Helsefaglig strategi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helsefaglig strategi 2013 2016"

Transkript

1 Helsefaglig strategi

2 2 Helsefaglig strategi

3 Innhold Innledning 5 Kompetanseutvikling 7 Kompetansekartlegging 7 Kompetanseplaner og kompetanseutviklingsprogram 7 Hospitering 7 Utvikle tverrfaglige grunnopplæringstiltak 8 Veiledning og refleksjon 8 Lærings og praksisarena for studenter, turnuskandidater og lærlinger 8 Sertifisering 9 Videreutvikle IKT og teknologisk kompetanse 9 Rammer og virkemidler for å sikre kompetanseutvikling 9 Videre- og etterutdanning 10 Områder for videre- og etterutdanning 10 Samarbeid med utdanningsinstitusjonene 11 Rammer og virkemidler 11 Videreutvikle veilederkompetanse 12 Fag, forskning og utviklingsarbeid 13 Strategisk utviklingsplan forskningsstrategi ved Ahus 13 Ideutvikling 13 Helsefaglig forskning 13 Fagutvikling 13 Forskerkompetanse 14 Tilrettelegging 14 Tilknytning til forskergruppe, forskningsaktivitet og miljø 14 Anvende og formidle forskningsresultater 14 Rekruttere og beholde 15 Fag og kompetanse 15 Utdanning 15 Utadrettet virksomhet 15 Arbeidsmiljø 15 Ledelse 15 Organisering 16 Faglig forankring av helsefagene 16 Oppgavefordeling innen helsefagene en utvikling 16 Veien videre 18 3

4 Helsefaglig strategi Med Strategisk utviklingsplan gir Ahus et tydelig signal om hva vi ønsker å få til de neste årene. Dokumentet peker ut en retning, og viser hvordan vi ønsker å gjøre overordnede valg og prioriteringer for å nå våre mål. Helsefaglig strategi er et viktig virkemiddel for å bidra til at vi kan oppfylle målene vi har satt oss. Arbeidet med denne strategien har pågått i perioden fra april til november Takk til alle ansatte fra de 15 yrkesgruppene som har deltatt i dette arbeidet, sammen med tillitsvalgte og brukerrepresentanter. Vårt opptaksområde dekker en befolkning på ca mennesker, og vi har som mål at Ahus skal være pasientenes førstevalg. Menneskelig nære og faglig sterke skal vi tilby god og riktig spesialisthelsetjeneste, og ivareta pasientsikkerhet på best mulig måte. For å kunne oppnå dette er det avgjørende at vi hele tiden sørger for videreutvikling av kompetansen hos våre ansatte. Helsefaglig strategi skal bidra til å sikre dette, og medvirke til at Ahus er en attraktiv arbeidsplass. Strategien peker på mål innen de fem hovedområdene kompetanseutvikling, videre- og etterutdanning, fag forskning og utviklingsarbeid, rekruttere/beholde og organisering og skisserer hva som må gjøres for at vi skal komme dit. Den skal bistå og understøtte ledere i alle divisjoner og klinikker med å planlegge og gjennomføre tiltak som skal til for å nå disse målene. Individuelle kompetanseutviklingsplaner, felles systematisk grunnopplæring, faglige nettverk på tvers av organisatorisk tilhørighet samt vurdering av endret oppgavefordeling innen utvalgte områder er eksempler på slike tiltak. Jeg ser fram til at vi skal virkeliggjøre Helsefaglig strategi og jobbe systematisk med viktige tiltak i tiden som kommer. Hulda Gunnlaugsdottir Administrerende direktør I arbeidet med å utvikle en Helsefaglig strategi ved Ahus har Brukerutvalget vært representert både i delprosjektene og i den overordnede prosjektgruppen. Arbeidet med strategien har vært preget av tverrfaglighet. Dette gjenspeiler også det behovet pasienter og pårørende har for de ulike faggruppenes spesialkompetanse og betydningen av å kunne samle dette i et godt tverrfaglig tilbud. Slik vi ser det vil det å utvikle de ulike områdene som strategien skisserer medvirke til å ivareta pasientsikkerheten. Brukermedvirkning bidrar både til å sikre at pasienters opplevelser og synspunkter kommer med som en del av den samlede kompetansen, og at man tar vare på den menneskelige nærheten til pasientene. Vi ser fram til at denne strategien skal omsettes til handling og styrke tilbudet til alle som har behov for sykehusets tjenester framover. Jeg takker med dette for meg som leder av Brukerutvalget gjennom 8 år, og ønsker etterfølgerne lykke til i det videre arbeidet. Gerd Myrberg Leder Brukerutvalget Menneskelig nær faglig sterk 4

5 innledning Ahus har i 2012 ca 3300 årsverk fordelt på de 15 fag- og yrkesgruppene som er omfattet av den helsefaglige strategien. Disse er sykepleiere, jordmødre, vernepleiere, miljøterapeuter, bioingeniører, radiografer, kliniske ernæringsfysiologer, fysioterapeuter, ergoterapeuter, sosionomer, prester, helsefagarbeidere/hjelpepleiere/omsorgsarbeidere, helsesekretærer/sekretærer, aktivitører og portører og utgjør cirka halvparten av alt personell på Ahus. Alle nevnte helsefag har deltatt i kartleggings- og utredningsarbeidet som ligger til grunn for utvikling av denne strategien. Dette strategidokumentet omfatter ikke leger og psykologer blant annet fordi det er fastsatt egne videre- og etterutdanningsløp for disse gruppene. For helsefaggruppene som omfattes av strategien fi nnes det i dag begrenset systematikk og helhetlig koordinering av kompetanseutvikling. Det er en målsetning at det i det videre arbeid skjer en samordning slik at foretaket får en faglig strategi som omfatter alle fag. Dette kan være sykepleiere, helsefagarbeidere og bio - ingen iører, men også andre grupper. Samtidig reduseres den yrkesaktive delen av befolkningen mens leveralderen øker, noe som kan medføre utfordringer for fremtidig rekruttering av helsepersonell. En ser et endret sykdomspanorama og flere behandlingsmuligheter for kronikergrupper. Det vil bli flere eldre pasienter med mer sammensatte sykdomsbilder, samtidig flere medisinske og teknologiske muligheter til å løse flere av utfordringene. Dette vil kreve mer helsepersonell og kontinuerlig helsefaglig kompetanseutvikling. Kvalitet må ses i sammenheng med bemanningssammensetning og tverrfaglig tilnærming til pasientene, både for å arbeide effektivt, med høy kvalitet og for å oppnå best mulig resultat for den enkelte pasient. Helsefaglig strategi skal bidra til at akershus universitetssykehus: har høy kvalitet og god pasientsikkerhet tilbyr kunnskapsbaserte helsetjenester arbeider systematisk med helsefaglig kompetanseutvikling beholder og rekrutterer personell med rett kompetanse og er en foretrukket arbeidsplass Ansatte er den viktigste ressursen i sykehuset. Det må til enhver tid sikres riktig kompetanse som må videreutvikles og ivaretas, for å gi den kvaliteten på behandlingen som pasientene har behov for. Pasientsikkerhet er avhengig av at sykehuset har riktig, tilstrekkelig og god kompetanse. Det er til enhver tid pasientens behov som skal styre hvilken kompetanse sykehuset trenger. Spesialisthelsetjenesten er en kompetansevirksomhet og summen av den samlede kompetansen er avgjørende for helsetjenestene som blir levert. Tilgang på helsepersonell utfordrer sykehuset i et arbeidsmarked der enkelte yrkesgrupper i fremtiden kan bli en mangelfaktor. Ahus-modellen er sykehusets overordnede modell som er lagt til grunn for arbeidet med utvikling i sykehuset. Fag, forskning og innovasjon bidrar til utvikling av nye metoder for effektiv drift og prioritering og bidrar til kvalitet og pasientsikkerhet. Målbevisst og strategisk satsning på kompetanse og kvalitet gir kostnadskontroll. 5

6 Helsefaglig strategi Ahus har vedtatt en strategisk utviklingsplan for perioden Planen skal være et verktøy for prioriteringer og strategiske valg. I strategiplanen beskrives de ambisjonene sykehuset har: 1. Pasientenes førstevalg 2. Et robust og fremragende forskningsog innovasjonsmiljø 3. Den mest attraktive arbeidsplassen for helsepersonell 4. Ledende på samhandling med kommuner og bydeler 5. Et sykehus som setter agendaen i Helse-Norge Ambisjonene konkretiseres i handlingsplaner innen de ulike områdene. Helsefaglig strategi skal bidra til et kompetanseløft som er nødvendig for å kunne ivareta de lokal- og områdefunksjonene sykehuset har, og for å kunne utvikle og realisere målsetningene innen de områdene for strategisk spisskompetanse som sykehuset har vedtatt å prioritere. Ahus strategi vil frem mot 2016 bevege seg i fem hovedretninger: 1. Øyeblikkelig hjelp og god behandling til kritisk syke pasienter 2. Pasientforløp 3. Sikre tilstrekkelig kapasitet og god logistikk 4. Videreutvikle pasientnært forebyggende arbeid 5. Håndtere ulikheter i levekår- og pasientsammensetning Helsefaglig strategi skal være et virkemiddel for å bidra til å løse utfordringene og målsetningene i den strategiske utviklingsplanen. Sykehuset løfter frem enkelte områder for utvikling av strategisk spisskompetanse og det er valgt ut 8 områder i perioden : 1. Kreftbehandling 2. Den eldre pasient 3. Utredning, behandling og habilitering av pasienter med tidlig ervervet kompleks funksjonshemning 4. Ungdomsmedisin 5. Tidlig diagnostikk, forebyggende behandling og intervensjon ved sykdommer i hjernen 6. Intervensjonsradiologi 7. KOLS 8. Bekkensenteret Ahus som et moderne spesialisert sykehus med bruk av avansert teknologi, vil få flere yrkesgrupper som er av stor betydning for sykehusets behandlingsresultat. Dette er personell som i dag ikke er medisinsk eller helsefaglig personell. Samarbeidet mellom disse og medisinsk- og helsefaglig personell bør også vies oppmerksomhet i de videre prosesser. Helsefaglig strategi er utarbeidet på bakgrunn av arbeid i fire delprosjektgrupper med en bred kartlegging av kompetanseområder, behov og innhenting av avdelingsvise etablerte handlingsplaner. Resultatet av kartleggingen vil bli videreført også i arbeidet med implementering av strategien og utarbeidelse av konkrete handlingsplaner i Helsefaglig strategi konsentreres om følgende fem områder: Kompetanseutvikling Videre- og etterutdanning Fag -, forskning og utviklingsarbeid Rekruttere og beholde Organisering av fag og oppgaver. Helsefaglig strategi er forankret i Strategisk utviklingsplan. 6

7 Kompetanseutvikling Pasientens behov for kvalitet og sikkerhet er styrende for sykehusets arbeid. Tjenestene skal gi pasienten tillit og trygghet. Kompetanseutviklingen skal sikre kunnskapsbasert behandling, god praksis samt intern og ekstern samhandling slik at pasientsikkerheten ivaretas. Systematisk kompetanseutvikling bidrar til at sykehuset er en attraktiv arbeidsplass for helsepersonell. Ahus skal være en god lærings og praksisarena for studenter og lærlinger. Verktøy og metoder som E- læring og simulering benyttes både hver for seg og i kombinasjon, og videreutvikles som verktøy for tverrfaglig kompetanseheving Kurs som tilbys ansatte skal være av høy kvalitet, kontinuerlig kvalitetssikres, evalueres og utvikles Definisjon av kompetanse jf. St. meld 13: Helheten av kunnskaper, ferdigheter og evner som gjør en person i stand til å fylle konkrete funksjoner og utføre de tilhørende oppgavene i tråd med definerte krav og mål Kompetansekartlegging Målrettet kompetanseutvikling starter med kartlegging av pasientens behov for helsefaglig kompetanse. Det gjøres i alle deler av pasientforløpet og gir kunnskap om omfang og retning på nødvendig kompetanse og eventuelt kompetansehevende tiltak. Ansattes kompetanse kartlegges ved bruk av kartleggingsverktøy som tilpasses hvert helsefag Kartlegging av kompetanse gir mulighet for ressursstyring tilpasset pasientens behov, god styring og målrettet kompetanseutvikling for den enkelte og for enheten. Alle ansatte skal ha en individuell kompetanseplan som sikrer en faglig og personlig utvikling. Den skal være forankret i strategisk utviklingsplan og den enkelte divisjons og avdelings handlingsplan. Hospitering Ahus skal utvikle gode samarbeidsarenaer med kommuner og bydeler i opptaksområdet samt en rekke samar beidende aktører som andre sykehus, universitets- og høgskolemiljøer m.fl. Hospitering brukes strategisk og aktivt som målrettet tiltak for å tilegne seg kunnskap og erfaringer om beste praksis og fremme samhandlingskunnskap. Det vil være behov for å utvikle avtaler og ta i bruk systemer for hospitering både internt på Ahus og sammen med eksterne samarbeidspartnere, som for eksempel sykehus i inn og utland, kommuner, bydeler og utdanningsinstitusjoner. Det skal fremkomme i foretaksovergripende og avdelingsvise planer hvilke miljøer som er relevante hospiteringssteder for videreutvikling av den enkeltes kompetanse og det legges til rette for konkrete hospiteringsprosjekter. Kompetanseplaner og kompetanseutviklingsprogram Ahus skal ha en overordnet kompetanseutviklingsplan i tråd med føringer fra Strategisk utviklingsplan og Helsefaglig strategi. Planen bidrar til at sykehuset prioriterer og avsetter ressurser. Dette forankres og gjennomføres på alle nivå. For å oppnå dette skal Ahus: Utarbeide overordnet kompetanseutviklingsprogram som gjør ansatte i stand til å ivareta pasienters og pårørendes behov Programmet skal utvikles og bygge videre på dagens opplæringsmoduler, kurs og fagutviklende tiltak. Det tilpasses for felles tverrfaglige og fagspesifikke moduler 7

8 Helsefaglig strategi Utvikle tverrfaglige grunnopplæringstiltak I strategiperioden utvikles tverrfaglig grunnopplæring innen områder som omfatter de store pasientgruppene og/ eller strategiske satsningsområder. Tiltakene gjennomføres som en del av kompetanseutviklingsprogram. Det tilpasses for felles tverrfaglige og fagspesifikke moduler. I tillegg utvikles grunnopplæring innenfor forebyggende og helsefremmende helsearbeid, læring og mestringskompetanse og migrasjonshelse. Samarbeidskompetansen må styrkes for å utvikle og sikre tverrfaglighet i pasientforløpene. Eksisterende gode opplæringstiltak innenfor aktuelle områder videreutvikles og tilbys flere helsefaggrupper. sjon med arbeidsplassen som den viktigste læringsarena. Arbeidet med kompetanseutvikling skal styrkes i form av formelle kurs og utdanninger, men også der den for det meste foregår: i jobben i klinikken. Ahus skal sikre deling av kompetanse mellom og på tvers av enheter. Lærings og praksisarena for studenter, turnuskandidater og lærlinger Ahus som god lærings- og praksisarena forutsetter at det settes av tid og ressurser til veiledning av studenter og lærlinger. Det skal være kvalitet i veiledningen og det benyttes kunnskapsbaserte metoder. Veiledning og refleksjon Systematisk og tverrfaglig bruk av veiledning og refleksjon skal være en metode som helsefagene bruker aktivt. Dette vil bidra til at Ahus utvikler en lærende organisa- Riktig kompetanse på rett sted gir sikker og god helsetjeneste til alle 8

9 Dette krever at det videreutvikles teknologisk kompetanse hvor helsefagenes oppgaver i mer eller mindre grad er avhengig av teknologiløsningene. Systematisk utvikling av IKT-kompetansen skal bidra til pasientsikkerhet og hensiktsmessig bruk av ressurser. Satsningsområder er: Øke IKT kompetanse blant helsepersonell for å kunne ivareta og drifte ny teknologi Bruke informatikk og videreutvikle kompetanse på område Øke kompetanse i å tolke data og optimalisere anvendelse av teknologien Øke kompetanse innen E-helse som elektronisk samhandling, EPJ, telemedisin, samt administrative elektroniske systemer (jmf. Hdir. rapport IS-1966 del 3). Sertifisering Sertifisering og re-sertifisering innen helsefagene brukes som metode og kan benyttes spesielt i avdelinger som diagnostiserer og behandler kritisk syke pasienter. Sertifisering sikrer riktig kompetansenivå og medvirker til høyere grad av pasientsikkerhet. Sykehusets satsing på simulering og ferdighetstrening er en metode som gir grunnlaget for sertifiseringsystemer. Systematisk teamtrening og etablerte modeller for rask og kvalifisert vurdering ved innleggelse og behandling, er også viktige tiltak som må sees i sammenheng med sertifiseringsverktøy. Enhetens funksjon og oppgaver er førende for i hvilken grad sertifisering benyttes som metode. Rammer og virkemidler for å sikre kompetanseutvikling Systematisk og målrettet kompetanseutvikling for helsefagene innebærer at Ahus må: Prioritere videre arbeid for å utvikle systemer for kompetansekartlegging og kompetanseutviklingsprogram Deler av kompetanseutviklingsplanen (overordnet og lokal) vurderes å gjøres obligatorisk Overordnede tiltak skal nedfelles i Ahus årlige faglige og økonomiske planer og rapporteres på Avdelingene identifiserer behov og tiltak årlig og planlegger hvordan kompetanseutviklingstiltakene skal realiseres Planlegge og sette av tid til skisserte kompetansehevende tiltak Videreutvikle IKT og teknologisk kompetanse Ahus er et av Europas mest moderne sykehus med moderne utstyrspark og avanserte IKT- løsninger. Samtidig har medisinsk utvikling medført endrede og mer instrumentelle metoder som krever at helsefagene utvikler IKT-kompetanse i større grad enn før. Ansatte skal ut i fra avdelingens behov for kompetanse gis mulighet til å delta på fagdager, internundervisning, kurs, samt tid til kompetanseoverføring og veiledning Det gjøres systematisk evaluering av metoder, virkemidler og effekt av tiltak. 9

10 Helsefaglig strategi Videre- og etterutdanning Strategisk utviklingsplan peker på betydningen av å sikre tilstrekkelig tilgang på helsepersonell samt målrettet bruk av virkemidler som kompetanseutvikling og sammensetning, rekruttering og tiltak for å beholde og videreutvikle personell. Rett kompetanse på rett sted til rett tid gir gode beslutninger og effektiv behandling og pleie. Satsning på videre- og etterutdanning er viktige virkemidler for å oppnå dette. Ahus viderefører arbeidet med å opprette videreutdanning i akuttsykepleie i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus Ahus utreder muligheten for å etablere andre nye videreutdanninger for å styrke kunnskap og kompetanse i pasientforløpene som for eksempel innen geriatri og lungesykdommer Ahus må planlegge virksomheten ut fra hvilken kompetanse pasienten har behov for og arbeide målrettet for å sikre riktig kompetansesammensetning. I tillegg til å rekruttere rett personell med rett kompetanse, må ansatte gis mulighet til å gjennomføre videre- og etterutdanning for å sikre at sykehuset til enhver tid har personell med god og riktig kompetanse. Dette er også et viktig tiltak for å beholde ansatte. Videre- og etterutdanning er definert som: Ahus kartlegger behovet for etter og videreutdanninger for radiografer og bioingeniører innenfor bildediagnostikk for å dekke fremtidige oppgaver. De ulike faggruppene har pr 2012 i ulik grad formaliserte utdanningsløp. For å sikre gode pasientforløp og et godt tilbud innenfor de vanlige sykdomstilstander må flere grupper tilbys videre- og etterutdanning. Dette stimuleres blant annet ved at: Videreutdanning gir ny formell kompetanse på universitets- og høgskolenivå. Videreutdanning er underlagt eksamens- og vurderingsordninger og gir uttelling i form av studiepoeng innenfor eller utenfor gradssystemet. Med etterutdanning menes kortere kurs som sikter mot fornyelse og ajour føring av en grunnutdanning, uten å gi formell kompetanse i form av studiepoeng (Kunnskaps departementet) Ahus må i tillegg til å ha kompetanseutviklingsprogram, sørge for at det benyttes utdanninger som gir formell uttelling for ansatte samt benytte utdanningsinstitusjonenes formaliserte løp for å sikre faglig høyt nivå. Samarbeidet med utdanningsinstitusjonene må videreutvikles og styrkes slik at utdanningene utvikles i tråd med pasientenes behov. Ahus tar i bruk nye formaliserte utdanninger som kommer (for eksempel portørfaget) Det må planlegges for at sekretærer får mulighet til etterutdanning for å bli autoriserte helsesekretærer, samt videre sertifisering for helsesekretærer slik at gruppen kan ivareta oppgaver som et ledd i en eventuelt endret oppgavefordeling Helsefagarbeidere har behov for å styrke kompetansen med videreutdanning innenfor kreft, geriatri, barsel og psykisk helse. Det vil kunne styrke teamet rundt flere store pasientgrupper Ahus er godkjent lærebedrift og må utvikle sin veiledningskompetanse. Det prioriteres at helsefagarbeidere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere deltar i etterutdanning for å bli instruktører. Områder for videre- og etterutdanning Sykehuset skal prioritere videre- og etterutdanning i samsvar med Strategisk utviklingsplan og med spesielt fokus på sykehusets lokalsykehusansvar og spisskompetanseområder. Prioriteringen skal gjenspeiles i den enkelte divisjons og avdelings handlingsplan. Behovet for spesialutdannet personell innen områder som for eksempel anestesi-, intensiv-, barne-, operasjon, kreftsykepleie (AIBOK), jordmor og ultralydutdanning for jordmødre må gjenspeiles i en langsiktig plan for å forebygge mangel på kompetanse samt sørge for riktig prioritering Kunnskapsbasert praksis (KBP) er å integrere forskningskunnskap med klinisk ekspertise og pasientens verdier og preferanser. Ahus jobber for å bedre pasientsikkerheten ved å implementere systematisk kunnskapsbasert praksis slik at sykehuset blir et Pasientsikkert universitetssykehus. Det er dokumentert at dette i vesentlig grad vil kunne redusere antall uønskede hendelser og pasientskader. For å styrke denne kompetansen skal sykehuset prioritere deltakelse i høgskolenes videreutdanninger innenfor KBP. Koordinering og ledelse av implementering av KBP defineres i videre arbeid. 10

11 Samarbeid med utdanningsinstitusjonene Ahus skal i nært samarbeid med utdanningsinstitusjonene bidra til å videreutvikle utdanningsløpene i samsvar med pasientenes behov for kompetanse og kunnskap. Ahus inngår samarbeidsavtaler med fagskoler, videregående skoler, høgskole og universitet om gjensidige, konkrete tiltak for kompetansehevende tiltak, fag- og kvalitetsutvikling og forskning Ahus skal ved utvalgte avdelinger etablere kombinasjonsstillinger mellom avdelinger og høgskoler, universitet og sykehus Ahus skal delta i overordnet samarbeidsforum og fagspesifikke fora med utdanningsinstitusjoner og fremme og utvikle nye arenaer for samarbeid. Ahus skal prioritere masterutdanninger som er relevante for pasientenes behov og som understøtter strategiske satsningsområder. Dette vil styrke fagkompetanse for å møte sykehusets krav til komplekse behandlinger og pasientgrupper med sammensatte lidelser. I løpet av 2013 defineres foretaksovergripende mål for antall ansatte med mastergrad og Ph.D. grad innen de ulike helsefagene. Det utarbeides realistiske mål på divisjons- og klinikknivå i samsvar med dette. Cirka en av seks innbyggere i opptaksområdet er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Pasienter skal sikres likeverdige tjenester og kompetansen styrkes innen flerkulturelt helsearbeid. Ledelse som fagfelt videreutvikles og satses på i årene fremover. Ledere på Ahus gjennomfører i dag Ahus Lederskole. Det settes mål og krav til faglig kompetanse og formalkompetanse i lederstillinger. Å lede kunnskapsarbeidere krever lederkompetanse. Rammer og virkemidler For å sikre at videre- og etterutdanning gjennomføres målrettet og planlagt, er det behov for at det fastsettes felles prinsipper og praksis i hele foretaket: Helsefagene skal ha like vilkår og muligheter for videre- og etterutdanninger i tråd med strategiens prioriteringer Det er utarbeidet en felles retningslinje på tvers av divisjoner og klinikker som bidrar til å motivere helsefaglig yrkesgrupper til videre utdanning på master og Ph.D-nivå Det må etableres en langsiktig finansieringsplan som sikrer prioritering av videre - og etterutdanning av helsefaggruppene og det gjøres en årlig sentral prioritering av tildeling av stipendmidler til videre- og etterutdanning Satsning på videre- og etterutdanning bidrar til at Ahus har personell med god og riktig kompetanse 11

12 Helsefaglig strategi Videreutvikle veilederkompetanse Utdanning av helsepersonell er en av kjerneoppgavene til sykehuset. Det innebærer at sykehuset skal tilby undervisning og veiledning til studenter. Kvaliteten på utdanningstilbudet skal være god og det er behov for å styrke den formaliserte veilederkompetansen ved bruk av høgskolenes tilbud om videreutdanning. Veilederkompetanse er et viktig virkemiddel for å bidra til at Ahus blir en foretrukket praksisplass for studenter og lærlinger og for fremtidig rekruttering. Gjennomført utdanningsløp i tråd med foretakets behov og strategi skal gi økonomisk uttelling og gjenspeiles i foretakets lønnspolitikk Som en del av sykehusets satsing på helsefaglig forskningskompetanse er det nødvendig å stimulere helsefagansatte til å gå inn i mastergradsløp Etablere Mastergradsforum et faglig forum for mastergradsstudenter som skaper et miljø for mastergradsstudenter ved sykehuset og som kan inspirere, støtte, bidra til felles tilhørighet, stimulere til nettverksbygging og gi faglig påfyll. Ansvaret for mastergradsforumet bør ligge sentralt i organisasjonen Det opprettes et felles foretaksovergripende utdanningsutvalg for alle helsefagene Utvalget skal koordinere og sikre målrettet prioritering i tråd med sykehusets strategi og behov for kompetanse Det skal foreligge en felles foretaksovergripende utdanningsstrategi/plan innen utgangen av 2013 som fremmer helsefaglige videre- og etterutdanninger Det utarbeides en samlet oversikt over utdanningsinstitusjoner som tilbyr relevante videre- og etterutdanninger, både tverrfaglig og særfaglig Ahus har en samlet oversikt over behov for videreog etterutdanning ved årlig innmelding av status og behov fra klinikkene. Det gjøres en sentral og divisjonsvis prioritering i tråd med Strategisk utviklingsplan og Helsefaglig strategi. Det anbefales å utvikle veilederkompetanse innen alle helsefag Årlig utdanning av nye veiledere i henhold til enhetens behov nedfelles i enhetens planer Ahus arbeider aktivt for å fremme kvalitet i veilederutdanningen. 12

13 Fag, forskning og utviklingsarbeid I tillegg til mål for forskning omhandler dette området også mål og retning for faglig utviklingsarbeid i yrkesgruppene som omfattes av helsefaglig strategi. Hovedmål for forskning innen helsefaggruppene på Ahus fram mot 2016 er at helsefaggruppene har utviklet forskningskompetanse og driver forskningsaktivitet både som deltakere i tverrfaglige prosjekter og innen egne fagområder. Egen forskning bidrar til å fremskaffe ny kunnskap og gjør helsefagene bedre i stand til å forholde seg til forskningsresultater. Utviklingen medisin og helsefag opplever i dag gjør dette til en nødvendig virksomhet for alle faggrupper for å kunne gi pasientene et best mulig tilbud. Strategisk utviklingsplan forskningsstrategi ved Ahus Medisinsk og helsefaglig forskning er en av helseforetakenes fire lovpålagte hovedoppgaver. Strategisk utviklingsplan for Ahus har som et mål å utvikle forskning i helsefaggruppene. Ideutvikling I tillegg til forskning er ideutvikling (innovasjon) et satsningsområde på Ahus, utvikling av måter å arbeide på for bedre oppgaveløsning. For å ivareta behovet for samarbeid som skal til for å lykkes med dette, har Ahus opprettet et iderom som kan samle aktørene fra sykehuset, privat sektor og universitetsfunksjonen. Innovasjon er ikke forskning, men er basert på at kunnskap, oppfinnelser eller ideer videreutvikles til noe som kan ha en praktisk nytteverdi. (HSØ forskningsstrategi ) Helsefagarbeidernes nærhet til klinikken gir godt grunnlag for innovasjonsarbeid ved å kunne avdekke behov for forbedringer og bidra til å bygge bro mellom innovasjon og forskning. Helsefaglig forskning Områder for forskning skal være innenfor sykehusets forsknings strategi. Fremfor å utvikle egne forskningsprogrammer innen helsefaggruppene knyttes forskningen til de eksisterende områdene på sykehuset på en slik måte at resultatet blir selvstendig helsefaglig forskning og ikke assistentfunksjon. Samtidig er det ønskelig med utviklingsarbeid innen de ulike fagområdene for å sikre spisskompetanse og spesialisert kunnskap i tråd med faglig og teknologisk utvikling. Ved forskningssenteret på Ahus har to forskere et særlig ansvar for bygge opp helsefaglig forskning. Dette er et viktig virkemiddel for å stimulere til forskning blant helsefagene. For å sørge for at forskningen ved Ahus er på høyt nivå er det ønskelig å konsentrere aktiviteten til et mindre antall felt, i nettverkssamarbeid med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. De strategiske spissfunksjonene skal understøttes av forskning, i tillegg til at tjenestene som områdesykehus skal videreutvikles ved i større grad å ta i bruk eksisterende forskningsresultater. For å bygge opp forskningskompetanse innen helsefaggrupper, må man søke samarbeid med etablerte forskningsmiljøer både internt og eksternt. Fagutvikling Yrkesgruppene innen helsefag har lang erfaring med fagutviklings og forbedringsarbeid der man tar utgangspunkt i eksisterende kunnskap både fra praksis og forskning for å evaluere og forbedre virksomheten. Dette arbeidet er i liten grad publisert, og det må legges til rette for at det videreføres med større vekt på dokumentasjon og muligheter for publisering. 13

14 Helsefaglig strategi Forskerkompetanse Som universitetssykehus er det et krav at helseforetaket bidrar vesentlig i doktorgradsutdanningen i kliniske fag, både innen medisin og andre helsefaglige disipliner. Det er behov for oppbygging av forskerkompetanse innen helsefagene ved å styrke masterkompetanse. Tilrettelegging For å oppnå en ønsket utvikling av forskerkompetanse hos yrkesgruppene med helsefaglig utdanningsbakgrunn, må det tilrettelegges for slik virksomhet i de enkelte avdelingene. Planlegging og igangsetting av utviklingsarbeid og forskning krever at det avsettes ressurser lokalt. Tradisjonelt er dette gjort i liten grad for disse yrkesgruppene. Virkemidler for å oppnå dette er: Stimuleringsmidler/korttidsstipend for å motivere til forskningsvirksomhet og gjøre det mulig å utarbeide søknader om eksterne forskningsmidler Det avsettes ressurser til utviklingsarbeid og forskning for helsefaggruppene i alle divisjoner Det er tilgang på rådgiving ved blant annet forskningssenterets poliklinikker for helsefag for å utforme prosjektplaner, søknader om forskningsmidler og vitenskapelige publikasjoner representanter fra helsefaggruppene skal delta i forskningsog utviklingsmiljøer på alle nivåer i organisasjonen og samarbeide med høgskole/universitet. Etablerte, sterke forskningsmiljøer skal bidra til samarbeid på tvers av yrkesgrupper og avdelinger. Faglige forskernettverk i samarbeid med høgskoler og universitet vil også bidra til å styrke faggruppenes forskning. Det åpnes for at mastergradsoppgaver som knyttes til de etablerte forskningsmiljøene ved Ahus kan motta økonomisk støtte fra strategiske forskningsmidler. Dette krever at man følger de ordinære rutiner for søknad om midler Forskningsmiljøene i de kliniske divisjonene bidrar med veiledning. Tilknytning til forskergruppe, forskningsaktivitet og miljø Helsefaggrupper er allerede representert i ulike miljøer innen forskning ved Ahus. Dette må videreutvikles og Anvende og formidle forskningsresultater Eksisterende forskningsresultater og kunnskapsbasert praksis danner grunnlag for faglig utviklingsarbeid. Målet er at Ahus skaper en organisasjonskultur der forskningsresultater og kunnskapsbasert praksis formidles og anvendes i det daglige arbeidet. Intern faglig virksomhet, foredrag og presentasjoner vil også motivere og stimulere til videre utviklingsarbeid og fremtidig forskning. Egen forskning i samarbeid med etablerte forskningsmiljøer bidrar til ny kunnskap for helsefaggruppene 14

15 Rekruttere og beholde Ahus skal være en god arbeidsplass. Godt omdømme er en forutsetning for å vinne kampen om de beste arbeidstakerne. Troverdighet og tillit er byggesteiner i omdømmebygging og helsefaglig strategi er et viktig bidrag for å omsette ord til handling og dermed bygge godt omdømme. Ansatte med faglig engasjement, evne og vilje til å utvikle seg, er nødvendig for at Ahus skal nå målet om å bli et pasientsikkert universitetssykehus. Sykehuset skal preges av et godt arbeidsmiljø med ansatte som har fokus på de faglige utfordringene organisasjonen skal løse og har motivasjon for å nå målene som settes. Bemanningen skal rekrutteres og tilpasses i tråd med strategiske valg. Gjennom arbeidet med helsefaglig strategi har de ulike helsefaggruppene gitt sine innspill på hva de mener er viktig for å rekruttere gode medarbeidere og beholde de ansatte. Fag og kompetanse Forutsigbart og strukturert tilbud om kompetanseheving, mulighet for etter- og videreutdanning, utviklingsarbeid og forskning vil være viktige virkemidler for å rekruttere og beholde personell. Virkemidler vil også være å sørge for et aktivt fagmiljø med mulighet for varierte arbeidsoppgaver, gode opplæringssystemer, felles avklarte rammer for studietid og økonomisk støtte ved videreutdanning. Tydeliggjøring av de ulike fagene og deres kjernekompetanse gjennom tiltak som å etablere faglige nettverk, kan bidra til lojalitet, stabilitet og rekruttering. Ahus skal videreføre og videreutvikle nyansattprogrammet på en måte som sikrer et profesjonelt første møte med foretaket, og sikrer de nyansatte en felles og nødvendig basiskompetanse, tilrettelagt for alle yrkesgrupper. Utdanning Ved å tilby gode praksisplasser vil sykehuset framstå som en attraktiv arbeidsplass og bidra til å rekruttere kvalifiserte medarbeidere. Innen yrkesgruppene med videregående opplæring er det behov for læreplasser og Ahus skal utvikle dette tilbudet. Trainee-ordninger for nyansatte skal utredes både for å rekruttere nye medarbeidere og som tiltak for å fremme tilhørighet og mestring. Utadrettet virksomhet Utvidet samarbeid med utdanningsstedene og aktiv bruk av nettbaserte medier er virkemidler for markedsføring og informasjon om faggruppenes virksomhet for fremtidige arbeidstakere. Systematisk tilbud til hospitanter, kursvirksomhet ved sykehuset og innlegg på konferanser vil bidra til å posisjonere sykehuset og styrker sykehusets målsetning om at ansatte skal bli gode ambassadører for sin arbeidsplass. Vi skal rekruttere ved bruk av gode annonser og de rette mediene for publisering. Arbeidsmiljø Godt arbeidsmiljø er avgjørende både for kvalitet og omdømme. Ahus har fokus på dette gjennom årlige arbeidsmiljøundersøkelser (Pulsmåler n), medarbeidersamtaler og ulike trivselstiltak. Det skal legges til rette for medvirkning på alle områder i virksomheten. Aktiv medvirkning fra de ansatte vil kunne bidra til å utvikle et arbeidsmiljø som oppmuntrer til felles mål og forståelse for oppdraget. Ledelse Rekruttering, utvikling og ivaretaking av de ansatte er sentrale lederoppgaver. For å støtte opp om målet om å være en attraktiv arbeidsplass trenger sykehuset kompetent ledelse på alle nivåer og systematisk lederutvikling og -oppfølging. Dette vil bidra til at sykehuset utvikler en organisasjonskultur og identitet der ansatte er stolte av arbeidsplassen. Lederskolen er etablert som en strategisk satsning og videre føres som virkemiddel. Ahus vurderer innføring av deler av Magnet - kvalitetssystem som legger til rette for løpende læring og kontinuerlig kvalitetsforbedring. Gjennom kompetente ledere sikrer foretaket etterlevelse av Strategisk utviklingsplan. 15

16 Helsefaglig strategi Organisering Faglig forankring av helsefagene Tydelig faglig forankring og koordinering av helsefagene er viktig for en målrettet og strategisk utvikling. Koordinering av helsefagene vil bidra til å gi et samlet kompetanseløft og faglig kvalitet, pasientsikkerhet og en effektiv ressursutnyttelse. Det er behov for å øke fokus på viktige overgripende områder pekt på i strategien. Det er linjelederes ansvar å sørge for tilstrekkelig og riktig kompetanse. Med en sentral koordinering og en tydelig forankring av overordnede faglige tiltak vil man kunne understøtte ledere og deres ansvarsområde for eksempel med felles grunnopplæringstiltak, implementering av kunnskapsbasert praksis, fagprosedyrer og kompetanseutviklingsprogrammer. Det faglige systemansvaret må tydeliggjøres og ivaretas på overordnet nivå. Faggruppene har bidratt med innspill på hvordan sykehuset kan utvikle fagene innad i egen divisjon/klinikk, på tvers av divisjoner/klinikker og i fellesskap med andre grupper. Det er behov for tiltak og systemforvaltning på tvers av helsefag og divisjoner/klinikker. Det anbefales at det opprettes en felles nettverksstruktur for fagene i form av råd, utvalg eller nettverk og at ivaretakelse av disse forankres sentralt i foretaket. Ansvaret for videreutvikling av tiltakene skissert i Helsefaglig strategi følges opp av både linje og stab. For oppgaver som skal ivaretas av stabsenhetene avklares det ansvar for de enkelte oppgaver. I denne prosessen søkes det en samordning og eventuell samling av tiltak og hensiktsmessig fordeling og tydeliggjøring av det helhetlige faglige ansvar. Oppgavefordeling innen helsefagene en utvikling Tilgang på helsepersonell innen helsefaggruppene omfattet av helsefaglig strategi vil i årene fremover endres. Prognoser tilsier at man kan oppleve en mangel innenfor flere av gruppene. Det er nødvendig å se på hvordan oppgaver er fordelt mellom de ulike yrkesgrupper og om det hensiktsmessig med endringer. Det må gjennomføres en analyse forut for en mulig endring. Analysen må ta utgangspunkt både i hvilke oppgaver som er hensiktsmessige å flytte, hvordan det kan gi faglig utvikling og vurdering av faglig forsvarlighet. Endret oppgavefordeling skal føre til mer effektiv og hensiktsmessig bruk av ressurser uten av det går utover faglig forsvarlighet og pasientsikkerhet. De som eventuelt skal gi fra seg oppgaver, og de som eventuelt skal ta på seg nye oppgaver, må delta i vurderingen om det er hensiktsmessig å gjennomføre en endret oppgavefordeling. Representanter fra fagene i klinikker og divisjoner må delta i arbeidet. 16

17 Følgende områder er identifisert gjennom kartleggingsarbeidet og skal gjennomgås med tanke på å vurdere endret oppgavefordeling: Blodprøvetaking Sykepleiere og bioingeniører er de faggruppene som i hovedsak utfører blodprøvetaking i dag. Helsesekretærer er en gruppe som gjennom sin utdanning blir autorisert til å kunne ta en rekke prøver og bør vurderes overta oppgaver knyttet til prøvetaking Forsyningsmedarbeider Helsepersonell utfører i dag mange oppgaver knyttet til ikke-pasientrettede aktiviteter. Det betyr at tid som skal brukes til pasientbehandling nå går med til oppgaver knyttet til ulike forsyningstjenester. Etablering av forsyningsmedarbeider som egen funksjon, med riktig fagkompetanse, anses som helt nødvendig for å oppnå en bedre forvaltning, riktigere ressursbruk og dermed økt gevinstrealisering i flere ledd Oppgaver knyttet til pleie, omsorg og miljøterapi Ahus er godkjent som lærebedrift og planlegger oppstart av lærlinger innen helsearbeiderfaget i Parallelt med oppstart av lærlinger må det utredes ny og endret oppgavefordeling mellom sykepleier og helsefagarbeider. Analysen skal også avklare fremtidig behov for helsefagarbeiderlærlinger for å kunne dekke fremtidige oppgaver Oppgaver innenfor bildediagnostikk Mangel på radiologer og ønsket faglig utvikling for radiografer gjør at det må vurderes om radiografer kan overta enkelte oppgaver som eksempel sonografer og beskrivende radiografer. 17

18 Helsefaglig strategi Veien videre Helsefaglig strategi skal gi en retning for de ulike fagene og være et verktøy for å realisere sykehusets mål og strategiske valg. For at dokumentet skal bli et reelt virkemiddel må det tas i bruk på alle nivå i organisasjonen og hos de ulike faggruppene. Det skal utarbeides konkrete, realistiske og målrettede handlingsplaner med tiltak, ansvarsplassering, tidsfrister og oppfølging. Strategien evalueres og revideres mot slutten av strategiperioden. Strategien er et kompetanseløft for helsefagene. Arbeidet vil være målrettet og systematisk, for å gi ansatte faglig utvikling. Våre tjenester skal være av høy kvalitet og bidra til god og trygg pasientbehandling. 18

19

20 Akershus universitetssykehus HF Besøksadresse: Sykehusveien 25, Lørenskog Postadresse: 1478 Lørenskog Telefon: Telefaks: Menneskelig nær faglig sterk

STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN 2012-2016

STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN 2012-2016 STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN 2012-2016 STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN 2012-2016 Akershus universitetssykehus (Ahus) har lagt bak seg en periode med rivende utvikling. Vi har flyttet inn i et av Europas mest moderne

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF

Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF (Ferdigstilles med bilde etter styrebehandling) Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF 1. Sammen med utdanningsinstitusjonene utdanner vi morgendagens helsearbeidere Oslo universitetssykehus

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Loppa kommune. Finnmarkssykehuset HF CM1. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Loppa kommune. Finnmarkssykehuset HF CM1. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Tjenesteavtale nr 7 mellom Loppa kommune og Finnmarkssykehuset HF CM1 samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Pafter Denne avtalen er inngått mellom Loppa kommune (heretter kalt kommunen)

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Kompetanse 2015-18 Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Du kan ikke lære et menneske noe, du kan bare hjelpe det l å oppdage det i seg selv. Galileo Galilei (1564 1642) 1. Innledning... 2 2. Kompetanse...

Detaljer

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang Jobbe i et sykehus Sykehus skal særlig ivareta følgende oppgaver: 1. pasientbehandling, 2. utdanning av helsepersonell,

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Strategiske grep ved implementering Noen erfaringer fra Bærum kommune Berit Skjerve leder UHT Kristin Skutle spesialrådgiver Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) i Akershus,

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid UNIVERSITETSSYKEHUSET DAVVI NORGCA UNIVERS'TEHTABUOHCCEVIESSU NORD-NORGE BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 7 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF OM samarbeid om forskning, utdanning,

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Strategisk kompetanseutvikling Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Berit Skjerve, utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus, Bærum kommune 26.11.2012 Innhold Strategisk

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere vår viktigste ressurs og innsatsfaktor. HR-strategi 2008-2011

Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere vår viktigste ressurs og innsatsfaktor. HR-strategi 2008-2011 Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere vår viktigste ressurs og innsatsfaktor HR-strategi 2008-2011 Uansett hva som vedtas av gode mål, faglig omstilling, er vi avhengig av engasjerte medarbeidere,

Detaljer

Delavtale nr. 6. Samarbeidsavtale om

Delavtale nr. 6. Samarbeidsavtale om Delavtale nr. 6 Samarbeidsavtale om Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling, faglige nettverk og hospitering Samarbeid om utdanning, praksis og læretid Samarbeidsavtale

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Strategisk kompetanseplan fase 2. Fellesmøte HSAM/USAM 21.2.14

Strategisk kompetanseplan fase 2. Fellesmøte HSAM/USAM 21.2.14 Strategisk kompetanseplan fase 2 Fellesmøte HSAM/USAM 21.2.14 Prosjektorganisering Prosjektmandat strategisk kompetanseplan fase 2 Rekruttere Utvikle gode og effektive rekrutteringsprosesser Stabilisere

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

STRATEGIPLAN 2010-2015

STRATEGIPLAN 2010-2015 STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk

Detaljer

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional nettverkskonferanse 5.-6. november 2015 Historikk Forrige plan 2008-2013 Fagrådet har fulgt opp planen Mange

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

C,KOMMUNE. bodø. Tjenesteavtale nr. 7 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom

C,KOMMUNE. bodø. Tjenesteavtale nr. 7 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom Tjenesteavtale nr. 7 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom Tjenesteavtale nr. 6 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010. Saksbehandler: Anne Husebekk

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010. Saksbehandler: Anne Husebekk Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010 HF Saksbehandler: Anne Husebekk Kvalitetsstrategi STYRESAK Innstilling til vedtak Styret vedtar kvalitetsstrategien

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016

Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016 Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016 Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Mål Enhetlig arbeidsgiverpolitikk Helhetlig lederskap Aktivt medarbeiderskap Målrettet ressursstyring Fokusområder Kvalitet,

Detaljer

Bedre oppgavedeling. Behov for kompetanse. Magne Hustavenes Sjef for helsefag 26.11. 2013

Bedre oppgavedeling. Behov for kompetanse. Magne Hustavenes Sjef for helsefag 26.11. 2013 Bedre oppgavedeling Behov for kompetanse Magne Hustavenes Sjef for helsefag 26.11. 2013 Klart vi skal! Disposisjon Hva er oppgavedeling? Hvordan ser fremtiden ut? Hva har LDS gjort på kompetanseheving

Detaljer

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Endelig versjon 5. juni 2012. Tjenesteavtale nr 7 mellom Alta kommune og Helse Finnmark HF om samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom Alta kommune

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Handlingsplan HR-strategi 2014

Handlingsplan HR-strategi 2014 Handlingsplan HR-strategi 2014 Mål Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Enhetlig arbeidsgiverpolitikk Helhetlig lederskap Aktivt medarbeiderskap Målrettet ressursstyring Kvalitet, Trygghet, Respekt

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015:

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Klinikk psykisk helse og avhengighet Handlingsplan forskning 2015 Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Denne handlingsplanen er en revisjon av tidligere handlingsplan for perioden 2012-2014basert

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon og pasientmedvirkning

Detaljer

Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas

Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas Foretaksreformen - hovedoppgaver Pasientbehandling Utdanning Forskning Opplæring pasient/pårørende

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020

Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020 Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020 Hovedmål for Arbeidsgiverpolitisk plattform 2020 1. Asker kommune er en attraktiv og foretrukket arbeidsgiver 2. Asker kommune er en innovativ,

Detaljer

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Side 1 1.0 Parter

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016,

Handlingsplan for forskning 2014-2016, 1 Handlingsplan for forskning 2014-2016, Divisjon for diagnostikk og teknologi, Ahus. Innledning. Etter at Ahus ble universitetssykehus for vel ti år siden har den totale forskningsaktiviteten på Ahus/Campus

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Gro Anita Fosse Prosjektleder Fagkoordinator velferdsteknologi 05.03. 2015 Om å være pådriver..en pådriver går foran og

Detaljer

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune 2013 Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune Plan- og utviklingsavdelingen 03.05.2013 Innhold Innledning... 3 Målsetning... 3 Nøkkeltall... 3 Kompetanse... 4 Finansiering... 4 Intern/eksternopplæring...

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4 Strategiplan for forskning og fagutvikling (FoU) i Helse Nord-Trøndelag HF 2012-2016 Vedtatt den 23. oktober 2012 Innehold Innledning... 3 Mål og strategier... 3 Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling...

Detaljer

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling Arbeidsgiverpolitikk fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 21. juni 2012 Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver står for og praktiserer

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2014 2016 NSF/FFD

HANDLINGSPLAN 2014 2016 NSF/FFD 1 INNSATSOMRÅDE: En sterk og tydelig faggruppe Prioriterte arbeidsområder 2014 2016 : - Rekruttere og beholde medlemmer - Fylkeskontakt og vararepresentant i alle fylker - Samarbeid mellom faggrupper -

Detaljer

Handlingsplan HR-strategi 2015

Handlingsplan HR-strategi 2015 Handlingsplan HR-strategi 2015 Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Mål Enhetlig arbeidsgiverpolitikk Helhetlig lederskap Aktivt medarbeiderskap Målrettet ressursstyring Fokusområder Kvalitet, Trygghet,

Detaljer

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt. K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet

Detaljer

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF Lokalsykehusstrategi Oddvar Larsen Helse Nord RHF Formål Avklaring Forutsigbarhet Strategiske satsinger Samhandling Rekruttering og kompetanse SAK 1 Funksjoner og oppgaver Brukermedvirkning IKT og infrastruktur

Detaljer

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis Delavtale 4.3.6. Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 6 og 7) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i

Detaljer

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 2 Retningslinjer regionale kompetansetjeneste, Helse Sør-Øst Innhold 1 Bakgrunn...

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 1 Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 Helse Midt-Norges visjon På lag med deg for din helse

Detaljer

Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019

Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019 Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019 1.0 Innledning Bergen kommune opplever i likhet med andre norske kommuner en vekst i behovet for helseog

Detaljer

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Til styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 13.02.2015 Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Sammendrag og konklusjoner Arbeidet

Detaljer

Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse

Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse Bjørg Månum Andersson Kommunaldirektør, Byrådsavdeling for eldre og sosiale

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet Hva sier(og foreslår)pasienter og brukere? "Silotenkningen kan ikke fortsette, det er behov for mer tverrfaglig tilnærming" "Samarbeid må være et krav" "Tjenestene må organiseres slik at den som registrerer

Detaljer

STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11

STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11 Fra: Adm direktør Økonomidirektør Til: Styret Kopi: Dato: 10. februar 2011 STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11 Orienteringssak Protokoll fra foretaksmøte 4. februar 2011 Saksbeskrivelse I foretaksmøtet

Detaljer

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE Florence Nightingale anno 2010 En kompetent sykepleier som blir hørt, og utfører sitt arbeid profesjonelt og kunnskapsbasert. Er faglig

Detaljer

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning.

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning. KOMPETANSESTRATEGI HSO Drammen kommune 2016 2019 Forord: Kompetansestrategien for helse, sosial og omsorg (HSO) er en strategisk plan som retter seg mot innbyggere, medarbeidere, ledere og eksterne samarbeidspartnere.

Detaljer

Å være leder - ulike/like sykehus, ulike/like land Hva er utfordringene? Hulda Gunnlaugsdóttir, adm.dir Akershus universitetssykehus

Å være leder - ulike/like sykehus, ulike/like land Hva er utfordringene? Hulda Gunnlaugsdóttir, adm.dir Akershus universitetssykehus Å være leder - ulike/like sykehus, ulike/like land Hva er utfordringene? Hulda Gunnlaugsdóttir, adm.dir Akershus universitetssykehus Hva så jeg? Hva tenkte jeg? Hva gjorde jeg? Aker universistetssykehus

Detaljer

Stillingene lyses ut med forbehold om behandling av organisasjonsplanen i Klinikk for intern service i arbeidsmiljøutvalget.

Stillingene lyses ut med forbehold om behandling av organisasjonsplanen i Klinikk for intern service i arbeidsmiljøutvalget. INTERN UTLYSNING Stillingene lyses ut med forbehold om behandling av organisasjonsplanen i Klinikk for intern service i arbeidsmiljøutvalget. Ansatte med mulig rettskrav* til stillingene må melde sitt

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark.

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. 1 Høgskolen I Telemark Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. Høringsuttalelsen omhandler følgende delprosjekt: Delprosjekt

Detaljer

Strategisk kompetanseplanlegging

Strategisk kompetanseplanlegging Strategisk kompetanseplanlegging Tove Klæboe Nilsen Fagansvarlig for forskning og utdanning Helse Nord RHF Helse Nord RHF Nasjonalt: Fra oppdragsdokumentet til Helse Nord RHF for 2008 Utdanning av helsepersonell

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Rekrutteringsstrategi - Fokusområder

Rekrutteringsstrategi - Fokusområder Rekrutteringsstrategi - Fokusområder Profesjonalitet i rekrutteringsprosesser Stjørdal kommune skal gjennom gode og grundige ansettelsesprosesser rekruttere personell med riktig kompetanse til rett tid.

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Frokostmøte Kommunikasjon. Veiledning i flerkulturelt helsearbeid

Frokostmøte Kommunikasjon. Veiledning i flerkulturelt helsearbeid Frokostmøte Kommunikasjon Veiledning i flerkulturelt helsearbeid 7. juni 2011 Styrking av likeverdig og integrerende helsetjeneste for minoritetsbefolkning I Hovedstadsområdet Oslo kommune Bydeler i Oslo

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Strategisk samarbeid om utdanning og forskning

Strategisk samarbeid om utdanning og forskning Strategisk samarbeid om utdanning og forskning Fellesmøte mellom USAM og HSAM 21. februar 2014 i Tromsø Sveinung Aune, HR-direktør i Helse Midt-Norge RHF Silje Paulsen, rådgiver utdanning i Helse Midt-Norge

Detaljer

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Nasjonal ledersamling for habiliteringstjenester Trondheim 21. september 2012 Edith V. Lunde Senterleder/cand.san. Bestilling 1.

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. «Ny sykehusplan kursendring eller alt ved

Detaljer

Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap

Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap Agenda Hva er USHT? Visjon og mål USHT Vestfold Organisering Satsingsområder Noen utvalgte prosjekter Utvikling

Detaljer

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016 Omsorgssektoren må, på samme måte som de fleste andre sektorer, gjøre seg nytte av og forbedre kvaliteten på sine tjenester ved bruk av teknologi. Det

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Mål: Styrke kvalitet og pasientsikkerhet i kreftbehandlingen Møte oppdragsdokumentets krav og forventninger Være i stand til

Detaljer

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA U Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA Målet er gode helse- og omsorgstjenester som setter pasienter,

Detaljer