Boring av letebrønn 7130/4-1 på lisens 708

Transkript

1 Lundin Norway AS Postboks LYSAKER Oslo, Deres ref.: P708-LUN-S-RA-3001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/6694 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Boring av letebrønn 7130/4-1 på lisens 708 Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Lundin Norway AS datert 10. juli 2015 om boring og brønntesting av letebrønn 7130/4-1 og fattet vedtak om tillatelse. Vedtaket omfatter: - bruk og utslipp av kjemikalier - utslipp til luft - krav til beredskap mot akutt forurensning Ved brønntesting skal utslippene minimeres ved bruk av beste tilgjengelige teknikk og avbøtende tiltak for å sikre optimal forbrenning av olje og gass. Tillatelsen har begrenset gyldighet på grunn av potensielt store ansamlinger av sjøfugl i influensområdet til brønnen i høstsesongen. Boringen kan gjennomføres i perioden november-juni. Tillatelsen for leteboring med tilhørende vilkår er vedlagt Vi viser til søknad fra Lundin Norway AS (Lundin) datert 10. juli 2015 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

2 redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn Lundin Norway AS søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven til boring av letebrønn 7130/4-1 i PL 708, med en opsjon for et geologisk sidesteg og inntil tre brønntester, gitt funn. Brønnen er lokalisert i region Finnmark Øst i Barentshavet. Avstand til kysten er ca. 84 (Berlevåg, Finnmark) og avstand til norsk-russisk maritim grense er ca 115 km. Havdypet på lokasjonen er ca. 288 m. Brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Transocean Artic. Boreaktiviteten er planlagt å starte opp i november Estimert varighet for boring av hovedbrønn er ca 79 dager gitt funn. Lundin søker også om opsjon på boring av et sidesteg med varighet på 43 dager og inntil 3 brønntester i hovedbrønnen eller sidesteg med anslått varighet på 28 dager. Varighet av hele operasjonen er estimert til ca. 150 dager. Operasjonen vil omfatte bruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp av borekaks med vedheng, utslipp til luft samt produksjon og håndtering av avfall. Totalt utslipp av stoff i grønn og gul kategori er estimert til henholdsvis 3843 tonn og 390 tonn ved bruk av vannbasert borevæske. Ved bruk av oljebasert borevæske i 17 ½ seksjon i eventuelt sidesteg søkes det om bruk av 1629 tonn oljebasert borevæske, hvorav bruken av stoff i grønn og gul kategori er estimert til henholdsvis 905 tonn og 724 tonn. Lundin søker også om forbruk av kjemikalier i rød og svart kategori i lukkede systemer. Det er ikke planlagt for utslipp av kjemikalier i rød eller svart kategori. Utslipp til luft kommer fra kraftgenerering og brønntesting. Brønntestingen skal gjennomføres med brenner av typen Sea Emerald Burner som har høy effektivitet og forbrenning. Videre planlegger operatøren avbøtende tiltak for å sikre optimal forbrenning av olje og gass. 2

3 Det er observert sporadiske forekomst av svamp i influensområdet for utslippene, men ingen korallforekomster. Det er gjennomført en miljørisiko- og en forenklet beredskapsanalyse for brønnen. Kystbeltet langs Finnmarkskysten er vurdert som et svært verdifullt område og dette er innenfor influensområdet til letebrønnen. Foreløpige resultater fra nye lysloggerstudier gir grunn til å tro at store deler av lomvibestanden befinner seg innenfor områder på åpent hav som overlapper med influensområdet til brønnen i høst- og vintersesongen. Dette er data som ikke foreligger på en form som kan benyttes inn i miljørisikoanalyser. For å ivareta observasjonene har Lundin valgt å modellere miljørisikoen med et datasett hvor Barentshavbestanden av lomvi utgjør 100 % av bestanden i alle sesonger. Lundin konkluderer med at det ikke er noen vesentlig endring i miljørisikoen for operasjonen, gitt endringer i bestandsfordelingene. Miljørisikoanalysen viser at risikonivået er høyest for kystnær sjøfugl (lomvi) i vårsesongen med 26 % av Lundins operasjonsspesifikke akseptkriterier for alvorlig miljøskade. Høyest utslag i høst-vinter perioden er 22 % for moderat miljøskade for krykkje i åpent hav. Operatøren har også vurdert potensielle konflikter med naturressurser på russisk side. Flere av de identifiserte områdene sammenfaller med hekkekoloniene langs kysten av Kolahalvøya. Oljedriftsmodelleringen viser at 95 persentil av strandingsmengden er 2 tonn i eksempelområdet nærmest letebrønn Ørnen (Ainovy øyene). Lundin konkluderer at risiko for kystnære miljøressurser på russisk side er liten på grunn av begrenset strandingmengde og liten sannsynlighet for stranding(< 5%). Som referanseolje for brønnen ble Goliat Realgrunnen valgt. Vektet rate for brønnen er beregnet til 1385 Sm3/d og 1226 Sm3/d for henholdsvis overflate- og sjøbunnsutblåsning med en vektet varighet på 9,4 døgn for overflate- og 12,8 døgn for sjøbunnsutblåsning. Lundin har beregnet et behov for 2 NOFO systemer i åpent hav med responstid på 17 timer. Innen 7 døgn skal ett kystsystem håndtere 12 tonn emulsjon/døgn i vårsesongen. IIfølge søknaden vil, ved grenseoverskridende utslipp, oljevernberedskapen på russisk side iverksettes ihht. felles Norsk-Russisk Oljevernplan i Barentshavet. Operatøren vil vurdere både mekanisk oppsamling og dispergering i en aksjon. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 1. september En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. 3

4 2.1 Uttalelser Fiskebåt opplyser at det er påvist høy tetthet av trålspor i det aktuelle området for brønnen. De mener at Lundins påstand at brønnen ligger i et område med relativt lav fiskeriintensitet i perioden ikke er korrekt. Fiskebåt referer til fiskeskippere som fisker i området, som sier at det er et område med mye fiskeriaktivitet, hvor det fiskes etter torsk, hyse og flekksteinbit. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene Lundin tar Fiskebåtens høringskommentarer til etterretning og svarer følgende: Fiskeristatistikken som er benyttet i søknaden er hentet fra Fiskeridirektoratet, og indikerer at det var relativt lavt fiskeriintensitet i Den planlagte boringen medfører en tidsbegrenset aktivitet som ikke ventes å resultere i merkbare fangsttap for fiskeri i regionen. 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i Stortingsmelding nr. 8 ( ) «Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten» og «Melding til Stortinget nr. 10 ( ) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten». I disse er det identifisert flere særlig sårbare og verdifulle områder (SVO-er), som "har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor områdene selv". I disse områdene slår forvaltningsplanen fast at det skal tas spesielle hensyn, basert på økt aktsomhet. SVO-området "Kystbeltet langs 4

5 Finnmarkskysten" huser mange store og viktige fuglekolonier, og flere av disse er innenfor influensområdet til brønnen. Barentshavet er et svært produktivt havområde og et viktig gyte-, oppvekst og leveområde for en rekke økologisk og kommersielt viktige fiskebestander. Barentshavet er også et viktig leveområde for sjøfugl. Mange av bestandene som opptrer i Barentshavet er av stor nasjonal og internasjonal betydning, og havområdet må regnes som en viktig sjøfuglregion i global sammenheng. Mange av artene inngår i både nasjonale og internasjonale rødlister. I vår vurdering av søknaden har vi spesielt vektlagt forekomsten av lomvi da denne står oppført på norsk rødliste som kritisk truet. Lomvibestanden langs norskekysten er redusert med ca 80 % og selv om flere kolonier nå har en positiv bestandsutvikling er det kun snakk om en restbestand. Denne er derfor sårbar for ytterligere menneskelig påvirkning, slik som akutt oljeforurensning. I de senere år har flere studier ved hjelp ny teknologi (GLS-loggere) kartlagt lomviers områdebruk utenfor hekketiden. Dette er kunnskap vi ikke har hatt tidligere og som ikke åpent hav data alene kan gi oss, da åpent hav data er begrenset til å kun gi oss et oversiktsbilde av tettheter av ulike arter i ulike årstider, men ikke hvilken koloni de kommer fra og i hvilke andeler de opptrer i. Resultater fra ulike studier med GPS-loggere viser så langt at lomvi fra mange kolonier (Bjørnøya, Sklinna, Hjelmsøya, Hornøya, Isle of May) ser ut til å overvintre sørøst i Barentshavet, og i områder som tidvis overlapper med influensområdet til den omsøkte brønnen. Ettersom flere viktige bestander samler seg i samme begrensede område i høst- og vintersesongen vil et eventuelt utslipp i disse områdene og periodene kunne medføre konsekvenser for lomvi fra flere kolonier samtidig. Det er gjennomført flere havbunnsundersøkelser i lisensen og svamper er kartlagt innenfor influensområdet til utslippene. Lundin opplyser at det kun er identifisert sporadiske forekomster av svampindivider i området rundt brønnen og ikke noen rødlistede svamp eller koraller i området. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Operatøren har ikke identifisert miljøressurser som er vurdert som særlig verdifulle eller sårbare i influensområdet til letebrønnen. 5

6 3.1.1 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer vi kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om maksimal utslipp av 390 tonn stoff i gul kategori. Derav er 169 tonn vurdert som stoff i kategori gul Y2. Dette er en leire-inhibitor (Performatrol) som benyttes i vannbasert borevæske. De resterende kjemikalier stammer fra brønntest-, sementerings- og riggkjemikalier. Vi gjør oppmerksom på at Performatrol for tiden vurderes nærmere med hensyn til iboende egenskaper. Det er ikke per i dag endret kategorisering for produktet, og det gis tillatelse til bruk og utslipp av dette stoffet i gul kategori som omsøkt. Miljødirektoratet legger til grunn at søknaden er basert på realistiske estimeringer og understreker at mengde stoff i 6

7 gul kategori brukt og sluppet ut skal minimeres. Lundin anbefales å inkludere Performatrol i sitt substitusjonsarbeid. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av 3843 tonn stoff i grønn kategori. Hoveddelen av omsøkt utslipp stammer fra borekjemikalier (vektstoffet barytt og saltet kaliumklorid). De resterende kjemikalier stammer fra brønntesting (NaCL Brine) og sementering. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Oljebaserte borevæsker Lundin søker om bruk av oljebasert borevæske for 17 ½ seksjonen i sidesteget. Samlet er det behov for 1629 tonn oljebasert borevæske, hvorav 905 tonn er stoff i gul kategori og 724 tonn er stoff i grønn kategori. Operatøren begrunner valg av oljebasert borevæske i sidesteg med bedre hullrensing, hullstabilitet og redusert friksjon. Omsøkt oljebasert borevæske inneholder kun stoff i gul og grønn kategori og vil ikke gå til utslipp. Miljødirektoratet gir på bakgrunn av dette tillatelse til omsøkt bruk av oljebasert borevæske. Kjemikalier i lukkede system Lundin har søkt om bruk av kg kjemikalier i lukkede system. Det omfatter hydraulikkolje Castrol Biobar 22 og kompensatorvæske Houghton-save NL 1 med et forventet forbruk for operasjon av henholdsvis kg og 2200 kg stoff i rød kategori. Bruken av BOP-kontrollvæske medfører forbruk av 3600 kg stoff i gul kategori. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 7

8 3.1.2 Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Etter Miljødirektoratets vurdering, vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften. 3.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx, VOC og SO 2 fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen og fra brønntesting. Dieselforbruket er beregnet til ca. 25 m 3 per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 150 dager. Aktivitet Kraftgenerering (boring av vertikal brønn) Kraftgenerering (opsjon for boring av sidesteg) Kraftgenerering for inntil tre brønntester Brønntesting (opsjon for inntil tre brønner) Utslipp (tonn) CO 2 NOx nmvoc SOx ,4 1, ,6 0, , ,3 4,5 Totalt gitt alle opsjoner ,3 7,7 Lundin søker om å få gjennomføre inntil tre brønntester avhengig av brønnresultater. Ifølge søknaden vil den første brønntesten kjøres i Ørnen formasjon dersom en betydelig oljekolonne er påtruffet. Andre og tredje brønntest vil bli utført i nedre og i øvre soner i Røye formasjonen. Lundin vurderer at sannsynligheten for utføring av mer enn to brønntester er lav. Formålet med omfattende brønntesting er å undersøke reservoarets produksjonsegenskaper og oppbygging. Ifølge søknaden vil valg av testutstyr være basert på beste tilgjengelige teknikker (BAT). For å sikre optimal forbrenning under testingen planlegger Lundin bl.a. følgende avbøtende tiltak: Kortere testvarigheter ved bruk av nedihullsensorer i brønnen Brennerhodet av typen Sea Emerald Burner med høy forbrenningseffektivitet (99.9%) Kontinuerlig overvåking av oljebrennerne og gas-flare Justere forbrenningsparametere ved behov for å unngå oljeutfall og sotutfelling 8

9 Bruk av varmevekslere for å unngå voksutfelling, tetting av brønnutstyr og sikre effektiv separasjon Det fremgår videre av søknaden at olje og kjemikalieholdig drenasjevann, kompletteringsvæske og væske som har vært i kontakt med olje eller reservoaret, som er vanskelig å brenne, vil bli samlet opp og sendt til land for behandling. Ifølge Lundin er alternative teknikker for å unngå eller minimere testing vurdert. Teknikkene som er vurdert er bl.a. ingen testing, brønntesting med optimal forbrenning, nedihullsboring, tynnhullstesting og oppsamling. Lunding vurderer optimalisert forbrenning som den foretrukne løsningen ut fra brønndesign, ressuforbruk og sikkerhet. Det opplyses om at svært få utslippsfaktorer er tilgjengelig for estimering av sotutslipp og potensielt oljenedfall til sjø. Ifølge Lundin viser informasjon innhentet fra Carbon Limits (2015), at utslippsfaktorene for sot fra gassfakling varierer mellom 0,167 og 0,684 g sot/sm 3 gass (sistnevnte faktor benyttes i det norske utslippsregnskapet). For oljefakling oppgis usikkerheten å være enda større. Faktoren som benyttes i Norge er fra 1994 (dvs. 25g sot/kg olje), og er av Lundin vurdert til å være konservativ, da faktoren ikke tar hensyn til utviklingen i brennerteknologien. Basert på innhentet informasjon om utslippsfaktorer, har Lundin beregnet utslippet av sot til å utgjøre mellom 0,6-40,2 tonn og oljenedfallet til mellom 0,1-0,8 tonn. Lundin viser til at sotutslipp i Arktis har oppvarmingseffekter, og at Ørnen vil kunne bidra til en lokal oppvarming på overflaten i området. Videre opplyses at det per i dag ikke foreligger gode modeller for sotutslipp fra brønntester eller fakling som gjør det mulig å kvantifisere og evaluere effekten. Når det gjelder oljenedfall vurderer Lundin miljørisikobidraget som neglisjerbart som følge av planlagte avbøtende tiltak for å oppnå optimal forbrenning. Oljenedfall nedblandet i vannsøylen vil kunne føre til økte hydrokarbonkonsentrasjoner lokalt, og en midlertidig forringelse av den lokale sjøkvaliteten, men basert på miljørisikoanlysen for brønn 7130/4-1, anser Lundin mulige konsekvenser for fisk som neglisjerbare. Miljødirektoratet anerkjenner viktigheten av at operatøren får mest mulig relevant informasjon fra boreaktiviteten og tillater derfor brønntesting. Miljødirektoratet vil imildertid understreke at utslipp i forbindelse med brønntesting er uønsket. Brønntesting kan medføre betydelige utslipp til luft av partikler, kjemikalier, uforbrente hydrokarboner og forbrenningsprodukter i løpet av relativt kort tid. Dette gjelder bl.a. utslipp av CO 2, sot, NOx og uforbrente hydrokarboner som har sterkt effekt på klima og helse. Brønntesting kan også gi nedfall av partikler og olje på sjøen. Klimapådrivet av sot, som tilhører gruppen kortlevde klimadrivere, er større jo nærmere Arktis utslippet finner sted. Utslippene til sjø vil kunne medføre forringelse av sjøkvaliteten lokalt. Utslippene i forbindelse med brønntesten skal derfor minimeres jf. tillatelsens punkt 5.3. Testutstyret skal være basert på beste tilgjengelige teknikker (BAT). Dette gjelder bl.a. separasjon av olje, gass og eventuelt vann, brennerteknologi og avbøtende tiltak for å sikre optimal forbrenning. Vi forutsetter også at riggen har tilstrekkelig tankkapasitet til å kunne samle opp forurenset vann, kompletteringsvæske og væske som har vært i kontakt med olje eller reservoaret. Utslippene i forbindelse med brønntestingen skal rapporteres i henhold til HMS-regelverket for petroleumsvirksomheten. 9

10 På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene, isolert sett, er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og har høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft i forbindelse med leteboringer på grunn av kort varighet, men har fastsatt vilkår som skal sikre energieffektiv drift, jf. tillatelsens punkt 1. Utslippene fra leteboringen; kraftgenerering og brønntesting skal rapporteres i henhold til HMS-regelverket for petroleumsvirksomheten, jf. tillatelsens punkt Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. Periodevis vil det kunne være store forekomster av sjøfugl innenfor mulig influensområde fra potensielle utslipp fra brønnen. Dette tilsier at dispergering kan være et viktig tiltak om faktisk olje er dispergerbar som referanseoljen. I en akuttsituasjon må det imidlertid innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for 10

11 bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. Vektet rate for brønnen er beregnet til 1385 Sm 3 olje /døgn og 1226 Sm 3 olje/døgn for henholdsvis overflate- og sjøbunnsutblåsning. Vektet varighet er beregnet til 9,4 døgn for overflateutblåsning og 12,8 døgn for sjøbunnsutblåsning. Lundin har benyttet Goliat Realgrunnen som referanseolje i analysene. Oljen har en middels tetthet (857 kg/m 3 ), relativt høy asfalt- og voksinnhold, danner relativ stabile emulsjoner og viser godt potensialet for kjemisk dispergering. Gitt en vedvarende oljevernaksjon skriver Lundin at mekanisk opptak vil være hovedstrategi, men at de vil vurdere bruk av dispergering ved en eventuell hendelse. Operatøren har utført en helårlig miljørisikoanalyse og en forenklet beredskapsanalyse for letebrønn 7130/4-1. Kystbeltet langs Finnmarkskysten er vurdert som et svært verdifullt området og er innenfor influensområdet til letebrønnen. Hornøya har en av de viktigste og største gjenværende koloniene til lomvi på fastlandet. Miljørisikoanalysen viser at risikonivået er høyest for kystnære sjøfugl (lomvi) i vårsesongen med 26 % av Lundins operasjonsspesifiske akseptkriterier for alvorlig miljøskade. Med planlagt borestart i november, og varighet på opptil 150 døgn, vil boreperioden kunne strekke seg ut i vårperioden. Det er derfor svært viktig å unngå olje inn i de kystnære områdene, og spesielt de store fuglekoloniene, ved eventuelle utslipp. Bekjempelse i kystsonen er utfordrende og det er derfor avgjørende med en tilstrekkelig beredskap på åpent hav for å redusere mengden forurensning som passerer den første barrieren. Lundin legger opp til 2 NOFO-systemer i barriere 1, hvorav det ene systemet er plassert på beredskapsfartøyet som skal ligge ved riggen under operasjonen. Dette gir rask responstid og sammenholdt med relativt lav vektet utblåsningrate anser vi løsningen som tilstrekkelig. Det er imidlertid viktig med god tilgang på ressurser utover dimensjoneringen for å ta høyde for større rater enn den vektede og best mulig bekjempning nærmest mulig kilden. Det må synliggjøres i beredskapsplanen hvor eventuelle tilleggsressurser skal hentes fra. Videre skriver Lundin at responstiden for første system øker fra 2 til 5 timer ved mannskapsbytte. Det er viktig at eventuelt mannskapsbytte under operasjonen styres til de perioder hvor risiko er lavest. Miljødirektoratet forventer at beredskapsfartøyet ligger standby ved boring i oljeførende lag. Det andre NOFO-systemet i åpent hav skal være operativ innen 17 timer. Både en standbybåt med installert NOFO-system og en slepebåt vil bli ved riggen under operasjonen for å sikre tilfredsstillende responstid. Videre skal OR-fartøyet være utstyrt med oljedetekterende systemer. Miljørisikoanalysen viser at høyeste beregnede utslag i høst-vinterperioden er 22 % for moderat miljøskade for krykke i åpent hav. Ifølge søknaden er risikoen for øvrig sjøfugl, marine pattedyr og strandhabitat lavere. Potensielle konflikter med naturressurser på russisk side er også beskrevet i miljørisikoanalysen. Flere identifiserte områder sammenfaller med hekkekoloniene (bl.a. svartbak, gråmåke, ærfugl og lunde) langs kysten av Kolahalvøya. Lundins oljedriftmodelleringen viser at 95 persentil av strandingsmengden er 2 tonn i eksempelområdet nærmest letebrønn Ørnen (Ainovy øyene). Lundin konkluderer med at risiko for kystnære miljøressurser på russisk side er liten på grunn av begrenset strandingsmengde og liten sannsynlighet for stranding (< 5%). I tilfelle grenseoverskridende utslipp vil oljevernberedskapen på russisk side iverksettes ihht. felles Norsk-Russisk Oljevernplan i Barentshavet. Modellering av tapsandeler av fiskeegg og fiskelarver gitt en utblåsning fra letebrønn 7130/4-1 er utført for torsk og lodde, og viser ingen sannsynlighet for tapsandeler over 0,5 11

12 % i noen av sesongene. Mulige konsekvenser anses av operatøren derfor som neglisjerbare. Resultatene fra miljørisikoanalysen viser ingen gjennomsnittlig hydrokarbonkonsentrasjon over 100 ppb i vannsøylen gitt en overflate- eller sjøbunnsutblåsning. For kyst og strandsonen har Lundin planlagt med ett kystsystem med nominell opptakskapasitet på 120 m 3 /døgn, som skal være på plass innen 7 døgn for å håndtere 12 tonn emulsjon/døgn i vårsesongen. 7 døgn dekker 95 persentilen av korteste drivtid for hele året. Analysen viser videre stranding av opp mot 54 tonn oljeemulsjon i vintersesongen. Strandingsmengdene i vår og sommersesongen er større, med 364 tonn i vårsesongen. Dersom hele statistikken tas med er korteste drivtid ned mot 2 døgn (høst) og maksimal strandingsmengde er tonn oljemuksjon (vår). Miljødirektoratet finner det rimelig, og i tråd med gjeldende praksis, at operatørene ikke dimensjonerer beredskapen etter de verste scenariene med svært lav sannsynlighet. Det er imidlertid viktig at Lundin er forberedt på kortere drivtid og større mengder olje inn til kysten. Beredskapsplanen må derfor vise hvordan mer utstyr kan hentes inn på relativt kort tid. Miljødirektoratet finner Lundins foreslåtte beredskapsløsning for letebrønn 7130/4-1 akseptabel og stiller krav i tråd med denne. Kravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. 3.4 Begrensninger i tillatelsens gyldighet Ny kartlegging av sjøfuglenes arealbruk i et samarbeid mellom Norsk olje og gass/statoil og SEAPOP, viser at store deler av den norske lomvibestanden kan befinne seg på åpent hav øst i Barentshavet og innenfor influensområdet til letebrønnen i høst- og vintersesongen. Høstperioden frem til og med desember ser ut til å være perioden med potensielt størst overlapp mellom lomvi og influensområdet til leteboringen. Med planlagt oppstart i november ser det imidlertid ut til at boringen ikke vil nå oljeførende lag før i etterkant av denne perioden, og med maksimalt 150 dagers varighet (79 dager uten sidesteg og brønntesting) vil boringen være fullført før lomvi igjen samler seg i området på høsten. Planlagt boreperiode ser derfor ut til å unngå månedene med størst konflikt med potensielle forekomster av lomvi i området. Det er vanskelig å beregne risiko for de aktuelle sjøfuglbestandene på åpent hav. Det dataene beskriver er at det i høstperioden kan være samlet ekstremt mye lomvi fra flere kolonier akkurat i influensområdet til brønnen. Vår vurdering er at det ikke er mulig å beregne konsekvensene av en hendelse og vurdere opp mot operatørens akseptkriterier. Det er derfor viktig å søke å redusere aktivitet i denne perioden. Vi har derfor besluttet å begrense tillatelsens gyldighet til tidsrommet november- juni. 4. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 12

13 5. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 2 under Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Med hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonsleder Angelika Baumbusch sjefingeniør Vedlegg: Tillatelse med vilkår Kopi til: Petroleumstilsynet, Postboks 599 Sentrum, 4003 Stavanger Oljedirektoratet, Postboks 600 Sentrum, 4003 Stavanger Fiskebåt, Røysegata 15, 6003 Ålesund 13