Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt.

Transkript

1 Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt. Utdrag fra formålet med norskfaget. Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv, og rustes til deltakelse i arbeidsliv og demokratiske prosesser. Norskfaget åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar. Samtidig skal norskfaget utvikle elevenes språkkompetanse ut fra de evner og forutsetninger den enkelte har. Muntlige ferdigheter, lese- og skrivekompetanse er både et mål i seg selv og et nødvendig grunnlag for læring og forståelse i alle fag på alle trinn. Faget skal motivere til lese- og skrivelyst og bidra til å utvikle gode læringsstrategier. Norskfaget befinner seg i spenningsfeltet mellom det historiske og det samtidige, det nasjonale og det globale. Å se norsk språk, kultur og litteratur i et historisk og internasjonalt perspektiv kan gi elevene større forståelse for det samfunnet de er en del av. Grunnleggende ferdigheter i norskfaget: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I norsk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Muntlige ferdigheter i norsk er å skape mening gjennom å lytte, samtale og tale, og tilpasse språket til formål og mottaker. Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Å kunne lese i norsk er å skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg sjangere. Å kunne regne i norsk er å tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder tall, størrelser eller geometriske figurer. Digitale ferdigheter i norsk er å bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å innhente og behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og kommunisere med andre. Hovedområder i norskfaget: Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene (muntlig kommunikasjon, skriftlig kommunikasjon og språk, litteratur og kultur) utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

2 ÅRSPLAN 2016/2017 FAG: Norsk TRINN: 10 Mål fra Kunnskapsløftet: Muntlig kommunikasjon 1. lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster 2. lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk 3. samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering 4. delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon 5. presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier 6. vurdere egne og andres muntlige framføringer ut fra faglige kriterier Skriftlig kommunikasjon 7. orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget 8. lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger 9. gjengi innholdet og finne tema i et utvalg tekster på svensk og dansk 10. skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder 11. gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke noen av dem i egne tekster 12. planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt, og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst 13. uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding 14. skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium 15. integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det er hensiktsmessig Språk, litteratur og kultur 16. gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på 17. drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende 18. gjøre rede for noen kjennetegn ved hovedgrupper av talemål i Norge, og diskutere holdninger til ulike talemål og til de skriftlige målformene nynorsk og bokmål 19. beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp 20. bruke grammatiske begreper til å sammenligne nynorsk og bokmål 21. forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske målformer, og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag 22. gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene og for rettigheter i forbindelse med samisk språk i Norge 23. presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur 24. gi eksempler på og kommentere hvordan samfunnsforhold, verdier og tenkemåter framstilles i oversatte tekster fra samisk og andre språk 25. beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder 26. presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner: et forfatterskap, et litterært emne eller et språklig emne, og begrunne valg av tekster og emne 27. forklare og bruke grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett ved publisering og bruk av tekster

3 Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i norsk ved Ugla skole Norsk skriftlig (norsk hovedmål/norsk sidemål): Elevene får varierte underveisvurderinger på de skriftlige arbeidene de gjør gjennom året: skriftlig, muntlig eller markering på vurderingskriterier. I forbindelse med tekstene får elevene også en framovermelding, enten skriftlig eller muntlig, på hva de kan/bør videreutvikle. Av og til vil elevene skrive metatekster (egenvurdering av egen skriving). Her skal elevene selv forsøke å se sin måloppnåelse, og hva de kan videreutvikle. Arbeid der karakterer gis, føres på skolens digitale læringsplattform. Norsk muntlig: Elevene får underveisvurdering på diskusjoner, presentasjoner, gruppeframføringer og ulike prosjekter. Underveisvurderinger (grad av måloppnåelse), framovermeldinger og egenvurderinger gis og gjennomføres gjennom vurderingskriterier eller ved muntlig tilbakemelding/dialog. Arbeid der karakter gis, føres på skolens digitale læringsplattform. Den daglige grad av måloppnåelse (samtaler, tolkning, deltakelse, forståelse, analyse og refleksjon) er også en viktig del av karakteren.

4 Tid Tema Handlingsmål Støttelitteratur/tekst-forslag Vurdering Aug.- DRAMA Sept. Ibsen, teater og litteraturhistorie. Vite hva som kjennetegner drama som sjanger, kjenne til innholdet i «Et Dukkehjem». Diskutere innholdet i dramaet. Repetere typiske trekk ved realismen og ha kunnskap om Henrik Ibsens forfatterskap (3) Se «Begynnelser» på Trøndelag teater. Kontekst Basis s , Tekster 1 s Et utvalg teksteksempler Tekster 2 s Tekster 3 s 216 Deltakelse i diskusjon, presentasjoner og dramatisering. Refleksjon rundt innhold, tema og tolking av tekstene. Refleksjon og diskusjon om virkemidler og innhold i stykket «Begynnelser». Sept. Avis og saktekster Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster (avis) og andre kilder. Skrive kreative, informative og reflekterende/argumenterende tekster. Uttrykke seg med et variert ordforråd, mestre formverk, ortografi og tekstbinding. Beskrive samspillet i sammensatte tekster. Reflektere over egen skriving (7,13, 14, 25 ) Kontekst Basisbok s Nye kontekst s 138 Kontekst Basisbok s Basisbok (nye kontekst) s 158. Fra Saga fra CD 10 B-boka + diverse eleveksempel og andre artikler. Gruppearbeid: Gjør om Soldaten som ikke skjøt eller Blodspor til en nyhetsartikkel. Teksteksempel i bruk: «Soldaten som ikke skjøt». Tekster 3 s 345. Blodspor Tekster 2 Fagbegrep (skriftlig prøve). Muntlig aktivitet. Sjangerkunnskap. Gruppepresentasjon med vekt på oppbygging og virkemidler. Skriftlig, sidemål: To timer på datarom. Se et nyhetsinnslag og skriv en nyhetsartikkel uke Elevrespons med sjekkliste.

5 Skriftlig, hovedmål (uke 40): Sjangertranskripsjon: Fra nyhetsartikkel/reportasje til novelle/fortelling. Elevrespons: Finne vendepunkt og markere dette. Snakke om i grupper. Sept/ Okt. Eldre litteratur Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger (8) Samtale om form innhold og formål i litteratur (3) Fremføre tolkende opplesninger og dramatisering(3) Refleksjon og deltakelse i diskusjoner om litteratur Forklare bakgrunnen for at vi har to skriftsspråk i Norge i dag (21) Språkhistorie Basis s Tekster 1 s Okt. Retorikk og argumentasjon Vite hva retorikk er. Lære seg hvordan retoriske virkemidler kan brukes for å overbevise andre. Gjenkjenne bruk av retoriske virkemidler. ( 4, 16) Sammenligne med annen litteratur/film som omhandler status og klasseforskjeller Case/drama: Hvordan elevene bruker kunnskapen om retorikk i egen argumentasjon (Casebasert). Gruppe, par og individuell Sept./ des. Litteraturhistorie Lese og bli kjent med noen tekster som er typisk for realismen, naturalismen, nyromantikken og nyrealismen. Kunne Et utvalg tekster som f.eks. Bjørnstjerne Bjørnsson Refleksjon og diskusjon rundt litteratur og språk. Dramatisering.

6 finne sjangerkjennetegn i de ulike tekstene og diskutere dem. Kunne bruke fagbegreper: Spenningstopp, vendepunkt, bildebruk, kontrast, det som står mellom linjene, personkarakteristikk osv i samtalen rundt tekstene (23, 3 og 5). Ha kunnskap om Knut Hamsun og Sigrid Undsets forfatterskap «Faderen»- Alexander Kielland «Karen» Amalie Skram «Karens jul» Knut Hamsun «Victoria» og «Ringen» Sigbjørn Obstfelder: «Jeg Ser» Hans E. Kinck «Den nye kapellanen» - Sigrid Undset: Utdrag fra Kristin Lavransdatter Pegasus Nov.- des. Litterært emne Presentasjon av fordypningsem ne Presentere muntlig et emne du har fordypet deg i, som kan handle om et forfatterskap eller et litterært emne, og du skal kunne begrunne dine valg. (3,11,15, 25, 26) Elevene lager kriterier sammen med lærer (3,4,5 og 6) Eks på modellering Lars Saabye Christensen (Hermann, Beatles, Brasil-Norge, Gutta, Grisen) Elevene velger selv hvilke tekster de vil jobbe med. Presentasjon av fordypning i norsk Vurdering ut i fra kriteriene Skriftlig: Tentamen i hovedmål og sidemål Jan. Dramatisering Vite hva som kjennetegner drama som sjanger, kjenne til innholdet i Et Dukkehjem. Diskutere innholdet i dramaet. Repetere typiske trekk ved realismen og Romeo & Julie Et dukkehjem Sonen Fucking Åmål Appelsinene på Fagerborg dramatisering

7 Feb. Kåseri som sjanger ha kunnskap om Henrik Ibsens forfatterskap (3) Gjenkjenne virkemidlene humor og ironi og bruke dem i et kåseri. Kontekst Basis s s Eksempeltekster: Are Kalvø- «Svineinfluensa», «Morgonkåseri» Tekster 3 + div andre eksempler Prøvemuntlig uke 4 Hovedmål uke 7: Innlevering kåseri/saktekst (se kriterier) Sidemål uke 11: A-del fra eksamen Aprilmai Fra Litteratur til film Lære sjangerkjennetegn for film. Kunne diskutere innhold, sjangertrekk, tema og budskap i filmene vi ser. (3) Bli kjent med hvordan samisk levemåte og språk framstilles i litteratur (3,24) Se film og analysere. Lage egen film «Skolegutt» av Laila Stien s 366. Oro yaska beana (T3 164) Refleksjon, diskusjon og kunnskap om film som sjanger. Refleksjon, diskusjon og kunnskap om tekstene vi leser. Litteratur fra 1945 til i dag. Lyrikk, roman og novelle -Kunne trekke ut hovedinnhold og diskutere tekster vi leser. - Samtale om innhold og sjangertrekk i litteraturen vi leser - Lese og analysere et utvalg tekster i ulike sjangre og diskutere ulike tolkninger - Si noe om tema og sjangertrekk i moderne og klassiske tekster (1, 3, 23) Et utvalg av disse tekstene + andre: - Tekster 1 s Repetere lyrikk fra 9. klasse Krigslyrikk: Inger Hagerup: «Aust-Vågøy» Arnulf Øverland, «Du må ikke sove» Nordahl Grieg: «Sprinterne» «Til ungdommen» Rudolf Nilsen: "Revolusjonens røst" «Gategutt», «Nr. 13»

8 April Språkhistorie Forklare bakgrunnen for at vi har to likestilte skriftspråk og kjenne til debatten rundt nynorsk og bokmål. Vite hva som er typisk for norsk språk i dag ( 21) Aksel Sandemose «Janteloven» Johan Borgen: "Av en født forbryters dagbok" Torborg Nedreaas: "Kruttrøyk" Einar Økland: "Black and Decker Jens Bjørneboe: "Ti bud til en ung mann som vil fram i verden" Tor Åge Bringsværd: «Matt.18.20» Suzanne Collins "Dødslekene" (utdrag) Lars Saabye Christensen: Utdrag Erlend Loe: Doppler Karl Ove Knausgård :Utdrag Carl Frode Tiller: Utdrag Jan Erik Vold- Utvalgte dikt Kontekst Basis s Skriftlig: Tentamen i hovedmål og sidemål Dialektene Vite hvilke hovedgrupper av dialekter vi har i Norge og kunne vise til typiske trekk ved de ulike dialektgruppene (18) Svensk og dansk litteratur Gjengi innhold og finne tema i tekster på svensk og dansk. (2,9) Stig Dagermann «Att døda ett barn» Kim Blesbjerg Kunnskap om dialekter, språkdebatt og språkhistorie.

9 Mai Repetisjon til eksamen «Glemsomheden og Gud» + et utvalg andre eksempeltekster Gjengi innhold og finne tema i tekstene Aug.- juni Nynorsk Nynorsk, rettskriving, sjanger og litteratur jobber vi med gjennom hele skoleåret. Tekstene som er satt opp som støttelitteratur er forslag og det vil bli gjort et utvalg av disse i forhold til målformuleringene. 11.august 2015 Med forbehold om endringer Faglærere: Ingrid Ritland, Jorunn Leangen, Rønnaug Helmersen og Line Kringlebotn