Opplæringskontora sitt samarbeidsutval (OKSU) VEGVISAR FOR SAMARBEID MELLOM GRUNNSKULE VIDAREGÅANDE SKULE NÆRINGSLIV OM FAGET UTDANNINGSVAL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Opplæringskontora sitt samarbeidsutval (OKSU) VEGVISAR FOR SAMARBEID MELLOM GRUNNSKULE VIDAREGÅANDE SKULE NÆRINGSLIV OM FAGET UTDANNINGSVAL"

Transkript

1 Opplæringskontora sitt samarbeidsutval (OKSU) VEGVISAR FOR SAMARBEID MELLOM GRUNNSKULE VIDAREGÅANDE SKULE NÆRINGSLIV OM FAGET UTDANNINGSVAL

2 INNHALDSLISTE FØREORD: MÅLET MED EIT UTVIDA SAMARBEID INNBLIKK OG GODE ERFARINGAR FORMALITETAR ELEVEN MØTER ARBEIDSLIVET ELEVEN MØTER ARBEIDSLIVET BRANSJEINFORMASJON FØREBUING TIL HOSPITERING FØREMÅL UTPLASSERING SKULEN SINE OPPGÅVER OG ANSVAR SKULEN SITT FORARBEID MED VEKT PÅ UTPLASSERING SUKSESSFAKTORAR FOR RÅDGJEVARAR SAMARBEID - KOORDINERING ETTERARBEID FOR SKULEN ELEVANE SI FØREBUING FØREMÅL SLIK FØREBUR EG MEG UTFORDRINGAR FOR NÆRINGSLIVET MULIGE TILTAK BEDRIFTA SINE OPPGÅVER SUKSESSKRITERIE FOR BEDRIFTENE UTFORDRINGAR FOR BEDRIFTSLEIINGA FORVENTNINGSAVKLARING ETTERARBEID FOR BEDRIFTA GJENNOMFØRING AV HOSPITERING FRAMLEGG TIL GJENNOMFØRING AV HOSPITERINGSDAGANE ORGANISERING AV SAMARBEIDET IMPLEMENTERING / ANSVAR FOR SAMARBEIDET EVALUERING PRESENTASJON AV NÆRINGSLIVET FOR ELEVANE OVERSIKT - VEDLEGG...13 DEL II PROSJEKT TIL FORDJUPING VG1 OG VG2 YRKESFAG PRINSIPP FOR UTARBEIDINGA AV LOKALE LÆREPLANAR I PROSJEKT TIL FORDJUPING PROSJEKT TIL FORDJUPING INFORMASJON TIL ELEVEN VEGVISAR DEL I

3 FØREORD Vegvisaren er meint å vere ein manual for samarbeidet mellom skule foreldre bedrift og opplæringskontora i faget Utdanningsval i ungdomsskulen. Den tar utgangspunkt i Kunnskapsløftet og kravet til eit nærare samarbeid om utdanning og yrkesval på ungdomssteget. I kjølvatnet av reform 06, har det i Sogn og Fjordane vore gjort mykje godt forsøksarbeid i det nye faget Programfag til val som no heiter Utdanningsval. Først ute var Stryn/Hornindal, der Fyrtårnprosjektet i praksis viste korleis ein på ein god måte kunne heve kvaliteten på yrkesorienteringa i ungdomsskulen. Erfaringane frå dette prosjektet har seinare spreidd seg og inspirert nye prosjekt i Sunnfjord og Nordfjord. For opplæringskontora har det vore viktig å kunne medverke til ei kvalitetssikring av samarbeidet mellom skule og næringsliv, slik at ein i det nye faget (Utdanningsval) fokuserar på bedriftene/næringslivet sine behov for rekruttering, samtidig som ein på best mogeleg måte tilrettelegg opplæringa for hovudpersonen eleven. Difor vart prosjektet «Bedriftsrådgjevaren» starta. Eitt konkret resultat av dette prosjektet er denne manualen som baserer seg på ønskje frå skule og næringsliv om eit tettare og meir forpliktande samarbeid. Det er viktig å merkje seg at manualen freistar å rette merksemda mot faget Utdanningsval og alle dei 12 programområda slik at: «Elevane og lærlingane skal føreta medvitne val av yrke og framtidig arbeid. Dei føresette og lokalsamfunnet må bli involverte i opplæringa på ein meiningsfull måte» (Læringsplakaten). VEGVISAR DEL I Tradisjonelt har den praktiske delen av yrkesorienteringa fått størst merksemd. Denne trenden ønskjer vi å snu, slik at vi kan få eit meir heilskapleg syn på faget. Likevel har vi i denne manualen samla ein del døme og gode råd som vi vonar vil kunne medverke til å gjere utplassering/hospitering i bedrift betre, og meir meiningsfull for elevane. På same måte vil manualen gi bedrift/skule idear til korleis ein kan kvalitetssikre utplasseringa i høve til føre- og etterarbeid. Strukturen i manualen for dette arbeidet er følgjande: 1. Førearbeid 2. Gjennomføring 3. Etterarbeid 4. Evaluering Når det gjeld det nærskylde faget «Prosjekt til fordjuping» (VG1-Vg2), vil ein her berre gje ei kort orientering for å synleggjere samanhengen mellom dei to faga. Denne er lagt til del II i manualen. Vi vonar Vegvisaren kan medverke til eit godt samarbeid mellom ulike aktørar til beste for elevane og eit rettare utdanningsval/karriereplanlegging. Målet er ei større grad av bevisstgjering både i skulen og i bedriftene. Førde juni 2008 Audun Solheim - prosjektleiar 3

4 OMGREPSAVKLARINGAR (www.oksu.no) Nettverk: Lokale nettverk = samarbeid mellom skuleverket (skular og skuleeigar) bedrifter og lokalsamfunn i ein kommune Regionale nettverk = samarbeid mellom skuleverket (skular og skuleeigarar) og næringslivet i fleire kommunar samt eit større utval av bedrifter Opplæringskontor: Organisering og oppfølging av lærlingar for medlemsbedriftene. Opplæringsleiar: Leiar for eitt av dei ni opplæringskontora i fylket OKSU: Samarbeidsorgan for 9 av opplæringskontora Rådgjevar: Lærar med ansvar for yrkesorienteringa på ungdomsskulane, og på vidaregåande skular. Næringslivskontakt: Kontaktperson på vidaregåande skular. Ansvar for samarbeidet næringsliv-skule. Kan være rådgjevar eller rektor. Utdanningsval (UV): Utdanningsval (tidlegare Programfag til val) Nytt fag i ungdomsskulen frå hausten Brubyggjar mellom skule og arbeids- og næringsliv. Skal gje elevane innsikt og forståing for næringslivet, og hjelpe dei til meir medvitne val andsynes jobb og karrieremuligheiter. Jobbskygging: Betyr å skygge ein arbeidstakar på ei ordinær arbeidsdag. På 8. års-steg kan elevane følgje føresette eller kjenningar på jobb. Mange unge veit lite om kva foreldre eller føresette jobbar med, samtidig som det er trygt å møte arbeidslivet saman med nokon ein kjenner godt. 1.0 MÅLET MED EIT UTVIDA SAMARBEID Prosjektet Bedriftsrådgjevaren har hatt som mål å: Bevisstgjere Koordinere Delta i nettverksbygging Difor er det viktig å få etablert gode rutinar for samarbeidet mellom næringsliv og skule. Opplæringskontora ønskjer, i tråd med intensjonane i prosjektet, å fokusere på eit utvida samarbeid, ikkje berre på utplassering i bedrift. Målet er at bedriftene gjennom samarbeid i nettverka blir inspirerte til og ser verdien av å ta eit utvida samfunnsansvar. Likevel vel vi å starte med det mest kjende som er utplassering og først skape gode rutinar i samarbeidet, og etterkvart utvide samarbeidsfeltet. Utplassering/hospitering er nedfelt i dei lokale læreplanane for UV/PTF. Desse er samordna med lokalt næringsliv for å få betre oversikt og hindre unødig press på bedriftene. Dei lokale læreplanane tek og føre seg kva for hospiteringa ein skal ha (ute i bedrift eller tilrettelegging på ein vidaregåande skule). Det er så langt ikkje gitt nasjonale føringar for utplassering i bedrift Innblikk og gode erfaringar Skulen pliktar gjennom opplæringa å gje elvane innsyn i det mangfaldet og breidda som næringslivet i Sogn og Fjordane kan by på. Likeeins å formidle kunnskap om næringslivet slik at elevane blir motiverte til sjølve aktivt å ville delta. Opplæring skal heile tida ta utgangspunkt i det elevane har sett eller fått prøvd ut («smakebitar» frå yrkeslivet). Dette må gjelde alle dei 12 utdanningsprogramma. Utplasseringa skal gi kunnskap om både yrke og bransje. Siktemålet er å skape gode relasjonar mellom bedrifta og eleven slik at det lokale næringslivet blir med i vurderinga når eit yrkesval blir tatt. Då er det viktig at eleven i utplasseringa har fått: Erfare noko praktisk Ei positiv oppleving Eit læringsutbytte som kan formulerast Gode erfaringar for eleven frå utplassering gir positive holdningar til bedrifta og bransjen, kan virke inn på framtidig rekruttering. 1.2 Formalitetar Elevane skal ikkje ha løn i utplasseringsperioden Elevane skal være ansvars- og ulykkesforsikra Skulen er ansvarlig for elevane under utplasseringa som er ein del av skulen si undervisning Lengda på utplasseringsdagen følgjer den ordinære arbeidstida, om ikkje anna er avtalt med den enkelte skule Bedrifta dekkjer ikkje transportkostnader Fråvær skal meldast til skulen VEGVISAR DEL I

5 2.0 ELEVEN MØTER ARBEIDSLIVET 2.1 Bransjeinformasjon I tråd med innhaldet i dei lokale læreplanane, skal elevane både bli orienterte, og sjølve orientere seg om det lokale nærings- og arbeidslivet. Det er viktig at dei blir inspirerte til å bry seg om si eiga framtid og losa inn i det ein kan kalle ein søkje leite velje prosess. Poenget er at elevane i denne fasen får brei bransjeinformasjon og best mogeleg kjennskap til bedriftene i nærområdet. I regionane har ein organisert samarbeidet om det nye faget i nettverk, der skulane, bedriftene og foreldra samarbeider til beste for eleven. Desse nettverka er det viktig å røkte slik at dei utviklar seg til å bli godt fungerande samarbeidskonstellasjonar. 2.2 Førebuing til hospitering I forkant av utplasseringa må skulen og næringslivet legge til rette for at elevane kan: Skaffe seg bransjeinformasjon (Internett) Kartlegge jobbmuigheiter i bransjen Kartlege etter/vidareutdanning (sjå Bransjen sitt behov for fagarbeidarar Utviklinga i bransjen (fylke land) Sortere informasjon skaffe tilleggsinformasjon Sjekke muligheitene for å få lærekontrakt Vedlegg 1 vert delt ut til elevane som arbeider med oppførte tema før hospiteringa. Sjå også vedlegg 9 («Forarbeid nøkkelen til god utplassering»). 2.3 Føremål Det er viktig å understreke at det vert sett krav til meir enn fagleg styrke når ein person skal ut i arbeidslivet. Difor skal førebuinga fokusere på: Kva dei bør vurdere på ut over det faglege Korleis dei skal oppføre seg Kva forventningar dei sjølve har til det som skal skje Kva forventningar dei tilsette i bedrifta har til eleven Korleis dei sjølve kan medverke til at utplasseringa blir ei positiv oppleving 2.4 Utplassering Hospitering/utplassering vert tilbydd alle elevane i klasse. Utplasseringa kan føregå: I bedrift Ved næraste vidaregåande skule med aktuelt utdanningsprogram Skape forståing for arbeids- og næringslivet og bedriftene si rolle i lokalsamfunnet/nærmiljøet Skape forståing for arbeidslivet sine reglar og normer Få litt innsikt i korleis organisasjonane i arbeidslivet fungerar Utvikle entreprenørskapsånd Utplasseringa er ein viktig del av faget Utdanningsval. Elevane møter einskild eller i grupper. Storleiken på gruppene vert tilpassa det totale talet på utplasseringselevar og kapasiteten i bedrifta. Skulen har ansvar for det praktiske knytt til utplasseringa. Tidspunkt og omfang Elevane skal ha tilbod om utplassering i minst to utdanningsprogram. Men målet er at alle dei 12 utdanningsprogramma skal bli aktualiserte slik at karrierevalet vert mest mogeleg kunnskapsbasert. Det er ønskjeleg med utplassering både i bedrift og i vidaregåande opplæring. Utplasseringstidspunkt og omfang, varierer i tråd med dei lokale læreplanane. Sjå vedlegg: 14 og 15 VEGVISAR DEL I 5

6 3.0 SKULEN SINE OPPGÅVER OG ANSVAR Skape forståing for arbeids- og næringslivet og bedriftene si rolle i lokalsamfunnet/nærmiljøet Skape forståing for arbeidslivet sine reglar og normer Få litt innsikt i korleis organisasjonane i arbeidslivet fungerar Utvikle entreprenørskapsånd Organisasjonen Ungt entreprenørskap (UE) uttrykkjer dette slik: Privat sektor Utdanning Ungt entrepenørskap Nyetableringar Offentleg sektor Kjerneverdiar: Framtid - Samspel - Skaparglede Som vi ser, har skuleverket og t.d. Ungt entreprenørskap i samspel med næringslivet og andre aktørar samanfallande, mål som til dømes å: Utvikle barn- og ungdom sin kreativitet, skaparglede og tru på seg sjølv Gje barn og ungdom forståing for kva verdiskaping i næringslivet betyr for samfunnsutviklinga Styrkje barn og unge si ansvarskjensle og evne til samarbeid Gje forståing for og kunnskap om etikk og reglar i nærings- og arbeidslivet og i skulen Stimulere til samarbeid over landegrensene Inspirere til framtidig verdiskaping i ein sosial, kulturell og økonomisk samanheng For å få til dette,er det avgjerande med eit godt samarbeid mellom dei ulike sektorane, privat og offentleg, og mellom utdanningssektor og næringssektor. 3.1 Skulen sitt forarbeid med vekt på utplassering Skulen samarbeider med opplæringskontora eller med parterskapsbedriftene på ulike måtar. Dette inneber til dømes fornying av eksisterande parterskapsavtalar eller eventuelt å teikne nye avtalar. I eit godt etablert nettverk, vil det vere ønskjeleg med mange kontaktpunkt (skule næringsliv) gjennom året. Dette fordi utplassering av elevane berre er ein del av faget utdanningsval. Men det er berre i samspel med næringsliv og lokalsamfunn at faget kan utvikle seg fullt ut Suksessfaktorar for rådgjevarar Informasjon til bedriftene Det er svært viktig at bedriftene får informasjon om kva opplegg skulen har og korleis skulen har budd seg til hospiteringa. Ein bør rekne med at bedriftene kjenner lite til elevane sitt kunnskapsnivå og skulen sine planar (t.d årsplan, utviklingsplan osv.) jfr. pkt Aktivitetar som skulen bør vurdere: - Representantar frå bedrifta som førelesarar - Førebudde bedriftsbesøk - Tema- og prosjektarbeid - Utplasseringsordningar - Jobbskygging - Hospitering - Deltaking på kurs i regi av samarbeidspartnar - Bedriftsrepresentant som fast mentor for skulen si elev-, ungdoms- og studentbedrift - God informasjon til kontaktlærar Bruke skulen sine samarbeidsorgan: - FAU - Storforeldremøte med tema: Næringslivet vårt - Felles personalmøte med bedriftene i det lokale nettverket Medio mai kvart år møtest skule/forledrerepresentantar, bedrift og opplæringskontor til oppsummering, evaluering og planleggingsmøte. På dette møtet vurderer ein, i fellesskap, samarbeidet føregåande år og legg planer for neste skuleår (nytt årshjul). Dato for dette møtet skal vere markert på årshjulet. Sjå vedlegg 15 (Årshjul) Samarbeid - koordinering Skal ein få bransjane/bedriftene med på eit forpliktande samarbeid, må dette samarbeidet koordinerast. Bedriftene skal ofte handtere både ungdomsskuleelevar (UV) og elevar frå Vg1/Vg2 (PTF). Difor er koordinering ein kritisk suksessfaktor. Rådgjevarar med koordineringsansvar må få innvilga ein tidsressurs til dette arbeidet. Planleggingsverktyet, årshjulet, skal sikre at viktige tidspunkt (utplassering eller møte) er avtalt og kjende for alle partar. Det kan også vere av betydning, for enkelte bransjar, å vite om korleis utplassering/hospitering er tenkt i andre regionar. 3.3 Etterarbeid for skulen Skulen skal innhente tilbakemeldingar frå bedrifta om korleis utplasseringa har vore. Ein må også evaluere korleis tilhøvet mellom bedrift og skule var før og under utplasseringa. Alle elevane skal svare på evalueringsskjema for utplasseringa. Skulen systematiserar resultat slik dei kan danne grunnlag for ei betre utplassering neste år. 6 VEGVISAR DEL I

7 Elevane lagar eit innslag frå utplasseringa som dei legg i karrierepermen. Dei kan òg halde ein presentasjon for bedrifta der dei har vore utplassert, for skulen, for foreldra, på næringslivsmesser osv. Rapporten kan formast som ei dagbok eller logg, multimediepresentasjon eller på annan måte. Dette avtalar ein på førehand. Det viktigaste er at eleven har reflektert over utplasseringa. Rapporten/foredraget/presentasjonen bør: Innhalde svar på spørsmåla om bedrifta som eleven førebudde før utplasseringa Beskrive arbeidsoppgåvene som vart utført og korleis eleven opplevde desse oppgåvene og arbeidsplassen generelt Vurdere om dette kan vere ein aktuell framtidig arbeidsplass og eventuelt kvifor ikkje Innhalde observasjonar om arbeidsmiljøet Samanlikne arbeidsmiljøet i bedrifta med arbeidsmiljøet på skulen Innhalde observasjonar om alder, roller, kjønn osv. Vurdere korleis var det å vere ung og ny i arbeidslivet? Diskusjon i klassen: Kva har du lært om omgangsformer på arbeidsplassen, korleis ein snakkar saman og samarbeider Kva slag kompetanse/utdanning fann du på dei ulike arbeidsplassane? Kvar kan du utdanne deg til dette? Korleis var utplasseringa og menneska du møtte i høve til forventningane dine før utplasseringa? 4.0 ELEVANE SI FØREBUING Ansvar: Rådgjevar/lærar er ansvarlig for at elevane er budde til hospiteringa/utplasseringa Læraren sender namneliste direkte til kontaktperson i bedrifta seinast innan ei veke før utplasseringa (kopi opplæringskontoret). Elevane skal ha tileigna seg generell kunnskap om alle 12 programområda. Skulens/elevane si førebuing vert elles knytt til den aktuelle bedrifta. Mellom anna kan elevane nytte for å få kjennskap til bedrifta/bransjen. (jfr. pkt 2.1) 4.1 Føremål Føremålet med utplasseringa/hospiteringa er yrkesorientering og å legge eit grunnlag for vidare yrkesval. Hospiteringa skal gje elevane ei positiv haldning til næringslivet. Gjennomføringa må skje på ein slik måte at elevane får lyst til å lære meir om faget og siktemålet må vere auka rekruttering. Alle programområda (12) og karrieremuligheitene innan kvart programområde må synleggjerast for elevane. 4.2 «Slik førebur eg meg» Ein suksessfaktor for utplassering er at elevane er godt budde. Elevane må skaffe seg kunnskap om bedrifta/ bransjen før utplasseringa. Frå bedriftene si side vert det understreka at det viktigaste for ei vellukka utplassering er at elevane er motiverte, positive og møter godt budde. Førebuinga kan integrerast i fleire fag. Ein kan til dømes gjere følgjande: Eleven førebur rapport eller annan presentasjon som skal innleverast og framførast etter utplasseringa Eleven førebur spørsmål til bedrifta. Svara inngår som ein del av presentasjonen Eleven finn bakgrunnsstoff om arbeidsplassen/bedrifta/bransjen på Internett Eleven skriv søknad og CV og sender til arbeidsplassen (må avtalast) Eleven vert kalla inn til intervju hos bedrifta han/ho si skulekontakt (evt. rådgjevar) begge desse punkta kan inngå som del av partnerskapsavtalen med bedrifta Drøfting i klassen om ansvar, etikk, arbeidsmoral, åtferd og høflegheit (folkeskikk) Det er viktig at elevane forstår at dei skal inn i ei bedrift der produksjonen går for fullt. Her må ein få fram variasjonane bedriftene i mellom. Elevane finn t.d ut noko om: Produkt som bedrifta produserer Viktige råvarer (få opplæring i råvarekunnskap) Konkurransetilhøve i bransjen Dei viktigaste omgrepa som vert nytta i bransjen (forstå informasjon) Fagoperatøren sine arbeidsområde Sjå elles vedlegg 5 VEGVISAR DEL I 7

8 5.0 UTFORDRINGAR FOR NÆRINGSLIVET No situasjonen: «Næringsbarometeret for Sogn og Fjordane som vart publisert 20.mai 2008, kan fortelje: Arbeidskraftsbehovet er framleis høgt. Fleire bedrifter slit med å skaffe nok arbeidskraft» (Næringsbarometeret mai 2008). I følgje denne publikasjonen, ser situasjonen for næringslivet i Sogn og Fjordane slik ut: Bedriftene slit med å rekruttere nye medarbeidarar Det samla behovet for nye medarbeidarar i Sogn og Fjordane er no 900. Det svarer til ein sysselsettingsvekst på vel 1,9 prosent. I Sogn og Fjordane ventar bedriftene ein nedgang i sysselsetjingsveksten neste år. Det kan komme av at dei ikkje klarer å skaffe nok arbeidskraft. I Sogn og Fjordane har etterspurnaden etter ny arbeidskraft blitt kraftig redusert det siste året. Venta vekst er redusert frå 3,2 prosent våren 2007 til 1,9 prosent våren Den største nedgangen har vore innanfor bygg og anlegg. Her er venta vekst redusert frå 400 til 150 sysselsette det siste året. I industrien er venta vekst redusert frå 350 til 70 sysselsette.noko av årsaka til det tilsynelatande reduserte behovet for arbeidskraft er truleg at bedriftene slit med å rekruttere nye medarbeidarar. Reiselivsnæringa merkjer seg no ut med størst behov for arbeidskraft. «I Sogn og Fjordane er rekrutteringsproblema store i reiselivsnæringa, der kvar tredje bedrift ikkje klarer å skaffe nok arbeidskraft. 30 prosent av bedriftene innanfor forretningsmessig tenesteyting problem med å rekruttere nok medarbeidarar» 5.1 Mulege tiltak For å freiste å snu den trenden som næringsbarometeret syner, trengst det både nye grep og eit anna fokus. Skuleverket forvaltar framtidig arbeidskraft i dagleg møte med ungdommane våre. Difor må både opplæringstilboda og det generelle kunnskapsnivået om næringslivet i Sogn og Fjordane hevast. Bedriftene må på si side legge eit heilt anna og meir framtidsretta engasjement for dagen når det gjeld rekruttering. Her vil berre langsiktig, målretta arbeid få oss ut av uføre. Vi tillet oss i denne samanhengen å peike på nokre viktige punkt: Utvikling av kompetansemiljø i kommunane Utvikle samarbeidet i nettverka slik at desse inkluderar privat og offentleg sektor: handel, industriforeiningar, næringshagar, vekstselskap Samlingar med tema som - Kurs kompetanse - Samarbeid skule næringsliv - Rekruttering Aktiviteten i nettverksgruppene blir ein naturleg del av planarbeidet i kommunane og kvalitetssikra gjennom rapportering og godkjenningsrutinar Det må til ein kvar tid føreligge oppdatert talmateriale som viser behovet for arbeidskraft i dei ulike næringane (kommune- region fylke) Satsinga på rekruttering må syne att i budsjetta, både i offentleg og privat sektor. Leiarar for vekstselskap og andre næringslivssamanslutningar blir faste medlemmer av ei nettverksgruppe. Vegvisaren må bli debattert og vedteken i kommunestyra og i fylkestinget som eit strategidokument. Helseføretaka merkar den stramme arbeidsmarknaden ved at det er blitt vanskelegare å rekruttere til små deltidsstillingar og til helg og natt. Den største utfordringa er å rekruttere støttepersonell innanfor teknisk drift, reinhald og transport. Foto: Ole-Christian Amundsen, Helse Bergen. Kjelde; Næringsbarometeret 8 VEGVISAR DEL I

9 6.0 BEDRIFTA SINE OPPGÅVER Bedriftene våre varierar svært mykje både i storleik og art. Difor vil det også vere stor variasjon mellom bedriftene i dei ulike bransjane og graden av samhandling med lokalsamfunnet. Det same gjeld måten denne samhandlinga artar seg. Difor er det også vanskeleg å eksakt definere kva oppgåver bedriftene skal eller kan ha i ein samarbeidsmodell. Vi har difor valt å ta utgangspunkt i utplassering av elevar og gitt generelle råd i samband, med denne aktiviteten. Samarbeid med skule- og lokalsamfunn, ut over dette, må planleggast i nettverksgruppene (lokale og regionale) der bedriftene spelar ei viktig rolle. 6.1 Suksesskriterie for bedriftene Samhandlinga med skuleverket og lokalsamfunnet har som mål å gje elevane: Røynsle frå arbeidslivet Kunnskap om arbeidsteknikkar og metodar med overføringsverdi til framtidige yrke Styrkje beslutningsgrunnlaget i høve til val av yrke/ utdanning/karriere) i samsvar med interesser, evner og anlegg Når eleven møter ei bedrift og livet der; kanskje for første gong, er det viktig at han/ho blir teken vel i mot og føler seg velkomen og verdsett. Difor er det viktig at bedrifta har ein kontaktperson (skulekontakt) som tar imot og følgjer opp eleven under utplasseringa. I einskilde, større bedrifter med ulike interne funksjonar, vil det gjerne vere fleire kontaktpersonar. Elles finst det sikkert mange kreative løysingar som ikkje treng vere for tid-/kostnadskrevjande. Det viktigaste er at bedrifta har ein gjennomtenkt plan for korleis ein møter/følgjer opp potensiell, framtidig arbeidskraft. 6.2 Utfordring for bedriftsleiinga Sjølv om skulen har ansvar for faget Utdanningsval, spelar bedriftene ei viktig rolle både som samarbeidspart og premissleverandør. Det vil såleis vere avgjerande korleis relasjonane mellom bedrift-skule vert bygde og haldne ved like. Bedriftene må lære meir om skulekvardagen, og rådgjevarar og lærarar må setje seg grundigare inn i korleis næringslivet fungerar. Berre på den måten kan ein oppnå eit reelt samarbeid, basert på gjensidig respekt og forståing. For bedriftsleiinga vil vi peike på nokre sentrale spørsmål eller problemstillingar vi trur vil vere nyttige å ta stilling til: Korleis kan du som bedriftsleiar samarbeide med skulane? Be om å få møte fram på skulen for å gje bransje/bedrift informasjon til elevane og lærarane. Ver på tilbydarsida og inspirer elevane til å lage artiklar/intervju om bedrifta di. Meld frå til skulen at du ønskjer å la bedrifta di vere utplasseringsbedrift. Være open for partnerskap med skuleverket. La bedrifta aktivt støtte ungt entreprenørskap i heile skuleløpet. Korleis kan bedrifta di ta ansvar for utviklinga lokalsamfunnet? Døme: Delta i utvikling av lokale læreplanar Delta på bransjedag(ar) Støtte til fritidsaktivitetar i lokalmiljøet: sport, musikk, ungdomsklubb (t.d. næringsquiz på klubbkveldar) Planleggje andre treffpunkt som høver i ditt nettverk/nærområde Sjå Vestbuss: Bussproduksjon.pdf Suksesskriterie er: 1. Konkrete/definerte parterskapsavtalar jfr. vedlegg Eleven får gjer noko praktisk. Noko av det viktigaste for å skape motivasjon 3. Ein tydeleg kontaktperson (skulekontakt). Viktig at eleven har ein å vende seg til under utplasseringa. Bedrifta sin skulekontakt har ansvar for kontakten med skulen(ane). Bedriftsleiinga peikar ut kven som skal vere bedrifta sin skulekontakt. Det er viktig at skulekontakten set seg godt inn i vedlegg 1 slik at han/ho kan vere gode samtalepartnarar i møte med elevane 4. Bedrifta må setje av tid til å ta seg av eleven. Om han/ho blei gåande for lut og kaldt vatn, er det vel stor sjanse for at eleven seinar ikkje vel denne bedrifta eller bransjen Bedriftsleiinga må informere dei andre tilsette om at det kjem ungdommar til bedrifta og kvifor det er viktig at dei kjem. Utplasseringa bør planleggast godt og ha god struktur, og det må også komme fram kven som til ein kvar tid er ansvarleg for eleven. Både eleven og dei tilsette får utdelt ein plan for hospiteringa. På den måten blir heile bedrifta involvert. Jfr. pkt 6.1 VEGVISAR DEL I 9

10 6.3 Forventningsavklaring Det vil alltid vere knytt gjensidige forventningar til samarbeid mellom fleire partar. Samarbeidet om realiseringa av det nye faget Utdanningsval er ikkje noko unntak. Difor er det viktig at desse forventningane vert kommuniserte. Noko partane m.a. må finne ut av er: Kva forventningar har skulen til bedriftene? Av desse kan nemnast: - presentasjon av bransje og bedrift - å ta imot elevar til utplassering - tilbakemelding til skulen Kva kan du som bedrift bidra med? - utplassering - anna kontakt i løpet av skuleåret t.d bistand i prosjektarbeid: intervju m.m. 6.4 Etterarbeid for bedrifta Tilbakemeldingar til skulen Bedrifta fyller ut eit enkelt skjema (vedlegg 7) som dei har fått oversendt frå skulen. Her vert det kommentert eleven sin innsats og åtferd under utplasseringa. Dessutan frammøte. (vedlegg 6) Dette må avtalast med bedrifta (jfr. partnerskapavtalen) Det er svært viktig at skulen får denne tilbakemeldinga slik at kvaliteten på utplasseringa kan bli betre. Noter også ønskje og føresetnader for framtidige utplasseringar. Kommenter også om: eleven skulle vore meir budd utplasseringsperioden var passe (for lang/for kort) informasjonen mellom skule og bedrift har fungert godt 7.0 GJENNOMFØRING AV HOSPITERING Det er rådgjevar/arbeidslivskontakt som er bindeledd mellom bedrift/skule og som skal ha tilbakemeldinga. Innhaldet i utplasseringa kan leggast inn i ein timeplan. Ofte kan dette vere lurt for at alle impliserte partar skal vere godt orienterte om kva som til ein kvar tid skjer under utplasseringa. Det kan m.a vere naudsynt å vite kven som til ein kvar tid er ansvarleg for eleven dersom fleire deler på ansvaret. Uansett må utplasseringa strukturerast og planleggjast. 7.1 Framlegg til gjennomføring av hospiteringsdagane 1. Mottak: Skulekontakta tar imot eleven. Gjev kort info om bedrifta Dersom det er spesielle hensyn som må takast t.d. verneutstyr, helseføreskrifter eller liknande, må dette gjennomgåast med eleven Skulekontakta går igjennom vekeplanen: arbeidstid, arbeidsoppgåver og pausar Bli kjent runde i bedrifta. Helse på dei tilsette. Spesielt dei som eleven skal følgje under utplasseringa (bransjane har tilpassa opplegg) 4. Elevarbeid: Eleven fører logg kvar dag og stiller førebudde spørsmål til skulekontakten i bedrifta. 5. Skulen si oppfølging: Lærar eller rådgjevar skal følgje opp eleven ein gong under utplasseringa. Det kan skje ved besøk i bedrifta eller per telefon. Skulen skal ha kontakt både med elev og bedrifta sin skulekontakt. Alle avvik vert melde attende til skuleleiinga. 2. Arbeid: Gje eit realistisk bilete av bedrifta og fokuser på variasjon og deltaking Døme: Sjå (bransjane har tilpassa opplegg) Jobbskygging Jobbskygging er eit nytt innslag i ungdomsskulen. Målet er at 8. klassingane skal bli betre kjende med eit yrke. Dei skal i dette opplegget følgje ein person dei kjenner ein heil dag, og finne ut kva yrket går ut på. 3. Oppfølging av eleven: Skulekontakta har eitt til to møter med eleven, avhenging av kor lenge utplasseringa varer. Her får eleven høve til å stille spørsmål om bedrifta. Eleven stiller også spørsmål om korleis han/ho har opplevd utplasseringa: mottaking, arbeidsoppgåver og møte med dei tilsette. Har dei vore imøtekommande og ytt hjelp? 10 VEGVISAR DEL I

11 8.0 ORGANISERING AV SAMARBEIDET Partane for å få til god opplæring i faget, er skulane og næringslivet i vid forstand. Ungdomsskulane er organisert ved lokale leiarar og koordinert på kommunenivå. Det er stort mangfald i næringslivet både når det gjeld organisering, og i kva grad dei treng arbeidskraft. På kommunalt nivå har det tradisjonelt vore ein kommunalsjef med ansvar for næring. Etter kvart er det kome fleire og fleire interkommunale utviklingsselskap til for å ta seg av slike oppgåver. Desse har god oversikt over kva type arbeidskraft som trengst i sitt nedslagsfelt! Dei store bransjane som har dei fleste lærlingar, har organisert seg i opplæringskontor med heile fylket som arbeidsområde. Opplæringskontora vil vere den aktuelle samarbeidsparten for dei faga dei dekkjer. Også dei vidaregåande skulane vil vere ein samarbeidspart for å få til god informasjon om fag og å vere utplasseringsbedrift. Det er skuleverket som har ansvar for faget utdanningsval. Ønskjer den einskilde skule kontakt med næringslivet må skulane tenkje igjennom korleis dei skal organisere seg slikt at kontakten blir koordinert. Er næringslivet organisert interkommunalt, eller på fylkesnivå, må ungdomsskulane også organisere si koordinering på same måte. Likeeins i høve det vidaregåande skuleverket. Skal skulane nyttast som utplasseringsstad, må dei aktuelle ungdomsskulane som soknar til den vidaregåande skulen koordinere seg. For bransjar med opplæringskontor vil desse kunne implementere samarbeidsrutinar i sine medlemsbedrifter. på opplæringskontora si heimside finn ein oppdaterte adresselister over medlemsbedrifter opplæringskontora kan skaffe fram HMT og hygienereglement for sine bedrifter opplæringskontora kan sende ut samarbeidsinvitasjon til sine bedrifter skulane kan melde inn til opplæringskontora kor mange elevar som har søkt deira programområde opplæringskontora kan koordinere utplasseringa for sine programområde. Den einskilde ungdomsskule bør lage seg eit årshjul med eit fast oppstartmøte kvart år. På dette møtet kallar ein inn aktuelle samarbeidspartar, og vert samde om opplegget og organiseringa for komande skuleår. Representantar for interkommunale skulenettverk, vil vere dei naturlege deltakrane om ein ønskjer å ha møte med opplæringskontor eller samarbeidsutvalet for opplæringskontora OKSU. 9.0 IMPLEMENTERING/ANSVAR FOR SAMARBEIDET Ansvar: Samarbeidsmodellen som denne manualen skisserar, er tufta på organisering i lokale nettverksgrupper sentrert rundt vidaregåande-/ungdomsskular i alle deler av fylket. I to av regionane (Sunnfjord og Nordfjord) er det oppretta interkommunale nettverk knytta til særskilde prosjekt (regionale netteverk) Leiar for nettverksgruppene har det overordna ansvaret for at samarbeidspartane kjenner innhaldet i Vegvisaren og stimulerar til vidareutviklinga av samarbeidet Opplæringsleiarane hjelper til med å finne relevante samarbeidsbedrifter blant sine medlemsbedrifter. Lister over samarbeidsbedriftene vert lagt ut på Opplæringsleiarane syter for implementering av Vegvisaren i medlemsbedriftene Ein representant frå det lokale næringslivet gjennomfører ein skuletime med 9. klasseelevane i fôrkant av bedriftsbesøket eller til eit samla ungdomssteg om det er praktisk og ønskjeleg. VEGVISAR DEL I Tema: Kort presentasjon av bransjen i Sogn og Fjordane og programområdet Utdanningsvegen fram til fagbrev (karrieremuligheiter) Generell oversikt over fagoperatøren sine arbeidsoppgåver Kriterie for å få læreplass Ansvarleg for programområdet (faglærar/arbeidslivskontakt/rådgjevar) på skulane er ansvarleg for å implementere modellen blant lærarane på skulane Ansvarleg for programområdet(faglærar/arbeidslivskontakt/rådgjevar) på skulane og skulekontaktane i bedriftene er ansvarleg for at nye lærarar/medarbeidarar får innsikt i modellen før samarbeid skule/bedrift startar kvart år. 11

12 10.0 EVALUERING Vegvisaren er meint å vere eit «levande» dokument som stadig må reviderast og tilpassast kvardagen i skule og næringsliv. Difor blir evaluering svært viktig. Evaluering av Vegvisaren (modellen) vert gjort kvart år. Første gang våren Under føresetnad av at dei interkommunale samarbeidsgruppene vert oppretthaldne, kan OKSU delta i dei regionale evalueringsmøta. Evalueringsmøte blir og avvikla i dei lokale nettverka. Framlegg til endringar blir sende til OKSU v/leiar som saman med styret i OKSU vurderer kva endringar som skal gjerast. Deretter blir den nettbaserte utgåva av Vegvisaren oppdatert PRESENTASJON AV NÆRINGSLIVET FOR ELEVANE Presentasjon av programområde I presentasjonen for elevar og bedrifter, ser ein for seg at det kan opprettast grupper av elevar (4-5) innan kvart programområde (Vg2/Vg3) (12). Dette er «informasjonsstillingar» som elevane må søkje på. Elevane vert samla og får grundig opplæring/skulering i sitt programområde og i presentasjonsteknikk. Elevane som er plukka ut, får fri 8 10 dagar på årsbasis til å besøkje ungdomsskulane i fylket. danningsprogram (yrkesfagleg/studiespesialiserande). 12 VEGVISAR DEL I

13 12.0 OVERSIKT - VEDLEGG Vedlegg 1 Å MØTE ARBEIDSLIVET + HMT (elev)...14 Vedlegg 2 UTPLASSERINGSELEVAR - SØKNAD (elev)...15 Vedlegg 3 SPØRSMÅL TIL ELEVAR SOM ER UTPLASSERT I BEDRIFT (elev)...15 Vedlegg 4 SPØRSMÅL SOM ELEVANE KAN ARBEIDE MED (elev)...16 Vedlegg 5 TILBAKEMELDINGSSKJEMA (elev)...17 Vedlegg 6 FRÅVÊR- OG VURDERINGSSKJEMA (bedrift)...18 Vedlegg 7 TILBAKEMELDINGSSKJEMA (bedrift)...19 Vedlegg 8 EVALUERINGSSKJEMA (elev)...20 Vedlegg 9 FORARBEID NØKKELEN TIL GOD UTPLASSERING (rådgjevar)...21 Vedlegg 10 TIL ARBEIDSGJEVAR (rådgjevar)...22 Vedlegg 11 ANSVAR FLYTSKJEMA (OPPLÆRINGSKONTOR)...23 Vedlegg 12 PLANLEGGINGSMAL UTDANNINGSPROGRAM/SKULAR (rådgjevar)...24 Vedlegg 13 PARTNERSKAPSAVTALE (bedrift - skule)...25 Vedlegg 14 ÅRSHJUL (rådgjevar)...26 Vedlegg 15 ÅRSHJUL (rådgjevar)...27 Vedlegg 16 LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVAL (alle)...28 VEDLEGG 13

14 VEDLEGG 1 - Å MØTE ARBEIDSLIVET/HMT Førebuing til bedriftsbesøk og utplasseringar Bedrifta vår legg vekt på at: Du har lite fråvær på skulen, eller dokumentert fråvær Du viser interesse for faget Du viser fin framferd Du er høfleg og at du viser god folkeskikk Til diskusjon Kva meiner du med fin framferd? Kva er det å vise god folkeskikk? Kva er viktig for å trivast på arbeidsplassen? Kva meiner du med arbeidsglede? Kva betyr lojalitet til arbeidsplassen? Kva er sjølvdisiplin? Tenk i gjennom kva du forventar av bedriftsbesøket/ utplasseringa. Skriv det ned Kva forventningar trur du bedrifta kan ha til deg? Ver bevisst Vis interesse, ta gjerne initiativ, still spørsmål Ta i bruk evnene og anlegga dine, ver aktiv Vis at du er pliktoppfyllande og påliteleg Det er viktig å utvikle evner til samarbeid Det er også viktig å utvikle evna til å arbeide sjølvstendig Ta ansvar Godt å vite når du skal på utplassering: Finn ut kvar bedrifta ligg, når du skal møte opp og kven du skal spørje etter Finn ut korleis du skal komme fram til bedrifta i tide Møt presis! Gi beskjed så snart som muleg dersom du skulle bli forseinka Gi beskjed så snart som muleg dersom du blir hindra frå å møte opp, til dømes på grunn av sjukdom Tenk også gjennom korleis du taklar problem, vanskar som du kan møte Vis at du er uthaldande og at du har sjølvdisiplin det gir gode resultat! HMT (Helse miljø tryggleik) Visste du at: Unge arbeidstakarar er 50 % meir utsett for ulykker enn andre aldersgrupper Skadefrekvensen blant unge arbeidstakarar er aukande Dette skuldast først og fremst at dei unge manglar erfaring, kombinert med dårleg opplæring og lite fokus på tryggleik Plikter og rettar i arbeidsforhold: Du skal ha ein skriftleg arbeidsavtale der de m.a. avtalar følgjande: Arbeidstid og pausar Skildring av arbeidsstaden Løn og overtidstillegg Arbeidsstad Avtalen er bindande for begge partar og kan ikkje seiast opp einsidig. Undervegs i arbeidsforholdet har du krav på: Naudsynt opplæring for å utføre arbeidet forsvarleg Verneutstyr, dersom du treng det Oppfølging og hjelp Lunsjpause, når du jobbar heile dagar Mikropausar undervegs Lønnsslipp Feriefritid og feriepengar Pliktene dine er at du: - Tek ansvar for din eigen arbeidssituasjon - Seier frå dersom noko er gale - Stiller som verneombod, dersom du blir bedt om det - Utfører arbeidet ditt - Stiller punktleg på jobb Nyttige lenkjer: I EI BEDRIFT ER ALLE AVHENGIGE AV KVARANDRE. KVAR EINSKILD HAR OPPGÅVER SOM INNGÅR I EIN HEILSKAP. 14 VEDLEGG

15 VEDLEGG 2 - UTPLASSERINGSELEVAR Vi har ledige stillingar som utplasseringselevar i to dagar... i... r, og søkjer ein person som: Er elev ved... Har gjennomgått «Møte med arbeidslivet» På skulen har budd seg til utplasseringa Har lyst til å sjå og lære om korleis bedrifta/bransjen fungerer Har evne og vilje til å setje deg inn i nye arbeidsoppgåver Er samarbeidsvilleg Vi tilbyr: Utplassering i bedrift to påfølgande dagar to gonger i løpet av skuleåret Utplassering i to ulike bedrifter i løpet av skuleåret Gjennomgang av produksjonen Innføring i kvalitetskontroll og hygiene At du skal få sjå kva ein fagoperatør gjer Vi forventar ikkje at du har erfaring i bransjen Stilinga rapporterer til skule og bedrift. Nærare opplysningar om stillinga får du av rådgjevaren/læraren din. Søknaden må leverast lærar/rådgjevar innan fastsett dato. VEDLEGG 3 - SPØRSMÅL TIL ELEVAR SOM ER UTPLASSERT I BEDRIFT Til utdeling i bedrifta Desse spørsmåla arbeider elevane med og finn svar på i løpet av utplasseringa. Svara tek dei med attende til skulen og nyttar dei som samanlikning mellom bedriftene. 1. Kva rammevilkår er spesielle for denne bedrifta? 2. Korleis er konkurransetilhøva for denne bedrifta? 3. Kva etiske problemstillingar må denne bedrifta ta omsyn til? 4. Har denne bedrifta typiske faguttrykk? 5. Korleis jobbar denne bedrifta med ergonomi og helse (HMT)? 6. Korleis praktiserast hygiene ved denne bedrifta? 7. Korleis vert avfallshandtering praktisert ved denne bedrifta? 8. Korleis kan bedrifta spore ei råvare? 9. Kva miljøprofil har bedrifta? 10. Korleis er løns- og arbeidstilhøva? 11. Korleis praktiserar bedrifta likestilling? 12. Demokrati på arbeidsplassen? Her må spørsmåla tilpassast bransje/bedrift! NB! Kontakt bransjen/bedrifta før bruk VEDLEGG 15

16 VEDLEGG 4 - SPØRSMÅL SOM ELEVANE KAN ARBEIDE MED 1. Tilsette, organisasjonstruktur og eigarskap Kor mange tilsette er det i bedrifta? Kven gjer kva i bedrifta? (lag eit enkelt organisasjonskart) Er bedrifta privat eller offentleg? Er bedrifta eit aksjeselskap? Kva er eit AS? 2. Varer og tenester Kva slags produkt og/eller tenester produserar bedrifta? (tenesteyting eller produksjonsbedrift) Kva bransje tilhøyrer bedrifta? Kven er bedrifta sine kundar? (marknad) Kven er leverandør til bedrifta? (kva kjøper bedrifta av andre?) 3. Rekruttering, utdanning og kompetanse Kva utdanning har dei som jobbar i bedrifta? Kva slags kompetanse er påkrevd? Kva kompetanse vil bedrifta trenge i framtida? Tek bedrifta imot lærlingar? Kva opplæring får dei tilsette i bedrifta? 4. Om arbeidsrutinar, arbeidsmiljø og organisasjon Korleis er arbeidstida organisert dagleg og gjennom året? Korleis opplever du arbeidsmiljøet? Er det noko som er spesielt viktig for HMT? 5. Fortel kort bedrifta si historie 6. Kva framtidsplaner/utviklingsplaner har bedrifta? 7. Elevane sine eigne spørsmål NB! Det er viktig å sjå utplasseringa i ein større samanheng 16 VEDLEGG

17 VEDLEGG 5 - TILBAKEMELDINGSSKJEMA Skjemaet vert fylt ut av eleven og lagt direkte i konvolutt før eleven forlet bedrifta. Eleven sitt namn:... Skule:... Bedrifta sitt namn:... Kontaktperson:... Utplasseringsveke:... År:... Vurdering GOD MIDDELS SVAK KOMMENTAR MOTTAK OPPFØLGING INNHALD Mottak: Oppfølging: Innhald: Korleis vart du motteken i bedrifta? Fekk du den hjelp og støtte du hadde forventa? Var du nøgd med utplasseringa? Skriv nokre ord om korleis du har hatt det i denne bedrifta (max 100 ord): NB! Kontakt bedrifta/bransjen før bruk VEDLEGG 17

18 VEDLEGG 6 - FRÅVÆR - OG VURDERINGSSKJEMA Utplassering:... Skal fyllast ut av bedrifta Bedrift:... Kontaktperson:... Eleven sitt namn:... Skule:... Utplasseringsveke... År:... Fråvær:..dagar..timar Vurdering GOD MIDDELS SVAK KOMMENTAR INTERESSE ÅTFERD Bedrifta sender med ein gong skjemaet til det aktuelle opplæringskontoret og til skulen. Utfyllande informasjon: NB! Kontakt bedrifta/bransjen før bruk 18 VEDLEGG

19 VEDLEGG 7 - TILBAKEMELDINGSSKJEMA Tilbakemelding frå bedrifta Namnet på eleven Namnet på bedrifta Kontaktperson på bedrifta Telefon E-post Kva fekk eleven erfare? Har eleven fungert tilfredsstillande i arbeidssituasjonen? presis og punktleg høfleg og tilpasningsdyktig førebudd fråvere Andre kommentarar om eleven Kommentarar til utplasseringa/skulen sitt opplegg? Kan det vere aktuelt å ta imot elevar i utplassering ved eit seinare høve? Dato: Underskrift: Skjemaet sendast til ungdomsskulen eller rådgjevar. VEDLEGG 19

20 VEDLEGG 8 - EVALUERINGSSKJEMA Namn på arbeidsplassen/bedrifta Namn på kontaktpersonen i bedrifta Korleis førebudde du deg til utplasseringa? Kva for yrke fekk du erfaring med? Arbeidstida var frå til Korleis har du opplevd utplasseringa i bedrift? Positivt og meiningsfylt Lite positivt og meiningfylt Syns du at du har fått vere aktivt med i arbeidet? Aktiv Lite aktiv Kor mykje har du lært om bransjen, arbeidsplassen og yrket? Mykje Lite Kva har vore mest positivt ved utplasseringa? Kva har fungert mindre bra? Andre kommentarar? Eg trur ein slik arbeidsplass vil passe for meg i framtida. Eg trur ein slik arbeidsplass ikkje vil passe for meg. Grunngi svaret ditt Dato: Underskrift: Skjemaet leverer du til kontaktlærar eller rådgjevar. 20 VEDLEGG

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Dei 12 utdanningsprogramma er: Ka vil DU velje? 3 studieførebuande: Musikk, dans og drama Idrettsfag Studiespesialisering Val av utdanning er

Detaljer

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013 Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen 26.september 2013 Kart over Nordhordland: Kompetansekoordinator: Starta 1.august 2008. Stillinga er forankra i Nordhordland

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 40 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

UTDANNINGSVAL. Lokal læreplan FORUM FOR OPPVEKST I SUNNHORDLAND. Planen er revidert og oppdatert i samsvar med ny sentral læreplan.

UTDANNINGSVAL. Lokal læreplan FORUM FOR OPPVEKST I SUNNHORDLAND. Planen er revidert og oppdatert i samsvar med ny sentral læreplan. FORUM FOR OPPVEKST I SUNNHORDLAND O S F UTDANNINGSVAL Lokal læreplan Planen er revidert og oppdatert i samsvar med ny sentral læreplan. Vedtatt i Styringsgruppa 24.6.16. 0 INNHALD 1 FORMÅL... 1 2 SÆRPREG

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter Skuletilbod Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012 Ein skule ska ver Eit fyrtårn i brottsjø når skoddå står tett tt Ei stjerne ein blink i det fjerne eit vink Som blir sett Det e det me ska få te

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

PROGRAMFAG. TIL VAL PÅ UNGDOMSTRINNET (PTV) Utkast til lokal læreplan i utprøvingsperioden 2007/2008. Dette er FOS kommunane:

PROGRAMFAG. TIL VAL PÅ UNGDOMSTRINNET (PTV) Utkast til lokal læreplan i utprøvingsperioden 2007/2008. Dette er FOS kommunane: PROGRAMFAG TIL VAL PÅ UNGDOMSTRINNET (PTV) Utkast til lokal læreplan i utprøvingsperioden 2007/2008 Innhald: 1. Innleiing 2. Særpreg for faget 3. Kompetansemål 4. Grunnleggjande dugleikar 5. Forslag til

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2 PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune 14.06.2012 Klar til skulestart Formålet med Klar til skulestart: INNHALD: gje det enkelte barnet ein god overgang

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Vidaregåande opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medium og kommunikasjon Naturbruk Restaurant-

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Læreplankode: AKT2-01 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring

Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring www.sfj.no Innleiing: side 3 Arbeidskalender: side 5 Søknadsskjema for vidaregåande opplæring side 6 Vedleggsskjema for minoritetsspråklege

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Referat frå møte i Arbeidsutvalet for foreldre ved Hafslo barne- og ungdomsskule 17.03.15

Referat frå møte i Arbeidsutvalet for foreldre ved Hafslo barne- og ungdomsskule 17.03.15 Referat frå møte i Arbeidsutvalet for foreldre ved Hafslo barne- og ungdomsskule 17.03.15 Til stades: Wenche Sollid, leiar (6B) Elin Hilleren (1.-kl.) Sigfrid Ahlin Søvde (3.-kl.) Nina Cirotzki (4B) Jan

Detaljer

Konferanse om samarbeid mellom skole og arbeidsliv. 13. september 2012 UTDANNINGSVALG?

Konferanse om samarbeid mellom skole og arbeidsliv. 13. september 2012 UTDANNINGSVALG? Konferanse om samarbeid mellom skole og arbeidsliv 13. september 2012 Hvordan skape godt samarbeid mellom skole og arbeidsliv i arbeidet med UTDANNINGSVALG? Konferanse om samarbeid mellom skole og arbeidsliv

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Programområde for hudpleiar - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for hudpleiar - Læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for hudpleiar - Læreplan i felles programfag Vg3 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Læreplan i resepsjonsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i resepsjonsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i resepsjonsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Ny utdanning i Norge! ARBORIST. Fagskulane i Hordaland. avdeling Hjeltnes

Ny utdanning i Norge! ARBORIST. Fagskulane i Hordaland. avdeling Hjeltnes Ny utdanning i Norge! ARBORIST Fagskulane i Hordaland avdeling Hjeltnes Om studiet Ynskjer du ein spennande etterutdanning? Er du fasinert av og likar å arbeide med tre? Bli Arborist! Fagskuleutdanninger

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn:

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn: Ka ska æ vælg? Elevperm Utdanningsvalg - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen Navn: rev. 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Kjære elev... 3 Elevpermen... 4

Detaljer

Programområde for brønnteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for brønnteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for brønnteknikk - Læreplan i felles programfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. februar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Noen aktuelle presiseringer i forhold til ny forskrift til opplæringslova kapittel 6 Jeg redigerte bort det som ikke er så aktuelt for dere.. Søknadsfrister unntak Søkjarar

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

Kandidaten viser god evne til å tilrettelegge og utnytte brukerens ressurser. Kandidaten har gode holdninger, samarbeidsevner og. ne.

Kandidaten viser god evne til å tilrettelegge og utnytte brukerens ressurser. Kandidaten har gode holdninger, samarbeidsevner og. ne. Vurderingskriterier for aktivitørfaget Planleggingsdel Bestått meget Bestått Ikke bestått - Innsamling av info -Dagsplan - Mål og observasjonsmuligheter av bruker og aktivitet - Motivasjon av brukere -

Detaljer

UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE.

UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE. UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE. KOMPETANSEMÅL Etter 10.trinn skal elevane kunna:. Gje ei oversikt over lokalt næringsliv. Klargjera eigne interesser, anlegg og verdiar som føresetnad for sjølvstendige

Detaljer

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012 Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Ungdomsskolane i Møre og Romsdal Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 63838/2010/A49 Jane Anita Aspen,71 25 87 75 21.12.2010 - Informasjon

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE TRAINEE I SOGN OG FJORDANE Prosjektplan for Framtidsfylket Trainee frå og med haust 2014 Framtidsfylket Trainee er den einaste fylkesdekkjande traineeordninga i landet for kandidatar med bachelor- eller

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI 1 INNLEEING... 3 1.1 Rådmannen sitt forord... 3 1.2 Lov og forskrift... 3 2 ARBEIDSGJEVARSTRATEGI... 4 2.1 Etikk og samfunnsansvar:... 5 2.2 Politikk og administrasjon:...

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 8 trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 8 trinn Jobbskygging side 1 ELEVARK 8 trinn Jobbskygging Innhald Yrke og utdanning i familien min Nettverk og kompetanse. Kva betyr omgrepa? Slektstreet mitt Yrkesprofil Stilling og ansvarsområde. Kva betyr omgrepa?

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360

Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360 Videregående opplæring RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN(IOP) Dette dokumentet, mal for IOP, inneheld 3 delar. Del 1: skal fyllast ut av kontaktlærar. Den generelle delen skal innhalde

Detaljer

Retningslinjer for Lærlingane i Masfjorden kommune

Retningslinjer for Lærlingane i Masfjorden kommune FORORD Retningslinjer for Lærlingane i Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyre den 11.12.2008 Det ligg føre eit kommunestyrevedtak på at talet på lærlingar i kommunen til ei kvar tid skal vere tre. Masfjorden

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten GENERELL INFORMASJON OM KULTURSEKKEN Kultursekken er et samlebegrep for satsinga på kulturformidling i barnehage, grunnskole og den videregåande skulen

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Plan for overgangar. for barn og unge

Plan for overgangar. for barn og unge Plan for overgangar for barn og unge Os 2011 Frå Kvalitetsplan oppvekst og kultur Mål Alle born og unge skal oppleva gode overgangar der ein sikrar kontinuitet og heilskap i opplæringa og oppfølginga.

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret TELEMARK FYLKESKOMMUNE Saksframlegg Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret Arkivsaksnr.:13/1766 Arkivkode:A44 Saksbehandlar:

Detaljer

Ottar Bjørkedal Eid vgs

Ottar Bjørkedal Eid vgs Prosjekt "betre formidlingsprosess til opplæring i bedrift" av Ottar Bjørkedal Eid vgs Loen 05.11.08 Kven har delteke i prosjektet? Alle elevane som skal ut i lære, frå vg2 sal, service og tryggleik våren

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011 Kristin Stray Jacobsen 1. FORMÅL Prosedyren skal sikre: - at den einskilte leiar følgjer opp sitt ansvar for eigenmelde/sjukmelde arbeidstakarar og arbeidstakarar under rehabilitering/attføring. - at arbeidstakarar

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Vegvisar til vilbli.no

Vegvisar til vilbli.no Vegvisar til vilbli.no Kva er vilbli.no? vilbli.no er di hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal du til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra informasjon. På grunnlag

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane. IA-kurs hausten 2014. Kurstilbod for IA-verksemder

NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane. IA-kurs hausten 2014. Kurstilbod for IA-verksemder NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane IA-kurs hausten 2014 Kurstilbod for IA-verksemder // Kurskatalog høsten 2014 Velkomen til kurs med NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane Gratulere med ny IA-avtale!

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS

SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS 2006 SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS FAGOPPLÆRINGSKONTORET Ekspedisjonstider: 15. mai 14. september kl. 08.00 15.00 15. september 14. mai kl. 08.00 15.45 55 23 99 00 Faks: 55 23 99 09 Internett: http://fagbrev.invest.no

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Programområde for dataelektronikarfaget - læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for dataelektronikarfaget - læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for dataelektronikarfaget - læreplan i felles Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Læreplan i kroppsøving

Læreplan i kroppsøving Læreplan i kroppsøving Innleiing Mennesket er skapt i Guds bilete med ånd, sjel og lekam. Bibelen talar og om kroppen som eit tempel for Den Heilage Ande (1.Kor.3.16-17). Difor skal skulen stimulera elevane

Detaljer

Rutine for varsling FORORD. Vedteke i kommunestyret den 11.12.2008

Rutine for varsling FORORD. Vedteke i kommunestyret den 11.12.2008 Rutine for varsling FORORD Vedteke i kommunestyret den 11.12.2008 Rutinar for varsling skal vere ein beredskap når lovstridige, uetiske eller uforsvarlege forhold vert oppdaga og må stoppast. Masfjorden

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 39 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer