MANDAT FOR GRUPPE SOM SKAL UTGREIE KONSEKVENSAR FOR M.A. ØKONOMI OG OPPTAK TIL ÅRSSTUDIET/BA

Transkript

1 INTEGRERT SEKSÅRIG PROFESJONSSTUDIUM: MANDAT FOR GRUPPE SOM SKAL UTGREIE KONSEKVENSAR FOR M.A. ØKONOMI OG OPPTAK TIL ÅRSSTUDIET/BA Medlemmer i gruppa: John Vegard, Trine, Frode, Magne, Instituttstyret ved IPS har bedt om vidare utgreiing og analysar av moment knytt til økonomi og opptak, ved overgang til integrert seksårig profesjonsstudium, med leveranse seinast Mandat for gruppa som skal gjere arbeidet: 1. Utgreie økonomiske konsekvensar for profesjonsstudiet ved overgang til nytt studium. o Beskrive ulike økonomiske konsekvensar basert på same faglige opplegg eller foreslått nytt faglig opplegg første studieår MAF Kva kostar det av tid å lage ny studieplan? Eksamensutgifter og tid må også med i reknestykket. o Framstille endring i tidsbruk og økonomi ved endring i talet på klager på karakterar i profesjonsstudiet Skaff oversikt og talet på klager i profesjonsstudiet. Kva kostar det å sensurere ei klage? Kor mykje tid tar det å administrere ei klage? 2. Utgreie økonomiske konsekvensar for årsstudiet/ba ved overgang til nytt profesjonsstudium. o Framstille endring i inntekt frå studiepoeng MAF o Framstille endring i tidsbruk og økonomi ved endring i talet på klager JVB Skaff oversikt og talet på klager i emne som er grunnlag for opptak til profesjonsstudiet. Kva kostar det å sensurere ei klage? Kor mykje tid tar det å administrere ei klage? o Framstille endring i tidsbruk og økonomi ved ny sensur JVB/MAF o Framstille endring i tidsbruk og økonomi ved endring i studentar som tar opp igjen emne TK/JVB 3. Diskutere eventuelle andre konsekvensar av endringar som følgje av omlegging til integrert seksårig studium. Om det blir større utgifter med ny ordning blir gruppa bedt om å beskrive korleis dette kan handterast. UiO: klager på profesjonsstudiet? Endring i dette? Kor mange studieplassar i årsstudiet/ba som vi får basistildeling for?

2 PUNKT 1: To eksempel på alternativ for studieplan for praksisdelen i første år i integrert seksårig profesjonsstudium er utgreia: fortsette med årsstudiet som før, og det nye forslaget til gruppa som Susanne leia. Dette for å gi eit overslag over kva ei moderat omlegging vil koste (Alternativ 2) samanlikna med å vidareføre dagens modell. Dette er representative eksempel og gruppa tar ikkje stilling til innhaldet i eventuelt nytt integrert studium.. Alternativ 1: Fortsette med årsstudiet som vanlig, med tillegg av eit emne på 5 stp med profesjonsdanning. Ekstra arbeid for emna i årsstudiet: Undervising tid Eksamen Administrasjon Holdt samtidig med BA Samtidig med BA. Ulike emnekoder for BA og prof. Ikkje ekstra arbeid. Emne i profesjonsdanning 5 stp Undervising tid Eksamen Administrasjon Holdt av to kliniske psykologar Mappevurdering, 3 minutt per mappe = 17 t. Fordelast på emneansvarleg samt ekstern sensor. Alternativ 2: Opprette emne i praksisrelatert psykologi, samt redusere PSY11frå 2 til 1 stp Ekstra arbeid for praksisrelatert emne, 2 stp. Undervising tid Eksamen Administrasjon Kateterundervising 16 kasus = 2 t (8 t vekta). Rettleiing og rollespel. i grupper á 4-5 studentar. 2 t/kasus x 7 grupper = 224 t (448 t vekta). Totalt 528 t. Dette tilsvarar omtrent 3 II ar stillingar, som er det IPS fikk tilført frå Felles Utdanningsutval haust 211. Mappevurdering, 6 minutt per mappe = 34 t. Fordelast på II ar stillingane samt ekstern sensor. Resterande 4 stp er Ex. Phil., HelFel, og kan vere 1 stp i Psy11 og Psy12. Eksamen som i årsstudiet, unntatt for Psy11. Kostnad og tidsbruk blir omtrent som i alternativ 1. Ny emnekode for profesjonsstudentane, kostar ingenting, men kan bety litt adm ressursar. Det kan bety utarbeiding av eigen eksamen, men sensur, kollokviegrupper må uansett studentane ha og vil ikkje ha ekstra kostnad.

3 Som det går fram av alternativ 2 vil det vere større ressursbruk i samband det praksisrelaterte emnet som vil svare til ca 3 II ar stillingar. Disse stillingane har IPS fått tilført frå Felles Utdanningsutval og det vil såleis ikkje auke kostnadane for undervising. Det som vil ha ein meirkostnad er eksamen for emnet, men denne vil vere beskjeden og avhenger av sensurordning. Dyraste alternativ med ekstern vurdering av 34 mapper á ca 5 kr per mappe er på ca 17 kr. PSY11 Alternativa som her utgreiast er å A) opprette eit PSY11 som er 1 stp i profesjonsstudiet og som overlappar med PSY11 for årsstudiet, der pensum, forelesingar og kanskje eksamensspørsmål vil vere innanfor det som blir gitt i årsstudiet, eller B) å halde PSY 11 på 1 eller 2 stp samtidig for profesjonsstudiet og årsstudiet. Uansett løysing vil det vere nokon kostnadar forbunde med planlegging/ oppretting av PSY11 i første år i profesjonsstudiet, anslagsvis 4 timer på å skrive emnemalar for allereie eksisterande emne, men det tar truleg lengre tid å opprette et helt nytt emne og lage emnemal. Når emnet først er oppretta, avhenger kostandane av om emnet blir åtskilt frå eller overlappande med PSY-11. A) Eit nytt emne med 12 X 2 timer forelesing, vekta 4, inneberer totalt 96 timar til undervising. Fagansvarlig får i tillegg registrert 25 timar som emneansvarlig. Kostnadar for eventuelle eksterne forelesarar kjem i tillegg, og det same gjer kostnadar for eventuell seminarundervisning (5 x 2 timer, vekta med 4, x 162 kr/t = 648 kr). Kostnader for ordinær eksamen blir ca. 34 X,5 time X 3 kr = 51 kr for ekstern sensur og 17 timer for intern sensur. Klager vil omtrent koste 3 X 3 kr = 9 kr for ekstern og 1,5 timer for intern. Grunngjeving vil koste ca 3 timar for intern. Utsett/kontinueringseksamen for ca. 5 studentar vil koste ca. 5 X,5 timer x 3 kr = 75 kr for ekstern og 2,5 timer for intern. B) Dersom emnet skal være til dels felles med PSY-11, blir sjølvsagt kostnadane betydelig mindre. Det vil ikkje innebere ekstra kostnader for forelesing, men det må opprettast ei seminargruppe som kostar 648 kr, jf. regnestykket ovanfor. Kostnadar for eksamen, klager og grunngjeving blir også det same som alternativ A. Det er ikkje regna på administrative kostnadar, men dei blir ikkje særlig store (litt større ved alt. A enn B). ADMINISTRASJON AV OPPTAK TIL PROFESJONSSTUDIET Det er i dag lokalt opptak til profesjonsstudiet. Administrativt personale ved IPS handsamar søknadane. I 211 var det i overkant av 35 søkarar til 34 plassar, ca 11 søkarar per studieplass, og søknadsmengda har vore på tilsvarande nivå også tidligare år. I tillegg til behandlinga av søknadane er det i forkant, under og etter opptak mange spørsmål frå søkarane. Dette arbeidet utgjer ca. 1/3 stilling, rundt 17 kr.

4 PUNKT 1 og 2: Klagar i profesjonsstudiet og årsstudiet Figur 1 viser tala på klagar i profesjonsstudiet og årsstudiet/ba i to siste akademiske år. Klagar i årsstudiet er ofte på karakter B eller C, ettersom det er behov for A eller B for å komme inn på profesjonsstudiet. Ein del studentar melder seg opp på BA sjølv om deira ambisjon er å komme inn på profesjonsstudiet, derfor er det relevant å ta med også disse i denne statistikken over klagar. Alle studentane i BA som har fått god nok karakter til å komme inn på profesjonsstudiet siste to år (ca 15-2 stykke) har byrja på profesjonsstudiet ved UiT, eller har reist til studie i Sør-Noreg. Ingen av disse har fortsett å studere på BA ved UiT. Det er relative mange klager på årsstudiet/ba som går over eitt år (43 kvart år i dei to åra vi har statistikk for), men med mange studentar, i forhold til profesjonsstudiet. Det vil mest sannsynlig bli færre klagar i årsstudiet/ba om IPS legg om til Samordna Opptak. Det tok IPS ca 15 timar = eitt månadsverk, å svare på klagar, ny sensur, og administrere klagene siste akademiske år. Sensurutgiftene siste akademiske år var i overkant av 46 kr.

5 KR Talet på klager Timar 5 Klager Prof 2 1 Årsstudiet BAMA KR Kroner og tid TID Pengar og tid brukt isbm. klager

6 Gjenopptak av studiepoeng: Figur 2: Øvste del viser kor mange studentar som tar opp igjen eksamen i dei emna som er opptaksgrunnlag til profesjonsstudiet. Nedste del viser kor mange studiepoeng disse produserer. IPS får ikkje resultatmiddel for gjentak av studiepoeng. Totalt motsvarte dette ca 15 og 175 studiepoeng (137 eksamenssvar), som betyr ca 56. og kr (i 211 kr. i resultatmiddel som UiT ikkje mottar for og , respektivt. Ved å rekne at 7% av dette til går til IPS betyr det at IPS produserer studieponeng tilsvarande kr men utan å få disse midla. Utgifter og meirarbeid ved gjenopptak: Gjenopptak var siste akademiske år ca 137 innleverte eksamenar. Med gjennomsnittlig kr. 3 per eksamen til ekstern sensor svarar dette til kr For interne sensorar ved IPS tilsvarar dette 3 min per svar = ca 69 t arbeid. For administrasjonen av eksamen betyr det ca 7 t, totalt 76 t arbeid med gjentatt eksamen for tilsette ved IPS. Studentane som tar opp igjen eksamen vil i tillegg kunne delta i studiegrupper og bruke ressursar i disse, og ta opp plass for andre studentar. 137 studentar (fordelt på tre emne) svarar til i underkant av sju seminargrupper á 2 studentar. Med 15 kr i betaling for per gruppe kan dette ha betydd auka utgifter på 15 kr i siste akademiske år.

7 Studiepoeng Tal på studentar Figur 2: Gjentak studentar 15 Total H9-V1 H1-V11 Talet på studentar i årsstudiet som har bestått emne, men tar om igjen eksamen i emnet Gjentak stp 2 15 Total H9-V1 H1-V11 Studiepoeng som blir avlagt av studentar som har bestått på aktuell eksamen. Dette utgjer ca 13 % av stp-produksjonen på årsstudiet/ 1. år BA i

8 PUNKT 3: REDUKSJON I TALET PÅ STUDENTAR I ÅRSSTUDIET NTNU og UiO hadde begge reduksjon i talet på studentar i årsstudiet+ba etter omlegging til integrert seksårig studium (figur 3 øvste del). UiO hadde reduksjon på 46%, NTNU på 25%. Figur 3 nedste del viser at UiT hadde 45 førstegong-søkjarar til årsstudiet/ba med start haust 211, til 2 studieplassar i årsstudiet og 7 i BA, totalt 27 studieplassar. På bakgrunn av erfaringane frå NTNU og UiO kan det forventast ein reduksjon i talet på førstegong-søkjarar til IPS på 1-2 studentar, dvs at det vil vere 2-3 førstegongssøkjarar til årsstudiet/ba ved UiT. I verste fall vil dette bety at det er 2 søkjarar til 27 plassar. Dette er ca 5 prosentpoeng større reduksjon i talet på søkjarar enn det UiO har hatt etter omlegginga, ca 51% reduksjon. Eit tap på 7 studentar, som produserer i gjennomsnitt 65% av dei 5 studiepoenga i årsstudiet som blir gitt av IPS (Ex. Phil. blir undervist frå HSL-Fak.) svarar til eit tap på ca kr til IPS (med bakgrunn i at 5 studiepoeng gir kr. 18 til IPS og at gjennomsnittsstudenten produserer 65% av disse) i forhold til resultatbasert inntening med 27 studentar i årsstudiet/ba. Dersom reduksjonen i talet på søkjarar til IPS svarar til den som NTNU hadde, vil IPS ha ca 3 søkjarar til 27 plassar og dermed ikkje tap på forventa inntening. For å summere så er forventa tap i resultat etter omlegging forventa til eller ein stad mellom og kr.

9 Førsteprioritetssøkarar Førsteprioritetssøkarar Figur 3: Søkartal årsstudiet+ba før og etter innføring av seksårig profesjonsstudium 25 2 UiO innfører 6-årig UiO NTNU NTNU innfører 6-årig Søkartal årsstudiet + BA, UiT

10 OPPSUMMERING Det vil ikkje vere meirutgifter for IPS å innføre integrert seksårig studium med for eksempel emne i praksisrelatert psykologi i første år i studiet. Tidsbruk knytt til lokalt opptak til profesjonsstudiet svarar til ca. 1/3 stilling. Tidsbruk for tilsette ved IPS for klagar og gjenopptak av eksamenar er ca. 6 vekers arbeid per år. Betaling av eksterne sensorar i samband med klagar og gjenopptak av eksamenar, samt betaling av seminargruppeleiarar for sju grupper er ca kr. 15. per år. Tap i studiepoengmiddel frå årsstudiet/ba etter omlegging til ny ordning vil sannsynligvis vere kr, eller mellom kr og Gjenopptak av emne i årsstudiet svarar til studiepoengmiddel i størrelsesorden 39. til 654. kr / år til UiT.