Strategisk IT-plan for Vennesla kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategisk IT-plan for Vennesla kommune"

Transkript

1 Strategisk IT-plan for Vennesla kommune Hovedmål: Vennesla kommune skal ut ifra en kost/nytte vurdering bruke IT der ansatte, samarbeidspartnere og/eller publikum er tjent med det. 1

2 1. INNLEDNING OPPSUMMERING PROSJEKTORGANISASJON STATUS HVA FUNGERER BRA? HVA KAN BLI BEDRE? MÅL HOVEDSATSINGSOMRÅDER DØGNÅPEN FORVALTNING ELEKTRONISK SAMHANDLING I HELSE OG OMSORGSEKTOREN IT I GRUNNOPPLÆRING IT i skole IT i barnehage ANDRE SATSINGSOMRÅDER LOKALDEMOKRATI OG DELTAKELSE I INFORMASJONSSAMFUNNET GEOGRAFISK INFORMASJON INFORMASJONSSIKKERHET GRØNN IT IT FUNKSJONEN KOMPETANSEUTVIKLING INTERKOMMUNALT IT-SAMARBEID STRATEGISK IT-LEDELSE IT-ARKITEKTUR BREDBÅND INTEGRASJON AV IT-SYSTEMER E-HANDEL FRI PROGRAMVARE SAKSBEHANDLING/ARKIVERING KOMMUNIKASJON/TELEFONI STANDARDISERING STABILITET

3 1. Innledning For at vi som kommune kan møte morgendagens utfordringer på en god måte er det viktig å ta i bruk tilgjengelig teknologi. Skal vi kunne møte fremtidens behov for arbeidskraft til nødvendige tjenester er dette helt avgjørende. IT vil bl.a. være helt sentralt for å kunne møte utfordringene i eldreomsorgen på en god måte. Kommunestyret vedtok i desember 2010 en IT-strategi for periode Planen er knyttet opp mot økonomiplanen, og rulleres hvert andre år- Økonomivedlegget rulleres årlig i samsvar med budsjettarbeidet. Oppfølgingsansvaret er fra overført fra organisasjonsseksjonen til Servicetorget. IT-strategien inneholder ledelsens syn på hvilke mål og retningslinjer som skal ligge til grunn for kommunenes samlede bruk av IT 1.1 Oppsummering IT-strategien bygger på følgende mål: Vennesla kommune skal ut ifra en kost/nytte vurdering bruke IT der ansatte, samarbeidspartnere og/eller publikum er tjent med det. For å kunne oppfylle hovedmålet, er det skissert 5 effektmål: Vennesla kommune blir mer åpen og tilgjengelig, slik at det blir enkelt for publikum å nå oss Effektivitet og kvalitet på tjenestene blir bedre Økt bruk av IT kan frigjøre ressurser, som igjen kan brukes på andre områder Heving av de ansattes digitale kompetanse Utvikle mer fullautomatiske prosesser Strategien bygger på KS sin e-kommune Kommunen har lagt hovedfokus på følgende tre satsingsområder: Døgnåpen forvaltning Elektronisk samhandling i helse og omsorgsektoren IT i grunnopplæringen Døgnåpen forvaltning: Vennesla kommune ønsker å bli mer åpen og tilgjengelig, og å utvikle mer fullautomatiske prosesser. Tilgjengeliggjøring av flere elektroniske skjema og politiske saker, vil gi innbyggerne en bedre service, og samtidig kunne bidra til å øke innbyggernes politiske engasjement. Innføring av politiker-pc har gitt en enklere og raskere distribusjon av sakspapirer og vedlegg. Økt bruk av sosiale medier vil legge til rette for raskere dialog med kommunen, samtidig som man treffer nye brukergrupper. Det er et stadig økende behov for tilrettelegging av nye digitale kommunikasjonsformer til våre innbyggere, noe som vi ønsker å ivareta på best mulig måte. Elektronisk samhandling i helse og omsorgsektoren Vi ønsker å gi en helhetlig, effektiv og faglig forsvarlig omsorgstjeneste, der IT vil være et viktig virkemiddel for å oppnå økt effektivitet og kvalitet i både produksjon og virksomhetsstyring. Økt bruk av IT skal gi effektiv arbeidsflyt, tilpasset kvalitet på tjenestene, samt bidra til å møte morgendagens utfordring med mangel på arbeidskraft. Bedre utnyttelsen 3

4 av allerede eksisterende administrative systemer og økt digital kompetansen, vil sikre mer korrekt informasjon og bedre tilgjengelig for de ansatte. Fokuset vårt vil være å hente ut effektiviseringsgevinsten i forbindelse med innføring av ny teknologi. IT i grunnopplæringen Både kunnskapsløftet og rammeplanen for barnehager gir føringer og krav til bruk av digitale verktøy i grunnopplæringen. Sektorene har behov for en betydelig satsing på IT i årene fremover, for å kunne gi barn og unge digital kompetanse. Ansatte i skolen må ha nødvendige kunnskaper og ferdigheter til å bruke digitale verktøy i sitt faglige, pedagogiske arbeid. En økning av antall PC-er i klasserommene, utvidet bruk av elektroniske tavler og kursing av personell er sentrale satsingsområder. Det er en kjensgjerning at for kommende generasjoner vil bruk av teknologi være en naturlig del av hverdagen. For å imøtekomme de mål og effektmål som IT-strategien legger opp til, vil det også være avgjørende å ha fokus på en del andre satsingsområder. Ny teknologi, økt kompleksitet, utvidet integrasjon og mer selvbetjente løsninger øker kravene til informasjonssikkerhet. Sikkerhetsansvaret ligger hos ledelsen, men den enkelte ansatte skal ha et bevist forhold til personopplysninger som behandles. Sikkerhetsgjennomgang, informasjon, opplæring og risikovurderinger skal være en løpende prosess. Kommunen ønsker å ivareta miljømessige forhold(grønn IT) i sin strategi. Ha fokus på muligheten til et mer energieffektivt serverrom, redusere papirutskrifter, foretrekke miljøvennlige produkter ved anskaffelse og bedre utnyttelsen på allerede eksisterende ITutstyr. Den teknologiske utviklingen går stadig raskere, og teknologier smelter sammen. ITfunksjonen er ikke bare oppsetting av PC-er. Den stadige innføringen av ny teknologi medfører behov for en definering av ansvarsområde for IT-tjenesten. Utfordringen fremover blir å dekke de ulike behovene brukerne både i og utenfor organisasjonen står overfor. En annen utfordring kommunen står overfor er å kunne gi tilstrekkelig og riktig tilpasset ITkompetanse til den enkelte ansatte. Det å utnytte IT-systemenes muligheter og bruke de som et verktøy til effektivisering, vil gi kvalitetsheving og mer tilfredse ansatte. IT-samarbeid bør prioriteres der det er basert på behov i organisasjonen, som kan gi gevinster i form av økt kvalitet på tjenester og/eller en bedret økonomi. Det hevdes at IT er 20 % teknologi og 80 % organisasjonsutvikling. Et viktig lederperspektiv vil være vilje/evne til å endre organisasjonen i takt med at nye løsninger blir utviklet og innført. Strategisk IT-ledelse vil være å ha kjennskap til den teknologiske utvikling, kunne se nytteverdien, samt være en aktiv pådriver for dette i hele organisasjonen. Et hjelpemiddel for å sikre at IT støtter opp om de strategiske mål kommunen setter, vil være en plan for bruk av IT (IT-arkitektur). IT-arkitekturen beskriver sammenhengen mellom kommunens strategiske mål og teknologiske behov. Vennesla kommune legger disse til grunn ved nyanskaffelser. Et annet aspekt vil være å sikre tilstrekkelig båndbredde til kommunal virksomhet, samt legge til rette for tilbud til innbyggerne. I forbindelse med tilrettelegging av flere elektroniske tjenester, vil en utbygd infrastruktur være attraktivt for kommunens innbyggere. Integrasjon av IT-systemer må sees på i forhold til tilrettelegging for automatiserte prosesser, selvbetjeningsløsninger hvor det kan gi gevinst i form av lavere kostnader og/eller bedre tjenester. 4

5 Utnyttelse av fri programvare gir en større frihet, eierskap og fleksibilitet enn annen programvare. Kommunen vil legge til rette for benyttelse av åpen kildekode der det er hensiktsmessig. For å sikre optimal bruk og utnyttelse av nye systemer, er det viktig med et godt forarbeid, god prosjektledelse og tilpasset opplæring av brukerne. Sammen med en kost/nytte vurdering, vil dette gi mulighet for en realisering av innsparingspotensialet. En kommune som satser på IT vil framstå som attraktiv og fremtidsrettet og kan være et viktig element i arbeidet med rekruttering av ansatte i årene fremover 1.2 Prosjektorganisasjon Prosjektarbeidet startet med en dagsamling hvor KS, rådmannens lederteam, fagforeningene, IT-tjenesten og ansatte fra skole, Pleie/Omsorg og Servicetorget deltok. Kristin Flåt Viksnes har vært prosjektleder, Heidi Engestøl har vært styringsgruppas representant i Prosjektgruppa. Enhetslederne deltok i prosessen gjennom ide-dugnad med innspill fra enhetene. Deres innspill er tatt i betraktning ved det videre arbeidet. Styringsgruppe Rådmannens Lederteam Prosjektgruppe Kristin Flåt Viksnes Jorunn S. Hansen Dagne Ropstad Odd Arild Nordli Randi S. Hagen Spesialistgruppe Hans Petter Furuborg Frank Aavitsland Kristin Flåt Viksnes Arbeidsgruppe PLO Dagne Ropstad Kristin Flåt Viksnes May Lene Uberg Arna Bue Anita Aasan Hilde Voreland Solveig Nordvold Arbeidsgruppe Grunnopplæring Jorunn S. Hansen Kristin Flåt Viksnes Leif Rune Holsen Kari Oanh Thi Nguyen Wenche Holte Frode Aarø Arbeidsgruppe Døgnåpen forvaltning Odd Arild Nordli Kristin Flåt Viksnes Ruth Brenna Randi S. Hagen Rune Iveland 5

6 1.3 Status Vennesla kommune har i dag totalt 1260 PC-er i nettverket. Ca. 660 av disse tilhører lærere og administrasjon, de øvrige 600 brukes av våre 1800 elever. PC tettheten på elevsiden er 3 elever pr PC. Antall datasystemer som benyttes i kommunen er ca. 50. IT-tjenesten og systemansvarlige tilbyr interne kurs for ansatte etter behov. Vi har 3.4 årsverk på IT, samt 1,3 årsverk iflg. GSI tall i skolen. Samlet driftsbudsjett på ca. 6,5 mill pr. år. Investeringsbudsjettet er i snitt 2,5 mill. pr år i planperioden. 1.4 Hva fungerer bra? Nærhet til de ansatte Kommunestørrelse som gir mulighet for oversikt og kjennskap. Det er en styrke at den ene vet hva den andre gjør, og at alle kan noe om alt Kursrom tilgjengelig for alle typer kurs, godt brukt, men har større kapasitet God PC dekning Gode systemer og høy oppe-tid Serviceinnstilt Lite byråkratisk Kostnadseffektive Systemansvarlig for hvert fagsystem. Hovedoppgavene er kontakt med leverandør, være oppdatert på ny funksjonalitet, holde interne kurs og å være superbruker ut i organisasjonen. 1.5 Hva kan bli bedre? Brukernes kompetanse Dagens IT-verktøy blir ikke utnyttet optimalt. Ansatte mangler i ulik grad kunnskap til å bruke system og utstyr. IT-kompetansen er varierende, og det er noe den enkelte enhet må ta tak i. Et fortløpende og tilpasset opplæringstilbud innenfor IT er derfor nødvendig. Viktig at det settes kompetansekrav til den enkelte ansatte og til lederne. Utnyttelse programvare I dag har vi ca. 50 ulike fagsystemer. Programmene utvikles stadig med utvidet funksjonalitet. Flere av systemene kan utnyttes enda bedre, og det er ønske om mer samhandling mellom systemene. Gjenbruk av data på tvers av systemene, vil kunne spare registrering av data. Det er en utfordring å få leverandører til å samarbeide om integrasjon, men med statlig påtrykk ser stadig flere leverandører at de må ivareta dette. Påtrykk gjennom et godt samarbeid i Knps vil i større grad kunne påvirke leverandørene til å utvikle løsninger som dekker felles behov. Det ligger store potensial i allerede eksisterende løsninger, ved å ta i bruk flere funksjoner, gi bredere opplæring og legge om daglige rutiner. Superbrukere Ansatte som har utvidet kjennskap til fellessystemene (Office-pakke, Explorer o.l.) er viktig. Disse må håndplukkes, og gis mulighet for kursing og frikjøp av tid for å kunne ta rollen. En av de beste former for opplæring kommer fra kollega til kollega i små drypp. Informasjon Det er en utfordring å få ut informasjon til alle. Pleie og Omsorg er et av områdene som trenger gode rutiner. Også innenfor skolen kan ranselpost være en utfordring å få ut til riktig mottaker. Informasjon til innbyggere, ved for eksempel spyling av kommunale rør, vanningsrestriksjoner, krisesituasjoner m.m. har nye muligheter. Det blir viktig å utnytte mulighetene som fins, samt også tenke i nye baner. 6

7 Bemanning Ved iverksetting av tiltak for å nå de mål som settes, vil det være viktig å også ta stilling til nødvendige ressurser. Grenseoppgang IT-tjenesten får i dag henvendelser om alt som kan kobles mot en PC, eller som har innslag av digitalt utstyr/verktøy. Det er viktig å sette klare grenser for hva som er IT-tjenesten sitt ansvar, og hva den enkelte enhet er ansvarlig for. Det utarbeides en arbeidsfordeling for å definere klare ansvarsområder. Dette for å sikre nødvendige service der den skal være. Standardisering: Vi har allerede gjort en del når det gjelder standardisering. Det gjenstår å utarbeide standarder på innkjøp av digitalt utstyr, samt pålegge innkjøperne i større grad å følge disse anvisninger. I forhold til driftsoppgaver vil en standardisering være med på å forenkle driften. 2. Kommunens mål og satsningsområder for IT bygger på statlige føringer, KS sin e-kommune 2012, og på IT strategi for Knutepunkt Sørlandet. IT-strategien skal bidra til å nå følgende mål: Hovedmål: Vennesla kommune skal ut ifra en kost/nytte vurdering bruke IT der ansatte, samarbeidspartnere og/eller publikum er tjent med det. Det er i tillegg satt ned fem effektmål, som beskriver retning og ambisjon. Effektmål: Vennesla kommune blir mer åpen og tilgjengelig, slik at det blir enkelt for publikum å nå oss Effektivitet og kvalitet på tjenestene blir bedre Økt bruk av IT kan frigjøre ressurser, som igjen kan brukes på andre områder Heving av de ansattes digitale kompetanse Utvikle mer fullautomatiske prosesser 3 Hovedsatsingsområder 3.1 Døgnåpen forvaltning Det er et økende ønske og behov hos befolkning og næringsliv at offentlige tjenester tilbys på nettet. Flere og flere ønsker å ordne sine saker i forhold til kommunen fra sin egen PC. Det er derfor viktig for Vennesla kommune å videreutvikle nettsteder, der innbyggere og næringsliv gis enkel tilgang til informasjon og tjenester. Økt grad av selvbetjening for innbyggeren muliggjør også forenkling/bortfall av interne arbeidsprosesser. Sentrale myndigheter har utviklet nettportalene ID-porten og Altinn med tanke på nettopp innbyggere og næringsliv. 7

8 Dagens situasjon: ID-porten er et offentlig servicekontor på Internett, som kan forenkle hverdagen for innbyggerne ved å gjøre offentlige tjenester mer tilgjengelige. Innlogging skjer vha. MinID, som gir deg personlig inngang til elektroniske tjenester fra det offentlige. Mulighet til å sende inn søknader, skjema og registreringer og oversikt over informasjon som er registrert om deg i ulike offentlige registre. ID-porten lagrer bare de data som trengs for at du kan opprette din egen personlige side. Vi har i dag flere skjema som er fullelektroniske. Søknad på stilling, Søknad om barnehageplass, Kulturskoleplass, inn/utmelding SFO. I tillegg vil vi ta i bruk Byggsøk, forhåpentligvis ved årsskiftet. : Tilby flere elektroniske tjenester på Internett Brukervennlige og tilgjengelige nettsider, som ivaretar Nasjonale krav til sikkerhet. Oppdatert informasjon om kommunens tjenester og planer lett tilgjengelig på Internett. : Ta i bruk Kommune 24:7 og MinID - utført Oppdatering av Public 360 til versjon utført Etablere Byggsøk ved årsskifte 2012/2013 Legge grunnlaget for å ta i bruk enda flere elektroniske skjema som kommuniserer med bakenforliggende systemer 3.2 Elektronisk samhandling i helse og omsorgsektoren Vennesla kommune skal gi helhetlige, effektive og faglig forsvarlige omsorgstjenester til innbyggerne. Befolkningsprognoser viser en stor økning i antallet eldre i årene fremover, samtidig som vi får forholdsvis færre yngre. Det vil si at mange vil trenge tjenester, og det vil være færre til å utføre disse tjenestene. I tillegg vil det komme nye brukergrupper, og vi må påregne økning og kontinuerlig endring av omsorgstjenesten. IT vil være et viktig virkemiddel for å oppnå økt effektivitet og kvalitet i både produksjon og virksomhetsstyring. Dagens situasjon: Den tekniske plattformen/infrastrukturen er på plass. Utstyr situasjonen(pc-er, skrivere, kabling m.m.) er p.t. rimelig god, men det vil være behov for løpende supplering, bl.a. fordi antall brukere vil øke i forbindelse med at nye IT - funksjoner/tjenester tas i bruk. Fagsystemene som brukes i omsorgstjenesten er godt benyttet, men det er fortsatt en utfordring å bedre utnyttelse og kvalitet. HELSENETT (el-meldingsutveksling) er tilknyttet mellom Vennesla kommune og Vennesla legesenter, Sørlandet sykehus, NAV, samt Fysioterapeuter i Vennesla og Iveland, både private og kommunale. Kvalitetssystem, PPS (sykepleieprosedyrer) eller PDA(lommedatamaskin) er ikke innført. Smarthusteknologi brukes ved behov, men det er viktig å følge utviklingen her. Ellers deltar vi i et prosjekt: Bestemor på nett som er i regi av EU, Knps, Lillesand og Vennesla kommune Vi har et fast samarbeid om Profil (dokumentasjon- og saksbehandlersystem for Pleie og Omsorg) med de kommunene i Aust- og Vest Agder som bruker systemet. Visma Samhandling Arkiv; hel-elektronisk arkivsystem for brukeropplysninger har aktualisert seg i forbindelse med elektronisk samhandling internt i kommunen. Løsningen som foreligger skal medføre at man slipper å vedlikeholde papirarkiv, oppnår større sikkerhet og raskere/enklere tilgjengelig informasjon i fagsystemet. 8

9 Ved innføring av ny teknolog må det tas høyde for tid til innføring, bruk og oppfølging. Kompetanseutvikling er nødvendig for full utnyttelse av systemene. Velferdsteknologi skal brukes av alle som har behov. Økt bruk av IT skal gi effektiv arbeidsflyt og tilpasset kvalitet på tjenestene, samt bidra til å møte morgendagens utfordring med manglende arbeidskraft. Omsorgstjenestens ansatte skal ha kompetanse til å bruke IT- verktøy effektivt Utvide bruk av velferdsteknologi* Dagsamlinger har satt velferdsteknologien på dagsorden, og her ønsker Vennesla kommune å være ledende på utprøvinger. Innkjøp Notus Portal er utsatt. Arbeidsgruppen konkluderte med at eksisterende program(mobil Vikar) fungerer tilfredsstillende. Portalen er fortsatt under utvikling, så konklusjonen er at implementering av løsningen skyves frem i tid. Innføring av PDA får en tidsmessig forskyvning med ny oppstart våren Prosjektansvarlig er under ansettelse, så arbeidet med forprosjekt settes i gang når prosjektleder er på plass. Visma Samhandling Arkiv innføres 2014 Utvidet bruk av velferdsteknologi* Innføring av Kvalitetssystem/PPS. Igangsetting av arbeidet avventes, og Helsebiblioteket.no benyttes foreløpig som praktisk prosedyreverktøy 2015 Utvidet bruk av velferdsteknologi* 2016 Utvidet bruk av velferdsteknologi* *Utvidet bruk av velferdsteknologi er et samlebegrep på ulike typer sensorer, sporingsenheter, roboter og andre typer teknologiske hjelpemidler. Ny teknologi kan spille en hovedrolle i å takle utfordringene med økning i behov for omsorgstjenester og store helseutgifter. Ifølge Teknologirådet kan ny teknologi forbedre kvaliteten og øke produktiviteten i omsorgstjenestene. Det koster penger, men de vil spares fort inn igjen. Nye stillinger og nye systemer må kjøpes for å kunne bygge opp og utvikle nytt. En har likevel tro på at over tid vil dette spares inn igjen. Vi har ikke klare tall å vise til, men viser til vurderinger fra Teknologirådet. Velferdsteknologi, som smarthusteknologi, vil bidra til at personer klarer seg lengre i eget hjem og behovet for sykehjemsplass reduseres. Dette har vi erfaring med i dag. Et konkret eksempel fra hjemmetjenesten her: En person hadde et akutt behov for hjelp hjemme. Hjemmesykepleie ble satt inn to ganger daglig. Pårørende var der om natta. Etter at trygghetsalarm, døråpner og flere andre smarthus-installasjoner var på plass ble hjemmesykepleien redusert til en gang pr. uke. Besparelse for kommunen for et år: ca.kr

10 Vi vet at en stor del eldre over 80 år er utsatt for fallulykker. En sensor i sengen kan registrere at man står opp om natten. Den kan være koplet slik at lyset i rommet tennes automatisk. Dette vil kunne hindre mange fall, som typisk skjer i mørket på vei til badet. Vi vet også at svært mange er engstelige for å bli liggende uten å kunne få tak i hjelp. Bruk av fallalarm, som gir beskjed til pårørende evt. hjemmesykepleien når fall skjer, kan redusere behovet for vilkårlige tilsyn. Drift av en sykehjemsplass på Venneslaheimen koster i dag ca ,- i året. 3.3 IT i grunnopplæring IT i skole Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger vi trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Gjennom kunnskapsløftet og læreplanene er det å kunne bruke digitale verktøy definert som en grunnleggende ferdighet. Dette legger føringer for grunnopplæringen, og medfører behov for betydelig satsing på IT i skolene. Ny forskrift om vurdering og store utfordringer innenfor det spesialpedagogiske arbeidet fører til at vi må ha et spesielt fokus på disse områdene i planperioden. God infrastruktur og lett tilgjengelige digitale læringsressurser og vurderingsformer, er en forutsetning for en digital hverdag. Organisatorisk, pedagogisk og teknologisk utvikling må sees i sammenheng. Vi ønsker å legge til rette for høyere PC-tetthet, samt bedre tilgangen til ulike digitale læringsressurser. Bruk av variert læringsverktøy er med på å fremme læring og øke brukernes digital kompetanse. Kompetanse er anvendt kunnskap. Teknologien gir nye muligheter for informasjonsutveksling, samarbeid og dialog mellom skole og hjem. Dokumentet IT-strategi for grunnopplæringen definerer våre satsingsområder og legger føringer for skolenes lokale IT-planer. Høsten 2010 skulle arbeidet med den pålagte innføringen av FEIDE (Felles Elektronisk IDEntifikasjon) startet. Med denne identiteten kan elever og ansatte legitimere seg overfor ulike digitale tjenester, nettsteder, portaler, bibliotek og andre tjenester som er beregnet for utdanningssektoren. Prosjektet er ikke igangsatt. Varslet pålegg fra staten er uteblitt. Det er pr. i dag usikkerhet rundt behovet og effekten av systemet. Økt satsing på IT i skolen gir utfordringer i forhold til å opprettholde og vedlikeholde det digitale utstyret. Elever og ansatte i grunnskolen i Vennesla kommune skal være aktive brukere av digitale verktøy, digitale kommunikasjonsformer og digitale læringsressurser. Økt satsing på digitale læringsressurser o 2 elever pr PC på ungdomstrinnet i tillegg til datarom. I 2012 fikk alle skolene i Vennesla et klassesett med PC-er til oppgradering av skolenes datarom. o Minimum 5 PC-er i hvert klasserom på barnetrinnet i tillegg til datarom o Innføring av Interaktive tavler i hvert klasserom går etter planen, og blir innført på de minste trinnene først. Ta i bruk FEIDE våren Innføring av FEIDE er utsatt på ubestemt tid. 10

11 Skolene skal bruke digitale verktøy for å bedre kommunikasjonen skole/hjem. Skolens hjemmesider er nå standardiserte og kraftig forbedret. SMS-løsning er på plass høsten 2012, der skolene enkelt kan kommunisere med hjemmene via egen hjemmeside. Tatt i bruk It s Learning for bedre vurderingspraksis. Løsningen er utvidet og målbart forbedret. De økonomiske gevinster ved investering i digitale utstyr i skolen er i mindre grad til stede, men en økt satsing på IT i grunnopplæringen gir gevinster som kan forsvare kostnadene. En forbedret tilgang til infrastruktur og digitale verktøy øker utnyttelsen, og en har forventninger om høyere effektivitet og økt læringsutbytte for elevene. Større tilgjengelighet og daglig bruk av digitalt utstyr i undervisningen medvirker til at ansatte i skolen følger med i utviklingen, holder seg oppdatert og øker sin egen digitale kompetanse. Vi ønsker en høyere pc-tetthet pr elev enn i har i dag, spesielt på ungdomstrinnet. Vi har vurdert kostnadene knyttet opp mot nytten av at elever i ungdomstrinn skal få sin egen bærbare PC til bruk de 3 årene. Gjennomsnittlig elevtall pr trinn på ungdomsskolene er ca Ved kjøp av bærbar PC til hver elev, vil det gi en årlig kostnad på om lag 1,6 Mill kr. Det vil også medføre betydelig behov for midler til drift og administrering av denne ordningen, i størrelsesorden ca. 1,1 Mill kr per år. En vil også få en utfordring i forholdt dagens kapasitet på nettverket i skolene når alle ungdomsskoleelever skal ha hver sin PC til bruk i skolehverdagen. Det vil medføre kostnader knyttet til kabling og trådløse nettverk. Gruppa som har jobbet med IT-strategi i grunnopplæringen anbefaler en PC-tetthet på 2 elever pr PC på ungdomstrinnet. Et realistisk mål på barnetrinnet er 5 PC pr klasserom i tillegg til datarom. Dette er en kostnad vi mener kan forsvares opp mot nytteverdien det gir. Investering av interaktive tavler i klasserommene kan legge til rett for aktiv utprøving av ulike aktiviteter i fagene. Undervisningen blir mer variert og mulighetene for å tilrettelegge for tilpasset opplæring styrkes. Dette kan gi effekter i form av elevers engasjement og motivasjon for læring. Erfaringer viser at digitale medier kan være en mer effektiv læringsressurs, og kan gi innsparing av undervisningsmateriell i form av kart, oppslagsverk etc. Skal satsingen på digitale læremidler gi god effekt, må support på systemer og materiell være god IT i barnehage Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver sier følgende om bruk av IT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) i barnehagene: Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Kunnskapsdepartementet har utarbeidet et eget temahefte om IT i barnehagene som sier mer om bruk av digitale verktøy i barnehagehverdagen. En forutsetning for en digital hverdag, er en god og velfungerende infrastruktur, nok og tjenlig utstyr, samt kompetanse (vilje til opplæring og bruk). For å kunne realisere mål og tiltak som skissert, må det innarbeides økonomi i den enkelte barnehages budsjett og i økonomiplan. Barnehagene vil trenge bistand fra kommunens ITtjeneste til bla. tekniske problem, innkjøp og installering. setting: De kommunale barnehagene i Vennesla skal til enhver tid ha nødvendig ITkompetanse og -utstyr slik at alle: 11

12 : Barn i barnehagene benytter digitale verktøy i lek, læring og kommunikasjonssammenheng på en naturlig og positiv måte i forhold til alder og modenhet Ansatte i barnehagene er aktive brukere av tilgjengelige digitale verktøy i sitt faglige, pedagogiske arbeid sammen med barna : Hver barnehages årsplan viser hvordan IT brukes i det pedagogiske arbeidet slik at målene nås Personalets digitale kompetanse kartlegges Det lages en samordnet kompetanseutviklingsplan for de kommunale barnehagene som skal vise hvilken digital kompetanse det er behov for å styrke skal være på plass til 2013 Det opprettes en IT-ansvarlig i hver barnehage som har ansvar for utstyr, kollegaveiledning og erfaringsdeling for å skape god praksis. De IT-ansvarlig danner en superbruker-gruppe for de kommunale barnehagene. Denne gruppen er kontaktleddet mellom barnehagene og IT-ansvarlige i kommunen og er under arbeid Styrer innarbeider økonomiske konsekvenser i årlige budsjett i planperioden 4. Andre satsingsområder 4.1 Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet Et godt fungerende lokaldemokrati kjennetegnes ved at innbyggerne har tillit til politikerne. Det forventes at de setter dagsorden, styrer ressursbruken på en god måte, er ombud for innbyggerne og leverer det de lover. For at dette skal kunne fungere optimalt, er god kommunikasjon og samhandling med innbyggerne en forutsetning. Datateknologi kan være et nyttig verktøy i denne samhandlingen. Det må likevel være slik at publikum kan nå kommunen på telefon eller ved personlig kontakt. Dagens situasjon: Hjemmeside med nye og flere muligheter for interaktive tjenester og informasjon til publikum er tatt i bruk. Her kan publikum finne protokoller og sakslister til politiske råd og utvalg, samt følge kommunestyremøter direkte via internett. Publikum kan også kommunisere med servicetorget på e-post og facebook. Postlistene legges i dag ut til informasjon for innbyggere, politikere og media. : Flere digitale kanaler for dialog mellom innbyggerne, kommunen og de folkevalgte Legge til rette for at kommunens ledelse aktivt skal ta i bruk sosiale medier Kommunens nettsider skal være i samsvar med kvalitetskriteriene til Norge.no og LOS (informasjonsstandard for offentlige tjenester) IT er med i opplæringsprogrammet for nye folkevalgte Gjennom bruk av IT skal Vennesla kommune bidra til økt deltakelse i politiske beslutningsprosesser : Sosiale medier er tatt i bruk. Tilstrebe universell utforming for ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Sette krav i fremtidige anbudsdokumenter ipad med kommunikasjonsløsning til politikerne er på plass Kommunal for Internett(søke-/publiseringsverktøy) skyves til

13 Kommunal for Internett: Systemet vil gjøre det mye lettere for publikum å søke vha. nøkkelord etter saker som har vært oppe til politisk behandling 4.2 Geografisk informasjon Geografisk informasjon spiller en viktig rolle både i samfunnsplanlegging, naturforvaltning og utvikling av tjenester rettet mot næringslivet og innbyggerne. Korrekt og oppdatert informasjon er avgjørende for kommunal saksbehandling og utvikling av kvalitativt gode tjenester. Kommunene har hovedansvaret for kartlegging, lagring og formidling av geodata i samarbeid med bl.a. Statens kartverk. Kommunens ansvar framgår av Plan- og bygningsloven 5 og 20-1 samt Lov om rett til miljøinformasjon. Tilgang til relevante geodata er også en forutsetning for kommuneplanarbeidet og planer som bygger på denne. Kommunene skal være en effektiv distributør av geodata med god kvalitet. Samfunnet og den enkelte skal vite hvilke tjenester som forventes, til hvilken pris og med hvilken kvalitet. Ajourhold og kvalitetsheving av geodata blir også stadig viktigere i forbindelse med utvidet bruk av selvbetjente løsninger. Dagens situasjon: På kommunens hjemmeside har vi flere karttjenester, for eksempel: Infoland Infoland er en elektronisk markedsplass for formidling av eiendomsinformasjon, kart- og plandata. Her kan du bestille kart og opplysninger om eiendommen elektronisk. Vennesla kommune kartløsning - GIS/LINE WebInnsyn Skal du søke kommunen om tiltak (bygging), kan du henvende deg til Servicetorget på epost eller telefon for å få ut kartgrunnlag. Direktoratet for naturforvaltning - Naturbase Her kan du se data om natur og friluftsliv som Direktoratet for naturforvaltning (DN) har registrert i fagsystemet Naturbase. geonorge - klikk her geonorge er det nasjonale nettstedet for kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon i Norge. Her kan du søke etter, få informasjon om og tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. : Oppdatere informasjon og utvidet tjenestetilbud i interkommunale nettportaler. Brukervennlige løsninger for kartdata. Tilrettelegge kommunens geodata for innbyggere og næringsliv. Ta i bruk elektronisk Byggsak. : Etablere Byggsøk med alle nødvendige vedlegg på kommunens hjemmeside - ved årsskifte 2012/ Informasjonssikkerhet Ny teknologi og økt kompleksitet øker kravene til informasjonssikkerhet. Integrasjon mellom datasystemer og tilrettelegging for mer selvbetjente løsninger mot publikum krever større fokus på sikkerhet. For å få tilgang til offentlige tjenester på Internett, må det være på plass løsninger som sikrer og ivaretar personlig pålogging. Å ivareta og forbedre sikkerheten må være en løpende prosess. 13

14 Dagens situasjon: Det er lagt vekt på at sikkerhetsansvaret ligger hos ledelsen. Alle ansatte må forstå og følge de rutiner og prosedyrer som danner grunnlag for god sikkerhet. Kommunens nåværende ITreglement legger stor vekt på sikkerhetsaspektet ved bruk av IT. For skole/barnehage er det viktig å legge gode føringer fra de starter med bruk av IT. I skolene benyttes Du bestemmer fra Datatilsynet - et pedagogisk opplæringshefte. Rutiner er utarbeidet i tråd med Datatilsynets retningslinjer, og arbeidet med informasjonssikkerhet vil fortsette i planperioden. Kommunen benytter i dag ekstern leverandør til å drifte vår tekniske sikkerhetsløsning, for å oppnå høyest mulig sikkerhetsnivå. Sikkerhetsløsninger i tråd med Datatilsynets krav til informasjonssikkerhet. Tjenesteportal som ivaretar nasjonale krav til sikkerhet. Alle ansatte skal ha et bevist forhold til personopplysninger som behandles i elektroniske system. Utføre sikkerhetsgjennomgang hvert andre år Opplæring og informasjon angående informasjonssikkerhet med samme praksis i hele organisasjonen gjennomføres Gjennomføre risikovurderinger ved innføring av nye IT-løsninger Utarbeide IT-reglement i skolen, som inneholder både rettigheter og plikter tilrettelagt de ulike aldersgruppene er på plass, og ble tatt i bruk ved skolestart 2012 Opplæring nyansatte 4.4 Grønn IT Innenfor IT står man overfor økende utfordringer når det gjelder å holde en miljøvennlig profil. Analyser viser at om man fortsetter som i dag, vil det IT-relaterte energiforbruket øke kraftig. Resirkulering av datautstyr forlenger utstyrets levetid. Å redusere reisevirksomhet/bilbruk vha. elektronisk overvåking/fjernstyring av tekniske anlegg er energibesparende. Økt fokus på en grønnere IT hverdag bør også inneholde tiltak for å redusere antall utskrifter. Dagens situasjon: Med terminalserverløsning for skolene oppnår vi positive miljøtiltak, mindre energiforbruk og lenger levetid. IT-tjenesten har tatt i bruk virtuelle løsninger(servere), noe som gir betydelig lavere strømutgifter, redusert behov for kjøling, optimal utnyttelse av eksisterende utstyr, samt redusert behov for kassering. Returordning av kassert IT-utstyr sikrer en miljøriktig håndtering. I dag benyttes «Follow Me Print» en utskriftstyring som ivaretar sikkerhet, og begrenser utskriftsmengden. Kommunen ønsker å ivareta miljømessige forhold i sin IT-strategi Legge til rette for et mer energieffektivt serverrom Redusere papirutskrift ved flere elektroniske tjenester utvidet bruk av ipad gir god effekt, også i administrasjonen Bedre utnyttelse av eksisterende IT-utstyr Foretrekke miljøvennlige produkter ved IT-anskaffelser 14

15 Vurdere flytting av serverrom, for å bedre arbeidsmiljøet, og legge til rette for et mer energieffektivt rom det ble konkludert med at kostnadene ved en slik flytting vil bli for høye Utvide bruken av «Follow Me Print» - er under innføring Redusert papirbruk, sparer utgifter til papir, toner og reduserer slitasje. Elektronisk overvåking av tekniske anlegg, gir redusert reisevirksomhet, samt effektiv styring og raskere feilretting. Flytting av serverrom kan legge til rette for gjenbruk av varme, en oppnår et lavere energiforbruk, mindre støy, samt bedre sikkerhet ifht. brann og innbrudd. 4.5 IT funksjonen Den teknologiske utviklingen vil gå stadig raskere i årene som kommer. Internett, mobiltelefon og nettbank er naturlige redskap for store deler av befolkningen. For 15 år siden var dette i sin spede start, og Internett hadde ikke tatt skikkelig av. Nå utvides teknologibegrepet til å omfatte nye funksjoner og løsninger. Flere ulike teknologier vil smelte sammen (teknologikonvergens), slik at man har mange ulike funksjoner i samme dings (eks: mobiltelefonen er radio, mp3-spiller, video, kamera og telefon mm) IT-verden er ikke lenger bare en PC, det er en utvidelse med mange digitale medier, og mobiltelefonen tar over mange av funksjonene. Dagens situasjon: IT-tjenesten består i dag av 3,6 årsverk. Bemanningen ble økt i Kompleksiteten rundt integrasjon, drift og andre pålegg øker. Behovet for brukerstøtte øker i takt med utvidelser. Viktig å kunne opprettholde god brukerstøtte, god kompetanse, dekke etterspørsel og videreutvikle kommunens bruk av IT fremover. I forhold til teknologikonvergens (sammensmelting av digitale tjenester), bør det foretas en grenseoppgang for å fastsette IT-tjenesten sitt ansvarsområde. Systemansvarlig er bindeledd mellom IT-tjeneste og leverandør, samt opplæringsansvarlig overfor de ansatte. Superbrukere skal avlaste IT-tjenesten på spørsmål vedr. fellesprogrammer(office-pakken, Explorer o.l.), men har fortsatt et stort forbedringspotensial. Yte best service innenfor definert område Sørge for rask, enkel og kostnadseffektiv service overfor brukere av kommunens ITsystemer Dyktige, motiverte og engasjerte superbrukere Opprette et godt system rundt superbrukere Definere ansvarsområde for IT-tjenesten - Fra ble IT-tjenesten overført til Servicetorget. Noe som på sikt vil medføre en mer helhetlig IT-tjeneste, ved å samle innadrettet og utadrettet IT-tjeneste. Organisatoriske grenser vil også bli klarere. Kursing av IT-personell er en pågående prosess Økt stillingsressurs med 100 % stilling ble gjennomført i 2011 Økt satsing på kursdeltakelse, kan komme flere en IT-tjenesten til gode. Et godt system rundt systemansvarlige og superbrukere vil avlaste IT-tjenesten, og gi de ansatte rundt i enhetene nærhet til kompetente superbrukere. 15

16 4.6 Kompetanseutvikling En av kommunens store utfordringer fremover er å sørge for at alle ansatte har tilstrekkelig og riktig tilpasset IT-kompetanse. For ledere dreier det seg om å ha bestiller-kompetanse i forhold til å se effekten av og utnytte IT som et strategisk hjelpemiddel. For å kunne hente ut gevinster knyttet til denne satsingen, er det avgjørende at ledere på alle nivåer evner å se hvilke muligheter som ligger i riktig utnyttelse av IT. Både politiske og administrative ledere må ha tilstrekkelig strategisk IT-kompetanse for å kunne forstå, og ta strategiske beslutninger på IT-området. IT-tjenesten sin kompetanse og bemanning innenfor drift og utvikling, er avgjørende for realisering av IT-strategien. Alle ansatte må ha et minimum av kunnskap. Kommunen må samtidig sette spesifikke kunnskapskrav til de ulike grupper. Det må gis tilbud om kurs på riktig nivå, som lederne legger til rette for. Ved nyansettelse bør det settes et minstekrav til IT-kunnskap, eller krav om tilegnelse av slik kunnskap. Bruk av digitale verktøy er en av de fem grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. For at elever skal lykkes med bruk av digitale verktøy i alle fag og på alle trinn, må organisatorisk, pedagogisk og teknologisk utvikling sees i sammenheng. Oppfølgende ledelse, god planlegging, inkludering av de ansatte og avsatt tid til kompetanseutviklingstiltak i fellesskap er viktig. Den digitale skolen krever en styrket pedagogisk IT-kompetansen hos personalet. Ved innføring av nye elektroniske systemer, må det legges vekt på god opplæring, dokumentasjon og brukerstøtte, slik at systemene kan utnyttes optimalt. Dette er ofte undervurdert i forbindelse med innføring av nye systemer. Enkelte yrkesgrupper har liten erfaring med bruk av IT. Det er da spesielt viktig å sette av tilstrekkelig tid og ressurser til implementering og opplæring. Utnytte IT-systemenes muligheter, og bruke det som et verktøy til effektivisering Øke bruk og utnyttelse av IT-verktøy gjennom økt IT-kompetanse Brukere som er aktive, motiverte og mestrer Kompetanseutviklingsplan utarbeidet i alle enheter Heve nivået for strategisk IT-kompetanse blant ledere og folkevalgte Heve IT-kompetansen hos ansatte innenfor alle enheter Fordeling av oppgaver og ansvar i forbindelse med kompetanseutvikling Kartlegge digital kompetanse, utarbeide utviklingsplan og gjennomføre målrettet opplæring. IT må inngå i kommunens kompetanseplanlegging - kartlegging av de ansatte er i gang. Lærere/assistenter er nå kartlagt, og opplæring er under planlegging. Ny kartlegging gjennomføres innen 2 år. Utvikle ledere til å møte morgendagens teknologiske utfordringer Økt kvalitet på leveranser kan bidra til en effektiv forvaltning og tjenesteyting, kvalitetsheving og mer tilfredse ansatte. En kommune som satser på IT vil framstå som attraktiv og fremtidsrettet og kan være et viktig element i arbeidet med rekruttering av ansatte i årene fremover. 4.7 Interkommunalt IT-samarbeid Kommunal og Regionaldepartementet(KRD) sier på sin nettside følgende: Kommunesektoren møter kontinuerlige utfordringer knyttet til behovet for å samordne den kommunale 16

17 virksomheten på tvers av de administrative grensene til beste for innbyggerne. En utfordring for kommunene er å dekke opp for mangel på spesialkompetanse og beholde personer i nøkkelposisjoner. Dette kan være spesielt gjeldende for mindre kommune. Mangel på kompetanse og arbeidskraft gir utfordringer for alle kommunens roller. Dagens situasjon: Vennesla kommune er en del av Knutepunkt Sørlandet samarbeidet, hvor det pågår prosjekter som vurderer samarbeid på flere områder. Vi har i dag et samarbeid med Iveland kommune omkring drift av flere datasystemer(pleie og omsorg og Barnevern). I 2012 overtok IT-tjenesten drift av fagsystem for kommunale og private fysioterapeuter i Iveland og Vennesla kommune, der det også kommuniseres via Norsk Helsenett. Dette har vært et pilotprosjekt, og ser ut til å fungere som planlagt. Det er ulike syn på samarbeid, og gevinster knyttet til dette. Vi ønsker å se på mulighetene, samt kunne stille krav til kost/nytte. Kan se for oss felles systemer innenfor økonomi, sak/arkiv og portal på sikt. Teknologien legger ikke hindring for samarbeid, men gir oss gode muligheter for samarbeid selv om løsningene er ulike. Søke samarbeid med andre kommuner basert på behov i organisasjonen Høyere strategisk utviklingskompetanse Samarbeid med andre skal gi gevinster i form av økt kvalitet på tjenester og/eller en bedret økonomi Dokumentere at IT prosjekter har bidratt til bedre tjenester, effektivisering og frigjøring av ressurser Vennesla kommune skal til enhver tid vurdere deltakelse i samarbeid med andre kommuner der det vil være naturlig, og basert på reelle behov i organisasjonen Seminar/fagdager med andre kommuner og leverandører Ta stilling til evt. felles organisering av IT drift og fremtidig IT-strategi for Knutepunkt Sørlandet - Når det gjelder evt. felles organisering av IT i Knps, ble det gjort følgende vedtak i RU : «Arbeidet med hovedprosjekt for felles it-drift stoppes inntil videre. Det gjennomføres en revurdering av gjeldende it-strategi for Knutepunkt Sørlandet. Arbeidet med prosjektet kan tas opp igjen hvis det kommer konkrete samarbeid eller andre forhold som krever felles it-drift. Styringsgruppen vedtar å sette i gang et samarbeid om utvikling av kommunale tjenester med it som verktøy.» 4.8 Strategisk IT-ledelse Strategisk IT-ledelse handler i stor grad om omstilling og uttak av gevinster. For å kunne hente ut gevinster av kommunenes IT-satsing, er kompetanse på området avgjørende. Behov for nye løsninger må være forankret i reelle behov som støtter seg på strategiske virksomhetsmål. Alle ledere må ha en grunnleggende forståelse for mulighetene IT kan gi enheten. Effektive beslutningsprosesser skal sikre at beslutninger på IT-området treffes på rett nivå og på et godt dokumentert grunnlag. Vennesla kommune skal ha stabile og brukervennlige IT-løsninger med god kapasitet Sikre effektive beslutninger på IT-området Dokumentere resultater av prosjekter Strategisk IT-ledelse skal inngå som en naturlig del av lederopplæringen 17

18 Utarbeide en styringsmodell som gjør oss bedre rustet til å nå målene som er satt - utgår fra strategien, da dette er lite hensiktsmessig. 4.9 IT-arkitektur IT-arkitektur er en reguleringsplan for bruk av IT, som beskriver sammenheng mellom kommunens strategiske mål og teknologiske behov. Arkitekturprinsippene er bygd opp av ulike kriterier: Tjenesteorientering - Komponenttenking der det tilbys og benyttes informasjon gjennom et overordnet og utadrettet tjenestetilbud Interoparabilitet - Evnen et IT-system har til korrekt utveksling av informasjon med andre system Tilgjengelighet - Elektroniske brukertjenester skal være universelt utformet, kunne benyttes av innbyggerne/næringsliv fleksibelt med tanke på tid, sted og medium (kanal). Sikkerhet - Med sikkerhet menes at informasjon og tjenester i IT-systemene skal tilfredsstille formelle og risikobaserte krav til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Åpenhet - IT-systemer er basert på åpne eller godkjente standarder, og kan tas i bruk uten spesielle krav til teknologi hos brukerne. I tillegg være tilgjengelige (transparente). Fleksibilitet - Tjenester skal etableres og utvikles på en slik måte at de i løpet av sin livssyklus skal tåle endringer i bruk, innhold, organisering, eierskap og infrastruktur. Skalerbarhet - Tjenestens utvikling og implementering skal ikke være begrensende for tjenestens livssyklus og grad av utnyttelse. Tilrettelagt for endringer i graden av utnyttelse, i form av antall brukere, datamengde og livslengde til tjenestene. Disse prinsippene bør legges til grunn ved alle nyanskaffelser av datasystemer fremover, avhengig av hva som er hensiktsmessige, og hvilke konsekvenser de får. Anvendelsen må avveies i forhold til den konkrete situasjonen og kommunens strategi. Noen ganger vil det være tilstrekkelig å kun legge enkelte av prinsippene til grunn, men en slik konklusjon kan først skje etter en vurdering av prinsippene. Dagens situasjon: Tjenesteorientert, åpenhet, skalerbarhet og delvis fleksibilitet preger IT-tjenesten sin arbeidsform. Når det gjelder tilgjengelighet, legger strategien her føringer for tilgjengelighet 24/7. Sikkerhetsarbeidet er en kontinuerlig prosess. Sikre at IT støtter opp om de strategiske mål kommunen setter Legge arkitekturprinsippene til grunn ved nyanskaffelser Utarbeide en beskrivelse av IT-arkitektur basert på overordnede mål og strategier Bredbånd Bruk av flere elektroniske tjenester krever at båndbredden er tilstrekkelig. Kommunen ser på det som viktig å sikre god bredbåndsdekning for kommunale lokasjoner, samt legge til rette for tilbud til innbyggerne. Dagens situasjon: De fleste av kommunens lokasjoner har i dag fiber. Det legges trekkrør i alle nye grøfter. I den grad det er økonomisk forsvarlig, trekkes egen fiberkabel. I de fleste nye boligområder legges det til rette for fiberoppkobling. Det leies fiberkommunikasjon til flere av kommunens lokasjoner, da kommunen på investeringstidspunktet ikke hadde mulighet til å forsvare en så høy investering. 18

19 Egen fiber i størst mulig grad til kommunal virksomhet Tilfredsstillende bredbånd til alle kommunale lokasjoner Legge til rette for utbygging av bredbånd til innbyggerne Vurdere overtakelse av allerede trukne fiber ved kontraktgjennomgang og kontraktutløp. Legge trekkrør i egne grøfter, slik at muligheten for å trekke fiber er tilstede. Enhet for teknisk forvaltning må til enhver tid ha oppdaterte kart i forhold til hvor både trekkrør og fiberkabler er lagt under utarbeidelse Pålegge utbyggere av nye boligområder å tilrettelegge for bredbånd Oppkjøp av leid fiber - oppkjøp av fiber i 2011 ble ikke iverksatt. Bakgrunnen for dette er at kommunen nå legger trekkerør i alle grøfter som graves i kommunal regi. Dette arbeidet gjør at vi etter hvert kan legge egen fiber mellom flere av våre lokasjoner. For å kunne legge egen fiber er vi avhengige av å ha et sammenhengende rørnett fra Herredshuset og ut til den enkelte lokasjon. Pr. i dag har vi ikke dette, men etter hvert som det graves blir rørnettet utvidet og tatt i bruk fortløpende. Legging av egen fiber gjør at vi får en innsparing på ca ,- årlig pr. lokasjon. Fiber Hægeland (2013) kan bli forskjøvet, men dette avhenger av prisen vår leverandør kan tilby. Det er i stor grad penger å spare på å legge egen fiber, med betydelig reduserte driftsutgifter.. Hvis vi investerer i egen fiber, er investeringskostnaden høy, men uten driftsutgifter vil det på sikt være mer lønnsomt. Dette gjelder ikke lokasjoner i utkanter, slik som Hægeland. Der er vi avhengig av tilbydere som kan være med å ta et spleiselag, noe som vi flere ganger har benyttet Integrasjon av IT-systemer De siste årene har integrasjon mellom portalløsninger, sak-/arkivløsninger og fagsystemer kommet i fokus. Mangel på integrasjon og muligheter for sømløs overføring av data mellom ulike løsninger, er trolig den største hindringen for automatisert saksbehandling. Årsaken er at løsningene er levert av forskjellige leverandører, og at de ikke snakker sammen. Mangel på integrasjon gjør også at man i noen tilfeller ikke kan ta ut alle gevinstene ved innføring av datasystemer. Dagens situasjon: Vennesla kommune har integrasjon mellom flere av sine fagsystemer. Systemene brukes ikke fullt ut, noe som kan gi begrenset gevinst ved integrasjon. Integrere systemer der det er naturlig og gir en gevinst i form av lavere kostnader og /eller bedre tjenester Tilrettelegge IT systemene for automatiserte prosesser Tilrettelegge IT systemene for selvbetjening for innbyggere og næringsliv Ved alle fremtidige innkjøp av IT systemer skal man vurdere behovet for integrasjon med andre systemer gjennom å se på arbeidsflyten Sørge for at systemene brukes fullt ut. Viktig å få de systemansvarlige mer med i prosessen. 19

20 Aktuelle systemer skal knyttes opp mot ID-porten/Altinn, Min ID og/eller Kommune 24:7 for innbyggere og næringsliv Kartlegging av integrasjonsbehov gjennomføres 2012/2013 i samsvar med føringer i strategien E-handel I 2000 gjorde Vennesla kommune et helhjertet forsøk på å innføre E-handel. Alt skulle ligge til rette for en smidig innføring, men etter nærmere 1 ½ år i prosjekt, endte det opp med at prosjektet ble lagt på is. Grunnen til dette var at produktet var uferdig, kataloger og nettsteder fra leverandøren sin side manglet, og effektiviseringsgevinsten uteble. Det ble gjort mye arbeid fra kommunens side for å få dette på plass, men tiden var ikke inne. I dag benytter vi elektronisk faktura, skanner inngående fakturaer, bestiller mye varer via nettsider. Dette utvides med flere leverandører etter som tiden går. Ved nye innkjøpsavtaler, settes det som forutsetning at elektronisk faktura kan leveres, og at nettsider med pålogging er god utbygd Fri programvare Fri programvare gir mer frihet, eierskap og fleksibilitet enn annen programvare, og mer kontroll over IT-investeringene. Det er ingen som dikterer hva man kan gjøre eller hvilken leverandør som må benyttes. Man kan gjøre endringer i programvaren etter eget ønske, og man kan dele programvaren med andre, om ønskelig. Det er viktig å ha frihet til å velge best løsning for hver oppgave, samt å kunne legge press på leverandørene, spesielt ved nyanskaffelser, slik at systemene gir oss mulighet til å velge. Det finnes i dag en mengde fri programvarer (åpen kildekode) som med stor fordel kan benyttes i skolen, og som dekker de fleste formål. De mest kjente er operativsystem, kontorpakker, nettleser, e-post og bildebehandling. Dagens situasjon: Elevene i Vennesla har tatt i bruk OpenOffice som et alternativ til Microsoft Office. Gratis pedagogiske programmer spesielt tilpasset bruk i skolen blir i dag i økende grad benyttet. Svært få av de administrative programmene vi benytter i dag er tilrettelagt for bruk av fri programvare. Ved nye anskaffelser er det derfor viktig å ta høyde for dette. Vennesla kommune skal prioritere standardisering og åpne kildekoder ved valg av nye IT-løsninger, der det er hensiktsmessig Økt bruk av fri programvare og gratis pedagogiske programvare i skolen Lage en plan for bruk av fri programvare delvis utført Lage en oversikt over gratis programvarer spesielt tilpasset bruk i skolen - utført Innenfor skole kan en i større grad benytte fri programvare. Dette pga. færre integrasjoner, enklere programvare og mindre statlige krav til samkjøringer Saksbehandling/arkivering Arkivloven, offentlighetsloven, forvaltningsloven og personopplysningsloven stiller krav til offentlige organer når det gjelder arkiv. Arkiv består av dokumenter på et medium som lagrer 20

VENNESLA KOMMUNE. Administrasjonsutvalget. Dato: 16.10.2012 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 12/00014 Arkivkode: 033

VENNESLA KOMMUNE. Administrasjonsutvalget. Dato: 16.10.2012 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 12/00014 Arkivkode: 033 VENNESLA KOMMUNE Administrasjonsutvalget Dato: 16.10.2012 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 12/00014 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde

Detaljer

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen estrategi for perioden 2011-2014 Vedtatt av kommunestyret, sak 95/10, 18.11.2010. 24.11.2010 1 Innledning... 3 2 Rammebetingelser og nasjonale føringer... 3 3 Notodden kommunes

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 30.11.2010 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 10/00031 Arkivkode: 033 _ &17

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 30.11.2010 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 10/00031 Arkivkode: 033 _ &17 VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Dato: 30.11.2010 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 10/00031 Arkivkode: 033 _ &17 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no

Detaljer

IT-plan Stokke kommune

IT-plan Stokke kommune Revidert: IT-plan Stokke kommune FOR PLANPERIODEN 2009-2012 12.02.2009 1/6 1 Situasjonsbeskrivelse Siste IT-plan er fra 2001. De fleste tiltakene i denne planen har blitt gjennomført. I etterkant er handlingsprogram

Detaljer

Sektorplan for effektiv forvaltning

Sektorplan for effektiv forvaltning Sektorplan for effektiv forvaltning for kommunestyreperioden 2 5 Vedtatt av kommunestyret i møte den 18. mars 4, i sak 2/14 Herøy kommune - Et hav av muligheter 1 INNHOLD OVERSENDELSESBREV...4 DEFINISJONER...5

Detaljer

Beste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef

Beste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef Bærum kommune Beste ekommune 3 år på rad Siri Opheim IKT strategisjef Hvorfor ble Bærum beste ekommune? Bærum kommune har gjennom flere år jobbet målrettet med: etablering av en robust infrastruktur etablering

Detaljer

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014 1 Innovasjon 1 Innovasjonsforum Etablere et internt innovasjonsforum som skal arbeide for å skape verdier for RFK ved å ta i bruk ny IKT-teknologi/nye IKT-systemer og nye metoder for å gjennomføre endringer

Detaljer

Saker til behandling. 61/12 12/04481 3 Vennesla boligstiftelse forslag til endring av vedtekter

Saker til behandling. 61/12 12/04481 3 Vennesla boligstiftelse forslag til endring av vedtekter VENNESLA KOMMUNE Vedleggshefte Plan og økonomiutvalget Dato: 16.10.2012 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 12/00015 Arkivkode: 033 SAKSKART Saker til behandling 61/12 12/04481 3 Vennesla boligstiftelse

Detaljer

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg Tjenesteutvikling digitalt førstevalg D I G I TA L D Ø G N Å P E N F O R VA LT N I N G - N Y P O R TA L LØ S N I N G F O R F O S E N KO M M U N E N E V/ P R O S J E K T L E D E R E I R I N F O L D E F

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2015-2018

Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Innholdsfortegnelse (Del 1) Kommunens digitale virksomhet... 1 Overordnet styring... 1 Oppbygging av strategidokumentet... 1 (Del 2) Digitaliseringsstrategi for kommunes

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen?

Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen? Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen? Karine Engebretsen Halden kommune Utfordringer Kommunen hadde; enkle publiseringsløsninger

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1. 1.1 Verdier 1.2 Mål

Innholdsfortegnelse. Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1. 1.1 Verdier 1.2 Mål Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1 IKT-strategi 2009-2012 Innholdsfortegnelse 1 VISJON, VERDIER OG MÅL..3 1.1 Verdier 1.2 Mål 2 RAMMEBETINGELSER..4 2.1 Lederforankring 2.2 Personvern og informasjonssikkerhet

Detaljer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer Mål HP 2012-2024 KI 1 Frogn kommune har et bevisst forhold til bruk av digitale kanaler og en effektiv og brukervennlig digital forvaltning. Hva skal måles?

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategi for Meløy kommune 2013-2016 VEDTATT I KOMMUNESTYRET SAK 55/13-20. JUNI 2013 INNHOLD 1. Forord s. 2 2. Visjon og mål s. 3 3. Prinsipper for kommunikasjon s. 4 4. Ansvar og organisering

Detaljer

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år?

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å møte fremtida med velferdsteknologi 28.10.2010 Ingvild Røe, pleie- og omsorgsrådgiver Inger

Detaljer

25B. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

25B. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) 25B. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Opplysninger om fylkeskommunen Fylkenr Fylkeskommunens navn Navn skjemaansvarlig Tlf nr E-post skjemaansvarlig Strategi 1 Har fylkeskommunen

Detaljer

Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003

Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003 Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003 IT-strategien setter opp hovedmål og tiltak for hvordan NTNU skal bruke IT som hjelpemiddel i sine virksomheter. Strategien er delt inn i disse områdene: Informasjonsteknologi

Detaljer

Interkommunalt selskap for AAFK, FK, AK ogfk. IKT Agder IKS. IKT samarbeid i Region vest. Asle K Fossberg Daglig leder IKT- Agder

Interkommunalt selskap for AAFK, FK, AK ogfk. IKT Agder IKS. IKT samarbeid i Region vest. Asle K Fossberg Daglig leder IKT- Agder Interkommunalt selskap for AAFK, FK, AK ogfk Asle K Fossberg Daglig leder IKT- Agder IKT Agder IKS IKT samarbeid i Region vest Disposisjon Kort om meg selv, IKT Agder og våre kunder Bakgrunn for IKT satsingen

Detaljer

NY STYRINGSMODELL ØRU/DGI

NY STYRINGSMODELL ØRU/DGI NY STYRINGSMODELL ØRU/DGI Hvorfor og status Halvor Hoel, leder estab Terje Tomter, direktør DGI Kort om estab og DGI estab Antall innbyggere: IKT strategi- og bestillerenhet for kommunene på Øvre Romerike

Detaljer

Saker til behandling. Vennesla boligstiftelse - forslag til endring av vedtekter. 63/12 12/04785-1 Eiendomsstrategi for Vennesla kommune 2012-2023 9

Saker til behandling. Vennesla boligstiftelse - forslag til endring av vedtekter. 63/12 12/04785-1 Eiendomsstrategi for Vennesla kommune 2012-2023 9 VENNESLA KOMMUNE Plan- og økonomiutvalget Dato: 16.10.2012 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 12/00015 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde

Detaljer

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017 IKT-strategisk plan for Lilleaker skole for perioden 2015-2017 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 2.1 Om strategiprosessen og dokumentet... 3 3 Situasjonsbeskrivelse...

Detaljer

1. Organisering og styring

1. Organisering og styring Dok.id.: 1.4.1.1 Del II: Mål og strategi internt i TFK Utgave: 1.00 Skrevet av: Liv Føre Gjelder fra: 22.10.2013 Godkjent av: Fylkesrådet Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5 1. Organisering og

Detaljer

IT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I VENNESLA

IT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I VENNESLA IT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I VENNESLA 2011 2014 : Elever og ansatte i grunnskolen i Vennesla kommune skal være aktive brukere av digitale verktøy, digitale kommunikasjonsformer og digitale læringsressurser.

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Lokal Digital Agenda Kommunenes digitaliseringsprogram. Ellen Karin Toft Larsen Spesialrådgiver KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering

Lokal Digital Agenda Kommunenes digitaliseringsprogram. Ellen Karin Toft Larsen Spesialrådgiver KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering Lokal Digital Agenda Kommunenes digitaliseringsprogram Ellen Karin Toft Larsen Spesialrådgiver KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering Normal måte for produksjon av IT-strategi? It-avdelingen avholder

Detaljer

Hvordan komme i gang med elektronisk meldingsutveksling. Erfaringer fra forberedelsesfasen. Ås kommune

Hvordan komme i gang med elektronisk meldingsutveksling. Erfaringer fra forberedelsesfasen. Ås kommune Hvordan komme i gang med elektronisk meldingsutveksling. Erfaringer fra forberedelsesfasen Ellen Normannseth Ås Kommune Ca 3 mil sør for Oslo. Ca 15 000 innbyggere. Status per i dag Kommunen benytter Gerica

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg Hovedpunkt fra mandatet som det er satt fokus på Hvordan kan dagens teknologi bidra til å understøtte effektmålet for

Detaljer

Notat REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL

Notat REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL Notat Til: Styringsgruppe IKT v/ Tone Tveito Eidnes Fra: Halgrim Merødningen, IKT-koordinator Dato: 15.8.2013 Emne: Budsjett IKT 2014 til behandling i kommunene IKT-kostnadene i Hallingdal er samordnet

Detaljer

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 Innledning Skoleeier Skolens ledelse Skolens ansatte Elever Foresatte verktøy fremme informasjon og kommunikasjon verktøy fremme læring og effektivitet

Detaljer

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013 3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013 Versjon: 0.4 Dokumenteier: Rådmannsgruppe 3-1 Dato: 2009-05-27 Dokumentansvarlig 3-1 IKT-styre Dokumentnavn: Felles 3-1 IKT-strategi 2010-2013 Godkjent

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 01.10.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 01.10.2015 Namsos kommune Oppvekstsjefen i Namsos Saksmappe: 2015/7443-1 Saksbehandler: Knut H. Storeide Saksframlegg Prøveprosjekt med nettbrett i skolen Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Detaljer

Den digitale veien videre

Den digitale veien videre Den digitale veien videre Avslutning av ekommunekonferansen 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Hva har jeg hørt disse dagene? Aasrud: Virksomheten må samarbeide bak kulissene, brukerne

Detaljer

Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT

Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT Årsrapporten gir en oversikt over aktiviteter som har pågått i Værnesregionen IT (VARIT). I tilegg gis en status på økonomi

Detaljer

USHT Hordaland Velferdsteknologi

USHT Hordaland Velferdsteknologi USHT Hordaland Velferdsteknologi Lister kommunene 2013 Spes rådgiver Per Waardal Per.waardal@bergen.kommune.no Aktuelle arbeider Definert i oppdrag fra Helsedir Ferdigstillet pilotprosjekt KS/NHO- leverandørutvikling

Detaljer

Handlingsplan 2014 2017. EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal

Handlingsplan 2014 2017. EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal Handlingsplan 2014 2017 EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal Notat Til: Styringsgruppe IKT v/ Tone Tveito Eidnes Fra: Halgrim Merødningen, IKT-koordinator Dato: 15.8.2013 Emne: Budsjett IKT 2014 til behandling

Detaljer

Gevinstrealisering i Lyngdal kommune. Rådmann Evy-Anni Evensen Lyngdal kommune

Gevinstrealisering i Lyngdal kommune. Rådmann Evy-Anni Evensen Lyngdal kommune Gevinstrealisering i Lyngdal kommune Rådmann Evy-Anni Evensen Lyngdal kommune Med fokus på gevinstrealisering, Oslo 2.juni 2010 Lyngdal kommune 7800 innbyggere Ca. 450 årsverk/600 ansatte Budsjett ca 400

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Vedlegg til sak om revidering av ekommune 2012

Vedlegg til sak om revidering av ekommune 2012 Vedlegg til sak om revidering av ekommune 2012 ekommune 2012 Originale mål og tiltak Reviderte mål og tiltak Kommentar Kapittel 3 Lokaldemokra ti og deltakelse i informasjonssamfunnet 1 I løpet av 2009

Detaljer

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016 Omsorgssektoren må, på samme måte som de fleste andre sektorer, gjøre seg nytte av og forbedre kvaliteten på sine tjenester ved bruk av teknologi. Det

Detaljer

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet Rune Sandland, Sjefsarkitekt Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i KS hovedstyre 23. mai 2012 Skal i første omgang gå ut

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018

KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018 KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018 1. INNLEDNING Digitalisering gir mulighet for bedre og mer effektive offentlige tjenester. Innbyggere og næringsliv har høye forventninger til gode

Detaljer

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13 Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret tar IKT-strategi for perioden 2013 2016 til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

servicetorg24:7 Bli best på kundeservice

servicetorg24:7 Bli best på kundeservice servicetorg24:7 Bli best på kundeservice Servicetorg24:7 fra Sem & Stenersen Prokom De fleste kommunene har behov for en mer systematisk måte å registrere og følge opp henvendelser på. Bedre håndtering

Detaljer

IKA kjernen SAMDOK konferansen Gardermoen

IKA kjernen SAMDOK konferansen Gardermoen IKA kjernen SAMDOK konferansen Gardermoen VÅRT LØSNINGSFORSLAG 1. Gi kommunene tilbake kontrollen over sine egne arkiv > Distribuere åpen kildekode Noark 5 kjerne 2. Etablere kostnadseffektive prosesser

Detaljer

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Fagenhet IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket

Detaljer

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Bakgrunn (2002/2003) Behov for å få bredbånd til distriktene (i tråd med EFTAs retningslinjer) Kravene til høykapasitets elektronisk kommunikasjon har økt og øker dramatisk

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.1. Status:... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 1.2.1 Statlig

Detaljer

OFK IKT-strategi 2012-2015. Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien

OFK IKT-strategi 2012-2015. Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien OFK IKT-strategi 2012-2015 Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) UNINETT ABC har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa Hva er Feide?

Detaljer

Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november. IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt

Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november. IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt IT-tjenester i Østfold fylkeskommune for elever, lærlinger

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C.

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Tømmer Telenor Internett og mobilitet er den viktigste driveren for endring Den

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Erfaringer med elektronisk ID og signatur. Mari Holien, Steinkjer kommune

Erfaringer med elektronisk ID og signatur. Mari Holien, Steinkjer kommune Erfaringer med elektronisk ID og signatur Mari Holien, Steinkjer kommune Filmen - To prosjekter, mange kommuner, én framtidsrettet region Mål om modernisering, effektivisering og bedre tjenester Behov

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skolelederkonferansen 2012 Etablert 1. januar 2010 Sammenslåing av flere kompetansemiljø

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007

Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007 Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007 Norsk Helsenetts formålsparagraf Norsk Helsenett AS er opprettet for å ivareta behovet for et sikkert og enhetlig kommunikasjonsnettverk for

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor

Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor BankID konferansen 2010 Tor Alvik Tor.alvik@difi.no Difi skal Bidra til å utvikle og fornye offentlig sektor Styrke samordning og tilby fellesløsninger Målet

Detaljer

Gevinstrealisering ved bruk av IKT i pleie- og omsorg. Rådmann Evy-Anni Evensen Lyngdal kommune

Gevinstrealisering ved bruk av IKT i pleie- og omsorg. Rådmann Evy-Anni Evensen Lyngdal kommune Gevinstrealisering ved bruk av IKT i pleie- og omsorg Rådmann Evy-Anni Evensen Lyngdal kommune Gardemoen, 11. juni 2010 Lyngdal kommune 7800 innbyggere per 01.04.2010 ca. 450 årsverk/600 ansatte Budsjett

Detaljer

Fra arkivleder til prosjektleder for enhetlig informasjonshåndtering

Fra arkivleder til prosjektleder for enhetlig informasjonshåndtering Fra arkivleder til prosjektleder for enhetlig Kunnskapsorganisering i endring Margareth Sand, Sarpsborg kommune (Felles:) (Enhet:) (Min:) Mange strategier for mappestruktur og navngiving av filer Vi har

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

IKT-STRATEGIPLAN FOR 2010 ÅS KOMMUNE

IKT-STRATEGIPLAN FOR 2010 ÅS KOMMUNE Ås kommune www.as.kommune.no IKT-STRATEGIPLAN FOR 2010 ÅS KOMMUNE Behandles i administrasjonsutvalget 12.11.2009 1 Innhold 1.0 Innledning... 3 1.1. Status på IKT... 3 1.2. Hva fungerer bra?... 3 1.2.1.

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Konferanse om offentlige innkjøp Knutepunkt Møre og Romsdal

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

Fornying av offentlig sektor, herunder eid. Hans Christian Holte 16.03.10

Fornying av offentlig sektor, herunder eid. Hans Christian Holte 16.03.10 Fornying av offentlig sektor, herunder eid Hans Christian Holte 16.03.10 Utviklingstrekk i forvaltningen Klima og miljø Labile konjunkturer Digital utvikling Et aldrende folk Endringer i arbeidsmarkedet

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Seksjon for virksomhetsutvikling. Hallstein Bjercke hallstein.bjercke@oslo.kommune.no

Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Seksjon for virksomhetsutvikling. Hallstein Bjercke hallstein.bjercke@oslo.kommune.no Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Seksjon for virksomhetsutvikling Hallstein Bjercke hallstein.bjercke@oslo.kommune.no Bakgrunn I 2008 ble det foretatt en ekstern gjennomgang av IKTområdet. Det ble

Detaljer

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Regionrådet Bergen og Omland inviterer medlemskommunene til å samarbeide om felles IKT-løsninger Regionrådet

Detaljer

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:

Detaljer

Alt du trenger å vite om digital postkasse. Informasjon til ansatte i offentlig sektor

Alt du trenger å vite om digital postkasse. Informasjon til ansatte i offentlig sektor Alt du trenger å vite om digital postkasse Informasjon til ansatte i offentlig sektor «Digital postkasse er enkelt for innbyggerne og fjerner tidstyver og kostnader i det offentlige. Innbyggerne får post

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Det Digitale Trøndelag. Vi feirer 10 års jubileum og tar et tilbakeblikk

Det Digitale Trøndelag. Vi feirer 10 års jubileum og tar et tilbakeblikk Det Digitale Trøndelag Vi feirer 10 års jubileum og tar et tilbakeblikk Det Digitale Trøndelag så dagens lys i 2002 Viktige fokusområder for Det Digitale Trøndelag : Fokusområder E-service tjenester og

Detaljer

Arkivdanning i Kristiansand kommune. Enhetsleder Grete Gavelstad Dokumentsenteret

Arkivdanning i Kristiansand kommune. Enhetsleder Grete Gavelstad Dokumentsenteret Arkivdanning i Kristiansand kommune Dokumentsenteret Dokumentsenteret etablert 01.01.2007 Bakgrunn i hovedprosjektet Modernisering med IT Mål Sentralisering av arkivtjeneste og postmottak som eget delprosjekt

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Driftstilpasning 2008-2011 Prosjektplan forprosjektet behandlet i styringsgruppas møter 20. og 25. juni.

Sør-Aurdal kommune Driftstilpasning 2008-2011 Prosjektplan forprosjektet behandlet i styringsgruppas møter 20. og 25. juni. Driftstilpasning 2008-2011 Prosjektplan forprosjektet Behandlet i styringsgruppas møter 20. og 25. juni 1 Bakgrunn Sør-Aurdal kommune hadde i 2007 et negativt driftsresultat på over 8 mill kroner. På bakgrunn

Detaljer

Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS

Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS Tre elementer i digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor Digitaliseringsstrategi

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Prosjekt Integrasjon skole-fagløsninger og sak/arkiv. Rett i mappa. Samarbeidsprosjekt mellom Vestfold, Sør-Trøndelag og Oppland

Prosjekt Integrasjon skole-fagløsninger og sak/arkiv. Rett i mappa. Samarbeidsprosjekt mellom Vestfold, Sør-Trøndelag og Oppland Prosjekt Integrasjon skole-fagløsninger og sak/arkiv Rett i mappa Samarbeidsprosjekt mellom Vestfold, Sør-Trøndelag og Oppland Overordnede føringer Arkivloven Offentlighetsloven Forvaltningsloven IKT gir

Detaljer

Saksfremlegg STRATEGISK IKT-PLAN FOR SØRUM KOMMUNE 2008-2011 OG HANDLINGSPLAN FOR 2008

Saksfremlegg STRATEGISK IKT-PLAN FOR SØRUM KOMMUNE 2008-2011 OG HANDLINGSPLAN FOR 2008 Arkivsak: 08/1631 Sakstittel: K-kode: 064 Saksbehandler: Helga Soldal Saksfremlegg STRATEGISK IKT-PLAN FOR SØRUM KOMMUNE 2008-2011 OG HANDLINGSPLAN FOR 2008 Innstilling: Strategisk IKT-plan for Sørum kommune

Detaljer

Digitale tjenester i Sørum kommune. Eksempler på digitale tjenester

Digitale tjenester i Sørum kommune. Eksempler på digitale tjenester Digitale tjenester i Sørum kommune Eksempler på digitale tjenester Innbyggere i Sørum kommune Våre innbyggere Eier eiendommer i Sørum kommune Søker på kommunale tjenester Mottar vedtak og dokumenter fra

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

eforum Sør-Trøndelag ekommunestrategier Andre? Fylkeshuset 18.10.2011 Asle Brustad, STFK - etrøndelag

eforum Sør-Trøndelag ekommunestrategier Andre? Fylkeshuset 18.10.2011 Asle Brustad, STFK - etrøndelag eforum Sør-Trøndelag ekommunestrategier Andre? Fylkeshuset 18.10.2011 Asle Brustad, STFK - etrøndelag Er det sånn det er? IKT Norge: Stryk til norske kommunale nettjenester «Ingen kommuner tilbyr et digitalt

Detaljer

Digitalt førstevalg Norge

Digitalt førstevalg Norge Digitalt førstevalg Norge Den norske regjeringen har en strategisk målsetning om at fornying av offentlig sektor skal være mer velferd og mindre administrasjon. Ett virkemiddel for å redusere omfanget

Detaljer

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh file:///h /Konvertering%20til%20pdf/200607592_Vestfold1.htm Fra: Per Arild Nord [perno@vfk.no] Sendt: 15. januar 2007 14:32 Til: Postmottak KD Emne: Høring - forslag vedr. lovfesting av skoleeieres ansvar

Detaljer