e-strategi for Sørum kommune
|
|
- Ragnvald Berg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 e-strategi for Sørum kommune Handlingsplan 2015 Vedtatt av rådmannens ledergruppe
2 Innholdsfortegnelse 1 Målsettinger Sikkerhet og arkitektur Informasjonssikkerhet Arkitektur Infrastruktur Klientmiljø Servermiljø Nettverksmiljø Grønn IT Forholdet til standarder og bruk av felleskomponenter Referansekatalogen for IT-standarder Felleskomponenter Åpne data Fagsystemer og fellessystemer Innbyggertjenester e-politiker Arkivsystemer Ansattportalen (intranett) Samordnet kommunikasjon Helse, omsorg og velferd Utdanningsområdet Forvaltning og kompetanse Ressursbruk og kompetanse i IKT-avdelingen Ressursbruk og kompetanse i organisasjonen for øvrig Systemforvaltning Innkjøp Handlingsplan, økonomi og gevinster for Investeringstiltak Driftstiltak Resultatindikatorer
3 1 Målsettinger Sørum kommunes visjon og overordnede strategiske mål er førende for arbeidet med e-strategien. Strategien skal støtte opp under følgende strategiske mål: - Oppnå økonomisk balanse - Styrke den helhetlige samfunnsbyggingen med fokus på folkehelse og gode oppvekstvilkår - Styrke nærings- og tettstedsutviklingen - Ha en ressurseffektiv tjenesteproduksjon - Ha myndiggjorte medarbeidere i en lærende organisasjon e-strategiens generelle tilnærming til disse målene handler for det første om å anvende teknologier som understøtter en ressurseffektiv organisasjon. Det betyr forenklede arbeidsprosesser, elektroniske informasjonsflyter og smarte løsninger i den daglige driften. Her vil også gevinstrealisering være vesentlig. For det andre handler e-strategien om å sette et fokus på den videre utviklingen. Fagsystemporteføljen skal reduseres, eksisterende systemer skal utnyttes bedre, og teknologi gjør sin innreise i nye områder av tjenesteproduksjonen (eks omsorgs- og velferdsområdet). Innovasjonsarbeid står følgelig sentralt. Som utgangspunkt for å gjennomføring av prosjekter og tiltak skal følgende drivere legges til grunn: - Stabil drift - Tjenesteutvikling og innovasjon - Tilgjengelighet og mobilitet 3
4 2 Sikkerhet og arkitektur 2.1 Informasjonssikkerhet Sørum kommune forvalter en mengde informasjon over egne ansatte, brukere av kommunale tjenester og innbyggere for øvrig. Informasjon er følgelig en viktig verdi for kommunen, og må beskyttes så godt som mulig. Informasjonssikkerhetspolicy og andre relevante dokumenter (policyer og retningslinjer) er en del av kommunens kvalitetssystem. Sørum kommune etterlever ISO (internasjonal standard innenfor informasjonssikkerhet), men er ikke sertifisert innenfor standarden. I forbindelse med helsenettet skal Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren følges. Sørum kommune har en tosonemodell (intern og sikret sone), og forvaltning av personsensitiv informasjon skal skje i sikret sone. Sonemodellen følger Datatilsynets veileder i sikkerhetsarkitektur. Alle systemer tas sikkerhetskopi av og speiles automatisk over til en katastrofelokasjon på Sørvald. Alt innhold på PCer skal krypteres. Alle brukere av kommunens nettverk skal autentiseres på personnivå. Katalogtjenesten i nettverket (AD) skal brukes for autentisering, og fagsystemene for eventuell autorisering. Fagsystemer som krever åpninger mot Internett skal gjennomgå egen risiko- og sårbarhetsanalyse. Slike systemer skal utvikles i et sikkerhetsregime i henhold til OWASP, og systemene kan utsettes av penetrasjonstesting. Eventuelle avdekkede sårbarheter må rettes opp av leverandøren etter egen kostnad. 2.2 Arkitektur Sørum kommune har i sine anskaffelser fokus på innkjøp av tjenesteorienterte systemer, men det gjenstår fortsatt mye arbeid med å håndtere eksisterende systemer. Mye av utfordringene ligger i fagsystemer som i liten grad understøtter tjenesteorientert arkitektur. Kommunikasjon mellom kommunens IKT-løsninger skal som prinsipp skje gjennom dokumenterte web servicer, og ikke proprietære grensesnitt (låste integrasjonskomponenter). Sørum kommune følger det pågående arbeidet med standardisering av arkitektur innenfor offentlig sektor, herunder utvikling av felleskomponenter. 4
5 3 Infrastruktur 3.1 Klientmiljø Virksomhetene kjøper og finansierer selv sitt IKT-utstyr (PC, nettbrett, telefoner etc). Virksomhetene melder inn sine behov i ansattportalen, og IKT-avdelingen gjennomfører innkjøpene. Sørum har rammeavtale på IKT-utstyr og skal følge denne ved alle bestillinger. Modellene som bestilles skal være standardiserte og være godkjent av IKT-avdelingen. Drivere som mobilitet og tilgjengelighet resulterer i en dreining av innkjøp til bærbare datamaskiner. Disse datamaskinene kan benytte trådløse nettverk i kommunens lokasjoner, og på eksterne lokasjoner ivaretas tilgangene gjennom krypterte forbindelser. Mobiltelefoner standardiseres på Windowsbaserte og ios-baserte telefoner. Standardiseringen legger til rette for enklere administrasjon av utstyret, integrasjoner og tilgjengeliggjøring av tjenester i egne apper. 3.2 Servermiljø IKT-avdelingen forvalter kommunens servermiljø. For å imøtekomme organisasjonens behov for datakraft utvikles servermiljøet til å bli mer elastisk og behovsdrevet gjennom lokale skytjenester (private cloud). 3.2 Nettverksmiljø De aller fleste kommunale lokasjonene har fiberforbindelse, og har for øvrig en god infrastrukturell standard. Sørum kommunalteknikk KF eier kommunens fibernett. Lokasjonene er også utrustet med trådløst spredenett som forsyner bærbart utstyr med fullverdige nettverkstjenester. Trådløst gjestenett er tilgjengelig på disse lokasjonene. Fokus i planperioden blir å sikre stabiliteten og hastigheten i nettverket, etablere proaktive overvåkningsløsninger og skalere etter økt behov. 3.3 Grønn IT Kommunen skal ha en grønn tilnærming til sine IKT-systemer. Det innebærer blant annet at det kjøpes inn strømbesparende systemer, at antall fysiske servere reduseres (virtualiseres), at maskinvaren ikke inneholder miljøgifter. Papirforbruket skal reduseres til et minimum. 5
6 4 Forholdet til standarder og bruk av felleskomponenter 4.1 Referansekatalogen for IT-standarder Sørum kommunes strategier skal være konsistente med føringene i referansekatalogen for ITstandarder i offentlig sektor. Dette innebærer blant annet følgende: - Tekstdokumenter skal publiseres på hjemmesiden PDF-format, alternativt HTML. - For utveksling av dokumenter med eksterne skal PDF-formatet brukes. Dokumentene skal være universelt utformet. - Bilder skal publiseres i PNG eller JPEG. - Video (for eksempel kommunestyresendingene) skal kodes i H.264, lydsporet i AAC og innkapsles i MP4. - Tegnsett på nettsidene skal enkodes med UTF-8. - Innbygger- og næringslivsskjema skal utformes etter ELMER 2.1 retningslinjene. - Sak- og arkivsystemer skal følge NOARK-standarden. - Rammeverk for elektronisk meldingsutveksling i helsevesenet skal baseres på ebxml. - Nettsidene skal kodes opp i XHTML 1.0 eller HTML Nettsidene skal utformes etter retningslinjene WCAG Felleskomponenter Felleskomponenter som skal brukes: - ID-porten (for autentisering av innbyggere) - Kontakt- og reservasjonsregisteret (for elektronisk kommunikasjon med innbyggere) - Digital postkasse (for elektronisk ekspedering til innbyggere) - FEIDE (for autentisering av ansatte og elever innenfor utdanningsområdet) Sørum kommune skal som prinsipp etterstrebe bruken av nye felleskomponenter. 4.3 Åpne data Egne datasett skal om mulig tilgjengeliggjøres for innbyggere og næringslivet. Turkartdata er publisert på data.norge.no. Andre datasett vurderes der det er mulig. 6
7 5 Fagsystemer og fellessystemer 5.1 Innbyggertjenester Sørum kommune skal der det er mulig etablere elektroniske tjenester for innbyggere og næringslivet, og følgelig gjøre innbyggeren så selvbetjent som mulig. Disse tjenestene skal som prinsipp bygges inn i kommunens hjemmeside. Utviklingen av Min side skal prioriteres i planperioden, ved å implementere flere relevante tjenester. Dokumenter på offentlig journal skal publiseres i fulltekst dersom de ikke er unndratt offentligheten. Innsyns- og selvbetjeningstjenester kan kreve autentisering, enten i form av føderert autentisering eller bruk av ID-porten. Autentiseringsnivået skal ta utgangspunkt i hvilken informasjon som skal håndteres, jf forvaltningsloven, offentlighetsloven og personopplysningsloven. For å sikre at innbyggeren kan få innsyn i sine søknader og tilhørende vedtak, skal det stimuleres til at innbyggeren autentiserer seg gjennom ID-porten ved innsending av elektroniske søknader. Systemer som leverer proprietære autentiseringsløsninger skal unngås. Informasjonsflyten fra en elektronisk søknad kommer inn til vedtaket sendes ut skal skje elektronisk. Det innebærer at skjema på hjemmesiden skal være elektroniske skjema som er koblet mot bakenforliggende fagsystemer. Saksbehandlingen og utsending av vedtak skal tilsvarende skje elektronisk. Kommunen er aktiv på sosiale medier, og har etablert løsninger for å fange opp dialoger som omhandler Sørum kommune. Her vises det til tiltak i kommunikasjonsstrategien. 5.2 e-politiker Alle folkevalgte benytter nettbrett til møteeforberedelse og gjennomføring. Kommunestyremøtene filmes og tilgjengeliggjøres både som direktesending og som videoarkiv på hjemmesiden. 5.3 Arkivsystemer Sørum kommune har et etablert NOARK-5 godkjent sak- og arkivsystem i intern sone og i sikret sone. I tillegg har kommunen en frittstående NOARK-5 kjerne i sikret sone som ivaretar arkivering fra spesifikke fagsystemer. Fagsystemer som inneholder dokumenter som faller inn under arkivloven skal kobles mot eksisterende kjerner. 5.4 Ansattportalen (intranett) Ansattportalen er organisasjonens viktigste interne samhandlingsflate. Portalen er rolle- og oppgavestyrt, og fokuserer på å gi brukeren relevant informasjon og et overblikk over sine oppgaver som genereres i ansattportalen og fra andre systemer. Portalen er det interne rammeverket som skal prioriteres ved utvikling av interne tjenester, som resultatrapportering, kurspåmelding og andre tjenester. Notifikasjoner på oppgaver (som genereres fra fagsystemer) skal ikke sendes på e-post, men som oppgaver gjennom ansattportalen. 5.5 Samordnet kommunikasjon Sørum kommune har en moderne telefoniløsning basert på samordnet kommunikasjon. De ulike kommunikasjonskanalene (mobiltelefoni, fasttelefoni, chat, e-post, talepost og videokonferanser) er 7
8 samordnet i et grensesnitt, som for det første gjør det lettere for de ansatte å forvalte sine kommunikasjonskanaler, og for det andre reduserer kommunens samlede kostnader. 5.6 Helse, omsorg og velferd Potensialet for effektivisering ved inntak av teknologi innenfor tjenesteområdene familie og nærmiljø, og omsorg og velferd, vurderes som høyt. Hjemmetjenesten bruker nettbrett som gir tilgang til pasientjournalene. Fagsystemer er i stor grad integrert mot lønnssystemet for automatisk overføring av timelister. Velferdsteknologi er et voksende teknologiområde som kan bidra til å vri ressursbruken fra administrative prosesser til direkte tjenesteyting. Velferdsteknologi omfatter alle typer teknologier som har et brukerperspektiv, og har som formål å bedre kvaliteten av velferdstjenester gjennom økt selvhjulpenhet, uavhengighet og verdighet for mottakere av helse- og omsorgstjenester. Et IKTprosjekt for velferdsteknologi gjennomføres i perioden , og vil gi et større løft innenfor området. 5.7 Utdanningsområdet Det har i perioden blitt gjennomført betydelige investeringer av IKT-mijøet i barnehagene og skolene. De fleste klasse- og fellesrom har digitale fremvisere (prosjektorer og flatskjermer), og eller teknologier som understøtter nye undervisningsformer. Ved inngangen av planperioden vurderes den tekniske standarden som god. Denne planperioden fokuserer på pedagogisk bruk av IKT. I den forbindelse er det viktig å ha arbeidslag og nettverk bestående av ressurspersoner bra barnehagene og skolene, som gjennom erfaringsdeling bidrar til å utforme nye pedagogiske opplegg. 8
9 6 Forvaltning og kompetanse 6.1 Ressursbruk og kompetanse i IKT-avdelingen IKT-avdelingen består av fagområdene brukerstøtte, infrastruktur og utvikling. Teamene består av konsulenter, rådgivere og læringer som sammen drifter de fleste systemene lokalt. Kompetansen i teamene stimuleres fortløpende gjennom årlige kompetanseplaner og sertifiseringskrav. Organisering av IKT-drift må utvikles ytterligere, slik at den sikrer helhetlig styring og optimal ressursutnyttelse. I planperioden implementeres derfor flere kvalitetsprosesser, blant annet innenfor endringshåndtering. Slike prosesser utformes i henhold til ITIL-rammeverket. 6.2 Ressursbruk og kompetanse i organisasjonen for øvrig Behov for IKT-kompetanse på alle ledd i organisasjonen er avgjørende for å kunne realisere denne e- strategien. Systemansvarlige må ha både generell IKT-forståelse, samt spesifikk kompetanse i sine fagsystemer. Sørum kommune ivaretar kompetansebehovet gjennom strategisk kompetanseutviklingsplan, seksjonsvise kompetanseplaner og e-læringspakker. Grunnskoleseksjonens plan for å utvikle digital kompetanse i skolen ivaretas gjennom egen plan, samt gjennom Kunnskapsløftet. IKT-opplæringen for ledere har blitt ivaretatt gjennom kontinuerlig ferdighetstrening og opplæring i nye fagsystemer. I planperioden blir det viktig å fokusere på strategisk IKT-ledelse og gevinstrealisering som følge av IKT-prosjekter. De enkelte tiltakene i handlingsplanen skal for øvrig innlemme utgifter knyttet til kompetansetilførsel. 6.3 Systemforvaltning Alle felles- og fagsystemer skal ha definerte systemeiere, systemsansvarlige og vedlikeholdsansvarlige. Ansvarsfordelingen reguleres i tjenesteleveranseavtale mellom IKTavdelingen og organisasjonen for øvrig. 9
10 7 Innkjøp Virksomheter som ser behov for å investere i nye systemer og/eller programvare må drøfte behovet og gjennomgå teknisk løsning sammen med IKT-avdelingen. Det foreligger et felles ansvar for at inntak av systemer understøtter organisasjonens samlede behov, og ikke resulterer i uintenderte ressursvridninger eller andre suboptimale effekter. Ved investering av nye systemer skal følgende punkter ivaretas. Systemer som ikke tilfredsstiller disse punktene skal som utgangspunkt refuseres. - Programvare (fag- og fellessystemer) som skal forvalte arkivverdig informasjon, skal være (forhånds)godkjent for NOARK-5. Hvis dette ikke lar seg gjøre, skal programvaren leveres med integrasjon mot kommunens eksisterende NOARK-5 kjerner. - Fagsystemer med nettsider som skal eksponeres til ansatte eller innbyggere skal tilfredsstille kravene i kapittel 4. - Programvare som inneholder informasjon som bør gjenbrukes mot andre systemer i kommunen, skal leveres med integrasjon gjennom dokumenterte grensesnitt (web servicer). Låste integrasjonskomponenter skal unngås. - Programvare som krever pålogging skal samordnes med kommunens egen katalogtjeneste (SSO). - For alle programmer så skal det avklares hvilke tjenestekomponenter løsningen leveres med. - Kommunen skal alltid vurdere alternativer basert på fri programvare. - For informasjonsløsninger skal standardene i referansekatalogen følges (se kapittel 2.2.1). - Maskinvare skal følge RoHS-direktivet om begrensning i bruken av skadelige stoffer, samt EUs WEEE-direktiv. - Kommunen har gode rammeverk for realisering av tjenester, blant annet hjemmesiden og ansattportalen. Det skal alltid gjøres en vurdering om det er mer hensiktsmessig å bygge tjenester opp i egne rammeverk som alternativt til å kjøpe ny programvare. - Programvare skal støtte kommunens databaseløsning og øvrige infrastruktur. Finansiering av investeringer til nye systemer må spilles inn i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen, herunder behovet for økte driftsutgifter. 10
11 8 Handlingsplan, økonomi og gevinster for 2015 Prosjekter skal initieres gjennom prosjektmandater med definerte effektmål. Prosjekter skal allerede i planleggingsfasen dokumentere gevinster i form av økt kvalitet, økonomiske besparelser eller andre relevante gevinster. Prosjekter som ikke kan dokumentere slike gevinster skal som utgangspunkt refuseres. Handlingsplanen viser prioriterte tiltak som er nødvendig for å iverksette kommunens strategi i planperioden. Kompetansetilførsel/opplæringstiltak vil som nevnt være knyttet til de enkelte tiltakene. 8.1 Investeringstiltak Tiltakene finansieres over kostnadssted 3831 i investeringsbudsjettet. Summene under er årlige investeringer som løper i hele planperioden. Prosjekt Ramme 1 IKT Utdanning 2,5 mill 2 Velferdsteknologi 3,0 mill Sum 5,5 mill 8.2 Driftstiltak 2015 Tiltakene finansieres over kostnadssted 3831 i driftsbudsjettet. Dette gjelder tiltak for Tiltak for settes opp ifbm de årlige rulleringene av e-stategien. Prosjekt Ramme 1 Infrastrukturelle tiltak (integrasjoner, backup, automatisering) 0,50 mill 2 Dokumentforvaltning (oppgradere sak- og arkivsystem, avleveringer) 0,30 mill 3 Informasjonssikkerhetstiltak (ISO 27001, brannvegger) 0,10 mill 4 Fagsystemer generelt (oppgraderinger) 0,15 mill 5 Prosjektmedarbeider (første halvdel 2015) 0,25 mill Sum 1,30 mill 11
12 9 Resultatindikatorer Målene er basert på KS sin Digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner. Da ikke alle målene i denne strategien er tilstrekkelig tydelig for å kunne operasjonalisere, så er målene tolket/kommentert i egne kolonner. Samlet sett uttrykker disse indikatorene kommunens digitale modenhet (indikator for kommunen utledet av kommunens strategiske mål). Digital dialog Tolkning/kommentar 2015 Kommunen har egne nettbaserte tjenester for kommunikasjon med innbyggere og næringsliv tilfredsstiller krav til universell utforming. Kommunen har løsninger for sikker pålogging for innbyggeres tilgang til egen opplysninger via nettsidene. Kommunen bruker sosiale medier for å fremme dialog, øke informasjonsspredning, krisekommunikasjon og for å styrke lokaldemokratiet. Kommuner har en gjennomtenkt språkbruk i de digitale kanalene. Strategisk ledelse og IKT Kommuner har ledere som ser sammenheng mellom tjenesteproduksjon og teknologibruk, og bruker dette til tjenesteutvikling. Kommuner har IKT-strategi og handlingsplan knyttet til organisasjonens overordnede planer og tjenesteområdenes behov. Kommuner har tilgang på relevante digitale styringsdata. Politisk og administrativ ledelse har forståelse for at gevinstene ved innføring av IKT ikke kan realiseres umiddelbart. Kommuner har kartlagt IKT-systemer og tilhørende arbeidsprosesser, og besluttet hvilke systemer som må skiftes ut og arbeidsprosesser som må legges om. Kommuner har realisert gevinster ved å bruke IKT effektivt til å jobbe på nye måter. Kompetanse Hjemmesiden har høyest kvalitetsscore av alle offentlige nettsider. Innbyggere bruker ID-porten for pålogging til egne opplysninger på hjemmesiden. Sikkerhetsnivå 2 og 3 brukes på alle slike tjenester. Vi er til stede på de fleste store sosiale mediene. Vi har en vedtatt kommunikasjonsstrategi. Kommunikasjonsrådgiver driver aktiv rådgivning innenfor området. Vedtatt e-strategi med handlingsplan som følger strategiske mål. Med relevant menes styringsdata relevant for målstyringssystemet. Kontinuerlig prosess, gjennomføres i forbindelse med systembytter. IKT-prosjekter skal levere gevinstrealiseringsplaner som konkretiserer gevinster som utledes av prosjektenes effektmål. 12
13 Kommuner har kompetanse til å iverksette endringsprosesser og involvere de rette aktørene, basert på tjenesteområdenes behov. Kommuner har kompetanse til å utnytte anskaffelsesprosessen som et strategisk virkemiddel for å fremme innovasjon. Kommuner har ansatte som har tilstrekkelig kompetanse til å bruke aktuelle IKT-løsninger. Kommuner har ansatte som kan gi innbyggere og næringsliv støtte og veiledning i bruk av de digitale løsningene. Kommuner har kompetanse om lovpålagte krav til personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet blant sine ansatte. Arkiv og dokumenthåndtering Kommuner kan hente ut relevante opplysninger fra arkivet til egne ansatte, parter, publikum og omkringliggende datasystem. Kommuner har forsvarlig dokumenthåndtering innenfor alle fagområder, både når det utføres av kommunen selv og av andre som utfører oppgaver på vegne av kommunen. Kommuner har metodikk som sikrer at arkivpersonellet inngår i alle planer, kravspesifikasjoner og anskaffelsesprosesser som får konsekvenser for dokumentasjon av kommunenes aktiviteter. Kommuner har sørget for dokumentfangst og sikker arkivhåndtering ved implementering av nye digitale løsninger og tjenester på alle områder og for alle typer system. Kommuner har sikre rutiner og prosesser for langtidsbevaring av kommunens arkiver i arkivdepot, og at dokumenter som skal slettes i henhold til lover og forskrifter, faktisk blir slettet. Kommuner har implementert NOARK-5 kjerne i alle løsninger som arkiverer saksdokument. Personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet Kommuner har strategi for informasjonssikkerhet. Kommuner har databehandleravtaler med andre som behandler personopplysninger på vegne av kommunen. Kommunen har svært mange IKTløsninger med ulikt brukergrensesnitt. Kurs gjennomføres i strategisk kompetanseplan. Dette løses delvis med systemstøtte og delvis med dialog. Kurs gjennomføres. Kvalitetsprosesser er på plass. Kommunen har elektroniske arkiver på hovedarkivet og en rekke arkivdeler. Dokumenter publiseres i fulltekst på hjemmesiden. Dokumentsenteret (arkivet) er en del av IKT-avdelingen som inngår i slike prosesser. Dette er ikke relevant for alle typer systemer, men for systemer som favnes om arkivloven. Avtale med Statsarkivet er inngått. Oversendelser til depot skjer i Det gjenstår noen fagsystemer som ikke har slik kjerne/kan kobles mot eksisterende kjerne. 13
14 Kommuner har databehandler med andre som kommunen behandler personopplysninger for. Kommuner har ledelsesforankret internkontroll og styringssystem på plass. Kommuner har løsninger som tilfredsstiller kravene til sikkerhetsarkitektur. Kommuner som tar i bruk skytjenester, har gjennomført grundige risiko- og sårbarhetsanalyser og inngått en databehandleravtale. Arkitektur og standardisering Kommuner har utarbeidet IKT-arkitektur basert på felleskomponenter og standarder. Kommuner har tatt i bruk løsninger basert på nasjonale standarder og felleskomponenter. Kommuner har kravspesifikasjon basert på nasjonale og felleskommunale standarder ved nyanskaffelser og endringer i eksisterende systemer. Kommuner har bredbånd med tilstrekkelig kapasitet i hele organisasjonen. Kommuner har bredbåndsinfrastruktur lokalt og regionalt som gir alle innbyggere og næringsliv tilstrekkelig kapasitet. Kommuner har skytjenester som et alternativ ved anskaffelse for IKT-drift, der det er relevant. Helse og velferd Kommuner har tatt i bruk Helsenettet for elektronisk samhandling. Kommuner har lagt til rette for deling av helseinformasjon mellom samhandlede aktører på helse- og omsorgsområdet, og sørget for at planleggingen og innføringen er koordinert med alle aktørene. Kommuner har løsninger som sikrer rask tilgang til og sikker lagring av dokumentasjon i pasientadministrative prosesser og styringssystemer. Kommunen har tatt i bruk hensiktsmessige verktøy slik at helsepersonell kan registrere og få tilgang til helseopplysninger når de er hos pasienten. Kommunen har lagt Norm for informasjonssikkerhet til grunn for alt arbeid med personvern og sikker Løsningene følger Datatilsynes veileder for sikkerhetsarkitektur. Få skytjenester tatt i bruk. Kommunens arkitektur understøtter bruk av felleskomponenter og standarder. Kommunen har tatt i bruk det som er av etablerte felleskomponenter og standarder. Kravet er formulert i e-strategien og inngår i kravspesifikasjoner. Kommunale lokasjoner har fiberforbindelse med tilstrekkelig kapasitet (1 Gbit mot serverrom). Alle innbyggere har ikke tilgang på bredbånd. Styres i praksis av kommersielle interesser. Ikke relevant. Kommunen har koblet flere fagsystemer på Helsenettet, men enkelte systemer gjenstår. Dette er delvis på plass. Dette er på plass. Dette er delvis på plass. Dette er delvis på plass. 14
15 informasjonsbehandling i helse- og omsorgssektoren. Kommunen har tatt i bruk nasjonal kjernejournal i den akuttmedisinske kjeden når løsningen er på plass. Kommunen har valgt løsninger for velferdsteknologi som baseres på standarder og som understøtter de gjeldende IKTarkitekturprinsippene. Løsningen ikke realisert ennå. IKT-prosjekt velferdsteknologi gjennomføres i Oppvekst og utdanning Kommentar Score Elevene får et undervisningstilbud som oppfyller kravene til bruk av IKT i gjeldende læreplaner. Lærerne bruker digitale læremidler og verktøy i den daglige undervisningen. Skolene utnytter mulighetene IKT gir for å gi tilpasset og differensiert opplæring til hver enkelt elev. Lærere og barnehageansatte er gode klasseledere i teknologirike omgivelser. Skolene har tatt i bruk løsninger for digital vurdering. Skolene har tatt i bruk innloggingsløsningene og ressursene i Feide. Kommunen tilbyr stabil drift av IKT-tjenestene for barnehagen og skolen, som ivaretar krav til kapasitet, fleksibilitet, personvern og sikkerhet. Dette er på plass. Delvis på plass, gjenstår en del. Kommunen er i gang med prosjekt innenfor utdanningsområdet: «Skolene i Sørum landets beste». IKT-prosjekt gjennomføres i 2015 som fokuserer på pedagogisk bruk av IKT. Dette er på plass. Skolene bruker FEIDE. Lokasjonene er tilkoblet kommunens nettverk via fiber. Tjenesteleveranseavtale foreligger mellom IKT og barnehagene/skolene. Plan, bygg og geodata Kommentar Status Kommunen har en digital plan- og byggesaksprosess både internt i organisasjonen, i samhandling med resten av forvaltningen og i dialogen med innbyggerne og næringsliv. Kommunen har planer og rutiner for etablering, forvaltning, viderebruk og deling av geografisk informasjon og kommunaltekniske fagdata. Kommunen har løsninger for digitale arealplaner, digitalt planregister, matrikkelen, det offentlige kartgrunnlaget og kommunaltekniske fagdata som støtter gjeldende standarder og nasjonale krav. Kommuner har tilgang til nasjonale løsninger for bruk innenfor teknisk sektor. Kommunen har elektronisk arkiv innenfor plan- og byggesak. Innsynsløsning på plass. Kartdata er lagt ut som åpne data for innbyggere. 15
e-strategi Handlingsplan 2016 Vedtatt i rådmannens ledergruppe
e-strategi 2016-2019 Handlingsplan 2016 Vedtatt i rådmannens ledergruppe 11.01.16 Innhold 1 Målsettinger... 3 1.1 Drifts- og utviklingsmål... 3 1.2 Sikkerhetsmål... 3 2 Sikkerhet og systemarkitektur...
Detaljere-strategi for Sørum kommune 2013-2016
e-strategi for Sørum kommune 2013-2016 Handlingsplan 2013 Vedtatt av rådmannens ledergruppe 10.12.12 Vedtaks- og endringsprotokoll Behandlet/endret av Dato/sak nr. AMU, til uttalelse 18.12.2000 sak 0017/00
DetaljerKONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018
KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018 1. INNLEDNING Digitalisering gir mulighet for bedre og mer effektive offentlige tjenester. Innbyggere og næringsliv har høye forventninger til gode
DetaljerKONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI
KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018 1. INNLEDNING Digitalisering gir mulighet for bedre og mer effektive offentlige tjenester. Innbyggere og næringsliv har høye forventninger til gode
DetaljerEndelig samstemt - men vi skal videre! KS posisjoner og planer på digitaliseringsområdet 2013-2016.
Endelig samstemt - men vi skal videre! KS posisjoner og planer på digitaliseringsområdet 2013-2016. Trude Andresen Områdedirektør KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og
DetaljerTiltaksplan digitalisering
Tiltaksplan 07 08 Regional Digitaliseringsstrategi side av Regional digitaliseringsstrategi 0-08 Tiltaksplan digitalisering 07 08 Kommunene i Kongsbergregionen etablerte våren 0 en felles strategi for
DetaljerDigitaliseringsstrategi Birkenes kommune Vedtatt av RLG Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1
Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune 2021 Vedtatt av RLG 15.05.17 Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune... 3 1.1 Visjon
DetaljerTiltaksplan 2016 2018
Regional digitaliseringsstrategi 2015-2018 Tiltaksplan 2016 2018 Kommunene i Kongsbergregionen etablerte våren 2015 en ny felles strategi for sitt digitaliseringssamarbeid for perioden 2015 2018. Strategien
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy
DetaljerDigitaliseringsstrategi 2014-2029
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.
DetaljerEndelig samstemt - men vi skal videre! KS posisjoner og planer på digitaliseringsområdet
Endelig samstemt - men vi skal videre! KS posisjoner og planer på digitaliseringsområdet 2013-2016. Iver O. Sunnset Prosjektrådgiver Værnesregionen IT Nasjonal kooordinator (MUNT) KS visjon En selvstendig
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt
DetaljerHP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer
HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer Mål HP 2012-2024 KI 1 Frogn kommune har et bevisst forhold til bruk av digitale kanaler og en effektiv og brukervennlig digital forvaltning. Hva skal måles?
DetaljerTiltaksplan digitalisering 2019
Tiltaksplan digitalisering 2019 Kommunene i Kongsbergregionen etablerte våren 2015 en felles strategi for sitt digitaliseringssamarbeid for perioden 2015 2018. SuksIT som er kommunenes felles digitaliseringsorgan
DetaljerDigitaliseringsstrategi. - trygghet og tillit til teknologi
- trygghet og tillit til teknologi Utkast til behandling i kommunestyret 18. oktober 2018 BAKGRUNN OG MÅL Digitaliseringsstrategien beskriver sentrale innsatsområder for å møte innbyggerne der de er, yte
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerMålbildet for digitalisering arkitektur
Målbildet for digitalisering arkitektur KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innholdsfortegnelse 1. Hva målbildet betyr for kommunene... 3 1.1 Digital
DetaljerDIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET
Visjon for digitalisering Overordnet prinsipper Satsningsområder Ansvar og roller Verktøy for gjennomføring DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET 2018-2020 1 Innledning Digital strategi 2018-2020
DetaljerKommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt
Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet Rune Sandland, Sjefsarkitekt Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i KS hovedstyre 23. mai 2012 Skal i første omgang gå ut
DetaljerNOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen
NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen estrategi for perioden 2011-2014 Vedtatt av kommunestyret, sak 95/10, 18.11.2010. 24.11.2010 1 Innledning... 3 2 Rammebetingelser og nasjonale føringer... 3 3 Notodden kommunes
DetaljerKommunenes rolle i digitalisering av offentlig sektor
Kommunenes rolle i digitalisering av offentlig sektor Aleksander Øines Informasjon og Kommunikasjon Kommunene? Dette er kommunal sektor: 19 fylkeskommuner 428 kommuner Ca. 500 bedrifter som har 440 000
DetaljerDigital strategi for HALD Februar 2019
Digital strategi for HALD Februar 2019 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Agenda Innledning Visjon og Ambisjon for digitaliseringsarbeidet
DetaljerDigitaliseringsstrategi 2013 2016 for kommuner og fylkeskommuner
Digitaliseringsstrategi 2013 2016 for kommuner og fylkeskommuner KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities DIGITALISERINGSSTRATEGI 2013 2016 2 Innhold 3
DetaljerDigitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuer
Digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuer Innledning IKT spiller en stadig større rolle i vår hverdag. En gjennomtenkt og langsiktig satsning på IKT er viktig for kommunens/fylkeskommunens
Detaljer3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI
3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI 2017-2020 GAUSDAL KOMMUNE LILLEHAMMER KOMMUNE ØYER KOMMUNE INNLEDNING Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for innovasjon, økt produktivitet og bedre kvalitet i både
Detaljer3-1 Digitaliseringsstrategi
3-1 Digitaliseringsstrategi 2017-2020 Digitaliseringsstrategi 2017-2020, forslag fra Regional rådmannsgruppe 3-1 Digitaliseringsstrategi Side 2 Innledning Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for
DetaljerHVORDAN FORANKRE ARBEIDET MED «ORDEN I EGET HUS» OG HVORDAN I PRAKSIS GJENNOMFØRE DET I KOMMUNENE?
HVORDAN FORANKRE ARBEIDET MED «ORDEN I EGET HUS» OG HVORDAN I PRAKSIS GJENNOMFØRE DET I KOMMUNENE? 7 kommuner 55 000 innbyggere 5000 ansatte «Vi er sterke nok sammen» «Innbyggerne og næringslivet i Kongsbergregionen
DetaljerDIGITALISERINGSSTRATEGI FOR KOMMUNENE I ROR-IKT Aukra kommune Midsund kommune Molde kommune Rauma kommune Vestnes kommune
DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR KOMMUNENE I ROR-IKT 2015-2018 Aukra kommune Midsund kommune Molde kommune Rauma kommune Vestnes kommune INNHOLD 1 Innledning... 3 2 Status for Digitalisering... 3 3 ROR-IKT...
DetaljerDigitalisering Kommunestyrets vedtak 8. november 2016
Digitalisering 2016 Kommunestyrets vedtak 8. november 2016 Introduksjon... 2 Tverrfaglige satsningsområder Digital dialog... 2 Strategisk ledelse og IKT... 3 Kompetanse... 3 Arkiv og dokumenthåndtering...
Detaljer1 Innledning Utfordringer Satsingsområder med mål Digital forvaltning Velferdsteknologi... 5
IKT-strategi Innhold 1 Innledning... 3 2 Utfordringer... 3 3 Satsingsområder med mål... 4 3.1 Digital forvaltning... 4 3.2 Velferdsteknologi... 5 3.3 Digital dialog... 6 3.4 Kompetanse... 7 3.5 IKT-organisering
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Sentral stab og støtte Kommunestyrets vedtak Digitaliseringsstrategi 2018-2020 Innhold Vår digitale visjon... 2 Innledning... 3 Digital tjenesteproduksjon... 4 Fem målområder... 5 1. Brukeren i sentrum...
DetaljerArkitektur og standardisering
Prosjektmandat Hovedprosjekt Arkitektur og standardisering 2016-2018 Vedtatt i rådmannsutvalget 30.10.15 (Satsningsområde 6 i Regional Digitaliseringsstrategi for 2015-2018) Prosjektmandat Hovedprosjekt
DetaljerDIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR
Felles informasjonsforvaltning i offentlig sektor Hvorfor trenger vi det, hva bør det omfatte og hvordan? Rune Sandland, Sjefsarkitekt Del 1 DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR Tenke digitalt utvikle nasjonalt
DetaljerDigitalisering og deling i kommunal sektor
Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende
DetaljerUtkast til politisk behandling pr Digitaliseringsstrategi
pr 27.03.17 Digitaliseringsstrategi 2017-2023 INNHOLD 1. Sammendrag... 3 2. Innledning... 4 3. Forankring... 6 3. Satsningsområder... 7 3.1. Digital dialog... 7 3.2 Strategisk ledelse og IKT... 8 3.3.
DetaljerKragerø kommune. Digitaliseringsstrategi
Kragerø kommune Digitaliseringsstrategi 2016-2019 1 Digitalisering i Kragerø kommune 1 Innledning En IKT-strategi er et instrument for Kragerø kommunes ledelse for å styre virksomhetens bruk av informasjons-
DetaljerDigitalisering og effektivisering - Offentlig sektor, kommunesektoren og Bergen kommune. november 2016
Digitalisering og effektivisering - Offentlig sektor, kommunesektoren og Bergen kommune november 2016 2016 Hvorfor digitalisering? 1 En brukerrettet og effektiv offentlig forvaltning 2 Verdiskaping og
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen
Vedlegg 8A Hva er Felles grunnmur Formålet med Felles grunnmur for digitale tjenester er å legge til rette for enkel og sikker samhandling på tvers av virksomheter og forvaltningsnivå. Sammenfallende behov
Detaljer3.1. Visjon for digitalisering i Overhalla kommune Vi kan formulere følgende visjon for arbeidet med digitalisering i Overhalla kommune:
3. Mål og strategier for digitalisering i Overhalla kommune Digitalisering i Overhalla kommune skal samlet sett bidra til at vi når de overordnede mål som er fastsatt i kommuneplanen og øvrige styrende
DetaljerDigitalisering former samfunnet
Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype
DetaljerInstruks. Informasjon- og datasikkerhet. Instruks for innkjøp, anskaffelse og leie av programvare og utstyr til ikt, telefoni m.v.
Instruks Informasjon- og datasikkerhet Instruks for innkjøp, anskaffelse og leie av programvare og utstyr til ikt, telefoni m.v. Gjelder for: Alle ansatte Vedtatt av: Rådmannen Dato: 22.09.2014 Vedtaksnr.
DetaljerVisjon, ambisjon og strategi
Visjon, ambisjon og strategi for felles kommunal IKT-arkitektur Juni 2014 cm KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innholdsfortegnelse Dokumentkart...
DetaljerVedlegg til sak om revidering av ekommune 2012
Vedlegg til sak om revidering av ekommune 2012 ekommune 2012 Originale mål og tiltak Reviderte mål og tiltak Kommentar Kapittel 3 Lokaldemokra ti og deltakelse i informasjonssamfunnet 1 I løpet av 2009
DetaljerVisjon: Nittedal kommune skal levere digitale tjenester som gir innbyggere, næringsliv og ansatte et reelt digitalt førstevalg.
IKT-strategi 2015 2018 for Nittedal kommune En strategi for hvordan IKT skal støtte opp under planlagt tjenesteutvikling Visjon: Nittedal kommune skal levere digitale tjenester som gir innbyggere, næringsliv
DetaljerInnholdsfortegnelse. Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1. 1.1 Verdier 1.2 Mål
Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1 IKT-strategi 2009-2012 Innholdsfortegnelse 1 VISJON, VERDIER OG MÅL..3 1.1 Verdier 1.2 Mål 2 RAMMEBETINGELSER..4 2.1 Lederforankring 2.2 Personvern og informasjonssikkerhet
DetaljerKvalitet i praksis. Kvalitet på nett-konferansen 2013. Roy Allan Hansen Kommunikasjons- og IKT-sjef Sørum kommune
Kvalitet i praksis Kvalitet på nett-konferansen 2013 Roy Allan Hansen Kommunikasjons- og IKT-sjef Sørum kommune Utvikling i Sørum over tid 98% 94% 92% 90% 2008 2009 2010 2011 Utfordringene CMS-leverandørene
DetaljerDigIT DoIT - KommIT. Rune Sandland, Sjefsarkitekt
DigIT DoIT - KommIT Rune Sandland, Sjefsarkitekt Framtidas kommune vil gi digitalt førstevalg til innbyggere og næringsliv på bakgrunn av deres behov http://www.ks.no/kommune2020 Digitaliseringsstrategi
DetaljerStrategisk IKT-plan for Sørum kommune 2011-2014
Strategisk IKT-plan for Sørum kommune 2011-2014 Handlingsplan 2011 Vedtatt av økonomi- og administrasjonsutvalget Sørum kommune XX/10 08.12.10 Vedtaks- og endringsprotokoll Behandlet/endret av Dato/sak
DetaljerIKT-STRATEGI
IKT-STRATEGI 2017-2020 Sak 232/2017. Vedtatt i fylkesrådet juni 2017. Foto: crestock Med IKT blir framtida enklere! Dette er en kort, konsis og fremtidsrettet IKT-strategi. Den skal gjøre en reell forskjell
Detaljer3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013
3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013 Versjon: 0.4 Dokumenteier: Rådmannsgruppe 3-1 Dato: 2009-05-27 Dokumentansvarlig 3-1 IKT-styre Dokumentnavn: Felles 3-1 IKT-strategi 2010-2013 Godkjent
DetaljerDigitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS
Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS Tre elementer i digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor Digitaliseringsstrategi
DetaljerAVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING
AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING 1. Bakgrunn Alle kommuner skal møte de samme lovpålagte oppgavene og ha interaksjon med de samme sektorer og aktører til tross for at utgangspunktet
DetaljerKommITed: Prosjekt- og porteføljestyring. Aleksander Øines, KS KommIT
KommITed: Prosjekt- og porteføljestyring Aleksander Øines, KS KommIT KS KommIT er et KS- program for IKT- samordning i kommunesektoren Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i
DetaljerDigitaliseringsstrategi
2017-2020 Hamar kommune Stange kommune Kongsvinger kommune Løten kommune Sør-Odal kommune Nord-Odal kommune Grue kommune Hedmark IKT 1 Innhold 1.Innledning 2 2.Prinsipper for digitaliseringsarbeidet 5
DetaljerDigitaliseringsstrate
SIGDAL KOMMUNE I Sigdal kan du skape no sjøl Digitaliseringsstrate 2017-2020 for Sigdal kommune Vedtatt i Kommunestyret Dato Innledning Strategien danner et sett med felles mål som beskriver hvordan digitaliseringsarbeidet
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2017-2020 «Gode og tilgjengelige digitale tjenester styrker dialogen med innbyggere og næringsliv og gir et godt lokalsamfunn.» Innhold 1. Innledning... 3 1.1. Overordnede føringer...
DetaljerDigitalt førstevalg. Digitalt førstevalg i Finnmark. - Hvordan gjør vi det i praksis? Aleksander Øines Leder IKT Alta kommune
Digitalt førstevalg i Finnmark Digitalt førstevalg - Hvordan gjør vi det i praksis? Aleksander Øines Leder IKT Alta kommune 1 2 Digitalt førstevalg i Finnmark Bakgrunn for prosjektet - Hvordan kom vi i
DetaljerDigitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting
Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting En reise gjennom digitalisering av kommunal sektor. 2005-2010
DetaljerSemicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014
Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet 11.Desember 2014 IKT-infrastruktur Overordnede og felleskomponenter helsepolitiske mål Pasientsikkerhet Kvalitet Tilgjengelighet Brukerorientert Samhandling
DetaljerFelles. Telefonistrategi
Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5
DetaljerFagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Videomøte
Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte Møte 1-2019 Videomøte 07.01.2019 Agenda 1. Godkjenning av referat 2. Orientering og tilbakemelding om møte 18.12.18 3. Siste versjon av initiativ.
DetaljerDigIT DoIT KommIT Digitalt førstevalg Hvordan når vi målet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt
DigIT DoIT KommIT Digitalt førstevalg Hvordan når vi målet Rune Sandland, Sjefsarkitekt AGENDA KommIT på 1 2 3 Digitalt førstevalg Hva bidrar vi med fra KommIT Den enkelte kommune Program for IKT-samordning
DetaljerPORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no
PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter
DetaljerSelskapsstrategi for Indre Østfold Data IKS for perioden 2014-2017
Selskapsstrategi for Indre Østfold Data IKS for perioden 2014-2017 Utarbeidet og vedtatt av styret 9.12.2013 1 Selskapsstrategi for Indre Østfold Data IKS. Visjon: Eierkommunene samarbeider om elektroniske
DetaljerProsjektmandat Hovedprosjekt. Digitale plan- og byggesaksprosesser (Satsningsområde 9 i Regional Digitaliseringsstrategi for )
Prosjektmandat Hovedprosjekt Digitale plan- og byggesaksprosesser 2016-2018 (Satsningsområde 9 i Regional Digitaliseringsstrategi for 2015-2018) Prosjektmandat Hovedprosjekt «Digitale plan- og byggesaksprosesser
DetaljerLedersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15
Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Oslo 28.05.15 Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner, 19 fylkeskommuner, 500+ foretak) Samordning stat/kommune
DetaljerHandlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014
1 Innovasjon 1 Innovasjonsforum Etablere et internt innovasjonsforum som skal arbeide for å skape verdier for RFK ved å ta i bruk ny IKT-teknologi/nye IKT-systemer og nye metoder for å gjennomføre endringer
DetaljerKS SvarUt Kontaktkonferanse 2014, Grand Hotel 27.-28. mai 2014
KS SvarUt Kontaktkonferanse 2014, Grand Hotel 27.-28. mai 2014 KS, Astrid Øksenvåg IKT i kommunal sektor er et program i KS for sam ord ning av IKT i kommune sektoren. Programmets visjon: En samordnet
DetaljerSamordning av kommunal sektor på digitaliseringsområdet vil gi flere og bedre digitale tjenester for innbyggere og næringsliv.
Innledning Samordning av kommunal sektor på digitaliseringsområdet vil gi flere og bedre digitale tjenester for innbyggere og næringsliv. Hovedstyret i KS vedtok høsten 2015 å videreføre arbeidet med IKT-samordning
Detaljer25B. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)
25B. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Opplysninger om fylkeskommunen Fylkenr Fylkeskommunens navn Navn skjemaansvarlig Tlf nr E-post skjemaansvarlig Strategi 1 Har fylkeskommunen
DetaljerVedtatt av formannskapet
Strategisk IKT-plan 2012-15 Vedtatt av formannskapet 22.09. 2011 Sortland kommune Innhold INNLEDNING... 3 1 MÅL OG VISJONER... 3 2 DØGNÅPEN KOMMUNE... 4 3 PRIORITERTE TJENESTER... 4 3.1 Helse og omsorg...
DetaljerFØRSTE UTKAST TIL SJEKKLISTE FOR KOMMUNER
FØRSTE UTKAST TIL SJEKKLISTE FOR KOMMUNER Konsekvenser av å endre kommunenummer April 2017 Forbehold: Dette er en delleveranse for en pågående utredning. Flere områder er ikke ferdig utredet, og det tas
DetaljerDIGITALISERING FORMER SAMFUNNET
DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN 3 INNLEDNING Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype Universitetet i Bergens (UiB)
DetaljerDIGITALISERING FORMER SAMFUNNET
DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN INNLEDNING 3 UiB I ET DIGITALISERT SAMFUNN 4 OVERORDNEDE MÅL FOR DIGITALISERING VED UiB 6 FEM STRATEGIER FOR DIGITALISERING
DetaljerD IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET
2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter
DetaljerDigital styringsmodell og prioriteringsprosess for prosjekter Alstahaug digital strategi Oktober 2017
Digital styringsmodell og prioriteringsprosess for prosjekter Alstahaug digital strategi Oktober 2017 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no
DetaljerDigIT DoIT KommIT Digitalt førstevalg - Hvordan kommunene skal nå målet. Solrunn Hårstad Medlem KSave
DigIT DoIT KommIT Digitalt førstevalg - Hvordan kommunene skal nå målet Solrunn Hårstad Medlem KSave AGENDA KommIT på 1 2 3 Velferdsteknologi - Hva skjer nå KS KommIT er et KS-program for IKT-samordning
DetaljerBeste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef
Bærum kommune Beste ekommune 3 år på rad Siri Opheim IKT strategisjef Hvorfor ble Bærum beste ekommune? Bærum kommune har gjennom flere år jobbet målrettet med: etablering av en robust infrastruktur etablering
DetaljerFOSEN REGIONRÅD. Nærhet gjennom digital samhandling. ekom munestrategi for Fosen HANDLINGSPLAN
Vedtatt av styret for Fosen Regionråd 20. april 2012 sak 08/12 FOSEN REGIONRÅD Nærhet gjennom digital samhandling ekom munestrategi for Fosen HANDLINGSPLAN 2012-2013 1 ekommunestrategi for kommunene på
DetaljerStrukturert omstilling - verktøy og tips fra KS
Strukturert omstilling - verktøy og tips fra KS Tingvold Park Hotel, Steinkjer onsdag 25. april 2018 Michael Pande-Rolfsen Prosjektleder plan, bygg og geodata Tjenestene, arbeidsprosessene og teknologi
DetaljerProsjektbeskrivelse Nordre Follo kommune Vedtatt versjon Digitalisering, IKT, saksbehandling, Matrikkelen
Prosjektbeskrivelse Nordre Follo kommune Vedtatt versjon 29.6.17 Prosjektets navn Tema/Oppdrag Hva skal løses Digitalisering, IKT, saksbehandling, Matrikkelen Ski og Oppegård kommune skal sammen bygge
DetaljerBergen kommune Kjetil Århus Direktør digitalisering og innovasjon Mai 2017
Bergen kommune Kjetil Århus Direktør digitalisering og innovasjon Mai 2017 Hvorfor digitalisering? Hvordan hadde Bergen kommune sett ut om vi hadde startet etableringen i dag? og kan nye innovative løsninger
DetaljerDIGITALISERING I KONGSBERGREGIONEN. 7 kommuner innbyggere ansatte
DIGITALISERING I KONGSBERGREGIONEN 7 kommuner 55 000 innbyggere 5.000 ansatte Hva er digitale tjenester? Hva er digitalisering? Forenkle, fornye og forbedre! Brukeren i sentrum! Digitaliseringen går ikke
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Øvre Eiker kommune
Digitaliseringsstrategi 2017-2020 for Øvre Eiker kommune DIGITALISERINGSSTRATEGI 2017 2 Digitaliseringsstrategi for Øvre Eiker kommune 2017-2020 Innholdsfortegnelse Generell del Innledning Digitalisering
DetaljerOFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien
Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Fagenhet IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket
Detaljer! "!# " $ # # % "$ & '()
! "!# " $ # # % "$ & '() !! Videreføre læring og utvikling i S@mspill 2007 til bred utrulling i kommunesektoren Bedre samarbeidet mellom kommunene, spesialisthelsetjenesten og fastlegene Finansiering Kombinere
Detaljer«ÅRETS ARKIV 2017» Grenlandssamarbeidet
«ÅRETS ARKIV 2017» Grenlandssamarbeidet Prosjekt: Nytt sak og arkivsystem Et tilbakeblikk: Samarbeidet i Grenland startet i 2008 nytt sak og arkivsystem. Prosjekt etablert og anskaffelsesprosess igangsatt
DetaljerSAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til IKT-strategi for Vestby kommune 2013
Behandles i: Partssammensatt utvalg IKT-STRATEGI Dokumenter Dato Trykt vedlegg til IKT-strategi for Vestby kommune 2013 PSU SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Kommunestyret ba i møte 11.02.2013 (sak K 3/13
DetaljerFagutvalgsmøte Administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Lillestrøm
Fagutvalgsmøte Administrasjon, ledelse og kontorstøtte Møte 3-2019 06.03.2019 Lillestrøm Administrasjon, ledelse og kontorstøtte MA1 Det er etablert en felles systemportefølje som løser tverrgående administrative
DetaljerDigitaliseringsstrategi 2014-2017
Digitaliseringsstrategi 2014-2017 2 Digitaliseringsstrategi 2014-2017 Innhold Innledning: Digitalisering gir bedre tjenester... 3 1. Tverrsektorielle områder... 4 1.1 Digital dialog... 5 1.2 Strategisk
DetaljerInformasjonssikkerhet og ISO 27001
Informasjonssikkerhet og ISO 27001 Erfaringer fra Asker kommune Asker - Norges største bygd 11. største norske kommune 59.000 innbyggere Beste karakterer på avgangsklassene i 10.klasse 2014 Beste servicekommune
DetaljerÅrsplan 2016 IKT. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.
Årsplan 2016 IKT Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen viser hvilke
DetaljerSmart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C.
Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Tømmer Telenor Internett og mobilitet er den viktigste driveren for endring Den
DetaljerÅrsplan 2019 IKT. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.
Årsplan 2019 IKT Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i kommende år. Årsplanen viser
DetaljerDigIT DoIT KommIT Innovasjon i KS KommIT. Rune Sandland, Sjefsarkitekt
DigIT DoIT KommIT Innovasjon i KS KommIT Rune Sandland, Sjefsarkitekt Framtidas kommune vil gi digitalt førstevalg til innbyggere og næringsliv på bakgrunn av deres behov Felleskapet organiseres og deltar
DetaljerProsjektmandat Hovedprosjekt. Digital kompetanse (Satsningsområde 2 i Regional Digitaliseringsstrategi for )
Prosjektmandat Hovedprosjekt Digital kompetanse 2016-2018 (Satsningsområde 2 i Regional Digitaliseringsstrategi for 2015-2018) Prosjektmandat Hovedprosjekt «Digital kompetanse 2016 2018» side 2 av 6 Innhold
DetaljerDigitalisering i kommuner og fylkeskommuner vi jobber sammen eforum Trøndelag november 2017
Digitalisering i kommuner og fylkeskommuner vi jobber sammen eforum Trøndelag 20.-21. november 2017 Anne Mette Dørum, spesialrådgiver KS «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Digitaliseringsarbeidet
DetaljerFelles grunnmur for digitale tjenester. Sikkerhetsinfrastruktur Normkonferansen 2017
Felles grunnmur for digitale tjenester Sikkerhetsinfrastruktur Normkonferansen 2017 Bygge grunnmur for bedre samhandling i sektoren Program Felles Infrastruktur og Arkitektur Samhandling Sikkerhetsinfrastruktur
DetaljerRegjeringens digitaliseringsprogram & kommunesektoren
Regjeringens digitaliseringsprogram & kommunesektoren Barnehage Skole Eldreomsorg Idrett Vei/tekniske tjenester Helse Kultur Grønn etat Næring/ konkurranse Vann/Avløp Bolig Kirke Kjetil Århus IKTdirektør
Detaljer