Strategisk skoleplan

Transkript

1 Strategisk skoleplan

2

3 6.2 Brukerperspektivet Medarbeiderperspektivet Perspektivet Interne prosesser STRATEGI Visjon og overordnede mål Måling og oppfølging SATSINGSOMRÅDER Resultatperspektivet Læringsresultater Brukerperspektivet Eleven Skole-hjem samarbeid Medarbeiderperspektivet Lederen Medarbeidere i skolen Interne prosesser Samhandling Systematisk kvalitetsutvikling

4 1. Innledning Utdanning er en nøkkel til et liv som aktiv samfunnsdeltaker, til å kunne delta i arbeidslivet og mestre hverdagen. Regjeringen har som mål at alle skal ha like muligheter til å utnytte sine evner og nå sine mål, uavhengig av sosial bakgrunn. Utdanningssystemet må derfor ha høy kvalitet og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. 2. Skolens oppdrag 2.1. Samfunnsmandatet Formål for opplæringen legger vekt på at opplæringen skal gi alle barn og unge kunnskaper, holdninger og verdier som gjør dem i stand til å mestre sitt eget liv og delta i arbeids- og samfunnslivet. 2.2 Formålet med opplæringen Opplæringa i skole og lærebedrift skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt. Ho skal byggje på respekt for menneskeverdet og på åndsfridom, nestekjærleik, likeverd og solidaritet, slik desse grunnleggjande verdiane kjem til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religionar og livssyn og slik dei er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav, og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Skolen skal samarbeide med heimen Sentrale styringsdokumenter og forskning Sentrale styringsdokumenter og forskning skal være med å danne grunnlag for strategiske mål og valg i denne planen. 3.1 Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet-06 sammenfatter og utdyper bestemmelsene i Opplæringsloven. Generell del i læreplanen konkretiserer hva formålet med opplæringen betyr i skolens praksis. Prinsipper for opplæringen, med læringsplakaten legger til grunn en bred forståelse av elevenes læringsutbytte, mens mandatet for grunnopplæringen konkretiseres ytterligere gjennom kompetansemålene i de ulike læreplanene for fag. I St.melding 31 ( ) uttrykker regjeringen bekymring over at kvaliteten på viktige områder i norsk grunnopplæring ikke er god nok. Mange elever går ut av 10 årig grunnskole uten de grunnleggende ferdigheter som er vesentlig for å klare seg senere i livet. Dette er bla dokumentert gjennom internasjonale undersøkelser av elevenes kunnskapsnivå. Sammenhengen mellom ferdigheter i grunnopplæringen, gjennomføring av videregående opplæring og deltakelse i arbeidslivet er godt dokumentert i St.meld nr. 16 ( Opplæringslova 4 4

5 2007). Mangelfulle kunnskaper fra grunnskolen er den viktigste årsaken til frafall i videregående opplæring, og av de som ikke har videregående opplæring, faller mange ut av arbeidslivet allerede i ung alder. Regjeringen viser i St.meld 31 sentrale innsatsområder som fremmer elevenes læring: 1.Samspill mellom lærer og elev Lærernes kompetanse slik den kommer til uttrykk i samspillet mellom lærer og elev er det viktigste i opplæringen som kan fremme elevenes læring. Det finnes en rekke undersøkelser som har identifisert hvilke trekk ved dette samspillet som har betydning. Dette er lærernes evner til å etablere et godt sosialt miljø, skape ro og orden i undervisningssituasjonen, legge vekt på læring, gi variert undervisning og gode tilbakemeldinger, samt å samarbeide godt med hjemmene. 2 2.Tidlig innsats. Det har vært en tendens i norsk skole til å vente og se i stedet for å gripe inn tidlig i elevenes utvikling og læring. Tidlig innsats innebærer at elever som har problemer med læringen, får hjelp så snart problemet avdekkes. For at tidlig innsats skal gi resultater, må elevene som trenger det, få et oppfølgingstilbud av høy kvalitet. 3.Lærernes utdanning Læreren må ha god faglig og metodisk kompetanse. Mange studier viser at høy faglig og pedagogisk kompetanse hos lærerne er en sentral betingelse for læring. 3 4.Systematisk kompetanseutvikling Lærernes faglige og pedagogiske kompetanse er avgjørende for elvenes læring. Det er derfor viktig at lærerne har tilgang til relevant etter- og videreutdanning. 5. Ledelse Det er godt dokumentert at velfungerende organisasjoner oppnår bedre resultater i arbeidet med elevene. 4 En OECD- studie slår også 2 St.meld 31 ( ) 3 Falch og Naper Marzano 2003 fast at skoleledelsen har vesentlig innvirkning på læring og læringsmiljø. 5 6.Lokale skoleeiere og statlig styring For at samspillet mellom statlige myndigheter og skoleeierne skal fungere godt, er det avgjørende at det er klare mål for opplæringen, tilgang på god styringsinformasjon og at skoleeierne har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ivareta sine oppgaver. Dialog og oppfølging mellom styringsnivåene er også nødvendig for å få til balanse mellom krav på den ene siden, og støtte og veiledning på den andre siden. 3.2 Forskning Som en del av planprosessen i arbeidet med Strategisk skoleplan ble Thomas Nordahl, professor ved Høgskolen Hedmark og Astrid Søgnen, direktør for utdanningsetaten i Oslo kommune invitert inn som foredragsholdere for referansegruppene og politikerne i styringsgruppa. Nordahl presenterte utvalgte forskningsresultater knyttet til hva som gir økt læringsutbytte for elever. Nedenfor presenteres utdrag av disse forskningsresultatene. Kjærnslie m. fl. 2004, 2007 Kjærnlie viser til følgende faktorer for økt læringsutbytte: -Gode resultater oppnås når lærere framstår som dyktige ledere med struktur på undervisningen. -Gode faglige resultater oppnås i skoler og hos lærere som prioriterer læring foran generell elevaktivitet. -Gode resultater har sammenheng med tydelige krav og noe mindre elevansvar for egen læring. 5 OECD

6 En analyse utført av Dansk Clearingshouse for Uddannelsesforskning på oppdrag av Kunnskapsdepartementet, viser hvilken kompetanse hos lærere som kan påvise å bidra til læring hos barn og unge. Utgangspunktet er 6130 publikasjoner. 70 studier holdt god nok kvalitet til å være med i analysen. Hovedkonklusjonen på hva som gir effekt på læring er: 1)Læreren skal inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev 2)Læreren skal ha kompetanse til å lede klasser og undervisningsforløp 3)Læreren skal ha fagdidaktiske kunnskaper Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 meta-analyser basert på studier med 83 mill. elever. Hatties studier viser følgende resultater: - Betingelser tilknyttet skolenivå og organisering har blitt tillagt overdrevet betydning: - Skolestørrelse, skolebygninger og økonomi betyr alene svært lite for elevenes læringsutbytte. - Organisering som nivådifferensiering, åpne skoler/åpen undervisning, aldersblanding, redusert klassestørrelse, individualisert undervisning har en gjennomsnittelig effekt på 0,08. Dette er tilnærmet ingen effekt, enkelte av faktorene har negativ effekt på læring. - Testing og vurdering alene har svært liten betydning, tester må brukes i en sammenheng. - Faktorene tilknyttet læreren og undervisningen har en gjennomsnittseffekt på 0,68. De viktigste faktorene er: - Relasjonen mellom elev og lærer -Tilbakemeldinger som elever får i forhold til egen læringsprosess -Direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd -Bruk av kognitive strategier som støttende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og lignende - Lærerens evne til å lede klasser - Utvikling av elevenes læringsstrategier (ikke læringsstiler) - Læreren har den mest kraftfulle innflytelsen på elevenes læring. - Læringsmiljø med sosialt gode relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring - Reduksjon av atferdsproblemer på skolen og i klasser - Foreldre med tydelige og realistiske forventninger og støtte til sine barns læring og skolegang - Foreldrenes kunnskap om skolens språk og koder - Foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn har i gjennomsnitt mindre effekt enn bidraget fra læreren. 4. Kommunale styringsdokumenter Kommunens verdier og overordnede målsettinger skal være med å danne grunnlag for strategiske valg i denne planen. 4.1 Stange kommunes visjon og verdier Stange kommunes visjon er: Vekstkommunen der jord og himmel møtes. Denne visjonen gjelder for alle virksomheter i Stange kommune. Følgende verdier gjelder for Stange kommune:. Åpenhet, trygghet og mangfold I arbeidet med å heve kvaliteten i skolen skal det legges stor vekt på at kommunens verdigrunnlag er styrende for alle vurderinger og valg som gjøres. 6 6

7 4.2 Kommunens mål for kvalitet De sentrale styringsdokumentene legger føringer for økt kvalitet i skolen. Det er derfor viktig å tydeliggjøre hva slags forståelse av kvalitet som legges til grunn i denne strategiske planen. Stange kommunes overordnede, strategiske mål utgjør fire mål som er knyttet til de fire perspektivene i kommunens styringssystem; Balansert målstyring. Strategisk mål: - Kommunens brukere er fornøyd med tjenesten (brukerperspektivet) - Kommunens medarbeidere lærer og trives på jobben (medarbeiderperspektivet) - Virksomhetene ivaretar sine kjerneoppgaver på en effektiv måte og har balanse i regnskapet. (resultat og økonomi perspektivet) - Kvalitetssystemer brukes, arbeidsprosesser vurderes og kompetanse deles. (perspektivet interne prosesser) Virksomhetene i kommunen, inkludert skolen, blir målt og kvaliteten vurdert ut fra målsettingene i de fire perspektiver. Kvaliteten måles i forhold til: Virksomhetens evne til å strukturere slik at kompetansen nyttes fullt ut, samhandling på tvers og at det jobbes systematisk med kvalitetsutvikling (interne prosesser) Kvalitetsområdene stadfester et kvalitetshierarki der resultatkvaliteten, kunnskaper, ferdigheter og holdninger, er det overordnede kriterium i og med at opplæringens viktigste formål er at elevene lærer. Samtidig er de andre kvalitetsområdene vesentlige forutsetninger for at læring kan skje. Vi skal arbeide for å heve kvaliteten innenfor alle disse perspektivene. Det er viktig å se sammenhengen mellom strukturelle kvaliteter; virksomhetenes ytre forutsetninger, prosessuelle kvaliteter som gjelder opplæringens innhold, metodisk tilnærming, lærernes anvendelse av egen kompetanse og samhandlingsprosesser, og ikke minst, kvaliteten på resultatene; Resultatkvaliteten; det en ønsker å oppnå med det pedagogiske arbeidet, det vil si hva elevene har lært, og hvilken kompetanse de har oppnådd i løpet av opplæringstiden. Fig 1.1 gir et blide av sammenhengen mellom kvalitetsområdene. Brukernes opplevelse av kvaliteten på tjenesten i skolen (brukerperspektivet) Ansattes kompetanse og muligheten til å bruke den, ønske om å bli og evne og mulighet til å utvikle seg.(medarbeiderperspektivet) Læringsresultatene. Fagutøvelsens faktiske effekt ut fra de rammene og forutsetningene som er (økonomi/ressursperspektivet). 7 7

8 Helse og sosialplan 9, Trafikksikkerhetsplanen 10, Fysakplan 11 og ikke minst årlige budsjett- og økonomiplaner. 5. Planens varighet og funksjon 5.1 Mandatet Kommunestyret har vedtatt følgende mandat for strategisk skoleplan i Stange kommune for perioden : Fig. 1.1 Kvalitetsmodell Elevenes læringsutbytte bygger i denne modellen på og er avhengig av kvaliteten på prosessene og de underliggende strukturene. De enkelte faktorene under hvert kvalitetsområde bidrar til resultatene Kommunale planer med relevans til skolen Kommunen har utarbeidet en Folkehelseplan. 6 Denne planen har tiltak som griper inn i skolen og disse tiltakene skal innarbeides i denne planen. Felles bakgrunn for Folkehelseplan og Strategisk skoleplan er mål om sosial utjevning og økt andel som gjennomfører videregående opplæring. Fra Elle Melle til ABC 7, er en felles plan for å sikre god overgang mellom barnehage og barnetrinn. Av andre kommunale planer kan nevnes, Arbeidsgiverpolitikk 8 6 Kommunedelplan for Folkehelse Fra Elle Melle til ABC Arbeidsgiverpolitikk Skoleplanen skal omfatte perioden Planen skal vise en utviklingsretning basert på nasjonale føringer, politiske mål og strategiske valg for å nå disse målene. Strategisk skoleplan må sikre en samordning av gjeldende rapporter og handlingsplaner innenfor skoleområdet. Det skal rettes fokus mot de områdene der Stange kommune har de største utfordringene fram mot 2015 og avklare vårt ambisjonsnivå på disse områdene. 3. Arbeidet organiseres som et prosjekt under ledelse av driftsutvalget som politisk styringsgruppe. 4. Rådmannen er ansvarlig for det faglig- praktiske arbeidet med en administrativ arbeidsgruppe og en referansegruppe til denne. 5. Driftsutvalget fremmer sin innstilling til kommunestyret innen januar Formannskapet innstiller særskilt overfor kommunestyret angående de økonomiske konsekvensene av planen. 9 Helse og sosialplan Trafikksikkerhetsplanen 11 Fysakplan

9 . 5.2 Planprosess Politisk styringsgruppe: Driftsutvalget Prosjektansvarlig: Liv Ingrid Vasaasen, kommunalsjef Prosjektleder: Aslaug Grimsmo, skolefaglig rådgiver Arbeidsgruppe: Torger Stensrud, rektor Hoberg skole Per Emil Rønnestad, assisterende rektor Ottestad ungdomsskole Marit Øverhaug Aarflott, lærer/rådgiver Romedal ungdomsskole Magne Brun, lærer Stange skole Hilde Simensen, leder SFO Arstad skole Mette Strøm Brenna, Utdanningsforbundet Wenche Sæther, Fagforbundet Kristin Schjetne, skolefaglig rådgiver Referansegrupper: Samarbeidsutvalgene ved skolene Ansatte på alle skoler Barn-og unges kommunestyre Kulturskolen Internasjonalt råd Rektornettverket Barnehagestyrerne IKT_nettverket-skoler Spespednettverket -skoler Hedmarken interkommunale PPT Helsesøstertjenesten Ressursgruppe for Folkehelseplanen Nettverk for SFO-ledere 5.3 Avgrensinger i planen Strategisk skoleplan vil ikke berøre alle viktige områder innenfor skolen. Planen skal vise hva vi skal ha hovedfokus på i en femårsperiode for å løse de utfordringene som gjelder spesielt for skolene i Stange. Samtidig skal føringer i nasjonale og kommunale styringsdokumenter ivaretas. Planen vil bla. ikke omfatte forhold som vedlikehold og rehabilitering av skolene, da dette vil bli ivaretatt i andre plandokumenter/prosjekter. Videre vil heller ikke planen berøre områder innenfor kommunens organiseringsmodell og skolestruktur. 6. Status i Stangeskolen I Stange har vi mange elever som lærer og utvikler seg svært bra faglig og sosialt, og de aller fleste elever trives godt på skolen. Stange har dyktige skoleledere og flinke lærere med høy kompetanse. Kommunen har utviklet og tatt i bruk et kvalitetsvurderingssystem som gir skolen og skoleeier tilbakemeldinger slik at skolen kontinuerlig jobber med kvalitetsforbedring. Den systematiske kvalitetsvurderingen viser at kommunen også har utfordringer på flere områder, og det er disse områdene som skal settes i fokus i denne planen. Dette kapittelet vil sammenfatte status på utvalgte områder der grunnskolen i Stange har de største utfordringene i dag. Status er basert på resultater fra den systematiske kvalitetsvurderingen og innspill fra referansegruppene som har deltatt i planarbeidet. Kapittelet er strukturert i forhold til de fire perspektivene i styringssystemet: bruker, medarbeider, resultater/økonomi og interne prosesser. 9 9

10 6.1 Resultatperspektivet Læringsutbytte Resultater fra nasjonale prøver 5. trinn 2008 viser en forbedring fra 2007 i både lesing, regning og lesing engelsk. Stange kommune ligger over det nasjonale gjennomsnittet i lesing og engelsk lesing dette året. Men det er store forskjeller på resultatene mellom skolene. I lesing varierer dette fra en skole med 54 % av elevene på laveste nivå til en skole med 0 % av elevene på laveste nivå. Når det gjelder 8. trinn viser resultatene at mellom % av elevene ligger på de laveste nivåene i lesing, regning og lesing engelsk. Dette er en svak tilbakegang fra resultatene fra I ungdomsskolen finner vi ikke så store forskjeller mellom skolene som i barneskolen. 12 Generelt har vi for mange elever på de laveste nivåene og det er behov for å se på tiltak som kan gi alle elever bedre grunnleggende ferdigheter. Behov for spesialundervisning Etter Opplæringsloven har elever som ikke har utbytte av ordinær undervisning, krav på spesialundervisning. Behovet for spesialundervisning har økt jevnt i Stange kommune de siste 10 årene. Tall fra skoleåret 2008/2009 viser at 8,5 % av elevene i Stange mottar spesialundervisning. 13 Dette er over landsgjennomsnittet, men den største utfordringen er knyttet til store forskjeller mellom skolene. På enkelte skoler har %.av elevene spesialundervisning, mens andre ligger på 2-3 %. Samtidig har vi mange elever som befinner seg i en gråsone mellom rett til spesialundervisning og ordinær undervisning. 12 Nasjonale prøver GSI 2009 Dette viser at Stange har mange elever med spesielle behov som krever høy spesialpedagogisk kompetanse, og det er behov for å sette inn tiltak som kan redusere behovet for spesialundervisning og minske de store forskjellene mellom skolene. Det må også settes fokus på kvaliteten på innholdet i spesialundervisningen. Faglig sterke elever Lærere, foreldre og skoleledere uttrykker bekymring for de faglig sterke elevene. Det blir ofte fokus på å tilpasse undervisningen til de faglig svake elevene. Mange faglig sterke elever får ikke tilpasset undervisning i tråd med sitt faglige nivå. Skolene opplever at utstyr og læremidler tilpasset de faglig sterke elevene er mangelfulle. Det er et stort behov for tilpasset opplæring og strukturelle tiltak som kan gi faglig sterke elever mer utfordringer. Minoritetsspråklige elever Kvalitetsvurderingssystemet gir pr i dag ikke god nok kunnskap om læring og utvikling for minoritetsspråklige elever spesielt. Det er behov for å vurdere og kvalitetssikre opplæringen for minoritetsspråklige elever. 6.2 Brukerperspektivet Psykososialt læringsmiljø Resultater fra brukerundersøkelsene viser at de aller fleste elevene i Stange trives bra på skolen. I elevundersøkelsen 2009 svarte 89 % av elevene at de trives godt. Likevel viser resultatene at nesten 10 % av elevene opplever å bli mobbet. Av disse opplever noen mobbing flere ganger uka, andre en eller to ganger i måneden Elevundersøkelsen

11 Vi har mange elever som mangler mestringsopplevelser og mening i skolehverdagen. Dette påvirker ofte læringsmiljøet i negativ retning, både for disse elevene selv og andre elever. Det er behov for å sette inn tiltak som skal bedre læringsmiljøet for alle elever. Tilpasset opplæring Skolene har plikt til å tilpasse undervisningen for elevene. Tilsynet gjennomført av Fylkesmannen i 2007, avdekket at det eksisterer ulik oppfatning av hva tilpasset opplæring er i Stange kommune. Dette kan være et hinder for en systematisk jobbing med å tilpasse undervisningen godt nok for alle elever. Den fysiske bygningsmassen, med mangel på grupperom og mer praktiske tilrettelagte undervisningsarenaer, oppleves også som et hinder for å kunne gi en tilpasset opplæring for alle. Det er viktig å sette fokus på tiltak som kan gi en tilpasset opplæring for alle. Fysisk læringsmiljø Mange elever opplever at de fysiske rammebetingelsene kunne vært bedre med tanke på trivsel og læring. Herunder, inventar og utstyr, nettverk, toaletter og garderober, uteanlegg etc. Disse utfordringene vil bli fulgt opp i andre planer og sammenhenger. Kunst og kulturopplevelser er en viktig del av og et verdifullt tilskudd i elevenes læring og utvikling. Området er ikke spesielt belyst i denne planen og følges opp videre i egne planer/prosjekter. 6.3 Medarbeiderperspektivet Kompetanse undervisningspersonalet Alle skolene i Stange er med i et felles kompetansehevingsprosjekt kalt Økt læringsutbytte med Bredtvet kompetansesenter som kompetansemiljø. Prosjektet skal øke lærernes kompetanse i bruk av verktøy for bedre leseutvikling og læringsstrategier som skal bidra til økt læringsutbytte for elevene. I forbindelse med den nasjonale kompetansesatsingen er det gjennomført en kartlegging av lærernes kompetanse i skolen. Dette vil gi skoleeier viktig informasjon for satsinger fremover. Flere av referansegruppene i planarbeidet opplever at det er manglende utnyttelse av kompetansen vi har i kommunen. Dette være seg kompetanse internt på den enkelte skole, mellom de ulike skolene og kompetanse knyttet til andre virksomhetsområder som ÅOA, Kulturskolen etc. Spørsmål som er reist er bla: På hvilken måte kan skolene spre kompetanse og god praksis internt og mellom skolene? Hvordan dra nytte av kompetanse som tradisjonelt ikke er brukt på tvers av virksomheter? Resultater fra medarbeiderundersøkelsen viser at medarbeiderne ved skolene har til dels lik oppfatning av sine muligheter for faglig og personlige utvikling. 15 Det vil bli viktig å etablere et varig system for kompetanseutvikling i tråd med nasjonale føringer og skolenes behov, og å etablere systemer som kan bidra til å spre kompetansen internt på den enkelte skole og mellom skolene i kommunen. Ledelse Stange har i lengre tid hatt en utfordring i å rekruttere skoleledere. 15 Medarbeiderundersøkelsen

12 Rammevilkårene for skolelederne i Stange er presset. Lederne uttrykker en klar bekymring over for liten administrasjonsressurs. Dette medfører at den pedagogiske ledelsen blir en salderingspost i hverdagen. Den merkantile ressursen oppleves også for knapp. Rektor og den øvrige ledelsen har betydning for elevenes læringsutbytte og trivsel på flere måter. Først og fremst ved å ha ansvar for å sette felles mål og inspirere til felles innsats for å nå målene og vurdere om målene er nådd. Skoleledelsen må også prioritere tilgjengelige ressurser på best mulig måte. Dette genererer et behov for lederkompetanse. Skolelederne i Stange har gjennomført en 30 studiepoengs lederopplæring som ble avsluttet våren Det er i tillegg behov for en lokal lederopplæring her i Stange, særlig med henblikk på nytilsatte ledere. Det er behov for å sette i gang flere tiltak knyttet til skoleledelse. 6.4 Perspektivet Interne prosesser Systematisk kvalitetsvurdering Forskning på systemer for kvalitetsvurdering viser at dersom systemene skal føre til framgang for elevene, må skolen ha kapasitet til å gjennomføre organisatoriske prosesser. 16 Tilsyn gjennomført av Fylkesmannen i 2007 viser at Stange kommunes kvalitetsvurderingssystem ikke er godt nok implementert. Det er behov for å finne gode kartleggingsverktøy som gir skolene gode tilbakemeldinger på elevenes faglige ståsted og utfordringer. Det må settes fokus på lærernes tid til analyse og systematisk bruk av resultater. Dette er viktig for å kunne sette inn riktige tiltak og tilrettelegge undervisningen på best mulig måte for elevene. Lærerne opplever at det blir for lite tid til dette arbeidet. Tidlig innsats Tidlig innsats innebærer at elever som har problemer med læringen, får hjelp så snart problemet avdekkes. Det er spesielt viktig at tiltak settes inn så tidlig som mulig i opplæringsløpet. Det er utarbeidet en plan for å bedre overgangen mellom barnehage og skole i Stange; Fra Elle Melle til ABC. Men det er til dels stor variasjon mellom skolekretsene i hvor stor grad denne planen brukes og hvordan overgangene gjennomføres. Det er behov for en felles plan for tidlig innsats og gode overganger mellom barnehage og barneskole, mellom barneskolen og ungdomsskolen og ungdomsskolen og videregående skole. Det må være et mål at elever er ferdig utredet før de kommer i ungdomsskolen. For å forberede elevene i ungdomsskolen på overgangen til videregående skole er det innført et eget fag; utdanningsvalg. Faget skal gi elevene en innsikt i ulike studieretninger i videregående skole og forberede dem på overgangen til videregående skole. Det er kostnader knyttet til dette faget, elevene skal skysses til de ulike videregående skolene, skolene skal forberede denne hospiteringen og holde egne kurs. Hedmark fylke ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder antall elever som dropper ut av videregående skole. Dette angår elever i grunnskolen i Stange i aller høyeste grad. Stange videregående opplever en stor nedgang i søkere til studiespesialiserende fag. Dette er elever fra våre ungdomsskoler, 16 Isaksen

13 spesielt Romedal og Stange, da elever fra Ottestad i større grad søker til Hamar katedralskole. Rådgiverne ved ungdomsskolene opplever at mange elever er teori trøtte etter ungdomsskolen. De har mistet mye av de praktiske fagene de tidligere hadde muligheten til å velge, noe som for mange påvirker motivasjonen til å gå videre med teoretiske fag i videregående. Det er viktig at det satses godt på faget utdanningsvalg og forberedelser for elever som skal over i videregående skole. Samhandling Samhandling mellom skolens aktører; foreldre, undervisningspersonalet, PPtjenesten, helsesøster, flyktningetjenesten etc. er viktig for at elevene skal sikres de beste forutsetningene for å lære. Skolene har til dels klare rammer for minimumskrav for samarbeid med hjemmet, direkte og gjennom de ulike fora: FAU, KFU og SU. Men det eksisterer ulik praksis, og det er ulik kvalitet på innholdet i dette samarbeidet. Når det gjelder tverrfaglig samhandling er det etablert en prosedyre for tverrfaglige team i Stange. Alle skolene skal gjennomføre minimum fem møter i året. Internrevisjon viser at skolene ikke er kommet like langt i forhold til denne prosedyren. Helesøstertjenestens ressurs i skolen er liten, og fordelingsnøkkelen hensyntar i liten grad skolens størrelse. Det er ingen backup ved sykemeldinger, noe som betyr at skoler som har hatt sykemeldte helsesøstre, ikke har hatt tilgang på helsesøstertjenesten i den perioden. Det er stort behov for denne støttetjenesten i skolen. Skolene melder behov for tettere samarbeid med HIPPT, Hamarregionens interkommunale PP-tjenesten. Skolene ønsker veiledning fra HIPPT, og kompetansen de besitter, i større grad enn det de får i dag. Skolene ønsker veiledning tett på læringssituasjonene og har tro på at dette på lengre sikt kan bidra til at behovet for spesialundervisning kan gå ned. SFOs innhold og samhandling med skolen. Det arbeides bra i SFOene i Stange, men det er mye ulik praksis og det eksisterer ikke en felles kommunal plan i Stange for innholdet i SFO. Det er også en utfordring at det ved flere skoler er lite samhandling mellom SFO og skolen. SFO er en viktig arena der de fleste av våre elever (6-10 år) oppholder seg store deler av dagen. Det må settes fokus på at ungene som går på SFO skal oppleve at SFO er en del av skolen, og at alle SFOene i Stange skal ha mer lik praksis og ha et kvalitativt godt innhold. IKT Å kunne bruke digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet på linje med å kunne lese i Kunnskapsløftet. Det er satset stort på innkjøp av pcer til elever og alle lærere i Stange. Skolene har hatt store utfordringer i å bruke IKT som verktøy i undervisningen. Dette er delvis knyttet til tekniske problemer med nettverk og maskiner, men det har også sammenheng med manglende kompetanse hos brukerne. Det er behov for mer kompetanse i IKT i skolen, og en klar forutsetning er å få funksjonelle nettverk og maskiner som gjør det mulig å bruke IKT som en sentral og viktig del i elevenes læringsprosesser

14 7. 1. Strategi 1. Strategi 7.1 Visjon og overordnede mål Planens 7.1 Visjon visjon er: og overordnede mål Planens visjon er: En bedre skole for alle En bedre skole for alle med fokus på verdiene til Stange kommune Åpenhet med fokus på verdiene til Stange kommune Trygghet Åpenhet Mangfold Trygghet Mangfold De overordnede målsettingene er : De overordnede målsettingene er : Økt læringsutbytte for alle Godt Økt læringsmiljø læringsutbytte for alle for alle Godt læringsmiljø for alle For å imøtekomme sentrale og kommunale føringer og kunne håndtere For å imøtekomme kommunens utfordringer sentrale og kommunale i forhold til dette, føringer skal og det kunne arbeides håndtere mot kommunens planens visjon utfordringer og overordnede i forhold mål. til dette, skal det Strategien arbeides for mot dette planens arbeidet, visjon vil og være overordnede å løfte hovedutfordringene mål. og sette Strategien fokus på for utvalgte dette arbeidet, satsingsområder vil være med å løfte konkrete hovedutfordringene målsettinger. og Målsettingene sette fokus på skal utvalgte etterspørres satsingsområder og følges kontinuerlig, med konkrete i alle målsettinger. ledd, gjennom Målsettingene hele perioden. skal etterspørres og følges kontinuerlig, i alle ledd, gjennom hele perioden. 7.2 Måling og oppfølging For 7.2 å lykkes Måling med og denne oppfølging strategien er det avgjørende at målsettingene følges For opp å lykkes årlig, med gjennom denne kommunens strategien er styringssystem, det avgjørende og at at målsettingene riktige tiltak følges settes opp inn årlig, i alle gjennom ledd. kommunens styringssystem, og at riktige tiltak settes inn i alle ledd. Som en del av skolens kvalitetsvurderingssystem gjennomføres Responsen og Dialogen. Som en del av skolens kvalitetsvurderingssystem gjennomføres Responsen Som en del og Dialogen. av skolens kvalitetsvurderingssystem gjennomføres Responsen er skoleeiers og Dialogen. skriftlige tilbakemelding til skolen på bakgrunn Responsen er skoleeiers skriftlige tilbakemelding til skolen på Responsen av kvantitative er skoleeiers data (resultater skriftlige tilbakemelding fra brukerundersøkelser, til skolen på bakgrunn av kvantitative kartleggingsresultater data (resultater fra brukerundersøkelser, og medarbei- medarbeiderundersøkelser, bakgrunn av kvantitative data (resultater fra brukerundersøkelser, internrevisjoner). medarbeiderundersøkelser, derundersøkelser, kartleggingsresultater kartleggingsresultater og internrevisjoner). og Hensikten internrevisjoner). Hensikten med Responsen med Responsen er at den er at skal den danne skal danne utgangspunkt for for skoleinterne skoleinterne Hensikten drøftinger drøftinger med og Responsen en og dialogbasert en dialogbasert at den samtale skal samtale mellom danne mellom utgangspunkt skolen og skolen skoleeier. for og skoleeier. skoleinterne Noen uker drøftinger etter at skolene og dialogbasert har mottatt Responsen samtale mellom og drøftet skolen den i og elevråd, SU Noen skoleeier. uker og etter i kollegiet, at skolene gjennomføres har mottatt et møte Responsen kalt Dialogen. drøftet den i elevråd, Noen SU Dialogen uker etter i kollegiet, er at et skolene møte gjennomføres mellom har mottatt skoleeier et Responsen møte og skolen kalt og på Dialogen. drøftet bakgrunn den av i spørsmål/ Dialogen elevråd, problemstillinger er SU et møte og i kollegiet, mellom fremkommet skoleeier gjennomføres i og Responsen. skolen et møte på Her bakgrunn kalt deltar Dialogen. elevrepresentanter, av spørsmål/problemstillinger Dialogen FAU- er leder, et møte SU-leder, mellom fremkommet lærerrepresentanter, skoleeier i og Responsen. skolen SFO-leder på Her bakgrunn og deltar skolens av ledelse. I Dialogen skal FAU- skoleeier, leder, gjennom fremkommet SU-leder, dialog, lærerrepresentanter, i få Responsen. innblikk i skolens Her deltar SFO- hverdag og praksis. elevrepresentanter, spørsmål/problemstillinger leder elevrepresentanter, og skolens Skolen skal ledelse. få støtte FAU- I Dialogen på leder, god praksis SU-leder, skal skoleeier, og bli lærerrepresentanter, utfordret gjennom på eksisterende dialog, SFO-praksisleder og Skolene få innblikk i skolens skolens blir ledelse. i hverdag Dialogen I Dialogen bedt praksis. om å skal løfte Skolen skoleeier, frem skal noen få gjennom utvalgte støtte på områder dialog, god som skal praksis få innblikk forbedres. og utfordret i skolens på hverdag eksisterende og praksis. praksis. Skolen skal få støtte på god SKOLENE praksis og BLIR bli utfordret I DIALOGEN på eksisterende BEDT praksis. OM Å LØFTE FREM NOEN SKOLENE I planperioden UTVALGTE BLIR OMRÅDER I DIALOGEN vil målsettingene SOM BEDT SKAL OM i FORBEDRES. Å strategisk LØFTE skoleplan FREM settes i fokus I PLANPERIODEN NOEN i Responsen UTVALGTE og Dialogen OMRÅDER VIL MÅLSETTINGENE SOM SKAL FORBEDRES. I STRATEGISK I PLANPERIODEN SKOLEPLAN SETTES VIL MÅLSETTINGENE I FOKUS I I RESPONSEN STRATEGISK Det vil bli drøftet OG SKOLEPLAN og vurdert i DIALOGEN. SETTES hvilken grad I FOKUS skolene har I nådd målsettingene, og hvilke tiltak som er satt inn for å nå målene. Virksomhetslederne må videre DET RESPONSEN VIL BLI DRØFTET OG DIALOGEN. VURDERT I HVILKEN GRAD SKOLENE DET VIL synliggjøre HAR BLI NÅDD DRØFTET måltall i styringskortene MÅLSETTINGENE, OG VURDERT og konkrete I OG HVILKEN tiltak i de HVILKE GRAD årlige budsjetter og virksomhetsplaner. TILTAK SKOLENE SOM HAR ER SATT NÅDD INN MÅLSETTINGENE, FOR Å NÅ MÅLENE. OG HVILKE VIRKSOMHETSLEDERNE TILTAK ER SATT INN MÅ FOR VIDERE Å NÅ SYNLIGGJØRE MÅLENE. Mål og tiltak følges videre opp i ledersamtaler og skolebesøk gjennom MÅLTALL VIRKSOMHETSLEDERNE skoleåret. I STYRINGSKORTENE MÅ VIDERE OG KONKRETE SYNLIGGJØRE TILTAK MÅLTALL I DE ÅRLIGE I STYRINGSKORTENE BUDSJETTER OG KONKRETE VIRKSOMHETSPLANER. TILTAK I DE ÅRLIGE BUDSJETTER OG MÅL VIRKSOMHETSPLANER. OG TILTAK FØLGES VIDERE OPP I LEDERSAMTALER MÅL Driftsutvalget OG TILTAK får OG FØLGES en SKOLEBESØK årlig tilbakemelding VIDERE OPP GJENNOM på arbeidet I med planen fra administrasjonen. OG SKOLEBESØK GJENNOM SKOLEÅRET. LEDERSAMTALER SKOLEÅRET. 14

15 8. Satsingsområder 8. Satsingsområder Det er satt fokus på satsingsområder innenfor alle perspektivene i kommunens styringssystem. Målsettingene er satt med bakgrunn i sentrale føringer, forskning, kommunale mål og planer og hovedutfordringene som er skissert i kapittel 6. Suksessfaktorer og tilhørende prioriteringer vil Det vurderes satt gjennom fokus på perioden, satsingsområder og synliggjøres innenfor i alle kommunens perspektivene årlig i budsjett kommunens og økonomiplan. styringssystem. Målsettingene er satt med bakgrunn i sentrale føringer, Styringsparametrene forskning, kommunale skal vurderes, mål og planer ved behov og hovedutfordringene endres og tilpasses. som er skissert i kapittel 6. Suksessfaktorer og tilhørende prioriteringer vil vurderes gjennom perioden, og synliggjøres i kommunens årlig budsjett og økonomiplan. Styringsparametrene Resultatperspektivet skal vurderes, og ved behov endres og tilpasses. 8.1 Læringsresultater Resultatperspektivet Mål: 8.1 Læringsresultater Elevenes grunnleggende ferdigheter og læringsresultater skal forbedres Mål: Skoler med svake læringsresultater skal spesielt settes i fokus, slik at forskjellene mellom skolene blir merkbart mindre Elevenes Læringsresultatene grunnleggende til elever ferdigheter med spesialundervisning og læringsresultater skal skal gjennom forbedres perioden vise en progresjon, og behovet for spesialundervisning Skoler med svake skal læringsresultater gå ned skal spesielt settes i fokus, slik at forskjellene mellom skolene blir merkbart mindre Læringsresultatene Opplæringen for minoritetsspråklige til elever med spesialundervisning elever skal evalueres skal gjennom og forbedres perioden vise en progresjon, og behovet for Mål spesialundervisning skal gå ned Suksessfaktorer Ansvar Styringsparameter Opplæringen for minoritetsspråklige Tidlig innsatselever skal evalueres og Skoleeier/Rektor forbedres Kommunale og nasjonale Mål Elevenes grunnleggende Suksessfaktorer kartlegging og systematisk Ansvar Styringsparameter kartleggingsprøver ferdigheter og læringsresultater Tidlig oppfølging innsats- med tiltak. Skoleeier/Rektor Kommunale Nasjonal kartlegging og nasjonale 1. Elevenes skal forbedres grunnleggende kartlegging Vurdering og etter systematisk ny Skoleeier/rektor/kontaktlære kartleggingsprøver trinn ferdigheter og læringsresultater oppfølging forskrift med tiltak. Nasjonal Nasjonal kartlegging skal forbedres Vurdering Gode overganger etter ny Skoleeier/rektor/kontaktlære Rektor/lærer/HIPPT trinn trinn forskrift Tilpasset opplæring Nasjonal Nasjonal kartlegging Gode gjennom overganger god organisering Rektor/lærer/HIPPT Kontaktlærer/faglærer trinn trinn Tilpasset og differensiert opplæring Nasjonal Nasjonale kartlegging prøver trinn gjennom undervisning god organisering Kontaktlærer/faglærer trinn Nasjonale prøver 8. trinn og Faglig differensiert sterke elever skal Skoleeier/skoleleder/lærer Nasjonale Eksamensresultater prøver 5. trinn undervisning få utfordringer på sitt Nasjonale prøver 8. trinn Faglig faglige sterke nivå 17 elever skal Skoleeier/skoleleder/lærer Eksamensresultater få Leksehjelp utfordringer for på de sitt som Rektor faglige trenger nivå det 17 Leksehjelp for de som Rektor trenger det 17 Den tilrettelagte undervisningen for faglig sterke elever kan enten være i den ordinære klassesituasjonen eller ved å følge undervisningen i andre klassetrinn i enkelte fag. 17 Den tilrettelagte undervisningen for faglig sterke elever kan Strategisk enten være skoleplan i den ordinære Stange klassesituasjonen kommune eller ved å følge undervisningen i andre klassetrinn i enkelte fag

16 Implementere økt læringsutbytte 18 Klasseledelse- settes i fokus ved alle skoler Alternative læringsarenaer Varierte undervisningsmetoder- aktiv bruk av læringsplattformen (it`s learning /IKT ) Kontaktlærer og faglærer Rektor/kontakt-faglærer Skoleeier/rektor/ansatte ved skolen Kontaktlærer/faglærer Foreldreundersøkelsen Hvordan opplever foreldre overganger mellom bhgbsk-bsk-usk Skoler med svake læringsresultater skal spesielt settes i fokus, slik at forskjellene mellom skolene blir merkbart mindre. Kompetansedeling, nettverksarbeid Veiledning fra HIPPT Skoleeier/Rektor Skoleeier/rektor/HIPPT Kartleggingsresultater i norsk, mat og engelsk jfr Kvalitetsvurderingssystemet Dialogen Læringsresultatene til elever med spesialundervisning skal gjennom perioden vise en progresjon, og behovet for spesialundervisning skal gå ned. Tidlig innsats HIPPT i systemrettet arbeid.-veilede skolene i praksis God organisering Alternative læringsarenaer-med praktisk tilnærming Rektor Kontaktlærer/spesial pedagog/hippt Rektor/kontakt og faglærer Rektor IOP og halvårsrapporter ØLU-Økt læringsutbytte - et kompetansehevingsprosjekt med fokus på leseutvikling og læringsstrategier ØLU-Økt læringsutbytte-et kompetansehevingsprosjekt med fokus på leseutvikling og læringsstrategier 16

17 8.1.4 Opplæringen for minoritetsspråklige elever skal evalueres og forbedres. Oppfølging av internrevisjon Økt kunnskap og kompetanse Utarbeide en strategi for minoritetsspråklige elever hvor bla. kartlegging av alle minoritetsspråklige elever skal gjøres systematisk på hvert trinn. Skoleeier/rektor Rektor/kontaktlærer Skoleeier Dialogen Brukerperspektivet 8.2 Eleven Mål: Elevene skal mestre og trives i skolehverdagen Elevene skal få konstruktive tilbakemeldinger på sin faglige og sosiale utvikling Elevene skal få tilpasset opplæring etter sitt faglige nivå Elevenes læringsmiljø skal preges av ro og orden IKT skal være et sentralt verktøy i elevenes læringsprosess Mål Suksessfaktorer Ansvar Styringsparameter 17 17

18 8.2.1 Elevene skal mestre og trives i skolehverdagen. Større muligheter for fag som stimulerer kreative og praktiske ferdigheter Felles handlingsprogram for arbeid med mestringsopplevelser, psykisk helse, antimobbing og rus Fokus på gode elev-lærer relasjoner Fokus på elevmedvirkning gjennom involvering og medbestemmelse, i elevråd og for den enkelte elev. Daglig fysisk aktivitet Felles ordensreglement jfr ny forskrift følges Alternative yrkesgrupper inn i skolen eks. sosialpedagogisk personale Skolen skal videreutvikle rutiner og tverrfaglig samarbeid med fokus på elever med spesielle hjelpe/bistandsbehov Alle elever skal kjenne til FNs barnekonvensjon og barnevernets virkeområde Rektor og kontaktlærer Skoleeier/rektor Rektor/alle ansatte ved skolen Rektor/skoleeier Rektor/skolens ansatte Rektor Rektor/alle ansatte/støttetjenestene Rektor/kontaktlærer/faglær er Elevundersøkelsen Elevsamtalen Dialogen EQS Kommunens kvalitetssikringssystem

19 8.2.2 Elevene skal få konstruktive tilbakemeldinger på sin faglige og sosiale utvikling Vurdering gjennomføres etter forskrift som omfatter både faglig og sosial utvikling Sfo og skolen samarbeider om tilbakemeldingene Tett oppfølging og tilbakemelding på leksearbeid Leksehjelp for de som trenger det Skoleeier/rektorKontaktlær ere/faglærer Sfo-leder/rektor Alle ansatte ved skolen Rektor Elevundersøkelsen Elevsamtalen Utviklingssamtaler 19 19

20 Elevene skal få tilpasset opplæring etter sitt faglige nivå Elevenes læringsmiljø skal preges av ro og orden Felles forståelse og praksis av hva tilpasset opplæring er Praktiske mestringsarenaer Økt fokus på tidlig innsats så tidlig som mulig i skoleløpet Organisering for differensert undervisning og læringsplaner. Med veiledning fra HIPPT Faglig sterke elever skal få utfordringer på sitt faglige nivå Minoritetsspråklige elever skal ha rett på hjelp til begrepsforståelse i andre fag Fortsette utvikling av tilbudet til barn med multifunksjonshemming Klasseledelse skal settes i fokus ved alle skoler. Skoleeier/Rektor Skoleeier/rektor/Faglærere/ kontaktlærere Rektor/ansatte ved skolen Rektor/Faglærere/kontaktl ærere/hippt Rektor/Faglærere/kontaktl ærere/hippt Skoleeier Skoleeier Skoleeier/Rektor/lærere/ HIPPT Elevundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Elevsamtaler Dialogen Elevundersøkelsen Dialogen IKT skal være en sentral del i elevenes læringsprosess Læringsplattformen(It`s learning) brukes aktivt Alle skoler følger lokal læreplan IKT Skoleeier /alle ved skolen Rektor/faglærere Elevundersøkelsen 8.3 Skole-hjem samarbeid 20 20