Opplæringskontora sitt samarbeidsutval (OKSU) VEGVISAR FOR SAMARBEID MELLOM GRUNNSKULE VIDAREGÅANDE SKULE NÆRINGSLIV OM FAGET UTDANNINGSVAL

Transkript

1 Opplæringskontora sitt samarbeidsutval (OKSU) VEGVISAR FOR SAMARBEID MELLOM GRUNNSKULE VIDAREGÅANDE SKULE NÆRINGSLIV OM FAGET UTDANNINGSVAL

2 INNHALDSLISTE FØREORD: MÅLET MED EIT UTVIDA SAMARBEID INNBLIKK OG GODE ERFARINGAR FORMALITETAR ELEVEN MØTER ARBEIDSLIVET ELEVEN MØTER ARBEIDSLIVET BRANSJEINFORMASJON FØREBUING TIL HOSPITERING FØREMÅL UTPLASSERING SKULEN SINE OPPGÅVER OG ANSVAR SKULEN SITT FORARBEID MED VEKT PÅ UTPLASSERING SUKSESSFAKTORAR FOR RÅDGJEVARAR SAMARBEID - KOORDINERING ETTERARBEID FOR SKULEN ELEVANE SI FØREBUING FØREMÅL SLIK FØREBUR EG MEG UTFORDRINGAR FOR NÆRINGSLIVET MULIGE TILTAK BEDRIFTA SINE OPPGÅVER SUKSESSKRITERIE FOR BEDRIFTENE UTFORDRINGAR FOR BEDRIFTSLEIINGA FORVENTNINGSAVKLARING ETTERARBEID FOR BEDRIFTA GJENNOMFØRING AV HOSPITERING FRAMLEGG TIL GJENNOMFØRING AV HOSPITERINGSDAGANE ORGANISERING AV SAMARBEIDET IMPLEMENTERING / ANSVAR FOR SAMARBEIDET EVALUERING PRESENTASJON AV NÆRINGSLIVET FOR ELEVANE OVERSIKT - VEDLEGG...13 DEL II PROSJEKT TIL FORDJUPING VG1 OG VG2 YRKESFAG PRINSIPP FOR UTARBEIDINGA AV LOKALE LÆREPLANAR I PROSJEKT TIL FORDJUPING PROSJEKT TIL FORDJUPING INFORMASJON TIL ELEVEN VEGVISAR DEL I

3 FØREORD Vegvisaren er meint å vere ein manual for samarbeidet mellom skule foreldre bedrift og opplæringskontora i faget Utdanningsval i ungdomsskulen. Den tar utgangspunkt i Kunnskapsløftet og kravet til eit nærare samarbeid om utdanning og yrkesval på ungdomssteget. I kjølvatnet av reform 06, har det i Sogn og Fjordane vore gjort mykje godt forsøksarbeid i det nye faget Programfag til val som no heiter Utdanningsval. Først ute var Stryn/Hornindal, der Fyrtårnprosjektet i praksis viste korleis ein på ein god måte kunne heve kvaliteten på yrkesorienteringa i ungdomsskulen. Erfaringane frå dette prosjektet har seinare spreidd seg og inspirert nye prosjekt i Sunnfjord og Nordfjord. For opplæringskontora har det vore viktig å kunne medverke til ei kvalitetssikring av samarbeidet mellom skule og næringsliv, slik at ein i det nye faget (Utdanningsval) fokuserar på bedriftene/næringslivet sine behov for rekruttering, samtidig som ein på best mogeleg måte tilrettelegg opplæringa for hovudpersonen eleven. Difor vart prosjektet «Bedriftsrådgjevaren» starta. Eitt konkret resultat av dette prosjektet er denne manualen som baserer seg på ønskje frå skule og næringsliv om eit tettare og meir forpliktande samarbeid. Det er viktig å merkje seg at manualen freistar å rette merksemda mot faget Utdanningsval og alle dei 12 programområda slik at: «Elevane og lærlingane skal føreta medvitne val av yrke og framtidig arbeid. Dei føresette og lokalsamfunnet må bli involverte i opplæringa på ein meiningsfull måte» (Læringsplakaten). VEGVISAR DEL I Tradisjonelt har den praktiske delen av yrkesorienteringa fått størst merksemd. Denne trenden ønskjer vi å snu, slik at vi kan få eit meir heilskapleg syn på faget. Likevel har vi i denne manualen samla ein del døme og gode råd som vi vonar vil kunne medverke til å gjere utplassering/hospitering i bedrift betre, og meir meiningsfull for elevane. På same måte vil manualen gi bedrift/skule idear til korleis ein kan kvalitetssikre utplasseringa i høve til føre- og etterarbeid. Strukturen i manualen for dette arbeidet er følgjande: 1. Førearbeid 2. Gjennomføring 3. Etterarbeid 4. Evaluering Når det gjeld det nærskylde faget «Prosjekt til fordjuping» (VG1-Vg2), vil ein her berre gje ei kort orientering for å synleggjere samanhengen mellom dei to faga. Denne er lagt til del II i manualen. Vi vonar Vegvisaren kan medverke til eit godt samarbeid mellom ulike aktørar til beste for elevane og eit rettare utdanningsval/karriereplanlegging. Målet er ei større grad av bevisstgjering både i skulen og i bedriftene. Førde juni 2008 Audun Solheim - prosjektleiar 3

4 OMGREPSAVKLARINGAR ( Nettverk: Lokale nettverk = samarbeid mellom skuleverket (skular og skuleeigar) bedrifter og lokalsamfunn i ein kommune Regionale nettverk = samarbeid mellom skuleverket (skular og skuleeigarar) og næringslivet i fleire kommunar samt eit større utval av bedrifter Opplæringskontor: Organisering og oppfølging av lærlingar for medlemsbedriftene. Opplæringsleiar: Leiar for eitt av dei ni opplæringskontora i fylket OKSU: Samarbeidsorgan for 9 av opplæringskontora Rådgjevar: Lærar med ansvar for yrkesorienteringa på ungdomsskulane, og på vidaregåande skular. Næringslivskontakt: Kontaktperson på vidaregåande skular. Ansvar for samarbeidet næringsliv-skule. Kan være rådgjevar eller rektor. Utdanningsval (UV): Utdanningsval (tidlegare Programfag til val) Nytt fag i ungdomsskulen frå hausten Brubyggjar mellom skule og arbeids- og næringsliv. Skal gje elevane innsikt og forståing for næringslivet, og hjelpe dei til meir medvitne val andsynes jobb og karrieremuligheiter. Jobbskygging: Betyr å skygge ein arbeidstakar på ei ordinær arbeidsdag. På 8. års-steg kan elevane følgje føresette eller kjenningar på jobb. Mange unge veit lite om kva foreldre eller føresette jobbar med, samtidig som det er trygt å møte arbeidslivet saman med nokon ein kjenner godt. 1.0 MÅLET MED EIT UTVIDA SAMARBEID Prosjektet Bedriftsrådgjevaren har hatt som mål å: Bevisstgjere Koordinere Delta i nettverksbygging Difor er det viktig å få etablert gode rutinar for samarbeidet mellom næringsliv og skule. Opplæringskontora ønskjer, i tråd med intensjonane i prosjektet, å fokusere på eit utvida samarbeid, ikkje berre på utplassering i bedrift. Målet er at bedriftene gjennom samarbeid i nettverka blir inspirerte til og ser verdien av å ta eit utvida samfunnsansvar. Likevel vel vi å starte med det mest kjende som er utplassering og først skape gode rutinar i samarbeidet, og etterkvart utvide samarbeidsfeltet. Utplassering/hospitering er nedfelt i dei lokale læreplanane for UV/PTF. Desse er samordna med lokalt næringsliv for å få betre oversikt og hindre unødig press på bedriftene. Dei lokale læreplanane tek og føre seg kva for hospiteringa ein skal ha (ute i bedrift eller tilrettelegging på ein vidaregåande skule). Det er så langt ikkje gitt nasjonale føringar for utplassering i bedrift Innblikk og gode erfaringar Skulen pliktar gjennom opplæringa å gje elvane innsyn i det mangfaldet og breidda som næringslivet i Sogn og Fjordane kan by på. Likeeins å formidle kunnskap om næringslivet slik at elevane blir motiverte til sjølve aktivt å ville delta. Opplæring skal heile tida ta utgangspunkt i det elevane har sett eller fått prøvd ut («smakebitar» frå yrkeslivet). Dette må gjelde alle dei 12 utdanningsprogramma. Utplasseringa skal gi kunnskap om både yrke og bransje. Siktemålet er å skape gode relasjonar mellom bedrifta og eleven slik at det lokale næringslivet blir med i vurderinga når eit yrkesval blir tatt. Då er det viktig at eleven i utplasseringa har fått: Erfare noko praktisk Ei positiv oppleving Eit læringsutbytte som kan formulerast Gode erfaringar for eleven frå utplassering gir positive holdningar til bedrifta og bransjen, kan virke inn på framtidig rekruttering. 1.2 Formalitetar Elevane skal ikkje ha løn i utplasseringsperioden Elevane skal være ansvars- og ulykkesforsikra Skulen er ansvarlig for elevane under utplasseringa som er ein del av skulen si undervisning Lengda på utplasseringsdagen følgjer den ordinære arbeidstida, om ikkje anna er avtalt med den enkelte skule Bedrifta dekkjer ikkje transportkostnader Fråvær skal meldast til skulen VEGVISAR DEL I

5 2.0 ELEVEN MØTER ARBEIDSLIVET 2.1 Bransjeinformasjon I tråd med innhaldet i dei lokale læreplanane, skal elevane både bli orienterte, og sjølve orientere seg om det lokale nærings- og arbeidslivet. Det er viktig at dei blir inspirerte til å bry seg om si eiga framtid og losa inn i det ein kan kalle ein søkje leite velje prosess. Poenget er at elevane i denne fasen får brei bransjeinformasjon og best mogeleg kjennskap til bedriftene i nærområdet. I regionane har ein organisert samarbeidet om det nye faget i nettverk, der skulane, bedriftene og foreldra samarbeider til beste for eleven. Desse nettverka er det viktig å røkte slik at dei utviklar seg til å bli godt fungerande samarbeidskonstellasjonar. 2.2 Førebuing til hospitering I forkant av utplasseringa må skulen og næringslivet legge til rette for at elevane kan: Skaffe seg bransjeinformasjon (Internett) Kartlegge jobbmuigheiter i bransjen Kartlege etter/vidareutdanning (sjå Bransjen sitt behov for fagarbeidarar Utviklinga i bransjen (fylke land) Sortere informasjon skaffe tilleggsinformasjon Sjekke muligheitene for å få lærekontrakt Vedlegg 1 vert delt ut til elevane som arbeider med oppførte tema før hospiteringa. Sjå også vedlegg 9 («Forarbeid nøkkelen til god utplassering»). 2.3 Føremål Det er viktig å understreke at det vert sett krav til meir enn fagleg styrke når ein person skal ut i arbeidslivet. Difor skal førebuinga fokusere på: Kva dei bør vurdere på ut over det faglege Korleis dei skal oppføre seg Kva forventningar dei sjølve har til det som skal skje Kva forventningar dei tilsette i bedrifta har til eleven Korleis dei sjølve kan medverke til at utplasseringa blir ei positiv oppleving 2.4 Utplassering Hospitering/utplassering vert tilbydd alle elevane i klasse. Utplasseringa kan føregå: I bedrift Ved næraste vidaregåande skule med aktuelt utdanningsprogram Skape forståing for arbeids- og næringslivet og bedriftene si rolle i lokalsamfunnet/nærmiljøet Skape forståing for arbeidslivet sine reglar og normer Få litt innsikt i korleis organisasjonane i arbeidslivet fungerar Utvikle entreprenørskapsånd Utplasseringa er ein viktig del av faget Utdanningsval. Elevane møter einskild eller i grupper. Storleiken på gruppene vert tilpassa det totale talet på utplasseringselevar og kapasiteten i bedrifta. Skulen har ansvar for det praktiske knytt til utplasseringa. Tidspunkt og omfang Elevane skal ha tilbod om utplassering i minst to utdanningsprogram. Men målet er at alle dei 12 utdanningsprogramma skal bli aktualiserte slik at karrierevalet vert mest mogeleg kunnskapsbasert. Det er ønskjeleg med utplassering både i bedrift og i vidaregåande opplæring. Utplasseringstidspunkt og omfang, varierer i tråd med dei lokale læreplanane. Sjå vedlegg: 14 og 15 VEGVISAR DEL I 5

6 3.0 SKULEN SINE OPPGÅVER OG ANSVAR Skape forståing for arbeids- og næringslivet og bedriftene si rolle i lokalsamfunnet/nærmiljøet Skape forståing for arbeidslivet sine reglar og normer Få litt innsikt i korleis organisasjonane i arbeidslivet fungerar Utvikle entreprenørskapsånd Organisasjonen Ungt entreprenørskap (UE) uttrykkjer dette slik: Privat sektor Utdanning Ungt entrepenørskap Nyetableringar Offentleg sektor Kjerneverdiar: Framtid - Samspel - Skaparglede Som vi ser, har skuleverket og t.d. Ungt entreprenørskap i samspel med næringslivet og andre aktørar samanfallande, mål som til dømes å: Utvikle barn- og ungdom sin kreativitet, skaparglede og tru på seg sjølv Gje barn og ungdom forståing for kva verdiskaping i næringslivet betyr for samfunnsutviklinga Styrkje barn og unge si ansvarskjensle og evne til samarbeid Gje forståing for og kunnskap om etikk og reglar i nærings- og arbeidslivet og i skulen Stimulere til samarbeid over landegrensene Inspirere til framtidig verdiskaping i ein sosial, kulturell og økonomisk samanheng For å få til dette,er det avgjerande med eit godt samarbeid mellom dei ulike sektorane, privat og offentleg, og mellom utdanningssektor og næringssektor. 3.1 Skulen sitt forarbeid med vekt på utplassering Skulen samarbeider med opplæringskontora eller med parterskapsbedriftene på ulike måtar. Dette inneber til dømes fornying av eksisterande parterskapsavtalar eller eventuelt å teikne nye avtalar. I eit godt etablert nettverk, vil det vere ønskjeleg med mange kontaktpunkt (skule næringsliv) gjennom året. Dette fordi utplassering av elevane berre er ein del av faget utdanningsval. Men det er berre i samspel med næringsliv og lokalsamfunn at faget kan utvikle seg fullt ut Suksessfaktorar for rådgjevarar Informasjon til bedriftene Det er svært viktig at bedriftene får informasjon om kva opplegg skulen har og korleis skulen har budd seg til hospiteringa. Ein bør rekne med at bedriftene kjenner lite til elevane sitt kunnskapsnivå og skulen sine planar (t.d årsplan, utviklingsplan osv.) jfr. pkt Aktivitetar som skulen bør vurdere: - Representantar frå bedrifta som førelesarar - Førebudde bedriftsbesøk - Tema- og prosjektarbeid - Utplasseringsordningar - Jobbskygging - Hospitering - Deltaking på kurs i regi av samarbeidspartnar - Bedriftsrepresentant som fast mentor for skulen si elev-, ungdoms- og studentbedrift - God informasjon til kontaktlærar Bruke skulen sine samarbeidsorgan: - FAU - Storforeldremøte med tema: Næringslivet vårt - Felles personalmøte med bedriftene i det lokale nettverket Medio mai kvart år møtest skule/forledrerepresentantar, bedrift og opplæringskontor til oppsummering, evaluering og planleggingsmøte. På dette møtet vurderer ein, i fellesskap, samarbeidet føregåande år og legg planer for neste skuleår (nytt årshjul). Dato for dette møtet skal vere markert på årshjulet. Sjå vedlegg 15 (Årshjul) Samarbeid - koordinering Skal ein få bransjane/bedriftene med på eit forpliktande samarbeid, må dette samarbeidet koordinerast. Bedriftene skal ofte handtere både ungdomsskuleelevar (UV) og elevar frå Vg1/Vg2 (PTF). Difor er koordinering ein kritisk suksessfaktor. Rådgjevarar med koordineringsansvar må få innvilga ein tidsressurs til dette arbeidet. Planleggingsverktyet, årshjulet, skal sikre at viktige tidspunkt (utplassering eller møte) er avtalt og kjende for alle partar. Det kan også vere av betydning, for enkelte bransjar, å vite om korleis utplassering/hospitering er tenkt i andre regionar. 3.3 Etterarbeid for skulen Skulen skal innhente tilbakemeldingar frå bedrifta om korleis utplasseringa har vore. Ein må også evaluere korleis tilhøvet mellom bedrift og skule var før og under utplasseringa. Alle elevane skal svare på evalueringsskjema for utplasseringa. Skulen systematiserar resultat slik dei kan danne grunnlag for ei betre utplassering neste år. 6 VEGVISAR DEL I

7 Elevane lagar eit innslag frå utplasseringa som dei legg i karrierepermen. Dei kan òg halde ein presentasjon for bedrifta der dei har vore utplassert, for skulen, for foreldra, på næringslivsmesser osv. Rapporten kan formast som ei dagbok eller logg, multimediepresentasjon eller på annan måte. Dette avtalar ein på førehand. Det viktigaste er at eleven har reflektert over utplasseringa. Rapporten/foredraget/presentasjonen bør: Innhalde svar på spørsmåla om bedrifta som eleven førebudde før utplasseringa Beskrive arbeidsoppgåvene som vart utført og korleis eleven opplevde desse oppgåvene og arbeidsplassen generelt Vurdere om dette kan vere ein aktuell framtidig arbeidsplass og eventuelt kvifor ikkje Innhalde observasjonar om arbeidsmiljøet Samanlikne arbeidsmiljøet i bedrifta med arbeidsmiljøet på skulen Innhalde observasjonar om alder, roller, kjønn osv. Vurdere korleis var det å vere ung og ny i arbeidslivet? Diskusjon i klassen: Kva har du lært om omgangsformer på arbeidsplassen, korleis ein snakkar saman og samarbeider Kva slag kompetanse/utdanning fann du på dei ulike arbeidsplassane? Kvar kan du utdanne deg til dette? Korleis var utplasseringa og menneska du møtte i høve til forventningane dine før utplasseringa? 4.0 ELEVANE SI FØREBUING Ansvar: Rådgjevar/lærar er ansvarlig for at elevane er budde til hospiteringa/utplasseringa Læraren sender namneliste direkte til kontaktperson i bedrifta seinast innan ei veke før utplasseringa (kopi opplæringskontoret). Elevane skal ha tileigna seg generell kunnskap om alle 12 programområda. Skulens/elevane si førebuing vert elles knytt til den aktuelle bedrifta. Mellom anna kan elevane nytte for å få kjennskap til bedrifta/bransjen. (jfr. pkt 2.1) 4.1 Føremål Føremålet med utplasseringa/hospiteringa er yrkesorientering og å legge eit grunnlag for vidare yrkesval. Hospiteringa skal gje elevane ei positiv haldning til næringslivet. Gjennomføringa må skje på ein slik måte at elevane får lyst til å lære meir om faget og siktemålet må vere auka rekruttering. Alle programområda (12) og karrieremuligheitene innan kvart programområde må synleggjerast for elevane. 4.2 «Slik førebur eg meg» Ein suksessfaktor for utplassering er at elevane er godt budde. Elevane må skaffe seg kunnskap om bedrifta/ bransjen før utplasseringa. Frå bedriftene si side vert det understreka at det viktigaste for ei vellukka utplassering er at elevane er motiverte, positive og møter godt budde. Førebuinga kan integrerast i fleire fag. Ein kan til dømes gjere følgjande: Eleven førebur rapport eller annan presentasjon som skal innleverast og framførast etter utplasseringa Eleven førebur spørsmål til bedrifta. Svara inngår som ein del av presentasjonen Eleven finn bakgrunnsstoff om arbeidsplassen/bedrifta/bransjen på Internett Eleven skriv søknad og CV og sender til arbeidsplassen (må avtalast) Eleven vert kalla inn til intervju hos bedrifta han/ho si skulekontakt (evt. rådgjevar) begge desse punkta kan inngå som del av partnerskapsavtalen med bedrifta Drøfting i klassen om ansvar, etikk, arbeidsmoral, åtferd og høflegheit (folkeskikk) Det er viktig at elevane forstår at dei skal inn i ei bedrift der produksjonen går for fullt. Her må ein få fram variasjonane bedriftene i mellom. Elevane finn t.d ut noko om: Produkt som bedrifta produserer Viktige råvarer (få opplæring i råvarekunnskap) Konkurransetilhøve i bransjen Dei viktigaste omgrepa som vert nytta i bransjen (forstå informasjon) Fagoperatøren sine arbeidsområde Sjå elles vedlegg 5 VEGVISAR DEL I 7

8 5.0 UTFORDRINGAR FOR NÆRINGSLIVET No situasjonen: «Næringsbarometeret for Sogn og Fjordane som vart publisert 20.mai 2008, kan fortelje: Arbeidskraftsbehovet er framleis høgt. Fleire bedrifter slit med å skaffe nok arbeidskraft» (Næringsbarometeret mai 2008). I følgje denne publikasjonen, ser situasjonen for næringslivet i Sogn og Fjordane slik ut: Bedriftene slit med å rekruttere nye medarbeidarar Det samla behovet for nye medarbeidarar i Sogn og Fjordane er no 900. Det svarer til ein sysselsettingsvekst på vel 1,9 prosent. I Sogn og Fjordane ventar bedriftene ein nedgang i sysselsetjingsveksten neste år. Det kan komme av at dei ikkje klarer å skaffe nok arbeidskraft. I Sogn og Fjordane har etterspurnaden etter ny arbeidskraft blitt kraftig redusert det siste året. Venta vekst er redusert frå 3,2 prosent våren 2007 til 1,9 prosent våren Den største nedgangen har vore innanfor bygg og anlegg. Her er venta vekst redusert frå 400 til 150 sysselsette det siste året. I industrien er venta vekst redusert frå 350 til 70 sysselsette.noko av årsaka til det tilsynelatande reduserte behovet for arbeidskraft er truleg at bedriftene slit med å rekruttere nye medarbeidarar. Reiselivsnæringa merkjer seg no ut med størst behov for arbeidskraft. «I Sogn og Fjordane er rekrutteringsproblema store i reiselivsnæringa, der kvar tredje bedrift ikkje klarer å skaffe nok arbeidskraft. 30 prosent av bedriftene innanfor forretningsmessig tenesteyting problem med å rekruttere nok medarbeidarar» 5.1 Mulege tiltak For å freiste å snu den trenden som næringsbarometeret syner, trengst det både nye grep og eit anna fokus. Skuleverket forvaltar framtidig arbeidskraft i dagleg møte med ungdommane våre. Difor må både opplæringstilboda og det generelle kunnskapsnivået om næringslivet i Sogn og Fjordane hevast. Bedriftene må på si side legge eit heilt anna og meir framtidsretta engasjement for dagen når det gjeld rekruttering. Her vil berre langsiktig, målretta arbeid få oss ut av uføre. Vi tillet oss i denne samanhengen å peike på nokre viktige punkt: Utvikling av kompetansemiljø i kommunane Utvikle samarbeidet i nettverka slik at desse inkluderar privat og offentleg sektor: handel, industriforeiningar, næringshagar, vekstselskap Samlingar med tema som - Kurs kompetanse - Samarbeid skule næringsliv - Rekruttering Aktiviteten i nettverksgruppene blir ein naturleg del av planarbeidet i kommunane og kvalitetssikra gjennom rapportering og godkjenningsrutinar Det må til ein kvar tid føreligge oppdatert talmateriale som viser behovet for arbeidskraft i dei ulike næringane (kommune- region fylke) Satsinga på rekruttering må syne att i budsjetta, både i offentleg og privat sektor. Leiarar for vekstselskap og andre næringslivssamanslutningar blir faste medlemmer av ei nettverksgruppe. Vegvisaren må bli debattert og vedteken i kommunestyra og i fylkestinget som eit strategidokument. Helseføretaka merkar den stramme arbeidsmarknaden ved at det er blitt vanskelegare å rekruttere til små deltidsstillingar og til helg og natt. Den største utfordringa er å rekruttere støttepersonell innanfor teknisk drift, reinhald og transport. Foto: Ole-Christian Amundsen, Helse Bergen. Kjelde; Næringsbarometeret 8 VEGVISAR DEL I

9 6.0 BEDRIFTA SINE OPPGÅVER Bedriftene våre varierar svært mykje både i storleik og art. Difor vil det også vere stor variasjon mellom bedriftene i dei ulike bransjane og graden av samhandling med lokalsamfunnet. Det same gjeld måten denne samhandlinga artar seg. Difor er det også vanskeleg å eksakt definere kva oppgåver bedriftene skal eller kan ha i ein samarbeidsmodell. Vi har difor valt å ta utgangspunkt i utplassering av elevar og gitt generelle råd i samband, med denne aktiviteten. Samarbeid med skule- og lokalsamfunn, ut over dette, må planleggast i nettverksgruppene (lokale og regionale) der bedriftene spelar ei viktig rolle. 6.1 Suksesskriterie for bedriftene Samhandlinga med skuleverket og lokalsamfunnet har som mål å gje elevane: Røynsle frå arbeidslivet Kunnskap om arbeidsteknikkar og metodar med overføringsverdi til framtidige yrke Styrkje beslutningsgrunnlaget i høve til val av yrke/ utdanning/karriere) i samsvar med interesser, evner og anlegg Når eleven møter ei bedrift og livet der; kanskje for første gong, er det viktig at han/ho blir teken vel i mot og føler seg velkomen og verdsett. Difor er det viktig at bedrifta har ein kontaktperson (skulekontakt) som tar imot og følgjer opp eleven under utplasseringa. I einskilde, større bedrifter med ulike interne funksjonar, vil det gjerne vere fleire kontaktpersonar. Elles finst det sikkert mange kreative løysingar som ikkje treng vere for tid-/kostnadskrevjande. Det viktigaste er at bedrifta har ein gjennomtenkt plan for korleis ein møter/følgjer opp potensiell, framtidig arbeidskraft. 6.2 Utfordring for bedriftsleiinga Sjølv om skulen har ansvar for faget Utdanningsval, spelar bedriftene ei viktig rolle både som samarbeidspart og premissleverandør. Det vil såleis vere avgjerande korleis relasjonane mellom bedrift-skule vert bygde og haldne ved like. Bedriftene må lære meir om skulekvardagen, og rådgjevarar og lærarar må setje seg grundigare inn i korleis næringslivet fungerar. Berre på den måten kan ein oppnå eit reelt samarbeid, basert på gjensidig respekt og forståing. For bedriftsleiinga vil vi peike på nokre sentrale spørsmål eller problemstillingar vi trur vil vere nyttige å ta stilling til: Korleis kan du som bedriftsleiar samarbeide med skulane? Be om å få møte fram på skulen for å gje bransje/bedrift informasjon til elevane og lærarane. Ver på tilbydarsida og inspirer elevane til å lage artiklar/intervju om bedrifta di. Meld frå til skulen at du ønskjer å la bedrifta di vere utplasseringsbedrift. Være open for partnerskap med skuleverket. La bedrifta aktivt støtte ungt entreprenørskap i heile skuleløpet. Korleis kan bedrifta di ta ansvar for utviklinga lokalsamfunnet? Døme: Delta i utvikling av lokale læreplanar Delta på bransjedag(ar) Støtte til fritidsaktivitetar i lokalmiljøet: sport, musikk, ungdomsklubb (t.d. næringsquiz på klubbkveldar) Planleggje andre treffpunkt som høver i ditt nettverk/nærområde Sjå Vestbuss: Bussproduksjon.pdf Suksesskriterie er: 1. Konkrete/definerte parterskapsavtalar jfr. vedlegg Eleven får gjer noko praktisk. Noko av det viktigaste for å skape motivasjon 3. Ein tydeleg kontaktperson (skulekontakt). Viktig at eleven har ein å vende seg til under utplasseringa. Bedrifta sin skulekontakt har ansvar for kontakten med skulen(ane). Bedriftsleiinga peikar ut kven som skal vere bedrifta sin skulekontakt. Det er viktig at skulekontakten set seg godt inn i vedlegg 1 slik at han/ho kan vere gode samtalepartnarar i møte med elevane 4. Bedrifta må setje av tid til å ta seg av eleven. Om han/ho blei gåande for lut og kaldt vatn, er det vel stor sjanse for at eleven seinar ikkje vel denne bedrifta eller bransjen Bedriftsleiinga må informere dei andre tilsette om at det kjem ungdommar til bedrifta og kvifor det er viktig at dei kjem. Utplasseringa bør planleggast godt og ha god struktur, og det må også komme fram kven som til ein kvar tid er ansvarleg for eleven. Både eleven og dei tilsette får utdelt ein plan for hospiteringa. På den måten blir heile bedrifta involvert. Jfr. pkt 6.1 VEGVISAR DEL I 9

10 6.3 Forventningsavklaring Det vil alltid vere knytt gjensidige forventningar til samarbeid mellom fleire partar. Samarbeidet om realiseringa av det nye faget Utdanningsval er ikkje noko unntak. Difor er det viktig at desse forventningane vert kommuniserte. Noko partane m.a. må finne ut av er: Kva forventningar har skulen til bedriftene? Av desse kan nemnast: - presentasjon av bransje og bedrift - å ta imot elevar til utplassering - tilbakemelding til skulen Kva kan du som bedrift bidra med? - utplassering - anna kontakt i løpet av skuleåret t.d bistand i prosjektarbeid: intervju m.m. 6.4 Etterarbeid for bedrifta Tilbakemeldingar til skulen Bedrifta fyller ut eit enkelt skjema (vedlegg 7) som dei har fått oversendt frå skulen. Her vert det kommentert eleven sin innsats og åtferd under utplasseringa. Dessutan frammøte. (vedlegg 6) Dette må avtalast med bedrifta (jfr. partnerskapavtalen) Det er svært viktig at skulen får denne tilbakemeldinga slik at kvaliteten på utplasseringa kan bli betre. Noter også ønskje og føresetnader for framtidige utplasseringar. Kommenter også om: eleven skulle vore meir budd utplasseringsperioden var passe (for lang/for kort) informasjonen mellom skule og bedrift har fungert godt 7.0 GJENNOMFØRING AV HOSPITERING Det er rådgjevar/arbeidslivskontakt som er bindeledd mellom bedrift/skule og som skal ha tilbakemeldinga. Innhaldet i utplasseringa kan leggast inn i ein timeplan. Ofte kan dette vere lurt for at alle impliserte partar skal vere godt orienterte om kva som til ein kvar tid skjer under utplasseringa. Det kan m.a vere naudsynt å vite kven som til ein kvar tid er ansvarleg for eleven dersom fleire deler på ansvaret. Uansett må utplasseringa strukturerast og planleggjast. 7.1 Framlegg til gjennomføring av hospiteringsdagane 1. Mottak: Skulekontakta tar imot eleven. Gjev kort info om bedrifta Dersom det er spesielle hensyn som må takast t.d. verneutstyr, helseføreskrifter eller liknande, må dette gjennomgåast med eleven Skulekontakta går igjennom vekeplanen: arbeidstid, arbeidsoppgåver og pausar Bli kjent runde i bedrifta. Helse på dei tilsette. Spesielt dei som eleven skal følgje under utplasseringa (bransjane har tilpassa opplegg) 4. Elevarbeid: Eleven fører logg kvar dag og stiller førebudde spørsmål til skulekontakten i bedrifta. 5. Skulen si oppfølging: Lærar eller rådgjevar skal følgje opp eleven ein gong under utplasseringa. Det kan skje ved besøk i bedrifta eller per telefon. Skulen skal ha kontakt både med elev og bedrifta sin skulekontakt. Alle avvik vert melde attende til skuleleiinga. 2. Arbeid: Gje eit realistisk bilete av bedrifta og fokuser på variasjon og deltaking Døme: Sjå (bransjane har tilpassa opplegg) Jobbskygging Jobbskygging er eit nytt innslag i ungdomsskulen. Målet er at 8. klassingane skal bli betre kjende med eit yrke. Dei skal i dette opplegget følgje ein person dei kjenner ein heil dag, og finne ut kva yrket går ut på. 3. Oppfølging av eleven: Skulekontakta har eitt til to møter med eleven, avhenging av kor lenge utplasseringa varer. Her får eleven høve til å stille spørsmål om bedrifta. Eleven stiller også spørsmål om korleis han/ho har opplevd utplasseringa: mottaking, arbeidsoppgåver og møte med dei tilsette. Har dei vore imøtekommande og ytt hjelp? 10 VEGVISAR DEL I

11 8.0 ORGANISERING AV SAMARBEIDET Partane for å få til god opplæring i faget, er skulane og næringslivet i vid forstand. Ungdomsskulane er organisert ved lokale leiarar og koordinert på kommunenivå. Det er stort mangfald i næringslivet både når det gjeld organisering, og i kva grad dei treng arbeidskraft. På kommunalt nivå har det tradisjonelt vore ein kommunalsjef med ansvar for næring. Etter kvart er det kome fleire og fleire interkommunale utviklingsselskap til for å ta seg av slike oppgåver. Desse har god oversikt over kva type arbeidskraft som trengst i sitt nedslagsfelt! Dei store bransjane som har dei fleste lærlingar, har organisert seg i opplæringskontor med heile fylket som arbeidsområde. Opplæringskontora vil vere den aktuelle samarbeidsparten for dei faga dei dekkjer. Også dei vidaregåande skulane vil vere ein samarbeidspart for å få til god informasjon om fag og å vere utplasseringsbedrift. Det er skuleverket som har ansvar for faget utdanningsval. Ønskjer den einskilde skule kontakt med næringslivet må skulane tenkje igjennom korleis dei skal organisere seg slikt at kontakten blir koordinert. Er næringslivet organisert interkommunalt, eller på fylkesnivå, må ungdomsskulane også organisere si koordinering på same måte. Likeeins i høve det vidaregåande skuleverket. Skal skulane nyttast som utplasseringsstad, må dei aktuelle ungdomsskulane som soknar til den vidaregåande skulen koordinere seg. For bransjar med opplæringskontor vil desse kunne implementere samarbeidsrutinar i sine medlemsbedrifter. på opplæringskontora si heimside finn ein oppdaterte adresselister over medlemsbedrifter opplæringskontora kan skaffe fram HMT og hygienereglement for sine bedrifter opplæringskontora kan sende ut samarbeidsinvitasjon til sine bedrifter skulane kan melde inn til opplæringskontora kor mange elevar som har søkt deira programområde opplæringskontora kan koordinere utplasseringa for sine programområde. Den einskilde ungdomsskule bør lage seg eit årshjul med eit fast oppstartmøte kvart år. På dette møtet kallar ein inn aktuelle samarbeidspartar, og vert samde om opplegget og organiseringa for komande skuleår. Representantar for interkommunale skulenettverk, vil vere dei naturlege deltakrane om ein ønskjer å ha møte med opplæringskontor eller samarbeidsutvalet for opplæringskontora OKSU. 9.0 IMPLEMENTERING/ANSVAR FOR SAMARBEIDET Ansvar: Samarbeidsmodellen som denne manualen skisserar, er tufta på organisering i lokale nettverksgrupper sentrert rundt vidaregåande-/ungdomsskular i alle deler av fylket. I to av regionane (Sunnfjord og Nordfjord) er det oppretta interkommunale nettverk knytta til særskilde prosjekt (regionale netteverk) Leiar for nettverksgruppene har det overordna ansvaret for at samarbeidspartane kjenner innhaldet i Vegvisaren og stimulerar til vidareutviklinga av samarbeidet Opplæringsleiarane hjelper til med å finne relevante samarbeidsbedrifter blant sine medlemsbedrifter. Lister over samarbeidsbedriftene vert lagt ut på Opplæringsleiarane syter for implementering av Vegvisaren i medlemsbedriftene Ein representant frå det lokale næringslivet gjennomfører ein skuletime med 9. klasseelevane i fôrkant av bedriftsbesøket eller til eit samla ungdomssteg om det er praktisk og ønskjeleg. VEGVISAR DEL I Tema: Kort presentasjon av bransjen i Sogn og Fjordane og programområdet Utdanningsvegen fram til fagbrev (karrieremuligheiter) Generell oversikt over fagoperatøren sine arbeidsoppgåver Kriterie for å få læreplass Ansvarleg for programområdet (faglærar/arbeidslivskontakt/rådgjevar) på skulane er ansvarleg for å implementere modellen blant lærarane på skulane Ansvarleg for programområdet(faglærar/arbeidslivskontakt/rådgjevar) på skulane og skulekontaktane i bedriftene er ansvarleg for at nye lærarar/medarbeidarar får innsikt i modellen før samarbeid skule/bedrift startar kvart år. 11

12 10.0 EVALUERING Vegvisaren er meint å vere eit «levande» dokument som stadig må reviderast og tilpassast kvardagen i skule og næringsliv. Difor blir evaluering svært viktig. Evaluering av Vegvisaren (modellen) vert gjort kvart år. Første gang våren Under føresetnad av at dei interkommunale samarbeidsgruppene vert oppretthaldne, kan OKSU delta i dei regionale evalueringsmøta. Evalueringsmøte blir og avvikla i dei lokale nettverka. Framlegg til endringar blir sende til OKSU v/leiar som saman med styret i OKSU vurderer kva endringar som skal gjerast. Deretter blir den nettbaserte utgåva av Vegvisaren oppdatert PRESENTASJON AV NÆRINGSLIVET FOR ELEVANE Presentasjon av programområde I presentasjonen for elevar og bedrifter, ser ein for seg at det kan opprettast grupper av elevar (4-5) innan kvart programområde (Vg2/Vg3) (12). Dette er «informasjonsstillingar» som elevane må søkje på. Elevane vert samla og får grundig opplæring/skulering i sitt programområde og i presentasjonsteknikk. Elevane som er plukka ut, får fri 8 10 dagar på årsbasis til å besøkje ungdomsskulane i fylket. danningsprogram (yrkesfagleg/studiespesialiserande). 12 VEGVISAR DEL I

13 12.0 OVERSIKT - VEDLEGG Vedlegg 1 Å MØTE ARBEIDSLIVET + HMT (elev)...14 Vedlegg 2 UTPLASSERINGSELEVAR - SØKNAD (elev)...15 Vedlegg 3 SPØRSMÅL TIL ELEVAR SOM ER UTPLASSERT I BEDRIFT (elev)...15 Vedlegg 4 SPØRSMÅL SOM ELEVANE KAN ARBEIDE MED (elev)...16 Vedlegg 5 TILBAKEMELDINGSSKJEMA (elev)...17 Vedlegg 6 FRÅVÊR- OG VURDERINGSSKJEMA (bedrift)...18 Vedlegg 7 TILBAKEMELDINGSSKJEMA (bedrift)...19 Vedlegg 8 EVALUERINGSSKJEMA (elev)...20 Vedlegg 9 FORARBEID NØKKELEN TIL GOD UTPLASSERING (rådgjevar)...21 Vedlegg 10 TIL ARBEIDSGJEVAR (rådgjevar)...22 Vedlegg 11 ANSVAR FLYTSKJEMA (OPPLÆRINGSKONTOR)...23 Vedlegg 12 PLANLEGGINGSMAL UTDANNINGSPROGRAM/SKULAR (rådgjevar)...24 Vedlegg 13 PARTNERSKAPSAVTALE (bedrift - skule)...25 Vedlegg 14 ÅRSHJUL (rådgjevar)...26 Vedlegg 15 ÅRSHJUL (rådgjevar)...27 Vedlegg 16 LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVAL (alle)...28 VEDLEGG 13

14 VEDLEGG 1 - Å MØTE ARBEIDSLIVET/HMT Førebuing til bedriftsbesøk og utplasseringar Bedrifta vår legg vekt på at: Du har lite fråvær på skulen, eller dokumentert fråvær Du viser interesse for faget Du viser fin framferd Du er høfleg og at du viser god folkeskikk Til diskusjon Kva meiner du med fin framferd? Kva er det å vise god folkeskikk? Kva er viktig for å trivast på arbeidsplassen? Kva meiner du med arbeidsglede? Kva betyr lojalitet til arbeidsplassen? Kva er sjølvdisiplin? Tenk i gjennom kva du forventar av bedriftsbesøket/ utplasseringa. Skriv det ned Kva forventningar trur du bedrifta kan ha til deg? Ver bevisst Vis interesse, ta gjerne initiativ, still spørsmål Ta i bruk evnene og anlegga dine, ver aktiv Vis at du er pliktoppfyllande og påliteleg Det er viktig å utvikle evner til samarbeid Det er også viktig å utvikle evna til å arbeide sjølvstendig Ta ansvar Godt å vite når du skal på utplassering: Finn ut kvar bedrifta ligg, når du skal møte opp og kven du skal spørje etter Finn ut korleis du skal komme fram til bedrifta i tide Møt presis! Gi beskjed så snart som muleg dersom du skulle bli forseinka Gi beskjed så snart som muleg dersom du blir hindra frå å møte opp, til dømes på grunn av sjukdom Tenk også gjennom korleis du taklar problem, vanskar som du kan møte Vis at du er uthaldande og at du har sjølvdisiplin det gir gode resultat! HMT (Helse miljø tryggleik) Visste du at: Unge arbeidstakarar er 50 % meir utsett for ulykker enn andre aldersgrupper Skadefrekvensen blant unge arbeidstakarar er aukande Dette skuldast først og fremst at dei unge manglar erfaring, kombinert med dårleg opplæring og lite fokus på tryggleik Plikter og rettar i arbeidsforhold: Du skal ha ein skriftleg arbeidsavtale der de m.a. avtalar følgjande: Arbeidstid og pausar Skildring av arbeidsstaden Løn og overtidstillegg Arbeidsstad Avtalen er bindande for begge partar og kan ikkje seiast opp einsidig. Undervegs i arbeidsforholdet har du krav på: Naudsynt opplæring for å utføre arbeidet forsvarleg Verneutstyr, dersom du treng det Oppfølging og hjelp Lunsjpause, når du jobbar heile dagar Mikropausar undervegs Lønnsslipp Feriefritid og feriepengar Pliktene dine er at du: - Tek ansvar for din eigen arbeidssituasjon - Seier frå dersom noko er gale - Stiller som verneombod, dersom du blir bedt om det - Utfører arbeidet ditt - Stiller punktleg på jobb Nyttige lenkjer: I EI BEDRIFT ER ALLE AVHENGIGE AV KVARANDRE. KVAR EINSKILD HAR OPPGÅVER SOM INNGÅR I EIN HEILSKAP. 14 VEDLEGG

15 VEDLEGG 2 - UTPLASSERINGSELEVAR Vi har ledige stillingar som utplasseringselevar i to dagar... i... r, og søkjer ein person som: Er elev ved... Har gjennomgått «Møte med arbeidslivet» På skulen har budd seg til utplasseringa Har lyst til å sjå og lære om korleis bedrifta/bransjen fungerer Har evne og vilje til å setje deg inn i nye arbeidsoppgåver Er samarbeidsvilleg Vi tilbyr: Utplassering i bedrift to påfølgande dagar to gonger i løpet av skuleåret Utplassering i to ulike bedrifter i løpet av skuleåret Gjennomgang av produksjonen Innføring i kvalitetskontroll og hygiene At du skal få sjå kva ein fagoperatør gjer Vi forventar ikkje at du har erfaring i bransjen Stilinga rapporterer til skule og bedrift. Nærare opplysningar om stillinga får du av rådgjevaren/læraren din. Søknaden må leverast lærar/rådgjevar innan fastsett dato. VEDLEGG 3 - SPØRSMÅL TIL ELEVAR SOM ER UTPLASSERT I BEDRIFT Til utdeling i bedrifta Desse spørsmåla arbeider elevane med og finn svar på i løpet av utplasseringa. Svara tek dei med attende til skulen og nyttar dei som samanlikning mellom bedriftene. 1. Kva rammevilkår er spesielle for denne bedrifta? 2. Korleis er konkurransetilhøva for denne bedrifta? 3. Kva etiske problemstillingar må denne bedrifta ta omsyn til? 4. Har denne bedrifta typiske faguttrykk? 5. Korleis jobbar denne bedrifta med ergonomi og helse (HMT)? 6. Korleis praktiserast hygiene ved denne bedrifta? 7. Korleis vert avfallshandtering praktisert ved denne bedrifta? 8. Korleis kan bedrifta spore ei råvare? 9. Kva miljøprofil har bedrifta? 10. Korleis er løns- og arbeidstilhøva? 11. Korleis praktiserar bedrifta likestilling? 12. Demokrati på arbeidsplassen? Her må spørsmåla tilpassast bransje/bedrift! NB! Kontakt bransjen/bedrifta før bruk VEDLEGG 15

16 VEDLEGG 4 - SPØRSMÅL SOM ELEVANE KAN ARBEIDE MED 1. Tilsette, organisasjonstruktur og eigarskap Kor mange tilsette er det i bedrifta? Kven gjer kva i bedrifta? (lag eit enkelt organisasjonskart) Er bedrifta privat eller offentleg? Er bedrifta eit aksjeselskap? Kva er eit AS? 2. Varer og tenester Kva slags produkt og/eller tenester produserar bedrifta? (tenesteyting eller produksjonsbedrift) Kva bransje tilhøyrer bedrifta? Kven er bedrifta sine kundar? (marknad) Kven er leverandør til bedrifta? (kva kjøper bedrifta av andre?) 3. Rekruttering, utdanning og kompetanse Kva utdanning har dei som jobbar i bedrifta? Kva slags kompetanse er påkrevd? Kva kompetanse vil bedrifta trenge i framtida? Tek bedrifta imot lærlingar? Kva opplæring får dei tilsette i bedrifta? 4. Om arbeidsrutinar, arbeidsmiljø og organisasjon Korleis er arbeidstida organisert dagleg og gjennom året? Korleis opplever du arbeidsmiljøet? Er det noko som er spesielt viktig for HMT? 5. Fortel kort bedrifta si historie 6. Kva framtidsplaner/utviklingsplaner har bedrifta? 7. Elevane sine eigne spørsmål NB! Det er viktig å sjå utplasseringa i ein større samanheng 16 VEDLEGG

17 VEDLEGG 5 - TILBAKEMELDINGSSKJEMA Skjemaet vert fylt ut av eleven og lagt direkte i konvolutt før eleven forlet bedrifta. Eleven sitt namn:... Skule:... Bedrifta sitt namn:... Kontaktperson:... Utplasseringsveke:... År:... Vurdering GOD MIDDELS SVAK KOMMENTAR MOTTAK OPPFØLGING INNHALD Mottak: Oppfølging: Innhald: Korleis vart du motteken i bedrifta? Fekk du den hjelp og støtte du hadde forventa? Var du nøgd med utplasseringa? Skriv nokre ord om korleis du har hatt det i denne bedrifta (max 100 ord): NB! Kontakt bedrifta/bransjen før bruk VEDLEGG 17

18 VEDLEGG 6 - FRÅVÆR - OG VURDERINGSSKJEMA Utplassering:... Skal fyllast ut av bedrifta Bedrift:... Kontaktperson:... Eleven sitt namn:... Skule:... Utplasseringsveke... År:... Fråvær:..dagar..timar Vurdering GOD MIDDELS SVAK KOMMENTAR INTERESSE ÅTFERD Bedrifta sender med ein gong skjemaet til det aktuelle opplæringskontoret og til skulen. Utfyllande informasjon: NB! Kontakt bedrifta/bransjen før bruk 18 VEDLEGG

19 VEDLEGG 7 - TILBAKEMELDINGSSKJEMA Tilbakemelding frå bedrifta Namnet på eleven Namnet på bedrifta Kontaktperson på bedrifta Telefon E-post Kva fekk eleven erfare? Har eleven fungert tilfredsstillande i arbeidssituasjonen? presis og punktleg høfleg og tilpasningsdyktig førebudd fråvere Andre kommentarar om eleven Kommentarar til utplasseringa/skulen sitt opplegg? Kan det vere aktuelt å ta imot elevar i utplassering ved eit seinare høve? Dato: Underskrift: Skjemaet sendast til ungdomsskulen eller rådgjevar. VEDLEGG 19

20 VEDLEGG 8 - EVALUERINGSSKJEMA Namn på arbeidsplassen/bedrifta Namn på kontaktpersonen i bedrifta Korleis førebudde du deg til utplasseringa? Kva for yrke fekk du erfaring med? Arbeidstida var frå til Korleis har du opplevd utplasseringa i bedrift? Positivt og meiningsfylt Lite positivt og meiningfylt Syns du at du har fått vere aktivt med i arbeidet? Aktiv Lite aktiv Kor mykje har du lært om bransjen, arbeidsplassen og yrket? Mykje Lite Kva har vore mest positivt ved utplasseringa? Kva har fungert mindre bra? Andre kommentarar? Eg trur ein slik arbeidsplass vil passe for meg i framtida. Eg trur ein slik arbeidsplass ikkje vil passe for meg. Grunngi svaret ditt Dato: Underskrift: Skjemaet leverer du til kontaktlærar eller rådgjevar. 20 VEDLEGG