Klassisk og nyere frivillig arbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klassisk og nyere frivillig arbeid"

Transkript

1 Klassisk og nyere frivillig arbeid - En komparativ case- studie av unge frivillige ved Røde Kors Bergen og Atlantis Utveksling Ingrid Marie Andersen Masteroppgave Våren 2013 Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen

2 Forord På toppen av Sophie Lindstrøms Hus har vi alle gjennomgått fortvilelse og mestringer, stress og skål. Og uten dere, mine kjæreste medstudenter, hadde jeg ikke levert oppgaven som til slutt ordnet seg allikevel. Takk for et herlig studiemiljø fylt med minnerike opplevelser. En stor takk også til alle mine flittige korrekturlesere, dere ga meg mot til å se oppgaven med nye og positive øyne etter et langt år med revidering. Mest av alt, til min veileder Ann Nilsen, som setter forventninger en ikke vil skuffe du presset meg til å yte enda bedre når jeg var fornøyd med det middelmådige. En stor takk til deg. Og takk for meg. Ingrid Marie Andersen Bergen, mai

3 Sammendrag I denne studien har jeg sett nærmere på to ulike arenaer for norsk frivillighet ved å gjøre en kvalitativ, komparativ case-studie. Klassisk og nyere frivillighet blir i oppgaven representert av organisasjonene Røde Kors Bergen og Atlantis Utveksling, hvis ansatte og frivillige er benyttet som hovedkilder for datamaterialet. Følgende problemstilling er blitt utviklet: Hvordan tilrettelegger de frivillige organisasjonene sitt forhold til sine frivillige, og hvordan blir dette mottatt? Ser vi et skille mellom organisasjonene i hvilken grad de unge frivillige identifiserer seg med dem? Og er det en ny gruppe frivillige som trer frem, eller ser vi ingen forskjell mellom de frivillige gruppene? Studien viser at selv om organisasjonene ser ut til å være ute etter to ulike typer deltakere i sine programmer, er de frivilliges holdning til det frivillige arbeidet svært likt. At Atlantis ikke bedriver bistand, men utveksling, ser ikke ut til å skille de frivillige ved Atlantis fra RKB-frivillige. RKB er opptatt av de frivilliges identifikasjon med organisasjonen, og viser dette ved å kurse sine frivillige, og gjøre dem om til røde korsere. Atlantis er én av flere organisasjoner som står til ansvar for den frivillige som reiser ut. Å utvikle et forhold til flere organisasjoner istedenfor én, forårsaker at båndet den frivillige knytter til organisasjonen er svakere. Konkluderende har RKB-frivillige et mer knyttet forhold til sin organisasjon enn Atlantis-deltakere. Om deltakeren tok del i frivillig arbeid som hverdagserfaring eller en biografisk opplevelse, hadde mye å si for hvordan de ellers disponerte sin tid. Det viste seg at frivillige ved RKB ønsket en tettere timeplan i hverdagen, mens deltakere ved Atlantis ikke ønsket å påta seg et ukentlig verv på uspesifisert tid. De foretrakk å gjennomføre det frivillige arbeidet i en begrenset tidsperiode og fryktet at det ellers ville utvikle seg til å bli en byrde og ikke en glede. Da Røde Kors opplever de samme deltaker-tallene nå som tidligere, ser det ikke ut til at de frivillige har skiftet sin interesse over til Atlantis, som en ny arena for frivillighet, men at Atlantis (og andre organisasjoner innen denne arenaen), har klart å 3

4 engasjere en ny gruppe. Noe som ser ut til å ha sprunget frem blant begge gruppene derimot, er ønsket om å engasjere seg innen flere områder samtidig. Frivillige ved RKB tar på seg flere verv per person enn tidligere, og deltakere ved Atlantis ønsker å være turist og frivillig arbeider samtidig, i.e. en voluntourist. Organisasjonene tilrettelegger i forskjellig grad for sine deltakere: RKB tilbyr de frivillige tilhørighet, Atlantis tilbyr selvstendighet. Antall ord (eksklusiv sammendrag, innhold, vedlegg og bibliografi):

5 Innhold Forord... 2 Sammendrag Kapittel 1 Innledning... 7 Introduksjon Problemstilling Om frivillighet Hvorfor dette temaet? Noen sentrale begreper og teorier innen frivillighetsforskning Kort om Røde Kors Bergen Kort om Atlantis Utveksling Gangen i fremstillingen Kapittel 2 Tidligere Forskning Introduksjon Definisjon av frivillighet og en frivillig organisasjon Forskning på frivillig arbeid gjennom historien Norsk frivillige sektor sett i internasjonal sammenheng Et særegent norsk forskningsfokus? Forskning på voluntourism Voluntourisms opprinnelse Kritikk mot voluntourism VSO; Voluntary Service Overseas Forskning på hvorfor vi er frivillige Tidligere og nyere forskningsfokus Hvorfor en komparativ studie Posisjonering av egen oppgave Kapittel 3 Metode Introduksjon Valg av forskningsdesign Valg av case: frivillige organisasjoner Røde Kors Bergen Atlantis Forskjeller og likheter mellom organisasjonene Grounded theory Bruk av fokusgruppeintervju Utvalg Informanter og intervjuer Intervjusituasjon - Atlantis Intervjusituasjon Røde Kors Bergen Analyse Forskningsetikk

6 Kapittel 4 To cases: ulike arenaer for frivillighet Introduksjon Hvem kan bli frivillige i Røde Kors Bergen? Hvem kan bli frivillige i Atlantis? Grad av identifikasjon med organisasjonen Organisasjonenes representasjon på nettsidene Vi eller du? Arbeidet eller den frivillige i sentrum? Frivillighet som utveksling eller bistand? Organisasjonenes krav til de frivillige Frivillighet for alle? Forholdet til andre organisasjoner Organisasjonenes tilstedeværelse og sikkerhet Konklusjon Kapittel 5 De frivilliges forhold til frivillig arbeid Introduksjon Hva er frivillighet? Egen definisjon Motivasjon til frivillighet Egen motivasjon Generell motivasjon Egen motivasjon versus generell motivasjon Frivillighetens fordeler Ros og verdsettelse en nødvendighet for de frivillige? Konklusjon Kapittel 6 En ny gruppe frivillige? Introduksjon Voluntourism turisme eller frivillighet? Frivillighet som hverdagserfaring versus biografisk opplevelse Ulike tidsklemmer og prioriteringer blant de to gruppene Superfrivillige Som en del av organisasjonen eller helt på egenhånd? Tilnærming til arbeidet Konklusjon Kapittel 7 Avslutning og oppsummering Introduksjon Oppsummerte funn Videre forskning Bibliografi Vedlegg Individuelt intervju Gruppeintervju Informasjonsskriv

7 1. Innledning Introduksjon I denne oppgaven vil jeg gjøre en sammenligning mellom to frivillige organisasjoner: en klassisk, Røde Kors Bergen (RKB), og en nyere, Atlantis Utveksling. Da jeg begynte denne studien, ønsket jeg å utforske om frivillige ved Atlantis hadde et annet forhold til frivillighet, og den frivillige organisasjonen, enn frivillige ved RKB. Jeg antok at trenden voluntourism 1 ikke ville gi den frivillige et særlig knyttet bånd til organisasjonen, og ønsket å se hvordan dette ville påvirke den frivillige i feltet. Er det tilfelle at organisasjoner som Atlantis er mer vurdert som et reisebyrå av de frivillige, enn en frivillighetsorganisasjon? Organisasjoner som tilbyr voluntourism tar i mot sine frivillige deltakere på en annen måte enn den klassiske organisasjonen, fordi den frivillige betaler for deltakelsen. Hvilke konsekvenser gir det? Og er dét hva som må til for å kunne rekruttere unge voksne i frivillig arbeid i dag: et sterkere tilrettelagt opplegg, hvor den frivillige i mye større grad får bestemme, til gjengjeld for betaling? Kan de klassiske frivillige organisasjonene som Røde Kors holde tritt når markedet for frivillighet endrer seg med nytt fokus på opplevelse og selvutvikling? Jeg anså forholdet mellom organisasjon og frivillig som nøkkelen for å finne ut mer om disse spørsmålene, og bestemte meg for å intervjue begge sider. Med en åpen innstilling til temaet hvor jeg ønsket nye spørsmål og svar velkommen i prosessen, ble det fort avgjort at dette skulle bli en kvalitativ oppgave basert på induktiv metode fra grounded theory. Dette er en fruktbar og åpen metode som gjør seg godt ved en komparativ studie, med Atlantis og RKB i sentrum. 1 Et begrep bestående av volunteer og tourism, som beskriver en reise til utlandet som frivillig og turist. 7

8 1.1. Problemstilling Mine hovedspørsmål er som følger: Hvordan tilrettelegger de frivillige organisasjonene, Røde Kors Bergen og Atlantis Utveksling, som to ulike arenaer for frivillig arbeid, sitt forhold til sine frivillige, og hvordan blir dette mottatt? Ser vi et skille mellom de to organisasjonene i hvilken grad de unge frivillige identifiserer seg med dem? Og er det en ny gruppe frivillige som trer frem, eller ser vi ingen forskjell mellom de frivillige gruppene i det hele tatt? Hustinx (2011) er blant de som mener at frivillig arbeid ser ut til å videreutvikle seg for å tilpasses nåtidens målgrupper, trender og tempo. Betyr dette at vi nå ser en overgang fra det tradisjonelle til et mer moderne frivillig arbeid blant unge voksne? Fokus på individualisme, selvutvikling og opplevelse ser ut til å fremmes innen flere områder, men gjelder dette også innen frivillig arbeid som i bunn og grunn handler om å gi noe til andre? Gjennom tre analytiske kapitler vil jeg gå igjennom disse spørsmålene hvor både organisasjonene og de frivillige blir satt i fokus Om frivillighet Det er et stort omfang av frivillighet i Norge, og antall frivillige har vært rimelig stabilt i lang tid. Dette er fordi velferdsstaten har klart å bevare vår interesse for organisasjonsdeltakelse som ble utbredt allerede på 1800-tallet (Libell et al. 2012:18). Det som stadig er under endring innen frivillighet er derimot arbeidet en gjør og måtene det blir gjort på. Gruppene i Norge som trenger hjelp i dag er ikke de samme som trengte hjelp for hundre år siden, nettopp fordi velferdsstaten har sørget for at ernærings-, helse-, bo-, og utdanningstilbud skal være en rett for alle norske statsborgere. Hjelpen som gis av frivillige i Norge i dag er derfor først og fremst til mennesker som sliter sosialt, og utenlandske personer som trenger språklig og kulturell opplæring. I tillegg til at denne siden av frivillighet har forandret seg, har også de frivilliges valgalternativer vokst, nettopp fordi tilbudene til de frivillige organisasjonene er blitt så mange. Det er her voluntourism kommer inn, som den alternative måten å være frivillig på 2, hvor det hovedsakelig er unge voksne som reiser ut i verden for å hjelpe til i lokale virksomheter. 2 Eventuelt den alternative måten å dra på ferie på et tema jeg vil komme tilbake til senere. 8

9 The conscious, seamlessly integrated combination of voluntary service to a destination and the best, traditional elements of travel arts, culture, geography, history and recreation in that destination (voluntourism.org 2013). Voluntourism er et nytt begrep ofte brukt når en snakker om å være frivillig i utlandet samtidig som en tar på seg rollen som turist. Hensikten er at frivillige skal kunne oppleve og lære om nye kulturer, språk og miljøer, samtidig som de gir gratis arbeidskraft til gjeldende steder. Voluntourism er organisert av minst én organisasjon. Noen ganger er det én og samme organisasjon som befinner seg både i sender- og mottakerland, men kan også variere opp til tre organisasjoner som den frivillige må gjennom, plassert i hvert sitt land. Eksempelvis sender Atlantis i Norge frivillige til samarbeidsorganisasjon i Cape Town, Sør-Afrika, som igjen sender de frivillige videre til barneskolen hvor de skal arbeide. I tillegg koster det den frivillige en definert sum for å kunne delta. Hver part som er involvert mottar støtte fra denne fellessummen. Her inngår ofte vertsfamilie, guider, transport, mat, turistturer, inngangsbilletter osv. Forsikring og flybillett kan også ofte bli bestilt gjennom disse organisasjonene. Atlantis er en organisasjon i Norge som er størst innen voluntourism, og er derfor blitt sentral i denne forskningsoppgaven. Non-profit betyr at organisasjonen ikke tar ut profitt av inntektene de får inn. Disse skal brukes til organisasjonens eventuelle oppgradering eller til målene de jobber for i prosjektene. Begge organisasjonene analysert i denne oppgaven er non-profit Hvorfor dette temaet? Gjennom mange år har jeg selv vært frivillig i ulike organisasjoner, både på nasjonal og internasjonal basis, og jeg har gjennom disse erfaringene merket meg hvordan organisasjoner tar seg av ulike utfordringer, og hvordan de frivillige forholder seg til arbeidet. Jeg har alltid kommet over engasjement og velvilje hos de frivillige rundt meg, men jeg har også sett oppgitthet og frustrasjon. Arbeidet er ikke alltid som forventet, og kan gi både positive og negative opplevelser. Allikevel skal det nevnes at det er en viktig forskjell mellom å reise alene til utlandet hvor en er frivillig på heltid, og å jobbe fast én til to ganger i uka i sitt lokale nærmiljø over lengre tid. Når en bor i det frivillige arbeidet i en bestemt periode, kan en gi all fokus til prosjektet, for deretter å dra hjem (til Norge) når arbeidet er ferdig etter avsluttet 9

10 periode 3. Har man et fast oppdrag én gang i uka vil dette bli en del av ukesrutinene, hvor en kan dra hjem samme kveld. Allikevel varer denne type frivillighet ofte over lengre tid, kanskje flere år. Min erfaring innen begge områder har gjort meg nysgjerrig på frivillighet hos unge voksne i dag Noen sentrale begreper og teorier i frivillighetsforsking Det er ulike teoretiske perspektiver bak forskning på frivillighet, men de viktigste for denne oppgaven vil ligge i hvordan voluntourisms fremtreden som en ny frivillighetsarena vil påvirke den klassiske varianten vi eksempelvis ser ved Røde Kors. I det komparative spekteret, hvor det blir fokusert på organisasjonene som den klassiske versus den nyere, ligger det et postmoderne syn på voluntourism som en erstatter for frivillighet og/eller turisme. Mowforth og Munt (1998) er blant de som ser på dette som en forandring innen turisme, og ikke innen frivillighet. De mener først og fremst at lik endringene vi ser fra fordisme til post-fordisme, moderne til post-moderne, ser vi også en overgang fra ferdig-pakket reise, i.e. charter, mot en individuell og fleksibel type turisme (Mowforth og Munt 1998:53). De anser voluntourism for å være med i disse endringene, og at det vil ta over for vanlig turisme. Men er det en slik fremgang vi ser? Volunteer tourists are here considered a kind of backpacker who, from a postmodern point of view want to differentiate themselves from conventional backpackers (Mustonen 2006:166) Hustinx (2011) er ikke av samme oppfatning som Mustonen, Mowforth og Munt på to punkter: for det første anser hun voluntourism som hovedsakelig en gren fra frivillighetsarbeid (ikke fra turisme) med en add-on, i.e. et tilleggsprodukt som gjør aktiviteten mer spennende og innholdsrik, og for det andre tror hun ikke at dette vil være en erstatter for frivillighetsarbeid, men et valgalternativ som vil eksistere ved siden av det allerede populære frivillighetsfenomenet. Det er disse to perspektivene som er grunnlaget for mitt hovedspørsmål: er det plass til begge arenaer for frivillighet, eller er den nyere i ferd med å ta over? Andre teoretikere og forskere som vil være interessante i studiens analyse vil bli nærmere presentert i kapittelet for tidligere forskning. 3 Voluntourism tilbyr arbeid som kan vare alt fra én uke til et år. 10

11 1.5. Kort om Røde Kors Bergen Røde kors ble stiftet i Norge allerede i 1865 (RKB ble stiftet i 1894), og har siden den gang blitt en organisasjon med flere og flere oppgaver som skal sikre at mennesker, både på nasjonal og internasjonal basis, skal bli behandlet med humanitet (rodekors.no 2012). Organisasjonen er upartisk og ønsker å gi alle mennesker som har behov for hjelp, lik og rettferdig behandling. Røde Kors finnes i nesten 200 stater, og har medlemmer bare i Norge (ibid.). Det er den frivillige innsatsen som bærer Røde Kors. Fra et utgangspunkt i krigs- og nødhjelp har Røde Kors utviklet seg til å bli en organisasjon som også skal hjelpe mennesker som trenger hjelp på andre måter og arenaer. Noen har behov for sosialt samvær, derav har vi besøkshjelpen. Andre har behov for norskopplæring og integrering i det norske samfunnet, derfor blir det arrangert kurs og sosiale arrangementer. For å bli frivillig i Røde Kors må man være over 18 år, og en kan kun ta verv i Norge dersom en ikke har relevant utdanning eller opplæring til å kunne være med som krisehjelp i utlandet (eksempelvis ved en naturkatastrofe). Tross aldersgrensen for å være frivillig kan en være medlem i Røde Kors sine ungdomsgrupper allerede fra ungdomsskolen. Røde Kors Hordaland og RKB har sagt seg villige til å bidra som samarbeidspartnere til min masteroppgave Kort om Atlantis Utveksling Organisasjonen Atlantis ble stiftet i 1987, 93 år etter RKB, og har som formål å fremme internasjonal utveksling for unge og voksne. Gjennom Atlantis kan deltakeren arbeide frivillig i utlandet fra én uke opptil et år 4. Atlantis samarbeider med andre organisasjoner i landet hvor den frivillige ønsker å jobbe, som igjen sender kandidaten hvor det er behov for arbeidskraft. Dette kan være skoler, barnehjem, sykehjem eller lignende. Ofte blir den frivillige plassert hos en vertsfamilie for å kunne lære mer om kulturen og språket. Med så mange parter involvert er Atlantis hovedansvarlig for at kandidaten både betaler og mottar som avtalt. Også forsikring, reise og kurs kan bestilles direkte av organisasjonen som, lik RKB, er non-profit. Atlantis tilbyr ikke frivillig arbeid i Norge, men har avtaler på alle kontinentene, og valg av både land, språk og arbeid er mange. Det er derfor svært populært blant unge voksne som ønsker å oppleve, reise og lære, samtidig som de kan gi noe av seg selv gjennom frivillig arbeid. 4 Det er ingen maksgrense for opphold hos organisasjonen, men visumregler gjør at et lengre opphold er vanskelig å gjennomføre. 11

12 1.7. Gangen i fremstillingen Oppgaven er bygd opp av to hoveddeler. I den introduserende delen vil jeg ta for meg tidligere forskning og mitt valg av metode, og i den analyserende er det tre hovedfelt som gjennomgås: organisasjonene som to arenaer for frivillighet, de frivilliges forhold til frivillig arbeid, og til slutt det sentrale spørsmålet om det er en ny gruppe frivillige vi ser fremtre i dag. Alle kapitlene er komparative på tvers av organisasjonene, hvor både organisasjonene og deres respektive medlemmer sammenlignes med hverandre ut ifra deres utsagn og diskusjoner i intervjuene. 12

13 2 Tidligere forskning Introduksjon Dette kapittelet ville inneholde teoretiske perspektiver, og utvalgt tidligere forskning på frivillighet både i Norge og internasjonalt. Ved første øyekast finner man mest makro-orientert forskning på frivillighet, der surveyundersøkelser og spørreskjema er gjennomgående. Dette gir mye informasjon om typologiene innen frivillighet, men lite om hva som ligger bak tallene. Kapittelet vil først og fremst ta for seg definisjoner for å beskrive frivillighet og en frivillig organisasjon, for deretter å vise til forskning på frivillig arbeid gjennom historien. Videre presenteres den frivillige sektoren i Norge i sammenligning med resten av verden, især USA, og hvordan forskningsfokus og begreper differensierer landene imellom. Nyere analyser som tar for seg voluntourism har både positive og negative sider, og disse vil bli gjennomgått i slutten av kapittelet Definisjon av frivillighet og en frivillig organisasjon Ifølge Wilson og Musick (1997) er frivillighet basert på tre forutsetninger: at arbeidet er produktivt og basert på menneskelig arbeidskraft, at det er utført i et fellesskap og behøver sosial kapital, og at det er etisk rettledet fra det kulturelle kapital (Wilson og Musick sitert av Hustinx et al. 2010:2). Dette er definisjonen på den typiske frivillige arbeider, i.e. hvordan Wilson og Musick anser deres forutsetninger for å være. Hvor mye av dette den frivillige faktisk kan bestemme selv, og hvor mye som er bestemt av organisasjonen fremstår som forskjellig etter hvilken organisasjon man er med i, og er et tema jeg vil gå tilbake til i kapittel 4. I Frivillighet Norge blir en frivillig organisasjon definert som: ( ) en frivillig organisasjon som en sammenslutning av personer eller virksomheter som driver frivillig virke på ikke-fortjenestebasert og ikkeoffentlig basis. Med frivillig virke mener vi virksomhet som for det vesentligste er basert på frivillige gaver/innsamlede midler og/eller frivillig tidsbruk, og som har et ikke-kommersielt formål (Frivillighet Norge 2012). 13

14 Kommersielt, som brukt i sitatet over, er et begrep jeg ønsker å ta opp videre i kapittel 6, hvor jeg ser på den nyere arenaen innen frivillighet og dens fremgangsmåte på det frivillige markedet. Kidd (2002) setter fem kriterier for en frivillig organisasjon: 1. Formell: de må ha et institusjonelt tilholdssted 2. Privat: organisasjonen må være separat fra staten 3. Non-profit-distribuering: for å distansere sektoren fra markedet 4. Selvstyrende: med egne regler og prosedyrer som ikke er styrt av eksempelvis staten 5. Frivillig: dette lar organisasjonen ha tittelen frivillig selv om enkelte i organisasjonen har lønnet arbeid (Nicolaysen 2007:27) Både RKB og Atlantis fyller kriteriene til hver av disse definisjonene av frivillig organisasjon, selv om de arbeider på meget ulike nivå og måter. Allikevel blir voluntourism definert noe annerledes enn frivillighet. Wearing (2001) definerer voluntourism først og fremst som en ferie hvor den frivillige, i en dualitet, både gir og får: ( ) to undertake holidays that might involve aiding or alleviating the material poverty of some groups in society, the restoration of certain environments or research into aspects of society or environment. ( ) they are seeking a tourist experience that is mutually beneficial, that will contribute not only to their personal development but also positively and directly to the social, natural and/or economic environments in which they participate. (Wearing 2001:1). Frivillighet har derfor flere felles trekk innen både RKB og Atlantis, men voluntourism antas å ha to ekstra elementer som lokal frivillighet ikke har: en økonomisk kostnad for den som ønsker å delta, og en antagelse om at de frivillige søker en større personlig utvikling ved siden av ønsket om å gi. Definisjon av frivillighet vil i kapittel 5 bli diskutert av de frivillige selv Forskning på frivillig arbeid gjennom historien Grunnen til at frivillig arbeid står sterkt i Norge i dag, går helt tilbake til 1500-tallet og reformasjonen, som bidro til å øke lese- og skriveferdighetene i en relativt fattig befolkning (Libell et al 2012:18). Denne type fattigomsorg førte til en tidlig start for 14

15 fagforeninger som vokste frem på 1800-tallet, og påvirket dessuten demokratiets fremgang. Dette skapte en sterk kultur for organisasjonsdeltakelse som velferdsstaten sørget for å holde på i årene som kom (ibid.). Voluntourism, eller frivillighet i utlandet/som turist, mener Tomazos (2010) stammer fra utenlandsk hjelp til sårede soldater etter 1. verdenskrig (Tomazos 2010:42). Tomazos mener også at dette ble brukt av amerikanerne under den kalde krigen intensjonelt for å vinne andre nasjonaliteters hjerter, og at det siden den tid (1960) har vokst seg frem til en voluntourism boom på 2000-tallet (ibid.). Voluntourism ble da populært som aldri før. Det ble antatt at så mange som 1,6 millioner reiste ut som frivillige gjennom voluntourism på verdensbasis i 2010 (ibid), og navnet for denne type arbeid og reise har siden den gang skiftet flere ganger: Volunteer tourism has become increasingly popular under a variety of names: volunteer tourism (Henderson, 1981), volunteer vacation (McMillon, Cutchines, and Geissinger, 2006), mini mission (Brown and Morrison, 2003), mission-lite, pro- poor (sic.) tourism (Ashley, Roe and Goodwin, 2001; Hall, 2007), vacation volunteering, altruistic tour- ism (sic.) (Singh, 2002), service based vacation, par- ticipatory (sic.) environmental research (PERT) (Ellis, 2003) and voluntourism (The Guardian, 2007) (Tomazos, 2010:42). Forskning på frivillig arbeid i Europa ble ikke utbredt før på 1980-tallet og var hovedsaklig organisatorisk orientert (Nicolaysen 2007). At dette ble tatt opp i den akademiske verdenen skyldes en ny vinkling i samfunnets tro på the mixed economy welfare, hvor frivillighet fikk en mer sentral plass (Nicolaysen 2007:22). Det var ikke bare arbeidsmarkedet som stod for den nasjonale økonomi og velferd, men mye syntes å skyldes den aktive befolkningens bidrag innen frivillighet. Frivillighetsforskning startet på et organisatorisk plan, og først nærmere midten av 1990-tallet ble de frivillige satt i sentrum av forskningen, for å finne den generelle motivasjonen for frivillig arbeid (ibid.). Det ble av disse analysene antatt av Lorentzen (1994) at organisasjonens formelle struktur hadde stor påvirkning på frivillighet på individnivå (ibid.). Ettersom de to organisasjonene undersøkt i denne oppgaven er svært ulike på det organisatoriske nivået vil dette være en viktig faktor å ta med videre. 15

16 Tidligere norske analyser har vist at tallene på de frivillige i Norge har vært rimelig konstante, at de i snitt har jobbet frivillig ni timer i måneden, og at kvinner har vært mest aktive (Sivesind et al. 2002). I tidligere norsk frivillighetsforskning blir ikke relasjoner mellom organisasjon og frivillig lagt særlig vekt på. Nicolaysen mener frivillighetsforskning har dreid seg for mye om ( ) the habits, attitudes and motivations of the volunteer, rather than on experience of volunteering rooted in social practices (Nicolaysen 2007:10). I det store og hele er kvalitativ forskning på frivillighet en mangelvare i både Norden og den vestlige verden, noe både Taylor (2005), Hunstix og Lammertyn (2003), og Nicolaysen (2007) poengterer Norske frivillig sektor sett i internasjonal sammenheng Amerikanerne skryter ofte av de istedenfor høye skatter har flest frivillige pr. innbygger i hele verden. Men ingen land har så høy andel frivillige sjeler som velferdsstatene i Norge og Skandinavia. (Libell et al. 2012:16). En får kanskje inntrykk av at amerikanerne er de som stiller opp mest med frivillige aktiviteter for de rundt seg, både for kommunen, nabolaget og familien, men frivillighetsforskning viser altså at nordmenn gjør det enda bedre. Wollebæk tror at forskjellen mellom USA og Norges frivillighetssektor er at Norge har et sterkere utgangspunkt med både mindre sosiale forskjeller, og mindre lønnsforskjeller: For USAs del kan man jo si at frivillighet handler mye om at de høyere sjiktene jobber frivillig for å yte hjelp til de lavere sjiktene (Libell et al. 2012:18). Dette handler både om å kunne gi mat til fattige nabolag, og andre nødvendige livsbehov som i Norge ikke er et utbredt problem. Brekke, i Frivillighet i Norge (referert i Libell et al. 2012), ser en differanse i at amerikanere snakker mye om det frivillige arbeidet de gjør, mens nordmenn bare gjør det (ibid.). Dette gjør at amerikanere ofte også blir presentert som frivillige bidragsytere gjennom både film og tv for resten av verden. Men amerikanere gjør ofte annet frivillig arbeid enn det vi gjør her i Norge: ofte er norsk frivillighet organisert gjennom en organisasjon, der amerikansk frivillighet ofte skjer på eget initiativ i en kommune eller av enkeltpersoner. Og, som presisert over, er mye av arbeidet i USA basert på innsamling og donering av elementære behov som mat og klær, mens Norges utfordringer ligger i å hjelpe til med sosiale behov. 16

17 Wojciech Sokolowski blir av Aftenposten Innsikt (2012) presentert som en av USAs største forskere innen frivillighet, og har gjennom lang tid arbeidet med å finne nye måter for å kunne sammenligne ulike lands frivillighetsmålinger. Dette påpeker han er vanskelig da de fleste land i verden ikke har denne type data tilgjengelig (Sokolowski et al. 2012). Unntakene er blant annet USA, Storbritannia, Australia og Canada som nylig har påbegynt årlige surveys med fokus på landets frivillighetsarbeid. Sammenligning av disse data er blant annet en stor del av arbeidet ved Johns Hopkins Center for Civil Society Studies, hvor Sokolowski selv er professor. Ved å sammenligne USA og Skandinavia har Sokolowski kommet frem til at de skandinaviske landene har dobbelt så stort engasjement innen frivillighet: I Norge har én av to brukt tid på frivillighet det siste året, mens bare hver fjerde amerikaner har gjort det samme (Sokolowski sitert av Libell et al. 2012:17). At så mange som halvparten av Norges befolkning er frivillige hvert år er et overraskende høyt tall, men enda mer interessant er det at det finnes så mange som ti millioner organisasjonsmedlemsskap i et land med drøye fem millioner mennesker (ibid.). Det virker som om det nærmest ligger i nordmenns sosiale natur å delta i organisatoriske nettverk. Spørsmålet er om vi nå søker nye typer frivillighetsarbeid i utlandet for å hjelpe de som har mer elementære behov enn nordmenn, og hvordan dette endrer våre holdninger til frivillighet. I RKB er det ikke matrasjonering som er en del av de frivilliges oppgaver, men i all hovedsak er det sosiale problemer de frivillige hjelper til med. Da jeg spurte ansatt ved RKB om hvilket fremtidig arbeid frivillige i Røde Kors står ovenfor, svarte hun følgende: RK.ans K: Eg tenker på ungdommer.. som dropper ut av skolen. De må jo finne på noe. Og helst da positive ting. Det er det ikkje alltid. Altså det er så mye i vårt samfunn som stiller så store krav til folk. Så eg tror det blir mer og mer behov for å bistå andre. Større humanitære behov i vårt samfunn. ( ) veldig mye Røde Kors-arbeid dreier seg om ensomhet. Ensomhet hos eldre.. hos syke, hos innvandrere, arbeidsledige.. ungdom som ikkje er helt.. som ikkje passer inn overalt. Veldig mange bor alene. I Oslo tror eg faktisk 40 prosent av leilighetene er det én i. 40 prosent. Ja. Og Bergen kommer jo etter. Så det å bo alene over tid det kan skape, eg sier ikkje at det gjør det, men det kan skape økt.. ja, det at man kjenner på ensomheten (2012:12). 17

18 De mest elementære, humanitære behovene er allerede dekket av velferdsstaten i Norge, og det frivillige arbeidet blir, som respondenten antyder, mer og mer basert på de sosiale behovene som vokser frem i vår samtid Et særegent norsk forskningsfokus? I norske frivillighetsanalyser ligger forskningsfokus ofte på endringer innen frivillig sektor og ulikheter mellom aldersgruppene. Blant annet finner vi analyser i Frivillig Innsats av Wollebæk (2000) som konkluderer med at ungdommen har en mindre knyttet identifikasjon med den frivillige organisasjonen, i sammenligning med frivillige i høyere alder (Wollebæk sitert av Sivesind et al. 2010:5). Her blir typer frivillig arbeid lagt mindre vekt på, og endringer, varighet og trofasthet til organisasjonen nærmere analysert. Sivesind (2010) reiser spørsmålet om ungdommens sterke interesse rundt frivillighet er et livsfasefenomen eller et generasjonsfenomen, noe han mener er en svært viktig forskjell for fremtidens engasjement i denne sektoren. Viser det seg å være et generasjonsfenomen, vil den frivillige sektoren i Norge vokse betraktelig de neste tjue årene for deretter å minke igjen. Dersom dette kun er en livsfase vil vi nok se få endringer, men sannsynligvis samme pågang i dette alderstrinnet i mange år fremover, konkluderer Sivesind (ibid.). Ser vi på internasjonale studier av frivillig arbeid, er eksempelvis Sokolowski (2012) meget opptatt av hvor mange som er frivillige hvert år i de ulike landene. Aldersendringer og kontinuitet er ikke like synlig i hans forskning, men økonomien tar derimot en stor plass. Blant annet har han vist stor interesse for hvordan verdens samlede frivillighet bidrar til verdensøkonomien når man legger dem sammen. Her viser resultatene at hadde vi samlet all frivillig arbeid i verden inn i et og samme samfunn, e.g. det Sokolowski kaller volunteer land, ville dette landet ha den nest største populasjonen av voksne mennesker i verden, og være verdens syvende største økonomi (Salamon et al. 2011). Dette gir innsikt i hvor stor frivillighetssektoren er på verdensbasis, og ikke minst hvor betydningsfull den er for mange verdenssamfunn Forskning på Voluntourism Voluntourism er et nokså nytt fenomen som raskt har vokst frem som en av de mest populære reisemåtene i USA (Papi 2012). I Norge er tallene også på vei oppover, og her er det i stor grad unge voksne, reiselystne personer som reiser ut for å oppleve nye 18

19 kulturer, samtidig som de bidrar i et lokalsamfunn utenfor Norges grenser. Og ettersom fenomenet er ganske nytt, er også forskningen rundt det relativt snever, især i Norge. Hovedsakelig er det tre store norske organisasjoner som tilbyr denne type frivillighetsarbeid i utlandet, og den tidligste av disse ble startet opp i 1987, nemlig Atlantis Utveksling, organisasjonen jeg selv skal se nærmere på Voluntourisms opprinnelse Lyons og Wearing (2008) anser voluntourism som først og fremst en ferie, i.e. alternativ turisme, men som gjennom organisert arbeid gir mer tilbake enn den tradisjonelle ferien. Uriely et al. (2003) anser voluntourism som en del av den postmoderne tiden, hvor begrepene alternativ, ekte, økologisk og ansvarlig står sentralt innen både frivillighet og ferie (ibid.). Disse ordene blir mer og mer brukt i vår hverdag, og anses nå å smitte over på andre deler av livet vårt, nemlig ferier og frivillig arbeid. Ut i fra dette anses altså deltakere ved Atlantis først og fremst lystne på en ferie, en alternativ ferie, som gjennomføres på en trygg og organisert måte. Bakgrunnen for at voluntourism oppstod, mener Lyons og Wearing (2008), er fordi masseturisme har gjort mottakerlandet/-samfunnet for turister og ikke like eksotisk som det en gang var. Dette hindrer, ifølge Cohen og Taylor (1976), menneskets mål i en ferie, nemlig å finne tilbake til sin personlige individualitet (basert på Goffmans behov for selvrepresentasjon (1959)) i en annen og annerledes tilværelse. Dersom feriemålet ikke fullfører disse kravene på grunn av overflod av turister som alle søker det samme, vil den være forgjeves. Interessen for andre alternativer har derfor økt i stor grad. Grunnen til at voluntourism står frem som et godt alternativ til mange reiselystne er fordi en kommer inn i et annet miljø og en annen kultur på en veldig trygg og organisert måte, ulikt en standardisert turistopplevelse. Voluntourism åpner for å oppleve den virkelige livssituasjonen til de lokale Kritikk mot voluntourism Daniela Papi (2012) er blant de som stiller seg særdeles kritisk til voluntourism. Hovedproblemet hun ser ved voluntourism er uerfarne unge mennesker som blir sendt inn i et prosjektarbeid hvor de ikke har nok opplæring eller forståelse av kulturens levemåter. Skoler som blir bygget av frivillige personer som er sendt på tvers av kloden for å hjelpe til, står tomme årene etter at de er bygget fordi det mangler blant 19

20 annet lærere og organiseringen som må til å kunne drive en skole (Papi, TED Talks 2012). Hjelp som kommer fra mennesker som ønsker å gjøre en positiv forskjell i u- land blir ofte mer en byrde enn en håndsrekning, konstaterer Papi (2012). Videre påpeker Papi at de negative påkjenningene kommer når de frivillige ikke bruker landets egne ressurser, men importerer materiale som gjør at lokalbefolkningen ikke får solgt sine varer (ibid.). Hun mener at frivillighet i utlandet må kunne gjøres på en bedre måte, hvor både forhåndskurs og opplæring må bli obligatorisk for deltakerne. De må kunne gjøre en jobb som både er tilpasset samfunnet, og som ikke tråkker dem på tærne. Den viktige forskjellen ligger i å ikke starte med et ønske om å påføre samfunnet den vestlige kulturen, men å jobbe med det de har på en ydmyk, men resultatgivende måte (ibid.) VSO; Voluntary Service Overseas VSO er den ledende organisasjonen for frivillig arbeid i utlandet, og som med oppstart i Storbritannia har blitt en internasjonal konstitusjon. I tillegg til å sende frivillige til land i hele verden, bruker de også midler på forskning rundt arbeidets fruktbarhet i mottakersamfunnet, og har med dette funnet at voluntourism ikke alltid er positivt: "Young people want to make a difference through volunteering, but they would be better off travelling and experiencing different cultures, rather than wasting time on projects that have no impact and can leave a big hole in their wallet" (the Guardian 2007). Det har dukket opp motstand til voluntourism verden over, nettopp fordi flere mener at arbeidet som gjøres ikke har en positiv effekt og de unge som drar bruker alle pengene de har på noe som i utgangspunktet kunne vært gratis (reise, kost og losji kommer nødvendigvis ved siden av). VSO, Voluntary Service Overseas, mener at denne type hjelpearbeid gjør lite, om noe i det hele tatt, for en bærekraftig utvikling av lokalsamfunnene: The international development charity VSO suggests the growing pressure to volunteer overseas during a gap year can be damaging both for "gappers" themselves and for the communities they work with (ibid.). 20

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Anne Line Grimen Bergen Bolig og Byfornyelse KF Hvorfor nabodag? Økende kulturelt mangfold i kommunale boliger; nær halvparten

Detaljer

Kvalitativ forskningsmetode

Kvalitativ forskningsmetode Kvalitativ forskningsmetode Induktiv metode Teori og hypoteser Empiriske sammenhenger Observasjoner (empiri) Kvalitativ forskningsmetode Den kvalitative forskningsprosessen Den kvalitative forskningsprosessen

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av de foresattes perspektiver og erfaringer med barnehagene. Resultatene

Detaljer

VTA-seminar 19-20 mai 2009, NHO Attføringsbedriftene. Roland Mandal, Fafo Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning

VTA-seminar 19-20 mai 2009, NHO Attføringsbedriftene. Roland Mandal, Fafo Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning VTA-seminar 19-20 mai 2009, NHO Attføringsbedriftene Roland Mandal, Fafo Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning 1 Bakgrunn Gjennomført på oppdrag fra AID Hvordan går det med folk der ute? Oppfølging

Detaljer

Markedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Norge 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Andel av befolkningen som ferierer utenlands Planlagte feriemål 2014-2016 Ferie- og fritidsturer i inn- og utland Turistundersøkelsen, resultater

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Innhold. Fakta. Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2013 Posisjoneringsanalyse, Danmarks posisjon Kontaktinformasjon

Innhold. Fakta. Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2013 Posisjoneringsanalyse, Danmarks posisjon Kontaktinformasjon Danmark 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling

Detaljer

Rogaland Røde kors. Presentasjoner av Røde kors http://www.youtube.com/watch? v=_a0w57pnwso. http://www.youtube.com/watch?

Rogaland Røde kors. Presentasjoner av Røde kors http://www.youtube.com/watch? v=_a0w57pnwso. http://www.youtube.com/watch? Rogaland Røde kors Presentasjoner av Røde kors http://www.youtube.com/watch? v=_a0w57pnwso http://www.youtube.com/watch? v=rxx4e1ooa3c 26.09.13 Frivilligsentralene 1 Erfaringer frå Røde kors Presentasjon

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Society and workplace diversity group

Society and workplace diversity group Rekruttering i flerkulturelle samfunn Professor Gro Mjeldheim Sandal, Universitetet i Bergen Ab-konferansen, Fornebu 08.november 2012 Society and workplace diversity group http://www.uib.no/psyfa/isp/diversity/index.htm

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

Oppsummering av dagen

Oppsummering av dagen 1 Oppsummering av dagen Hovedbudskapet som har kommet fram gjennom denne konferansen, er at fag- og yrkesopplæringen i Norge er et veletablert og i hovedsak velfungerende system Noen (av mange) styrker

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Figur 1: Drømmejobb blant alle respondenter (ansatte, studenter, arbeidssøkende og selvstendig næringsdrivende)

Figur 1: Drømmejobb blant alle respondenter (ansatte, studenter, arbeidssøkende og selvstendig næringsdrivende) Manpower Work Life Rapport 2011 Drømmejobben 2011 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber drømmer nordmenn hovedsakelig om? Manpower Work Life har i flere år studert forandringene

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise Norge 2013 Informasjon hentet fra: Reisevaneundersøkelsen, SSB Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Innhold Andel av befolkningen

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst.

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst. Forelesning Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori Grounded theory (Glazer & Strauss 967) Organiser egen data inn i begrepskategorier Finn ut hvordan disse begrepene er relatert til hverandre Hvis

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 SIU Studentmobilitet: hvem, hva, hvor Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 2 Gradsstudenter, delstudenter og Erasmusstudenter 16000 14000 12000 10000 8000 6000 Gradsstud. Delstud. Erasmusstud.

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Markedsrapport Danmark 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Danmark 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Danmark 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Gjestedøgn formidlet via hytteformidlere Andel av befolkningen som ferierer utenlands Planlagte

Detaljer

Hva kjennetegner en god søknad?

Hva kjennetegner en god søknad? Hva kjennetegner en god søknad? Begynn i tide Internt støtteapparat? Les guiden(e) Bruk riktig søknadsskjema Svar på spørsmålene i søknadsskjemaet Skriv enkelt og fengende Send inn én søknad Spør om dere

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:

Detaljer

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode Karin Torvik Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode En sosialt konstruert verden Oppdage begrep, lage teori (induktiv) Formålsforklaringer

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET Begrepet tilhørighet. Som et grunnleggende behov. Effekten av tilhørighet. Tilhørighet i samfunnet: også et

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 2. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Forskningsdesign Hvordan undersøkelsen organiseres og gjennomføres for at forskningsspørsmålet skal besvares Data

Detaljer

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011)

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Rapport innenfor rammen av det europeiske prosjektet Indicators for Mapping & Profiling Internationalisation

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Kravspesifikasjon. 1 10Bakgrunn. 1.1 Stedsanalyse: «Vi her på Ammerud»

Kravspesifikasjon. 1 10Bakgrunn. 1.1 Stedsanalyse: «Vi her på Ammerud» Kravspesifikasjon 1 10Bakgrunn Områdeløft Ammerud er en del av Groruddalssatsingen i Bydel Grorud og arbeider for å gjøre Ammerud kjent som et lokalsamfunn hvor det er godt å bo og være for alle, med en

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Brukerne er den nye oljen

Brukerne er den nye oljen LAVRANS LØVLIE Altinndagen 2014 Brukerne er den nye oljen Tjenestedesign for høyeffektive innbyggere 30 November 2014 Anders Kjeseth Valdersnes anders@liveworkstudio.com 2012 live work Studio Ltd 1 Selvangivelsen

Detaljer

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Fra det medisinske til det sosiale Det sosiale perspektivet vokste frem som en respons på et medisinsk perspektiv.

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Kandidatundersøkelse blant kandidater fra den tidligere Høgskolen i Finnmark

Kandidatundersøkelse blant kandidater fra den tidligere Høgskolen i Finnmark Kandidatundersøkelse blant kandidater fra den tidligere Høgskolen i Finnmark 2014 Kjell Hines Førsteamanuensis Finnmarksfakultetet Alta 03.07.2014 Innhold Innledning... 3 Tabellfortegnelse... 4 Kapittel

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

MICE TURISTENE I NORGE

MICE TURISTENE I NORGE MICE TURISTENE I NORGE CH - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE 2014 CH - Visitnorway.com Terje Rakke/Nordic life - Visitnorway.com Terje Rakke - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com INNHOLD 1. OVERBLIKK

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Hvorfor Mission Adventures?

Hvorfor Mission Adventures? Hvorfor Mission Adventures? - bli bedre kjent med Gud og hverandre - se Jesus forandre mennesker via deg - handle på Guds Ord; ikke bare høre, men også gjøre (Jakob 1,22-25) - få nye utfordringer og oppleve

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 RETNINGSLINJER 2 INNHOLD SIDE Hensikt... 3 Mål... 3 Logo og profil... 4 Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 Ledelse... 6 Veiledere... 6 Ledergruppe... 7 Årsplan... 7 Lederutdanning...

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum Frivillig arbeid i Norge finnes ildsjelene fortsatt? Golfforum Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk

Detaljer

Markedsrapport Tyskland 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Tyskland 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Tyskland 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Gjestedøgn formidlet via hytteformidlere Tyske turister i Norge 2014 Norges posisjon blant

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Margrethe Helgebostad 1 Innhold 1. Reiselivsåret 2015 2. Økte interesse for Norge som ferieland 3. Sommersesongen 2015, Turistundersøkelsen 4. Prognose

Detaljer

Benytter du dine rettigheter?

Benytter du dine rettigheter? Benytter du dine rettigheter? Om innsyn, opplysningsplikt og personvernerklæringer Delrapport 3 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Bakgrunn til MIL (Møhlenpris Idrettslag) Møhlenpris idrettslag startet i høsten 2010. MIL opererer som et transitt mellom ungdommen og lokalt idrettslag. I

Detaljer

Markedsrapport Nederland 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Nederland 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Nederland 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Gjestedøgn formidlet via hytteformidlere Nederlandske turister i Norge 2014 Nederlenderes

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen K. Atakan Viserektor for utdanning, professor Universitetet

Detaljer

Markedsrapport Frankrike 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Frankrike 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Frankrike 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Franske turister i Norge 2014 Posisjoneringsanalyse, Norges posisjon blant franskmenn Kontaktinformasjon;

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Tromsø kommunes visjon

Tromsø kommunes visjon Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Ellen Haug, stipendiat HEMIL-senteret Universitetet i Bergen Skolemiljøets betydning

Detaljer

Helen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO

Helen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO Helen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO Agenda Betydning av arbeid Betydning av arbeidsledighet Forskning på feltet Individuelle faktorer Barrierer i samfunnet Metoder for arbeidsrehabilitering Arbeid

Detaljer

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura Melding til utvalg for kultur og oppvekst 06.12.10 143/10 Til : Utvalg for kultur og oppvekst Saksbehandler: Roald Brekke Dato : 22.11.10 RAPPORT KONGESOMMER 2010 Bakgrunn Kongesommer er navnet på de tilbud

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på Bachelorstudenter ved UiB

Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på Bachelorstudenter ved UiB Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på studenter ved UiB Rapport for Karrieresenteret av Turid Vaage ideas2evidence rapport 7/2012 September 2012 Kort om rapporten Denne rapporten bygger på data

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull

Detaljer

Friluftsliv og bærekraftig utvikling: En del av problemet, eller en del av løsningen?

Friluftsliv og bærekraftig utvikling: En del av problemet, eller en del av løsningen? Friluftsliv og bærekraftig utvikling: En del av problemet, eller en del av løsningen? Innledning på oppstartskonferanse Miljø 2015 Thon Hotell Arena Lillestrøm 18.-19.11 2008 Arrangert av Norges forskningsråd

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Totalrapport Antall besvarelser: 8 398 Svarprosent: 55% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, System integration testing Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, Innhold Presentasjon Hva er integration testing (pensum) Pros og cons med integrasjonstesting Når bruker vi integration

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Rekruttering i medgang og motgang

Rekruttering i medgang og motgang Steinar Hopland: Rekruttering i medgang og motgang Erfaring har lært oss.. Gjennomtenkt og god ledelse utvikler. Et smart oppsett av organisasjonen gir fordeler Programmer for benefits & compensation og

Detaljer

Vår kognitiv-semiotiske modell gir muligheten til å forstå kunnskapsdynamikken som finner sted i individet og i en innovasjonsprosess.

Vår kognitiv-semiotiske modell gir muligheten til å forstå kunnskapsdynamikken som finner sted i individet og i en innovasjonsprosess. Sammendrag Innledning Organisatorisk innovasjon følges ofte av problemer [e.g. van de Ven 1986; Leonard-Barton 1988/1995; Geerts 1999; Laudon & Laudon 2000/2002; van Stijn 2006]. Vi mener at kunnskap er

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

FORSLAG TIL ÅRSPLANER Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har

Detaljer

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap

Detaljer