oppe i omlag 3,7 millioner daa. I 1991 ble kornprisen, anført av landbruksminister Øyangen, redusert med 1 kr per kg. Dette gav umiddelbart utslag i redusert kornareal, total kornproduksjon flatet ut og har blitt redusert i de senere år. Noe av kornarealet blir omdisponert til andre formål som utbygging av veier, boliger og næringsarealer, men langt det meste skyldes at arealer går ut av bruk eller at man går over til å produsere grovfôr. Kilde: Norske Felleskjøp 4

5 Produksjon per da, avlingsstørrelse Kilde: Yara, SSB Avling per dekar økte fra 1945 til omtrent år 2005, og har siden da gått noe ned. Økningen fram til midten av 1980-tallet sammenfaller med høye kornpriser, og skyldes i stor grad forbedringer knyttet til sortsmateriale, dyrkingsteknikk og maskiner/utstyr. Avlingsnedgangen de siste ti årene kan beskrives ut fra flere forhold, blant annet at ny teknologi heller går på økt kapasitet enn avlingsframgang, samt at det eksisterer problemer med jordpakking og dårlig grøfting 5. Representanter fra Norske Felleskjøp har også i foredrag pekt på dårlige økonomiske ordninger som en sentral årsak; økonomien i kornproduksjon er generelt dårlig, og arealtilskuddet som kom med Øyangen gir ikke gode nok insentiver til å drive god agronomi for å øke avlingene på sikt. 5 Kilde: yara.no 5

6 Norsk kornpris vs. verdensmarkedsprisen på hvete Kilde: NILF/Budsjettnemnda for jordbruket og quandl.com Denne figuren viser priser på korn i Norge og hvete på verdensmarkedet målt som prisindekser med 1959 som baseår. For norske kornpriser bruker vi NILF og Budsjettnemnda for jordbruket sin prisindeks. For verdensmarkedet bruker vi priser på nærliggende futureskontrakt på hvete på Chicago Board of Trade (CBOT). Dette er en god indikator på internasjonal kornpris siden hvete brukes til både mat og fôr, og prisen på hvete korrelerer sterkt med de andre kornslagene. Dessuten er hvete et viktig kornslag også i Norge. Figuren viser noen viktige forskjeller mellom det norske og det internasjonale kornmarkedet. For det første svinger prisene på verdensmarkedet mye mer fra år til år enn hva de gjør i Norge. Dette illustrerer forskjellen på å overlate prissettingen til markedet eller å la prisene være politisk styrt. For det andre har prisene i Norge tidvis hatt en mye sterkere økning enn internasjonalt. Dette må sees i sammenheng med politikken som er ført. Vi ser at prisøkningen tiltar fra omtrent 1975, og vi ser at prisen går ned fra Prisene økte også fra ca. 2007, noe de også gjorde på verdensmarkedet. Et interessant tredje poeng er at kornprisen i Norge faktisk ser ut til å være totalt løsrevet fra verdensmarkedsprisen. Korrelasjonen mellom prisendringene på korn i Norge og hvete internasjonalt i denne perioden er negativ, med -0,33. Dette kan vi også se i figuren ved at prisene internasjonalt gjerne har gått ned når de i Norge har gått opp, og vice versa. De siste ti årene har derimot trenden vært oppadgående både i Norge og verden. Det er verdt å merke seg at de norske avlingene har gått ned siden 2005 til tross for økt kornpris. 6

7 Norsk forbruk av kraftfôr Norsk forbruk av kraftfôr er økende trass i den fallende kornproduksjonen. Dette dekkes inn gjennom økt import. Kilde: Norske Felleskjøp 2015 Vi ser at omlag halvparten av kraftfôret går til drøvtyggere (i hovedsak ku og sau), mens det meste av økningen i kraftfôrforbruket går til fjørfe. Det er også endringer i hva slags kraftfôr som etterspørres; kua spiser mer proteiner og mindre raske karbohydrater for å kunne mjølke mer. Dette bidrar til redusert andel norskprodusert korn versus importert, og gir økt innslag av proteinrike oljevekster som soya i fôret. 7

8 Hvor stor andel av kraftforet som brukes er norsk? Figuren under viser utviklingen i import av kraftfôrråvare og matkorn fra 1997 til Vi ser at importen av kraftfôrråvare har økt en god del, mens importen av begge varegrupper varierer en del fra år til år. Kilde: Landbruksalliansen og Norske Felleskjøp Oppsummering utviklingstrekk De foregående avsnittene kan oppsummeres i at norsk kornproduksjon er avtakende, både på grunn av redusert areal og på grunn av reduksjon i avling per dekar. Dette er til tross for det vedtatte politiske målet om økt norsk matproduksjon i takt med befolkningsveksten for å holde selvforsyningen oppe. Vi ser at den positive utviklingen man så fra 1950-tallet og fram til om lag 1990 i stor grad var et resultat av politikk, og at mangelen på nye politiske virkemidler gjør at norsk kornproduksjon nå stagnerer. Mye skyldes at økonomien i kornproduksjonen har sakket akterut i forhold til andre jordbruksproduksjoner. Per i dag er ikke Norge i stand til å produsere nok proteiner til kraftfôret. Proteintettheten er høyere i oljevekster enn i korn, og klimatiske forhold ligger ikke godt nok til rette i Norge for å øke produksjonen av oljevekster vesentlig. Dette vil kunne endre seg om man i bioøkonomien klarer å utvikle ny teknologi for å utvinne protein fra tidligere uutnyttet biologisk materiale. Dette er en stor satsing gjennom forskningsprosjektet Foods of Norway tilknyttet NMBU. 8

9 Klimaet er en nøkkelfaktor i all jordbruksproduksjon. Variasjoner i været fra sesong til sesong gir store utslag i form av forskjeller i avlingsnivå, og man vil alltid være nødt til å ha mulighet for import. Klimaendringene kan gi forskjellige utslag i kornproduksjonen. Et varmere klima kan gi økt vekstsesong og dermed mulighet for å dyrke nye sorter på nye steder, mens et våtere og mer ustabilt klima vil redusere kornproduksjonen. Kilde: Norske Felleskjøp Denne figuren illustrerer hvordan man i Norge er i stand til å ha en høyere pris på korn enn verdensmarkedsprisen. Prisnedskriving på norsk korn og toll på utenlandsk korn gjør at kraftfôrindustrien står overfor lik pris på korn fra Norge og utlandet, mens målprisen som betales til produsentene ligger høyere enn dette. Dilemmaer i korn-kraftfôrpolitikken Korn-kraftfôrpolitikken er nøkkelen til mye av dagens norske landbrukspolitikk, og både myndigheter og landbrukets organisasjoner støter på dilemmaer her. I det videre vil vi presentere tre av disse. Økonomi i de forskjellige produksjonene Fra bøndenes side ønsker man en best mulig økonomi i alle produksjoner. Og norsk produksjon per i dag er avhengig av kraftfôr. I tråd med ønske om økt sjølforsyning basert på norske ressurser 6 ønsker man derfor å stimulere til at det kraftforet som benyttes, i så stor grad som mulig baserer seg på 6 St. melding nr /2012, Velkommen til bords 9

10 norsk forkorn (man ønsker i første omgang å produsere så mye matkorn som mulig, men i det store og det hele: så mye korn som mulig på det begrensede arealet vi har). For å få til dette ønsker man generelt å ha en så høy kornpris at det er attraktivt å holde kornarealet i hevd og ikke gå over til gras og ku der man har mulighet til å produsere korn. Dette gir økte utgifter for husdyrprodusentene gjennom høyere kraftfôrpris. Kostnadsøkningen må enten tas ut i markedet via økt pris på melk og kjøtt eller kompenseres for med budsjettmidler (prisnedskrivingstilskudd) fra Staten. Dagens situasjon, med norsk mjølkeproduksjon under sterkt press fra overproduksjon av mjølk i Europa og økt import av tollfri yoghurt, tilsier at det ikke er rom for å ta ut økt pris i markedet. Med andre ord er det sånn at dersom man ønsker å stimulere til økt kornproduksjon gjennom økt kornpris betyr dette at det må kompenseres over budsjett hvis ikke husdyrprodusentene skal komme i en skvis. Men man har ikke sett noen særlig økning i budsjettmidler i de senere år, snarere tvert imot. Dette gjør at man i landbrukspolitikken står ovenfor utfordringer med hard prioritering mellom husdyrprodusentene og kornprodusentene. Dagens regjering er heller ingen garantister for opprettholdelse av kanaliseringspolitikken. Regjeringen tar til orde for større og færre bruk, og har så langt ikke gjort mye for å bedre kornøkonomien. Dessuten foretas det utredninger både av hele markedsreguleringa og alle støtteordninger, og melkekvoteregionene er foreslått endret eller opphevet. Alt dette drar i retning av at grovfôr- og arealkrevende husdyrproduksjon kommer tilbake til sentrale strøk, mens distriktsjordbruket svekkes. I kjølvannet av tautrekkingen mellom korn- og husdyrprodusenter ligger en viktig debatt om norsk landbrukspolitikk. Noen mener at kraftfôrprisen må øke for å stimulere til økt bruk av norske grasarealer, siden den relative kostnaden på å bruke (og produsere) grovfôr vil være lavere dersom kraftfôrprisen er høy. Andre mener derimot at det er en myte at høy kornpris (og derav høy kraftforpris) stimulerer til økt bruk av marginale ressurser i distriktene (grasressurser). Kritikerne, sist representert ved Bygdeforsknings Jostein Vik 7, mener at dette vil stemme kun i et teoretisk vakuum. Han argumenterer videre for at i praksis er kraftfôr også en betydelig innsatsfaktor i sau-, storfe- og melkeproduksjonen. Det er kun prisen på matkorn som tas direkte ut i markedet, mens forkorn er innsatsfaktor i kraftfôrproduksjon. Isolert sett vil høy kornpris derfor drive opp kostnadene i husdyrproduksjonen og gi økte inntekter til kornbøndene. På grunn av at kanaliseringspolitikken både fremstår som fornuftig og er en etablert sannhet er denne trade-off-en i landbruket mer eller mindre akseptert. Kritikerne mener at man heller burde gi direkte støtte til det man ønsket: høyere pris på korn, og høyere tilskudd til beitebruk/grovforbruk i stedet for å ta omveien om en teoretisk øvelse om relative kostnader. På den annen side er korn- og kraftfôrpolitikken et viktig virkemiddel for å forhindre at kornområdene går over til grasproduksjon (les: at gras fortrenger korn). Lav kornpris fører til at 7 Myten om kraftfôrpolitikken, Jostein Vik, Nationen ; 10

11 kornbøndene legger om til annen og mer lønnsom produksjon, for eksempel gras og melk, i direkte konkurranse med distriktsjordbruket. Uansett høy eller lav kornpris vil med andre ord husdyrprodusentene i distriktene merke effekten, og med dagens forutsetninger ville de merke det negativt. Uten mulighet til å ta ut økt pris i markedet, uten politisk vilje til å spe på med prisnedskrivingstilskudd eller å gi budsjettstøtte i form av beitetilskudd, økt arealtilskudd eller liknende, vil næringa være fanget i en intern dragkamp mellom kornbønder og husdyrprodusentene. Et kk og bæ ek aft eg t m teten t no k mat oduk jon Norsk jordbruksproduksjon skjer i dag med betydelig innslag av kraftfôr, og denne andelen er for de fleste produksjoner økende. Av kraftforet som benyttes i Norge ligger norskandelen råvare på 46 %, mens den importerte andelen vil ligge på 54 % 8. Norsk korn vil utgjøre 67 % av forbruket av karbohydrater i kraftfôret, mens andelen av norske proteinråvarer i kraftfôret utgjorde omkring 8 % i Soya alene utgjør om lag 10% av kraftfôrsammensetningen, og det er særlig denne økende importen av soya de siste årene (spesielt fra Brasil), som diskuteres. Miljøorganisasjonen Spire (ungdomsorganisasjonen til Utviklingsfondet) gjennomførte i 2015 en kampanje kalt Soyalandet med fokus på de negative effektene av norsk soyaimport. Blant annet problematiseres det at regnskogen hogges ned for å gi plass til soyaproduksjon og at lokale bønder fortrenges, landran i form av at store arealer i soyaeksporterende land, benyttes til å produsere v r soya at kt av en et av soya r svekket norsk mats kker et samt e semess e as ekter med å fore dyrene våre med soya kontra f.eks. gress. Spire mener dette er en usolidarisk måte å drive norsk matproduksjon på, og mener at norsk matproduksjon bør baseres i større grad på norske ressurser. De mener videre at soyabruken er et symptom på rasjonaliseringspresset norsk landbruk har vært gjenstand for gjennom lengre tid, og at norske politikere bør legge opp til en politikk der det er lønnsomt å benytte andre forråvarer enn soya. Man behøver ikke å lete langt for å finne kritikere av dette synet på soya og kraftfôr. Blant motargumentene finner vi at vi ikke har mulighet til å hverken opprettholde eller øke vår produksjon av landbruksvarer med den proteinproduksjonen som vi har grunnlag for her i landet. Spørsmålet blir da om vi synes det er mer greit å basere vår produksjon av mat på kun norske ressurser og så importere resten av maten vi trenger eller om vi ønsker å fortsette å fôre husdyrene på en miks av norske og importerte råvarer, og slik at de produserer mest kjøtt og melk på norsk jord. På den ene siden ønsker norsk landbruk å basere seg mest mulig på innenlands ressurser, på den annen side er det urealistisk å tro at vi ikke vil fortsette å være nødt til å spe på med innsatsfaktorer kjøpt på verdensmarkedet. Forholdene for norsk matproduksjon er betinget av globalisering, det 8 Kilde: Agri Analyse, 11

12 politiske klima innenlands og etterspørselen etter landbruksprodukter. Målet bør være å produsere mest mulig og best mulig mat på mest mulig norske ressurser. Uansett svekker det legitimiteten til norsk landbruk at husdyrproduksjonen er avhengig av kraftfôr som delvis er basert på importerte ressurser. Man kan se på det som et dilemma at man må velge mellom et ønske og en strategi om å kommunisere at man produserer norsk mat på norske ressurser samtidig som man vet at man er avhengig av en etter hvert ikke ubetydelig import av fôrråvare fra utlandet, selv om dette er aldri så rasjonelt. Konsekvensene av økt bruk av norsk grovfôr vil være at mjølka og kjøttet blir mer norsk, det blir mindre av den norske melka pga. redusert ytelse, og den blir dyrere. Det kan kanskje slå positivt ut for storfeproduksjonen, gitt at den helnorske melka ikke utkonkurreres av billig importmelk. Med høyere kostnader i produksjonen pga. redusert ytelse vil man være avhengig av at forbrukeren er villig til å betale en merpris for norsk mjølk. Importvernet For å gi høyere ytelse, og bedre økonomi på det enkelte bruk, benyttes stadig mer kraftfôr. Resultatet er økt avdrått per dyr, og mindre behov for antall dyr for å fylle mjølkekvota. Når antall mordyr går ned går antall dyr til slakt ned. Resultatet er at man får nok melk fra stadig færre dyr, og en økende underdekning på storfekjøtt i markedet. Dette fører igjen til økt behov for reguleringsimport på storfekjøtt for å dekke det norske behovet. Reguleringsimport har ingen umiddelbare effekter annet enn at det blir mindre norsk kjøtt i butikkene, men implisitt gir det en tiltagende uthuling av importvernet/tollvernet, fordi motstanderne mot dette virkemidlet kan peke på at vi ikke greier oss avskåret fra verdensmarkedet på mat. Vi ser med andre ord at NRFs suksess som produksjonsdyr gir problemer i sluttmarkedet. Økt bruk av kraftfôr i fôrmiksen fører også til mindre bruk av grovfôr, og potensielt mer sentralisert jordbruk. Konklusjon Vi tror det vil være risikabel politikk å øke både kornprisen og kraftfôrprisen, som mange taler for, gitt at mjølkeproduksjonen er en bærebjelke for norsk landbruk generelt og distriktsjordbruket spesielt. Dyrere kraftfôr vil utvilsomt gi høyere kostnader i mjølkeproduksjoner. Og hvis den har t s ktet e ekt ved re t kt bruk av rov r v yte sen t m kekua reduseres. ka v v re norsk, rein og fin, men den vil også bli dyrere og det vil bli mindre av den. Resultatet av alle gode intensjoner for norsk jordbruk, kornproduksjon og mjølkeproduksjon vil dermed antakeligvis være redusert avgang i kornarealene, redusert norsk mjølkeproduksjon og høyere import av mjølkeprodukter. Produksjonen av storfekjøtt vil øke hvis det blir behov for flere mjølkekyr. Men hvis enden på visa er at norsk mjølk blir utkonkurrert av import, noe som allerede er tendensen, vil det heller ikke være behov for mye Norsk Rødt Fe i Norge. For å bedre kornøkonomien er det en bedre idé å øke målpris og dekke det med økte budsjettmidler til prisnedskriving. Da kan økonomien i kornproduksjonen bedres uten at det fører til alt for høye kraftfôrpriser. 12

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016 Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag Klima er vår tids største utfordring Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk

Detaljer

Korn og kraftfôrpolitikken

Korn og kraftfôrpolitikken Korn og kraftfôrpolitikken Eit vere eller ikkje vere for fjordabonden? AGRO NORDVEST 10.11.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Hovedmålene i korn og kraftfôrpolitikken er å: sikre avsetningen av

Detaljer

Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den?

Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den? Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den? Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 14.01.2019 Schweigaardsgt 34 E, Oslo Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den?

Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den? Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den? Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 12.02.2019 Schweigaardsgt. 34 E, Oslo Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren Kontaktseminar NMBU-studenter 27.10.2015. Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1%

Detaljer

Den norske jordbruksmodellen hva innebærer det?

Den norske jordbruksmodellen hva innebærer det? Den norske jordbruksmodellen hva innebærer det? Kurs i landbrukspolitikk Norsk Landbrukssamvirke 19.02.2019 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge blir brukt til fôrproduksjon Matkorn

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Hvordan løfte norsk kornproduksjon?

Hvordan løfte norsk kornproduksjon? Hvordan løfte norsk kornproduksjon? Innlegg på medlemsmøte i Hedmark Bondelag, 30 mai 2016 Aulaen, Norsk Skogbruksmuseum Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp 1937 1940 1943 1946 1949 1952 1955 1958 1961

Detaljer

Kurs i korn og kraftfôrpolitikk Korn og kraftfôrpolitikken fundamentet for å bruke hele landet

Kurs i korn og kraftfôrpolitikk Korn og kraftfôrpolitikken fundamentet for å bruke hele landet Kurs i korn og kraftfôrpolitikk 7.11.2017 Korn og kraftfôrpolitikken fundamentet for å bruke hele landet Jordbruksarealet i Norge blir brukt til fôrproduksjon Matkorn 6 % Potet 1 % Grønnsaker, frukt og

Detaljer

Velkommen til Kornmøte. Felleskjøpet Fôrutvikling Knut Røflo

Velkommen til Kornmøte. Felleskjøpet Fôrutvikling Knut Røflo Velkommen til Kornmøte Felleskjøpet Fôrutvikling Knut Røflo Agenda Litt generelt om korn og kraftfôr i Norge Trøndelag, korn, kraftfôr, matproduksjon Kan kornproduksjonen i Trøndelag bedre tilpasses behovet

Detaljer

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Fagmøte: Akershus bondelag/østfold bondelag, 3.desember 2015 Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Den norske modellen, korn, kraftfôr, gras og kjøtt «Alt henger sammen med alt»

Den norske modellen, korn, kraftfôr, gras og kjøtt «Alt henger sammen med alt» Den norske modellen, korn, kraftfôr, gras og kjøtt «Alt henger sammen med alt» Kurs i landbrukspolitikk 22.06.2018 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Vil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det

Detaljer

KORN Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø. Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp

KORN Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø. Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp KORN 2017 Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp Ny jordbruksmelding, Meld.St. nr. 11 (2016-2017) I kapittel 10.10 Korn heter det: Regjeringen vil:

Detaljer

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag Landbrukspolitikk Marit Epletveit, Rogaland Bondelag Rogaland Bondelag Største fylkeslag 6 376 medlemmar. Norges Bondelag 63 000 medlemmar. Viktige arbeidsområde: Politisk kontakt Medlemskontakt Organisasjonsarbeid

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på:

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: - Produksjonsvolum av mjølk og kjøtt og bruk av fôrressurser Litteraturhuset, 19 mars 2015 Laila Aass, Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt

Detaljer

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus Landbrukspolitikk NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus 95 79 91 91 Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov.

Detaljer

Høringssvar til Meld. St. nr. 11 ( ) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon»

Høringssvar til Meld. St. nr. 11 ( ) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» 1 Høringssvar til Meld. St. nr. 11 (2016-2017) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» Felleskjøpet ber Stortinget legge til rette for en økt matproduksjon i Norge, og dermed en

Detaljer

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015 Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken

Detaljer

Økt matproduksjon på norske ressurser

Økt matproduksjon på norske ressurser Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer

Detaljer

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av

Detaljer

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Lars Fredrik Stuve. Korn- og kraftfôrpolitikken. Markedsordningen for korn

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Lars Fredrik Stuve. Korn- og kraftfôrpolitikken. Markedsordningen for korn Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 21.10. 2014 Lars Fredrik Stuve Korn- og kraftfôrpolitikken Markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken

Detaljer

Markedsordningen for korn

Markedsordningen for korn Markedsordningen for korn Kurs i korn og kraftfôrpolitikkeni 14.01.2019 Per Christian Rålm Gjennomsnittsjordet i Norge er på 10 dekar Sjølforsyningsgraden vår ligger stabilt under 50% og svinger med norsk

Detaljer

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt

Detaljer

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative

Detaljer

Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS

Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS Agenda Forbruk av råvarer i kraftfôrproduksjonen Dyrking av proteinvekster i Norge

Detaljer

Status i korn- og kraftfôrsektoren

Status i korn- og kraftfôrsektoren Status i korn- og kraftfôrsektoren Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk NFK, 12.02.2019 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Antall kornbruk reduseres med 493 bruk pr. år Kornbrukene vokser i størrelse 5

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Departementsråd Olav Ulleren Norkorn 25. mars 2010 Regionale møter våren 2010 Region Dato Sted Agder og Telemark 23. februar Kristiansand Nord-Norge

Detaljer

Statistikksamling Markedsordningen for korn

Statistikksamling Markedsordningen for korn Statistikksamling Markedsordningen for korn Samling av aktuell statistikk Spesielt oppsummering av sesongen 2017/2018 Norske Felleskjøp 1 Statistikksamling 2017/2018 Tabellnavn INNHOLD 1. Areal 1.1 Areal

Detaljer

Klimasmart matproduksjon

Klimasmart matproduksjon Seminar «Utnytting av beiteressurser i et rovdyrtett Nord-Trøndelag Stjørdal, 3. mars 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Behovet for nasjonal matproduksjon i et globalt perspektiv

Behovet for nasjonal matproduksjon i et globalt perspektiv Behovet for nasjonal matproduksjon i et globalt perspektiv Vil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det 21. århundre? FNs klimapanels siste rapport tilsier at: Klimaendringer vil hindre veksten i matproduksjonen

Detaljer

Framtidig marked for norsk korn

Framtidig marked for norsk korn Framtidig marked for norsk korn Korn 2018 Quality Olavsgaard Hotel 05.02.2018 Lars Fredrik Stuve Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 11 (2016-2017): Stortingsflertallet uttalte

Detaljer

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak Status i jordbruket Utvikling og politikken bak Areal Vårt eget areal, eller noen andre sitt? Kjøttproduksjon 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 Svin Fjørfe Storfe Sau/lam 20 000 TONN 0 Kilde:

Detaljer

Hva skjer i kraftfôrmarkedet. Egil Prestløkken

Hva skjer i kraftfôrmarkedet. Egil Prestløkken Workshop Bioforsk Nord 13. Mai 2008 Hva skjer i kraftfôrmarkedet Egil Prestløkken Felleskjøpet Fôrutvikling Så litt om Felleskjøpet (FK-gruppen) Felleskjøpene i Norge fra 1.1.2007: Felleskjøpet Rogaland

Detaljer

NORSK MATPRODUKSJON: BREMSEKLOSS ELLER PÅDRIVER FOR BÆREKRAFT Per Christian Rålm 25.04

NORSK MATPRODUKSJON: BREMSEKLOSS ELLER PÅDRIVER FOR BÆREKRAFT Per Christian Rålm 25.04 NORSK MATPRODUKSJON: BREMSEKLOSS ELLER PÅDRIVER FOR BÆREKRAFT Per Christian Rålm 25.04 FAO anslår at matproduksjonen vil øke med 0,9% i året fram til 2050, men Achieving such production increases will

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Noen utfordringer for norsk landbruk med vekt på korn- og kraftfôrpolitikken Per Christian Rålm

Noen utfordringer for norsk landbruk med vekt på korn- og kraftfôrpolitikken Per Christian Rålm Noen utfordringer for norsk landbruk med vekt på korn- og kraftfôrpolitikken 12.02.2019 Per Christian Rålm Disposisjon Hvordan vi produserer mat blir viktigere - Kort om EAT - Hva sier FAO. Hvordan er

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Mars 2013 Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Økt produksjon krever økt inntjening Ambisjonen til regjering og storting er en økning i norsk jordbruksproduksjon på 20 % de neste 20 årene. Dersom

Detaljer

Potensialet i norsk kornproduksjon

Potensialet i norsk kornproduksjon Mat mulighetenes marked. NHO Mat og Bios næringspolitiske seminar Potensialet i norsk kornproduksjon Nils Vagstad Forskningsdirektør Norsk kornproduksjon Status Mjølk og korn bærebjelken i norsk landbruk

Detaljer

Vil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det 21. århundre?

Vil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det 21. århundre? Vil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det 21. århundre? FNs klimapanels siste rapport tilsier at: Klimaendringer vil hindre veksten i matproduksjonen å følge utviklingen i folketallet Den globale

Detaljer

Kanaliseringspolitikk, arealbruk og produksjonsfordeling

Kanaliseringspolitikk, arealbruk og produksjonsfordeling Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.9.215 15/513-9 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen i Norges Bondelag Kopi til Kanaliseringspolitikk, arealbruk og

Detaljer

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Norske Felleskjøp SA Formål Norske Felleskjøp SA ivaretar sine medlemmers interesser i landbruket ved å løse fellesoppgaver på vegne av medlemmene gjennom aktiv markedsregulering

Detaljer

Statistikksamling Markedsordningen for korn

Statistikksamling Markedsordningen for korn Statistikksamling Markedsordningen for korn Samling av aktuell statistikk Spesielt oppsummering av sesongen 2015/2016 Norske Felleskjøp 1 Statistikksamling 2015 Tabellnavn INNHOLD 1. Areal 1.1 Areal per

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Mer norske ressurser i kraftfôr produktutvikling kraftfôr?

Mer norske ressurser i kraftfôr produktutvikling kraftfôr? Mer norske ressurser i kraftfôr produktutvikling kraftfôr? Kornkonferansen 2018 Oslo, 1. februar Knut Røflo Felleskjøpet 1 Norske ressurser i kraftfôr 1. Hva består kraftfôret av nå? 2. Nødvendig import?

Detaljer

Statistikksamling Markedsordningen for korn

Statistikksamling Markedsordningen for korn Statistikksamling Markedsordningen for korn Samling av aktuell statistikk Spesielt oppsummering av sesongen 2016/2017 Norske Felleskjøp 1 Statistikksamling 2016/2017 Tabellnavn INNHOLD 1. Areal 1.1 Areal

Detaljer

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 08.11. 2016 Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken

Detaljer

Østfold Bondelag Akershus Bondelag Norges Bondelag Norges Bondelags kornutvalg

Østfold Bondelag Akershus Bondelag Norges Bondelag Norges Bondelags kornutvalg 1 av 7 Østfold Bondelag Akershus Bondelag Norges Bondelag Norges Bondelags kornutvalg Uttalelse til Jordbruksforhandlingene 2011 Felles fagutvalg for korn, Akershus- og Østfold Bondelag. Innledning Nyhetsbildet

Detaljer

Rommet for norsk korn

Rommet for norsk korn Rommet for norsk korn Kornkonferansen 2018 Oslo Kongressenter 01.02.2018 Lars Fredrik Stuve Norsk kornproduksjon 1600 000 1400 000 1200 000 1000 000 Tonn 800 000 600 000 400 000 200 000-1945 1947 1949

Detaljer

PRESENTASJON TRØNDELAG

PRESENTASJON TRØNDELAG PRESENTASJON TRØNDELAG 14. NOVEMBER 2018 PRESENTASJONEN Landbruksdirektoratet kort om Steinkjer 2018 et uvanlig år i Landbruket krevende markedsituasjon i jordbruket også inn i 2019. Avslutning og spørsmål

Detaljer

Norsk jordbruk = suksess

Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = særinteresser - Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge? Eks.dep.råd Per Harald Grue - Vi har nå den største selvforsyningsgraden

Detaljer

Dale sjekket årsveksten

Dale sjekket årsveksten Dale sjekket årsveksten Nyhet Dato: 16.08.2016 Landbruks- og matdepartementet I forbindelse med at landbruks- og matminister Jon Georg Dale var invitert til å åpne messa Markens Grøde i Rakkestad benyttet

Detaljer

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850)

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) To elementer: (i)lønnsomhet ved alternative produksjoner ved prisen i markedet (senteret) og (ii)

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser

Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser HOVEDUTFORDRING FOR NORSK JORDBRUK: Vi vil ruste oss for tider med mer ekstremt klima, med både mer nedbør og mer tørke. Vi må derfor tilpasse

Detaljer

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Importvern og toll LO-konferanse Oppland 09.10.2012 Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Disposisjon Litt om Oppland Bondelag Landbruket i Oppland Hvorfor matproduksjon i Norge Så hovedtemaet: Importvern

Detaljer

Landbrukspolitiske veivalg

Landbrukspolitiske veivalg Landbrukspolitiske veivalg Forelesning i ECN 260 Landbrukspolitikk Handelshøyskolen NMBU 14. november 2018 Eystein Ystad 14.11.2018 1 SÆRPREG VED LANDBRUKSPRODUKSJON Biologisk produksjon Jord, planter,

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 Copyright Ole Kristian Stornes [2014] De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 De økologiske mjølkeprodusentene i Norge har de siste årene et bedre resultat utregnet per årsverk enn tilsvarende

Detaljer

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt 150 tilskuddsordningene

Detaljer

Norske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge

Norske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge Norske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Husdyra,

Detaljer

Statistikksamling Markedsordningen for korn

Statistikksamling Markedsordningen for korn Statistikksamling Markedsordningen for korn Samling av aktuell statistikk Spesielt oppsummering av sesongen 2014/2015 Norske Felleskjøp 1 Statistikksamling 2015 Tabellnavn INNHOLD 1. Areal 1.1 Areal per

Detaljer

Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon

Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon Grovfôrseminar - Fjellandbruket Tynset Kulturhus, 16. februar 2017 Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Sak 10 Saksfremlegg til årsmøtet. Innkommet sak fra Sør-Trøndelag Bondelag Økt produksjon av norske fôrressurser!

Sak 10 Saksfremlegg til årsmøtet. Innkommet sak fra Sør-Trøndelag Bondelag Økt produksjon av norske fôrressurser! Sak 6 Saksfremlegg til representantskapet Sak 10 Saksfremlegg til årsmøtet Innkommet sak fra Sør-Trøndelag Bondelag Økt produksjon av norske fôrressurser! 1 av 5 Saksframlegg Arkivsaksnr : 14/01079-10

Detaljer

- Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi?

- Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi? - Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi? 1) Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge? Lars Peder Brekk «Den norske jordbruksproduksjonen har aldri vært høyere, og de siste ti årene har selvforsyningsgraden

Detaljer

- Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi?

- Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? - Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = særinteresser Motstrømsmyta «...uten dagens innretning på landbrukspolitikken, ville nedleggingen gått raskere Politiske

Detaljer

Drøvtyggere og klimagasser

Drøvtyggere og klimagasser Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter

Detaljer

Klimasmart storfeproduksjon

Klimasmart storfeproduksjon Kommunesamling Telemark 2016 Vrådal, 30. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Jordbruksoppgjøret 2016 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Jordbruksavtalen 2008

Jordbruksavtalen 2008 Arbeidsdokument 28.november 2008 Statens forhandlingsutvalg for jordbruksoppgjøret Jordbruksavtalen 2008 Justeringsforhandlinger Innhold: 1 Grunnlaget...1 2 Utviklingen i markedene...2 3 Kompensasjon...3

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

Den norske modellen: Korn kraftfôr husdyr «Alt henger sammen med alt»

Den norske modellen: Korn kraftfôr husdyr «Alt henger sammen med alt» Den norske modellen: Korn kraftfôr husdyr «Alt henger sammen med alt» Kurs i landbrukspolitikk Sola, 16.10.2018 Sindre Flø Norske Felleskjøp To store spørmål I kor stor grad kan omverda fø oss? Kva er

Detaljer

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Bærekraftig norsk landbruk Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Sentral valley California IPCC Jordbruk Utfordringene Areal går ut Fare for konsentrasjon av produksjon Større fôrimportavhengighet Høyere

Detaljer

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 25.10.2017 Lars Fredrik Stuve Stortinget har gitt Norske Felleskjøp fornyet tillitt som markedsregulator

Detaljer

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 7.11.2017 Ole N. Skulberg Stortinget har gitt Norske Felleskjøp fornyet tillitt som markedsregulator

Detaljer

Vikens kornproduksjon Når vi målet?

Vikens kornproduksjon Når vi målet? Landbrukets Utredningskontor Vikens kornproduksjon Når vi målet? Anne Bunger Eivinn Fjellhammer Chr. Anton Smedshaug Notat 2 2012 Forord Norsk kornproduksjon er kjernen i dagens norske landbruksmodell.

Detaljer

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. tirsdag 12. august kl (Møte nr )

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. tirsdag 12. august kl (Møte nr ) P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg tirsdag 12. august kl. 09.00 (Møte nr. 8 2003) Møtet ble satt kl. 09.00 Til stede: Fra SLF: Forfall: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge,

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Klimaeffektivt landbruk

Klimaeffektivt landbruk Hurtigruteseminaret 2015; 23.-24. november Klimaeffektivt landbruk Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU Disposisjon 1. Viktige premisser for

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn i sesongen 2015/2016

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn i sesongen 2015/2016 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn i sesongen 2015/2016 pr. 14. mars 2016 Prognosen er gitt som underlag for å vurdere tiltak for å balansere marknadane for matkorn og råvarer til kraftfôr.

Detaljer

Korn- og kraftfórpolitikken

Korn- og kraftfórpolitikken Korn- og kraftfórpolitikken Gruppe 7 Susanne H. Løkkemoen, Helge Andre Mathisen, Stine Reitan & Solveig E. Wiger Innholdsfortegnelse Bakgrunn....3 Hovedtrekk i norsk korn- og kraftfórpolitikk.....4 Utviklingen

Detaljer

ECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad

ECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad ECN260 Landbrukspolitikk - Hvorfor eget emne? Hvorfor fortjener dette politikkområdet et eget kurs? - Hva er «politikk»? Definisjoner - Hvordan? - Opplegget 2018 Sigurd Rysstad Tittel på presentasjon Norges

Detaljer

Bærekraftig storfeproduksjon

Bærekraftig storfeproduksjon Beitebruksseminar 2016 Øyer, 26. oktober Bærekraftig storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for diskusjonen

Detaljer

Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag

Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag Nationen 04.09.12 (NTB) Utvikling framover Verdens befolkning har passert 7 mrd. Prognosert

Detaljer

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013 Landbruksmarkedene ute og hjemme i 2012 25. februar 2013 Program 13:00 Første del Velkommen, Marit Jerven Utviklingen i verdens matproduksjon, Elin Røsnes Korn avlingssvikt og høye priser, Mona N. Østby

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2 Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Mai 2015 Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 1 Det

Detaljer

Klimasmart matproduksjon

Klimasmart matproduksjon Fjellandbruksprosjektet i Sel og Vågå Lalm samfunnshus, 7. februar 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Gris på 100% norske fôrråvarer

Gris på 100% norske fôrråvarer Gris på 100% norske fôrråvarer Fra visjon til realitet Olav Eik-Nes Norsvin Utvikling av bærekraftig svineproduksjon er å ta globalt ansvar De globale utfordringene Bioøkonomi er den nye økonomien hvor

Detaljer

Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien. Ønsker og behov. Karin Røhne Optimeringssjef FKA

Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien. Ønsker og behov. Karin Røhne Optimeringssjef FKA Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien Ønsker og behov Karin Røhne Optimeringssjef FKA Overordnet Vi lever av å selge varer i et marked enten vi er husdyrprodusenter eller planteprodusenter

Detaljer