Alternativ førerprøve klasse A/A1 Hovedundersøkelsen i Agder sesongen 2001

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Alternativ førerprøve klasse A/A1 Hovedundersøkelsen i Agder sesongen 2001"

Transkript

1 Prosjektrapport 13/2002 Alternativ førerprøve klasse A/A1 Hovedundersøkelsen i Agder sesongen 2001 Jørn Cruickshank og Rune Jamt

2 Tittel Forfattere Alternativ førerprøve klasse A/A1- Hovedundersøkelsen i Agder sommeren 2001 Jørn Cruickshank og Rune Jamt Rapport Prosjektrapport nr. 13/2002 ISSN-nummer Trykkeri Pris Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand 200 kroner Bestillingsinformasjon: Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3

4

5 Forord Denne rapporten presenterer resultatene av evalueringen av hovedundersøkelsen sesongen 2001, der en alternativ metode for opplæring og førerprøve ble prøvd ut i Agderfylkene. Evalueringen er gjennomført av Agderforskning på oppdrag fra Statens Vegvesen Aust-Agder. Agderforskning har vært med i prosessen siden oppstart i 1999, og evaluerte også en begrenset pilotundersøkelse i Arendal sommeren Vi har deltatt i en rekke møter i styringsgruppen, ledet av Aust-Agder vegkontor og med medlemmer fra trafikkstasjonene i Vest-Agder, Vestfold, Telemark og Buskerud. Rapporten evaluerer den alternative opplæringsformen opp mot den formelle praksis i Norge, men trekker ingen konklusjoner angående behovet for eller nødvendigheten av praktiske eller formelle endringer i føreropplæringen til motorsykkel i Norge. Agderforskning takker for oppdraget og det gode samarbeidet med prosjektleder, styringsgruppe, sensorer og lærere i Agderfylkene. i

6

7 Innholdsfortegnelse FORORD... I INNHOLDSFORTEGNELSE... III TABELLOVERSIKT... IV FIGURLISTE... IV SAMMENDRAG... V 1 FORMÅL FREMGANGSMÅTE METODE Litteraturstudie Intervju Spørreskjema Vurdering av datagrunnlaget LITTERATURSTUDIEN Oversikt internasjonalt Konklusjoner HOVEDUNDERSØKELSEN SOMMEREN Praktisk gjennomføring Generelt Pedagogikk Sikkerhet Evaluering Argumenter for og imot alternativ ordning KONKLUSJON...47 LITTERATUR...51 FOU-INFORMASJON...52 iii

8 Tabelloversikt Tabell 3-1. Faktisk fordeling Bestått...12 Tabell 3-2. Prosentfordeling praktiske førerprøver...12 Tabell 3-3. Antall bestått klasse A...13 Tabell 3-4. Faktisk fordeling...13 Tabell 3-5. Svarprosent...13 Tabell 5-1. Hvilken metode mener du egner seg best til opplæring og førerprøve klasse A/A1? Generelt...28 Tabell 5-2. Hvilken metode mener du egner seg best til opplæring og førerprøve klasse A/A1 Opplæring?...30 Tabell 5-3. Vil du anbefale bruk av følgesykkel i deler av opplæringen?...30 Tabell 5-4. Vil du anbefale bruk av følgesykkel i deler av opplæringen?...31 Tabell 5-5. Ved bruk av hvilke metode lærte du (elevene) følgende ferdigheter/ situasjoner best?...32 Tabell 5-6. I hvor stor grad var kjøring med følgesykkel med på å forbedre kandidatens evne til å kjøre MC?...33 Tabell 5-7. Hvilken metode mener du egner seg best til opplæring og førerprøve klasse A/A1 Sikkerhet...34 Tabell 5-8. Følte du deg trygg og sikker under opplæringen?...35 Tabell 5-9. I hvilken fase av opplæringen følte du deg minst sikker?...35 Tabell Følte du deg trygg og sikker ved bruk av påsitt?...36 Tabell Hvor ofte griper kjørelærer inn ved påsitt?...37 Tabell Hvor ofte responderer kandidatene på din muntlige inngripen?...38 Tabell Hvilken metode mener du egner seg best til opplæring og førerprøve klasse A/A1 Evaluering?...40 Tabell "Vil du anbefale bruk av følgesykkel på førerprøven?"...41 Tabell "Vil du anbefale bruk av følgesykkel på førerprøven?"...41 Tabell Følte du deg trygg og sikker under førerprøven?...42 Tabell Følte du deg trygg og sikker under førerprøven?...42 Tabell 6-1. Hvilken metode foretrekker de ulike gruppene?...47 Figurliste Figur 3-1. Tilnærminger...7 Figur 3-2. Spørsmål til kjørelærere i Agder...9 Figur 3-3. Oppbygging av spørreskjemaene...10 iv

9 Sammendrag Norge og Tsjekkia er de eneste landene vi har funnet som driver føreropplæring og gjennomfører førerprøven til motorsykkel (A/A1) ved at kjørelærer eller sensor sitter bakpå sykkelen. I Aust-Agder begynte man allerede på slutten av 1980-tallet å eksperimentere med en alternativ metode, hvor ele v- en i sluttfasen av opplæringen fikk lov til å kjøre alene med kjørelærer på egen sykkel bak. Erfaringene var positive, kjørelærere og sensorer rapporterte at de ble overrasket over hvor godt inntrykk de fikk av ele v- en/kandidaten og hvordan han/hun fungerte i trafikkbildet når de kom litt på avstand. I 1998 fikk saken ny aktualitet, blant annet på grunn av to ulykker under førerprøven der sensorene reagerte på at deres sikkerhet i arbeidet ikke er god nok. Statens Vegvesen i Aust-Agder satte i gang et pilotprosjekt, som en forberedelse til hovedundersøkelsen, der åtte elever fra en kjøreskole i Arendal kjørte med følgesykkel (eleven kjører alene med lærer/sensor på egen sykkel bak) i sluttfasen av opplæringen og under førerprøven. Agderforskning evaluerte pilotprosjektet, og resultatene viste både fordeler og u- lemper ved metoden, men de involverte anbefalte oss å gå videre for å se på muligheten for at følgesykkel kan brukes som en av mange verktøy i undervisningen. Vegdirektoratet ga videre dispensasjon for et større prosjekt, det vi har kalt hovedundersøkelsen, der alle kandidater på Agder ble pålagt å kjøre alene på førerprøven i sesongen Kjøreskolene fikk tillatelse til å slippe eleven alene på sykkel i de avsluttende delene av opplæringen. Agderforskning evaluerte også hovedundersøkelsen ved hjelp av intervjuer og spørreskjema til elever, kjørelærere og sensorer. 70 % av elevene benyttet, eller fikk tilbud om, å kjøre alene under avsluttende bykjøring og landeveiskjøring. Vi har i undersøkelsen lett etter forskjeller mellom ny og tradisjonell metode. Dette gjorde vi ved å sammenligne de erfaringene som elever, lærere og sensorer på Agder rapporterte etter å ha gjennomført denne alternative ordningen, med de synspunkter og erfaringer de samme gruppene rapporterer i Buskerud, Telemark og Vestfold. Undersøkelsen skulle svare på om det er sikkerhetsmessige eller pedagogiske grunner til å foretrekke den ene eller den andre metoden. Konklusjonen fra undersøkelsen er at vi ikke har funnet store nok forskjeller mellom metodene til at en kan si at den ene metoden er sikrere eller bedre enn den andre. Dette skyldes nok at det for det første ikke er så store forskjeller, men også at kjørelærere, sensorer og elever har stor mulighet til å v

10 påvirke hvordan den ene eller andre metoden skal fungere. Er elev, kjørelærer og sensor innstilt på å tilfredsstille de kravene som stilles til opplæring og førerprøven gjennom den tradisjonelle metoden, så klarer de det, akkurat som de samme personene kunne funnet løsninger med følgesykkel i deler av opplegget. Resultatet er at svarene vi fikk fra undersøkelsen spriker veldig, og det er større forskjeller mellom de ulike gruppene enn mellom metodene. Vi tolker dette som at det er for små forskjeller mellom metodene, og begge kan fungere både hva gjelder opplæring, evaluering og sikkerhet, og dette er hovedgrunnen til at svarene blir så sprikende. Hadde eksempelvis følgesykkel representert en sikkerhetsrisiko, så velger vi å tro at dette ville kommet frem gjennom undersøkelsen. Hva de ulike gruppene synes om metodene er ikke undersøkelsens hovedanliggende, men det er likevel interessant at gruppene har svært forskjellig synspunkter. Mens nesten alle elevene og nesten alle sensorene på Agder foretrekker følgesykkel i de fleste sammenhenger, er kjørelærerne mer avventende. Litt overraskende er det at kjørelærerne på Agder er mer skeptiske enn de i referansefylket. Det er imidlertid grunn til å tro at de 25 % av kjørelærerne på Agder vi fikk svar fra ikke nødvendigvis representerer alle. Av de argumentene som skiller metodene, er det muligheten for å se elevene i trafikkbildet og at deres evner som motorsyklister er bedre som trekkes frem blant tilhengerne av følgesykkel. At elevene skal kjøre alene etter at førerprøven er bestått trekkes også frem, sammen med trivselen for elev, lærer og sensor under opplæring og førerprøve. De som ikke ønsker den alternative ordningen trekker frem det dårlige kommunikasjonsutstyret, at sikkerheten er dårligere når man mister muligheten til å gripe inn og at man ikke får evaluert og lært fra seg på en like god måte når man kommer for langt fra eleven eller kandidaten. vi

11 1 Formål Dette prosjektet har en lang forhistorie. Allerede fra 1989 til 1992 ble det gjennomført en prøveordning med opplæring og førerprøver på klasse A/A1 der eleven kjørte alene på egen sykkel. Sensor kjørte bak eleven i bil. Ordningen hadde ikke formell godkjenning. Forsøkene bidro til et sterkere fokus på metoden for opplæring og førerprøven i Aust-Agder. På begynnelsen av 90-tallet ble fokus rettet mot sensors sikkerhet ved bruk av påsitt (sensor sitter bakpå elevens sykkel) under praktisk førerprøve. Blant annet kom det i 1998 en kraftig reaksjon fra hovedverneombudet på trafikkstasjonene i Vest- Agder, etter flere ulykker og nestenulykker der sensor var involvert: Hovedverneombudet vurderer dette arbeidet så risikofylt at hvis det ikke blir sikrere for arbeidstakerne i nær fremtid, vil jeg vurdere å stoppe denne type arbeid etter arbeidsmiljøloven, i hele fylket. (brev til Trafikksjefen i Vest-Agder 8/4-1998). En alternativ ordning for føreropplæring til motorsykkel har altså vært diskutert i Agder lenge. Samlet sett danner dette bakgrunnen for at Vegvesenet Region Sør den 9. oktober 1998 søkte Vegdirektoratet om å få gjennomføre prosjektet Alternativ førerprøve klasse A forsøksprosjekt i region sør. Det ble i januar 1999 besluttet at fylkene Aust-Agder og Vest-Agder skulle gjennomf ø- re det alternative opplegget og at Vestfold og Telemark skulle inngå i prosjektet som referansefylker. Prosjektet ble startet i mars Noe senere, i 2000, kom også Buskerud med som referansefylke. Prosjektet skulle undersøke en førerprøve hvor sensor kjører bak kandidaten på egen motorsykkel og belyse hvorvidt en slik førerprøve er godt egnet til å vurdere kandidatenes trafikkforståelse og kjøreferdigheter. Følgesykkel kunne benyttes i kapittel III, del 3 (avsluttende opplæring) og kapittel IV (kjøretentamen), samt ved kapittel V (praktisk førerprøve). Prosjektet som helhet skulle bidra til å 1 : øke forståelsen for evalueringsarbeidet ved førerprøven generelt, og spesielt førerprøven klasse A/A1 øke kunnskapen om hvordan vi best måler førerprøvekandidatens trafikkforståelse og kjøreferdighet 1 Statens vegvesen Region Sør: Prosjektbeskrivelse. Alternativ førerprøve klasse A forsøksprosjekt i region sør. 5. juli

12 kartlegge risikoforhold og opplevelsen av risiko for kandidat og sensor under de to førerprøvemetodene Gjennom en forskningsbasert undersøkelse skulle prosjektet gi tilstrekkelig grunnlag for å vurdere en alternativ førerprøve klasse A/A1. Agderforsknings oppgave har således primært bestått i å 2 : dokumentere om det er evalueringsmessige grunner til å foretrekke den ene førerprøvemetoden fremfor den andre. dokumentere om det er sikkerhetsmessige grunner til å foretrekke den ene førerprøvemetoden fremfor den andre. Førerprøven i alternativ ordning skulle i likhet med ordinær førerprøve vurdere hvorvidt kandidaten hadde de forventede trafikale kunnskaper og ferdigheter. Den eneste endringen i normalplanen var således at det var mulig å bruke følgesykkel i opplæring og under den praktiske førerprøven. Det tematiske innholdet og kravene var dermed ikke endret. Rapporten har 6 kapitler. Første kapittel beskriver formålet med både selve utprøvingen av alternativ ordning i Agder og Agderforsknings undersøkelse av denne. Kapittel 2 beskriver Agderforsknings fremgangsmåte, hvordan vi har designet evalueringen av alternativ ordning. I kapittel 3 tar vi for oss det rent metodiske apparatet vi har brukt, og vi vurderer holdbarheten av de dataene vi har fått inn. Fjerde kapittel presenterer resultatene fra litteraturgje n- nomgangen og det oppsøkende arbeidet vi har hatt for å kartlegge omfanget av bruken av følgesykkel utenfor Norge og de argumenter som eventuelt finnes i disse landene. Kapittel 5 omhandler resultatene fra hovedundersøke l- sen, både når det gjelder den praktiske gjennomføringen og signalene fra respondentene på spørreskjemaene og intervjuene. Til slutt prøver vi i kapittel 6 å konkludere hele prosjektet, litteraturgjennomgang, praktisk gjennomf ø- ring og resultatene fra undersøkelsen. 2 ibid. 2

13 2 Fremgangsmåte Vi skal i dette kapitlet beskrive gjennomføringen av hele prosjektet, hvordan prosjektet er designet forskningsmessig. Den utfyllende presentasjonen av gjennomføring og resultater fra hovedundersøkelsen er tema for resten av rapporten. I tråd med prosjektets formål og det utlyste tilbudet av 22. mars 1999 valgte Agderforskning følgende fremgangsmåte 3 : A. Litteraturgjennomgang og erfaringsinnsamling. Inkludert oversikt over pedagogiske koblinger, relevant statistikk og lignende for blant annet forberede punkt B og C. B. Spørreundersøkelse dagens ordning. Skjema til kjørelærere, sensorer og elever (samtlige som er registrert 1. halvår) C. Pilotundersøkelse Utprøving av alternativ førerprøve i 1999, forstudie ved hjelp av noen utvalgte: Lærere Sensorer Elever D. Oppsummering. Erfaringer fra forstudien bidrar til opplegget i en fullskalaundersøkelse i E. Hovedundersøkelse Alle kandidater i Aust-Agder og Vest-Agder følger alternativt opplegg Alle sensureres etter ny prøveordning Spørreskjema til samtlige (lærere, kandidater, sensorer) i Agder samt referansefylkene Telemark, Vestfold og Buskerud. 3 Agderforsknings skisse til Statens vegvesen Aust-Agder av 7. april Senere revidert i Statens vegvesen Region Sør: Prosjektbeskrivelse. Alternativ førerprøve klasse A forsøksprosjekt i region sør. 5. juli Ytterligere revidert av Agderforskning i løpet av prosjektet 3

14 Intervju av utvalgte kandidater, kjørelærere og sensorer (Dette var ikke med i det opprinnelige tilbudet, men ble besluttet gjennomført etter at vi hadde gjennomført pilotstudien). For å danne basis for det videre arbeidet ble oppstarten av litteratursøk og erfaringsinnsamling gjennomført tidlig i prosjektfasen. Dette arbeidet viste seg riktignok å være tidkrevende, vi fikk liten respons på våre forespørsler, og prosessen med å kartlegge bildet utenfor Norge har foregått gjennom hele prosjektperioden. I 1999 ble pilotundersøkelsen gjennomført. En (1) lærer og en (1) sensor gjennomførte opplæring og oppkjøring etter alternativ ordning. Åtte (8) elever deltok i undersøkelsen og kjørte opp etter alternativ ordning denne sesongen. Alle deltagerne ble intervjuet og svarte i tillegg på et spørreskjema som gikk ut til alle elever, lærere og sensorer i Vestfold og Telemark i tillegg til Aust-Agder og Vest-Agder. Pilotundersøkelsen og spørreundersøkelsen ble gjennomført for å gi innspill til hvordan ordningen kunne gjennomføres (praktisk, sikkerhet etc.), for å gi innspill til hvordan Agderforskning skulle evaluere de to ordningene samt for å avklare begreper som ble benyttet i utviklingen av spørreskjema. Samtidig gav pilotundersøkelsen en første vurdering av argumenter for og imot alternativ ordning. Etter ett år med forberedelser og planlegging ble fullskala alternativt opplegg gjennomført i Aust-Agder og Vest-Agder sesongen Alle kandidater som skulle sensureres i Agder i 2001 måtte kjøre alene på egen sykkel, mens kjøreskolene stod fritt til å velge opplæringsmetode. Kjøreskolene fikk i- midlertid tillatelse fra Vegdirektoratet til å benytte følgesykkel i normalplanens kapittel III, del 3 (avsluttende opplæring) og kapittel IV (kjøretentamen) 4. Agderforskning gjennomførte samtidig hovedundersøkelsen. Undersøkelsens utgangspunkt var at alle kandidater, kjørelærere og sensorer i alle fem fylker skulle fylle ut et spørreskjema. Samtidig ble det gjennomført flere intervjuer med de samme respondentene. Evalueringen omfatter således det alternative opplegget i seg selv (praktisk og faglig), og opplegget i forhold til dagens ordning (ulike sterke og svake sider). 4 Vegdirektoratet 31.august 2000: Midlertidig tillegg til normalplan for føreropplæring klasse A. (Tillegget gjelder til 31. oktober 2001). 4

15 Prosjektet er avgrenset frem t.o.m. sensurering, og måler ikke eventuelle effekter i trafikken som trafikant på et senere tidspunkt. Datagrunnlaget er dermed kun knyttet til opplæringen og førerprøven. 5

16

17 3 Metode For å kunne gi de innspill som prosjektet har bedt om, er det benyttet flere forskningsmetoder. Både kvalitativ (intervju og litteraturstudier) og kvantitativ (spørreskjema) metode er tatt i bruk. Litteraturstudie Intervju Spørreskjema Figur 3-1. Tilnærminger 3.1 Litteraturstudie Først og fremst skulle litteraturstudien gi innsikt i de praktiske, pedagogiske og teoretiske argumentene som foreligger for den norske praksisen på dette feltet. Slike argumenter ville være nyttige i vår evaluering av den alternative metoden, fordi vi da ville ha målevariabler for sammenligningen. Argumentene kunne måles opp mot den alternative metoden. Samtidig skulle studien bidra til å sette den nåværende og den alternative ordningen inn i en internasjonal sammenheng, for å finne ut om Norge skiller seg ut fra andre land når det gjelder føreropplæring for motorsykkel. I søkene internasjonalt var vi spesielt opptatt av begrunnelsen for de metodene som blir benyttet, siden slike, viste det seg etter hvert, ikke var mulig å finne i Norge. Arbeidet har også dannet noe av grunnlaget for operasjonalisering av problemstillingen og utarbeiding av spørsmål både til intervjuene og til spørreskjema. Denne delen av prosjektet har foregått ved søk etter relevant litteratur og statistikk i Norge samt i Sverige, Danmark, Tyskland og England. I tillegg er det gjort forespørsler gjennom EU (European Union) og EIC (European Information Centres). I Norge har forespørslene vært rettet til Vegdirektoratet, Statens Vegvesen og Statens trafikklærerskole i Stjørdal. For øvrig har henvendelsene til resten av landene vært rettet til nasjonenes Vegvesen eller tilsvarende organ. 7

18 3.2 Intervju Intervju ble gjennomført både i pilotundersøkelsen og i hovedundersøkelsen. Formålet var å få en dypere innsikt i elever, kjørelærere og sensorer sin erfaring med bruk av følgesykkel og med bruk av påsitt. Litteraturstudien, og da særlig normalplanen, dannet bakgrunnen for intervjuene som ble gjennomført i pilotundersøkelsen, som igjen dannet utgangspunkt for intervjuene i hovedundersøkelsen. Intervjuene supplerer analysen av resultatene som fremkommer gjennom spørreskjemaundersøkelsen. Ved utvelgelse av intervjuobjekt har strategiske utvalg blitt benyttet. Respondentene ble valgt slik at vi kunne forvente å få så mange forskjellige synspunkter som mulig, fra så mange forskjellige aktører som mulig, hva gjelder deres erfaring med de to opplæringsformene. Intervjuene skulle ikke kartlegge hvor mange som mente det ene eller det andre, men de skulle komplettere det bildet som statistikk og tidligere intervjuer bidro til å skape 5. Det ble bevisst valgt respondenter som Agderforskning visste var mot det alternative opplegget og respondenter som var for. I hovedundersøkelsen ble det utarbeidet en intervjuguide med utgangspunkt i pilotundersøkelsen, litteraturstudiene og drøftinger med prosjektgruppen. Intervjuguiden var en rettledning og tematisk inndeling av de tema som forskerne ønsket å ta opp. Rekkefølgen og spørsmålsformuleringen var ikke fastlåst og ble bestemt underveis i intervjuet. Intervjuene ble i hovedsak foretatt med to forskere tilstede sammen med respondenten. Dette ble gjort fordi forskerne ikke benyttet båndopptaker og således var avhengig av å notere svarene. Med to forskere til stede kunne den ene notere mens den andre stilte spørsmål, samtidig som utfyllende spørsmål og ulike vinklinger var lettere å få til. Alle intervjuene ble foretatt ved den trafikkstasjonen som sensor, kjørelærer og kandidat var tilknyttet. I hovedundersøkelsen ble tre (3) elever, seks (6) kjørelærere og fem (5) sensorer intervjuet. 3.3 Spørreskjema Spørreskjema ble benyttet for å få en oversikt over antall forekomster av ulike oppfatninger og synspunkter knyttet til opplæring og førerprøve klasse A/A1, for derigjennom å kunne dokumentere ulike sider ved bruk av følgesykkel og påsitt. Det kvantitative tallmaterialet gjør det dessuten enklere å foreta sammenligninger og generaliseringer ut over de respondentene som har svart. 5 Se Thagaard, T. (1998): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. Fagbokforlaget, Bergen. 8

19 Spørreskjemaet er bygd opp rundt problemstillingen i prosjektet: 1. dokumentere om det er evalueringsmessige grunner til å foretrekke den ene førerprøvemetoden fremfor den andre. 2. dokumentere om det er sikkerhetsmessige grunner til å foretrekke den ene førerprøvemetoden fremfor den andre. Etter pilotstudien ble det klart at denne todelingen mye er sett ut fra sensors ståsted, hvordan sensor skal evaluere og hvor sikker metoden er. Vi ble derfor, i samråd med prosjektgruppen, enige om å utvide evalueringen av metodene, ved å også se på muligheten til å lære og å lære fra seg, altså det vi har kalt Pedagogisk i Figur 3-3. På denne måten ble kjørelærerne mer involvert i prosjektet, noe vi fant naturlig siden det er de som har størst påvirkning på kvaliteten av motorsyklistene. En vurdering av sensors situasjon er bare ett av kriteriene for å velge den ene eller den andre ordningen. De tre hovedvariablene som skulle måles var altså hvordan det pedagogiske, sikkerheten og evalueringen fungerer i de to metodene. For å sammenligne metodene på disse tre hovedspørsmålene, spurte vi selvsagt respondentene direkte om hvilken metode de foretrekker når det gjelder de tre variablene. Spørsmålet til kjørelærerne så slik ut, og lignende spørsmål ble stilt til de andre gruppene: HVILKE METODE MENER DU EGNER SEG BEST TIL OPPLÆRING OG FØRERPRØVE KLASSE A/A1? Påsitt Følgesykkel Like bra Generelt Og i forhold til Sikkerhet Opplæring Evaluering Figur 3-2. Spørsmål til kjørelærere i Agder Som vi ser, spurte vi også sensorer, kjørelærere og elever hvilken metode de mener er best generelt, og anser svarene på dette som et fjerde kriterium ved vurderingen av de to metodene. Men vi lagde også mange underspørsmål som skulle avsløre den aktuelle metoden med hensyn til de tre variablene. Dette presenteres i et slags spørsmålshierarki på neste side. Spørsmålene gir direkte eller indirekte mulighet for sammenligning av de to metodene på de tre hovedvariablene. Det har vært en stor utfordring i prosjektet, ikke minst fordi det ikke finnes lignende forskning på området, bare å sette opp et 9

20 slikt målehierarki. Oppbyggingen av skjemaene er forsøkt illustrert i figuren under: Generelt Sikkerhet Pedagogisk Evaluering Ulykker/uhell Trygghetsfølelse Inngripen Opplæring Førerprøven??????????????? Figur 3-3. Oppbygging av spørreskjemaene For eksempelvis å måle sikkerheten ved de to metodene er altså tanken at spørsmål på tre nivåer til sammen skal gi et grunnlag for å si noe om sikkerhet i den ene eller den andre metoden. På nederste nivå stilte vi eksempelvis spørsmålet: Hvor godt er kandidatene i stand til å følge dine instrukser? og dette skulle indirekte si noe om følelsen av trygghet for, i dette tilfellet, sensor. På neste nivå stilte vi så spørsmålet: Føler du deg som sensor trygg og sikker under førerprøven?, et spørsmål som går direkte på følelsen av sikkerhet. Til slutt spurte vi på øverste nivå spørsmålet: Hvilken metode mener du egner seg best til opplæring og førerprøve klasse A/A1 i forhold til sikkerhet?. Svarene fra alle respondentgruppene telles opp og sorteres under én av de fire hovedvariablene, og vi får et bilde av hvordan metodene kommer ut på sikkerhet, pedagogikk, evaluering og generelt. Dette bildet er forførende enkelt for det er årsaks- og virkningssammenhenger på tvers av spørsmålene også. Mulighet for inngripen kan påvirke føle l- sen av trygghet, mens følelse av trygghet igjen kan påvirke antall uhell eller for så vidt evnen til å lære eller å lære fra seg. Vi skal likevel, for oversiktens skyld, holde oss til dette skjemaet i presentasjonen av resultatene. Mange av spørsmålene på nederste nivå viste små forskjeller mellom metodene, eller de viste seg for upresise slik at de er åpne for feiltolking både fra respondentene og Agderforskning, så vi presenterer bare svarene på de spørsmålene som gir systematiske utslag mellom metodene. Det viste seg at for de fleste formål ble det de direkte spørsmålene om hva gruppene mener om den ene eller andre ordningen som gir tydeligst signaler i forhold til hovedvariablene. Det er utviklet i alt ni (9) ulike spørreskjema i prosjektperioden. Tre (3) av disse ble benyttet i pilotundersøkelsen og var tilrettelagt for elever, kjørelærere og sensorer som benyttet den gamle ordningen. Antall svar og svarprosenten var lav og medførte at resultatene i stor grad kun gav indikasjoner på hvilke områder som var viktige å fokusere på i fortsettelsen. Pilotundersøkelsen var således også en uttesting av spørsmål og utlevering- og innleve- 10

21 ringsrutiner i hovedundersøkelsen. Det ble etter denne undersøkelsen besluttet, i samråd med prosjektgruppen, at hovedundersøkelsen skulle fokusere på opplæring, inngripen under opplæring, opplevelse av trygghet og sikkerhet, uhell/ulykker under opplæring og førerprøven. Valget ble gjort på bakgrunn av de argumenter som fremkom gjennom litteraturstudien, erfaringssamlingen og pilotstudien. Det har for Agderforskning vært viktig å fokusere på områder der en ut fra erfaring kan forvente at forskjellene er betydningsfulle. I hovedundersøkelsen ble det benyttet seks (6) ulike spørreskjema. Tre (3) for kandidater, sensorer og kjørelærere i Agderfylkene og tre (3) i de resterende referansefylkene. Sammenlignbare spørsmål ble benyttet så fremt dette ikke kom i konflikt med de erfaringer som de ulike respondentene hadde. Med andre ord så kunne vi ikke spørre respondentene i referansefylkene om å vurdere de to ordningen opp mot hverandre. Skjema til kandidatene ble utlevert etter bestått praktisk prøve, med skriftlig veiledning og oppfordring om innlevering ved trafikkstasjonen. Når det gje l- der kjørelærere og sensorer, ble navne- og adresselister benyttet slik at trafikkstasjonen hadde oversikt over responsen, og eventuelt kunne purre. 3.4 Vurdering av datagrunnlaget De data vi samlet inn i spørreundersøkelsen må vurderes med tanke på videre bruk. Vurderingen er spesielt knyttet til tre forhold som vil påvirke dataenes kvalitet. Disse tre forholdene er representativitet, validitet og reliabilitet Representativitet At utvalget er representativt, vil si at resultatene for utvalget blir tilnærmet de samme som en ville fått om en hadde undersøkt samtlige enheter (Hellevik 1991: 83). Med sikte på å vurdere det datagrunnlaget spørreskjemaundersøkelsen har gitt, sammenholdes dette med registerdata fra de ulike fylkene. I og med at fylkestilhørighet ikke var en variabel i spørreskjemaene, er de ulike fylkene slått sammen til henholdsvis Agder (Aust- og Vest-Agder) og referansefylker (Telemark, Vestfold og Buskerud). Det har ikke vært mulig å hente ut disse dataene fordelt på kjønn i alle fylkene slik at denne vurderingen bare kan gjøres ved å sammenholde tall fra Vest-Agder med undersøkelsesresultatet fra Agder. Denne sammenstillingen gir likevel en indikasjon på dataenes representativitet i relasjon til kjønnsvariabelen. Det ble totalt sett avlagt og bestått seks hundre og nitten (619) praktiske førerprøver i Agder sesongen Av disse var fem hundre og tretti (530) fø- 11

22 rerprøver klasse A og åttini (89) klasse A1. Agderforskning mottok totalt fire hundre og femten (415) spørreskjema fra kandidater i Agder, hvorav tre hundre og førtisju (347) fra kandidater til klasse A og sekstien (61) til klasse A1. Sju (7) respondenter hadde ikke oppgitt til hvilke klasse de avla førerprøve. I referansefylkene ble det totalt avlagt og bestått et tusen tre hundre og førtiseks (1346) praktiske førerprøver, hvorav et tusen et hundre og førtito (1142) ble avlagt til klasse A og to hundre og fire (204) til klasse A1. Fra referansefylkene fikk Agderforskning svar fra totalt ni hundre og seks (906) kandidater, sju hundre og førtiåtte (748) til klasse A og hundre og tjueseks (126) til klasse A1. Tretti to (32) respondenter hadde ikke oppgitt til hvilke klasse de avla førerprøve. Både i Agder og i referansefylkene er svarprosenten på sekstisju prosent (67). Svarprosenten ansees som tilfredsstillende med tanke på at man i Agder har en feilmargin på om lag to komma sju prosent (2,7 %) ved nittifem prosent (95 %) sikkerhet. I referansefylkene er feilmarginen om lag en komma åtte prosent (1,8 %). Som vi ser av tabellene under, er fordelingen mellom klasse A og A1 tilnærmet lik den faktiske fordelingen. Dette er også med på å styrke representativ iteten til våre data. Tabell 3-1. Faktisk fordeling Bestått Praktisk førerprøve Agder Utvalg Referanse Utvalg Klasse A Klasse A Mangler Totalt Tabell 3-2. Prosentfordeling praktiske førerprøver Praktisk førerprøve Agder Utvalg Referanse Utvalg Klasse A 86 % 84 % 85 % 83 % Klasse A1 14 % 15 % 15% 14 % Mangler - 2 % - 4 % Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % Når det gjelder kjønnsfordelingen, er det bare i Vest-Agder man har kunnet oppgi denne fordelingen. Sammenligningen er derfor gjort mellom registerdata fra dette fylket og data fra Agder som helhet. Sammenligningen baserer seg kun på kandidater til klasse A. 12

23 Tabell 3-3. Antall bestått klasse A Bestått klasse A Vest-Agder Prosent Utvalg Agder Prosent Totalt % % Kvinner % % Menn % % Mangler % Som vi ser, er det kun marginale forskjeller mellom registerdataene og utvalgsdataene. I begge tilfeller er det 21 % kvinner som er registrert. Sju (7) av respondentene har ikke oppgitt kjønn, men på tross av dette er utvalgsdataene å anse som representative med henblikk på kjønnsfordelingen. Agderforskning har ikke sammenlignet strykprosent mellom fylkene da dette ikke er et mål som er reliabelt når det kommer til måling av de ulike opple g- genes effekt i forhold til førerprøven. Grunnen til dette er at bedømmelsen av førerprøven er en subjektiv vurdering. Sensorer vurderer ofte samme prestasjon ut fra ulike kriterier, og samme sensor kan også vurdere samme prestasjon forskjellig til ulik tid. Det helt eksakte antall kjørelærere for klasse A/A1 er vanskelig å skaffe til veie i og med at enkelte slutter og andre begynner i løpet av sesongen. Andre har kanskje ikke gjennomført MC-opplæring på tross av at de er registrert som kjørelærere innen denne førerkortklassen. Tallene som presenteres under er derfor anslagsvise. I Agder er det 11 sensorer som foretar førerprøver klasse A/A1. Agderforskning har mottatt utfylte spørreskjema fra 9 av disse. I tillegg er det om lag 37 kjørelærere som gjennomfører opplæring til førerkort klasse A/A1. Fra disse har vi kun mottatt 12 svar. For referansefylkenes vedkommende er det om lag 24 sensorer og om lag 50 kjørelærere innenfor disse førerkortklassene. Antall svar fra referansefylkene er henholdsvis 23 og 44. Tabell 3-4. Faktisk fordeling Agder Utvalg Referanse Utvalg Sensorer Kjørelærere ca ca Sensorer: B 10, T 8, V 6, AA 6, VA 5. Tabell 3-5. Svarprosent Agder Referanse Sensorer 82 % 96 % Kjørelærere 32 % 88 % 13

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Trinn 2 Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse:

Trinn 2 Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse: WWW.SVEIN-SVENDSEN.NO Velkommen til en av Norges største trafikkskoler! Takker for at du valgte oss som din samarbeidspartner på veien til ditt Bil førerkort. Her vil du få litt generell informasjon om

Detaljer

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Prosjektrapport nr. 38/00 GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Rune Jamt Rapportens tittel: FoU-informasjon GJESTEELEV I NABOFYLKET

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie TØI rapport 537/2001 Forfattere: Marit Killi Hanne Samstad Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 77 sider Sammendrag: Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Veien til førerkort. Trinn 1: Trafikalt grunnkurs. Øvelseskjøring

Veien til førerkort. Trinn 1: Trafikalt grunnkurs. Øvelseskjøring Veien til førerkort Dagens føreropplæring har fire trinn og avsluttes etter oppkjøring. Skal resultatet bli bra, bør du sette av minst 100 timer til øvelseskjøring. Det fremste målet med føreropplæringen

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak Sammendrag: Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak TØI-rapport 984/2008 Forfatter(e): Rune Elvik Oslo 2008, 140 sider Denne rapporten presenterer en undersøkelse

Detaljer

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen Sammendrag: Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen TØI Rapport 1365/2014 Forfattere: Alena Høye, Aslak Fyhri, Torkel Bjørnskau Oslo 2014, 62 sider Et skilt med teksten «Del veien» og et bilde

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Rapport Helsefremmende skoler

Rapport Helsefremmende skoler Rapport Helsefremmende skoler Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen (010 013) Deltakelse i kroppsøving, delprosjekt Bevegelsesglede,

Detaljer

Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko

Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko TØI-rapport 943/2008 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl og Pål Ulleberg Oslo 2007, 60 sider Sammendrag: Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko I denne rapporten presenteres

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg

Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg Ida Langdalen Kristiansen Yrkestrafikkforbundet 1 Innhold Forord... 3 Feilkilder... 4 Analyser... 5 Generell informasjon... 5 Arbeidsforhold:...

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Førerkort klasse B. Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening en veiledning

Førerkort klasse B. Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening en veiledning Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Etter trafikalt grunnkurs kontaktet vi en trafikkskole og tok de første kjøretimene. Vi tok noen timer på trafikkskolen, øvde privat, tok nye timer osv. Det var en

Detaljer

De mest populære musikkfestivalene i Norge

De mest populære musikkfestivalene i Norge De mest populære musikkfestivalene i Norge Forfattere Maria Helene Hansen Skjelbakken Cecilie Marie Rafdal Mirja Sofie Frantzen Camilla Gåskjønli Anette Bakken Olsen 28. Oktober 2013 Problemstilling Hvilke

Detaljer

Sikring av last Erfaringer fra opplæring klasse C og CE

Sikring av last Erfaringer fra opplæring klasse C og CE Agderforskning Prosjekt rapport 3/2004 Sikring av last Erfaringer fra opplæring klasse C og CE Rune Jamt og Jørn Cruickshank FoU-informasjon Rapportens tittel: Prosjektnr: 2344 Sikring av last Erfaringer

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Evaluering av koordinatoropplæringen. kommune Opplæring gitt som et ledd i videreutvikling av koordinatorrollen

Evaluering av koordinatoropplæringen. kommune Opplæring gitt som et ledd i videreutvikling av koordinatorrollen Prosjektrapport nr. 7/2010 Evaluering av koordinatoropplæringen i Kristiansand kommune Opplæring gitt som et ledd i videreutvikling av koordinatorrollen Arild Vangstad Tittel Forfattere Evaluering av koordinatoropplæring

Detaljer

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

Karsten Nikolaisen, Statens vegvesen, Region Nord

Karsten Nikolaisen, Statens vegvesen, Region Nord Sal B MC opplæring og veien videre Karsten Nikolaisen, Statens vegvesen, Region Nord Forum for trafikkpedagogikk Mc opplæring status og veien videre - Karsten Nikolaisen Statens vegvesen, Region nord Innhold

Detaljer

Fravær pa Horten viderega ende skole

Fravær pa Horten viderega ende skole Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut

Detaljer

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode Innlevering Eksamensbesvarelsen i PED3008 består av en individuell semesteroppgave i vitenskapsteori og forskningsmetode (teller 2/3 av endelig

Detaljer

Praktiske erfaringer og nye utfordringer for trafikkskolene. Læreplan undervisningsplan krav til faglig leder. v/finn Kolstø, RBT a/s.

Praktiske erfaringer og nye utfordringer for trafikkskolene. Læreplan undervisningsplan krav til faglig leder. v/finn Kolstø, RBT a/s. NKI-seminar 10.september 2009 Praktiske erfaringer og nye utfordringer for trafikkskolene. Læreplan undervisningsplan krav til faglig leder. v/finn Kolstø, RBT a/s. Læreplanen Jeg er forpliktet til å si

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Norske studenter bruker minst tid på studiene

Norske studenter bruker minst tid på studiene Norske studenter bruker minst tid på studiene Norske bachelorstudenter bruker i gjennomsnitt 32 timer på studiene og 11 timer på lønnet arbeid ukentlig. En internasjonal sammenligning viser at svenske

Detaljer

Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene statistiske utfordringer. Rune Johansen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kristiansand 4.

Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene statistiske utfordringer. Rune Johansen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kristiansand 4. Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene statistiske utfordringer Rune Johansen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kristiansand 4. september 2014 Rune Johansen, forsker, Nasjonalt folkehelseinstitutt, divisjon

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

Trinn 2 Grunnleggende kjørekompetanse

Trinn 2 Grunnleggende kjørekompetanse Trinn 2 Grunnleggende kjørekompetanse Generelt Tema og hovedmomenter fra trinn 2 forutsettes videreført i trinn 3 og 4, samtidig som de er en del av grunnlaget for oppgavene som blir gitt til den teoretiske

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Kunnskap og trafikkforståelse

Kunnskap og trafikkforståelse Kunnskap og trafikkforståelse. Læreplan og rammer Resultat av et pilotprosjekt Kristin Eli Strømme og Atle Indrelid Trygg Trafikk, Norge Trygg Trafikk Hovedmål Trafikksikker oppvekst Trafikksikkerhet prioriteres

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Svein Kyvik NIFU STEP

Svein Kyvik NIFU STEP Svein Kyvik NIFU STEP Hvorfor er ikke de beste hodene interessert i en forskerkarriere? Hvorfor hopper mange av underveis? Hvorfor velger mange doktorer en annen karriere enn forskning? Hvilke konsekvenser

Detaljer

Høringssvar utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for godstransport på vei

Høringssvar utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for godstransport på vei Fra: Ken Roger Bratteng (YTF) [mailto:ken.roger@ytf.no] Sendt: 12. mars 2015 11:09 Til: Stueflaten Bodil; Finsland Ingrid Kopi: Svein Furoy (YTF) Emne: Høringssvar - gods Høringssvar utkast til forskrift

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet

Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet 1 Forord om undersøkelsen gjennomførte på oppdrag for Trysilfjell Hytteeierforening (THF) en spørreundersøkelse

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Gang- og sykkelløsninger

Gang- og sykkelløsninger Sammendrag: sykkelløsninger Sammenligning av norske og utenlandske anbefalinger om bruksområder og utforming TØI rapport 1228/2012 Forfatter: Michael W. J. Sørensen Oslo 2012 73 sider Kravene i den norske

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011)

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Rapport innenfor rammen av det europeiske prosjektet Indicators for Mapping & Profiling Internationalisation

Detaljer

Intervjuguide. Generell disposisjon. 1. Før intervjuet - Forberedelser ----------------------------

Intervjuguide. Generell disposisjon. 1. Før intervjuet - Forberedelser ---------------------------- Intervjuguide Generell disposisjon 1. Før intervjuet - Forberedelser ---------------------------- 2. Selve intervjuet - hvordan starte intervjuet ---------------------------- 3. Kandidatens motivasjon

Detaljer

Krig og fred - en spørreundersøkelse om samspill og konflikter mellom bilister og syklister

Krig og fred - en spørreundersøkelse om samspill og konflikter mellom bilister og syklister Sammendrag: Krig og fred - en spørreundersøkelse om samspill og konflikter mellom bilister og syklister TØI rapport 1246/2012 Forfatter(e): Aslak Fyhri, Torkel Bjørnskau, Michael W. J. Sørensen Oslo 2012

Detaljer

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy

Detaljer

Trafikkinformasjon og bilføreres oppmerksomhet En undersøkelse av hvordan tavler med variabel tekst påvirker

Trafikkinformasjon og bilføreres oppmerksomhet En undersøkelse av hvordan tavler med variabel tekst påvirker TØI-rapport 799/2005 Forfattere: Alena Erke, Rolf Hagman, Fridulv Sagberg Oslo 2005, 44 sider Sammendrag: Trafikkinformasjon og bilføreres oppmerksomhet En undersøkelse av hvordan tavler med variabel tekst

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Barnehagerapport Antall besvarelser: 5 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71% Barnehagerapport Antall besvarelser: 20 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 1% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2.

Detaljer

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18 Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Hvordan gjennomføre en markedsundersøkelse!

Hvordan gjennomføre en markedsundersøkelse! Hvordan gjennomføre en markedsundersøkelse! Markedsundersøkelsen skal gi svar på om det er behov for produktet Markedsundersøkelsen skal gi svar på om kundene virkelig er interesserte i produktet deres.

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE

RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE Det gis ulike anbefalinger for hvordan en prosjektrapport skal se ut. Noen krav til innhold og utseende er beskrevet i forslaget nedenfor.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Uerfaren bak rattet Hva forklarer nye føreres ulykkesreduksjon de første månedene med førerkort?

Uerfaren bak rattet Hva forklarer nye føreres ulykkesreduksjon de første månedene med førerkort? TØI rapport 656/2003 Forfattere: Fridulv Sagberg og Torkel Bjørnskau Oslo 2003, 75 sider Sammendrag: Uerfaren bak rattet Hva forklarer nye føreres ulykkesreduksjon de første månedene med førerkort? Bakgrunn

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55% Barnehagerapport Antall besvarelser: 29 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 55% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 05 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Barnehagerapport Antall besvarelser: 3 BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Svarprosent: 6% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: 189 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Evaluering av standarder og praksis for tilrettelegging for synshemmede i transportsystemet

Evaluering av standarder og praksis for tilrettelegging for synshemmede i transportsystemet Sammendrag: Evaluering av standarder og praksis for tilrettelegging for synshemmede i transportsystemet TØI rapport 1260/2013 Forfatter(e): Aud Tennøy, Kjersti Visnes Øksenholt, Nils Fearnley og Bryan

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 42 Svarprosent: 69% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 46 Svarprosent: 46% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet

Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet MV oppgaven skal stimulere deg til å komme i gang med skrivingen så tidlig som mulig, og danner grunnlaget for evaluering av prosjektets utvikling. I oppgaven

Detaljer

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011.

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. Vår ref.: Dato: - 16- CAS 03.05.2012 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. A var ansatt i E og ble innleid for

Detaljer

Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen

Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Samordningsutvalg for praksis i grunnskolen Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen Tidspunkt: Onsdag 18. februar 2015 kl. 08.30

Detaljer

Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet

Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet Sammendrag: Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet TØI-rapport 988/2008 Redaktører: Susanne Nordbakke og Terje Assum Oslo 2008, 163 sider Formål og avgrensning Formålet med prosjektet

Detaljer

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Ellen Haug, stipendiat HEMIL-senteret Universitetet i Bergen Skolemiljøets betydning

Detaljer

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Fra Faglig råd Teknikk og industriell produksjon (TIP) SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Vi viser til brev fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) av 30.11.11 hvor UDIR ber

Detaljer

Angstringen Oslo. Oslo, 12.2.1996

Angstringen Oslo. Oslo, 12.2.1996 Angstringen Oslo Deltagelse i Angstringen Oslos selvhjelpsgrupper : Hvilke erfaringer har vi gjort siden 1986 : Rapport fra en undersøkelse gjennomført blant medlemmene En diskusjon av begrepene angst

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer