Forfall meldast snarast på tlf eller til Varamedlemar møter berre etter nærare avtale.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utval for natur og næring Dato: kl. 8:30 Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/00004 Arkivkode: 033 Forfall meldast snarast på tlf eller til Varamedlemar møter berre etter nærare avtale. Kl Presentasjon av innspel til Gol sentrum Vest. Link arkitektur pva HMK eiendom. Kl Avreise befaring Herad, rehabilitering av vannledning Eiklid Saksliste Kl Lunsj Kl Avreise Guriset Kl Framhald av saksliste Avdelingsleiarane orienterer dersom det vert tid SAKSKART Side 20/12 12/ /12 12/ /12 12/ Saker til behandling Rehabilitering av vannledning Eiklid - Hemsil II - Ekspropriasjon Gnr. 26, bnr søknad om godkjenning av plan for nydyrking. Søkjar: Ragnar Nils Hulbaklien. Gnr. 37, bnr. 8, gnr. 45, bnr. 12 og 24 - søknad om konsesjon ved overtaking av fast eigedom /12 12/ Tildeling av rentemidlar frå Jordbruksfondet i Gol /12 12/ Endring i forhold til godkjent fradeling av Blakkestad 22 25/12 12/ /12 12/ Energi og klimaplan for Gol kommune Endeleg godkjenning gnr. 22, bnr søknad om konsesjon ved overtaking av fast eigedom

2 27/12 12/ Gnr. 13, bnr søknad om dispensasjon frå arealdelen i kommuneplanen - handsaming med synfaring i forkant 31 28/12 12/ Eventuell omregulering gnr. 23, bnr. 78 og 164, Solseter 40 29/12 12/ Fastsetting av Planprogram Hallingmo 45 30/12 12/ OMRÅDEREGULERING FOR GOL SENTRUM VEST - 2.GONGS BEHANDLING OG SLUTTVEDTAK 51 31/12 12/ Planstrategi Gol kommune Delegerte saker Gol, Jon-Anders Hefte, utvalsleiar 2

3 Saker til behandling 20/12 Rehabilitering av vannledning Eiklid - Hemsil II - Ekspropriasjon Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Hege Mørk 1 Utval for natur og næring /12 2 Utval for natur og næring /12 3 Utval for natur og næring /12 4 Kommunestyret Utval for natur og næring har behandlet saken i møte sak 4/12 Behandling Avd. leiar Truls Hanssen orienterte. UNN ønsker synfaring på høgdebassenget og vassverket på Eiklid i samband med denne saka, saman med grunneigar Guttorm Spillum. Votering Samrøystes vedtatt. Vedtak(omforeint) Saka blir utsett i påvente av synfaring. Utval for natur og næring har behandlet saken i møte sak 11/12 Behandling Synfaring ikkje gjennomført i samband med dagens møte. Votering Samrøystes vedtatt. Vedtak: Saka blir utsett til neste UNN - møte 24. april, og då i samband med synfaring. 3

4 Saksfremlegg Saka vert avgjort av: Gol kommunestyre Vedlegg: 1. Kartskisse tegn. nr. VA100, plan forprosjekt med kart over området, rehabilitering av hovedvannledning. 2. Rehabilitering av vassledning Eiklid-Hemsil II, vår ref. 08/990-1, datert Avtale mellom Gol kommune og Herad Kraft DA om bruk av tunnelbasseng tilhørende Gol Vassverk, saksnr. 43/08 formannskapet, datert Innkalling til møte , vedlagt standard avtaledokument, ref. 07/2-46, datert Vedr. Gol kommune sine anlegg/ledningsnett for vann/kloakk over eiendommen gnr.5, bnr. 4 i Herad. Mottatt brev fra Guttorm Spillum, ref. 07/2-61, datert Innkalling til møte , ref. 07/2-62, datert Framføring av anlegg/ledningsnett for vatn og avløp over gnr.5, bnr.4 i Herad. Møte mellom Guttorm Spillum og Gol kommune. Ref. 07/2-63, datert Vedr. Gol kommune sine anlegg/ledningsnett for vann/kloakk over eiendommen gnr.5, bnr. 4 i Herad. Mottatt brev fra Guttorm Spillum, Ref. 07/2-66, datert Framføring av VA-ledninger over eiendommen gnr.5, bnr. 4. Referat fra møte , ref. 11/430-1, datert Vedr. Gol kommune sine anlegg/ledningsnett for vann/kloakk over eiendommen gnr.5, bnr. 4 i Herad. Mottatt brev fra Guttorm Spillum, ref. 11/430, datert Varsel om igangsetting av ekspropriasjonsprogress. Ref. 11/430-4, datert Uttalelse fra Fylkesmannen i Buskerud v/landbruk- og næringsavdelingen, datert Uttalelse fra Buskerud Fylkeskommune, utviklingsavdelingen, datert Grunneieravtaler landbrukseiendommer. Fremføring av hovedvannledning over eiendommen til Guttorm Spillum Gnr. 5, Bnr. 4 i Gol kommune. Utarbeidet av Norsk landbruksrådgiving Østafjells v/aslak Botten. 3. utkast. 15. Uttalelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) -søknad om ekspropriasjon for grave- og vedlikeholdstillatelse på gbnr 5/4, Gol kommune. Dokument i saka: Dokument 1 følger som vedlegg. Saksopplysningar: Utvalg for natur og næring godkjente forprosjekt «Gol kommune, rehabilitering av hovedledninger» utarbeidet av Cowi AS, datert i sak 35/08 den I forprosjektet anbefales det at eksisterende ledning mellom Herad og Hemsil II, og Eiklid grunnvannsanlegg og Herad høydebasseng skiftes ut. Prosjektet var delt i tre etapper, I, II og III. Etappe I: Består av strekningene G-H, H-I og I-J samt A-D, (se tegning nr. VA 100). Strekningene G-H, H-I og I-J ble sanert i 2009 og Strekningen A-D måtte avventes pga manglende 4

5 grave- og vedlikeholdstillatelse med grunneier Guttorm Spillum eier av Gnr. 5, Bnr. 4 i Herad. Etappe II: Strekningen D-G. Denne ble planlagt sanert sammen med strekningen A-D fra etappe I. Guttorm Spillum er en av grunneierne på strekningen, Gnr.5, Bnr. 4 i Herad. Etappe III: Strekningen D-E. Guttorm Spillum er grunneier på strekningen, Gnr.5, Bnr.4. Tunnelbassenget ved Liaåni tilhørende Gol Vassverk var fram til 1980 hovedvannkilde til Gol tettsted. Etter etablering av Eiklid grunnvannsanlegg i 1980, var Liaåni fram til 2007 klassifisert som reservevannforsyning til Gol tettsted. Etter etablering av ny reservevannkilde på Eiklid i 2007 er Liaåni definert som nødvannforsyning til Gol tettsted. Etter søknad fra Herad Vatningsanlegg (nå Herad Kraft DA, 8 grunneiere i Herad) har Gol kommune inngått avtale med dem om bruk av tunnelbasseng ved Liaåni, jf. sak F43/08 Gol formannskap av og sak for UNN 85/08 den Guttorm Spillum og Erik Treverket er medeiere i Herad Kraft DA. Herad Kraft DA v/erik Treverket uttalte i brev innkommet at Gol kommune ville få «goodwill» fra grunneierene/medeierne i Herad Kraft DA til forstående gravearbeider. I avtalen gikk Gol kommune bort fra kravet om at hovedvassverket skulle være ferdig ombygd før Herad Kraft kunne knytte seg til tunnelbassenget. En forutsetning var at Gol kommune kunne etablere ny hovedledning på strekningen Eiklid-rv 7/Liagardsvegen i 2008/09 i tråd med prosjektplanene. Gol kommune fremskyndet på oppfordring frå Herad Kraft DA i 2007 boring under rv 7 og anla varerør til ny framtidig vannleding i det aktuelle området, slik at Herad Kraft DA kunne anlegge sin ledning til kraftverket i samme kryssing. Det følger videre av oreigningslova 12, 2. ledd at den som inngrepet retter seg mot skal ha anledning til å uttale seg om ekspropriasjonen. Varselet skal inneholde de relevante opplysninger som er nødvendige for at parten kan ivareta sine interesser på en forsvarlig måte. Minimumskravet må være å opplyse om omfanget av inngrepet, hjemmel og formål. Varsel om ekspropriasjon ble oversendt til Guttorm Spillum den med kart som viser omfanget av inngrepet. Det følger av oreigningslova 12, 2. ledd at partene skal forsøke å komme frem til en minnelig ordning før det blir igangsatt ekspropriasjonssak. Partene har siden 2008 forsøkt å komme frem til en avtale, både ved korrespondanse og møter. Til tross for godt samarbeidsklima har dette ikke lykkes. I mellomtiden har Gol kommune gjennomført den delen av prosjektet i etappe I som ikke berører denne grunneiers eiendom. Nedenfor listes opp de kontakter som har funnet sted; , ble det sendt informasjonsbrev til grunneirne vedr. rehabilitering av vassledning Eiklid-Hemsil II, og kloakkledning Hagaskogen-Hemsil II , Nabovarsel og brev fra Cowi AS ble avtaledokument mellom Gol kommune og Herad Kraft DA om bruk av 5

6 tunnelbasseng, tilhørende Gol vannverk underskrevet , telefonkontakt mellom parter , innkalling til møte vedlagt standard avtaledokument , møte mellom Guttorm Spillum og Gol kommune , mottat brev fra Guttorm Spillum , Gol kommune sender innkalling til drøftingsmøte , møte mellom Guttorm Spillum og Gol kommune , referat fra møtet og forslag til framdrift , mottatt brev fra Guttorm Spillum , Gol kommune henvendte seg pr telefon med invitasjon til møte , møte vedr. grave- og vedlikeholdstillatelsen hvor grunneiger fremmet diverse krav , referat fra møtet, samt hvordan Spillums krav kunne imøtekommes. Svarfrist var satt til , brev frå Guttorm Spillum hvor referatet underkjennes, og han fremmer tre nye krav/spørsmålstillinger , svarer Gol kommune v/rådmann. Nedenfor siteres deler av krav og svar. Pkt 1 «Gol kommune får et ordnet avtaleforhold for det etablerte røranlegget og pumpestasjonen ved Eiklidbrua og det planlagte og omtalte nye anlegget for VA-ledninger over eiendommen gnr.5, bnr. 4.» Svar fra Gol kommune: Gol kommune har tilbudt leie eller kjøp av grunn for avløpspumpestasjonen ved Eiklidbrua. Pkt 2 «Guttorm Spillum eier av eiendommen gnr. 5, bnr. 4 tiltrer en stedsvarig, uforbeholden og fri rett å benytte vanninntaket og fjellbassenget ved Liaåni for sine fallrettigheter i Liaåni. Eneste forbehold om forrang til bruken av høydebassenget til fordel for Gol kommune er nødsituasjoner. Eg anfører her at dette ikkje medfører økonomisk konsekvenser for Gol kommune og at de miljømessige forhold til avtalen kun er til gagn. Gjeldende avtale med Herad kraft om fri rett til å benytte vanninntaket og fjellbassenget ved Liaåni berøres ikkje av denne avtalen.» Svar fra Gol kommue: «Gol kommune har inngått avtale med Herad Kraft DA, som du er deleier i, om bruk av tunnelbasseng tilhørende Gol vassverk, jf. sak F43/08 Gol formannskap av og sak for UNN 85/08 den Gol kommune kan ikke inngå stedsvarige avtaler med enkeltpersoner om eksklusiv og uforbeholden rett til bruk av anlegg som er etablert med et samfunnsnyttig formål.» Pkt 3: «Det ytes en engangs ulempes-erstatning til Guttorm Spillum med kr ,- begrunnet i det etablerte røranlegget og pumpestasjonen ved Eiklidbrua og det planlagte og omtalte ny anlegget for VA-ledninger.» 6

7 Svar fra Gol kommune: Ulempeerstatning for landbruksintressene i forbindelse med anleggene må utbetales iht beregning utført av Norsk Landbruksrådgivning Østafjells. En annen fastsetting av ulempeserstatning vil skape presedens i forhold til utbetaling av erstatning i tilsvarende saker. Gol kommune har ikkje mottatt tilsvar på dette brevet. Plan og bygningsloven 16-4 inneholder bestemmelser som gir rett til ekspropriasjon til vann- og avløpsanlegg. Bestemmelsen gir imidlertid ikke rett til å ekspropriere kun til vannledninger, det er en forutsetning at det samtidig eksproprieres til avløpsanlegg. Denne sak gjelder utskifting av hovedvannledning og vi har derfor vurdert det slik at rett hjemmel for inngrepet er oreigningslova 2, nr. 47. Denne bestemmelsen fastsetter at det kan eksproprieres så langt det er nødvendig for vannforsyning og avløp. Bestemmelsen krever at det foreligger samtykke fra Kongen, dette er delegert til fylkesmannen. I dette tilfelle er det ikkje aktuelt å ekspropriere grunn for å gjennomføre tiltaket. Her vil det være snakk om å ekspropriere rett til å gjennomføre tiltaket. Kommunen vil ikke overta eiendomsretten til grunnen. Erstatningen skal da fastsettes til det tap som oppstår ved at man ikke kan dyrke grunnen i en periode. Dersom det blir fattet et ekspropriasjonsvedtak med påfølgende skjønnsprosess vil nødvendige advokatutgifter i første instans dekkes av eksproprianten, men ikke utgifter i forkant. Rådmannen viser til rundskriv (jnr. 3330/87 E) fra daværende Justis og politidepartement til lov om oreigning av nr. 3, vedlegg 5. I vedlegget står det bl.a. følgende: «Før en kommune sender inn søknad om samtykke til eiendomsinngrep, eller før det blir tatt opp spørsmål om inngrep for statens regning, skal det foreligge uttalelser etter reglene i 12, 1 og 2 ledd og de gitte uttalelsene skal være vedlagt saken når det sendes inn til avgjørelse.» Oreigningsloven 12 sier at saken skal være kartlagt best mulig og sakkyndige organ skal til vanlig ha hatt mulighet til å uttale seg. Sak om søknad om ekspropriasjon er derfor oversendt til NVE, miljøvernavdelingen og landbruk- og næringsavdelingen hos fylkesmannen i Buskerud og Buskerud Fylkeskommune Utviklingsavdelingen for uttale. Gol kommune har mottatt uttale fra Fylkesmannen i Buskerud v/landbruk- og næringsavdelingen datert Fylkesmannen legger til grunn at Gol kommune har vurdert andre mulige gravetraseer som vil gi tilfredsstillende kvalitet og som ikke er vesentlig dyrere for å unngå bruk av ekspropriasjon. Valg av trase er vurdert av COWI AS i samarbeid med kommunalteknisk avdeling i 2007, se kartskisse teg. Nr. VA100. Deler av prosjektet er å blokke ut eksisterende ledning fra pkt. D til K. Fra D E følges trase langs den private vannledningen til Herad Kraft DA. A B er elvekryssing med min. 355 mm PE rør og fra B til C direkte til tilrettelagt varerør under rv 7. Dessuten er trasevalget i seg selv ikke årsaken til at Gol kommune ikke får grave- og vedlikeholds tillatelse. Det er også mottatt uttale fra Buskerud Fylkeskommune, utviklingsavdelingen, som e-post datert Fylkeskommunen har ingen innvendinger til at Gol kommune gjennomfører nødvendig ekspropriasjon for å kunne realisere nevnte gravetiltak. Gol kommune har mottatt uttale fra NVE datert NVE har ingen kommentarer til selve ekspropriasjonssaken. Det er ikke kommet uttale fra Fylkesmannen i Buskerud, miljøvernavdelingen. 7

8 I henhold til reglene i forvaltningsloven 16 er forhåndsvarsel om ekspropriasjon oversendt til Guttorm Spillum den Gol kommune har ikke mottatt uttale fra Guttorm Spillum. Forhold til overordna plan: Gol kommune hovedplan vannforsyning, vedtatt av kommunestyrets møte sak 40/03. Kommunedelplan for Gol tettsted , arealplan vedtatt i kommunestyrets møte sak k 049/06. Gol kommunestyre vedtok kommuneplanens arealdel i møte sak k 38/11. Sentrumsområdet som er omfattet av kommunedelplan for Gol tettsted skal fortsatt gjelde. Miljøkonsekvenser: Skriv inn vurdering her Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Utskifting og fornying av vannledningsnettet er avgjørende for å opprettholde god kvalitet og tilstrekkelig vannforsyning til abonnentene i Gol og for å sikre god nok tilførsel på brannvann. Økonomiske konsekvensar: Dersom det blir fattet et ekspropriasjonsvedtak med påfølgende skjønnsprosess vil nødvendige advokatutgifter i første instans dekkes av eksproprianten, men ikke utgifter i forkant. Det vil alltid påløpe merkostnader ved å ikke gjennomføre planlagte prosjekter i rett tid, samt merutgifter ved saksbehandling. Avlingstap beregnet av Norsk Landbruksrådgivning Østafjelles for eiendommen er ca. kr Krav fra Guttorm Spillum om engangserstatning er på kr Vurdering: Det er gjennomført nettberegninger i 2007 for å bestemme dimensjoneringsforutsetninger på strekningen Eiklid grunnvannskilde og Gol sentrum for dagens og fremtidig situasjon. Med bakgrunn i prognoser for fremtidig vannforbruk ble det anbefalt å forsterke hovedledningen fra Eiklid vannverk-herad høydebassengs-hemsil II. Dette er nødvendig for å opprettholde kriteriene for hovedplanvannforsyning som krever nok, godt og sikkert vann. Utskifting og fornying av vannledningsnettet er en viktig del av hovedvannforsyningen til Gol vannverk for å opprettholde kapasitet, kvalitet og nok vann til abonnenter og til brannvann. For at denne type anlegg skal kunne realiseres er kommunen avhengig av at grunneigere gir 8

9 tillatelse til graving og vedlikehold. Når slik tillatelse ikke blir gitt til tross for mange år med forhandlinger er det nødvendig å nytte muligheten for ekspropriasjon. Herad Kraft DA har på vegne av medeierne i selskapet gitt forhåndsløfte om at grave- og vedlikeholdsavtaler på medeierens grunn ville bli godkjent hvis selskapet kunne ta i bruk tunnellbassenet på et tidligere tidspunkt. Guttorm Spillum er medeier i Herad Kraft DA. Det finnes avtale fra 1979 for legging av ledning over eiendommen gnr. 5, bnr. 4 fra Eiklid vannverk mot renseanlegget. Det finnes ingen skriftlig avtale mellom Gol kommune og grunneier av gnr. 5 bnr. 4 om plassering av avløpspumpestasjonen ved Eiklidbrua. Avløpspumpestasjonen er ca 6m2 stort, og ble bygget rundt Det er plassert på grensen mellom gnr. 8 bnr. 1 eier Jan Eiklid og gnr. 5, bnr. 4 eier Guttorm Spillum. Gol kommune legger til grunn at det må være inngått muntlig avtale. Det er heller ikke i løpet av disse 30 år kommet opplysninger inn til kommunen som skulle tilsi at avløpspumpestasjonen er plassert der uten avtale. Gol kommune har tilbudt leie eller kjøp av grunn for avløpspumpestasjonen ved Eiklidbrua selv om Gol kommune her kan benytte seg av Hevdslovens regler. Gol kommune har avtale med Herad Kraft DA om bruk av tunnelbassengen tilhørende Gol kommune. Herad Kraft DA består av 8 grunneiere. Gol kommune kan ikke inngå stedsvarig avtaler med enkeltpersoner om eksklusiv og uforbeholden rett til bruk av anlegg som er etablert med et samfunnsnyttig formål. Kommunen betaler ingen leie eller erstatning for legging av vann- og avløpsledninger på privat grunn, men betaler ulempeserstatning ved graving over dyrket mark for avlingstap. Det er tilbudt erstaning for avlingstap etter beregning fra Norsk Landbruksrådgivning Østafjells. Beregningen er bestilt og bekostet av Gol kommune. Det er praksis å pusse opp etter graving til opprinnelige tilstand. Det betales leie for grunn til bygningsmasse etter avtale. Dette er også tilbudt Spillum. En annen fastsetting av ulempeserstatning vil skape presedens i forhold til eksisterende anlegg og til utbetaling av erstatning i tilsvarende saker. Rådmannen anbefaler kommunestyre å vedta ekspropriasjon og søke fylkesmannen i Buskerud om samtykke til ekspropriasjon med hjemmel i oreigningsloven 2 nr. 47, for grave og vedlikeholdstillatelse for vannledning over eiendommen til gnr.5, bnr. 4 strekninger A-B, B-C, C-D, D-K og D-E i Herad i Gol. Rådmannen si innstilling: 1. Med hjemmel i oreigningslova 2 nr. 47 vedtar Gol kommune å ekspropriere rett til grave og vedlikeholdstillatelse for vannledning over eiendommen gnr. 5, bnr. 4 strekninger A-B, B-C, C-D, D-K og D-E i Herad i Gol tilhørende Guttorm Spillum. Formålet med ekspropriasjonen er å gjennomføre plan for rehabilitering av hovedvannledning, vedtatt av UNN i sak 35/08. 9

10 2. Gol kommune begjærer rettslig skjønn ved Hallingdal tingrett for eiendommen gnr. 5, bnr. 4 strekninger A-B, B-C, C-D, D-K og D-E i Herad i Gol. Gol, 19. januar 2012 Hege Mørk, rådmann Hossein Karganrood, avd. ing. kom.tek. 10

11 21/12 Gnr. 26, bnr søknad om godkjenning av plan for nydyrking. Søkjar: Ragnar Nils Hulbaklien. Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 026/078 Saksbehandler Wilhelm Stake 1 Utval for natur og næring /12 Saka vert avgjort av: Utval for natur og næring Vedlegg: 1. Søknad om godkjenning av plan for nydyrking, datert Kartvedlegg til søknad, kopi av økonomisk kartverk, M=1: Detaljkart, M=1:1500 Dokument i saka: 1. Søknad om godkjenning av plan for nydyrking, datert Kartvedlegg til søknad, kopi av økonomisk kartverk, M=1: Detaljkart, M=1: Høyringsbrev frå Gol kommune, datert Svar på høyring frå Buskerud fylkeskommune, datert Saksopplysningar: Gol kommune har motteke søknad, datert , frå Ragnar Nils Hulbaklien om godkjenning av plan for nydyrking på eigedomen Granstad, gnr. 26, bnr. 78 i Gol. Eigedomen Granstad ligg i grenda Grønlio. Eigedomen har etter nye jordregistertal frå Skog og landskap 7,4 dekar fulldyrka mark, 81,3 dekar produktiv skog og 7,5 dekar anna areal. Jordbruksarealet vert leigd bort til ein nabo som nyttar arealet til grasproduksjon. Sakshandsamar var på synfaring saman med søkjar den 30. mars Arealet som skal fulldyrkast er etter søknad ca. 13 dekar. Etter økonomisk kartverk er arealet blokkrik skogsmark med middels bonitet. Området er hogd i åra og er i dag for ein stor del grasdekt med enkelte parti småskog. Terrenget har jamn helling mot nord. Feltet grensar mot eksisterande dyrka mark i nord, mot naboskog i sør, mot nabo (dyrka mark) i vest og mot to hytter i aust. Mot dyrka mark i vest er det tenkt å setje att ei smal gutu slik at ein får ei vegetasjonssone mellom jordene. Stein frå dyrkinga er tenkt frakta bort og skal nyttast til fyllmasse hjå andre gardbrukarar. 11

12 Det er ikkje funne registreringar i naturbase eller i artsdatabanken for planlagt dyrkingsfelt. Dyrkinga er vurdert til ikkje å få verknad for vesentlege miljøverdiar og vart dermed ikkje sendt på høyring til fylkesmannen. I databasen for kulturminne i Norge (Askeladden) er det ikkje registrert aktuelle kulturminne på eigedomen. Saka har vore til høyring hjå Buskerud fylkeskommune som i svarbrev (dok. 5) skriv at dei ikkje kjenner til automatisk freda kulturminne på staden. Dei ber om at følgjande vilkår vert teke inn i evt. vedtak om godkjenning: «Dersom det under anleggsarbeid framkjem automatisk freda kulturminne, må arbeidet straks stoppast og utviklingsavdelinga i fylkeskommunen varslast, jmf. kulturminnelova 8, 2. ledd.» Etter nydyrkingsforskrifta er det i utgangspunktet ikkje krav om nabovarsling. Kommunen har i dette tilfellet likevel valt å sende ein kopi av høyringsbrevet med kartvedlegg til dei næraste naboane som eit førehandsvarsel etter forvaltingslova. Kommunen har ikkje fått merknader til planane frå naboar. Forhold til overordna plan: Dyrkingsområdet er i gjeldande kommuneplan avsett til LNFR-område. Miljøkonsekvenser: Nydyrking kan påverke natur- og kulturlandskapsverdiar. I dette tilfellet er det ikkje påvist kjente negative verknader for natur og miljø. Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ingen merknad. Økonomiske konsekvensar: Ingen verknad for kommunen. Vurdering: Saka vert handsama etter forskrift 02. mai 1997 nr. 423 om nydyrking. Formålet med forskrifta er å sikre at nydyrking skjer på ein måte som tek omsyn til natur- og kulturlandskap og miljøverdiar som biologisk mangfald, kulturminne og landskapsbilete. Det skal under handsaminga leggast særleg vekt på verknader tiltaket kan få for natur- og kulturlandskapsverdiar. Det skal elles leggast vekt på å sikre driftsmessige gode løysingar og om det ut frå jordlova 1 er ønskjeleg å styrke driftsgrunnlaget for driftseininga. I tillegg må saka vurderast ut frå reglar i Naturmangfoldlova. Når det gjeld verknad på natur og miljø er arealet som skal dyrkast skogsmark der gran var dominerande treslag. Arealet er for ein stor del vakse til med gras etter at skogen vart hogd for nokre år sidan. Det er ikkje funne registreringar i naturbase eller i artsdatabanken for aktuelt felt. Ut frå dette samt synfaring er dyrkinga vurdert til ikkje å ha negative verknader for natur og miljø. Det er også positivt at det vert lagt opp til å ha ei udyrka gutu/vegetasjonssone mellom eigen dyrka mark og nabo. Det er heller ikkje avdekka konfliktar i høve til kulturminner. 12

13 Dyrkingsfeltet ligg inntil dyrka mark og dyrkinga vil ha god arronderingsmessig effekt. Dyrkinga vil styrke driftsgrunnlaget for eigedomen. Areal som ligg nær driftssenteret er spesielt verdifullt då ein unngår lang transport av fôr og gjødsel. Det skal takast ei avskjeringsgrøft i øvre kant av feltet. Grøfta får avlaup i eksisterande open grøft i eigedomsgrensa i vest. Det er truleg behov for nokre lukka grøfter i tillegg. Desse må koplast til grøftesystem i eksisterande dyrka mark. Dyrkingsarbeid kan påverke vassvegane og det er viktig at grøftinga vert gjort på ein slik måte at ein ikkje endrar vasslaupet. Spesielt gjeld dette i området ovanfor hyttene som ligg på nedsida av dyrkingsfeltet. Etter opplysningar frå søkjar har hus og hytter i området vassforsyning frå grunnvassbrunnar. Risikoen for påverknad av drikkevasskjelder er dermed liten, men det er likevel viktig at det ikkje vert drive djuparbeid eller store terrengforandringar oppstrøms grunnvassbrønnar. Ved dyrking til vanleg pløyedjubde er det lite truleg at dette vil påverke drikkevatnet. Ein er ikkje kjent med om det går jordkablar eller liknande i dyrkingsområdet, men ein føreset at søkjar sender gravemelding til aktuelle etatar før arbeidet tek til. Rådmannen si innstilling: Med heimel i forskrift 02. mai 1997 nr. 423 om nydyrking, jf. 11 i jordlova gjev Gol kommune Ragnar Nils Hulbaklien løyve til nydyrking av ca. 13 dekar på eigedomen Granstad, gnr. 26, bnr. 78 som omsøkt på slike vilkår: 1. Før arbeidet tek til må søkjar sende gravemelding til aktuelle etatar. 2. Arbeidet må utførast på ein slik måte at ikkje overflate- eller grunnvatn får vesentleg endra retning og at det vert teke særleg omsyn til drikkevasskjelder i området. 3. Dersom det under anleggsarbeid framkjem automatisk freda kulturminne, må arbeidet straks stoppast og utviklingsavdelinga i fylkeskommunen varslast, jmf. kulturminnelova 8, 2. ledd. 4. Er ikkje nydyrkinga satt i verk innan tre år etter at godkjenning er gjeve, fell løyve bort. 5. Når arbeidet er fullført skal kommunen varslast for sluttkontroll. Gol, 10. april Hege Mørk rådmann Petter Owesen avdelingsleiar Vedlegg til sak 13

14 22/12 Gnr. 37, bnr. 8, gnr. 45, bnr. 12 og 24 - søknad om konsesjon ved overtaking av fast eigedom Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 037/008 Saksbehandler Tove Solheim 1 Utval for natur og næring /12 Saka vert avgjort av: Utval for natur og næring Vedlegg: Dokument 1 og 2. Dokument i saka: 1. Søknad om konsesjon ved overtaking av fast eigedom, datert Takst for eigedomen, datert Skifteattest 4. Fullmakt Saksopplysningar: Astrid Engeseth (heretter kalla søkjar) har kjøpt eigedomen gnr. 37, bnr. 45, gnr. 12, bnr. 12 og 24 som ligg i Gol kommune. Søkjar eig anna bustad i Gol kommune. Søkjar ynskjer å kjøpe garden og søkjer om utsetjing av buplikta i fem år. Årsaken til at ho ynskjer å utsette tilflyttinga til garden er at våningshuset må byggast opp att etter ein brann. Huset må renoverast og det er ikkje mogleg å flytte til eigedomen innan eit år. Det vert difor søkt om konsesjon. Tunet på garden ligg 700 moh. og ca 8 km frå Gol sentrum. Garden ligg i eit godt jord- og skogbruksstrøk. I tillegg til hovudbruket har garden ein støl på Tunnetjern som består av stølsbu, vedskåle, fjøs og ei utleigehytte. I følgje opplysningar frå Skog og landskap har garden fylgjande areal: Fulldyrka/overflatedyrka Beite Skog Anna fastmark Sum 46,8 daa 14,9 daa 343,8 daa 32,6 daa 438,1 daa Vidare består eigedomen av Våningshus frå 1953 (total skadd av brann), driftsbygning frå 1966 og stabbur. 14

15 Det er også opplyst at eigedomen har andelar i Tunnetjern sameige. Forhold til overordna plan: Eigedomen ligg i LNF 1-område i kommuneplan. Dette er eit område der det er lov å føre opp bygningar det er behov for i tilknyting til stadbunden næring, det vil si jord- og skogbruk. Miljøkonsekvensar: Ingen så lenge eigedomen blir busett og jord og skog blir drevet. Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ingen merknad Økonomiske konsekvensar: Ingen andre enn dei som fylgjer av vanlege skattar og avgifter. Vurdering: Retningsliner for behandlinga av søknaden: Søknaden skal handsamas etter endringa i lovverket om bo- og driveplikten som gjeld frå Buplikta er i hovudsak heimla i konsesjonsloven, og problemstillingar rundt behandlinga av buplikta i konsesjonssaker er omtala i Rundskriv: M-2/2009 Konsesjon og boplikt. På eigedomen Svartebråten gnr. 37, bnr. 8 kviler det etter nytt regelverk krav om personleg buplikt ved eigedomsoverdraging. Det går fram i lov nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eigedom (konsesjonsloven) 5 andre ledd at: Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 25 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år. Som bebygd eiendom regnes her eiendom med bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig Dersom odelsberetta eller nære slektningar ikkje kan, eller vil, oppfylle den personlege buplikta på ein landbrukseigedom som nemnt i 5 må ny eiger søke om konsesjon. Ved behandling av en konsesjonssøknad er det viktig å sjå kva som er formålet med konsesjonsloven da det er med og skal legge grunnlaget for vidare vurderingar etter loven. Formålet i konsesjonsloven går fram i 1 kor det står: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. 15

16 Vidare har konsesjonslova 9 reglar for kva det skal leggjast vekt på ved avgjerd av søknad om konsesjon for erverv av eigedom som skal nyttast til landbruksformål. Vektlegginga er delt inn i moment som skal tilleggas særleg vekt, moment som skal tilleggas alminneleg vekt, og til sist moment som kunn kan vektleggast som korrigerande. I konsesjonssøknadar der eigedomen er overteke på odel, eller frå slekt, og søknaden gjeld å få fritak frå den personlege buplikta skal ikkje pris på eigedomen, og om søkaren er skikka til å drive eigedomen vera med i vurderinga. Retningslinjene for vurdering av slike konsesjonssøknadar ligg til grunn i denne saka, og konsesjonssøknaden skal vurderast og vektleggast etter desse: Særleg vekt: Om ervevers formål vil ivareta hensynet til busetting i området Om ervervet inneber ei driftsmessig god løysing Om ervervet varetek hensynet til heilheitleg ressursforvaltning og kulturlandskapet Blant anna skal det vidare leggast vekt på: Eigedomen sin storleik Avkastningsevne Husforhold Som korrigerande moment: Søkjar sin tilknyting til eigedomen Søkjar sin livssituasjon Vurdering av dei ulike moment Busetjing. Buplikta er oppfylt når eigaren har eigedomen som sin reelle bustad. Vilkåret om at eigaren har teke eigedomen som sin reelle bustad er oppfylt når eigaren er registrert busett på eigedomen etter reglar fastsett i, eller i medhold av, lov 16. januar 1970 nr. 1 om Folkeregistrering. Lovbestemt personleg buplikt på landbrukseigedom er normalt avgrensa til å gjelde i 5 år. I ein forskingsrapport publisert i 2008 er det konkludert med at sansylegheita for at eigar vil bli buande på landbrukseigedomen sin er stor for eigarar som sjølv har budd der i fem år etter eigedomsoverdraginga. Dette har lovgjevar lagt til grunn for regelen om 5 års personleg buplikt. Når det gjeld oppfylling av upersonleg buplikt ved bortleige er det ingen regel som seier at den skal vare i fem år, men den kan gjerne ha lenger varigheit. Der kommunen godkjenner upersonleg oppfylling av buplikta vil det vera naudsynt at kommunen til ei kvar tid får kopi av gjeldande leigekontraktar med leigetakarane på eigedomen for å kunne kontrollere at buplikta er oppfylt. Gol kommune ynskjer fast busetjing på eigedomar som er eigna for det. Dette er viktig for å oppretthalde busetjinga i grendene, og i utkantane av kommunen. I Handlingsplan for landbruket i Gol er det vedteke at Gol kommune skal ha ei streng praktisering av den personlege buplikta. For at det skal vera attraktivt å bu i grendene må det vera naboar og aktivitet. I dette området er det noko busetjing, og dei busetnadene som er i dag er viktige for å oppretthalde busetjinga også i framtida. Prosjektet Lys i alle glas syner at det er mange 16