Når det å vera seg sjøl skapar problem, om personlegdomsforstyrringar

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Når det å vera seg sjøl skapar problem, om personlegdomsforstyrringar"

Transkript

1 Jæren distriktspsykiatriske senter Når det å vera seg sjøl skapar problem, om personlegdomsforstyrringar Paul Nordgreen, psykolog, ACT-teamet, Jæren DPS NKS Jæren distriktspsykiatriske senter AS 1

2 Jæren distriktspsykiatriske senter Spørsmål og forutsetninger. Finnes personlighet og i så fall hva er det? forslag? Hva er psykisk lidelse? hva, hvordan, hvorfor, osv. Hva er en diagnose? og hvordan settes diagnoser? Hva er en personlighetsforstyrrelse? Hvordan blir en personlighetsforstyrrelse til? Kan personlighetsforstyrrelse «kureres»? i så fall.hvordan? Hvordan merker jeg at en jeg kjenner har en personlighetsforstyrrelse? Og hva skal/kan jeg i så fall gjøre? NKS Jæren distriktspsykiatriske senter AS 2

3 Den menneskelige hjerne

4 Normalfordelingskurven.

5 Målsetninger: Personlighetsforstyrrelse betyr: Endring er mulig gjennom terapeutisk behandling Svikt i evne til affektregulering er sentralt Delvis svikt i realitetstestende evner, bl.a. pga primitive forsvar Alltid en relasjonell komponent. Delvis svikt i evne til å opptre i tråd med sanksjonerte forventninger på ulike sosiale arenaer Sviktende relasjonell fungering Atferd som får andre til å oppleve seg manipulert, men oftest er dette resultat av ubevisste prosesser Mangelfull utvikling av selvregulerende funksjoner som gir opphav til: 1. affektiv dysregulering 2. skjevheter i- eller begrenset kognitiv prosessering 3. atferdsavvik TROSS DETTE GJØR ALLE ALLTID SITT BESTE!!!

6 Varige og maladaptive tilpasningstilstander Utsagn til refleksjon.. «Ingen kan vandre 3 år i isødet uten å ta skade av det» (fra den nye Nansenbiografien) «Erkjennelsen oppstår i møtet mellom førforståelse og empiri» (Gadamer, tysk filosof)

7 Program for dagen.. Hva er personlighetsforstyrrelse? Kartlegging av. Hva det ikke er. Stabilitet vs. Foranderlighet Hvordan bli/være endringsagenter i møte med.. Litt om en del av disse: dyssosial/psykopati (affekter, selvbilde, forsvar, kognisjon, motivasjon) narsissistisk, (affekter, selvbilde, dominerende forsvar, kognisjon, motivasjon) borderline, (affekter, selvbilde, dominerende forsvar, kognisjon, motivasjon) histrionisk, (affekter, selvbilde, dominerende forsvar, kognisjon, motivasjon) unnvikende,(affekter, selvbilde, dominerende forsvar, kognisjon, motivasjon) tvangspreget, (affekter, selvbilde, dominerende forsvar, kognisjon, motivasjon) avhengig (affekter, selvbilde, dominerende forsvar, kognisjon, motivasjon) schizoid (affekter, selvbilde, dominerende forsvar, kognisjon, motivasjon) paranoid (affekter, selvbilde, dominerende forsvar, kognisjon, motivasjon)

8 Program for dagen (forts.) Schizotypi/Schizotyp personlighetsforstyrrelse. Personlighetsforstyrrelse og sårbarhet for psykose Hva er "drivkreftene" bak utvikling og vedlikeholdelse av personlighetsforstyrrelse? Betydningen av evne til adekvat følelsesregulering for å oppnå realistisk kunnskap om seg selv og verden omkring. Konsekvenser av sviktende følelsesregulering/affektregulering. Forstyrrelser i motivasjonelle systemer, dysregulert affekt og sårbarhet for rus. Betydningen av pasientens læringshistorie.

9 ..og til slutt.. Forutsetninger for terapeutisk handling i møte med personlighetsforstyrrelse. Noen «tommelfinger»-regler i møte med personer med personlighetsforstyrrelse. Behandling av personlighetsforstyrrelse. Skjemafokusert terapi Dialektisk atferdsteori (DAT) Mentaliseringsbasert terapi (MBT) Eksemplifiserende kasus. Tvangspreget personlighetsforstyrrelse. Paranoid personlighetsforstyrrelse.

10 En rekke påstander: For å forstå menneskelig handling må vi forstå motivasjonelle prosesser Motivasjonelle prosesser påvirkes både av bevisst refleksjon og automatiserte, ubevisste og av viljen uavhengige prosesser. Menneskelig handling springer ut av en motivasjonell tilstand i individet forut for den aktuelle handlingen Det særegne med menneskelig handling er at vi som mennesker Kan nyttegjøre oss tidligere erfaring gjennom generalisering Kan forestille oss en fremtidig tilstand og søke gjennom handling å realisere denne Har to kilder til kunnskap; følelser og tenkning

11 Å forstå betingelser for handling... Arbeidsliv tenker husker forventer oppmerksomhet Fritid Samfunn/ arenaer N.N føler angst dysfori smerte/ ubehag ADL/hjem? gjør vaner valg tvang

12 Det avgjørende øyeblikket er preget av grunnleggende psykiske prosesser Hukommelse tenkning og vurdering persepsjon følelser og følelsesregulering forestillingsevne atferd eller handling motivasjon/energi Vilje frustrasjonstoleranse impulsivitet selvfølelse selvrefleksjon relasjonserfaring kroppsfølelse oppmerksomhet mestringserfaringer tapsopplevelser TILSTAND FORUT FOR HANDLING Selvtilstand

13 Hvordan forklare avvik? Motivasjon for handling er resultat av den samlede virkningen av slike motivasjonelle prosesser Alle disse kompliserte prosessene støtter seg på et mer eller mindre godt fungerende nervesystem Midlertidig ubalanse: rus, intoksikasjon, tretthet, følelsesmessig aktivering, feber, Varig ubalanse: Som rammer grunnleggende elementer i nervesystemets måte å omsette og konstruere informasjon i møte med virkeligheten.

14 Litt samfunnsteori/sosialpsykologi? Samfunnet kan defineres som: Et sett av posisjoner mennesker kan opptre i på et sett av arenaer Posisjonen på en arena utløser et sett av forventninger (aktualiserer roller) som rettes mot personen. Slike roller/forventninger definerer rammene for hva slags atferd som forventes av personer på den aktuelle arenaen Når vi møtes på en arena aktualiseres forventninger om hvordan vi skal opptre, dvs hvilken relasjon vi skal utøve, hva vi skal gjøre, si, føle, osv og hvordan dette skal kommuniseres i relasjonen Dersom vi ikke oppfyller disse forventningene vil vi få problemer med deltakelsen på sosiale arenaer; dvs vi vil oppleve problemer med tilpasning til samfunnet.

15 Samfunnsteori, forts. Problemer med deltakelse vil true muligheten til å oppnå de goder som fordeles gjennom deltakelse på den aktuelle sosiale arenaen Noen ganger er vi hemmet av mangel på ressurser, andre ganger er det måten vi er på som skaper tilpasningsproblemene. En viktig forutsetning for samhandling mellom mennesker er antakelsen om at begge parter i et møte er grunnleggende oppriktige og sannferdige med hensyn til det som utveksles i relasjonen, med ord, gester, sosiale signaler Manipulerende atferd bryter med denne grunnleggende antakelsen, og undergraver derigjennom tillit mellom mennesker, og vil samtidig bekrefte (i sine konsekvenser) den relasjonelle modellen som ligger til grunn for den manipulerende atferden (hos den som manipulerer).

16 Hva er psykisk lidelse? Plagsomme følelsesmessige reaksjoner hos den enkelte, som vedvarer og fører til nedsatt funksjon og livskvalitet? Et mønster av avvikende atferd som er i konflikt med definerte normer for akseptabel atferd, eller som gjør den enkelte ute av stand til å vise den atferd som er nødvendig for å oppnå nødvendige samfunnsskapte goder? tilpasningskriteriet Klart definerte sykdomskategorier, med kjent årsak, kjent sykdomsprosess og klart atskilt fra tilfeller der sykdom ikke er til stede? sykdomsmodellen/medisinsk modell Resultat av avvik/forstyrrelse i utvikling av det psykiske apparat (utviklingsperspektiv), som konsekvens av biologiske/genetiske forskjeller, og/eller som resultat av miljøpåvirkninger som ikke støtter normal utvikling? stress-sårbarhetsmodeller

17 En hemmelighet... De fleste psykiske lidelser blir faktiske gjennom en konstruksjonsprosess som baserer seg på: Observerte og rapporterte symptomer, som vurderes med hensyn til Type Intensitet Varighet, Forekomst En sammenlikning med hva som er normalt; i betydningen hyppig forekommende (husk normalfordelingskurven!!!) EKSEMPEL: Aldring! Vondt i ryggen utbrendthet

18 Hva er psykisk lidelse? Medisinsk perspektiv: Sykdom Brukerperspektiv: Tilpasnings- eller mestringsforstyrrelse Avvik og normalitet (vanlig/hyppig forekommende) Personlighet og forstyrrelser i personlighetsmessig organisering Plagsomme symptomer og subjektivt ubehag Diagnose Psykisk lidelse og identitet Psykisk lidelse som biografisk sammenbrudd Sosiologiske og antropologiske betraktninger ALTERNATIVER?

19 Personlighet, trekk og forstyrrelser Personlighet defineres vanligvis som Mønstre i tenkning, handling (atferd) og følelser Som gjør at en person har tendens til å handle likt over variasjon av situasjoner. Personligheten definerer vår egenart som mennesker, det som gjør oss til den vi er, med varighet og stabilitet over varierende livsbetingelser.

20 Personlighet og personlighetsforstyrrelse... En viktig psykologisk prosess: Mennesker vil møte situasjoner med en oppmerksomhetsmessig beredskap som har to komponenter muligheten for at en orienteringsreaksjon opptrer muligheten for habituering Disse to prosessene styrer evnen til generalisering relativt til evnen til å oppleve noe som genuint nytt. En viktig side ved vår personlighet er det kompromiss som etableres mellom disse to prosessene og som i avgjørende grad hemmer/fremmer tilpasningsevnen Fordi det etableres et kompromiss mellom tendensen til rigiditet og fleksibilitet

21 Personlighetstyper Tidlige teorier om personlighet sluttet fra ytre kjennetegn eller karakteristika til indre egenskaper I noen grad gjør vi dette også i dagens folkelige teorier om personlighet

22 Personlighet, dimensjonell eller kategoriske forståelse? Det er vanlig å tenke seg at personligheten er bygget opp av tendenser til å føle, handle og tenke på bestemte måter. Slike tendenser kan være sterke eller svake Sterk tendens liten variasjon over situasjoner, lite fleksibelt tilfang av handlinger, kognisjoner og følelser, som fører til regiditet og svekket tilpasningsevne Svakere tendens stor variasjon over situasjoner, stort tilfang av muligheter for handling, kognisjon og følelser, gir rom for fleksibilitet og tilpasningsevne En slik forståelse innebærer at personligheten kan forstås som bestående av ulike dimensjoner som en kan plassere seg høyere eller lavere på Eks. Aktivitet, nysgjerrighet, forsiktighet, omtenksomhet, impulsivitet, spontanitet, tenksomhet, utadvendthet, fantasi osv

23 Teori-ladede og teori-nøytrale modeller: Begrepet personlighet innebærer en anerkjennelse av at personer kan ha egenart og vise særegne mønstre i sin tenkning, sitt følelsesliv og sine atferdstilbøyeligheter. Anerkjennelse av at personer fremstår med en personlighet, innebærer ikke nødvendigvis en teori om hvorfor en person fremstår på denne måten, og hvordan personligheten utvikles. Fem-faktor teorien om personlighet er i hovedsak teorinøytral. Andre faktor-teorier kan ha varierende grad av grunnlag i en teori om personlighetens grunnlag og utvikling. Eysenck sin biologisk begrunnede faktorteori Psykoanalysens teori om karaktertyper Dynamiske, utviklingsoriente og interpersonelle personlighetsteorier Kognitive modeller for personlighet.

24 Kategorisk forståelse av personlighet Baserer seg på en tenkning som sier at det finnes klart definerte typer av personligheter som er vesensforskjellige fra hverandre. Noen har noe som andre ikke har og omvendt. En slik forståelse vektlegger forskjeller mellom mennesker på bekostning av likheter og kan innebære en tilbaketrekning fra muligheten til å forstå andre med basis i egne erfaringer. Variasjon mellom mennesker er ikke gradsforskjeller, men vesensforskjeller. Innebærer en form for essensialisme som fanger en dimensjon ved måten vi umiddelbart opplever verden, men som sjelden viser seg holdbar ved ettertanke/refleksjon. Kan innebære å oppgi et relasjonell og konstruktivistisk posisjon Kan innebære å avgi et potensielt handlingsrom for påvirkning som kan gi grunnlag for pessimisme i forhold til terapi. Kan innebære å oppgi empatisk tilstedeværelse i møte med den andre

25 Egenskaper er (kanskje)normalfordelt

26 Valg av personlighetsforståelse! En teorinøytral modell kan gi rom for en første nøyaktig beskrivelse av en person sin fungering. Uten at teoretisk utgangspunkt påvirker persepsjonen i vesentlig grad. Kan motvirke teoretiske termer i personbeskrivelsen, og styrke forankringen i direkte observerbar atferd. En teoretisk begrunnet modell gir rom for: En utviklingsmodell, med antakelser om utviklende og vedlikeholdende faktorer En dynamisk beskrivelse; som tar stilling til hvilke psykiske prosesser som er (kan være) virksomme og som gir seg utslag i ytre observerbar atferd.

27 Et nytt begrep Fordi det vi kaller personlighetsforstyrrelser i vesentlig grad hemmer personens evne til tilpasning og deltakelse i samfunn og kultur Basert på forstyrrelser i utviklingen av moden selvregulering og relasjonell kompetanse Vil jeg foreslå følgende betegnelse: «Vedvarende, ervervet, personlighetsmessig forankret, tilpasningsforstyrrelse»

28 Eksempel på dimensjonell modell: Fem-faktor teorien/modellen (Costa&McGrae) Er opprinnelig teorinøytral, basert på kulturelt organisert kunnskap om variasjoner i menneskers væremåte nedfelt i språkets kategorier for å beskrive mennesker Oppsummeres i 5 dimensjoner eller faktorer. Disse kalles domener, og samler et antall fasetter. Domenene representerer grove handlingstendenser, mens fasettene identifiserer mer avgrensede (operasjonaliserte) handlingsvalg De fem domenene/faktorene er: Nevrotisisme Ekstraversjon Åpenhet Medmenneskelighet Planmessighet

29 Språket som kilde til empiri.. Mennesker organiserer mye av sin kunnskap i språket, også kunnskap om mennesker Språkets begreper gir mulighet til beskrivelse av variasjon i menneskers egenskaper Språkets kategorier for beskrivelse av mennekser oppsummerer variasjonsbredden i menneskelige egenskaper Denne innsikten utgjør det geniale utgangspunktet for fem-faktor-modellen, og gir den tilnærmet ubegrenset empirisk støtte. Praktisk eksempel..

30 Fem-faktor teorien: Domener og fasetter. Nevrotisisme (N); Den generelle tilbøyeligheten til å bli preget og stresset av vanskelige emosjoner. Dette hemmer tilpasning og god fungering. Personer med høy N kan utvikle irrasjonelle ideer og oppfatninger om både seg selv og andre. Fasettene: angst, fiendtlighet, depresjon, selvbevissthet, impulsivitet, sårbarhet Alle vil oppnå en score på N. Høy skåre kan innebære risiko for utvikling av, eller være assosiert med psykisk lidelse. Lavere score vil være assosiert med emosjonell stabilitet, ro, avslappethet, og evne til å håndtere stress. Underliggende psykologisk prosess: affektregulering Emosjonll mind/reasonable mind/wise mind?

31 Fem-faktor teorien: Domener og fasetter Ekstraversjon (E) I hvilken grad en person er rettet mot/tunet inn på den ytre verden eller indre opplevelse Vi må alle fordele oppmerksomhet mellom indre og ytre verden, graden av ekstraversjon sier noe om den habituale fordelingen av oppmerksomhet mellom indre og ytre verden. Høy E innebærer at personen trives i samvær med andre mennesker, søker spenning og stimulering, kan være aktive og rastløse, optimistiske og entusiastiske, viser lett følelser. Lav E innebærer personer som trives i eget selskap eller med et utvalg av venner, mer sparsomhet med følelsesuttrykk, mer tenksomhet osv. Fasettene: varme, sosiabilitet, selvmarkering, aktivitet, spenningsøking, positive følelser Underliggende psykologisk prosess: Topp-down/Bottom upprosessering + relasjonell erfaring?

32 Fem-faktor teorien: Domener og fasetter Åpenhet (O): Oppsummerer en grunnholdning som preger personens grad av kognitiv fleksibilitet og nysgjerrighet, fantasi, estetisk sensitivitet, åpenhet for forandring og variasjon, intellektuell nysgjerrighet, refleksivitet. Høy O er assosiert med en søkende og nysgjerrig holdning både mht. Indre og ytre erfaringer, både ideologisk, erfaringsmessig og følelsesmessig. Lav O er assosiert med en preferanse for rutine og gjentakelse, tilbøyelighet til å være konservative og konvensjonelle Fasetter: fantasi, estetikk, følelser, handlinger, ideer, verdier. Underliggende psykologisk prosess: (habituering vs. orienteringsrespons)?

33 Fem-faktor teorien: Domener og fasetter Medmenneskelighet (A): Både E og A uttrykker sider ved en persons grunnholdning i møte med andre mennesker. Høy A er assosiert med empati, altruisme, altersentrisitet, positiv sympatisk innstilling i møte med andre mennesker (Horney: moving towards ) Lav A er assosiert med en innstilling i møte med andre mennesker mer karakterisert ved antagonisme, egosentrisietet, skepsis og konkuranseorientering (Horney: moving against ) Fasetter: tillit, rettfremhet, altruisme, føyelighet, beskjedenhet, (med)følsomhet. Underliggende psykologisk prosess: relasjonell erfaring/speilingsbetingelser i utviklingshistorien

34 Fem-faktor teorien: Domener og fasetter Planmessighet (C): Viser til en persons evne til å organisere seg selv i møte med verden, på en måte som maksimerer evne til å oppnå målsetninger og lykkes i sine forsøk på å påvirke sine livsbetingelser. Dreier seg om grad av impulskontroll, evne til å beherske seg, evne til behovsutsettelse, evne til bevist og aktiv selvkontroll, evne til realistisk planlegging og utholdenhet på veien mot måloppnåelse. Fasettene: (opplevd) kompetanse, orden, plikttroskap, prestasjonsstreben, selvdisiplin, betenksomhet. Underliggende psykologisk(e) prosess(er): Executive funksjoner, emosjonsregulering, self-efficacy?

35 Hvorfor fem-faktor teori som forståelsesramme? Klinisk erfaring Unngå diagnose/sykelighetstenkning Untgangspunkt for refleksjon med pasienten omkring problemer dimensjonell modell Tar utgangspunkt i pasientens egen beskrivelse; selvrapport NEO-PI-R Psykisk lidelse/ubehag forstått som forstyrret evne til tilpasning.

36 Diagnose, velsignelse eller forbannelse? De diagnosene vi bruker i dag er deskriptive dvs. beskrivende. sier derfor ikke noe om årsaker eller indre prosesser som ligger bak det som kan observeres. Noen trekk er vurdert å være karakteristiske for en type personlighetsforstyrrelse en diagnose gis ved å sammenlikne en mest mulig presis beskrivelse av personen med kriteriene for de ulike personlighetsforstyrrelsene. Dersom personen slik han/hun fremstår likner nok på denne beskrivelsen blir diagnosen satt om varighetskriteriet er oppfyllt og ikke andre og/eller ytre forhold bedre forklarer mønsteret i handlinger, tanker og følelser hos personen

37 Diagnose, velsignelse eller forbannelse? Diagnosen kan være nyttig måte å oppsummere viktig informasjon om personen mellom ulike hjelpere stigmatiserende, fordi diagnosen lett kan utløse fordommer basert på upresis kunnskap og forenklede skiller (kategoriske) mellom avvik og normalitet. forløsende, fordi den kan utløse riktig behandling og støtte, gi basis for øket selvinnsikt og legge grunnlag for en vekstprosess. på en nettside fant jeg følgende..

38 Miner tanker om diagnosen og meg... Jeg visste ikke hva en personlighetsforstyrrelse var innen jeg fikk diagnosen, men da jeg leste om den for første gang skjønte jeg at dette ga mening. Ordet 'personlighetsforstyrret' fikk en ny verdi. Var jeg forstyrret i personligheten min, på en emosjonell måte? Var det det jeg var? Jo, jeg var det, og jeg er det. Enn så lenge...

39 Personlighetsforstyrrelser (ICD10) Paranoid personlighetsforstyrrelse (F60.0) Mistillit, mistenksom, på vakt, lett krenkbar, nærtagen, sårbar, relasjonell utrygghet, fiendtlighet. Schizoid personlighetsforstyrrelse (F60.1) Svært innadvendt, sky, isolert, fjern, kald. Histrionisk/Dramatiseerende personlighetsforstyrrelse (F60.4) Emosjonell, teatralsk, dramatisk, ekshibisjonistisk, egosentrisk, utadvendt og kommer lett i kontakt med andre, gjør inntrykk, manipulerende. Seksuelt provoserende. Følelsesmessige utbrudd

40 Personlighetsforstyrrelser (ICD-10) Emosjonelt, ustabil personlighetsforstyrrelse (F60.3) F60.30: Impulsiv type F60.31: Ustabil type Impulsiv med sterke følelsesutbrudd (aggresiv), ustabile forhold til andre (fra idealisering til nedvurdering), ustabilt selvbilde, selvdestruktiv atferd (alkohol og stoff), selvskading, dissosiasjon. Dyssosial personlighetsforstyrrelser (F60.2) Impulsivitet, egosentrisk, følelseskald, fiendtlighet, mangler skyldfølelse, begrenset evne til varige forhold, ofte aggressiv og voldelig. (Psykopaten inn her. Stor selvtillit, hensynsløs, fri for angst, skyld, skam).

41 Personlighetsforstyrrelser (ICD-10) Tvangspreget personlighetsforstyrrelse (F60.5) Ordenssans, pedanteri, formalisme, intellektualisme, egenrådig, affektfattig, overkontrollert, sta, stiv, anspent. Pliktmennesker som er strenge mot seg selv og andre. Unnvikende personlighetsforstyrrelse (F60.6) Trekker seg tilbake fra sosial kontakt (ønsker kontakt, men tør ikke). Overfølsomme for avvisning. Avhengig personlighetsforstyrrelse (F60.7) Ekstremt usikre, uselvstendige, hjelpeløse. Ofte passive.

42 Men husk også på.. Narsissistisk personlighetsforstyrrelse Sårbar grandiositet, krenkbarhet, egosentrisitet, sviktende empati, sårbar for misunnelse/sjalusi, arroganse. Klassifiseres i ICD-10 under Andre spesifikke personlighetsforstyrrelser (F60.8) Schizotyp lidelse (F21) Tilsvarer Schizotyp personlighetsforstyrrelse (DSM-IV) eksentrisk atferd, uvanlig tankeinnhold, mindre forstyrrelser av tanke og følelsesliv (ikke psykotisk), følelseskulde, upasende følelser, tilbaketrekning, forhøyet paranoid beredskap, tvangspreget grubling, sansemessige forstyrrelser periodisk nærpsykotisk i symptomer og fungering.

43 Forklaringsmodeller

44 Arven fra Freud Freud tenkte seg at mennesket har en biologisk basis som gir grunnlag for en rekke impulser, noen av dem aggressive. Dette er naturlig fordi mennesket søker lystfølelse og møter begrensninger i forhold til dette. De aggressive impulsene må kontrolleres, det er prisen for deltakelse i kulturen ubehaget i kulturen I samspill med mor og far utvikles et over-jeg som forteller meg hva som er rett og galt slik kulturen definerer det (identifikasjon/speiling) Dette over-jeget blir en regulerende instans i forhold til det uregulerte driftslivet (søken etter lyst og reproduksjon) Personlighetsstrukturen er ikke umiddelbart tilgjengelig for refleksjon, fordi viktige prosesser som styrer tenkning, følelser og atferd skjer i det ubevisste

45 Personlighet og forsvarsmekanismer Personlighetsmessig fungering kan beskrives ved typen (det sett av) psykologisk forsvar som dominerer Benekting/fortrengning Forskyvning Sublimering Splitting Undoing Projeksjon og projektiv identifisering Rasjonalisering Eksternalisering Idealisering Devaluering

46 Psykiske forsvarsmekanismer Fortrengning Benektelse Projeksjon Forskyvning Rasjonalisering Reaksjonsdanning Regresjon Holde uakseptable ideer, hendelser og impulser borte fra bevisstheten Benekter aspekter ved ytre virkelighet (for eksempel at noen er død) Når følelser og tanker hos en selv oppleves som de kommer fra andre (du er sint på meg, en erkjennelse som bygger på opplevd (men uerkjent) eget sinne) Følelser rettet mot en person forskyves i tid og sted (rettes mot en annen) Rettferdiggjøring av uakseptable motiver, basert på en rasjonell analyse, ribbet for empatisk innlevelse/følelsesmessige hensyn Gir uttrykk for det motsatte av (de uakseptable) følelsene tilsider Løper fra ansvaret som er forbundet med bestemt alder og stilling

47 Mer om dynamiske modeller: Forstyrret moralutvikling Klarer ikke nyttegjøre seg effekten av straff Mangler følelsesmessig tilknytning til andre og klarer derfor ikke oppleve skyld/skam Utvikler ikke normal identifikasjon til en voksen som er bærer av kulturelle verdier og moralnormer Tilknytningsteori Tidlige erfaringer/tidlig omsorg avgjørende for: Følelsesbevissthet og regulering (modulering) av følelser Indre modeller av andre mennesker skaper virksomme modeller for å forstå seg selv og andre og generaliserte forventninger til møtet med andre mennesker legger i stor grad grunnlaget for: skyld- og skamfølelse dårlig samvittighet

48 Kognitiv reformulering En person sin lærings/erfaringshistorie gir grunnlag for: Indre modeller av virkeligheten, som styrer måten vi oppfatter, og hva vi forventer i nye situasjoner Slike modeller, basert på umiddelbar persepsjon og den kognitive prosessering som utløses, vil styre våre følelser og handlinger i nye situasjoner Personlighetsforstyrrelser oppstår som resultat av at det i læringshistorien er etablert modeller av virkeligheten som: er stabile og lite fleksible, gir lite egentlig handlingsrom som i liten grad gir rom for etablering av nye erfaringer, og derfor i liten grad endres i møte med virkeligheten. for mye top-down prosessering, på bekostning av bottom-up prosessering høy forekomst av overføringer, forstått som overgeneraliseringer fra tidligere erfaring i møte med nye situasjoner. All erfaring skjer i et rom definert mellom begrepene førforståelse (som gjør organisert erfaring mulig) og fordom (som begrenser evnen til å gjøre nye erfaringer).jfr. Gadamer-sitatet.

49 Moderne dynamiske perspektiv Legger vekt på den tidlige utviklingshistorien Dette er i hovedsak en historie om relasjonserfaringer Gjennom denne utvikles indre representasjoner av seg selv, forholdet til andre mennesker og til den omkringliggende verden. Det viktigste i barnets verden er de nære omsorgspersonene kvaliteten på samhandlingen er avgjørende for utvikling av stabil identitet, evne til å tåle følelser, opplevelse av autonomi/avgrensethet, grunnleggende tillit osv

50 Erkjennelse og virkelighet Nervesystemets informasjonsbearbeiding gir opphav til erkjennelse. Menneskelig erkjennelse er grunnleggende konservativ assimilasjon Erkjennelse er grunnleggende preget av Top-down prosessering; førforståelsen utløser forventninger som styrer oppmerksomhet og fortolkning i møte med virkeligheten Menneseklig erkjennelse er «konstruktiv»

51 Selvbilde, selvfølelse og selvforståelse Selvbildet organiserer individets modeller av «seg» og «verden» Selvbildet organiserer også selve «møtet» med virkeligheten og utløser «top-down» prosessering assimilasjon Selvbildet er bygget opp av sentrale modeller eller «skjema» for fortolkning i møte med virkeligheten og påvirker derfor i avgjørende grad hvordan virkeligheten er «virksom» i møte med individet. «det viktigste er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det» Selvbildet er bygget opp gjennom erfaring, og følelsesmessig potente hendelser «huskes» bedre enn andre hendelser. Affektiv dysregulering gir opphav til ustabile modeller av seg og verden ustabilt/utryggt selvbilde Affektiv dysregulering kan gi opphav til affektfobi Affektiv dysregulering gir opphav til impulsivitet og lav toleranse for frustrasjoner

52 Affektregulering og personlighet. Svikt i evnen til regulering av affekt (i tråd med forventninger) er kjernen i alle personlighetsforstyrrerlser Sviktende affektregulering er resultat av to forhold som virker sammen Affektiv sårbarhet sensitivitet, reaktivitet Svikt i evne til å modulere affekter selvbilde, indre objekter, selvmedlidenhet

53 Sviktende regulering av følelser. - Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse Affektiv dysregulering: problemer med sinnemestring, krisefølelse, tomhetsfølelse Relasjonell dysregulering: kaotiske (nære) relasjoner, frykt for å bli forlatt Dysregulert selvbilde: problemer med selvfølelse, følelse av tomhet, identitetsforstyrrelse. Atferdsmessig dysregulering/atferdsavvik: Problemer med selvskade, uansvarlighet, risikoatferd, impulsiv atferd Kognitiv dysregulering: Svart/hvitt-tenkning, selektiv persepsjon, ufullstendig kognitiv bearbeiding av informasjon

54 En provokasjon rettet mot tilhengere av kognitiv terapi Mennesket har altså to kilder til kunnskap.følelse og tenkning men følelsene er primære fordi de er knyttet i større grad til prosesser som i liten grad er viljesstyrte fordi de er hurtige og motiverer handling fordi de er tilknyttet evolusjonsmessig eldre deler av sentralnervesystemet (reptilhjernen) fordi de er nært knyttet til primære atferdssystemer fight, flight or freeze. Refleksjon: det er ensidighet eller styrke i disse primære respons/atferdssystemene som synes å være kjernen i forstyrrelsen, ved personlighetsforstyrrelse freeze ambivalens,passivitet,dissosiasjon,apati fight eksternaliserende atferd flight unnvikelse, tilbaketrekning

55 en provokasjon.forts. Et eksistensialistisk innspill: Den menneskelige tilstanden preges av en del avgjørende øyeblikk/hendelser/erfaringer som kan skape eksistensielle øyeblikk, dvs. erfaringer som avgjørende påvirker evne til å oppleve mening, trygghet, unngå eksistensiell tvil, tillit (basic trust).osv. Det som kjennetegner slike øyeblikk er at de overvelder mennesket og overskrider menneskets evne til å håndtere situasjonen Selvtilstanden mennesket opplever i slike situasjoner preges av emosjonell overveldelse slik overveldelse gir opphav til en form for affektfobi, dvs. at ubehagelige følelser i moderat styrke kan utløse et sammenbrudd i individets tåleevne som resultat av en forventning om gjennopplevelse av det eksistensielle drama. Den affektfobiske reaksjonen vil i vesentlig grad svekke individets tilgang på kognitive ressurser emotional mind.

56 Utviklingstrekk; kognitiv terapi Erfaringer med «kompliserte» pasienter førte til behov for revisjon av den grunnleggende modellen for kognitiv atferdsterapi på 90-tallet Generell og varig tilpasningsforstyrrelse på grunn av affektiv dysregulering vanskelig tilgjengelig for endring ved tradisjonell terapi Større vektlegging av følelser og relasjon Skjemafokusert terapi Dialektisk atferdsterapi

57 Rational Mind Wise Mind Emotional Mind

58 Dialektisk atferdsterapi. Den best dokumenterte metoden for behandling av resistente pasienter med ustabil personlighetsforstyrrelse. Utviklet av Marsha L. Linehan og medarbeidere Grunnleggende anntakelser: pasienten gjør alltid så godt han/hun kan pasienten har et ønske om bedring dvs. er motivert for bedring, men ulike faktorer utløser konkurrerende motivasjoner. dvs. den grunnleggende motivasjonen for endring/bedring blir forstyrret. Pasienten er ikke ansvarlig for sine problemer, men må ta ansvar for sin bedring.. men besitter ikke den nødvendige kompetanse til å ta ansvar for denne bedringen alene Det medansvar terapeutene må ta i arbeidet med pasienten er krevende, og terapeutene trenger støtte for å håndtere ansvar og overføringer. Den selvmordsnære (gjelder også ved parasuicidale tilstander og ved selvskadende atferd) befinner seg i en situasjon som er uutholdelig. Destruktiv og selvskadende atferd vil kun forlates om det foreligger innøvde alternativer. dvs. pasienten må lære seg ny atferd i alle relevante situasjoner.

59 Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse Klar tendens til å handle impulsivt og uten å tenke på konsekvensene Stemningsleiet er uforutsigbart og svingende (intens episodisk nedstemthet, irritabilitet eller angst som varer noen timer og sjelden mer enn et par dager). Følelsesutbrudd og manglende evne til å kontrollere de voldsomme reaksjonene er vanlig Sviktende evne til å utferdige og følge planer for handling Hyppige relasjonelle konflikter, gjerne tilknyttet reaksjoner på impulsive handlinger vold eller «atferdseksplosjoner» Tendens til selvskadende atferd og risiko for suicidalitet Følelsesmessig tomhet Identitetsforstyrrelse; varig og markant ustabilitet i selvbilde og identitet Stor anstrengelse for å unngå virkelige eller innbilte seperasjoner Mønster av ustabile og intense mellommenneskelige relasjoner som kjennetegnes av ekstrem idealisering og devaluering Forbigående stressrelaterte paranoide tanker eller alvorlige dissosiasjonssymptomer.

60 Linehan om emosjonlell ustabilitet. Følelsesmessig sårbarhet: Høy følsomhet (sensitivitet) for emosjonelle stimuli Høy intensitet i den følelsesmessige reaksjonen Langsom tilbakevendelse til nøytral tilstand Grunnleggende ferdigheter ved DAT: mindfulness ferdigheter, redusere forvirring utvikle selvinnsikt/selvfølelse, utvikle oppmerksom tilstedeværelse Øve frustrasjonstoleranse for å redusere impulsivitet Øve følelsesregulering. Øve interpersonlige ferdigheter

61 Dialektisk atferdsterapi Dialektisk prinsipp: teseantitesesyntese fra splitting til integrering levedøleve med. For å oppnå integrering (og derigjennom regulering/motvirke dysregulering) av følelser må tåleevnen oppøves: mindfulness øvelser tilstedeværelse og aksept

62 Organisering ved DBT Individualterapi Gruppeterapi (ferdighetstrening) Terapeutkonsultasjonsteam Telefonkonsultasjoner Hvorfor?

63 Alternativer. MENTALISERINGSBASERT TERAPI SKJEMAFOKUSERT TERAPI

64 Men vi må alltid huske på. All menneskelig utvikling skjer innenfor modellen nedenfor..

Personlighet og aldring

Personlighet og aldring Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon

Detaljer

Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5

Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Psykiatriveka 2017 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskergruppe personlighetspsykiatri

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting v/psykologspesialist Nils E. Haugen PASIENT DEG PASIENT DEG ROLLE SITUASJON PASIENT DEG ROLLE SITUASJON Hva menes med vanskelig

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter. Psykologisk Perspektiv På Psykose

Jæren Distriktspsykiatriske Senter. Psykologisk Perspektiv På Psykose Psykologisk Perspektiv På Psykose Paul Nordgreen, JDPS, 03.11.2016 Det jeg skal snakke om er grunnleggende et perspektiv på det å være menneske Et perspektiv vektlegger noe (på bekostning av noe annet)

Detaljer

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse. Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

Detaljer

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:

Detaljer

ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat

ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat i THE INTEGRATED TREATMENT MODEL (ITM) Integrert behandlings modell En overordnet modell Institusjon Nærmiljø Historien bak ITM Utviklet ved Washington

Detaljer

Seksualitet som team i psykologisk behandling

Seksualitet som team i psykologisk behandling Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over

Detaljer

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi

Detaljer

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag

Detaljer

Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare

Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare med utgangspunkt i DBT Stine Laberg, Spes. i klinisk psykologi, DBT adherence coder & trainer, Mars 2014 Stine Laberg, 2014 Slide 1 Dialektisk

Detaljer

Intervensjoner: Prinsipper

Intervensjoner: Prinsipper Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT? Mary Nivison Forskningsleder, Viken

Detaljer

Møte med det krenkede mennesket. Heidi Hetland 2008

Møte med det krenkede mennesket. Heidi Hetland 2008 Møte med det krenkede mennesket Heidi Hetland 2008 Hvem er den psykiatriske pasienten Et tenkende mennesket med de samme behov og ønsker som andre Mer sårbar Opplever seg ofte stigmatisert og krenket Opplever

Detaljer

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Hva er mindfulness? Mindfulness skills: emphasizing

Detaljer

Utredning med Scid 2

Utredning med Scid 2 Utredning med Scid 2 Avhengighet av andre mennesker er en naturlig del av det å være et menneske. Motpolen er ikke uavhengighet, men autonomi Innenfor tilknytningsteori er et følelsesmessig bånd til omsorgspersonen

Detaljer

Personlighetsforstyrrelser

Personlighetsforstyrrelser Personlighetsforstyrrelser Følelser er ikke alltid en del av fakta men alltid en hovedingrediens i et menneskes realitetsopplevelse Tilknytning en naturkraft og forutsetning for kognitiv utvikling SELVBILDE

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Disposisjon Bakgrunn Hva er selv-medfølelse? Hvorfor er det viktig? Erfaringer fra en behandlingstilnærming BAKGRUNN

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016 Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse ABC-seminar Arendal september 2016 Psykiatriens diagnoser baserer seg i stor grad på subjektive vurderinger og ikke på objektive funn Forståelsen er

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse

Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse Øyvind Urnes, Sigmund Karterud, Theresa Wilberg Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, Avdeling for personlighetspsykiatri, Oslo

Detaljer

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Torfinn Lødøen Gaarden Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Det er stor variasjon i symptombilde. Det er

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

Mentalisering og tilknytning

Mentalisering og tilknytning Mentalisering og tilknytning HIL & Sykehuset Innlandet 24.05.07 Finn Skårderud og Kerstin Söderström Et dyadisk reguleringssystem (Tronic) Barnets signaler forstås og besvares av omsorgsgiver, og gjennom

Detaljer

Selvskading. Svein Øverland svein@arkimedes.info. http://psykologivirkeligheten.blogspot.com

Selvskading. Svein Øverland svein@arkimedes.info. http://psykologivirkeligheten.blogspot.com Selvskading Svein Øverland svein@arkimedes.info http://psykologivirkeligheten.blogspot.com Therapy can feel like a car veering out of control, barely averting disaster, with a sense of forward motion but

Detaljer

SORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust

SORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust SORG OG SYKDOM - HÅP Kildehuset 20.01.2017 Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust 1 HVA ER SORG? Sorg er et begrep, men sorgen bærer den enkeltes historie med seg Sorg oppleves individuelt Sorg kan forstås

Detaljer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Personlighetsforstyrrelser

Personlighetsforstyrrelser Personlighetsforstyrrelser Dersom du, eller noen du er nær, sliter med depresjon, angst, rus, spiseforstyrrelser eller selvskading, kan disse symptomene ha sitt opphav i en uoppdaget personlighetsforstyrrelse.

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet Personlighetforstyrrelse Kronisk suicidalitet Psykisk helse i fengsel (Cramer, 2014) Et landsdekkende og representativt utvalg av innsatte i fengsler ble undersøkt i perioden 2011 2013. Personer i varetekt,

Detaljer

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

Diagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS

Diagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS Diagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS Ferskvare? Den tidsmessig «holdbarheten» av PF-diagnosene 1. PF diagnoser som begrep Våre begreper og

Detaljer

Mindfulness og medfølelse i psykoterapeutiske endringsprosesser

Mindfulness og medfølelse i psykoterapeutiske endringsprosesser Mindfulness og medfølelse i psykoterapeutiske endringsprosesser Per-Einar Binder, professor og spesialist i klinisk psykologi Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Medfølelse er samhørighetsfølelse

Detaljer

Narsissismens psykologi

Narsissismens psykologi Narsissismens psykologi Sigmund Freud (1856 1939) On narcissism: an introduction (1914) Primær r narsissisme - en normal utviklingsfase Fra primær r narsissisme til objektkjærlighet Ga narsissisme- begrepet

Detaljer

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi Innhold Innledning... 11 Mottakelighet... 12 Konteksten... 13 Ressurser... 13 Kulturen... 14 Følelser... 15 Mening... 16 Selvtillit... 16 Autonomi... 17 Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling...

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

selvskading svein øverland

selvskading svein øverland selvskading svein øverland arkimedes.svein@gmail.com Hva er selvskading? Selvskadingens ulike arenaer Selvskading i fengsel og svelging Selvskading ved psykose Selvskading hos psykisk utviklingshemming

Detaljer

Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Fra dinosaurer til Star Wars.

Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Fra dinosaurer til Star Wars. Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling Fra dinosaurer til Star Wars. Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Resten av dagen: Kort oppsummert om psykodynamisk psykoterapi / relasjon / nevrale

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Utviklingshemming og psykisk helse

Utviklingshemming og psykisk helse Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &

Detaljer

Livshendelser, tap og sorg

Livshendelser, tap og sorg Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme Livshendelser, tap og sorg Psykologspesialist Arvid N. Kildahl Storefjell - 11.11.15 Livshendelser og tap Alle opplever det. I et forebyggingsperspektiv

Detaljer

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demensdiagnose: kognitive symptomer Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet

Detaljer

Hordaland Fylkeskommune

Hordaland Fylkeskommune Positivt arbeidsmiljø felles ansvar - - en motivasjons- og inspirasjons- seminar ved Trond Edvard Haukedal Hordaland Fylkeskommune Arbeidsmiljødagen 2012 Bergen den 3 mai 2012 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring v/psykologspesialist Nils E. Haugen Hva bør du som behandler være oppmerksom

Detaljer

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Workshop Erlend Mork spesialist i klinisk psykologi NSSF Universitetet i Oslo DBT er utviklet for personer med en gjennomgripende funksjonssvikt i følelsesreguleringssystemet

Detaljer

Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl

Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret 2016-12.04.16 Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl Hva er et traume? Skremmende/overveldende hendelse/serie

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

PUA fordypning: Behandling av angstlidelser

PUA fordypning: Behandling av angstlidelser Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA fordypning: Behandling av angstlidelser v/ overlege Maria H. Engebretsen & Ledende vernepleier Jane M.A. Hellerud Psykososial behandling = ikke-biologiske

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Mentalisering og mentaliseringsbasert

Mentalisering og mentaliseringsbasert Mentalisering og mentaliseringsbasert behandling (MBT) Arbeidsark for psykoedukativ gruppe for pårørende Sigmund Karterud. Oslo universitetssykehus, 2011 Formålet med gruppen er at deltakerne skal lære

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet Vernetjenesten Kristiansund Manglende kommunikasjon Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Hva er Kommunikasjon?

Detaljer

PLAN FOR FOREBYGGENDE ARBEID MOT MOBBING OG UTESTENGELSE AV BARN I LEK & SAMSPILL

PLAN FOR FOREBYGGENDE ARBEID MOT MOBBING OG UTESTENGELSE AV BARN I LEK & SAMSPILL PLAN FOR FOREBYGGENDE ARBEID MOT MOBBING OG UTESTENGELSE AV BARN I LEK & SAMSPILL Når små barn prøver seg ut i en sosial verden er de er umodne og uerfarne i forhold til hvordan de skal ta kontakt og tilpasse

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011

BIBSYS Brukermøte 2011 Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Krisereaksjoner hos barn. Heine Steinkopf

Krisereaksjoner hos barn. Heine Steinkopf Krisereaksjoner hos barn Heine Steinkopf Eksempel Per kommer hjem fra skolen. Det er ingen hjemme. Han går ut i garasjen for å hente ved. Der henger pappa fra en takbjelke. Han har hengt seg. Hva er et

Detaljer

Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder

Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder Miljøet skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og

Detaljer

Minnebanken. Barnets medvirkning. Danning. Tidlig innsats 27/04/2016. Varme og grenser. Eyvind Skeie 2016

Minnebanken. Barnets medvirkning. Danning. Tidlig innsats 27/04/2016. Varme og grenser. Eyvind Skeie 2016 27/04/2016 Minnebanken Varme og grenser Eyvind Skeie 2016 Være S ammen AS Barnets medvirkning Endring i synet på barnet: Fra objekt og til subjekt human beeing not human becoming barnet er et menneske,

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Pasientsamtalen bør den alltid være psykodynamisk informert?

Pasientsamtalen bør den alltid være psykodynamisk informert? Pasientsamtalen bør den alltid være psykodynamisk informert? Per Vaglum Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap UiO Schizofrenidagene 2014 1 Svaret er JA - fordi 2 Som menneskebehandlere kan vi ikke være

Detaljer

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Behandling - en følelsesmessig mulighet Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Emosjonell kompetanse Å gjenkjenne følelser Å kommunisere følelser Å tåle følelser Følelser en historie Gamle Hellas Middelalderen

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Bjarte Stubhaug, dr. med. Klinikk for stressmedisin/ Psyk. klinikk, Helse Fonna Førsteamanuensis, Universitetet

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Vold i nære relasjoner Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Mål for dagen Forståelse av vold nære relasjoner Hva karakteriserer menn/kvinner

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet?

Jobbe med stemmer i hodet? Jobbe med stemmer i hodet? Yrkesrettet attføring for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Institutt for klinisk medisin, UiO Avdeling for forskning og utvikling, Klinikk for psykisk helse

Detaljer

Psykisk helse og muskelsykdommer

Psykisk helse og muskelsykdommer Psykisk helse og muskelsykdommer Fra ungdom til voksen Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd 27.04.2016 Agenda 1. Psykisk helse 2. Psykisk helse og utvikling i tenår 3. Psykisk helse og utvikling i ung

Detaljer