Felles IKT-strategi for hadelandskommunene Versjon 1-0

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Felles IKT-strategi for hadelandskommunene 2005-2009 Versjon 1-0"

Transkript

1 Felles IKT-strategi for hadelandskommunene Versjon 1-0 Riktig bruk av IKT * kan ha avgjørende betydning for om kommunene når sine mål *) IKT: Informasjons- og kommunikasjons-teknologi Et begrep som i tillegg til alle former for virksomhet knyttet til behandling, presentasjon og oppbevaring av informasjon (vi tenker da som oftest på bruk av datamaskiner og datateknologi), også dekker annen teknologi for kommunikasjon og utveksling av informasjon. Felles IKT-strategi for hadelandskommunene versjon 1-0 (IKT-prosjektet 2006) Side 1/14

2 Om dokumentet Felles IKT-strategi for hadelandskommunene som resultat av felles IKTprosjekt et forord. Prosjektgruppa blei gitt et mandat som omfattet m.a. ferdigstillelse av et felles strategidokument: Ferdigstillelse felles IKT-strategi (versjon 1) med eventuell revisjon av vedtatte hovedmål og hovedstrategi: Styringsgruppemøte oktober-november. Dokumentet blei i sin tid bestilt av styringsgruppa, etter at IKT-forprosjektet hadde levert sin rapport. Styringsgruppas behov da var å se hva en felles strategi kunne innebære. Da styringsgruppa før jul 2005 la fram sak om videreføring av skjønnsmiddelprosjektene, var også IKTprosjektet inkludert. Dette dokumentet Felles IKT-strategi for hadelandskommunene blei da ikke lagt ved, bare daværende kapittel 2, målformuleringene som blei vedtatt politisk. Resten av dokumentet hadde med andre ord (foreløpig) status som en forklaring til mål- og strategiformuleringene. IKT-prosjektet har i 2006 jobbet med teksten i dokumentet Felles IKT-strategi for hadelandskommunene med to målsetninger: 1. Generelt: Bearbeide teksten slik at det som står i dokumentet er vår tekst. Styringsgruppa for prosjektet (rådmennene) har ikke gått så langt som til å gi dette dokumentet noen formell status. Det foreliggende dokumentet skal altså leses som en utfoldelse av, en forklaring til, de vedtatte målsetningene. 2. Spesielt: Vurdere mål-formuleringene (i kap 2) og eventuelt foreslå endringer. Prosjektgruppa har ikke foreslått vesentlige endringer. Styringsgruppa har fastholdt formuleringene fra 2005-vedtaket. Politisk vedtak OVERORDNET MÅL - OVERORDNET IKTSTRATEGI Kapittel 2 i Felles IKT-strategi for hadelandskommunene Administrativt vedtak (styringsgruppa): Strategidokumentet Felles IKT-strategi for hadelandskommunene Prosjektet skulle i tillegg bidra til at hver kommune utarbeider handlingsplan for sitt IKT-arbeid for 2006 og påfølgende år ( ). Kommunene tenkes fortsatt ansvarlige for egen plan, men det er forventet at en holder hverandre orientert. Intensjonen i prosjektet tilsier at like planmomenter og planer som drar i samme retning er suksessfaktorer! HANDLINGSPLAN JEVNAKER KOMMUNE Felles aktiviteter HANDLINGSPLAN LUNNER KOMMUNE Felles aktiviteter HANDLINGSPLAN GRAN KOMMUNE Felles aktiviteter I den grad kommunene etablerer fellesprosjekter - felles i begge betydninger: løse arbeidsoppgaver som fellesløsning eller løse arbeidsoppgaver på samme måte og samtidig (koordinert) vil handlingsplanene ha en felles struktur: 1. fellesaktiviteter 2. koordinerte aktiviteter 3. egne aktiviteter Koordinerte aktiviteter Egne aktiviteter Koordinerte aktiviteter Egne aktiviteter Koordinerte aktiviteter Egne aktiviteter Kommunene er fortsatt frie til å drive egen IKT-utvikling; prosjektets intensjon er at disse aktivitetene planlegges og igangsettes med et bevisst forhold til vedtatte felles hovedmål og felles IKT-strategi Gaute Øvrebotten prosjektleder Felles IKT-strategi for hadelandskommunene versjon 1-0 (IKT-prosjektet 2006) Side 2/14

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 VEDTATTE MÅL OG STRATEGIER 4 2 HVORFOR IKT-STRATEGI? 4 3 INNSATSOMRÅDER SOM DEKKES AV IKT-STRATEGIEN Satsningsområde IKT-drift Satsningsområde Publikum Satsningsområde Organisasjon Satsningsområde Den enkelte ansatte 8 4 HVA STRATEGIEN INNEBÆRER Muligheter for våre brukere * om innsatsområdene blir fulgt Utvikling av organisasjonen 8 5 VEDLEGG 9 Felles IKT-strategi for hadelandskommunene versjon 1-0 (IKT-prosjektet 2006) Side 3/14

4 1 VEDTATTE MÅL OG STRATEGIER De tre kommunestyrene ga ved avslutninga av IKT-forprosjektet (november-desember 2005) sin tilslutning til et sett felles overordnede mål- og strategiformuleringer for perioden Overordnet mål for bruk av IKT i hadelandskommunene Brukerne i sentrum. Kostnadseffektivisering. En enhetlig og fremtidsrettet bruk av teknologi for modernisering og effektivisering. Overordnet IKT-strategi IKT skal prioriteres som redskap for sterkere samhandling mellom hadelandskommunene, mellom den enkelte kommune og publikum, samt bedre og mer tilgjengelige tjenester. Ved bruk av teknologi ønsker man å legge til rette for en god samhandling mellom kommunene og næringslivet i regionene. Tjenestefokus og kommuneorganisasjonenes mål skal styre valg av IKT-systemer, ikke teknologien. Den enkelte kommunale organisasjon skal kontinuerlig fornyes og endres i takt med de muligheter IKT-utviklingen gir for organisering og arbeidsprosesser. Videreføre bruken av bredbåndsnettet internt i hver kommune og mellom kommuneadministrasjonene. Tilstrebe harmonisering av programvare, utstyr og nett. Ved valg av nye systemer skal det legges til grunn en kravspesifikasjon og begrunnelse. Systemene skal følge standarder, være ferdige produkter og utprøvde versjoner. 2 HVORFOR IKT-STRATEGI? IKT-strategien omhandler de mål og retningslinjer som skal ligge til grunn for den samlede anvendelse av informasjonsteknologi og skal bidra til videre utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologien slik at den på best mulig måte støtter opp om kommunenes tjenesteproduksjon. Kommunenes viktigste ressurs er den enkelte ansattes kompetanse og mulighet til å videreutvikle denne. Organisasjonenes egen evne til utvikling i takt med medarbeiderne og kravene utenfra er en viktig suksessfaktor. Kunnskapssamfunnet kan skape økt konkurranse om arbeidskraften i regionene. Nye generasjoner med arbeidstakere er mer vant med elektroniske hjelpemidler og IKT åpner for mer fleksible løsninger innen arbeidstid, selvstendighet/ansvar og mer mobile arbeidsplasser. Dette er en utfordring for en organisasjon som ønsker at personalet skal være tilgjengelig for dem som benytter kommunens tjenester. IKT gir muligheter for å ivareta både fleksibilitet og tilgjengelighet. I kommunene er styring og standardisering av IKT-løsninger ønskelig av to grunner, løsninger som innbyggerne er i befatning med og selve infrastrukturen. Standardisering av løsninger er kostnadseffektivt med hensyn til anskaffelse, drift, opplæring, brukerstøtte og brukerkompetanse. Standardisering kan også sikre at systemene i kommunene tilfredsstiller et sett av regler som gjør at arbeidet med integrasjon mot andre systemer forenkles. Den felles IKT-strategien skal være et verktøy for den enkelte kommune og kommunene sammen, men for at den skal fungere som et godt styringsverktøy, kreves det et godt samarbeid. For at dette Felles IKT-strategi for hadelandskommunene versjon 1-0 (IKT-prosjektet 2006) Side 4/14

5 skal fungere over tid og uavhengig av enkeltpersoner, er det avgjørende at det er utarbeidet klare og langsiktige avtaler mellom kommunene om ansvarsområder, kommunikasjonskanaler og måter å løse uenigheter på. Uten felles forståelse for hvordan ting skal fungere, vil det lett oppstå uenighet og usikkerhet som vil hindre effektiv utnyttelse og utvikling av felles systemer. Det må være en felles forståelse av hvem som har beslutningsmyndighet og hva dette innebærer for alle parter. Ved et samarbeid basert på felles rammer, for eksempel felles kjøring av et fagsystem, vil ikke den enkelte kommune lenger kunne bestemme for eksempel når et system skal oppgraderes. Dette må gjøres felles for alle samtidig og gir slik føringer for arbeidsoppgaver og økonomi for partene. Muligheter i samarbeid. Et samarbeid på IKT-området for kommunene Jevnaker, Lunner og Gran har i utgangspuktet et stort potensiale fordi kommunene har mange likhetstrekk knyttet til fremtidige utfordringer. Kommunene har hatt ulike satsningsområder og prioriteringer for bruk av IKT; det er mye som tyder på at dette skyldes manglende fokus på IKT som et strategisk verktøy for utvikling og drift. Prosjektåret 2006 har vist at det er lengre til et omfattende samarbeid enn kommunene kanskje trodde på forhånd. Noe av forklaringen ligger i resultatet av det såkalte kommunestrukturprosjektet, der kommunene har vurdert kommunesammenslåing. Jevnaker var tidlig klare med standpunktet egen kommune og som konsekvens klart ikke ønsker samorganisering av mulige felles løsninger. Lunner og Grans intensjon om å avklare en framtidig sammenslåing mellom de to kommunene har dratt i langdrag som konsekvens har disse to kommunene vegret seg for å forskuttere. Året har i tillegg hatt en gjennomgående diskusjon omkring demokretisk underskudd og styringsproblematikk i forbindelse med interkommunale løsninger har også vist at interessekamp om lokalisering av fellesaktiviteter er en snubletråd for samarbeid. Alt dette har bidratt til mindre driv i arbeidet med å søke felles løsninger på IKT-området. Uansett: Det er viktig for kommunene at lederne på alle nivå er bevisste på å utnytte IKT som et verktøy for modernisering og effektivisering i de tre kommunene. Kompetansemessig vil IKTmiljøene kunne utfylle hverandre og ha mulighet til å løfte i fellesskap. Et fast samarbeid forutsetter et samarbeidsorgan med klar beslutningsmyndighet på vegne av de samarbeidende kommunene. IKT-kompetanse kan organiseres som i dag og lokaliseres i de enkelte kommunene. Samarbeidet skal baseres på en felles IKT- og sikkerhetspolicy. Former for samarbeid. Det er etablert mange interkommunale grupperinger rundt omkring i landet de siste årene. Mange steder står IKT-samarbeid høyt på prioriteringslisten og så langt ser det ut til at samarbeidet ofte går langt bedre enn ansatte og andre berørte trodde før de gikk i gang. Hensikten med samarbeidet er som regel å redusere kostnader, dele personressurser og samtidig bedre servicen overfor innbyggerne. Høy oppmerksomhet på intern service / brukerstøtte og kompetansebygging gir som regel god effekt. Samarbeid på IKT-området er krevende. Det blir viktig å velge en måte å organisere dette arbeidet på som ikke resulterer i at man får en enhet som er seg selv nok. Det er viktig å ta hensyn til de politiske og det kulturelle grunnlaget for samarbeidet mellom kommunene. Dette gjelder selvfølgelig viljen til samarbeid, og ikke minst graden av tillit og felles oppfatning av de definerte mål og virkemidler. Solid forankring på politisk og administrativt nivå, felles forståelse for synergi og et godt klima for samarbeid hos alle medarbeiderne er en forutsetning for å lykkes. Felles IKT-strategi for hadelandskommunene versjon 1-0 (IKT-prosjektet 2006) Side 5/14

6 3 INNSATSOMRÅDER SOM DEKKES AV IKT-STRATEGIEN Kommunenes IKT-bruk er underlagt lover, forskrifter, avtaler og politiske føringer både sentralt og lokalt. Sikring av informasjon mot utilsiktet endring, tap og innsyn skal være prioritert høyt. Ny lov om personinformasjon stiller nye krav til sikring av enkeltmenneskets rettigheter og behandling av personinformasjon. Ønsket om tilgjengelighet til offentlig informasjon via internett, samtidig som den personrelaterte informasjonen skal skjermes, er en utfordring. Vi har gjennom bruk av internett fått en rask utvikling av nye former for kommunikasjon. I dette ligge det store muligheter til forenkling, større tilgjengelighet og effektivisering. Det blir viktig for hadelandskommunene å utnytte IKT til alternativ samhandling med den delen av publikum og brukere som har tilgang til internett. Kommunenes teknologi- og tjenesteutvikling må skje i kontakt med sentrale initiativ: Være i dialog med og følge opp initiativ fra KS - ekommune 2009 Ta hensyn til Statens planer sist i enorge 2009 det digitale spranget Man bør så langt det er praktisk mulig og økonomisk regningssvarende gjøre bruk av åpne standarder, tjenesteorientert arkitektur og åpen kildekode. I det følgende skisseres ønsket utvikling på fire innsatsområder for perioden (Kommunene må følge opp med en tilordning av utviklingsoppgaver for skole-ikt når Kunnskapsløftet er avsluttet.) 3.1 Satsningsområde IKT-drift Ingen systemer er bedre enn det svakeste ledd. Dette er spesielt gyldig for området IKT. Alle ledd må være på plass og fungere for at brukeren skal få et funksjonelt system. Samtidig endres faktorene her raskere enn vi liker å tenke på. Kommunene med sitt store spekter av fagoppgaver er avhengig av mange forskjellige systemer med forskjellige krav til funksjonalitet og sikkerhet, samtidig med at kravet til integrasjon mellom systemer øker for å unngå dobbeltregistrering. Endring på et område vil ofte kreve endringer på flere andre områder samtidig. Det er derfor helt nødvendig å ha en plan for hva man ønsker å oppnå ved bruk av IKT og hvilke krav som stilles til funksjon, sikkerhet og hastighet. Prioritering av ulike tiltak og rekkefølgen for gjennomføring av disse er derfor svært viktig. Dette fordi flere områder vil være avhengig av at infrastruktur og integrasjon mellom ulike systemer er på plass for å få full effekt. Infrastruktur: Sikre at videre arbeid med infrastruktur i de tre kommunene ikke hindrer, men så langt det er mulig, muliggjør fremtidig felles drift av servere og fagprogrammer. Sørge for at det etablerte bredbåndsnettet utvikles og at dette utviklingsarbeidet er prioritert med tanke på øvrige oppgaver i samarbeidet. Bredbåndssatsningen er også en viktig premiss i ønsket om å oppnå lettere kommunikasjon kommunene imellom og i dialogen med kommunenes innbyggere og næringsliv. Brukerstøtte: Kommunene bør samarbeide om brukerstøttetjenestene. Her kan man vurdere 1. og 2. linjesupport ved å utnytte de muligheter som ligger i telefonisystemene og et ekstranett (felles portalløsning) for kommunene. Kompetanse: Søke samarbeid om felles kompetanseutvikling på IKT for alle nivå. (Utveksling av undervisningsopplegg gjennomføring av felles undervisning) Portal (hjemmeside): Felles regional portal for de tre kommunene har vært vurdert som uaktuelt pr dato. Regionrådet har dessuten etablert egen hjemmeside. Utfordringer fra Min side Felles IKT-strategi for hadelandskommunene versjon 1-0 (IKT-prosjektet 2006) Side 6/14

7 og framtidig tjenesteleveranse over internett gjør likevel felles portal til et tema som ikke kan legges helt til side. Teknisk samarbeid f eks om felles server for hjemmesider må holdes åpent av samme grunn. Felles utviklingsarbeid for publisering på nett må vurderes. Uansett skal kommunene ta i bruk sentralt utarbeidede verktøy for å informere brukere om de tjenestene kommunene leverer/tilbyr. (F eks for tjenestebeskrivelser på den Nasjonale tjenestekatalogen eller KS nasjonale skjemakatalog.) Fagsystemer: Primært tilstrebe like dataløsninger i de tre hadelandskommunene. Felles løsninger skal vurderes fortløpende. Organisering: Ta konkret stilling til hvordan eventuelle samarbeid skal organiseres fra sak til sak. 3.2 Satsningsområde Publikum Kommunenes utgangspunkt er tjenestene i sentrum. Samtidig har man gjennom bruk av Internettet fått en raskere utvikling av nye former for kommunikasjon. Her ligger det store muligheter til forenkling og bedre tilgjengelighet og effektivisering. Det viktige nå blir å utnytte IKT til annerledes og alternativ samhandling med den delen av publikum og brukere som er koblet til Internett. Digitale tjenester til innbyggerne: Alle relevante interaktive tjenester som har innbyggerne som målgruppe skal være tilgjengelige gjennom innbyggerportalen (hjemmeside). Digitale rettigheter: Den enkelte innbygger skal selv kunne velge om henvendelser fra og kommunikasjon med det offentlige skal skje elektronisk. Informasjon som kommunene forvalter og har rettigheter til, skal gjøres lett tilgjengelig. 3.3 Satsningsområde Organisasjon IKT-strategien søker muligheter og gevinster, men den har også som mål å unngå de ulemper som ureflektert innføring av IKT kan medføre. IKT i en moderne organisasjon er et viktig verktøy dersom det har oppmerksomhet, styres og har forankring i toppledelsen. God ledelse, organisering og kompetanse er isolert sett viktigere enn nye IKT-løsninger. Begrunnelsen for å videreutvikle eksisterende løsninger eller innføre ny informasjonsteknologi kan være forskjellige. I noen tilfeller vil det være slik at en ikke har noe valg fordi utviklingen generelt sett krever det, f. eks. i kommunikasjon med omverden. IT er slik sett en nødvendig og uunngåelig kostnad. Likevel vil de fleste valg være begrunnet i økt effektivitet og bedre kvalitet. Grunnleggende digitale ferdigheter er viktig både for å hindre utstøting fra arbeidslivet og for å gjøre det lettere å komme tilbake i arbeid. Det er et lederansvar å legge til rette for at ansatte får nødvendig og tilstrekkelig opplæring. Søke etter og sikre gevinstrealisering og nye måter å arbeide på. IKT skal bidra til at like oppgaver og tjenester skal gjøres likt, dvs. samme systemer, rutiner, kvalitet, tidsfrister osv. slik at brukerne opplever tjenestetilbudet som likt og at høyere effektivitet oppnås. IKT skal brukes aktivt for å styrke dialog og forenkle samhandling for å koordinere tjenestene mellom forvaltningsnivåene og som verktøy i dialogen med brukerne. Felles IKT-strategi for hadelandskommunene versjon 1-0 (IKT-prosjektet 2006) Side 7/14

8 Avtaler med eksterne leverandører skal sikre høy driftsstabilitet med presise kvalitetskriterier som gjør det mulig for kontrakteierne å vurdere og håndtere avvik profesjonelt. Følge sentrale programmer: Offentlig sektor skal legge til rette for digital samhandling på tvers av de ulike forvaltningsnivåene, virksomhetene og fagsektorene og mellom offentlig og privat sektor. 3.4 Satsningsområde Den enkelte ansatte Opplæring og kurs innen IKT skjer ut fra organisasjonens behov. Opplæring skal i hovedsak utføres ved hjelp av i hovedsak interne kursholdere. Opplæring innen IKT er både en rett og plikt for den ansatte. Kommunen skal yte god intern service når det gjelder brukerstøtte og skal utvikle et system for help-desk. Den enkelte ansatte har et særskilt ansvar for å holde seg ajour med tilgjengelig informasjon lagt ut på nett. Opplæring innebærer både organisert opplæring og nabohjelp (plikt og rett). Gjelder fagprogrammer og allmennkunnskap. Hva er ansvaret til IKT og faget? 4 HVA STRATEGIEN INNEBÆRER 4.1 Muligheter for våre brukere * om innsatsområdene blir fulgt Tilgjengelighet til tjenester og informasjon (deltagelse i "Min-side") "Fritt" valg av kanal i dialogen med kommunene. Internett, telefon, sms, brev eller fysisk oppmøte i servicetorgene Oversikt over kommunens tjenester katalog med tjenestebeskrivelser Elektroniske tjenester på nett (for eksempel barnehagesøknad, SFO, osv). Innsyn i de tjenestene man er tildelt Bedret skolehverdag for elevene. *Bruker er her først og fremst en person som benytter offentlige tjenester. 4.2 Utvikling av organisasjonen Nye organisasjonsformer, IKT-systemer og rutiner kan sammen bidra til at brukerne opplever tjenestetilbudet som likt og at høyere effektivitet oppnås. IKT-løsningene som benyttes for samme type oppgaver i kommunene skal være standardiserte og like. Arbeidsprosesser og rutiner skal bidra til maksimalisering av bruken av IKT-verktøyene. Den enkelte ansatte - kommunen som arbeidsplass Felles IKT-strategi for hadelandskommunene versjon 1-0 (IKT-prosjektet 2006) Side 8/14

9 Kommunene skal yte god intern service når det gjelder brukerstøtte og skal utvikle et felles system for "brukerhjelp" Den enkelte ansatt i kommunene har et særskilt ansvar for å holde seg ajour med tilgjengelig informasjon lagt ut på nettet (intranettet). Avtaler med eksterne leverandører skal sikre høy driftsstabilitet med presise kvalitetskriterier som gjør det mulig for den enkelte ansatt å vurdere samt håndtere avvik. Må kunne aktivt håndtere: Brukerstøtteavtaler sørvisavtaler kontrakter. Opplæring innen IKT skal skje ut fra kommuneorganisasjonenes behov. I den grad det er mulig skal kommunene utveksle kompetanse og legge opp til bruk av interne kursholdere fra kommunene. Ansatte som i dag har høy mobilitet i sin arbeidssituasjon skal prioriteres med mobile håndholdte IKT-løsninger. IKT ansvar, oppgavefordeling og standardisering Rådmennene i de enkelte kommunene skal ha god IKT-strategisk kompetanse, slik at han / hun sikrer kvalifiserte tjenester fra eksterne og interne leverandører av tjenester og kan utvikle og gjennomføre IKT-strategien på en god måte. Et sentralt område vil være å analysere effektiviserings- og gevinstpotensiale i planlagte aktiviteter, samt vurdere effekten av tiltak. Eierskap og styring av IKT-infrastruktur i kommunene tilligger den enkelte rådmann, uavhengig av hvilke enheter som i sin tid sto for anskaffelsen. IKT-tjenesten og den enkelte fagansvarlig skal i samarbeid velge IKT-systemer. IKT-tjenesten i de enkelte kommunene har ansvar for oppgaver gitt av rådmannen innen utvikling, drift og organisering av systemer IKT-tjenestens kompetanse skal brukes til rådgiving, veiledning og støtte overfor enheter, brukerstøtte og brukere, samt samen med kompetente brukere organisere og utføre kurs og opplæringstiltak innen de system som tjenestes er systemadministrator for. IKT-standardisering: Kommunene skal tilstrebe en felles, standardisert og ensartet IKT-infrastruktur som dekker alt utstyr og programvare i og utenfor nett. Dette bidrar til å redusere behovet for opplæring, reduserer sårbarhet og gjør det mulig med utlån av ressurser på tvers av kommunene. Kommunene skal tilstrebe harmonisering av programvare. Dette gjelder felles administrative system og versjon av disse i nettverkene, samt fagsystemene. Kommunene skal ha en felles strategi på telefoniområdet. Videre utvikling av telefonisystem og øvrige systemer skal skje så integrert og felles som mulig. Ved valg av nye systemer skal det legges til grunn en kravspesifikasjon og begrunnelse. Systemene skal følge standarder, være ferdige produkter og utprøvde versjoner. 5 VEDLEGG Vedlegg 1: Handlingsplaner Vedlegg 2: Forvaltningsdimensjoner IKT Felles IKT-strategi for hadelandskommunene versjon 1-0 (IKT-prosjektet 2006) Side 9/14

10 VEDLEGG 1: FELLES HANDLINGSPLAN Felles aktiviteter i handlingsplan ( felles i betydningen sammen ) GIS-prosjekt Møtested IKT: 6/2, 29/5, 18/9, 4/12. Unike muligheter IKT & ledelse: minst 1 møte pr år GIS-prosjekt Møtested IKT 4 årlige møter Unike muligheter IKT & ledelse: minst 1 møte pr år GIS-prosjekt Møtested IKT 4 årlige møter Unike muligheter IKT & ledelse: minst 1 møte pr år GIS-prosjekt Møtested IKT 4 årlige møter Unike muligheter IKT & ledelse: minst 1 møte pr år Koordinerte aktiviteter i handlingsplan forslag ( felles i betydningen samtidig og på samme måte ) Norsk helsenett Oppstart ehandelsløsning Skole-IKT? Datatilsynets sikkerhetskrav implementert. (Felles personvernombud?) Etablere brukerstøtte Strategisk IKT-planlegging knytta opp til kommunens mål. Vurdere gevinster på IKTsamhandling (mellom kommunene) Ta i bruk digital signatur med tilhørende Min side - funksjonalitet etablert ehandelsløsning Kunne å bruke og faktisk bruke gevinstrealisering ifbm IKTprosjekter. Tekonologiske tilpasninger NAVkontorer Politiske møter på nett. Naturlige mål etter ekommune 2009 (KS strategidokument) Hjemmeside: Norge.no-s kvalitetskriterier. Interaktive tjenester etter standard. Norsk helsenett. Part i Norge digitalt. Flertallet av kommunene: tilby efaktura. Digital signatur. Tilby autentisering for relevante tjenester. Elektronisk informasjonsutveksling internt i kommunene mellom helsetjenesten og PLOtjenesten. Nasjonal standard for lagring og utveksling av informasjon i kommunal helse- og sosialtjeneste. Bredbånd til skolene. Elektronisk innkjøp og ehandel oppe og går! Gode interaktive tjenester. 75 % skal benytte disse. 80 % av brukerne skal være fornøyd. Felles førstelinje for NAV. Lyd og videooverføring av politiske møter. Elektronisk dialog med folkevalgte. Styringsverktøy for sammenstilling av styringsinfo (KOSTRA o a). Felles IKT-strategi for hadelandskommunene versjon 1-0 (IKT-prosjektet 2006) Side 10/14

11 Vedlegg til handlingsplanen: Kommunenes IKT-planer slik de er skissert av IKT-ledelsen medio oktober Tas med som gjensidig orientering av hva vi holder på med! OBS dette er ikke planer som er vedtatte, er mer å forstå som planlagte aktiviteter. Kolonna for 2006 inneholder både realiserte og ennå ikke gjennomførte utviklingstiltak. Hvor vidt noe ferdigstilles i 2006 er avhengig både tilgjengelig tid (i egen organisasjon og hos leverandører) og økonomi. Det som ikke lar seg ferdigstille i inneværende år, må stort sett overføres til kommende år. Derfor tas denne informasjonen med her. Kommunene har ulik tradisjon for planlegging av IKT-aktiviteter. Det gjenspeiler seg i tabellene. Jevnaker kommune Planlagte aktiviteter, ikke vedtatte! Nytt saksbehandlingssystem Norsk helsenett til legesenter Nytt saksbehandler-system Skanner til valg Oppgradering av internettportal Ny E-postserver inkl webmail for kommunens e- postbrukere Nye servere/ datarom Årlig utskift av pc/terminal utskiftingstakt 4 år Innføring av elektroniske skjema inkl. jobbsøknad Mobil Profil JORS økning i antall mobilterminaler og pc/terminaler E-faktura Felix Innlåns og utlånsmodul JORS økning i antall mobilterminaler og pc/terminaler Årlig utskift av pc/terminal utskiftingstakt 4 år (investering styrt av IKT-funksjonen) PC til politikere i kommunestyret Min Side - Sikkerpålogging /Døgnåpen forvaltning Nye servere/ datarom Utbygging/utskifting av teminalservere åpent nett Påkobling DMZ sone for Hadeland/ekstranett for politikere Utbygging/utskifting av terminalservere lukket nett AV utstyr og datauttak på møterom 148 og 150 Utskifting av backuprobot Nytt dataprogram for feiing og tilsyn Nye servere/ datarom Årlig utskift av pc/terminal utskiftingstakt 4 år Kurstralle - utskifting av eksisterende Trådløst nett på samfunnshuset for oppkobling mot internett AV utstyr kommunestyresal og formannskapssal - fornying Trådløst nettverk på lukket nett Videreutvikling av tjenester på nett for brukerne Nye servere/ datarom Årlig utskift av pc/terminal utskiftingstakt 4 år Felles IKT-strategi for hadelandskommunene versjon 1-0 (IKT-prosjektet 2006) Side 11/14

12 Lunner kommune Planlagte aktiviteter, ikke vedtatte! Ferdigstille sonedelingen Legge Notes og K-Gab over på nye servere Videreutvikling av telefonsentralen mot IP-telefoni Skifte nettverk på Rådhuset Integrasjon K2000 K-Gab KomTek K2000? KomTek kartprogram? Extens Unique Unique (nytt?) turnusprogram Bredbånd til barnehager Lunner barneskole Elektronisk signatur (?) Søknader på nett med integrasjon mot fagsystemer Oppgradering PPT Digital fakturabehandling E-faktura Fortsette utskifting av W98-PCer m.m. Oppgradere Office? Utvikle bruk av Unique-systemene K2000 Web til ytre enheter og fullelektronisk arkiv saksbehandling. Opplæring av brukere Etablere funksjon - informasjonssikkerhet IKT-drift skoler avklaring av ansvarsforhold Tilgang fra rådhus? Videreutvikle funksjonen Informasjon videreutvikle hjemmesiden E-post til lærerne? Utskifting av flere servere (VMware?) Bærbare PCer til elever Digitalt helsenett? Bærbare PCer til resten av lærere Felles IKT-strategi for hadelandskommunene versjon 1-0 (IKT-prosjektet 2006) Side 12/14

13 Gran kommune Planlagte aktiviteter, ikke vedtatte! Fullføre bredbånd. Virtualisering (lagring, VMware, backup) Utrullling IPtelefoni. Trådløse nett (telefoni og data, gjest og internt). Hjemmeside; skifte av sørverdrift.. K-GAB/KOMTEK-ØK Byggsak. Flytting av sørverrrom. Vurdere organisering av IKT-tjenesten Avklare roller i integrasjon av programvare. Brukerstøtte. Opplæring. Hjemmeside; informasjonsproduksjon. IKT-drift skoler? Mål for planperioden: Videreutvikle elektronisk dialog med innbyggere og brukere (ikke innfaset på år) Elektronisk signatur (?) Utbygging trådløse nett Økt lagringskapasitet Fortsatt virtualisering (lagring, VMware, backup) Tjenester på nett Helsenett Outlook-integrasjon med mobile enheter. Management-programvare Løsning for bildetelefon/videokonferanse IT-sikkerhet skoler (svært blanda brukermiljø) Avklare IKT-drift skoler Informasjonssikkerhet Etablere helhetlig IKTorganisering (arbeidsdeling linje-iktavd) Prosjektmodelleringsverktøy (samspillet programvare rutiner) Mål for planperioden: Videreutvikle elektronisk dialog med innbyggere og brukere (ikke innfasa) Oppgradere EDB sak-arkiv (?) Øke bemanning IKT-drift Øke lagringskapasitet Fortsatt virtualisering Mål for planperioden: Videreutvikle elektronisk dialog med innbyggere og brukere (ikke innfasa) Mål for planperioden: Videreutvikle elektronisk dialog med innbyggere og brukere (ikke innfasa) Felles IKT-strategi for hadelandskommunene versjon 1-0 (IKT-prosjektet 2006) Side 13/14

14 FORVALTNINGSDIMENSJONER IKT (ansvarsskisse med utgangspunkt i Lars Groth: Lederen, organisasjonen & informasjonsteknologien, Bergen 2005.) VIRKSOMHET/STAB IKT-AVDELING RÅDMANN I hovedsak programvare I hovedsak maskinvare og programvare (nett/sørver) I hovedsak gevinst Programeier-ansvaret resultatansvar kostnadsansvar avtaleansvar Risiko- og sårbarhets-analyse, beredskap. Bruksnytteansvaret pådriveransvar opplæringsansvar utviklingsansvar brukerstøtteansvar rutineansvar kvalitetsansvar Også maskinvare må inkluderes her. Vedlikeholdsansvaret vedlikehold videreutvikling Driftsansvaret IT-messig drift drift av fagprogrammer drift av felles programvare katastrofeberedskap veiledning/styring anskaffelser Strategiansvaret (angår sammenhengen mellom IT-bruk og kommunens mål) ambisjonsnivå for IKT-bruk overordna prosjektprioritering standarder for maskinvare og programmer overordna informasjonsarkitektur og systemarkitektur fastlegger virksomhetsomfattende infrastruktur Kompetansekrav bestiller gevinstrealisering Kompetansekrav kompentanse på fagprogrammet oversetter prosessmodellering Kompetansekrav bestiller Kompetansekrav teknisk programmer oversetter bestiller Kompetansekrav oversetter bestiller prosessmodellering gevinstrealisering Kritisk: Endringskapasitet Kritisk: Prosessmodellering Kritisk organisatorisk skille teknikk (= IKT) programvare (= linja) Kritisk rolle prioritering koordinering endringskapasitet Programeier ligner systemeier-rolla; normalt samme person (stilling). Ligger i linja. Bruksnytteansvaret ligner systemansvaret; bør normalt være samme person (stilling). IKT medspiller. Programeier. IKT medspiller. Driftsleder IKT Samarbeid med programeier. Strateg/rådgiver overordna linja. Samarbeid med programeier. Informasjonssikkerhet Teknisk IT-sikkerhet Informasjonssikkerhets-leder Fra Felles IKT-strategi for hadelandskommunene versjon 1-0 (IKT-prosjektet 2006)

15 FORVALTNINGSDIMENSJONER IKT En helhetlig IKT-forvaltning med tydelig sammenheng. Klargjøring og fordeling av ansvar. ENHETSLEDER Programeieransvaret Bruksnytteansvaret Vedlikeholdsansvaret IKT-AVDELING Driftsansvaret RÅDMANN Strategiansvaret Bygger på Lars Groth: Lederen, organisasjonen & informasjonsteknologien

16 NYORDET OVERSETTER En som står med ett ben i hver leir, som kan mye både om virksomheten og om teknologien. En nysgjerrig, kreativ, initiativrik og lærenem person som bygger opp svært gode kunnskaper om virksomheten de arbeider i, samtidig som de klarer å tilegne seg god IT-kompetanse. Eller omvendt. Kan oversette dialogen mellom linja og IT, og er svært dyktig til å se nye muligheter for lønnsom bruk av IT. Ekspert på de programmene du bruker, og som samtidig vet mye om virksomheten din som helhet. Kan bidra til utvikling av virksomheten og forbedringer i måten du bruker teknologien på. Kort sagt: De viktigste medarbeiderne viss du tar mål av deg til å bli flink i utnyttelsen av IT, den aller viktigste kompetansen å finne og å dyrke fram og gi spillerom. Alt sitater fra Lars Groth: Lederen, organisasjonen & informasjonsteknologien, Bergen 2005.

17 ENHETSLEDERS ANSVAR Programeier Resultat Kostnad Avtale Kompetansekrav Bestiller Gevinstrealisering Kritisk: Endringskapasitet Bruksnytte Pådriver Opplæring Utvikling Brukerstøtte Rutine Kvalitet Kompetansekrav Fagprogrammet Oversetter Prosessmodellering Kritisk: Prosessmodellering Vedlikehold Vedlikehold Videreutvikling Kompetansekrav Bestiller

18 IKT-AVDELINGAS ANSVAR Driftsansvaret I hovedsak maskinvare og programvare. IT-messig drift Drift av fagprogrammer Drift av felles programvare Sikkerhet/katastrofeberedskap Veiledning/styring anskaffelser Kompetansekrav Teknisk Programmer Oversetter Bestiller Organisatorisk skille: Teknikk (IKT) Programvare (linja)

19 RÅDMANNSANSVARET Strategiansvaret I hovedsak gevinst. Ambisjonsnivå for IKT-bruk Overordna prosjektprioritering Standarder for maskinvare og programmer Overordna informasjonsarkitektur og systemarkitektur Fastlegge virksomhetsomfattende infrastruktur Kompetansekrav Oversetter Bestiller Prosessmodellering Gevinstrealisering Kritisk rolle Prioritering Koordinering Endringskapasitet

20 Hadeland IKT Evaluering IKT-drift

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen estrategi for perioden 2011-2014 Vedtatt av kommunestyret, sak 95/10, 18.11.2010. 24.11.2010 1 Innledning... 3 2 Rammebetingelser og nasjonale føringer... 3 3 Notodden kommunes

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest Agenda Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon Hovedkonklusjoner og anbefalinger Kort svare på spørsmål Bakgrunn for forprosjektet Styret i Regionrådet Vest vedtok 30.08.2010 å

Detaljer

Beste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef

Beste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef Bærum kommune Beste ekommune 3 år på rad Siri Opheim IKT strategisjef Hvorfor ble Bærum beste ekommune? Bærum kommune har gjennom flere år jobbet målrettet med: etablering av en robust infrastruktur etablering

Detaljer

IT-plan Stokke kommune

IT-plan Stokke kommune Revidert: IT-plan Stokke kommune FOR PLANPERIODEN 2009-2012 12.02.2009 1/6 1 Situasjonsbeskrivelse Siste IT-plan er fra 2001. De fleste tiltakene i denne planen har blitt gjennomført. I etterkant er handlingsprogram

Detaljer

Erfaringer fra IKT-samarbeid i Indre Namdal. Tore Tødås, Daglig leder IKT Indre Namdal IKS

Erfaringer fra IKT-samarbeid i Indre Namdal. Tore Tødås, Daglig leder IKT Indre Namdal IKS Erfaringer fra IKT-samarbeid i Indre Namdal. Tore Tødås, Daglig leder IKT Indre Namdal IKS Indre Namdal Indre Namdal (IN) omfatter 6 kommuner. Har formalisert IKTsamarbeidet i eget selskap. Region med

Detaljer

25B. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

25B. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) 25B. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Opplysninger om fylkeskommunen Fylkenr Fylkeskommunens navn Navn skjemaansvarlig Tlf nr E-post skjemaansvarlig Strategi 1 Har fylkeskommunen

Detaljer

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013 3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013 Versjon: 0.4 Dokumenteier: Rådmannsgruppe 3-1 Dato: 2009-05-27 Dokumentansvarlig 3-1 IKT-styre Dokumentnavn: Felles 3-1 IKT-strategi 2010-2013 Godkjent

Detaljer

Samarbeidsavtale for Det Digitale Vestre Agder

Samarbeidsavtale for Det Digitale Vestre Agder Samarbeidsavtale for Det Digitale Vestre Agder Flekkefjord, Farsund, Kvinesdal, Sirdal, Hægebostad, Lyngdal, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Audnedal, Åseral Styringsgruppas innstilling til kommunestyrene

Detaljer

NY STYRINGSMODELL ØRU/DGI

NY STYRINGSMODELL ØRU/DGI NY STYRINGSMODELL ØRU/DGI Hvorfor og status Halvor Hoel, leder estab Terje Tomter, direktør DGI Kort om estab og DGI estab Antall innbyggere: IKT strategi- og bestillerenhet for kommunene på Øvre Romerike

Detaljer

KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018

KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018 KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018 1. INNLEDNING Digitalisering gir mulighet for bedre og mer effektive offentlige tjenester. Innbyggere og næringsliv har høye forventninger til gode

Detaljer

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Fagenhet IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket

Detaljer

Handlingsplan 2014 2017. EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal

Handlingsplan 2014 2017. EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal Handlingsplan 2014 2017 EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal Notat Til: Styringsgruppe IKT v/ Tone Tveito Eidnes Fra: Halgrim Merødningen, IKT-koordinator Dato: 15.8.2013 Emne: Budsjett IKT 2014 til behandling

Detaljer

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg Tjenesteutvikling digitalt førstevalg D I G I TA L D Ø G N Å P E N F O R VA LT N I N G - N Y P O R TA L LØ S N I N G F O R F O S E N KO M M U N E N E V/ P R O S J E K T L E D E R E I R I N F O L D E F

Detaljer

Instruks. Informasjon- og datasikkerhet Instruks for faggruppe ikt. Gjelder for: Alle ansatte. Vedtatt av: Rådmannen

Instruks. Informasjon- og datasikkerhet Instruks for faggruppe ikt. Gjelder for: Alle ansatte. Vedtatt av: Rådmannen Instruks Informasjon- og datasikkerhet Instruks for faggruppe ikt Gjelder for: Alle ansatte Vedtatt av: Rådmannen Dato: 22.09.2014 Vedtaksnr. 14/23964 JpID: 14/25494 Dokumentansvarlig (Enhet): Interne

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Notat REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL

Notat REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL Notat Til: Styringsgruppe IKT v/ Tone Tveito Eidnes Fra: Halgrim Merødningen, IKT-koordinator Dato: 15.8.2013 Emne: Budsjett IKT 2014 til behandling i kommunene IKT-kostnadene i Hallingdal er samordnet

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2011-2013 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen Strategi

IKT-Strategi og handlingsplan 2011-2013 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen Strategi IKT-Strategi og handlingsplan 2011-2013 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen Strategi Side 1 Innhold 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Disposisjon og oppbygning... 3 2 Regional IKT Strategi sammendrag...

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Regionrådet Bergen og Omland inviterer medlemskommunene til å samarbeide om felles IKT-løsninger Regionrådet

Detaljer

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13 Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret tar IKT-strategi for perioden 2013 2016 til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1. 1.1 Verdier 1.2 Mål

Innholdsfortegnelse. Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1. 1.1 Verdier 1.2 Mål Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1 IKT-strategi 2009-2012 Innholdsfortegnelse 1 VISJON, VERDIER OG MÅL..3 1.1 Verdier 1.2 Mål 2 RAMMEBETINGELSER..4 2.1 Lederforankring 2.2 Personvern og informasjonssikkerhet

Detaljer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer Mål HP 2012-2024 KI 1 Frogn kommune har et bevisst forhold til bruk av digitale kanaler og en effektiv og brukervennlig digital forvaltning. Hva skal måles?

Detaljer

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014 1 Innovasjon 1 Innovasjonsforum Etablere et internt innovasjonsforum som skal arbeide for å skape verdier for RFK ved å ta i bruk ny IKT-teknologi/nye IKT-systemer og nye metoder for å gjennomføre endringer

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15 Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Oslo 28.05.15 Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner, 19 fylkeskommuner, 500+ foretak) Samordning stat/kommune

Detaljer

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Kommunesektorens felles satsning på IKT NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Hvorfor en samordnet IKT-utvikling? Fordi det handler om å levere gode

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

Lokal Digital Agenda Kommunenes digitaliseringsprogram. Ellen Karin Toft Larsen Spesialrådgiver KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering

Lokal Digital Agenda Kommunenes digitaliseringsprogram. Ellen Karin Toft Larsen Spesialrådgiver KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering Lokal Digital Agenda Kommunenes digitaliseringsprogram Ellen Karin Toft Larsen Spesialrådgiver KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering Normal måte for produksjon av IT-strategi? It-avdelingen avholder

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2015-2018

Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Innholdsfortegnelse (Del 1) Kommunens digitale virksomhet... 1 Overordnet styring... 1 Oppbygging av strategidokumentet... 1 (Del 2) Digitaliseringsstrategi for kommunes

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017 IKT-strategisk plan for Lilleaker skole for perioden 2015-2017 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 2.1 Om strategiprosessen og dokumentet... 3 3 Situasjonsbeskrivelse...

Detaljer

Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003

Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003 Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003 IT-strategien setter opp hovedmål og tiltak for hvordan NTNU skal bruke IT som hjelpemiddel i sine virksomheter. Strategien er delt inn i disse områdene: Informasjonsteknologi

Detaljer

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Utarbeidet av rådmennene i INVEST samarbeidet 8.4. 2008 1 1. Bakgrunn Bakgrunnen for INVEST samarbeidet var det press

Detaljer

Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen?

Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen? Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen? Karine Engebretsen Halden kommune Utfordringer Kommunen hadde; enkle publiseringsløsninger

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er

Detaljer

OFK IKT-strategi 2012-2015. Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien

OFK IKT-strategi 2012-2015. Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien OFK IKT-strategi 2012-2015 Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Interkommunalt selskap for AAFK, FK, AK ogfk. IKT Agder IKS. IKT samarbeid i Region vest. Asle K Fossberg Daglig leder IKT- Agder

Interkommunalt selskap for AAFK, FK, AK ogfk. IKT Agder IKS. IKT samarbeid i Region vest. Asle K Fossberg Daglig leder IKT- Agder Interkommunalt selskap for AAFK, FK, AK ogfk Asle K Fossberg Daglig leder IKT- Agder IKT Agder IKS IKT samarbeid i Region vest Disposisjon Kort om meg selv, IKT Agder og våre kunder Bakgrunn for IKT satsingen

Detaljer

Den digitale veien videre

Den digitale veien videre Den digitale veien videre Avslutning av ekommunekonferansen 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Hva har jeg hørt disse dagene? Aasrud: Virksomheten må samarbeide bak kulissene, brukerne

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

Vedlegg til sak om revidering av ekommune 2012

Vedlegg til sak om revidering av ekommune 2012 Vedlegg til sak om revidering av ekommune 2012 ekommune 2012 Originale mål og tiltak Reviderte mål og tiltak Kommentar Kapittel 3 Lokaldemokra ti og deltakelse i informasjonssamfunnet 1 I løpet av 2009

Detaljer

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet Rune Sandland, Sjefsarkitekt Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i KS hovedstyre 23. mai 2012 Skal i første omgang gå ut

Detaljer

Intranett i Stjørdal og framtidig portal i Værnesregionen

Intranett i Stjørdal og framtidig portal i Værnesregionen Intranett i Stjørdal og framtidig portal i Værnesregionen DDT Webforum, Trondheim 27.03.2009 Sigbjørn Holberg Menyene våre Varsling Melding til redaktører eller admin om oppgaver Fakturabehandling Gir

Detaljer

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Prosjektansvarlig Nasjonal IKT for arkitektur Innhold Hvorfor jobbe

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategi for Meløy kommune 2013-2016 VEDTATT I KOMMUNESTYRET SAK 55/13-20. JUNI 2013 INNHOLD 1. Forord s. 2 2. Visjon og mål s. 3 3. Prinsipper for kommunikasjon s. 4 4. Ansvar og organisering

Detaljer

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:

Detaljer

HOVEDSTYRET Dato: 03.03.2011 kl. 10:00 Sted: Møterom Hålogaland, KS Møtesenter

HOVEDSTYRET Dato: 03.03.2011 kl. 10:00 Sted: Møterom Hålogaland, KS Møtesenter HOVEDSTYRET Dato: 03.03.2011 kl. 10:00 Sted: Møterom Hålogaland, KS Møtesenter 11/15 Felles organisering av IKT-området i kommunesektoren Saksgang Møtedato Saknr Rådmannsutvalget 16.02.2011 11/7 Hovedstyret

Detaljer

eforum Sør-Trøndelag ekommunestrategier Andre? Fylkeshuset 18.10.2011 Asle Brustad, STFK - etrøndelag

eforum Sør-Trøndelag ekommunestrategier Andre? Fylkeshuset 18.10.2011 Asle Brustad, STFK - etrøndelag eforum Sør-Trøndelag ekommunestrategier Andre? Fylkeshuset 18.10.2011 Asle Brustad, STFK - etrøndelag Er det sånn det er? IKT Norge: Stryk til norske kommunale nettjenester «Ingen kommuner tilbyr et digitalt

Detaljer

KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter

KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter Fagdag IKA Trøndelag 12. desember 2012 Anne Mette Dørum Spesialrådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Dagens tema: Kort om bakteppet

Detaljer

IKT-strategi for Hamar kommune 2007-2011 Inkludert interkommunal del

IKT-strategi for Hamar kommune 2007-2011 Inkludert interkommunal del IKT-strategi for Hamar kommune 2007-2011 Inkludert interkommunal del Side 1 av 13 Innhold 1 Formål med IKT-strategien...2 1.1 Prosess... 2 1.2 Status i dag... 2 1.2.1 IKT styringsgruppe...2 1.2.2 Viktige

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Interkommunal ekommunestrategi 2012-2015. Drammen, Røyken, Sande og Svelvik

Interkommunal ekommunestrategi 2012-2015. Drammen, Røyken, Sande og Svelvik Interkommunal ekommunestrategi 2012-2015 Drammen, Røyken, Sande og Svelvik Effektive og enkle elektroniske tjenester til alle, alltid Innhold HVA ER EN EKOMMUNE?... 2 INTERKOMMUNAL EKOMMUNESTRATEGI HENSIKT

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 01.10.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 01.10.2015 Namsos kommune Oppvekstsjefen i Namsos Saksmappe: 2015/7443-1 Saksbehandler: Knut H. Storeide Saksframlegg Prøveprosjekt med nettbrett i skolen Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.1. Status:... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 1.2.1 Statlig

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Seksjon for virksomhetsutvikling. Hallstein Bjercke hallstein.bjercke@oslo.kommune.no

Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Seksjon for virksomhetsutvikling. Hallstein Bjercke hallstein.bjercke@oslo.kommune.no Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Seksjon for virksomhetsutvikling Hallstein Bjercke hallstein.bjercke@oslo.kommune.no Bakgrunn I 2008 ble det foretatt en ekstern gjennomgang av IKTområdet. Det ble

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

NAV - en offentlig innovasjon med stor IKT-avhengighet, hvordan tenke nytt og annerledes.

NAV - en offentlig innovasjon med stor IKT-avhengighet, hvordan tenke nytt og annerledes. NAV - en offentlig innovasjon med stor IKT-avhengighet, hvordan tenke nytt og annerledes. Om foredraget Største forvaltningsreformen siden innføring av Folketrygden Transformasjonen over fire år Mange

Detaljer

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Saltdal Kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen

Saltdal Kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen Saltdal Kommune Elektronisk meldingsutveksling i kommunen 14. april 2009 Godkjent av: Arbeidsgruppen Side 2 av 9 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering...

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

TEMAPLAN FOR INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON BERLEVÅG KOMMUNE 2014-2018

TEMAPLAN FOR INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON BERLEVÅG KOMMUNE 2014-2018 TEMAPLAN FOR INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON BERLEVÅG KOMMUNE 2014-2018 Berlevåg mannssangforening. Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Lovgrunnlag for informasjonsvirksomhet... 4 Lov om offentlighet... 4

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen

Detaljer

Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet

Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet En forutsetning for å nå målene om helhet og samhandling Ålesund 4. september 2009 Hvorfor benytte

Detaljer

Instruks. Informasjon- og datasikkerhet. Instruks for innkjøp, anskaffelse og leie av programvare og utstyr til ikt, telefoni m.v.

Instruks. Informasjon- og datasikkerhet. Instruks for innkjøp, anskaffelse og leie av programvare og utstyr til ikt, telefoni m.v. Instruks Informasjon- og datasikkerhet Instruks for innkjøp, anskaffelse og leie av programvare og utstyr til ikt, telefoni m.v. Gjelder for: Alle ansatte Vedtatt av: Rådmannen Dato: 22.09.2014 Vedtaksnr.

Detaljer

Versjon 1.0. Felles IKT-strategi for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange kommuner for perioden 2012-2015

Versjon 1.0. Felles IKT-strategi for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange kommuner for perioden 2012-2015 Versjon 1.0 Felles IKT-strategi for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange kommuner for perioden 2012-2015 1 Innhold 1 Formål med felles IKT-strategi... 3 2 Innledning... 3 3 Visjon... 4

Detaljer

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Informasjonssikkerhet

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Informasjonssikkerhet Prosjektmandat Hovedprosjekt Informasjonssikkerhet Side 2 av 6 Innhold 1 Innledning...3 2 Mål og rammer...3 2.1 Mål... 3 2.2 Rammer... 4 3 Omfang og avgrensning...4 4 Organisering...4 5 Beslutningspunkter

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Detaljer

S@mmen for fremtiden. Kriminalomsorgens strategi for IKT i perioden 2005-2008

S@mmen for fremtiden. Kriminalomsorgens strategi for IKT i perioden 2005-2008 S@mmen for fremtiden Kriminalomsorgens strategi for IKT i perioden 2005-2008 Forord Kriminalomsorgens mål er å gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 23/01/2014 SAK NR 09-2014 Nærmere vurdering av utfordringer og tiltak i tilknytning til støttesystemer

Detaljer

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 Innledning Skoleeier Skolens ledelse Skolens ansatte Elever Foresatte verktøy fremme informasjon og kommunikasjon verktøy fremme læring og effektivitet

Detaljer

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er:

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er: Utviklingsstrategi Orkdal kommune «Glød og go fot» Nyskapende Effek v Raus 2012-2015 Vi vil skape en arbeidsplass der ledere og ansatte jobber sammen om læring og forbedring. Vi mener at en slik arbeidsplass

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Direktorat for forvaltning og IKT. Statens Dataforum, 2. oktober 2007 Jørund Leknes

Direktorat for forvaltning og IKT. Statens Dataforum, 2. oktober 2007 Jørund Leknes Direktorat for forvaltning og IKT Statens Dataforum, 2. oktober 2007 Jørund Leknes Direktoratet for forvaltning og IKT blir opprettet 1. januar 2008 1. juli ble Statskonsult AS nedlagt og interimorganisasjon

Detaljer

Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT

Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT Årsrapporten gir en oversikt over aktiviteter som har pågått i Værnesregionen IT (VARIT). I tilegg gis en status på økonomi

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Kommunetilknytninger til helsenett. Leif-Petter Strømme

Kommunetilknytninger til helsenett. Leif-Petter Strømme Kommunetilknytninger til helsenett Leif-Petter Strømme Hvem er DGI? I 2004 ble prosjektet Digitale Gardermoregionen gjennomført for å forberede dannelsen av selskapet med følgende viktige milepæler: Et

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Samordning innan IKT-området. Kvifor opprette KommIT - og kva gjer dei? 5. November 2013 Haustkonferansen, Sogn og Fjordane Aleksander Øines, KommIT

Samordning innan IKT-området. Kvifor opprette KommIT - og kva gjer dei? 5. November 2013 Haustkonferansen, Sogn og Fjordane Aleksander Øines, KommIT Samordning innan IKT-området. Kvifor opprette KommIT - og kva gjer dei? 5. November 2013 Haustkonferansen, Sogn og Fjordane Aleksander Øines, KommIT KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS

Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS Tre elementer i digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor Digitaliseringsstrategi

Detaljer

Forfatter: Kristin Haugdahl Nøst Dato 06.01.09. Godkjent av: Side 2 av 7

Forfatter: Kristin Haugdahl Nøst Dato 06.01.09. Godkjent av: Side 2 av 7 Levanger kommune Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Forberedelse av innføring av elektonisk Godkjent av: Side 2 av 7 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Forankring i strategier/planer...

Detaljer

Vurdering av behov for økte IKT-ressurser ved Bystyrets kontor

Vurdering av behov for økte IKT-ressurser ved Bystyrets kontor Dato: 31. mai 2011 FORUTV /11 Vurdering av behov for økte IKT-ressurser ved Bystyrets kontor MAHO BYST-1210-200804170-37 Forretningsutvalget vedtok 01.02.11 følgende som punkt 6 i sak 33-11 Papirløse møter

Detaljer

Fleksible og fremtidsrettede it-løsninger for Moss Kommune. Veien til nettskyen v/bjarne I. Blom

Fleksible og fremtidsrettede it-løsninger for Moss Kommune. Veien til nettskyen v/bjarne I. Blom Fleksible og fremtidsrettede it-løsninger for Moss Kommune Veien til nettskyen v/bjarne I. Blom Moss kommune: 32.000 innbyggere og 2.500 ansatte 65 lokasjoner på egen fiber 1 Gb internettlinje med 100Mb

Detaljer

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014 Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet 11.Desember 2014 IKT-infrastruktur Overordnede og felleskomponenter helsepolitiske mål Pasientsikkerhet Kvalitet Tilgjengelighet Brukerorientert Samhandling

Detaljer