God skolestart Et tverrfaglig utviklingsprosjekt i Stavanger kommune
|
|
- Henriette Lorentzen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 God skolestart Et tverrfaglig utviklingsprosjekt i Stavanger kommune
2 Faglig hovedspørsmål Hva kan gjøres på kommunalt nivå for å tilrettelegge for en best mulig skolestart for alle barn?
3 Prosjektfokus Hvordan tilrettelegge for: En helsefremmende og inkluderende skole for alle barn Økt kompetanse i skolen ved hjelp av eksterne fagressurser Utvikling av tverrfaglige og tverretatlige samarbeidstrukturer
4 Prosjekt i Madla bydel
5 Historikk Forløper til prosjektet initiert av fysio-og ergoterapitjenesten i Madla bydel i 1996/97 Fokus på tidlig identifisering av barn med motoriske vansker alternativ til tradisjonell screening Fokus på tilrettelegging for fysisk aktivitet i tidlig alder Evalueringer viste med en gang behov for økt tverrfaglighet
6 Lignende prosjekt andre steder basert på Stavangers erfaringer Bergen (bydeler) Drammen Trondheim (bydel) Gausdal Hå Vesterålen og Lødingen
7 Målsettinger God skolestart skal bidra til å skape en best mulig skolehverdag for alle elevene med særlig fokus på tverrfaglig støtte til pedagogisk personell
8 Målsettinger Arbeidsformen skal bidra til tverrfaglig og særfaglig kompetanseutvikling Arbeidsformen skal bidra til å videreutvikle lokalt tverrfaglig samarbeid
9 Deltakere og organisering Fem deltakende skoler PPT, skolehelsetjenesten, fysio-ergoterapi Tverrfaglig styringsgruppe på bydelsnivå Fem andre skoler i Stavanger involvert i lignende arbeid
10 Hovedelementer i God skolestart Tverrfaglig førskoledag utviklet i prosjektperioden Tverrfaglige ressursuker praktisk samarbeid på 1. trinn Oppfølging etter ressursukene Støttende kurs, seminar, work-shops Årlige tverrfaglige dialogseminar
11 Tverrfaglige førskoledager Tverrfaglig førskoledag utviklet i Stavanger Ønske om å involvere foreldre i større grad Intensjon: Bygge relasjoner Kjekke aktiviteter for barn og voksne Presentasjon av skolens eksterne samarbeidspartnere Introduksjon av det tverrfaglige arbeidet på 1.trinn
12 Tverrfaglige ressursuker Eksterne fagpersoner deltar i skolehverdagen en uke i løpet av høsten på 1.trinn Et lokalt tverrfaglig team dannes ved hver skole består av pedagogisk personell og eksterne fagpersoner Teamet planlegger, gjennomfører og evaluerer ressursuken sammen
13 Oppfølging etter ressursukene På gruppenivå Implementering av det lokale teamets forslag til tiltak (eksempler: Tilrettelegging av skolegården, lokal veiledning, skrivedans) Omstrukturering av ressurser ved behov På individuelt nivå Videre kartlegging/tiltak ved behov Lærer veiledning Omstrukturering av ressurser ved behov
14 Kompetanseutvikling Kompetanseutvikling via praktisk feltarbeid (tverrfaglige ressursuker) Kompetanseutvikling via kurs, semniar, work-shops» Profesjonsspesifikke» Tverrfaglige Praksis og teori har vært planlagt slik at delene utfyller hverandre
15 Dialog-konferanser Arrangert årlig for å forankre og evaluere prosjektet Tverrfaglig/tverretatlig Anvendelse av visuelle teknikker som tegninger, matriser, diagram, kafèdialogmodell Viste seg underveis som svært viktig for å skape deltakerforankring
16 Lokalt tverrfaglig skoleteam - oppgaver Ved hver skole: Et tverrfaglig team etableres koordineres fra skolen Teamet planlegger organisering og innhold i tverrfaglig ressursuke Teamet evaluerer gjennomføring av ressursuken Teamet planlegger oppfølgende tiltak Teamet evaluerer oppfølging ved slutten av skoleåret
17 Prosjektets styringsgruppe - oppgaver Få oversikt over lokale strukturer og ressurser Gi støtte til de enkelte lokale teamene Informasjon, bistå med skriftlig materiell, råd og veiledning Planlegge støttende teoretisk kompetanseutvikling Arrangere tverrfaglige dialogseminar Samle/skrive evalueringsrapporter
18 God skolestart: Arbeidsform i løpet av et skoleår Vår Høst Høst Lokalt skole-team Vår Planlegging Planlegging Ressursuke Tverrfalglig førskoledag Evaluering Oppfølging Evaluering/ny planlegging Bydels-team Evaluering/ planlegging Planlegging Planlegging Ulike former for kurs, seminar Dialogkonferanse
19 Tverrfaglige ressursuker Fokus og aktiviteter
20 Ut i skolehverdagen...
21 Å være en deltaker sammen med barn og lærere...
22 Å ta del i de ulike faste aktivitetene...
23 Innsikt i aktiviteter i klasserommet...
24 Spesifikke faglige bidrag: Bevegelsesgruppe arrangert av fysioterapeut
25 Spesifikke faglige bidrag: Eksempel: Kroppen vår samling med helsesøster
26 Tverrfaglig støtte til lærerne
27 Å prøve noe nytt...
28 Å gjøre noe kjekt... Å gjøre noe kjekt
29 Fokus på kosthold og egenomsorg
30 Fokus på samspill og sosial kompetanse
31 Fokus på bevegelse og fysisk aktivitet...
32 Fokus på manuelle ferdigheter / SKRIVEDANS
33 Resultater
34 Resultater - hovedfunn Økt kunnskap/forbedret kompetanse Økt kontakt/bedre relasjoner mellom de deltakende faggruppene vi kjenner hverandre Bedre tilrettelegging for sårbare barn Økt fokus og økt implementering av helsefremmende tiltak
35 Helsefremmende/forebyggende arbeid Det rapporteres om helsefremmende/forebyggende arbeid på følgende områder:
36 Uteskole veiledning og utveksling av ideèr Uteskole veiledning og utveksling av ideèr
37 Analyse av innemiljø og hjelp til aktiviteter inne
38 Analyse og forbedring av skolegård og nærområder
39 Klasseledelse og gruppedynamikk hjelp og veiledning
40 Arbeid med sosial kompetanse eks. Zippys venner
41 Å se muligheter innenfor skolens rammer
42 Utveksling av ideèr og erfaringer
43
44 Barn med behov for ekstra tilrettelegging Lettere å få et helhetlig bilde av barnet når en tar del i barnets skolehverdag Lærerne: Får støtte og hjelp fra teamet når barn har behov for særlig tilrettelegging og ekstra ressurser Gir mulighet for tidlig tverrfaglig kartlegging og intervensjon
45 Barn med behov for ekstra tilrettelegging Lærere: Får bekreftelse på egne observasjoner skaper trygghet Lærerne: Teamet bidrar til økt kunnskap om barn med spesielle behov Det tverrfaglige teamarbeidet bidrar til at det blir lettere å prioritere tiltak når et barn har sammensatte vansker For barn som allerede får ekstra tiltak: Ressursuken fungerer som en kvalitetssikring og bidrar til økte inkluderingsmuligheter ved skolestart
46 Tverrfaglig/tverretatlig samarbeid Økt kontakt og bedre samarbeid mellom de deltakende fagpersonene Nye typer formelle strukturer har blitt etablert Viktig uformell kontakt har blitt etablert Vi lærer av hverandre økt tverrfaglig kompetanse Kombinasjon prakis/støttende teori svært positivit evaluert
47 Prosess endringer over tid Økt fokus på ressurser I grupper I forhold til enkelt-barn Økt fokus på støtte og positiv bekreftelse til lærere og skoler Økt fokus på generelle helsefremmende og forebyggende tiltak Økt fokus på utvikling av støttende teoretisk kompetanseoppbygging
48 De største utfordringene Tid Tilgjengelige faglige ressurser Deltakerstyring som grunnleggende tilnærming Systemforankring på ulike nivå Regionalt Kommunalt Profesjoner Lokale skoler
49 Diskusjon
50 Deltakende tilnærming en kontinuerlig utfordring Viktigheten av hele tiden å holde det grunnleggende deltakerfokuset i live Viktigheten av hvert år å skape på nytt ikke bare kopiere Viktigheten av grundig introduksjon av metodisk tilnærming til nye deltakere Viktigheten av deltakende prosessevaluering og endringer underveis i tråd med denne
51 Faglige utfordringer Hvordan særfaglig og tverrfaglig kompetanseutvikling kan komplettere hverandre Å fokusere på styrker og ressurser, uten å neglisjere problem og vansker Å bidra til relevant kompetanseutvikling hos barnas nærpersoner, lærerne Å vite når spesialist kompetanse er nødvendig og når veiledning av nærpersoner er tilstrekkelig
52 Fokus på veien videre
53 Veien videre.. Langsiktig fokus helhetlig tilnæring i Stavanger kommune? Hva er mulig innenfor dagens ressursrammer? Ved eventuell videreutvikling av arbeidet - hvordan bygge nødvendig støttende infrastruktur på ulike nivå
54 Veien videre.. Barnevern har deltatt ved noen skoler I 2006/07 ressursuker gjennomført ved 13 skoler i Stavanger varierende grad av tverrfaglig deltakelse Forankret på virksomhetsleder nivå arbeides med hvordan implementere en helhetlig tilnærming på bynivå
55 Veien videre I 2007/08: Spisses og markedsføres som et rent helsefremmende/ forebyggende tilbud De deltakende faggruppene utarbeider oppfølgende opplegg som skolene kan velge Ressursuken/ tverrfaglig førskoledag blir møtearena i praksisfeltet og en anledning til å introdusere opplegg
56 En dynamisk tilnærming...
57 Vi skal gi tulipanen et så gunstig miljø at den blir så stor og vakker og velutviklet som den overhodet har muligheter for å bli, men den skal ikke tvinges til å bli en rose
58 Rapporter og artikler no Helse Fysio-og ergoterapi Hjemmeside Children with Developmental Problems and Disorders. Selected aspects of Motor and Multidisciplinary Assessment and Intervention. Synnøve Iversen Universitetet I Bergen 2006 ISBN
59 Artikkel Iversen, S., Ellertsen, B., Jacobsen, S.R., Råheim, M., & Knivsberg, A.M. (2006) Developing a participatory multidisciplinary team approach to enhance the quality of school start Action Research, 4, pp
Erfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter
Erfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter Skrivet er ment som støtte, og ikke som en fastlåst mal Planleggingsmøte(r) Antall møter, møteinnhold og struktur vil være
DetaljerProsjektrapport, 2003
Rapport Økt tverrfaglig kompetanse i skolen Ressursuker i 1.klasse Prosjektrapport, 2003 Synnøve Iversen PPD i Vesterålen og Lødingen Regionalt Kompetansekontor for Vesterålen og Lødingen Seksjon for fysioterapivitenskap,
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato. Komite Levekår
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: A13 Arkivsaksnr: 2015/8633-1 Saksbehandler: Anne-Trine Hagfors Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår 10.02.2016 Opprettelse av grunnskoleteam i Stjørdal kommune
DetaljerTEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder
TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle
DetaljerZippys venner. For hele småskoletrinnet. Kommunal forankring og tverrfaglig samarbeid. Forankring og organisering i kommunen.
Zippys venner - et skoleprogram for 1.4. trinn som gir økt mestring og bedre læringsmiljø Forankring og organisering i kommunen. Barn og unge tilbringer en stor del av livet på skolen. Voksne for Barn
DetaljerZippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved.
Zippys venner 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner et program for 1. årstrinn i barneskolen Undervisningsprogrammet har som målsetting å lære barna å identifisere og snakke
DetaljerEvaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05
Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Ellen Haug, stipendiat HEMIL-senteret Universitetet i Bergen Skolemiljøets betydning
DetaljerZippys venner. For hele småskoletrinnet. Kommunal forankring og tverrfaglig samarbeid. Forankring og organisering i kommunen.
Zippys venner - et skoleprogram for 1.- 4. trinn som gir økt mestring og bedre læringsmiljø Forankring og organisering i kommunen. Barn og unge tilbringer en stor del av livet på skolen. Det er i dag større
DetaljerPresentasjon av Familiesenter i Oppdal
Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Versjon 15.03.2012 Innhold Innledning side 3 Bakgrunn - hvorfor Familiesenter i Oppdal side 4 Mål for Familiesenter i Oppdal side 5 Nye tverrfaglige tilbud i Familiesenteret
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE
Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn
DetaljerStudieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse
Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer
DetaljerForskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015
Sissel Seim og Tor Slettebø Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Eva Almelid, Grünerløkka barneverntjeneste Tone Böckmann-Eldevik, Grünerløkka
Detaljerbokmål Zippys venner
bokmål 3. opplag 2017 Moduler for 1. 2. trinn modul 1: Følelser Å være lei seg, å være glad Å være sint eller irritert Å være sjalu eller misunnelig Å være nervøs for 1. 4. årstrinn i barneskolen Å ruste
DetaljerZippys venner 2. OPPLAG
Zippys venner 2. OPPLAG Moduler for 1. 2. trinn MODUL 1: Følelser Å være lei seg, å være glad Å være sint eller irritert Å være sjalu eller misunnelig Å være nervøs Zippys venner for 1. 4. årstrinn i barneskolen
DetaljerVirksomhetsplan 2015
Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5
DetaljerPPT. Godt læringsmiljø. Ambulerende team
PPT Godt læringsmiljø Ambulerende team Ambulerende team i Oppegård kommune består av fire fagstillinger. Teamet hjelper skolene med å skape gode læringsmiljøer. I arbeidet vårt legger vi vekt på god klasseledelse,
DetaljerÅ ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet
Zippys venner Å ruste barn «til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre og gi hver enkelt elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd til og vilje
DetaljerOversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014
Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider
DetaljerKollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.
Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik. 04.02.16 Bergen/Flesland Fører det vi gjør til økt læring
DetaljerLæringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling
Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 14/65 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder
DetaljerLillegården kompetansesenter Bergsbygdaveien 8 3949 Porsgrunn www.lp-modellen.no
Forutsetninger for deltagelse: Arbeidet organiseres og følger retningslinjene slik det er beskrevet i avtalen med Lillegården kompetansesenter i minimum to år Det legges praktisk til rette for lokal skolering
DetaljerTiltaksplan Varden skole 2014 2015
splan Varden skole 2014 2015 KUNNSKAP OG VENNSKAP HÅND I HÅND Elevene på Varden er aktive og utvikler sin kunnskap i samhandling med andre i et stimulerende og tilrettelagt læringsmiljø. Grunnleggende
DetaljerPALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer
PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige
DetaljerLæringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling
Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder trivsel
DetaljerTIBIR programmet og implementeringen
TIBIR programmet og implementeringen Familjecentraler en arena för tidiga insatser i Norden Helsinki 8. Maj 2012 Elisabeth Askeland, Fagdirektør Atferdssenteret, Universitetet i Oslo 09.05.2012 Side 1
DetaljerRelasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?
Læringsmiljøteamet ved PPT Rana ønsker å bistå skoler og klasser med å skape gode og inkluderende læringsmiljø der elevene har forsvarlig og tilfredsstillende læringsutbytte. I arbeidet legger vi vekt
Detaljer«Læring for livet» i Drammen kommune
1 «Læring for livet» i Drammen kommune - et treningsprogram for livsmestring i ungdomsskolene i Drammen Agenda: Starten; konteksten på en av ungdomsskolene i Drammen Verdigrunnlaget De tre hovedområdene
DetaljerTrivselsplan For Løpsmark skole
Trivselsplan For Løpsmark skole 9a-1: Elevene sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opplæringsloven
DetaljerFRA BARNEHAGE TIL SKOLE
PLAN FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Nes kommune Plan for overgang barnehage skole i Nes kommune Side 1 Innhold FRA BARNEHAGE TIL SKOLE... 1 GOD SAMMENHENG OG OVERGANG FOR BARN I BARNEHAGENE PÅ NES...
DetaljerUngdomstrinn i Utvikling
Ungdomstrinn i Utvikling Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen
DetaljerFjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring
Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial
DetaljerLæringsmiljøprosjektet fra
Læringsmiljøprosjektet fra 2013-2017 14.03.2017 laeringsmiljosenteret.no Tirsdag 14.mars 10:00-11:00 Velkommen Status for Læringsmiljøprosjektet 11:15-13:00 Grunnlagsdokumentet - En felles plattform for
DetaljerHva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen
Hva er PALS? Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) Anne Arnesen & Wilhelm Meek-Hansen, Atferdssenteret Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og
DetaljerROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN. Informasjon til elever og foreldre / foresatte
ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN Informasjon til elever og foreldre / foresatte Koordinerende enhet for barn og unge Februar 2015 SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN ROAN KOMMUNE Side 2 Skolehelsetjenesten
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerForebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien
Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien Barn & Unge kongressen 2018 Kristin Martinsen, psykolog, PhD/MBA RBUP Øst og Sør Fokus i denne presentasjonen
DetaljerMatematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no
Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige læringsaktiviteter.
DetaljerTidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»
Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012
1 VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012 Tema: God faglig og sosial utvikling for alle elevene. Strategisk mål: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid
DetaljerHandlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016
Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016 Ressursgruppen har bestått av 10 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et
DetaljerKlæbu kommune. Sørborgen skole og SFO
Klæbu kommune Sørborgen skole og SFO I samarbeid med Sørborgen skole og Sørborgen SFO, er Klæbu kommunes målsetting for prosjektet: Utvikle og fornye personalets handlingskompetanse for å bedre læringsmiljøet
DetaljerFagsamling Prosjektleder Marit E. Ness
Fagsamling 28.10.15 Prosjektleder Marit E. Ness Stipendiat Susanne Hagen fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold har forsket på folkehelsearbeidet i norske kommuner. Hennes funn viser til at den viktigste
DetaljerUngdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle
Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS
DetaljerVirksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole
Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte
DetaljerTverrfaglig team for forebyggende og koordinerende arbeid med barn, unge og deres familier
Tverrfaglig team for forebyggende og koordinerende arbeid med barn, unge og deres familier Mandat Tverrfaglig og forebyggende team skal være kommunens koordinerende enhet på overordnet nivå. Teamet skal
DetaljerOppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:
Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.
DetaljerTverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til
Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform er et fundament for alle ansatte i Sarpsborg kommune som arbeider
DetaljerTidlig innsats i Åmli kommune
Tidlig innsats i Åmli kommune Side 2 - Tidlig innsats i Åmli kommune Bakgrunn for «Tidlig innsats for god start» Fylkesmannens «levekårssjokk» Midler fra Kunnskapsdepartementet til et 3-årig prosjekt som
DetaljerIKT-ABC. En ledelsesstrategi for digital kompetanse
IKT-ABC En ledelsesstrategi for digital kompetanse Hans Olav Hellem, Prosjektleder IKT-ABC, ITU/MAKING WAVES Vibeke Kløvstad, Faglig ansvarlig IKT-ABC, ITU 1 Oversikt I. Bakgrunn og mål II. Veiledningsmaterialet
DetaljerRammeplan. for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006
Rammeplan for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006 Rammeplanen beskriver innhold og omfang i spesialistutdanningen for kliniske pedagoger. 1. Målsetting for utdanningen Utdanningen
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.
Detaljer«ET LAG RUNDT LÆREREN»
FoU-prosjektet «ET LAG RUNDT LÆREREN» AFI-forum 2. desember 2014 Sammensatt bakgrunn for sammensatte utfordringer KORTSIKTIG MÅL (LRL) Utvikle forslag til en eller flere modeller for bruk av flerfaglig
DetaljerMatematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket
Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige
DetaljerBedre tverrfaglig innsats - BTI
Bedre tverrfaglig innsats - BTI Målgruppen for BTI er barn, unge og familier det er knyttet bekymringer til. Målet er å etablere et felles system som skal forenkle og samordne vår innsats på en bedre måte.
DetaljerVIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring
VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:
DetaljerInnhold. Forord Del 1: FORSTÅELSE OG UTREDNING... 13
Forord... 5 Del 1: FORSTÅELSE OG UTREDNING... 13 Innledning: Misforståtte barn med usynlige vansker... 15 Rare Ole, 13 år utsatt for omsorgssvikt?... 16 Nødvendigheten av «kunnskapsbriller»... 18 Om de
DetaljerPLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE
PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet
DetaljerÅrsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13
Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.
DetaljerÅSNESMODELLEN SAMMEN OM TRYGG BASE TRYGGE BARN
ÅSNESMODELLEN SAMMEN OM TRYGG BASE TRYGGE BARN LIS REIDUN REIKERÅS LISE SCHJERVERHEIM OG REIDUN REIKERÅS DISPOSISJON 1. Bakgrunn (forankring og etablering av prosjektet) 2. Hvordan valgte vi å kartlegge
Detaljerpå vegne av barn og unge
HAUGALANDSLØFTET på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET SKAL BIDRA TIL AT BARN OG UNGE FÅR UTNYTTE SINE RESSURSER OG BLI GODT INKLUDERT I DET ORDINÆRE OPPLEGGET I BARNEHAGE OG SKOLE 4 hovedområder for
DetaljerMøtereferat samarbeidsmøte regionledere, regionkonsulenter, Trondheim kommune og Fylkesmannen i Sør - Trøndelag
Møtereferat samarbeidsmøte regionledere, regionkonsulenter, Trondheim kommune og Fylkesmannen i Sør - Trøndelag Tidspunkt: 10.november 2015 kl. 10:00 14:00 Sted: Til stede: Formannskapssalen, Klæbu rådhus
DetaljerVEILEDER. Individuell utviklingsplan
VEILEDER Individuell utviklingsplan Hjemlet i barnehageloven kapittel V A 19 a og 19 b, og Utdanningsdirektoratets veileder til spesialpedagogisk hjelp, sist endret 29.03.2017. «Planleggings og gjennomføringsfasen
DetaljerVirksomhetsplan for Berger skole 2012/2013
1 Virksomhetsplan for Berger skole 2012/2013 Visjon: Berger skole, et godt sted å være Pedagogisk mål: Elevene har god motivasjon og høye ambisjoner for læring 2 Generelt om skolen Berger skole er en 1
DetaljerKarriereveiledning og sosialpedagogikk
-Ein tydeleg medspelar Karriereveiledning og sosialpedagogikk Rose Mari Skarset Fagsamling hos Fylkesmannen 8. mai 2014 Gjennomføring videregående opplæring 2007-kullet 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0
DetaljerÅsnesmodellen; Sammen om trygg base trygge barn. Bakgrunn:
Avslutningsrapport for prosjekt vedr. modellutvikling for identifikasjon og oppfølging av barn av psykisk syke og barn av foreldre som misbruker rusmidler: Åsnesmodellen; Sammen om trygg base trygge barn
DetaljerEvalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune
Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune Innhold Hva er DUÅ?... 1 Hvorfor DUÅ..... 2 Barnehage- og skoleprogrammet i DUÅ.. 3 Foreldreprogram i DUÅ.. 3 Gjennomføring av evaluering... 3 Funn og resultat i
DetaljerSmå barn i risiko. - styrket kompetanse hos pedagogisk personale. Charlotte U Johannessen Bærum kommune 2016
Små barn i risiko - styrket kompetanse hos pedagogisk personale Charlotte U Johannessen Bærum kommune 2016 Presentasjon av videreutdanningen Tittel: Små barn i risiko- styrket kompetanse hos pedagogisk
DetaljerSamling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large
Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar 2012 Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large Målsetting for satsingen Overordnet målsetting er å videreutvikle en vurderingskultur
DetaljerZippys venner et skoleprogram for trinn som gir økt mestring og bedre læringsmiljø
Zippys venner et skoleprogram for 1. 4. trinn som gir økt mestring og bedre læringsmiljø Barn og unge tilbringer en stor del av livet på skolen. Det er i dag større erkjennelse og mer dokumentert forskning
DetaljerTilstede: Rektor Gjermund Sulen og representanter fra klasser merket med x i tabell under.
REFERAT FRA FAU-MØTE PÅ SANDGOTNA SKOLE Tid: 24.09.2018 kl. 18.00 20.00 Sted: Sandgotna skole Tilstede: Rektor Gjermund Sulen og representanter fra klasser merket med x i tabell under. 8A 8B 8C 8D * 9A
DetaljerTrivselsplan For Løpsmark skole
Trivselsplan For Løpsmark skole 9a-1: Elevene sitt skolemiljø Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Opplæringsloven 2017/2018 1 Innhold side Løpsmark
DetaljerPEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN
PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2017 2018 SAMARBEID OMSORG LÆRING VERDIER ANSVAR NYTENKNING GLEDE Innledning På Solvang skole skal alle elever oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø. Dette sikres gjennom
DetaljerPLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3
PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING Pulje 3 Hamar kommune v/ grunnskolesjef Anne-Grete Melby Organisering. I denne forbindelse viser vi til vedlagte organisasjonskartet for prosjektet i Hamarskolen, vedlegg
DetaljerSPYDEBERG KOMMUNE SKOLEHELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008
SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008 1 OVERORDNEDE MÅL Skolehelsetjenesten skal i et tverrfaglig samarbeide bidra til å Fremme psykisk og fysisk helse Fremme gode sosiale og miljømessige
DetaljerRevidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen
Revidert 060110 Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Skoler som anvender LP-modellen lykkes i å utvikle både læringsmiljøet og kulturen ved skolen. Modellen involverer
DetaljerFORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET
FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET Nordisk konferanse om familieråd og medvirkning 2. 3. november 2015 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole DISPOSISJON Egen interesse for
DetaljerSYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE
SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE I SIGDAL KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 08/45 20.6 2008 Revidert av Kommunestyret i Sigdal i sak 11/76 2011 Innledning Arbeidet med kvalitetsutvikling
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bolteløkka skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Bolteløkka skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE
ÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger God overgang barnehage/ skole Fulgt rutiner for overgang God overgang barneskole/ u.sk Fulgt rutiner for overgang God overgang for nye
DetaljerNordisk modul for bærekraftig utvikling. Seminar og workshop, Lysebu mai 2016
Nordisk modul for bærekraftig utvikling Seminar og workshop, Lysebu 23.-24. mai 2016 Program tirsdag 24. mai 09:15 09:30 Oppstart dag 2 intro på lekse 09:30 10:30 Materiell og verktøy 10:30 11:30 Design
DetaljerTIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner
Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide
DetaljerEIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017
EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017 Visjonen for arbeidet i bærumsskolen mot 2020 Alle elever i bærumsskolen skal få maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang Bærumsskolens
DetaljerÅrsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15
HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:
DetaljerPPTs systemarbeid med fokus på elevnærvær
PPT PPTs systemarbeid med fokus på elevnærvær v/ Camilla Ulfeng Bergland Et eksempel før vi begynner Av Anneli Otnes Kort om meg Nærværsmodellen Kom i stand pga økende etterspørsel etter bistand fra daværende
DetaljerTIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner
Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide
DetaljerPlan for prosjektdeltakelse 2013-14
Vurdering for læring i Vadsø kommune Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vadsø kommune deltar i den nasjonale satsingen Vurdering for læring, i regi av Utdanningsdirektoratet. Vi deltar i Pulje 4 som gjennomfører
Detaljerbarn med psykisk syke foreldre
Studieplan for videreutdanning i Arbeid med barn med psykisk syke foreldre 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2007 Godkjent avdelingsstyret AHS 04.05.05 Etableringstillatelse
DetaljerSTRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017. Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn.
STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017 Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn. 1.1 Brukerperspektivet: På Furuset skole er elevenes grunnleggende
DetaljerHELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.
HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. Opplæringsloven: 9a 1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt
DetaljerForskningssirkler som verktøy for utvikling av NAV-tjenester og utdanning
Professor Tor Slettebø, Institutt for sosialt arbeid og familieterapi Forskningssirkler som verktøy for utvikling av NAV-tjenester og utdanning Samarbeidskonferanse NAV Universitet og høgskolene To arenaer
DetaljerOvergang barnehage - skole
Overgang barnehage - skole Lenvik kommune Lenvik kommune Telefon +47 77 87 10 00 Åpningstid: 08.00-16.00 9306 Finnsnes Telefaks +47 77 87 10 11 Åpningstid sommer: 08.00-15.00 Besøk: Rådhusveien 8 postmottak@lenvik.kommune.no
DetaljerVEILEDER. Individuell Utviklingsplan
VEILEDER Individuell Utviklingsplan Hjemlet i opplæringslovens 5-5 og Utdanningsdirektoratets veileder til spesialpedagogisk hjelp, publisert 30.10.2014. «Planleggings og gjennomføringsfasen starter når
DetaljerUtviklingsprosjekt. Prosjektveiledning
Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt
DetaljerMilepælsplan Vurderingsprosjektet 2010-2012
Milepælsplan Vurderingsprosjektet -2012 HVA HVORDAN NÅR ANSVARLIG STA Nivådelte vurderingskriterier i alle 2009- Faglærere og praktisk-estetiske fag kontaktlærere Blooms taksonomi med verbeksempler henges
DetaljerSammen om kompetanseheving i Tromsø
Sammen om kompetanseheving i Tromsø Bakgrunn for felles kompetanseheving Barnehager og barneskoler har vært sammen om Språkløftet fra oppstart, PPT kom også inn i prosjektet på et tidlig tidspunkt Behov
DetaljerHvordan møte barn med psykososiale utfordringer? Et pilotprosjekt for skoleåret 2017/2018
Hvordan møte barn med psykososiale utfordringer? Et pilotprosjekt for skoleåret 2017/2018 Samarbeidet Barnehageenheten & Mandal PPT Faste samarbeidsmøter med Barnehageenheten, spesialpedagogisk team og
DetaljerNy GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes
Ny GIV og andre satsningsområder i skolen Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Hva visste vi om god opplæring før Ny GIV? Ulike kjennetegn på god opplæring fra - Motivasjonspsykologi - Klasseledelsesteori
DetaljerVi lærer ikke for skolen, men for livet. Lucius Annæus Seneca.
Vi lærer ikke for skolen, men for livet. Lucius Annæus Seneca. Gausdal kommune Avtale for samarbeid - overgang barnehage-skole Forord Hovedmålet med planen er å sikre at overgangen fra barnehage til skole
Detaljer»Liv og røre i kragerøskolene»
«Liv og røre i kragerøskolene» Foto : Jimmy Åsen KV»Liv og røre i kragerøskolene» Sunt kosthold og økt fysisk aktivitet SFO og skole Mål Forankringer Historikk Prosjektet «Liv og røre» Inspirasjon Hvor
DetaljerFelles innsats mot mobbing i skolen
Felles innsats mot mobbing i skolen Tverrfaglig kompetanseutvikling Helsesøsterkongressen 2014 Sigrún G. Henriksen Undervisningsleder RKBU Vest Margaret Torbjørnsen Spesialrådgiver, Etat for barn og familie,
Detaljer