Klassisk og nyere frivillig arbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klassisk og nyere frivillig arbeid"

Transkript

1 Klassisk og nyere frivillig arbeid - En komparativ case- studie av unge frivillige ved Røde Kors Bergen og Atlantis Utveksling Ingrid Marie Andersen Masteroppgave Våren 2013 Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen

2 Forord På toppen av Sophie Lindstrøms Hus har vi alle gjennomgått fortvilelse og mestringer, stress og skål. Og uten dere, mine kjæreste medstudenter, hadde jeg ikke levert oppgaven som til slutt ordnet seg allikevel. Takk for et herlig studiemiljø fylt med minnerike opplevelser. En stor takk også til alle mine flittige korrekturlesere, dere ga meg mot til å se oppgaven med nye og positive øyne etter et langt år med revidering. Mest av alt, til min veileder Ann Nilsen, som setter forventninger en ikke vil skuffe du presset meg til å yte enda bedre når jeg var fornøyd med det middelmådige. En stor takk til deg. Og takk for meg. Ingrid Marie Andersen Bergen, mai

3 Sammendrag I denne studien har jeg sett nærmere på to ulike arenaer for norsk frivillighet ved å gjøre en kvalitativ, komparativ case-studie. Klassisk og nyere frivillighet blir i oppgaven representert av organisasjonene Røde Kors Bergen og Atlantis Utveksling, hvis ansatte og frivillige er benyttet som hovedkilder for datamaterialet. Følgende problemstilling er blitt utviklet: Hvordan tilrettelegger de frivillige organisasjonene sitt forhold til sine frivillige, og hvordan blir dette mottatt? Ser vi et skille mellom organisasjonene i hvilken grad de unge frivillige identifiserer seg med dem? Og er det en ny gruppe frivillige som trer frem, eller ser vi ingen forskjell mellom de frivillige gruppene? Studien viser at selv om organisasjonene ser ut til å være ute etter to ulike typer deltakere i sine programmer, er de frivilliges holdning til det frivillige arbeidet svært likt. At Atlantis ikke bedriver bistand, men utveksling, ser ikke ut til å skille de frivillige ved Atlantis fra RKB-frivillige. RKB er opptatt av de frivilliges identifikasjon med organisasjonen, og viser dette ved å kurse sine frivillige, og gjøre dem om til røde korsere. Atlantis er én av flere organisasjoner som står til ansvar for den frivillige som reiser ut. Å utvikle et forhold til flere organisasjoner istedenfor én, forårsaker at båndet den frivillige knytter til organisasjonen er svakere. Konkluderende har RKB-frivillige et mer knyttet forhold til sin organisasjon enn Atlantis-deltakere. Om deltakeren tok del i frivillig arbeid som hverdagserfaring eller en biografisk opplevelse, hadde mye å si for hvordan de ellers disponerte sin tid. Det viste seg at frivillige ved RKB ønsket en tettere timeplan i hverdagen, mens deltakere ved Atlantis ikke ønsket å påta seg et ukentlig verv på uspesifisert tid. De foretrakk å gjennomføre det frivillige arbeidet i en begrenset tidsperiode og fryktet at det ellers ville utvikle seg til å bli en byrde og ikke en glede. Da Røde Kors opplever de samme deltaker-tallene nå som tidligere, ser det ikke ut til at de frivillige har skiftet sin interesse over til Atlantis, som en ny arena for frivillighet, men at Atlantis (og andre organisasjoner innen denne arenaen), har klart å 3

4 engasjere en ny gruppe. Noe som ser ut til å ha sprunget frem blant begge gruppene derimot, er ønsket om å engasjere seg innen flere områder samtidig. Frivillige ved RKB tar på seg flere verv per person enn tidligere, og deltakere ved Atlantis ønsker å være turist og frivillig arbeider samtidig, i.e. en voluntourist. Organisasjonene tilrettelegger i forskjellig grad for sine deltakere: RKB tilbyr de frivillige tilhørighet, Atlantis tilbyr selvstendighet. Antall ord (eksklusiv sammendrag, innhold, vedlegg og bibliografi):

5 Innhold Forord... 2 Sammendrag Kapittel 1 Innledning... 7 Introduksjon Problemstilling Om frivillighet Hvorfor dette temaet? Noen sentrale begreper og teorier innen frivillighetsforskning Kort om Røde Kors Bergen Kort om Atlantis Utveksling Gangen i fremstillingen Kapittel 2 Tidligere Forskning Introduksjon Definisjon av frivillighet og en frivillig organisasjon Forskning på frivillig arbeid gjennom historien Norsk frivillige sektor sett i internasjonal sammenheng Et særegent norsk forskningsfokus? Forskning på voluntourism Voluntourisms opprinnelse Kritikk mot voluntourism VSO; Voluntary Service Overseas Forskning på hvorfor vi er frivillige Tidligere og nyere forskningsfokus Hvorfor en komparativ studie Posisjonering av egen oppgave Kapittel 3 Metode Introduksjon Valg av forskningsdesign Valg av case: frivillige organisasjoner Røde Kors Bergen Atlantis Forskjeller og likheter mellom organisasjonene Grounded theory Bruk av fokusgruppeintervju Utvalg Informanter og intervjuer Intervjusituasjon - Atlantis Intervjusituasjon Røde Kors Bergen Analyse Forskningsetikk

6 Kapittel 4 To cases: ulike arenaer for frivillighet Introduksjon Hvem kan bli frivillige i Røde Kors Bergen? Hvem kan bli frivillige i Atlantis? Grad av identifikasjon med organisasjonen Organisasjonenes representasjon på nettsidene Vi eller du? Arbeidet eller den frivillige i sentrum? Frivillighet som utveksling eller bistand? Organisasjonenes krav til de frivillige Frivillighet for alle? Forholdet til andre organisasjoner Organisasjonenes tilstedeværelse og sikkerhet Konklusjon Kapittel 5 De frivilliges forhold til frivillig arbeid Introduksjon Hva er frivillighet? Egen definisjon Motivasjon til frivillighet Egen motivasjon Generell motivasjon Egen motivasjon versus generell motivasjon Frivillighetens fordeler Ros og verdsettelse en nødvendighet for de frivillige? Konklusjon Kapittel 6 En ny gruppe frivillige? Introduksjon Voluntourism turisme eller frivillighet? Frivillighet som hverdagserfaring versus biografisk opplevelse Ulike tidsklemmer og prioriteringer blant de to gruppene Superfrivillige Som en del av organisasjonen eller helt på egenhånd? Tilnærming til arbeidet Konklusjon Kapittel 7 Avslutning og oppsummering Introduksjon Oppsummerte funn Videre forskning Bibliografi Vedlegg Individuelt intervju Gruppeintervju Informasjonsskriv

7 1. Innledning Introduksjon I denne oppgaven vil jeg gjøre en sammenligning mellom to frivillige organisasjoner: en klassisk, Røde Kors Bergen (RKB), og en nyere, Atlantis Utveksling. Da jeg begynte denne studien, ønsket jeg å utforske om frivillige ved Atlantis hadde et annet forhold til frivillighet, og den frivillige organisasjonen, enn frivillige ved RKB. Jeg antok at trenden voluntourism 1 ikke ville gi den frivillige et særlig knyttet bånd til organisasjonen, og ønsket å se hvordan dette ville påvirke den frivillige i feltet. Er det tilfelle at organisasjoner som Atlantis er mer vurdert som et reisebyrå av de frivillige, enn en frivillighetsorganisasjon? Organisasjoner som tilbyr voluntourism tar i mot sine frivillige deltakere på en annen måte enn den klassiske organisasjonen, fordi den frivillige betaler for deltakelsen. Hvilke konsekvenser gir det? Og er dét hva som må til for å kunne rekruttere unge voksne i frivillig arbeid i dag: et sterkere tilrettelagt opplegg, hvor den frivillige i mye større grad får bestemme, til gjengjeld for betaling? Kan de klassiske frivillige organisasjonene som Røde Kors holde tritt når markedet for frivillighet endrer seg med nytt fokus på opplevelse og selvutvikling? Jeg anså forholdet mellom organisasjon og frivillig som nøkkelen for å finne ut mer om disse spørsmålene, og bestemte meg for å intervjue begge sider. Med en åpen innstilling til temaet hvor jeg ønsket nye spørsmål og svar velkommen i prosessen, ble det fort avgjort at dette skulle bli en kvalitativ oppgave basert på induktiv metode fra grounded theory. Dette er en fruktbar og åpen metode som gjør seg godt ved en komparativ studie, med Atlantis og RKB i sentrum. 1 Et begrep bestående av volunteer og tourism, som beskriver en reise til utlandet som frivillig og turist. 7

8 1.1. Problemstilling Mine hovedspørsmål er som følger: Hvordan tilrettelegger de frivillige organisasjonene, Røde Kors Bergen og Atlantis Utveksling, som to ulike arenaer for frivillig arbeid, sitt forhold til sine frivillige, og hvordan blir dette mottatt? Ser vi et skille mellom de to organisasjonene i hvilken grad de unge frivillige identifiserer seg med dem? Og er det en ny gruppe frivillige som trer frem, eller ser vi ingen forskjell mellom de frivillige gruppene i det hele tatt? Hustinx (2011) er blant de som mener at frivillig arbeid ser ut til å videreutvikle seg for å tilpasses nåtidens målgrupper, trender og tempo. Betyr dette at vi nå ser en overgang fra det tradisjonelle til et mer moderne frivillig arbeid blant unge voksne? Fokus på individualisme, selvutvikling og opplevelse ser ut til å fremmes innen flere områder, men gjelder dette også innen frivillig arbeid som i bunn og grunn handler om å gi noe til andre? Gjennom tre analytiske kapitler vil jeg gå igjennom disse spørsmålene hvor både organisasjonene og de frivillige blir satt i fokus Om frivillighet Det er et stort omfang av frivillighet i Norge, og antall frivillige har vært rimelig stabilt i lang tid. Dette er fordi velferdsstaten har klart å bevare vår interesse for organisasjonsdeltakelse som ble utbredt allerede på 1800-tallet (Libell et al. 2012:18). Det som stadig er under endring innen frivillighet er derimot arbeidet en gjør og måtene det blir gjort på. Gruppene i Norge som trenger hjelp i dag er ikke de samme som trengte hjelp for hundre år siden, nettopp fordi velferdsstaten har sørget for at ernærings-, helse-, bo-, og utdanningstilbud skal være en rett for alle norske statsborgere. Hjelpen som gis av frivillige i Norge i dag er derfor først og fremst til mennesker som sliter sosialt, og utenlandske personer som trenger språklig og kulturell opplæring. I tillegg til at denne siden av frivillighet har forandret seg, har også de frivilliges valgalternativer vokst, nettopp fordi tilbudene til de frivillige organisasjonene er blitt så mange. Det er her voluntourism kommer inn, som den alternative måten å være frivillig på 2, hvor det hovedsakelig er unge voksne som reiser ut i verden for å hjelpe til i lokale virksomheter. 2 Eventuelt den alternative måten å dra på ferie på et tema jeg vil komme tilbake til senere. 8

9 The conscious, seamlessly integrated combination of voluntary service to a destination and the best, traditional elements of travel arts, culture, geography, history and recreation in that destination (voluntourism.org 2013). Voluntourism er et nytt begrep ofte brukt når en snakker om å være frivillig i utlandet samtidig som en tar på seg rollen som turist. Hensikten er at frivillige skal kunne oppleve og lære om nye kulturer, språk og miljøer, samtidig som de gir gratis arbeidskraft til gjeldende steder. Voluntourism er organisert av minst én organisasjon. Noen ganger er det én og samme organisasjon som befinner seg både i sender- og mottakerland, men kan også variere opp til tre organisasjoner som den frivillige må gjennom, plassert i hvert sitt land. Eksempelvis sender Atlantis i Norge frivillige til samarbeidsorganisasjon i Cape Town, Sør-Afrika, som igjen sender de frivillige videre til barneskolen hvor de skal arbeide. I tillegg koster det den frivillige en definert sum for å kunne delta. Hver part som er involvert mottar støtte fra denne fellessummen. Her inngår ofte vertsfamilie, guider, transport, mat, turistturer, inngangsbilletter osv. Forsikring og flybillett kan også ofte bli bestilt gjennom disse organisasjonene. Atlantis er en organisasjon i Norge som er størst innen voluntourism, og er derfor blitt sentral i denne forskningsoppgaven. Non-profit betyr at organisasjonen ikke tar ut profitt av inntektene de får inn. Disse skal brukes til organisasjonens eventuelle oppgradering eller til målene de jobber for i prosjektene. Begge organisasjonene analysert i denne oppgaven er non-profit Hvorfor dette temaet? Gjennom mange år har jeg selv vært frivillig i ulike organisasjoner, både på nasjonal og internasjonal basis, og jeg har gjennom disse erfaringene merket meg hvordan organisasjoner tar seg av ulike utfordringer, og hvordan de frivillige forholder seg til arbeidet. Jeg har alltid kommet over engasjement og velvilje hos de frivillige rundt meg, men jeg har også sett oppgitthet og frustrasjon. Arbeidet er ikke alltid som forventet, og kan gi både positive og negative opplevelser. Allikevel skal det nevnes at det er en viktig forskjell mellom å reise alene til utlandet hvor en er frivillig på heltid, og å jobbe fast én til to ganger i uka i sitt lokale nærmiljø over lengre tid. Når en bor i det frivillige arbeidet i en bestemt periode, kan en gi all fokus til prosjektet, for deretter å dra hjem (til Norge) når arbeidet er ferdig etter avsluttet 9

10 periode 3. Har man et fast oppdrag én gang i uka vil dette bli en del av ukesrutinene, hvor en kan dra hjem samme kveld. Allikevel varer denne type frivillighet ofte over lengre tid, kanskje flere år. Min erfaring innen begge områder har gjort meg nysgjerrig på frivillighet hos unge voksne i dag Noen sentrale begreper og teorier i frivillighetsforsking Det er ulike teoretiske perspektiver bak forskning på frivillighet, men de viktigste for denne oppgaven vil ligge i hvordan voluntourisms fremtreden som en ny frivillighetsarena vil påvirke den klassiske varianten vi eksempelvis ser ved Røde Kors. I det komparative spekteret, hvor det blir fokusert på organisasjonene som den klassiske versus den nyere, ligger det et postmoderne syn på voluntourism som en erstatter for frivillighet og/eller turisme. Mowforth og Munt (1998) er blant de som ser på dette som en forandring innen turisme, og ikke innen frivillighet. De mener først og fremst at lik endringene vi ser fra fordisme til post-fordisme, moderne til post-moderne, ser vi også en overgang fra ferdig-pakket reise, i.e. charter, mot en individuell og fleksibel type turisme (Mowforth og Munt 1998:53). De anser voluntourism for å være med i disse endringene, og at det vil ta over for vanlig turisme. Men er det en slik fremgang vi ser? Volunteer tourists are here considered a kind of backpacker who, from a postmodern point of view want to differentiate themselves from conventional backpackers (Mustonen 2006:166) Hustinx (2011) er ikke av samme oppfatning som Mustonen, Mowforth og Munt på to punkter: for det første anser hun voluntourism som hovedsakelig en gren fra frivillighetsarbeid (ikke fra turisme) med en add-on, i.e. et tilleggsprodukt som gjør aktiviteten mer spennende og innholdsrik, og for det andre tror hun ikke at dette vil være en erstatter for frivillighetsarbeid, men et valgalternativ som vil eksistere ved siden av det allerede populære frivillighetsfenomenet. Det er disse to perspektivene som er grunnlaget for mitt hovedspørsmål: er det plass til begge arenaer for frivillighet, eller er den nyere i ferd med å ta over? Andre teoretikere og forskere som vil være interessante i studiens analyse vil bli nærmere presentert i kapittelet for tidligere forskning. 3 Voluntourism tilbyr arbeid som kan vare alt fra én uke til et år. 10

11 1.5. Kort om Røde Kors Bergen Røde kors ble stiftet i Norge allerede i 1865 (RKB ble stiftet i 1894), og har siden den gang blitt en organisasjon med flere og flere oppgaver som skal sikre at mennesker, både på nasjonal og internasjonal basis, skal bli behandlet med humanitet (rodekors.no 2012). Organisasjonen er upartisk og ønsker å gi alle mennesker som har behov for hjelp, lik og rettferdig behandling. Røde Kors finnes i nesten 200 stater, og har medlemmer bare i Norge (ibid.). Det er den frivillige innsatsen som bærer Røde Kors. Fra et utgangspunkt i krigs- og nødhjelp har Røde Kors utviklet seg til å bli en organisasjon som også skal hjelpe mennesker som trenger hjelp på andre måter og arenaer. Noen har behov for sosialt samvær, derav har vi besøkshjelpen. Andre har behov for norskopplæring og integrering i det norske samfunnet, derfor blir det arrangert kurs og sosiale arrangementer. For å bli frivillig i Røde Kors må man være over 18 år, og en kan kun ta verv i Norge dersom en ikke har relevant utdanning eller opplæring til å kunne være med som krisehjelp i utlandet (eksempelvis ved en naturkatastrofe). Tross aldersgrensen for å være frivillig kan en være medlem i Røde Kors sine ungdomsgrupper allerede fra ungdomsskolen. Røde Kors Hordaland og RKB har sagt seg villige til å bidra som samarbeidspartnere til min masteroppgave Kort om Atlantis Utveksling Organisasjonen Atlantis ble stiftet i 1987, 93 år etter RKB, og har som formål å fremme internasjonal utveksling for unge og voksne. Gjennom Atlantis kan deltakeren arbeide frivillig i utlandet fra én uke opptil et år 4. Atlantis samarbeider med andre organisasjoner i landet hvor den frivillige ønsker å jobbe, som igjen sender kandidaten hvor det er behov for arbeidskraft. Dette kan være skoler, barnehjem, sykehjem eller lignende. Ofte blir den frivillige plassert hos en vertsfamilie for å kunne lære mer om kulturen og språket. Med så mange parter involvert er Atlantis hovedansvarlig for at kandidaten både betaler og mottar som avtalt. Også forsikring, reise og kurs kan bestilles direkte av organisasjonen som, lik RKB, er non-profit. Atlantis tilbyr ikke frivillig arbeid i Norge, men har avtaler på alle kontinentene, og valg av både land, språk og arbeid er mange. Det er derfor svært populært blant unge voksne som ønsker å oppleve, reise og lære, samtidig som de kan gi noe av seg selv gjennom frivillig arbeid. 4 Det er ingen maksgrense for opphold hos organisasjonen, men visumregler gjør at et lengre opphold er vanskelig å gjennomføre. 11

12 1.7. Gangen i fremstillingen Oppgaven er bygd opp av to hoveddeler. I den introduserende delen vil jeg ta for meg tidligere forskning og mitt valg av metode, og i den analyserende er det tre hovedfelt som gjennomgås: organisasjonene som to arenaer for frivillighet, de frivilliges forhold til frivillig arbeid, og til slutt det sentrale spørsmålet om det er en ny gruppe frivillige vi ser fremtre i dag. Alle kapitlene er komparative på tvers av organisasjonene, hvor både organisasjonene og deres respektive medlemmer sammenlignes med hverandre ut ifra deres utsagn og diskusjoner i intervjuene. 12

13 2 Tidligere forskning Introduksjon Dette kapittelet ville inneholde teoretiske perspektiver, og utvalgt tidligere forskning på frivillighet både i Norge og internasjonalt. Ved første øyekast finner man mest makro-orientert forskning på frivillighet, der surveyundersøkelser og spørreskjema er gjennomgående. Dette gir mye informasjon om typologiene innen frivillighet, men lite om hva som ligger bak tallene. Kapittelet vil først og fremst ta for seg definisjoner for å beskrive frivillighet og en frivillig organisasjon, for deretter å vise til forskning på frivillig arbeid gjennom historien. Videre presenteres den frivillige sektoren i Norge i sammenligning med resten av verden, især USA, og hvordan forskningsfokus og begreper differensierer landene imellom. Nyere analyser som tar for seg voluntourism har både positive og negative sider, og disse vil bli gjennomgått i slutten av kapittelet Definisjon av frivillighet og en frivillig organisasjon Ifølge Wilson og Musick (1997) er frivillighet basert på tre forutsetninger: at arbeidet er produktivt og basert på menneskelig arbeidskraft, at det er utført i et fellesskap og behøver sosial kapital, og at det er etisk rettledet fra det kulturelle kapital (Wilson og Musick sitert av Hustinx et al. 2010:2). Dette er definisjonen på den typiske frivillige arbeider, i.e. hvordan Wilson og Musick anser deres forutsetninger for å være. Hvor mye av dette den frivillige faktisk kan bestemme selv, og hvor mye som er bestemt av organisasjonen fremstår som forskjellig etter hvilken organisasjon man er med i, og er et tema jeg vil gå tilbake til i kapittel 4. I Frivillighet Norge blir en frivillig organisasjon definert som: ( ) en frivillig organisasjon som en sammenslutning av personer eller virksomheter som driver frivillig virke på ikke-fortjenestebasert og ikkeoffentlig basis. Med frivillig virke mener vi virksomhet som for det vesentligste er basert på frivillige gaver/innsamlede midler og/eller frivillig tidsbruk, og som har et ikke-kommersielt formål (Frivillighet Norge 2012). 13

14 Kommersielt, som brukt i sitatet over, er et begrep jeg ønsker å ta opp videre i kapittel 6, hvor jeg ser på den nyere arenaen innen frivillighet og dens fremgangsmåte på det frivillige markedet. Kidd (2002) setter fem kriterier for en frivillig organisasjon: 1. Formell: de må ha et institusjonelt tilholdssted 2. Privat: organisasjonen må være separat fra staten 3. Non-profit-distribuering: for å distansere sektoren fra markedet 4. Selvstyrende: med egne regler og prosedyrer som ikke er styrt av eksempelvis staten 5. Frivillig: dette lar organisasjonen ha tittelen frivillig selv om enkelte i organisasjonen har lønnet arbeid (Nicolaysen 2007:27) Både RKB og Atlantis fyller kriteriene til hver av disse definisjonene av frivillig organisasjon, selv om de arbeider på meget ulike nivå og måter. Allikevel blir voluntourism definert noe annerledes enn frivillighet. Wearing (2001) definerer voluntourism først og fremst som en ferie hvor den frivillige, i en dualitet, både gir og får: ( ) to undertake holidays that might involve aiding or alleviating the material poverty of some groups in society, the restoration of certain environments or research into aspects of society or environment. ( ) they are seeking a tourist experience that is mutually beneficial, that will contribute not only to their personal development but also positively and directly to the social, natural and/or economic environments in which they participate. (Wearing 2001:1). Frivillighet har derfor flere felles trekk innen både RKB og Atlantis, men voluntourism antas å ha to ekstra elementer som lokal frivillighet ikke har: en økonomisk kostnad for den som ønsker å delta, og en antagelse om at de frivillige søker en større personlig utvikling ved siden av ønsket om å gi. Definisjon av frivillighet vil i kapittel 5 bli diskutert av de frivillige selv Forskning på frivillig arbeid gjennom historien Grunnen til at frivillig arbeid står sterkt i Norge i dag, går helt tilbake til 1500-tallet og reformasjonen, som bidro til å øke lese- og skriveferdighetene i en relativt fattig befolkning (Libell et al 2012:18). Denne type fattigomsorg førte til en tidlig start for 14

15 fagforeninger som vokste frem på 1800-tallet, og påvirket dessuten demokratiets fremgang. Dette skapte en sterk kultur for organisasjonsdeltakelse som velferdsstaten sørget for å holde på i årene som kom (ibid.). Voluntourism, eller frivillighet i utlandet/som turist, mener Tomazos (2010) stammer fra utenlandsk hjelp til sårede soldater etter 1. verdenskrig (Tomazos 2010:42). Tomazos mener også at dette ble brukt av amerikanerne under den kalde krigen intensjonelt for å vinne andre nasjonaliteters hjerter, og at det siden den tid (1960) har vokst seg frem til en voluntourism boom på 2000-tallet (ibid.). Voluntourism ble da populært som aldri før. Det ble antatt at så mange som 1,6 millioner reiste ut som frivillige gjennom voluntourism på verdensbasis i 2010 (ibid), og navnet for denne type arbeid og reise har siden den gang skiftet flere ganger: Volunteer tourism has become increasingly popular under a variety of names: volunteer tourism (Henderson, 1981), volunteer vacation (McMillon, Cutchines, and Geissinger, 2006), mini mission (Brown and Morrison, 2003), mission-lite, pro- poor (sic.) tourism (Ashley, Roe and Goodwin, 2001; Hall, 2007), vacation volunteering, altruistic tour- ism (sic.) (Singh, 2002), service based vacation, par- ticipatory (sic.) environmental research (PERT) (Ellis, 2003) and voluntourism (The Guardian, 2007) (Tomazos, 2010:42). Forskning på frivillig arbeid i Europa ble ikke utbredt før på 1980-tallet og var hovedsaklig organisatorisk orientert (Nicolaysen 2007). At dette ble tatt opp i den akademiske verdenen skyldes en ny vinkling i samfunnets tro på the mixed economy welfare, hvor frivillighet fikk en mer sentral plass (Nicolaysen 2007:22). Det var ikke bare arbeidsmarkedet som stod for den nasjonale økonomi og velferd, men mye syntes å skyldes den aktive befolkningens bidrag innen frivillighet. Frivillighetsforskning startet på et organisatorisk plan, og først nærmere midten av 1990-tallet ble de frivillige satt i sentrum av forskningen, for å finne den generelle motivasjonen for frivillig arbeid (ibid.). Det ble av disse analysene antatt av Lorentzen (1994) at organisasjonens formelle struktur hadde stor påvirkning på frivillighet på individnivå (ibid.). Ettersom de to organisasjonene undersøkt i denne oppgaven er svært ulike på det organisatoriske nivået vil dette være en viktig faktor å ta med videre. 15

16 Tidligere norske analyser har vist at tallene på de frivillige i Norge har vært rimelig konstante, at de i snitt har jobbet frivillig ni timer i måneden, og at kvinner har vært mest aktive (Sivesind et al. 2002). I tidligere norsk frivillighetsforskning blir ikke relasjoner mellom organisasjon og frivillig lagt særlig vekt på. Nicolaysen mener frivillighetsforskning har dreid seg for mye om ( ) the habits, attitudes and motivations of the volunteer, rather than on experience of volunteering rooted in social practices (Nicolaysen 2007:10). I det store og hele er kvalitativ forskning på frivillighet en mangelvare i både Norden og den vestlige verden, noe både Taylor (2005), Hunstix og Lammertyn (2003), og Nicolaysen (2007) poengterer Norske frivillig sektor sett i internasjonal sammenheng Amerikanerne skryter ofte av de istedenfor høye skatter har flest frivillige pr. innbygger i hele verden. Men ingen land har så høy andel frivillige sjeler som velferdsstatene i Norge og Skandinavia. (Libell et al. 2012:16). En får kanskje inntrykk av at amerikanerne er de som stiller opp mest med frivillige aktiviteter for de rundt seg, både for kommunen, nabolaget og familien, men frivillighetsforskning viser altså at nordmenn gjør det enda bedre. Wollebæk tror at forskjellen mellom USA og Norges frivillighetssektor er at Norge har et sterkere utgangspunkt med både mindre sosiale forskjeller, og mindre lønnsforskjeller: For USAs del kan man jo si at frivillighet handler mye om at de høyere sjiktene jobber frivillig for å yte hjelp til de lavere sjiktene (Libell et al. 2012:18). Dette handler både om å kunne gi mat til fattige nabolag, og andre nødvendige livsbehov som i Norge ikke er et utbredt problem. Brekke, i Frivillighet i Norge (referert i Libell et al. 2012), ser en differanse i at amerikanere snakker mye om det frivillige arbeidet de gjør, mens nordmenn bare gjør det (ibid.). Dette gjør at amerikanere ofte også blir presentert som frivillige bidragsytere gjennom både film og tv for resten av verden. Men amerikanere gjør ofte annet frivillig arbeid enn det vi gjør her i Norge: ofte er norsk frivillighet organisert gjennom en organisasjon, der amerikansk frivillighet ofte skjer på eget initiativ i en kommune eller av enkeltpersoner. Og, som presisert over, er mye av arbeidet i USA basert på innsamling og donering av elementære behov som mat og klær, mens Norges utfordringer ligger i å hjelpe til med sosiale behov. 16

17 Wojciech Sokolowski blir av Aftenposten Innsikt (2012) presentert som en av USAs største forskere innen frivillighet, og har gjennom lang tid arbeidet med å finne nye måter for å kunne sammenligne ulike lands frivillighetsmålinger. Dette påpeker han er vanskelig da de fleste land i verden ikke har denne type data tilgjengelig (Sokolowski et al. 2012). Unntakene er blant annet USA, Storbritannia, Australia og Canada som nylig har påbegynt årlige surveys med fokus på landets frivillighetsarbeid. Sammenligning av disse data er blant annet en stor del av arbeidet ved Johns Hopkins Center for Civil Society Studies, hvor Sokolowski selv er professor. Ved å sammenligne USA og Skandinavia har Sokolowski kommet frem til at de skandinaviske landene har dobbelt så stort engasjement innen frivillighet: I Norge har én av to brukt tid på frivillighet det siste året, mens bare hver fjerde amerikaner har gjort det samme (Sokolowski sitert av Libell et al. 2012:17). At så mange som halvparten av Norges befolkning er frivillige hvert år er et overraskende høyt tall, men enda mer interessant er det at det finnes så mange som ti millioner organisasjonsmedlemsskap i et land med drøye fem millioner mennesker (ibid.). Det virker som om det nærmest ligger i nordmenns sosiale natur å delta i organisatoriske nettverk. Spørsmålet er om vi nå søker nye typer frivillighetsarbeid i utlandet for å hjelpe de som har mer elementære behov enn nordmenn, og hvordan dette endrer våre holdninger til frivillighet. I RKB er det ikke matrasjonering som er en del av de frivilliges oppgaver, men i all hovedsak er det sosiale problemer de frivillige hjelper til med. Da jeg spurte ansatt ved RKB om hvilket fremtidig arbeid frivillige i Røde Kors står ovenfor, svarte hun følgende: RK.ans K: Eg tenker på ungdommer.. som dropper ut av skolen. De må jo finne på noe. Og helst da positive ting. Det er det ikkje alltid. Altså det er så mye i vårt samfunn som stiller så store krav til folk. Så eg tror det blir mer og mer behov for å bistå andre. Større humanitære behov i vårt samfunn. ( ) veldig mye Røde Kors-arbeid dreier seg om ensomhet. Ensomhet hos eldre.. hos syke, hos innvandrere, arbeidsledige.. ungdom som ikkje er helt.. som ikkje passer inn overalt. Veldig mange bor alene. I Oslo tror eg faktisk 40 prosent av leilighetene er det én i. 40 prosent. Ja. Og Bergen kommer jo etter. Så det å bo alene over tid det kan skape, eg sier ikkje at det gjør det, men det kan skape økt.. ja, det at man kjenner på ensomheten (2012:12). 17

18 De mest elementære, humanitære behovene er allerede dekket av velferdsstaten i Norge, og det frivillige arbeidet blir, som respondenten antyder, mer og mer basert på de sosiale behovene som vokser frem i vår samtid Et særegent norsk forskningsfokus? I norske frivillighetsanalyser ligger forskningsfokus ofte på endringer innen frivillig sektor og ulikheter mellom aldersgruppene. Blant annet finner vi analyser i Frivillig Innsats av Wollebæk (2000) som konkluderer med at ungdommen har en mindre knyttet identifikasjon med den frivillige organisasjonen, i sammenligning med frivillige i høyere alder (Wollebæk sitert av Sivesind et al. 2010:5). Her blir typer frivillig arbeid lagt mindre vekt på, og endringer, varighet og trofasthet til organisasjonen nærmere analysert. Sivesind (2010) reiser spørsmålet om ungdommens sterke interesse rundt frivillighet er et livsfasefenomen eller et generasjonsfenomen, noe han mener er en svært viktig forskjell for fremtidens engasjement i denne sektoren. Viser det seg å være et generasjonsfenomen, vil den frivillige sektoren i Norge vokse betraktelig de neste tjue årene for deretter å minke igjen. Dersom dette kun er en livsfase vil vi nok se få endringer, men sannsynligvis samme pågang i dette alderstrinnet i mange år fremover, konkluderer Sivesind (ibid.). Ser vi på internasjonale studier av frivillig arbeid, er eksempelvis Sokolowski (2012) meget opptatt av hvor mange som er frivillige hvert år i de ulike landene. Aldersendringer og kontinuitet er ikke like synlig i hans forskning, men økonomien tar derimot en stor plass. Blant annet har han vist stor interesse for hvordan verdens samlede frivillighet bidrar til verdensøkonomien når man legger dem sammen. Her viser resultatene at hadde vi samlet all frivillig arbeid i verden inn i et og samme samfunn, e.g. det Sokolowski kaller volunteer land, ville dette landet ha den nest største populasjonen av voksne mennesker i verden, og være verdens syvende største økonomi (Salamon et al. 2011). Dette gir innsikt i hvor stor frivillighetssektoren er på verdensbasis, og ikke minst hvor betydningsfull den er for mange verdenssamfunn Forskning på Voluntourism Voluntourism er et nokså nytt fenomen som raskt har vokst frem som en av de mest populære reisemåtene i USA (Papi 2012). I Norge er tallene også på vei oppover, og her er det i stor grad unge voksne, reiselystne personer som reiser ut for å oppleve nye 18

19 kulturer, samtidig som de bidrar i et lokalsamfunn utenfor Norges grenser. Og ettersom fenomenet er ganske nytt, er også forskningen rundt det relativt snever, især i Norge. Hovedsakelig er det tre store norske organisasjoner som tilbyr denne type frivillighetsarbeid i utlandet, og den tidligste av disse ble startet opp i 1987, nemlig Atlantis Utveksling, organisasjonen jeg selv skal se nærmere på Voluntourisms opprinnelse Lyons og Wearing (2008) anser voluntourism som først og fremst en ferie, i.e. alternativ turisme, men som gjennom organisert arbeid gir mer tilbake enn den tradisjonelle ferien. Uriely et al. (2003) anser voluntourism som en del av den postmoderne tiden, hvor begrepene alternativ, ekte, økologisk og ansvarlig står sentralt innen både frivillighet og ferie (ibid.). Disse ordene blir mer og mer brukt i vår hverdag, og anses nå å smitte over på andre deler av livet vårt, nemlig ferier og frivillig arbeid. Ut i fra dette anses altså deltakere ved Atlantis først og fremst lystne på en ferie, en alternativ ferie, som gjennomføres på en trygg og organisert måte. Bakgrunnen for at voluntourism oppstod, mener Lyons og Wearing (2008), er fordi masseturisme har gjort mottakerlandet/-samfunnet for turister og ikke like eksotisk som det en gang var. Dette hindrer, ifølge Cohen og Taylor (1976), menneskets mål i en ferie, nemlig å finne tilbake til sin personlige individualitet (basert på Goffmans behov for selvrepresentasjon (1959)) i en annen og annerledes tilværelse. Dersom feriemålet ikke fullfører disse kravene på grunn av overflod av turister som alle søker det samme, vil den være forgjeves. Interessen for andre alternativer har derfor økt i stor grad. Grunnen til at voluntourism står frem som et godt alternativ til mange reiselystne er fordi en kommer inn i et annet miljø og en annen kultur på en veldig trygg og organisert måte, ulikt en standardisert turistopplevelse. Voluntourism åpner for å oppleve den virkelige livssituasjonen til de lokale Kritikk mot voluntourism Daniela Papi (2012) er blant de som stiller seg særdeles kritisk til voluntourism. Hovedproblemet hun ser ved voluntourism er uerfarne unge mennesker som blir sendt inn i et prosjektarbeid hvor de ikke har nok opplæring eller forståelse av kulturens levemåter. Skoler som blir bygget av frivillige personer som er sendt på tvers av kloden for å hjelpe til, står tomme årene etter at de er bygget fordi det mangler blant 19

20 annet lærere og organiseringen som må til å kunne drive en skole (Papi, TED Talks 2012). Hjelp som kommer fra mennesker som ønsker å gjøre en positiv forskjell i u- land blir ofte mer en byrde enn en håndsrekning, konstaterer Papi (2012). Videre påpeker Papi at de negative påkjenningene kommer når de frivillige ikke bruker landets egne ressurser, men importerer materiale som gjør at lokalbefolkningen ikke får solgt sine varer (ibid.). Hun mener at frivillighet i utlandet må kunne gjøres på en bedre måte, hvor både forhåndskurs og opplæring må bli obligatorisk for deltakerne. De må kunne gjøre en jobb som både er tilpasset samfunnet, og som ikke tråkker dem på tærne. Den viktige forskjellen ligger i å ikke starte med et ønske om å påføre samfunnet den vestlige kulturen, men å jobbe med det de har på en ydmyk, men resultatgivende måte (ibid.) VSO; Voluntary Service Overseas VSO er den ledende organisasjonen for frivillig arbeid i utlandet, og som med oppstart i Storbritannia har blitt en internasjonal konstitusjon. I tillegg til å sende frivillige til land i hele verden, bruker de også midler på forskning rundt arbeidets fruktbarhet i mottakersamfunnet, og har med dette funnet at voluntourism ikke alltid er positivt: "Young people want to make a difference through volunteering, but they would be better off travelling and experiencing different cultures, rather than wasting time on projects that have no impact and can leave a big hole in their wallet" (the Guardian 2007). Det har dukket opp motstand til voluntourism verden over, nettopp fordi flere mener at arbeidet som gjøres ikke har en positiv effekt og de unge som drar bruker alle pengene de har på noe som i utgangspunktet kunne vært gratis (reise, kost og losji kommer nødvendigvis ved siden av). VSO, Voluntary Service Overseas, mener at denne type hjelpearbeid gjør lite, om noe i det hele tatt, for en bærekraftig utvikling av lokalsamfunnene: The international development charity VSO suggests the growing pressure to volunteer overseas during a gap year can be damaging both for "gappers" themselves and for the communities they work with (ibid.). 20

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Anne Line Grimen Bergen Bolig og Byfornyelse KF Hvorfor nabodag? Økende kulturelt mangfold i kommunale boliger; nær halvparten

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 : TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 TIØ10 + TIØ11 læringsmål Velkommen til TIØ10 + TIØ11 Metode Høsten 2003 1-1 Ha innsikt i empiriske undersøkelser Kunne gjennomføre et empirisk forskningsprosjekt

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 SIU Studentmobilitet: hvem, hva, hvor Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 2 Gradsstudenter, delstudenter og Erasmusstudenter 16000 14000 12000 10000 8000 6000 Gradsstud. Delstud. Erasmusstud.

Detaljer

Kvalitativ forskningsmetode

Kvalitativ forskningsmetode Kvalitativ forskningsmetode Induktiv metode Teori og hypoteser Empiriske sammenhenger Observasjoner (empiri) Kvalitativ forskningsmetode Den kvalitative forskningsprosessen Den kvalitative forskningsprosessen

Detaljer

Benytter du dine rettigheter?

Benytter du dine rettigheter? Benytter du dine rettigheter? Om innsyn, opplysningsplikt og personvernerklæringer Delrapport 3 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Figur 1: Drømmejobb blant alle respondenter (ansatte, studenter, arbeidssøkende og selvstendig næringsdrivende)

Figur 1: Drømmejobb blant alle respondenter (ansatte, studenter, arbeidssøkende og selvstendig næringsdrivende) Manpower Work Life Rapport 2011 Drømmejobben 2011 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber drømmer nordmenn hovedsakelig om? Manpower Work Life har i flere år studert forandringene

Detaljer

Markedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Norge 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Andel av befolkningen som ferierer utenlands Planlagte feriemål 2014-2016 Ferie- og fritidsturer i inn- og utland Turistundersøkelsen, resultater

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How to cope with the mask? Experiences of mask treatment in patients with acute chronic obstructive pulmonary diseaseexacerbations (Torheim og

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum Frivillig arbeid i Norge finnes ildsjelene fortsatt? Golfforum Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av de foresattes perspektiver og erfaringer med barnehagene. Resultatene

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen

SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen 2 SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen SIUs hovedoppgaver Programforvaltning Profilering av Norge som studie- og forskningsland

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? BSY 340. Vi hadde hjemmeeksamen fra UIS når vi var i Lisboa.

STUDENTRAPPORT. 3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? BSY 340. Vi hadde hjemmeeksamen fra UIS når vi var i Lisboa. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Escola superior de enfermagem de Lisoa BY: Lisboa LAND: Portugal UTVEKSLINGSPERIODE: 22/09/2014-12/12/2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Ja DITT

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 - Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.:97727666 Eksamensdato: 9. desember 2015 Eksamenstid: 09:00 13:00

Detaljer

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Rapport: Undersøkelse utseendepress Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se

Detaljer

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor?

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Fafo-frokost 13.mai 2009 Marjan Nadim og Guri Tyldum Someone who cares Problemstilling: Sårbarhet og utnytting

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Tromsø kommunes visjon

Tromsø kommunes visjon Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Oppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller

Oppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller Oppgave 1 a) Beskriv den avhengige og de uavhengige variablene i tabellen, og diskuter hvilket målenivå du vil gi de ulike variablene. b) Forklar kort hva tabellen viser. c) Hva er korrelasjonen mellom

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Society and workplace diversity group

Society and workplace diversity group Rekruttering i flerkulturelle samfunn Professor Gro Mjeldheim Sandal, Universitetet i Bergen Ab-konferansen, Fornebu 08.november 2012 Society and workplace diversity group http://www.uib.no/psyfa/isp/diversity/index.htm

Detaljer

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst.

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst. Forelesning Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori Grounded theory (Glazer & Strauss 967) Organiser egen data inn i begrepskategorier Finn ut hvordan disse begrepene er relatert til hverandre Hvis

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Innhold. Fakta. Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2013 Posisjoneringsanalyse, Danmarks posisjon Kontaktinformasjon

Innhold. Fakta. Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2013 Posisjoneringsanalyse, Danmarks posisjon Kontaktinformasjon Danmark 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

PRESENTASJON AV FLYKTNINGGUIDEN Hamar 7.september

PRESENTASJON AV FLYKTNINGGUIDEN Hamar 7.september PRESENTASJON AV FLYKTNINGGUIDEN Hamar 7.september Bakgrunn Røde Kors er nøytral og uavhengig Røde Kors er verdens største internasjonale humanitære organisasjon finnes i 188 land alle kjenner Røde Kors

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

VTA-seminar 19-20 mai 2009, NHO Attføringsbedriftene. Roland Mandal, Fafo Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning

VTA-seminar 19-20 mai 2009, NHO Attføringsbedriftene. Roland Mandal, Fafo Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning VTA-seminar 19-20 mai 2009, NHO Attføringsbedriftene Roland Mandal, Fafo Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning 1 Bakgrunn Gjennomført på oppdrag fra AID Hvordan går det med folk der ute? Oppfølging

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Dag Wollebæk, Synne Sætrang og Audun Fladmoe Presentasjon av rapport, 23. juni 2015 Formål/hovedbidrag 1. Hva skjer i de ulike fasene av? Hvordan

Detaljer

Dagsentertilbud på verdens tak

Dagsentertilbud på verdens tak Dagsentertilbud på verdens tak Tekst og foto: Anette Andrea Haugrud Kastnes Jeg valgte å gjennomføre min siste praksisperiode som vernepleierstudent ved Høgskolen i Sør-Trøndelag i Nepal sammen med 6 andre

Detaljer

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise Norge 2013 Informasjon hentet fra: Reisevaneundersøkelsen, SSB Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Innhold Andel av befolkningen

Detaljer

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber er det nordmenn drømmer mest om? INGENIØR ER DEN NYE DRØMMEJOBBEN Det er en jevn

Detaljer

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Gjennomført av Perspektiv Analyse 29.03 15.04 2011 Antall besvarelser: 340 (36 %) Kjønn 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 75% 78% 30% 20% 10% 25% 22% % Mann Kvinne

Detaljer

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET Begrepet tilhørighet. Som et grunnleggende behov. Effekten av tilhørighet. Tilhørighet i samfunnet: også et

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

LEDELSE, MOTIVASJON OG DEN VANSKELIGE SAMTALEN

LEDELSE, MOTIVASJON OG DEN VANSKELIGE SAMTALEN LEDELSE, MOTIVASJON OG DEN VANSKELIGE SAMTALEN Kort om mitt innlegg 2 Vi skal komme inn på Ledelse og motivasjon Ledelse av frivillige Organisasjonskultur og ledelse Den vanskelige samtalen 3 Hva mener

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

Hva kjennetegner en god søknad?

Hva kjennetegner en god søknad? Hva kjennetegner en god søknad? Begynn i tide Internt støtteapparat? Les guiden(e) Bruk riktig søknadsskjema Svar på spørsmålene i søknadsskjemaet Skriv enkelt og fengende Send inn én søknad Spør om dere

Detaljer

Rogaland Røde kors. Presentasjoner av Røde kors http://www.youtube.com/watch? v=_a0w57pnwso. http://www.youtube.com/watch?

Rogaland Røde kors. Presentasjoner av Røde kors http://www.youtube.com/watch? v=_a0w57pnwso. http://www.youtube.com/watch? Rogaland Røde kors Presentasjoner av Røde kors http://www.youtube.com/watch? v=_a0w57pnwso http://www.youtube.com/watch? v=rxx4e1ooa3c 26.09.13 Frivilligsentralene 1 Erfaringer frå Røde kors Presentasjon

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Kravspesifikasjon. 1 10Bakgrunn. 1.1 Stedsanalyse: «Vi her på Ammerud»

Kravspesifikasjon. 1 10Bakgrunn. 1.1 Stedsanalyse: «Vi her på Ammerud» Kravspesifikasjon 1 10Bakgrunn Områdeløft Ammerud er en del av Groruddalssatsingen i Bydel Grorud og arbeider for å gjøre Ammerud kjent som et lokalsamfunn hvor det er godt å bo og være for alle, med en

Detaljer

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign Et design eller forskningsopplegg er forskerens plan eller skisse for en undersøkelse Det er viktig å kjenne til mulighetene i de ulike typene design

Detaljer

Hvorfor Mission Adventures?

Hvorfor Mission Adventures? Hvorfor Mission Adventures? - bli bedre kjent med Gud og hverandre - se Jesus forandre mennesker via deg - handle på Guds Ord; ikke bare høre, men også gjøre (Jakob 1,22-25) - få nye utfordringer og oppleve

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Drikkevaner mellom jenter og gutter

Drikkevaner mellom jenter og gutter Drikkevaner mellom jenter og gutter I undersøkelsen vår ville vi finne ut om det fantes noen forskjell på alkoholbruken blant unge jenter og gutter på Horten Videregående skole. Vi har tatt med en del

Detaljer

Frivilligheten som samfunnsbygger. Generalsekretær Birgitte Brekke

Frivilligheten som samfunnsbygger. Generalsekretær Birgitte Brekke Frivilligheten som samfunnsbygger Generalsekretær Birgitte Brekke OPPLEGG Frivillighet Norge Kort historikk Fakta om frivilligheten i Norge i dag Trender og utviklingstrekk FRIVILLIGHET NORGE Interessepolitisk

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Markedsrapport Danmark 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Danmark 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Danmark 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Gjestedøgn formidlet via hytteformidlere Andel av befolkningen som ferierer utenlands Planlagte

Detaljer

Etikk og motivasjon. CSR - Stavanger 11.11. 2008. Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH

Etikk og motivasjon. CSR - Stavanger 11.11. 2008. Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH Etikk og motivasjon CSR - Stavanger 11.11. 2008 Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH 1 Innledning Det er mange grunner til at en virksomhet bør b være opptatt av etikk og samfunnsansvar

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING.

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. Notat Til : Bystyrekomité helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/22-38 033 C83 DRAMMEN 02.10.2006 SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. 1.

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007 1 Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg Gjennomført av Opinion, Desember 2007 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1003 intervjuer med et landsdekkende og representativt utvalg av ungdom mellom

Detaljer

Anders Fremming Anderssen, Vox. Karriereveiledning tilfredshet og utbytte

Anders Fremming Anderssen, Vox. Karriereveiledning tilfredshet og utbytte Anders Fremming Anderssen, Vox Karriereveiledning tilfredshet og utbytte Disposisjon Hvem er det som mottar veiledning ved karrieresentrene? Hvordan oppleves veiledningen? Hvilket utbytte kan veiledningen

Detaljer

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Frivillighet og velferd roller og samspill Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors Hvorfor er frivilligheten avgjørende Hva kan Buskerud Røde Kors bidra

Detaljer

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull

Detaljer

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs

Detaljer