Strategisk skoleplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategisk skoleplan 2010 2015"

Transkript

1 Strategisk skoleplan

2

3 6.2 Brukerperspektivet Medarbeiderperspektivet Perspektivet Interne prosesser STRATEGI Visjon og overordnede mål Måling og oppfølging SATSINGSOMRÅDER Resultatperspektivet Læringsresultater Brukerperspektivet Eleven Skole-hjem samarbeid Medarbeiderperspektivet Lederen Medarbeidere i skolen Interne prosesser Samhandling Systematisk kvalitetsutvikling

4 1. Innledning Utdanning er en nøkkel til et liv som aktiv samfunnsdeltaker, til å kunne delta i arbeidslivet og mestre hverdagen. Regjeringen har som mål at alle skal ha like muligheter til å utnytte sine evner og nå sine mål, uavhengig av sosial bakgrunn. Utdanningssystemet må derfor ha høy kvalitet og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. 2. Skolens oppdrag 2.1. Samfunnsmandatet Formål for opplæringen legger vekt på at opplæringen skal gi alle barn og unge kunnskaper, holdninger og verdier som gjør dem i stand til å mestre sitt eget liv og delta i arbeids- og samfunnslivet. 2.2 Formålet med opplæringen Opplæringa i skole og lærebedrift skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt. Ho skal byggje på respekt for menneskeverdet og på åndsfridom, nestekjærleik, likeverd og solidaritet, slik desse grunnleggjande verdiane kjem til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religionar og livssyn og slik dei er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav, og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Skolen skal samarbeide med heimen Sentrale styringsdokumenter og forskning Sentrale styringsdokumenter og forskning skal være med å danne grunnlag for strategiske mål og valg i denne planen. 3.1 Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet-06 sammenfatter og utdyper bestemmelsene i Opplæringsloven. Generell del i læreplanen konkretiserer hva formålet med opplæringen betyr i skolens praksis. Prinsipper for opplæringen, med læringsplakaten legger til grunn en bred forståelse av elevenes læringsutbytte, mens mandatet for grunnopplæringen konkretiseres ytterligere gjennom kompetansemålene i de ulike læreplanene for fag. I St.melding 31 ( ) uttrykker regjeringen bekymring over at kvaliteten på viktige områder i norsk grunnopplæring ikke er god nok. Mange elever går ut av 10 årig grunnskole uten de grunnleggende ferdigheter som er vesentlig for å klare seg senere i livet. Dette er bla dokumentert gjennom internasjonale undersøkelser av elevenes kunnskapsnivå. Sammenhengen mellom ferdigheter i grunnopplæringen, gjennomføring av videregående opplæring og deltakelse i arbeidslivet er godt dokumentert i St.meld nr. 16 ( Opplæringslova 4 4

5 2007). Mangelfulle kunnskaper fra grunnskolen er den viktigste årsaken til frafall i videregående opplæring, og av de som ikke har videregående opplæring, faller mange ut av arbeidslivet allerede i ung alder. Regjeringen viser i St.meld 31 sentrale innsatsområder som fremmer elevenes læring: 1.Samspill mellom lærer og elev Lærernes kompetanse slik den kommer til uttrykk i samspillet mellom lærer og elev er det viktigste i opplæringen som kan fremme elevenes læring. Det finnes en rekke undersøkelser som har identifisert hvilke trekk ved dette samspillet som har betydning. Dette er lærernes evner til å etablere et godt sosialt miljø, skape ro og orden i undervisningssituasjonen, legge vekt på læring, gi variert undervisning og gode tilbakemeldinger, samt å samarbeide godt med hjemmene. 2 2.Tidlig innsats. Det har vært en tendens i norsk skole til å vente og se i stedet for å gripe inn tidlig i elevenes utvikling og læring. Tidlig innsats innebærer at elever som har problemer med læringen, får hjelp så snart problemet avdekkes. For at tidlig innsats skal gi resultater, må elevene som trenger det, få et oppfølgingstilbud av høy kvalitet. 3.Lærernes utdanning Læreren må ha god faglig og metodisk kompetanse. Mange studier viser at høy faglig og pedagogisk kompetanse hos lærerne er en sentral betingelse for læring. 3 4.Systematisk kompetanseutvikling Lærernes faglige og pedagogiske kompetanse er avgjørende for elvenes læring. Det er derfor viktig at lærerne har tilgang til relevant etter- og videreutdanning. 5. Ledelse Det er godt dokumentert at velfungerende organisasjoner oppnår bedre resultater i arbeidet med elevene. 4 En OECD- studie slår også 2 St.meld 31 ( ) 3 Falch og Naper Marzano 2003 fast at skoleledelsen har vesentlig innvirkning på læring og læringsmiljø. 5 6.Lokale skoleeiere og statlig styring For at samspillet mellom statlige myndigheter og skoleeierne skal fungere godt, er det avgjørende at det er klare mål for opplæringen, tilgang på god styringsinformasjon og at skoleeierne har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ivareta sine oppgaver. Dialog og oppfølging mellom styringsnivåene er også nødvendig for å få til balanse mellom krav på den ene siden, og støtte og veiledning på den andre siden. 3.2 Forskning Som en del av planprosessen i arbeidet med Strategisk skoleplan ble Thomas Nordahl, professor ved Høgskolen Hedmark og Astrid Søgnen, direktør for utdanningsetaten i Oslo kommune invitert inn som foredragsholdere for referansegruppene og politikerne i styringsgruppa. Nordahl presenterte utvalgte forskningsresultater knyttet til hva som gir økt læringsutbytte for elever. Nedenfor presenteres utdrag av disse forskningsresultatene. Kjærnslie m. fl. 2004, 2007 Kjærnlie viser til følgende faktorer for økt læringsutbytte: -Gode resultater oppnås når lærere framstår som dyktige ledere med struktur på undervisningen. -Gode faglige resultater oppnås i skoler og hos lærere som prioriterer læring foran generell elevaktivitet. -Gode resultater har sammenheng med tydelige krav og noe mindre elevansvar for egen læring. 5 OECD

6 En analyse utført av Dansk Clearingshouse for Uddannelsesforskning på oppdrag av Kunnskapsdepartementet, viser hvilken kompetanse hos lærere som kan påvise å bidra til læring hos barn og unge. Utgangspunktet er 6130 publikasjoner. 70 studier holdt god nok kvalitet til å være med i analysen. Hovedkonklusjonen på hva som gir effekt på læring er: 1)Læreren skal inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev 2)Læreren skal ha kompetanse til å lede klasser og undervisningsforløp 3)Læreren skal ha fagdidaktiske kunnskaper Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 meta-analyser basert på studier med 83 mill. elever. Hatties studier viser følgende resultater: - Betingelser tilknyttet skolenivå og organisering har blitt tillagt overdrevet betydning: - Skolestørrelse, skolebygninger og økonomi betyr alene svært lite for elevenes læringsutbytte. - Organisering som nivådifferensiering, åpne skoler/åpen undervisning, aldersblanding, redusert klassestørrelse, individualisert undervisning har en gjennomsnittelig effekt på 0,08. Dette er tilnærmet ingen effekt, enkelte av faktorene har negativ effekt på læring. - Testing og vurdering alene har svært liten betydning, tester må brukes i en sammenheng. - Faktorene tilknyttet læreren og undervisningen har en gjennomsnittseffekt på 0,68. De viktigste faktorene er: - Relasjonen mellom elev og lærer -Tilbakemeldinger som elever får i forhold til egen læringsprosess -Direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd -Bruk av kognitive strategier som støttende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og lignende - Lærerens evne til å lede klasser - Utvikling av elevenes læringsstrategier (ikke læringsstiler) - Læreren har den mest kraftfulle innflytelsen på elevenes læring. - Læringsmiljø med sosialt gode relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring - Reduksjon av atferdsproblemer på skolen og i klasser - Foreldre med tydelige og realistiske forventninger og støtte til sine barns læring og skolegang - Foreldrenes kunnskap om skolens språk og koder - Foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn har i gjennomsnitt mindre effekt enn bidraget fra læreren. 4. Kommunale styringsdokumenter Kommunens verdier og overordnede målsettinger skal være med å danne grunnlag for strategiske valg i denne planen. 4.1 Stange kommunes visjon og verdier Stange kommunes visjon er: Vekstkommunen der jord og himmel møtes. Denne visjonen gjelder for alle virksomheter i Stange kommune. Følgende verdier gjelder for Stange kommune:. Åpenhet, trygghet og mangfold I arbeidet med å heve kvaliteten i skolen skal det legges stor vekt på at kommunens verdigrunnlag er styrende for alle vurderinger og valg som gjøres. 6 6

7 4.2 Kommunens mål for kvalitet De sentrale styringsdokumentene legger føringer for økt kvalitet i skolen. Det er derfor viktig å tydeliggjøre hva slags forståelse av kvalitet som legges til grunn i denne strategiske planen. Stange kommunes overordnede, strategiske mål utgjør fire mål som er knyttet til de fire perspektivene i kommunens styringssystem; Balansert målstyring. Strategisk mål: - Kommunens brukere er fornøyd med tjenesten (brukerperspektivet) - Kommunens medarbeidere lærer og trives på jobben (medarbeiderperspektivet) - Virksomhetene ivaretar sine kjerneoppgaver på en effektiv måte og har balanse i regnskapet. (resultat og økonomi perspektivet) - Kvalitetssystemer brukes, arbeidsprosesser vurderes og kompetanse deles. (perspektivet interne prosesser) Virksomhetene i kommunen, inkludert skolen, blir målt og kvaliteten vurdert ut fra målsettingene i de fire perspektiver. Kvaliteten måles i forhold til: Virksomhetens evne til å strukturere slik at kompetansen nyttes fullt ut, samhandling på tvers og at det jobbes systematisk med kvalitetsutvikling (interne prosesser) Kvalitetsområdene stadfester et kvalitetshierarki der resultatkvaliteten, kunnskaper, ferdigheter og holdninger, er det overordnede kriterium i og med at opplæringens viktigste formål er at elevene lærer. Samtidig er de andre kvalitetsområdene vesentlige forutsetninger for at læring kan skje. Vi skal arbeide for å heve kvaliteten innenfor alle disse perspektivene. Det er viktig å se sammenhengen mellom strukturelle kvaliteter; virksomhetenes ytre forutsetninger, prosessuelle kvaliteter som gjelder opplæringens innhold, metodisk tilnærming, lærernes anvendelse av egen kompetanse og samhandlingsprosesser, og ikke minst, kvaliteten på resultatene; Resultatkvaliteten; det en ønsker å oppnå med det pedagogiske arbeidet, det vil si hva elevene har lært, og hvilken kompetanse de har oppnådd i løpet av opplæringstiden. Fig 1.1 gir et blide av sammenhengen mellom kvalitetsområdene. Brukernes opplevelse av kvaliteten på tjenesten i skolen (brukerperspektivet) Ansattes kompetanse og muligheten til å bruke den, ønske om å bli og evne og mulighet til å utvikle seg.(medarbeiderperspektivet) Læringsresultatene. Fagutøvelsens faktiske effekt ut fra de rammene og forutsetningene som er (økonomi/ressursperspektivet). 7 7

8 Helse og sosialplan 9, Trafikksikkerhetsplanen 10, Fysakplan 11 og ikke minst årlige budsjett- og økonomiplaner. 5. Planens varighet og funksjon 5.1 Mandatet Kommunestyret har vedtatt følgende mandat for strategisk skoleplan i Stange kommune for perioden : Fig. 1.1 Kvalitetsmodell Elevenes læringsutbytte bygger i denne modellen på og er avhengig av kvaliteten på prosessene og de underliggende strukturene. De enkelte faktorene under hvert kvalitetsområde bidrar til resultatene Kommunale planer med relevans til skolen Kommunen har utarbeidet en Folkehelseplan. 6 Denne planen har tiltak som griper inn i skolen og disse tiltakene skal innarbeides i denne planen. Felles bakgrunn for Folkehelseplan og Strategisk skoleplan er mål om sosial utjevning og økt andel som gjennomfører videregående opplæring. Fra Elle Melle til ABC 7, er en felles plan for å sikre god overgang mellom barnehage og barnetrinn. Av andre kommunale planer kan nevnes, Arbeidsgiverpolitikk 8 6 Kommunedelplan for Folkehelse Fra Elle Melle til ABC Arbeidsgiverpolitikk Skoleplanen skal omfatte perioden Planen skal vise en utviklingsretning basert på nasjonale føringer, politiske mål og strategiske valg for å nå disse målene. Strategisk skoleplan må sikre en samordning av gjeldende rapporter og handlingsplaner innenfor skoleområdet. Det skal rettes fokus mot de områdene der Stange kommune har de største utfordringene fram mot 2015 og avklare vårt ambisjonsnivå på disse områdene. 3. Arbeidet organiseres som et prosjekt under ledelse av driftsutvalget som politisk styringsgruppe. 4. Rådmannen er ansvarlig for det faglig- praktiske arbeidet med en administrativ arbeidsgruppe og en referansegruppe til denne. 5. Driftsutvalget fremmer sin innstilling til kommunestyret innen januar Formannskapet innstiller særskilt overfor kommunestyret angående de økonomiske konsekvensene av planen. 9 Helse og sosialplan Trafikksikkerhetsplanen 11 Fysakplan

9 . 5.2 Planprosess Politisk styringsgruppe: Driftsutvalget Prosjektansvarlig: Liv Ingrid Vasaasen, kommunalsjef Prosjektleder: Aslaug Grimsmo, skolefaglig rådgiver Arbeidsgruppe: Torger Stensrud, rektor Hoberg skole Per Emil Rønnestad, assisterende rektor Ottestad ungdomsskole Marit Øverhaug Aarflott, lærer/rådgiver Romedal ungdomsskole Magne Brun, lærer Stange skole Hilde Simensen, leder SFO Arstad skole Mette Strøm Brenna, Utdanningsforbundet Wenche Sæther, Fagforbundet Kristin Schjetne, skolefaglig rådgiver Referansegrupper: Samarbeidsutvalgene ved skolene Ansatte på alle skoler Barn-og unges kommunestyre Kulturskolen Internasjonalt råd Rektornettverket Barnehagestyrerne IKT_nettverket-skoler Spespednettverket -skoler Hedmarken interkommunale PPT Helsesøstertjenesten Ressursgruppe for Folkehelseplanen Nettverk for SFO-ledere 5.3 Avgrensinger i planen Strategisk skoleplan vil ikke berøre alle viktige områder innenfor skolen. Planen skal vise hva vi skal ha hovedfokus på i en femårsperiode for å løse de utfordringene som gjelder spesielt for skolene i Stange. Samtidig skal føringer i nasjonale og kommunale styringsdokumenter ivaretas. Planen vil bla. ikke omfatte forhold som vedlikehold og rehabilitering av skolene, da dette vil bli ivaretatt i andre plandokumenter/prosjekter. Videre vil heller ikke planen berøre områder innenfor kommunens organiseringsmodell og skolestruktur. 6. Status i Stangeskolen I Stange har vi mange elever som lærer og utvikler seg svært bra faglig og sosialt, og de aller fleste elever trives godt på skolen. Stange har dyktige skoleledere og flinke lærere med høy kompetanse. Kommunen har utviklet og tatt i bruk et kvalitetsvurderingssystem som gir skolen og skoleeier tilbakemeldinger slik at skolen kontinuerlig jobber med kvalitetsforbedring. Den systematiske kvalitetsvurderingen viser at kommunen også har utfordringer på flere områder, og det er disse områdene som skal settes i fokus i denne planen. Dette kapittelet vil sammenfatte status på utvalgte områder der grunnskolen i Stange har de største utfordringene i dag. Status er basert på resultater fra den systematiske kvalitetsvurderingen og innspill fra referansegruppene som har deltatt i planarbeidet. Kapittelet er strukturert i forhold til de fire perspektivene i styringssystemet: bruker, medarbeider, resultater/økonomi og interne prosesser. 9 9

10 6.1 Resultatperspektivet Læringsutbytte Resultater fra nasjonale prøver 5. trinn 2008 viser en forbedring fra 2007 i både lesing, regning og lesing engelsk. Stange kommune ligger over det nasjonale gjennomsnittet i lesing og engelsk lesing dette året. Men det er store forskjeller på resultatene mellom skolene. I lesing varierer dette fra en skole med 54 % av elevene på laveste nivå til en skole med 0 % av elevene på laveste nivå. Når det gjelder 8. trinn viser resultatene at mellom % av elevene ligger på de laveste nivåene i lesing, regning og lesing engelsk. Dette er en svak tilbakegang fra resultatene fra I ungdomsskolen finner vi ikke så store forskjeller mellom skolene som i barneskolen. 12 Generelt har vi for mange elever på de laveste nivåene og det er behov for å se på tiltak som kan gi alle elever bedre grunnleggende ferdigheter. Behov for spesialundervisning Etter Opplæringsloven har elever som ikke har utbytte av ordinær undervisning, krav på spesialundervisning. Behovet for spesialundervisning har økt jevnt i Stange kommune de siste 10 årene. Tall fra skoleåret 2008/2009 viser at 8,5 % av elevene i Stange mottar spesialundervisning. 13 Dette er over landsgjennomsnittet, men den største utfordringen er knyttet til store forskjeller mellom skolene. På enkelte skoler har %.av elevene spesialundervisning, mens andre ligger på 2-3 %. Samtidig har vi mange elever som befinner seg i en gråsone mellom rett til spesialundervisning og ordinær undervisning. 12 Nasjonale prøver GSI 2009 Dette viser at Stange har mange elever med spesielle behov som krever høy spesialpedagogisk kompetanse, og det er behov for å sette inn tiltak som kan redusere behovet for spesialundervisning og minske de store forskjellene mellom skolene. Det må også settes fokus på kvaliteten på innholdet i spesialundervisningen. Faglig sterke elever Lærere, foreldre og skoleledere uttrykker bekymring for de faglig sterke elevene. Det blir ofte fokus på å tilpasse undervisningen til de faglig svake elevene. Mange faglig sterke elever får ikke tilpasset undervisning i tråd med sitt faglige nivå. Skolene opplever at utstyr og læremidler tilpasset de faglig sterke elevene er mangelfulle. Det er et stort behov for tilpasset opplæring og strukturelle tiltak som kan gi faglig sterke elever mer utfordringer. Minoritetsspråklige elever Kvalitetsvurderingssystemet gir pr i dag ikke god nok kunnskap om læring og utvikling for minoritetsspråklige elever spesielt. Det er behov for å vurdere og kvalitetssikre opplæringen for minoritetsspråklige elever. 6.2 Brukerperspektivet Psykososialt læringsmiljø Resultater fra brukerundersøkelsene viser at de aller fleste elevene i Stange trives bra på skolen. I elevundersøkelsen 2009 svarte 89 % av elevene at de trives godt. Likevel viser resultatene at nesten 10 % av elevene opplever å bli mobbet. Av disse opplever noen mobbing flere ganger uka, andre en eller to ganger i måneden Elevundersøkelsen

11 Vi har mange elever som mangler mestringsopplevelser og mening i skolehverdagen. Dette påvirker ofte læringsmiljøet i negativ retning, både for disse elevene selv og andre elever. Det er behov for å sette inn tiltak som skal bedre læringsmiljøet for alle elever. Tilpasset opplæring Skolene har plikt til å tilpasse undervisningen for elevene. Tilsynet gjennomført av Fylkesmannen i 2007, avdekket at det eksisterer ulik oppfatning av hva tilpasset opplæring er i Stange kommune. Dette kan være et hinder for en systematisk jobbing med å tilpasse undervisningen godt nok for alle elever. Den fysiske bygningsmassen, med mangel på grupperom og mer praktiske tilrettelagte undervisningsarenaer, oppleves også som et hinder for å kunne gi en tilpasset opplæring for alle. Det er viktig å sette fokus på tiltak som kan gi en tilpasset opplæring for alle. Fysisk læringsmiljø Mange elever opplever at de fysiske rammebetingelsene kunne vært bedre med tanke på trivsel og læring. Herunder, inventar og utstyr, nettverk, toaletter og garderober, uteanlegg etc. Disse utfordringene vil bli fulgt opp i andre planer og sammenhenger. Kunst og kulturopplevelser er en viktig del av og et verdifullt tilskudd i elevenes læring og utvikling. Området er ikke spesielt belyst i denne planen og følges opp videre i egne planer/prosjekter. 6.3 Medarbeiderperspektivet Kompetanse undervisningspersonalet Alle skolene i Stange er med i et felles kompetansehevingsprosjekt kalt Økt læringsutbytte med Bredtvet kompetansesenter som kompetansemiljø. Prosjektet skal øke lærernes kompetanse i bruk av verktøy for bedre leseutvikling og læringsstrategier som skal bidra til økt læringsutbytte for elevene. I forbindelse med den nasjonale kompetansesatsingen er det gjennomført en kartlegging av lærernes kompetanse i skolen. Dette vil gi skoleeier viktig informasjon for satsinger fremover. Flere av referansegruppene i planarbeidet opplever at det er manglende utnyttelse av kompetansen vi har i kommunen. Dette være seg kompetanse internt på den enkelte skole, mellom de ulike skolene og kompetanse knyttet til andre virksomhetsområder som ÅOA, Kulturskolen etc. Spørsmål som er reist er bla: På hvilken måte kan skolene spre kompetanse og god praksis internt og mellom skolene? Hvordan dra nytte av kompetanse som tradisjonelt ikke er brukt på tvers av virksomheter? Resultater fra medarbeiderundersøkelsen viser at medarbeiderne ved skolene har til dels lik oppfatning av sine muligheter for faglig og personlige utvikling. 15 Det vil bli viktig å etablere et varig system for kompetanseutvikling i tråd med nasjonale føringer og skolenes behov, og å etablere systemer som kan bidra til å spre kompetansen internt på den enkelte skole og mellom skolene i kommunen. Ledelse Stange har i lengre tid hatt en utfordring i å rekruttere skoleledere. 15 Medarbeiderundersøkelsen

12 Rammevilkårene for skolelederne i Stange er presset. Lederne uttrykker en klar bekymring over for liten administrasjonsressurs. Dette medfører at den pedagogiske ledelsen blir en salderingspost i hverdagen. Den merkantile ressursen oppleves også for knapp. Rektor og den øvrige ledelsen har betydning for elevenes læringsutbytte og trivsel på flere måter. Først og fremst ved å ha ansvar for å sette felles mål og inspirere til felles innsats for å nå målene og vurdere om målene er nådd. Skoleledelsen må også prioritere tilgjengelige ressurser på best mulig måte. Dette genererer et behov for lederkompetanse. Skolelederne i Stange har gjennomført en 30 studiepoengs lederopplæring som ble avsluttet våren Det er i tillegg behov for en lokal lederopplæring her i Stange, særlig med henblikk på nytilsatte ledere. Det er behov for å sette i gang flere tiltak knyttet til skoleledelse. 6.4 Perspektivet Interne prosesser Systematisk kvalitetsvurdering Forskning på systemer for kvalitetsvurdering viser at dersom systemene skal føre til framgang for elevene, må skolen ha kapasitet til å gjennomføre organisatoriske prosesser. 16 Tilsyn gjennomført av Fylkesmannen i 2007 viser at Stange kommunes kvalitetsvurderingssystem ikke er godt nok implementert. Det er behov for å finne gode kartleggingsverktøy som gir skolene gode tilbakemeldinger på elevenes faglige ståsted og utfordringer. Det må settes fokus på lærernes tid til analyse og systematisk bruk av resultater. Dette er viktig for å kunne sette inn riktige tiltak og tilrettelegge undervisningen på best mulig måte for elevene. Lærerne opplever at det blir for lite tid til dette arbeidet. Tidlig innsats Tidlig innsats innebærer at elever som har problemer med læringen, får hjelp så snart problemet avdekkes. Det er spesielt viktig at tiltak settes inn så tidlig som mulig i opplæringsløpet. Det er utarbeidet en plan for å bedre overgangen mellom barnehage og skole i Stange; Fra Elle Melle til ABC. Men det er til dels stor variasjon mellom skolekretsene i hvor stor grad denne planen brukes og hvordan overgangene gjennomføres. Det er behov for en felles plan for tidlig innsats og gode overganger mellom barnehage og barneskole, mellom barneskolen og ungdomsskolen og ungdomsskolen og videregående skole. Det må være et mål at elever er ferdig utredet før de kommer i ungdomsskolen. For å forberede elevene i ungdomsskolen på overgangen til videregående skole er det innført et eget fag; utdanningsvalg. Faget skal gi elevene en innsikt i ulike studieretninger i videregående skole og forberede dem på overgangen til videregående skole. Det er kostnader knyttet til dette faget, elevene skal skysses til de ulike videregående skolene, skolene skal forberede denne hospiteringen og holde egne kurs. Hedmark fylke ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder antall elever som dropper ut av videregående skole. Dette angår elever i grunnskolen i Stange i aller høyeste grad. Stange videregående opplever en stor nedgang i søkere til studiespesialiserende fag. Dette er elever fra våre ungdomsskoler, 16 Isaksen

13 spesielt Romedal og Stange, da elever fra Ottestad i større grad søker til Hamar katedralskole. Rådgiverne ved ungdomsskolene opplever at mange elever er teori trøtte etter ungdomsskolen. De har mistet mye av de praktiske fagene de tidligere hadde muligheten til å velge, noe som for mange påvirker motivasjonen til å gå videre med teoretiske fag i videregående. Det er viktig at det satses godt på faget utdanningsvalg og forberedelser for elever som skal over i videregående skole. Samhandling Samhandling mellom skolens aktører; foreldre, undervisningspersonalet, PPtjenesten, helsesøster, flyktningetjenesten etc. er viktig for at elevene skal sikres de beste forutsetningene for å lære. Skolene har til dels klare rammer for minimumskrav for samarbeid med hjemmet, direkte og gjennom de ulike fora: FAU, KFU og SU. Men det eksisterer ulik praksis, og det er ulik kvalitet på innholdet i dette samarbeidet. Når det gjelder tverrfaglig samhandling er det etablert en prosedyre for tverrfaglige team i Stange. Alle skolene skal gjennomføre minimum fem møter i året. Internrevisjon viser at skolene ikke er kommet like langt i forhold til denne prosedyren. Helesøstertjenestens ressurs i skolen er liten, og fordelingsnøkkelen hensyntar i liten grad skolens størrelse. Det er ingen backup ved sykemeldinger, noe som betyr at skoler som har hatt sykemeldte helsesøstre, ikke har hatt tilgang på helsesøstertjenesten i den perioden. Det er stort behov for denne støttetjenesten i skolen. Skolene melder behov for tettere samarbeid med HIPPT, Hamarregionens interkommunale PP-tjenesten. Skolene ønsker veiledning fra HIPPT, og kompetansen de besitter, i større grad enn det de får i dag. Skolene ønsker veiledning tett på læringssituasjonene og har tro på at dette på lengre sikt kan bidra til at behovet for spesialundervisning kan gå ned. SFOs innhold og samhandling med skolen. Det arbeides bra i SFOene i Stange, men det er mye ulik praksis og det eksisterer ikke en felles kommunal plan i Stange for innholdet i SFO. Det er også en utfordring at det ved flere skoler er lite samhandling mellom SFO og skolen. SFO er en viktig arena der de fleste av våre elever (6-10 år) oppholder seg store deler av dagen. Det må settes fokus på at ungene som går på SFO skal oppleve at SFO er en del av skolen, og at alle SFOene i Stange skal ha mer lik praksis og ha et kvalitativt godt innhold. IKT Å kunne bruke digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet på linje med å kunne lese i Kunnskapsløftet. Det er satset stort på innkjøp av pcer til elever og alle lærere i Stange. Skolene har hatt store utfordringer i å bruke IKT som verktøy i undervisningen. Dette er delvis knyttet til tekniske problemer med nettverk og maskiner, men det har også sammenheng med manglende kompetanse hos brukerne. Det er behov for mer kompetanse i IKT i skolen, og en klar forutsetning er å få funksjonelle nettverk og maskiner som gjør det mulig å bruke IKT som en sentral og viktig del i elevenes læringsprosesser

14 7. 1. Strategi 1. Strategi 7.1 Visjon og overordnede mål Planens 7.1 Visjon visjon er: og overordnede mål Planens visjon er: En bedre skole for alle En bedre skole for alle med fokus på verdiene til Stange kommune Åpenhet med fokus på verdiene til Stange kommune Trygghet Åpenhet Mangfold Trygghet Mangfold De overordnede målsettingene er : De overordnede målsettingene er : Økt læringsutbytte for alle Godt Økt læringsmiljø læringsutbytte for alle for alle Godt læringsmiljø for alle For å imøtekomme sentrale og kommunale føringer og kunne håndtere For å imøtekomme kommunens utfordringer sentrale og kommunale i forhold til dette, føringer skal og det kunne arbeides håndtere mot kommunens planens visjon utfordringer og overordnede i forhold mål. til dette, skal det Strategien arbeides for mot dette planens arbeidet, visjon vil og være overordnede å løfte hovedutfordringene mål. og sette Strategien fokus på for utvalgte dette arbeidet, satsingsområder vil være med å løfte konkrete hovedutfordringene målsettinger. og Målsettingene sette fokus på skal utvalgte etterspørres satsingsområder og følges kontinuerlig, med konkrete i alle målsettinger. ledd, gjennom Målsettingene hele perioden. skal etterspørres og følges kontinuerlig, i alle ledd, gjennom hele perioden. 7.2 Måling og oppfølging For 7.2 å lykkes Måling med og denne oppfølging strategien er det avgjørende at målsettingene følges For opp å lykkes årlig, med gjennom denne kommunens strategien er styringssystem, det avgjørende og at at målsettingene riktige tiltak følges settes opp inn årlig, i alle gjennom ledd. kommunens styringssystem, og at riktige tiltak settes inn i alle ledd. Som en del av skolens kvalitetsvurderingssystem gjennomføres Responsen og Dialogen. Som en del av skolens kvalitetsvurderingssystem gjennomføres Responsen Som en del og Dialogen. av skolens kvalitetsvurderingssystem gjennomføres Responsen er skoleeiers og Dialogen. skriftlige tilbakemelding til skolen på bakgrunn Responsen er skoleeiers skriftlige tilbakemelding til skolen på Responsen av kvantitative er skoleeiers data (resultater skriftlige tilbakemelding fra brukerundersøkelser, til skolen på bakgrunn av kvantitative kartleggingsresultater data (resultater fra brukerundersøkelser, og medarbei- medarbeiderundersøkelser, bakgrunn av kvantitative data (resultater fra brukerundersøkelser, internrevisjoner). medarbeiderundersøkelser, derundersøkelser, kartleggingsresultater kartleggingsresultater og internrevisjoner). og Hensikten internrevisjoner). Hensikten med Responsen med Responsen er at den er at skal den danne skal danne utgangspunkt for for skoleinterne skoleinterne Hensikten drøftinger drøftinger med og Responsen en og dialogbasert en dialogbasert at den samtale skal samtale mellom danne mellom utgangspunkt skolen og skolen skoleeier. for og skoleeier. skoleinterne Noen uker drøftinger etter at skolene og dialogbasert har mottatt Responsen samtale mellom og drøftet skolen den i og elevråd, SU Noen skoleeier. uker og etter i kollegiet, at skolene gjennomføres har mottatt et møte Responsen kalt Dialogen. drøftet den i elevråd, Noen SU Dialogen uker etter i kollegiet, er at et skolene møte gjennomføres mellom har mottatt skoleeier et Responsen møte og skolen kalt og på Dialogen. drøftet bakgrunn den av i spørsmål/ Dialogen elevråd, problemstillinger er SU et møte og i kollegiet, mellom fremkommet skoleeier gjennomføres i og Responsen. skolen et møte på Her bakgrunn kalt deltar Dialogen. elevrepresentanter, av spørsmål/problemstillinger Dialogen FAU- er leder, et møte SU-leder, mellom fremkommet lærerrepresentanter, skoleeier i og Responsen. skolen SFO-leder på Her bakgrunn og deltar skolens av ledelse. I Dialogen skal FAU- skoleeier, leder, gjennom fremkommet SU-leder, dialog, lærerrepresentanter, i få Responsen. innblikk i skolens Her deltar SFO- hverdag og praksis. elevrepresentanter, spørsmål/problemstillinger leder elevrepresentanter, og skolens Skolen skal ledelse. få støtte FAU- I Dialogen på leder, god praksis SU-leder, skal skoleeier, og bli lærerrepresentanter, utfordret gjennom på eksisterende dialog, SFO-praksisleder og Skolene få innblikk i skolens skolens blir ledelse. i hverdag Dialogen I Dialogen bedt praksis. om å skal løfte Skolen skoleeier, frem skal noen få gjennom utvalgte støtte på områder dialog, god som skal praksis få innblikk forbedres. og utfordret i skolens på hverdag eksisterende og praksis. praksis. Skolen skal få støtte på god SKOLENE praksis og BLIR bli utfordret I DIALOGEN på eksisterende BEDT praksis. OM Å LØFTE FREM NOEN SKOLENE I planperioden UTVALGTE BLIR OMRÅDER I DIALOGEN vil målsettingene SOM BEDT SKAL OM i FORBEDRES. Å strategisk LØFTE skoleplan FREM settes i fokus I PLANPERIODEN NOEN i Responsen UTVALGTE og Dialogen OMRÅDER VIL MÅLSETTINGENE SOM SKAL FORBEDRES. I STRATEGISK I PLANPERIODEN SKOLEPLAN SETTES VIL MÅLSETTINGENE I FOKUS I I RESPONSEN STRATEGISK Det vil bli drøftet OG SKOLEPLAN og vurdert i DIALOGEN. SETTES hvilken grad I FOKUS skolene har I nådd målsettingene, og hvilke tiltak som er satt inn for å nå målene. Virksomhetslederne må videre DET RESPONSEN VIL BLI DRØFTET OG DIALOGEN. VURDERT I HVILKEN GRAD SKOLENE DET VIL synliggjøre HAR BLI NÅDD DRØFTET måltall i styringskortene MÅLSETTINGENE, OG VURDERT og konkrete I OG HVILKEN tiltak i de HVILKE GRAD årlige budsjetter og virksomhetsplaner. TILTAK SKOLENE SOM HAR ER SATT NÅDD INN MÅLSETTINGENE, FOR Å NÅ MÅLENE. OG HVILKE VIRKSOMHETSLEDERNE TILTAK ER SATT INN MÅ FOR VIDERE Å NÅ SYNLIGGJØRE MÅLENE. Mål og tiltak følges videre opp i ledersamtaler og skolebesøk gjennom MÅLTALL VIRKSOMHETSLEDERNE skoleåret. I STYRINGSKORTENE MÅ VIDERE OG KONKRETE SYNLIGGJØRE TILTAK MÅLTALL I DE ÅRLIGE I STYRINGSKORTENE BUDSJETTER OG KONKRETE VIRKSOMHETSPLANER. TILTAK I DE ÅRLIGE BUDSJETTER OG MÅL VIRKSOMHETSPLANER. OG TILTAK FØLGES VIDERE OPP I LEDERSAMTALER MÅL Driftsutvalget OG TILTAK får OG FØLGES en SKOLEBESØK årlig tilbakemelding VIDERE OPP GJENNOM på arbeidet I med planen fra administrasjonen. OG SKOLEBESØK GJENNOM SKOLEÅRET. LEDERSAMTALER SKOLEÅRET. 14

15 8. Satsingsområder 8. Satsingsområder Det er satt fokus på satsingsområder innenfor alle perspektivene i kommunens styringssystem. Målsettingene er satt med bakgrunn i sentrale føringer, forskning, kommunale mål og planer og hovedutfordringene som er skissert i kapittel 6. Suksessfaktorer og tilhørende prioriteringer vil Det vurderes satt gjennom fokus på perioden, satsingsområder og synliggjøres innenfor i alle kommunens perspektivene årlig i budsjett kommunens og økonomiplan. styringssystem. Målsettingene er satt med bakgrunn i sentrale føringer, Styringsparametrene forskning, kommunale skal vurderes, mål og planer ved behov og hovedutfordringene endres og tilpasses. som er skissert i kapittel 6. Suksessfaktorer og tilhørende prioriteringer vil vurderes gjennom perioden, og synliggjøres i kommunens årlig budsjett og økonomiplan. Styringsparametrene Resultatperspektivet skal vurderes, og ved behov endres og tilpasses. 8.1 Læringsresultater Resultatperspektivet Mål: 8.1 Læringsresultater Elevenes grunnleggende ferdigheter og læringsresultater skal forbedres Mål: Skoler med svake læringsresultater skal spesielt settes i fokus, slik at forskjellene mellom skolene blir merkbart mindre Elevenes Læringsresultatene grunnleggende til elever ferdigheter med spesialundervisning og læringsresultater skal skal gjennom forbedres perioden vise en progresjon, og behovet for spesialundervisning Skoler med svake skal læringsresultater gå ned skal spesielt settes i fokus, slik at forskjellene mellom skolene blir merkbart mindre Læringsresultatene Opplæringen for minoritetsspråklige til elever med spesialundervisning elever skal evalueres skal gjennom og forbedres perioden vise en progresjon, og behovet for Mål spesialundervisning skal gå ned Suksessfaktorer Ansvar Styringsparameter Opplæringen for minoritetsspråklige Tidlig innsatselever skal evalueres og Skoleeier/Rektor forbedres Kommunale og nasjonale Mål Elevenes grunnleggende Suksessfaktorer kartlegging og systematisk Ansvar Styringsparameter kartleggingsprøver ferdigheter og læringsresultater Tidlig oppfølging innsats- med tiltak. Skoleeier/Rektor Kommunale Nasjonal kartlegging og nasjonale 1. Elevenes skal forbedres grunnleggende kartlegging Vurdering og etter systematisk ny Skoleeier/rektor/kontaktlære kartleggingsprøver trinn ferdigheter og læringsresultater oppfølging forskrift med tiltak. Nasjonal Nasjonal kartlegging skal forbedres Vurdering Gode overganger etter ny Skoleeier/rektor/kontaktlære Rektor/lærer/HIPPT trinn trinn forskrift Tilpasset opplæring Nasjonal Nasjonal kartlegging Gode gjennom overganger god organisering Rektor/lærer/HIPPT Kontaktlærer/faglærer trinn trinn Tilpasset og differensiert opplæring Nasjonal Nasjonale kartlegging prøver trinn gjennom undervisning god organisering Kontaktlærer/faglærer trinn Nasjonale prøver 8. trinn og Faglig differensiert sterke elever skal Skoleeier/skoleleder/lærer Nasjonale Eksamensresultater prøver 5. trinn undervisning få utfordringer på sitt Nasjonale prøver 8. trinn Faglig faglige sterke nivå 17 elever skal Skoleeier/skoleleder/lærer Eksamensresultater få Leksehjelp utfordringer for på de sitt som Rektor faglige trenger nivå det 17 Leksehjelp for de som Rektor trenger det 17 Den tilrettelagte undervisningen for faglig sterke elever kan enten være i den ordinære klassesituasjonen eller ved å følge undervisningen i andre klassetrinn i enkelte fag. 17 Den tilrettelagte undervisningen for faglig sterke elever kan Strategisk enten være skoleplan i den ordinære Stange klassesituasjonen kommune eller ved å følge undervisningen i andre klassetrinn i enkelte fag

16 Implementere økt læringsutbytte 18 Klasseledelse- settes i fokus ved alle skoler Alternative læringsarenaer Varierte undervisningsmetoder- aktiv bruk av læringsplattformen (it`s learning /IKT ) Kontaktlærer og faglærer Rektor/kontakt-faglærer Skoleeier/rektor/ansatte ved skolen Kontaktlærer/faglærer Foreldreundersøkelsen Hvordan opplever foreldre overganger mellom bhgbsk-bsk-usk Skoler med svake læringsresultater skal spesielt settes i fokus, slik at forskjellene mellom skolene blir merkbart mindre. Kompetansedeling, nettverksarbeid Veiledning fra HIPPT Skoleeier/Rektor Skoleeier/rektor/HIPPT Kartleggingsresultater i norsk, mat og engelsk jfr Kvalitetsvurderingssystemet Dialogen Læringsresultatene til elever med spesialundervisning skal gjennom perioden vise en progresjon, og behovet for spesialundervisning skal gå ned. Tidlig innsats HIPPT i systemrettet arbeid.-veilede skolene i praksis God organisering Alternative læringsarenaer-med praktisk tilnærming Rektor Kontaktlærer/spesial pedagog/hippt Rektor/kontakt og faglærer Rektor IOP og halvårsrapporter ØLU-Økt læringsutbytte - et kompetansehevingsprosjekt med fokus på leseutvikling og læringsstrategier ØLU-Økt læringsutbytte-et kompetansehevingsprosjekt med fokus på leseutvikling og læringsstrategier 16

17 8.1.4 Opplæringen for minoritetsspråklige elever skal evalueres og forbedres. Oppfølging av internrevisjon Økt kunnskap og kompetanse Utarbeide en strategi for minoritetsspråklige elever hvor bla. kartlegging av alle minoritetsspråklige elever skal gjøres systematisk på hvert trinn. Skoleeier/rektor Rektor/kontaktlærer Skoleeier Dialogen Brukerperspektivet 8.2 Eleven Mål: Elevene skal mestre og trives i skolehverdagen Elevene skal få konstruktive tilbakemeldinger på sin faglige og sosiale utvikling Elevene skal få tilpasset opplæring etter sitt faglige nivå Elevenes læringsmiljø skal preges av ro og orden IKT skal være et sentralt verktøy i elevenes læringsprosess Mål Suksessfaktorer Ansvar Styringsparameter 17 17

18 8.2.1 Elevene skal mestre og trives i skolehverdagen. Større muligheter for fag som stimulerer kreative og praktiske ferdigheter Felles handlingsprogram for arbeid med mestringsopplevelser, psykisk helse, antimobbing og rus Fokus på gode elev-lærer relasjoner Fokus på elevmedvirkning gjennom involvering og medbestemmelse, i elevråd og for den enkelte elev. Daglig fysisk aktivitet Felles ordensreglement jfr ny forskrift følges Alternative yrkesgrupper inn i skolen eks. sosialpedagogisk personale Skolen skal videreutvikle rutiner og tverrfaglig samarbeid med fokus på elever med spesielle hjelpe/bistandsbehov Alle elever skal kjenne til FNs barnekonvensjon og barnevernets virkeområde Rektor og kontaktlærer Skoleeier/rektor Rektor/alle ansatte ved skolen Rektor/skoleeier Rektor/skolens ansatte Rektor Rektor/alle ansatte/støttetjenestene Rektor/kontaktlærer/faglær er Elevundersøkelsen Elevsamtalen Dialogen EQS Kommunens kvalitetssikringssystem

19 8.2.2 Elevene skal få konstruktive tilbakemeldinger på sin faglige og sosiale utvikling Vurdering gjennomføres etter forskrift som omfatter både faglig og sosial utvikling Sfo og skolen samarbeider om tilbakemeldingene Tett oppfølging og tilbakemelding på leksearbeid Leksehjelp for de som trenger det Skoleeier/rektorKontaktlær ere/faglærer Sfo-leder/rektor Alle ansatte ved skolen Rektor Elevundersøkelsen Elevsamtalen Utviklingssamtaler 19 19

20 Elevene skal få tilpasset opplæring etter sitt faglige nivå Elevenes læringsmiljø skal preges av ro og orden Felles forståelse og praksis av hva tilpasset opplæring er Praktiske mestringsarenaer Økt fokus på tidlig innsats så tidlig som mulig i skoleløpet Organisering for differensert undervisning og læringsplaner. Med veiledning fra HIPPT Faglig sterke elever skal få utfordringer på sitt faglige nivå Minoritetsspråklige elever skal ha rett på hjelp til begrepsforståelse i andre fag Fortsette utvikling av tilbudet til barn med multifunksjonshemming Klasseledelse skal settes i fokus ved alle skoler. Skoleeier/Rektor Skoleeier/rektor/Faglærere/ kontaktlærere Rektor/ansatte ved skolen Rektor/Faglærere/kontaktl ærere/hippt Rektor/Faglærere/kontaktl ærere/hippt Skoleeier Skoleeier Skoleeier/Rektor/lærere/ HIPPT Elevundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Elevsamtaler Dialogen Elevundersøkelsen Dialogen IKT skal være en sentral del i elevenes læringsprosess Læringsplattformen(It`s learning) brukes aktivt Alle skoler følger lokal læreplan IKT Skoleeier /alle ved skolen Rektor/faglærere Elevundersøkelsen 8.3 Skole-hjem samarbeid 20 20

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

Samspill mellom bygg og læringsutbytte

Samspill mellom bygg og læringsutbytte Overskrift Tekst Samspill mellom bygg og læringsutbytte Banning and Canard (1986); Among the many methods employed to foster student development, the use of the physical environment is perhaps the least

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE Bilde PERIODE XXXX-XXXX Denne må oppdateres etter at planen er ferdigskrevet Innhold 1 INNLEDNING...3 1.1 Presentasjon av skolen...3

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle Arild Sandvik Rektor Harestua skole 14.09.2009 Hvem er jeg? 20 år i skoleverket, 8 år som rektor Pilotskole for PALS fra 2002 PALSer på både sfo, b-trinn og u-trinn

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Vedtatt i HOO 18. november 2010 1 INNHOLD 1- Innledning 2- Regelverk og rammebetingelser 3- Barnehagen og skolen

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Opplæringslovens formålsparagraf 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal,

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Kvaliteten i skolen Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Utfordringer i grunnopplæringen Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune 2015 2018 God på SFO Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Fokusområder... 5 2.1 Leik... 6 2.2 Nærmiljøet... 7 2.3

Detaljer

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011.

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring og kvalitetsoppfølging Bakgrunn for systemet

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

"Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs

Computers are like bicycles for the mind. Steve Jobs "Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs "Se mot Randaberg!" Læringsledelse i teknologirike læringsmiljø. Det er så mange fristelser og så mye en har lyst til å sjekke ut. Sånn som VG. Man

Detaljer

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak «It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehage et ledd i et helhetlig utdanningsløp Utjevning av sosial ulikhet Omsorgstilbud til foreldre Formålsparagrafen

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10 Namdalseid kommunes kvalitetssystem etter opplæringslovens 13-10 August 2009 2 Bakgrunn Opplæringslovens 13-10 annet ledd sier følgende: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeier for privat skole skal etter

Detaljer

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Vedtatt i HOO 18. november 2010 Revidert Pedagogisk lederteam november 2014 1 INNHOLD 1- Innledning 2- Regelverk

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Virksomhetsplan. Løding skole 2013/2014. Trygghet og trivsel blant barn og voksne får aktiv læring til å vokse.

Virksomhetsplan. Løding skole 2013/2014. Trygghet og trivsel blant barn og voksne får aktiv læring til å vokse. Virksomhetsplan Løding skole 2013/2014 Trygghet og trivsel blant barn og voksne får aktiv læring til å vokse. Innholdsfortegnelse: Innhold Opplæringsloven... 3 Læringsplakaten... 4 Satsingsområder for

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...

Detaljer

FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE

FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE ORGANISERING OG INNHOLD Revidert 2014 1 Innhold 1.0 BAKGRUNN... 3 1.1 Rammeplan for samarbeid heim - skole... 3 1.2 Hva er foreldreaktiv skole?... 3 2.0 FORMÅL...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte

Detaljer

Ledelse i klasser og elevgrupper. Professor Thomas Nordahl, Aalborg 31.08.09

Ledelse i klasser og elevgrupper. Professor Thomas Nordahl, Aalborg 31.08.09 Ledelse i klasser og elevgrupper Professor Thomas Nordahl, Aalborg 31.08.09 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro

Detaljer

Strategisk plan 2015-2018

Strategisk plan 2015-2018 Oslo kommune Strategisk plan 2015-2018 Huseby skole 2015 Oslo kommune Status ved inngangen til ny planperiode Huseby skole skiftet to tredjedeler av ved skoleårets start. Dette preger naturlig nok arbeidet.

Detaljer

Strategisk plan Bjørnholt skole 2011

Strategisk plan Bjørnholt skole 2011 Strategisk plan Bjørnholt skole Forelagt driftsstyret 07.12.2010 og vedtatt i driftstyret 18.01. sist endret 18.01. side 1 av 7 Strategisk mål 1.1: Elevenes grunnleggende ferdigheter er betydelig bedre

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! Vi bryr oss om: Elevenes sosiale kompetanse Elevenes faglige kompetanse Elevenes fysiske miljø Elevenes læringsmiljø Presentasjon Goa skole er en 1-10 skole. Inneværende

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018 Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole Strategisk plan Rommen skole - Utdanningsetatens strategiske kart Kilde: Byrådets budsjettforslag, del 1 Visjon. Osloskolen skal gi elever mulighet til å realisere

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018 Målselv kommune Mulighetslandet Målselv Innhold Innledning... 3 Fokusområdet lesing og skriving i alle fag... 4 Fokusområdet vurdering... 6 Fokusområdet læringsmiljø...

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Utvalg Utvalgssak Møtedato Eide kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2013/1145-69 Saksbehandler: Henny Marit Turøy Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utredning av eideskolene 2015 - høringsnotat Rådmannens innstilling Kommunestyret

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Drammensskolen Norges beste skole En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Forankring Juni 2007 Bystyret : Ny visjon for skolene med

Detaljer

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE!

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE! GLEDE VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR OTTA SKOLE 2013-2017

VIRKSOMHETSPLAN FOR OTTA SKOLE 2013-2017 VIRKSOMHETSPLAN FOR OTTA SKOLE 2013-2017 1. Innledning Et samfunn i utvikling forventer at skolen skal bidra til at barn og unge utvikler kompetanse for å ta hånd om egne liv, mestre oppgaver alene og

Detaljer

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109 Type møte REFERAT samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/tidspunkt Onsdag 28.10.09 kl. 18.00 19.30 Innkalt Forfall Møteleder Referent Leder SU, Kristine Enger FAU: Kathrine Edland, nestleder FAU: Alf Helge

Detaljer

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode!

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! Åskollen skole- Tverrliggeren 10-3038 Drammen - Tlf. 32 04 53 30 - askollen.skole@drmk.no

Detaljer

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer