Kompetansekartlegging grunnskoler i Øst-Finnmark

Transkript

1 Kompetansekartlegging grunnskoler i Øst-Finnmark Prosjektrapport Oppdrag fra Øst-Finnmark Regionråd INGVILD WARTIAINEN, PROSJEKTLEDER KOMPETANSEKOORDINATOR ØST

2 Innhold Prosjektrapport kompetansekartlegging grunnskoler i Øst Finnmark Bakgrunn... 1 Strengere kompetansekrav for å undervise i grunnskolen... 2 Metode... 2 Resultater... 2 Kartlegging av behov for videreutdanning... 3 Kartlegging av type utdanning... 5 Rekruttering... 6 Videreutdanning lærere i grunnskolen... 6 Diskusjon... 7 Kompetanse i skolen i dag... 7 Rekruttering... 7 Videreutdanning... 7 Veien videre... 9 Vedlegg 1: Kartleggingsskjema lærer Vedlegg 2: Oppsummeringsskjema skole Prosjektrapport kompetansekartlegging grunnskoler i Øst Finnmark. Bakgrunn Øst-Finnmark regionråd har fokus på kompetanse. Det ble derfor opprettet et prosjekt «kompetansekoordinator øst», som i perioden har hatt som mål å sikre bedre og mer forutsigbare tilbud om høyere utdanning, etter og videreutdanning i regionen. På grunn av begrensa ressurser ble det i juni 2015 besluttet å fokusere på kompetansekartlegging i sektoren helse og omsorg, barnehage og skole. Kartleggingen er et samarbeid med UiT Norges arktiske universitet, Senter for karriere og arbeidsliv. Der UiT Norges arktiske universitet har hatt ansvar for kartlegging innen helse og omsorg og registerdata fra barnehage og skole. Kompetansekoordinator øst har hatt ansvar for kartlegging av kompetanse i fagene engelsk, matematikk, norsk og samisk, blant lærere i regionen. Resultater av kartleggingen av fagkompetanse presenteres i denne rapporten. UiT Norges arktiske universitet vil selv presentere resultater fra sin del av kartleggingen når den foreligger. 1

3 Strengere kompetansekrav for å undervise i grunnskolen Regjeringa endra forskrift om kompetansekrav i grunnskolen, fra å gjelde kun nyutdanna til nå å gjelde alle ansatte. Kommunene har ti år på seg til å implementere forskriftsendringa. Kompetansekrav for lærere som underviser på trinn er 30 studiepoeng (stp) i fagene norsk, norsk tegnråk, matematikk, engelsk og samisk. Det er ingen kompetansekrav for øvrige fag. Kompetansekrav for lærere som underviser på trinn er 60 stp i fagene norsk, norsk tegnråk, matematikk, engelsk og samisk. Det er krav om 30 stp for å undervise øvrige fag på ungdomstrinnet. Samtidig med forskriftsendringa, forsterka regjeringa satsing på videreutdanning av lærere og skoleledere i strategiplanen «kompetanse for kvalitet frem mot 2025». Her vektlegges videreutdanning i fagene norsk, matematikk, engelsk, samisk og tegnråk. Det er også mål om at videreutdanning skal bidra til kollektiv læring, og utvikling av profesjonsfellesskap på den enkelte skole. Metode Høsten 2015 ble det sendt ut kartleggingsskjema (Vedlegg 1) til alle kommunene i Øst- Finnmark, der målet var å kartlegge den formelle kompetansen til alle lærere i grunnskolen i fagene norsk, matematikk, samisk, og engelsk. Formell veiledningskompetanse ble også kartlagt. Det ble laget et oppsummeringsskjema der skoleleder ble oppfordret til å rapportere antall ansatte, antall ansatte 57 år eller eldre på måletidunktet, samt de ansattes utdanning (allmennlærer, førskolelærer med videreutdanning, Universitets/høyskoleutdanning m/ppu, eller ufaglærte) (Vedlegg 2). Det ble videre oppfordret til å beskrive hva de ufaglærte manglet av kompetanse for å fylle kravene. Alle skoler og kommuner rapporterer årlig til grunnskolens informasjonssystem (GSI). Fra GSI registeret ble det hentet ut data om kompetansen til lærerne som underviste fagene norsk, matematikk og engelsk skoleåret Data for samisk var ikke tilgjengelig for prosjektet. Rapporteringstidunkt til GSI var oktober Kommuner som har levert data i kartleggingen er: Vadsø, Tana, Nesseby, Vardø, Berlevåg og Sør-Varanger. Data er basert på tall fra totalt 21 skoler. Prosjektleder har i prosjektperioden vært i dialog med alle som har levert data, og ved flere anledninger sendt ut delrapporter for korrekturlesing, tilbakemelding og justering. Resultater Resultat fra GSI rapportering viser at grunnskolene i Øst-Finnmark har færre kvalifiserte lærere på trinn som underviser i fagene norsk og matematikk enn landsgjennomsnittet, og flere kvalifiserte enn landsgjennomsnittet i faget engelsk (tabell 1). For lærere som underviser i trinn er bildet likt, med unntak av faget engelsk, der Øst-Finnmark ligger omtrent på landsgjennomsnittet (tabell 2). For alle fag er det en større andel av lærerne som underviser på trinn som mangler formell kompetanse, enn på trinn. Tall fra GSI for samisk var ikke tilgjengelig for prosjektleder, og vises derfor bare for de kommuner som har sendt tall direkte. 2

4 Tabell 1: Tabellen viser prosentandel lærere som underviser i fagene norsk, matematikk, samisk og engelsk på årstrinn skoleåret , uten å oppfylle formelle krav til kompetanse (30 stp). Tall er fra kommunenes rapportering til GSI. Norsk Matematikk Samisk Engelsk Landet 21 % 36 % 15 % 54 % Finnmark 25 % 42 % 53 % Øst-Finnmark 30 % 41 % 30 % Sør-Varanger 25 % 38 % 25 % 33 % Vadsø 38 % 52 % 73 % Tana 43 % 23 % 50 % Nesseby 40 % 29 % 0 % Berlevåg 0 % 50 % Undervises ikke 0 % Vardø 62 % 55 % Undervises ikke 50 % Lebesby 20 % 33 % 38 % Gamvik 17 % 50 % 0 % Båtsfjord 21 % 36 % 55 % Tabell 2: Tabellen viser prosentandel lærere som underviser i fagene norsk, matematikk, samisk og engelsk på årstrinn skoleåret , uten å oppfylle de formelle kravene til kompetanse (60 stp). Norsk Matematikk Samisk Engelsk Landet 44 % 46 % 54 % 35 % Finnmark 63 % 65 % 40 % Øst-Finnmark 65 % 74 % 36 % Sør-Varanger 61 % 59 % 0 % 37 % Vadsø 81 % 75 % 50 % Tana 75 % 75 % 25 % Nesseby 100 % 67 % Ikke oppgitt Berlevåg 67 % 100 % Undervises ikke 50 % Vardø 50 % 67 % Undervises ikke 20 % Lebesby 40 % 50 % 20 % Gamvik 43 % 100 % 50 % Båtsfjord 44 % 50 % 43 % Kartlegging av behov for videreutdanning Kartleggingsdata sendt inn fra hver enkelt skole og hver enkelt kommune ble satt sammen med GSI tall. Fra GSI ble det hentet tall på hvor mange lærere som underviste norsk, matematikk og engelsk skoleåret , og hvor mange av disse som var kvalifisert i henhold til krav. Gjennom en grundig kartlegging var målet i prosjektet å gi et bilde på den totale kompetansen i skolen/kommunen. For enkelte kommuner og ved enkelte skoler var det flere kvalifiserte lærere i et fag enn det som vistes i GSI tallene. Kommunene som deltok i kartleggingen har fått en detaljert oversikt med GSI og kartleggingsdata for hver skole og hvert fag. Tabell 3 viser det samla behovet for videreutdanning i de kommuner som deltok i kartleggingen. En kommunevis oversikt over den kartlagte fagkompetansen i fagene norsk, matematikk og engelsk er vist i tabell

5 Tabell 3: i kommunene Tana, Vadsø, Nesseby, Berlevåg og Sør-Varanger som underviste fagene norsk, matematikk og engelsk skoleåret , og antall som ikke var kvalifisert. Alle tall fra GSI rapportering utført av den enkelte skole/kommune. Barnetrinn Ungdomstrinn (krav: 30 studiepoeng) (krav: 60 studiepoeng) Totalt Ikke Ukvalifisert Totalt Ikke antall kvalifisert i % antall kvalifisert Norsk Matematikk Engelsk Ukvalifisert i % Tabell 4: Kartleggingsresultat fra Nesseby, rapportert høst Tabellen viser GSI tall for hvor mange lærere som underviste faget skoleåret , samt nivå av formell kompetanse blant alle lærerne som rapporterte til prosjektet. Nesseby har en lærer i videreutdanning matematikk, som vil ha 75 stp etter endt utdanning og en lærer i videreutdanning samisk, som vi ha 60 stp etter endt utdanning. Fag barnetrinn (GSI) ungdomstrinn (GSI) Studiepoeng Norsk Matematikk Engelsk 2 Ikke oppgitt 2 Samisk 3 4 Tabell 5: Kartleggingsresultat fra Vardø, rapportert høst Tabellen viser GSI tall for hvor mange lærere som underviste faget skoleåret , samt nivå av formell kompetanse blant lærerne som rapporterte til prosjektet. Fag barnetrinn (GSI) ungdomstrinn (GSI) Studiepoeng Norsk Matematikk Engelsk Samisk Tabell 6: Kartleggingsresultat fra Berlevåg, rapportert høst Tabellen viser GSI tall for hvor mange lærere som underviste faget skoleåret , samt nivå av formell kompetanse blant lærerne som rapporterte til prosjektet. Berlevåg har en lærer i videreutdanning norsk, som vil ha 60 studiepoeng etter endt utdanning. Det bemerkes at det var lav svarandel blant lærere på kartleggingen. Fag barnetrinn (GSI) ungdomstrinn (GSI) Studiepoeng Norsk Matematikk Engelsk Samisk 4

6 Tabell 7: Kartleggingsresultat fra skolene i Vadsø, rapportert høst Tabellen viser GSI tall for hvor mange lærere som underviste faget skoleåret , samt nivå av formell kompetanse blant lærerne som har rapportert til prosjektet. Fag barnetrinn (GSI) ungdomstrinn (GSI) Studiepoeng Norsk Matematikk Engelsk Samisk 1 3 Tabell 8: Kartleggingsresultat fra skolene i Tana kommune, rapportert høst Tabellen viser GSI tall for hvor mange lærere som underviste faget skoleåret , samt nivå av formell kompetanse blant lærerne som har rapportert til prosjektet. En lærer i videreutdanning, vil ha 75 stp norsk etter endt utdanning, og en som vil ha 75 stp matematikk etter endt utdanning. Fag barnetrinn (GSI) ungdomstrinn (GSI) Studiepoeng Norsk Matematikk Engelsk Samisk Tabell 9: Kartleggingsresultat fra skolene i Sør-Varanger kommune, rapportert høst Tabellen viser GSI tall for hvor mange lærere som underviste faget skoleåret , samt nivå av formell kompetanse blant lærerne som rapporterte til prosjektet. Åtte lærere tar videreutdanning som vil gi 30 stp i matematikk etter endt utdanning, og 3 lærere i videreutdanning mot 60 stp matematikk. Fag barnetrinn (GSI) ungdomstrinn (GSI) Studiepoeng Norsk Matematikk Engelsk Samisk Kartlegging av type utdanning Kartlegging av lærernes utdanning viste at den dominerende utdanning er allmennlærer, men at det også er en betydelig andel fagutdanna fra Universitet/Høyskole med tilleggsutdanning i pedagogikk (Praktisk pedagogisk utdanning) som underviser i grunnskolen. Noen med mastergrad. Det er også en del barnehagelærere med tilleggsutdanning tilsatt i skolene i Øst-Finnmark. Kartleggingen var for upresis til at data kunne tallfestes pålitelig, da det fra flere skoler ikke ble sent inn en fullstendig oversikt over type utdanning hos lærerne. Kartleggingen antyder at de fleste ufaglærte er fagutdanna fra Universitet/Høyskole, men mangler pedagogikk. 5

7 Rekruttering Kartlegging av alderssammensetning i lærerstaben og veiledningskompetanse ble gjennomført. Med unntak av Vardø, har alle de deltakende kommunene veilederkompetanse (Tabell 10). Kartlegging av alderssammensetningen viste at esielt Tana og Nesseby ser ut til å få et stort rekrutteringsbehov i årene fremover (Tabell 11). Tabell 10: Kommunevis oversikt over veilederkompetanse blant ansatte i grunnskolen i kommunene i Øst-Finnmark. Forkorting stp. = studiepoeng. 10 stp. 15 stp. 30 stp. 40 stp. 60 stp. Nesseby 1 1 Tana 3 Vardø Berlevåg 1 Vadsø 4 5 Sør-Varanger Tabell 11: Antall ansatte rapportert til prosjektet og antall lærere rapportert til GSI, samt antall ansatte over 57 år rapportert til prosjektet. Innrapportert til prosjektet GSI rapportert 2015 Kommune Antall årsverk Antall ansatte Antall ansatte 57 år eller eldre Antall lærere trinn trinn trinn Nesseby % Tana % Vardø 22, % Berlevåg % Vadsø 83, % Sør- Varanger 174, % Videreutdanning lærere i grunnskolen Tabell 12: Forslag fra UiT Norges arktiske universitet til desentralisert videreutdanning av lærere i Øst-Finnmark i perioden Matte 1-7, del 2 Norsk 1-7, del 1 Norsk 1-7, del 2 Matte 1-7, del 1 Engelsk 1-7, del 1 Engelsk 1-7, del 2 Norsk , del 1 Engelsk 5-10, del 1 Engelsk 5-10, del 2 Engelsk 1-7, del 1 (matte 5-10, del 1) 6

8 Diskusjon Gjennomføringen av dette prosjektet har gitt større kunnskap om den formelle kompetansen blant lærere, men også mer kunnskap om hvor det er mangel på formell kompetanse. Kartleggingen gir regionen, og den enkelte kommune et bedre tallgrunnlag for å arbeide med rekruttering og videreutdanning for å nå kompetansekravene som er satt. Skoleåret var første år kompetanse ble rapportert til GSI. Den rapporteringen kan derfor være noe ukorrekt. Likevel ser det ut som den gir et relativt korrekt bilde når en sammenligner GSI og rapport fra den enkelte skole inn i dette prosjektet (Tabell 4-9). Svakhet med rapport til prosjektet, var at det ved mange skoler var en betydelig lavere svarprosent blant lærerne enn 100 %. Kompetanse i skolen i dag Kommunene rapporterer at de har ufaglærte lærere i skolen i dag, men andelen synes å være relativt liten. Til tross for dette er det betydelig mangel på formell kompetanse i kjernefagene norsk, matematikk og engelsk, både på barne- og ungdomstrinn (Tabell 1-3). Kartleggingen tyder på at de fleste ufaglærte har fagutdanning fra høyskole/universitet, men mangler pedagogikk. Noen har mastergrad. Omlegging i utdanningssystemet, der det fra høsten 2017 trolig stilles krav om mastergrad for å komme inn på praktisk pedagogisk utdanning (PPU), kan vanskeliggjøre kvalifisering av de som i dag ikke har godkjent utdanning for undervisning i grunnskolen. Rekruttering Rekruttering av nok kvalifiserte lærere, og lærere med den riktige kompetansen er beskrevet av flere som en utfordring. Kartlegging av alderssammensetning i lærerstaben og veiledningskompetanse ble derfor gjennomført, for å få en bedre oversikt over rekrutteringsbehovet, og muligheter for å tiltrekke seg lærerstudenter i praksis. Flere kommuner i regionen har en betydelig andel seniorer i skolen (tabell 11). Samtidig er det gjort endringer i lærerstudiet, ved at utdanningen er blitt en 5 årig masterutdanning, og det er satt krav om karakteren 4 i matematikk fra videregående for å bli tatt opp som student. Dette kan på sikt gi store utfordringer for rekruttering av kvalifiserte lærere i Øst-Finnmark. Det er også uvisst hvordan forskriftsendringen med skjerpede krav til formell utdanning i kjernefagene, vil påvirke mobiliteten blant utdanna lærere. I Øst-Finnmark opplever flere kommuner en stor lærermobilitet, og det tilsettes et betydelig antall lærere hvert eneste år. Endringen til 5 årig master gjør det vanskeligere for lærestedene å tilby desentralisert lærerutdanning, og trolig mindre attraktivt for voksne i distriktene å starte på en så omfattende utdanning. At kommunene kan ta imot praksisstudenter kan fremover bli av stor betydning for rekruttering. Kartleggingen gjennomført i dette prosjektet viser at kommunene Nesseby, Tana, Berlevåg, Vadsø og Sør-Varanger alle har lærere med formell veilederkompetanse (Tabell 10), som gjør at de kan ta imot lærerstudenter i praksis. Videreutdanning Resultater fra kartleggingen viser at det vil være et betydelig behov for videreutdanning av lærere i grunnskolen i Øst-Finnmark. Behovet er i alle fag, og både på barnetrinn og ungdomstrinn (Tabell 3). Når det gjelder samisk er bildet sammensatt. Ikke alle kommuner i regionen har undervisning i samisk råk, men de som har det melder om utfordringer med å rekruttere kvalifiserte lærere. Med den undersøkelsen som er gjort her, har det ikke fremkommet klare svar på antall og kvalifikasjonene som etterørres. Dette fordi det i 7

9 regionen er kommuner både innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk råk, og det undervises i samisk både som førsteråk og andreråk. På dette området trengs det derfor mer detaljert kartlegging og tettere dialog med de kommuner dette gjelder. Høsten 2015 ble det satt i gang et prøveprosjekt med en distriktsmodell for videreutdanning av lærere. Målet var at utdanningen skulle gis nærmere lærerne, slik at det ble enklere for lærerne, og økonomisk gjennomførbart for kommunene å tilby mange lærere videreutdanning. Øst-Finnmark fikk tilbud om matematikk for lærere på trinn (30 stp), fordelt over to år. Samlinger er lagt til Kirkenes. At mer enn en lærer pr skole deltar på videreutdanning i samme fag, samme år er viktig for å få til målet om kollektiv læring og utvikling av profesjonsfellesskap. Fylkesmannen i Finnmark har vært pådriver for å få i gang distriktsmodellen av videreutdanning av lærere. Kompetansekoordinator øst har bidratt til etablering og innsalg av tilbud. Regionene i Finnmark har vært oppfordret både fra Fylkesmannen og UiT Norges arktiske universitet om å prioritere videreutdanningsbehov etter distriktsmodellen. Innen utgangen av oktober 2015 måtte regionene sende inn sine prioriterte ønsker for videreutdanningstilbud med oppstart høsten Kartleggingrosjektet i Øst-Finnmark var så vidt kommet i gang og ingen GSI tall var tilgjengelig på det tidunkt. Med bakgrunn i foreløpige data og rektorenes vurdering, ble følgende prioriterte liste for videreutdanning med oppstart høsten 2016 sendt til UiT Norges arktiske universitet: 1: Engelsk 2: Matematikk Det ble signalisert behov for tilbud for lærere på barnetrinn og ungdomstrinn. Det ble dessverre ingen nye tilbud til Øst-Finnmark høsten År 2 av matematikk kurset for trinn blir gjennomført studieåret Dersom en innenfor strategiperioden skal lykkes, slik at kommunene når målet om full dekning av lærere med formell kompetanse i kjernefagene på barne- og ungdomstrinn, er det behov for en kraftig økning i videreutdanningstilbudet som gis desentralt. Videreutdanningen tar 2 år, så i praksis starter nye kurs annethvert år. Ti år går svært fort dersom kommunene i regionen skal ha mulighet til å sende det store volumet av lærere på videreutdanning som dette prosjektet har avdekket behov for (tabell 1-3). UiT Norges arktiske universitet har ute på høring en treårig plan for videreutdanning, med oppstart av 3 kurs i Øst-Finnmark annethvert år (tabell 12). Her er videreutdanning for lærere på barnetrinnet sterkt vektlagt. Kartlegging i dette prosjektet viser tydelig at andelen lærere uten formell kompetanse er størst på ungdomstrinnet, og ser en på data fra kommuner som har deltatt aktivt i dette prosjektet, er behovet basert på prosentvis ufaglærte som følger (tabell 3): 1. Matematikk trinn 2. Norsk trinn 3. Engelsk trinn 4. Matematikk trinn 5. Engelsk trinn 6. Norsk trinn 8

10 Dette avviker en del fra forslaget til UiT Norges arktiske universitet, der matematikk trinn er oppført med usikker oppstart i 2018, og norsk trinn er forslått med oppstart høsten For kommunene blir det viktig å vurdere om forslaget fra UiT dekker deres behov, eller om det bør gjøres endringer i prioriteringene basert på gjennomført kartlegging. Frist for innill til UiT er 1. september Vadsø kommune har som første kommune i regionen, nylig vedtatt en plan for å imøtekomme kompetansekravet for lærere fram mot De har i prioritert rekkefølge: 1. Matematikk 1 og 2 2. Engelsk (1-7 og 5-10) 3. Norsk (1-7, 1 og 2) Veien videre Prosjektet kompetansekoordinator øst, har nå gått ut, og det er ikke planer om videreføring av prosjektet i dagens form. Det er derfor viktig at Regionrådet følger opp noe av det som er igangsatt i dette prosjektet, og at regionen fortsetter å samordne kartlegging og innsats i forhold til rekruttering, etablering av praksilasser for lærerstudenter i kommunene og fortsatt trykk på desentralisering av videreutdanning for lærere. Det er flere skoler som melder om stor utskiftning, og at de årlig lyser ut mange stillinger. Det vil derfor være behov for å gjenta en slik kartlegging jevnlig. Prosjektet har vist at regionene får større gjennomslag både mot UiT Norges arktiske universitet, direktorat og departement når innsatsen og budskapet er samordna. Det er behov og etterørsel etter nettverksarbeid og samordna tiltak for etter- og videreutdanning også på barnehagesiden. Desentralisert barnehagelærerutdanning har vært tema i møter med UiT Norges arktiske universitet. Behovet for barnehagelærere i kommunene i Øst- Finnmark er stort. Arbeidet for barnehagene er så vidt påbegynt i dette prosjektet, men har av ressursknapphet dessverre blitt nedprioritert. 9

11 Vedlegg 1: Kartleggingsskjema lærer Kompetansekartlegging Øst-Finnmark 2015 Skjema for kompetansekartlegging, lærere Fokus for denne kartleggingen er basisfagene norsk, matematikk, engelsk og samisk. Vi ønsker også å ta rede på hvor mange som har formell veilederkompetanse. I skjema for utdanning er det fint om du presiserer hvilke tema du har videreutdanning innenfor, eks: norsk 1,30 studiepoeng Personalia Navn: Født: Nåværende arbeidlass: Nåværende stilling: Stillingsstørrelse: % Sett kryss for din utdannelse: Allmennlærer 1-7 Almennlærer 5-10 Allmennlærer utdanna før inndeling i trinn Allmennlærer med master Faglærer, høyskole eller universitet Mastergrad Annet (esifiser): PPU Ufaglært (esifiser hvorfor du er i denne kategorien): Fag: Studiepoeng i grunnutdanningen Studiepoeng ved videreutdanning Norsk Matematikk Engelsk Samisk Veilederkompetanse Sted: Dato: Signatur 10

12 Skole: Vedlegg 2: Oppsummeringsskjema skole Kompetansekartlegging i Øst-Finnmark 2015 Skjema for oppsummering av kompetanse pr skole Fokus for denne kartleggingen er basisfagene norsk, matematikk, engelsk og samisk. Vi ønsker også å ta rede på hvor mange som har formell veilederkompetanse. For skoler som har både ungdomstrinn og barnetrinn ber vi rektor levere et skjema for lærere som jobber på ungdomstrinnet, og et for lærere som jobber på barnetrinnet dersom dette er mulig. Antall årsverk pr. dato: Antall ansatte pr. dato: Antall ansatte over 57 år pr. dato: Antall elever pr. dato: Ansattes utdanning (skriv antall) Allmennlærere 1-7: Allmennlærere 5-10: Allmennlærere før inndeling i trinn: Allmennlærer med master: Faglærere, høyskole eller universitet PPU: Andre utdanninger (esifiser): Ufaglærte (esifiser hva mangler): Mastergrad: Fag: Norsk Antall ansatte: Annet Matematikk Engelsk Samisk Veilederkompetanse Rektors vurderinger: (Videreutdanningsbehov, hvor mange stillinger lyses ut årlig, fremtidige tilsettingsbehov grunnet alderssammensetning i staben, eventuelt annet). Sted: Dato: Signatur 11