4/08 FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN. Årgang 27. Erfaringer med tilsyn på asylmottak s. 6. Prosjekt ren barnehagejord i Oslo s.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "4/08 FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN. Årgang 27. Erfaringer med tilsyn på asylmottak s. 6. Prosjekt ren barnehagejord i Oslo s."

Transkript

1 FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN F 4/08 Årgang 27 Erfaringer med tilsyn på asylmottak s. 6 Prosjekt ren barnehagejord i Oslo s. 9 Radon, geologi og aktsomhetskart s et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Foto: dreamstime.com

2 Helsebiblioteket Jo, i Helsebiblioteket (www.helsebiblioteket.no) Helsebiblioteket ble etablert og formelt åpnet 6. juni Det er et offentlig nettsted, en elektronisk formidlingskanal rettet mot helsepersonell. Visjonen er å heve kvaliteten på helsetjenestene i Norge gjennom å sikre at alle tjenesteutøvere har god tilgang til oppdatert og kvalitetssikret faglig kunnskap gjennom Av Anders Smith, redaktør for emnebibliotek samfunnsmedisin og folkehelsearbeid, Hva gjør du når du ikke er helt oppdatert? Hva er det som gjelder for tilsyn med kjøletårn eller hva må vi tenke på når det gjelder utforming av uteområder for å sikre funksjonshemmedes interesser? Jo, tradisjonelt har vi lett i hyllene på kontoret, eller vi har spurt en kollega. Eller vi kan, i disse moderne tider, gå inn på nettet, f. eks. lete på funksjonshemmede. Der finner vi ca henvisninger. Hvis vi begrenser søket og sier funksjonshemmede uteområder, får vi bare treff. I begge tilfeller svært mange treff! Hvor seriøse eller relevante er hvert treff, og hvor skal vi begynne? Slik er situasjonen for alle som arbeider i helsevesenet, og spørsmålet melder seg: Hvor finner jeg pålitelig og relevant informasjon og kunnskap som grunnlag for god praksis? Ny forskning Oppsummert forskning Nasjonale faglige råd og retningslinjer fra offentlige myndigheter Veiledere og prosedyrer utarbeidet av fagmiljøene Lover, forskrifter og styringssignal fra myndighetene og helsetjenestens eiere Helsebiblioteket er redaksjonelt uavhengig. Det driftes i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og er finansiert av de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet. Et viktig trekk ved Helsebiblioteket er likhetsprinsippet: lik tilgang til gode helsetjenester forutsetter lik tilgang til god kunnskap for helsepersonell. Et annet trekk er kvalitetssikring: kvalitetsskiring av kunnskap er et viktig bidrag til kvalitetssikring av helsetjenester. Et tredje trekk er økonomi: nasjonale abonnements- og lisensavtaler sparer både tid og penger. Helsebiblioteket kjøper og sikrer tilgang til 2300 tidsskrifter. I tillegg lenkes det til 1700 Open Access-tidsskrifter. De fem store (BMJ, JAMA, The Lancet, New England journal of Medicine og Annals of Internal Medicine) er tilgjengelig for alle i Norge. Man får tilgang til Helsebiblioteket via Hovedsiden her (se nedenfor) er nettopp revidert. 2

3 Under Tidsskrifter kan man nå finne tidsskrifter basert på temaord i nedtrekksmenyen. Det samme gjelder norske retningslinjer. I venstremenyen på hovedsiden er det laget innganger basert på emneord eller fagområde. Emnene som er å finne her, er de som redaksjonen har arbeidet med så langt og hvor vi har relevante ressurser å tilby. Grunnpillarene Ved etableringen hadde Helsebiblioteket to grunnpillarer: Tidsskrifter og databaser Emnebibliotek Det er etter hvert etablert 4 emnebibliotek. Emnebibliotek for psykisk helse kom først, deretter har fulgt i tur og orden emnebibliotek for samfunnsmedisin og folkehelse, for forgiftninger og for legemidler. Emnebibliotekene har egne redaksjoner og mye innhold. Disse emnene er tilgjengelige både fra venstremenyen og en egen emnebibliotekinngang på forsiden. Egne innganger for bibliotekarer, forskere og fengselshelsetjenesten er tilgjengelig nederst i venstremenyen. I jakten på svar kan man gjøre bruk av browse -teknikk, d.v.s. at man skummer Helsebibliotekets innhold ut fra visse søkekriterier samtidig som man har anledning til å begrense søket. Man kan også søke mer tradisjonelt, som i et leksikon, ved at man går inn på en emneliste og plukker ut ting man finner i en eller flere undergrupper under et valgt emne. Emnebibliotek samfunnsmedisin og folkehelse inneholder for tiden de emnene som vises på skjermbildet nedenfor. Denne siden er også første siden til emnebibliotek samfunnsmedisin og folkehelse. Helserådet Som man vil se, er publikasjonen Helserådet som undertegnede har vært redaktør for siden oppstart i 1993, nå integrert i emnebiblioteket slik at man fortsatt kan finne frem til tidligere artikler ved å klikke på Helserådet eller ved bruk av browser (d.v.s. legge inn et søkeord som bl.a. gir oversikt over artikler i Helserådet som inneholder dette søkeordet). Hvem er vi? Redaksjon: Redaktør Anders Smith, Nettredaktør Ingrid Moen, Rotvik Referansegruppe for emnebiblioteket: Øystein Solevåg, Forum for miljø og helse Astrid Grydeland Ersvik, Landsgruppen for helsesøstre Per Kristian Svendsen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Jon Bakkerud, Sosial- og helsedirektoratet Pål Harald Kippenes, NORSAM/ Nittedal kommune Henning Mørland, Leger i samfunnsmedisinsk arbeid Vegard Høgli, Helse Sør-Øst RHF Øivind Larsen, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin UiO Øystein Hetlevik, Institutt for samfunnsmedisin NTNU Nils Kolstrup, Institutt for samfunnsmedisin, UiT Arve Lie, STAMI Stian Slotterøy Johnsen, Frivillighet Norge Kristian Hagestad, Fylkesmennene/ Statens Helsetilsyn Veien videre Oppgavene i tiden fremover består bl. a. i å legge mer stoff inn i emnebiblioteket. Særlig vil vi konsentrere oss om Helse i plan og Konsekvensutredninger. På samme måte som i de kliniske fagene, hvor det er lange tradisjoner for å interessere seg for effekten av behandlingstiltakene, må også samfunnsmedisinen og folkehelsearbeidet være interessert i å måle effekten av tiltak. Med dette menes helseeffekten av andre samfunnssektorers tiltak (f. eks. anleggelse av nytt boligområde, ny industri, veitrasévalg etc.), men også effekten 3

4 av tiltak som i utgangspunktet er ment å skulle være helsefremmende eller forebyggende. Hva vet vi egentlig om helseeffekten av alle slags kampanjer og politiske vedtak? Er det noe som virker bedre enn andre ting, og til hvilken pris? Her vil vi søke nærmere kontakt med Kunnskapssenteret som vi jo allerede er en del av. Samtidig må vi søke nærmere kontakt med andre samfunnsforskningsmiljøer. Vi bør bidra til at Helsebiblioteket kan bli en kilde for formidling av kostnad-effektivitets-, kostnad-effekt- og kostnad-nytte analyser. Miljø og helse I tillegg til de tidsskriftene som Helsebiblioteket abonnerer på, har vi også lenker til andre tidsskrifter. Etter at Forum for miljø og helse i august valgte å legge Miljø og helse ut på nettet i fulltekst, dog én måned etter utgivelse av papirutgaven, har w w w.helsebiblioteke t.no o g s å opprettet lenke til bladet. Det er vi svært glade for å kunne gjøre ettersom mange av artiklene i Miljø og helse er meget verdifulle og til god hjelp for alle som arbeider med miljørettet helsevern og annet helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunene. Vi er også meget tilfreds med at Øystein Solevåg representerer forumet i vårt redaksjonsutvalg. Nytt om navn Hensikten med spalten Nytt om navn er at leserne bedre skal kunne følge med på de endringene som skjer i fagmiljøene rundt omkring. FMH vil også informere om de nye medlemmene Forumet får. Spalten blir akkurat så innholdsrik, nyttig og interessant som tilgjengelige opplysninger gjør den. Derfor oppfordres alle til å informere redaksjonen eller sekretariatet i FMH nå man får kjennskap til aktuelle endringer. Det kan for eksempel være hvem som begynner eller slutter i en stiling (også permisjoner), hvem som tar hva av etter- og videreutdanning, hva som skjer av omorganiseringer i kommuner og bedrifter etc. Opplysningene vi kan presentere denne gangen er: 99 Silje Salomonsen er nyansatt på Miljøenheten i Trondheim kommune. Hun er prosjek t- l e d e r f o r Opprydding i forurenset sjøbunn i Trondheim; et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim kommune og Trondheim Havn der det skal utarbeides en helhetlig tiltaksplan i løpet av I tillegg jobber hun med å gjøre aktsomhetskart for forurenset grunn tilgjengelig på intranett og noe saksbehandling innen forurenset grunn. 99 Ingun Østlie sluttet sommeren 2008 i sin stilling som mhv-konsulent i Miljørettet helsevern i Vestfold. Som småbarnsmor ønsket hun å jobbe som lærer i noe redusert stilling. 99 Monika Kullander begynte som vikar som mhvko n s ulent i Miljørettet h e l s e v e r n i Vestfold i juni 2008 og gikk over i fast stilling samme sted fra september. Kullander er utdannet i natur-, helse- og miljøvernfag ved Høgskolen i Telemark. 99 R e i d u n B. Borrebæk slut ter som avdelingsleder i Miljørettet helsevern i Vestfold i f e b r u a r o g b e g y n n e r i mars i ny jobb i Tønsberg kommune. 4

5 L E D E R - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Erik A. Aschjem Redaksjonsgruppe: Randi Haugen Hanne Herrman Svein Kvakland Reidun Ottesen Lise Støver Ann Kristin Ødegaard Utgiver: Forum for miljø og helse Bydel Grorud c/o Ann Kristin Ødegaard Ammerudveien OSLO Telefon: E-post: Hjemmeside: Produksjon/trykk: Grafisk senter, Trondheim kommune/wennbergs Trykkeri AS Miljø, helse og barn i hjemmet Jeg har i løpet av de siste årene vært blir det en del knall og fall. Blåmerker så heldig å bli far til tre flotte barn, en må man regne med, men det gjelder gutt som nå er fire og et tvillingpar som å unngå større skader. Trapper, ovner, er drøyt året, en av hvert kjønn. Etter komfyr etc. må sikres på ulikt vis. Og så å ha levd barnløst i en del år, så er det gjelder det å redusere mulighetene for fascinerende å se hvor mye de påvirker klatring, fjerne eller sikre alt som kan miljøet og helsen i hjemmet. velte og rydde unna alt som er skarpt Det mest åpenbare er den visuelle og farlig. Det er derfor stålampen vår forandringen i huset. Store mengder leker er bundet fast med tau til et rekkverk. og alt annet som måtte være innenfor Inneklimaet påvirkes av ulike odører, rekkevidde for små, utforskende barnehender blir på imponerende effektivt vis selv om de ikke er helseskadelige. Men som vi vel må kunne kalle forurensning spredt utover og kan finnes igjen på de det lar seg enkelt løse, uten at det alltid utroligste steder. Men sjelden når man er like appetittlig. Det samme med grising leter etter noe. Det meste av skuffer og med mat og drikke. Smittevernet er det skap er stort sett låst og avsperret for derimot til tider verre med, selv med god at ikke alt innholdet skal lide samme hygiene. Eldstemann går i barnehage og skjebne, men så er det ikke alltid man kommer borti mange bakterier og virus husker alt i en travel hverdag. som han ufrivillig drar med seg hjem. En annet moment er et betydelig Stort sett går det helt fint, men det var forhøyet lydnivå, hvorav en del etter en slitsom uke i høst da alle fem i familien min vurdering må kunne karakteriseres etter tur hadde omgangssyke med heftig som støy. Særlig de lydene som kommer spying i senger og andre steder. Og da i de mørke timer og gjør at en hel natts det omsider var overstått, så begynte sammenhengende søvn virker å tilhøre runden med influensa. dels en fjern fortid og dels en fremtidsdrøm. Som forelder er man tjener døgnet er gir et betydelig positivt bidrag til det Likevel er det ikke tvil om at småbarn rundt, og det er bare å stille opp når psykososiale miljøet. Bortsett fra en og behovene melder seg! annen konflikt barna imellom og enkelte Ulykkesforebygging er et sentralt frustrasjoner hos foreldrene, så er det tema. Ettåringer har en fantastisk utforskertrang og stor kreativitet. Kombinert oppsummert så kommer regnskapet sole- veldig mye moro og kos. Alle faktorer med overdreven tro på egne motoriske klart ut på plussiden. Men det holder ferdigheter, få hemninger og svært med tre mangelfulle konsekvensvurderinger, så Fra innholdet: Etablering av ventemottak i Nannestad kommune - Kartlegging av sosiale miljøfaktorer... s. 11 Lokale landbruks- og helsemyndigheters samspill i forvaltningen av regelverket for bruk av slam - eksempel på rutiner fra Indre Østfoldkommunene...s. 14 Skadedyrbekjempelse i barnehager og skoler...s. 17 Prosjekt Campingplass 2008 i Sør-Rogaland...s. 24

6 Erfaringer med tilsyn på asylmottak Av Line Ø. Angeloff, avd.ing. Miljørettet helsevern i Mossedistriktet Miljørettet helsevern i Mossedistriktet har gjort seg noen erfaringer fra tilsyn både på transitt- og ordinære asylmottak i henholdsvis Våler og Vestby kommune. En vertskommune har et spesielt ansvar for å ivareta asylsøkernes helse- og boforhold i den perioden de venter på å få behandlet sin søknad hos myndighetene. Asylsøkere og utfordringer I arbeidet med asylsøkere og flyktninger står kommunen overfor både juridiske, helsefaglige og etiske utfordringer. Den enkelte skal møtes med respekt for egenart og individuelle behov og tidligst mulig få kartlagt behovet for helsehjelp, slik at sykdom og helseskade ikke blir til hinder for integrering i det norske samfunnet. En asylsøker er en person som uanmeldt og på egen hånd ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Asylsøker kalles man inntil søknaden er avgjort. Rett etter adkomst til Norge innkvar- Foto: Line Ø. Angeloff teres asylsøkerne i 3-5 dager på såkalte adkomsttransitter (Tanum eller Lier). Deretter overføres de til et midlertidig opphold på et transittmottak hvor det gjennomføres helsesjekk og intervju i regi av Utlendingsdirektoratet. I vårt distrikt er dette enten Nordbybråten eller Kasper mottak i Våler kommune. Etter ca. 3 uker blir asylsøkerne overført til et ordinært mottak, hvorpå kommunen er ansvarlig for å yte en rekke tjenester, som bl.a. skole og helsetilbud. Vestby mottak er for tiden eneste ordinære mottak i Mossedistriktet. Asylsøkere har svært ulike utgangspunkt mht. kulturbakgrunn, religion og helsetilstand, men felles for mange er at de befinner seg i en kritisk livsfase og ute av stand til å påvirke sin egen livssituasjon mens de venter på å få sin søknad behandlet. Mange har også med seg helseproblemer, og sliter med posttraumatisk stress og angst etter vonde opplevelser i hjemlandet og på flukt. Frivillig botilbud UDI er ansvarlig myndighet for alle mottak i Norge. Mottakene er et frivillig botilbud som drives av kommuner, frivillige organisasjoner eller private selskaper som har tegnet kontrakt med UDI. Det finnes også såkalte desentraliserte tilbud i form av private utleieboliger. Beboere ved mottak får hjelp til det nødvendigste av mat og klær, og har ulike plikter og tilbud. Mottakene holder en nøktern standard og er fortrinnsvis basert på selvhushold. I et ordinært mottak er det vanlig å involvere beboerne mer aktivt i de daglige gjøremål, bl.a. med søppelordninger, kjøkkentjeneste, renhold og ikke minst å delta i det sosiale fellesskapet. I et transittmottak derimot er det stor utskiftning av folk, og oppholdet er kun av kort varighet (ca. 3 uker). Det sier seg selv at muligheten for å få til sosiale tiltak og skape en trygg ramme under slike forhold kan være vanskelig. 6

7 Bomiljø og sanitære forhold I henhold til forskrift om miljørettet helsevern skal virksomheten ha et tilfredsstillende inneklima ( 10 pkt.a) og sanitæranlegget en helsemessig forsvarlig utforming, kapasitet og standard ( 10 pkt.c). Fasilitetene som tilbys er ofte svært enkle og i utgangspunktet ikke dimensjonert for det antall beboere som flytter inn. Mange av bygningene (gjerne eldre bygg, nedlagte hotell, militæranlegg osv.) bærer preg av slitasje etter hard bruk og er heller ikke tilrettelagt for funksjonshemmede. Dette gjelder særlig beboelsesrom og dusjanlegg. Overbelastning på bruk av våtrom, manglende ventilasjon og fuktskader har vært et tilbakevendende problem. Ledelsen ved asylmottakene er ofte fortvilet over situasjonen og kan lite gjøre uten økte bevilgninger fra UDI. Alle mottakene har innleide renholdstjenester f.eks. 3 dager i uka, mens beboerne har ansvar for renhold i egen boenhet og fellesarealer. Enkelte mottak (som Vestby asylmottak) har gode erfaringer med å trekke beboerne mer aktivt med i organiseringen rundt den daglige driften, som barnepass, renhold, avfallshåndtering og kjøkkentjeneste. Dette byr helt klart på utfordringer, men stiller også krav til den enkelte og har vist seg å ha en positiv effekt på det sosiale miljøet. Trygghet og sikkerhet Trygghetsfølelse er knyttet til fravær av vold, kriminalitet og fravær av engstelse for å bli utsatt for trusler. Både transittog ordinære asylmottak er i dag åpne, slik at beboerne kan ferdes som de ønsker ut og inn. Mottakene er døgnbemannede, men vakthold er dessverre ikke alltid en garanti for at uønskede og kritiske hendelser skjer. Det viser bl.a. angrepet på et 20-talls beboere ved Nordbybråten asylmottak tidligere i år, hvor mange ble skadet. Tilfeller av vold og overgrep mot kvinner antas å være årsaken til den tragiske hendelsen. Bakgrunnen for kritikken er bl.a. at kvinner plasseres på mottak s a m m e n m e d enslige m enn, og at de dermed u t s e t t e s f o r uønsket atferd og oppmerksomhet. Angrepene førte t i l s t r e n g e r e sikkerhetsrutiner, overvåkingsutstyr og høyere gjerder rundt mottaket. Beredskap, gjennomføring av risikokartlegging og Foto: morguefile samarbeid med lokale politimyndigheter er derfor viktige forebyggende tiltak, likeså å skjerme beboere mot interne konflikter og for eventuelle angrep utenifra. Et av hovedformålene ved tilsynet er derfor å undersøke om virksomheten i sin internkontroll har rutiner for at uønskede hendelser unngås og aktivt forebygges. Aktivitetstilbud Ved tilsynet har vi også lagt vekt på et variert aktivitetstilbud for de ulike beboergruppene, spesielt det ordinære mottaket hvor man oppholder seg flere år. Tilbudet varierer fra mottak til mottak, men vår erfaring er at de fleste asylmottak (også transittmottak) har minst én aktivitetsleder med ansvar for opplegg, aktiviteter og beboermedvirkning. Det er vanlig at man samarbeider med vertskommunen og nærmiljøet for å gi en viss bredde av tilbud. Et eksempel på dette er Nordbybråten som i samarbeid med Bygdesentralen i Våler jevnlig arrangerer sosiale samvær med kvinner og barn. Kasper mottak har jevnlige møter med lensmann, naboer og kommunen, og har invitert ungdomsskoler og videregående skoler til omvisning som et holdningsskapende tiltak. Alle mottakene, både Kasper, Nordbybråten og Vestby asylmottak legger vekt på et variert tilbud for alle grupper. Dette kan f.eks. være ulike ballaktiviteter, brettspill, treningsrom, lekeplass, hobbyrom, verksteder o.l. Man tilstreber også å ta hensyn til kulturelle og religiøse forskjeller og tilrettelegger for egne barne- og kvinnerom, samt bønnerom. Tilsynet har avdekket varierende kvalitet på utelekeplasser til barna. Produktkontrollloven regulerer kontroll og bruk av lekeplassutstyr, og det er eiers ansvar å påse at internkontrollen fungerer også på dette området. Her har vi sett en viss svikt, eller mangel på kunnskap om eiers ansvar. I et tilfelle har vi anmodet om å fjerne lekeplassen, da det lå altfor nær hovedvei med støy og fare for trafikkulykker. 7

8 Helsetilbudet og samarbeidet med kommunen Vertskommunen har et spesielt ansvar for at asylsøkere og flyktninger får nødvendig somatisk og psykisk helsehjelp, og skal etter 1-1 i kommunehelsetjenesteloven sørge for nødvendig helsehjelp til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Våler kommune har utarbeidet en egen veileder som legges til grunn for planlegging, organisering og drift av helsetjenester rettet mot denne målgruppen. Tilbudet omfatter bl.a. a) fange opp behandlingstrengende sykdommer/tilstander, b) tuberkuloseundersøkelse og c) vurdere om kjente helsemessige forhold tilsier spesielle hensyn ved plassering i mottak. Helsetilsynet fører tilsyn med helsetjenester til asylsøkere i den enkelte kommune. Her inngår bl.a. Forskrift om tuberkulosekontroll, Lov om smittsomme sykdommer og Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Tilsynet som miljørettet helsevern gjennomfører blir et ytterligere sikkerhetsnett for å ivareta dette gjennom internkontrollen. Det legges derfor hovedvekt på internkontroll og at helsetjenesten gjennom sitt viktige og systematiske arbeid bidrar til at denne blir etterlevd. Hva skal vi legge vekt på? Det kreves ikke godkjenning av kommunal helsemyndighet når det gjelder mottak, men det skal utføres tilsyn i henhold til Forskrift om miljørettet helsevern, og meldeplikten gjelder før oppstart og ved vesentlige utvidelser eller endringer (jfr. 14). Miljørettet helsevern i Mossedistriktet har utarbeidet et eget tilsynsskjema som benyttes under intervjuene og befaringen, og danner grunnlaget for rapporten som oversendes virksomheten (med kopi til UDI). Spørsmålet som reiser seg er hva vi skal legge vekt på ved tilsynet, og hvorvidt det er samsvar mellom de kravene UDI setter for drift av mottakene og kravene i helseforskriften. Vår erfaring er at dette kan være en vanskelig avveining, da man standardmessig har lagt seg på et minstekrav sammenlignet med f.eks. andre institusjoner/virksomheter vi fører tilsyn med. Allikevel vil det være internkontrollsystemet som skal sikre at alle bestemmelser blir fulgt, både når det gjelder oversikt over regelverk, organisering/ansvarsfordeling, driftsrutiner for renhold og vedlikehold, brannsikkerhet og sikkerhetsrutiner ved ulykker og kriser, samt psykososiale forhold og helsetilbud. Tilværelsen som asylsøker eller flyktning kan i seg selv utgjøre en helserisiko i form av passivitet, manglende nettverk, endrede familieroller, trangboddhet og ikke minst tap av kjente omgivelser og økonomisk status. Undersøkelser konkluderer med at psykiske lidelser hos denne målgruppen i stor grad henger sammen med opphold i eksil, og faktisk kan ha større betydning enn påkjenninger før og under flukten. Innenfor de rammer som UDI har lagt for sine asylmottak, har vi derfor ved tilsynet valgt å legge ekstra vekt på forholdene for barnefamiliene og at disse har så trygge rammer og så tilfredsstillende bo- og aktivitetstilbud som mulig. Dette omfatter både inneklima, hygiene og renhold, støyforhold, sikkerhet, mulighet for aktivitet og hvile m.v. I tillegg er det viktig med møteplasser for både menn og kvinner for å skape et sosialt nettverk. Spesielt transittmottakene har stor turnover av folk og mange sikkerhetsmessige og menneskelige hensyn som skal ivaretas. I tillegg til de fysiske boforholdene, er det også her en rekke barrierer knyttet til informasjon, språk, kjønnsrollemønster og kulturelle forskjeller som må ivaretas. Koordinering og samarbeid Periodevis er det stor tilstrømning av søkere, noe som fører til overfylte mottak og behov for kortsiktige og ofte akutte løsninger. Et eksempel er Våler kommune som i sommermånedene måtte sette opp midlertidige telt for ca.150 personer for å dekke et akutt behov for sengeplasser. Under slike forhold må kommunen ha gode rutiner på plass for å sikre et forsvarlig opphold og organisatorisk kunne håndtere en akutt situasjon. Økt tilstrømning av asylsøkere og flere aktører med økonomiske interesser har ført til at presset og behovet for nye lokaliteter er stort. Her er det derfor viktig at den lokale bygningsmyndighet og helsemyndighet samarbeider mot felles mål for å sikre at mottakene holder en lovmessig og forsvarlig standard. Det er UDI som overordnet organ som har hovedansvaret for at mottakene holder en tilfredsstillende bygningsmessig standard, og at det fysiske og psykososiale miljøet ikke virker negativt inn på beboernes helse, og for at bestemmelsene i forskrift om miljørettet helsevern oppfylles. For å unngå at helsetjenesten i ettertid må kreve forhold rettet, bør derfor lokale helsemyndigheter så tidlig som mulig være med i rådgivningen og vurderingen når et nytt asylmottak skal etableres. Kilder Utlendingsdirektoratet, UDI (www.udi.no) Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS (www.nkvts.no) Veileder: Helsetjenestetilbud til asylsøkere og flyktninger, Våler kommune 2003 Forskrift om miljørettet helsevern av nr. 486 Kommunehelsetjenesteloven av nr. 66 8

9 Prosjekt ren barnehagejord i Oslo Av Hanne Svith og Anne-Kathrin Jakobsen, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Oslo kommune Bakgrunn Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) fikk i 2005 ansvar for å kartlegge overflatejorden i alle barnehagene i Oslo og gjennomføre nødvendige tiltak. Prosjektet fikk navnet Prosjekt ren barnehagejord og omfattet både kommunal og private barnehager. Målsettingen med prosjektet var å redusere den samlede miljøgiftbelastningen hvert enkelt individ utsettes for i løpet av livet. Kommunen anså begrensning av forurensingsnivåene i barnehagejord som et hensiktsmessig helsefremmende og forebyggende tiltak. I løpet av prosjektet ble det klart at myndighetene også ønsket at CCA- trykkimpregnerte kantstokker rundt sandbassenger skulle fjernes fra barnehagene, også i barnehager der det ikke ble påvist forurensing i overflatejorden. Dette ble derfor inkludert i det pågående prosjektet. Etaten inngikk ett samarbeid med Norges geologiske undersøker (NGU) som utførte alle jordundersøkelsene. Prosjektet var et forsknings- og utviklingsprosjekt og resultatene fra prosjektet kan ha stor overføringsverdi til andre bykommuner. Status i arbeidet EBY har nå kartlagt overflatejorden i alle barnehager i Oslo. I perioden 2006 til 2008 er forurenset overflatejord skiftet ut eller dekket til i barnehager hvor analyseresultatene viste uønskede høye verdier av farlig(e) stoff(er). I tillegg er CCA-trykkimpregnerte kantsokker rundt sandbassenger skiftet ut. Prosjektet er nå helt i sluttfasen, og i løpet av våren 2009 vil arbeidet være ferdigstilt. Det er gjennomført kartlegging av forurensning i overflatejorden i Oslos 707 barnehager. Undersøkelsene viste at det var behov for jordtiltak i til sammen 268 av de undersøkte barnehagene. Det var også behov for tiltak i hele ca. 550 barnehager for å skifte ut CCA-trykkimpregnert trevirke i sandbassenger. Forholdet til Handlingsplan for opprydding i forurenset jord i barnehager Oslo kommunes arbeid med prosjekt Ren barnehagejord har ligget i forkant av statens Handlingsplan for opprydding i forurenset jord i barnehager og lekeplasser (vedtatt ). Prosjektet har sett det som viktig å videreformidle erfaringene fra arbeidet i Oslo til SFT, slik at erfaringene kunne være til nytte i arbeidet med Handlingsplanen. Andre kommuner som skal gjennomføre tilsvarende prosjekter kan på den måten nyttiggjøre seg erfaringene fra Oslo kommune. Prosjektet og SFT har derfor hatt et tett og konstruktivt samarbeid som vi tror har bidratt til gode løsninger for å oppnå målsettingene i Handlingsplanen. Fokus på informasjon Prosjekt ren barnehagejord berører mange og har vakt stor interesse, både hos berørte parter og i media. Helt i startfasen av prosjektet var det klart at med 700 barnehager, og et betydelig antall barn og foreldre, var det viktig å ha fokus på informasjon og kommunikasjon. En stor utfordring var å få frem budskapet om at tiltakene var av forebyggende og helsefremmende karakter, og at det ikke var knyttet noen akutt helsefare til de tiltakene som ble gjennomført. Tidlig i prosjektet ble det laget en plan for informasjon til berørte parter knyttet til prosjektets ulike milepæler. Det ble arbeidet mye med informasjonen som har gått ut til barnehager, foreldre, grunneiere og bydeler, og Internett ble en viktig kanal for bl.a. å tilgjengeliggjøre resultater av 9

10 jordundersøkelser. Direkte dialog med berørte har også vist seg helt avgjørende for en vellykket gjennomføring av prosjektet. Takket være godt samarbeid med bydeler og ikke minst de 700 barnehagene som prosjektet har omfattet har prosjektet latt seg gjennomføre på en god måte. Prosjektet har jobbet etter følgende kommunikasjonsmål: Berørte parter skal være tilfredsstillende informert til riktig tid, vite hvor de kan søke informasjon og henvende seg ved spørsmål Skape forståelse for prosjektet og måten det gjennomføres på Bidra til minst mulig engstelse og motstand hos berørte parter Gjennomføring av tiltak EBY inngikk tidlig i prosjektet kontrakt med Hjellnes COWI AS som har utarbeidet arbeidsbeskrivelser og ytt prosjektet generell konsulentbistand for tiltak i de enkelte barnehagene. I tillegg inngikk kommunen rammeavtale med 9 entreprenører som skulle gjennomføre tiltak i barnehagene. Avrop på rammeavtalene har skjedd i form av minikonkurranser der entreprenører med rammeavtale har blitt invitert til å inngi tilbud. Hver minikonkurranse har omfattet en oppdragsbeskrivelse for tiltaket som skal gjennomføres, samt krav til fremdrift og ferdigstillelse. E B Y i n n g i k k a v t a l e m e d Renovasjonsetaten i Oslo om deponering av lettere forurensede masser på Grønmo avfallsanlegg. Vi ser det som en klar fordel at forurensede gravemasser i prosjektet er blitt levert til ett og sammen mottak så fremt grenseverdiene har tillatt dette. På denne måten har vi sikret at massene leveres til rett deponi, og i en kjøreavstand som tilsier at dette er mest miljømessig. I tillegg ble det inngått avtale med Veolia Miljø Gjenvinning AS for sluttbehandling av CCA-impregnert trevirke. For å ha kontroll med at nye masser er rene har prosjektet krevd dokumentasjon fra entreprenørene på hvor jordmassene er hentet fra og at de tilfredsstiller SFTs normverdier. Prosjektet har tatt stikkprøver av tilført jord i tiltaksbarnehagene for å forsikre seg om at jorden tilfredsstiller kravene som ble satt. Alle stikkprøvene har vist verdier under normverdiene. Ved selve gjennomføringen av tiltakene i den enkelte barnehage har vi sett at koordineringen mellom barnehagen, kommunen og entreprenøren er viktig for en vellykket og smertefri gjennomføring av de enkelte tiltak. Vi har derfor brukt mye resurser på denne delen av arbeidet. Dette har også stort betydning for den sikkerheten som er helt nødvendig å ha på plass når man skal inn med til dels store maskiner i barns lekeområde. Når det gjelder de enkelte arbeidsbeskrivelse av nødvendige tiltak er det vår erfaring at disse må planlegges konkret i forhold til hver enkel barnehage. Dette fordi barnehagene i Oslo er veldig forskjellige både i forhold til størrelse og topografi. Løsninger som Ny sandkasse Hammersborg barnehage. på papiret virker gode kan vise seg å være ganske så håpløse i virkeligheten! Oppsummerende betraktninger Erfaringen fra Oslo kommune er ikke nødvendigvis overførbare til mindre kommuner p.g.a. Oslos størrelse og antall barnehager. Det er viktig med lokale tilpasninger ut fra bl.a. hvordan kommunen er organisert, tiltakenes omfang og avdekkede forurensingsverdier. Selv om ikke alle erfaringene fra Oslo kommune er direkte anvendbare for andre kommuner, så vil vi uansett anbefale alle å ha et spesielt fokus på kommunikasjonsarbeidet i planleggings-, gjennomførings-, og avslutningsfasen. Tett kontakt, samarbeid og kommunikasjon med berørte parter har vi erfart er viktige suksessfaktorer for vellykket gjennomføring. Ettersom Oslo kommune lå i forkant av Nasjonal Handlingsplan måtte veien bli til mens vi gikk. En stor fordel for de kommunene som nå skal i gang med tilsvarende arbeid er at SFT har utarbeidet ulike veiledere for jordforurensning i barnehager (www.sft.no). Mer om Prosjekt ren barnehagejord på 10

11 Etablering av ventemottak i Nannestad kommune - Kartlegging av sosiale miljøfaktorer Av Stein Egil Granli, Helse- og miljøkonsulent i Nannestad kommune Fredag 28. september i 2007 ble noen få av de nærmeste naboene til Fagerli sykehjem i Nannestad varslet om at de over helga ville få et ventemottak for inntil 100 asylsøkere som ny nabo. Beskjeden kom mer eller mindre uten forvarsel og reaksjonene fra lokalbefolkningen uteble ikke. Beskjeden kom også overraskende på Seksjon for kommunelege og miljø siden vi på dette tidspunktet ikke hadde mottatt melding om oppstart av asylmottak, i henhold til bestemmelsene i 14 i forskrift om miljørettet helsevern. Da planene om asylmottak ble allmenn kjent for allmennheten hadde UDI, HERO Norge AS og Oslo kommune over lengre tid hatt samtaler om drift av asylmottak i Nannestad. Planene var gjort kjent for enkelte politiske utvalg og daværende rådmann i form av møter og annen korrespondanse. Eiendommen Fagerli i Holter har siden slutten av 50-tallet vært driftet som sykehjem, psykiatrisk institusjon og senest som rehabiliteringsinstitusjon for rusmisbrukere. Siden Oslo kommune er eier av det tidligere sykehjemmet, har Nannestad kommune i realiteten ikke hatt anledning til å komme med innsigelse mot etablering av ventemottak, all den tid Oslo kommune og UDI har kommet til enighet om en leieavtale. Etter noe tid mottok kommuneoverlegen en utførlig oppstartsmelding fra HERO Mottak og Kompetanse AS. HERO er en privat virksomhet som retter sin aktivitet mot innvandrere, asylsøkere og flyktninger og som drifter en rekke ulike asylmottak rundt om i landet. Driftsformen ved Fagerli er av typen ventemottak. Ventemottak er primært et botilbud for personer uten lovlig oppholdstillatelse i Norge, d.v.s. asylsøkere som har fått endelig avslag på sin asylsøknad og som fortrinnsvis skal reise frivillig ut av landet. Det er viktig å merke seg at botilbudet på Fagerli ventemottak er basert på frivillighet, men underlagt visse kontrollordninger. Dette innebærer at beboerne fritt kan bevege seg ut av mottaket, mens det er adgangskontroll mht å komme seg inn. Dette er for å unngå at uvedkommende kommer seg inn på mottaket. Ventemottaket i Holter er tilrettelagt for maksimalt 100 personer og kan ta imot både kvinner og menn, men det ikke er tilrettelagt for barn eller familier. Dagens driftsavtale gjelder for 4 år med opsjon for forlengelse i 2 år. Mottaket tilbyr en nøktern standard med enkle fasiliteter. Med bakgrunn i lokalpolitisk press og naboenes massive klager, som bl.a. var basert på dårlig og lite informasjon fra både UDI, HERO og Nannestad kommune, besluttet daværende rådmann at Seksjon for kommunelege og miljø skulle gjennomføre en intervjurunde blant de av innbyggerne i Holter som er å anse som nære naboer til Fagerli. Beslutningen om å foreta en slik kartlegging ble fattet med utgangspunkt i kommunehelsetjenestelovens 4a, om miljørettet helsevern. Det ble ansett som relevant for det videre arbeidet i saken å få oversikt over sosiale miljøfaktorer som på en negativ måte kunne ha innvirkning på enkeltpersoner, naboeiendommer eller nærmiljøfunksjoner. Intensjonen videre var at resultatet fra intervjurunden skulle inngå som del av en helhetlig konsekvensutredning i forbindelse med etablering av ventemottaket. Forventningene til intervjurunden var å få kartlagt om det var aktuelt å dekke særskilte behov hos enkeltpersoner/husstander eller gjøre andre tiltak i nærmiljøet i forbindelse med etableringen av mottaket. Samtidig var det viktig å imøtekomme kravet om å gi tilstrekkelig og riktig informasjon. Det ble ansett som spesielt viktig å gi naboene mulighet til å uttale seg fritt om hvorvidt de anså at etablering av 11

12 ventemottaket ville føre til endringer i deres hverdag, endret bruk av egen eiendom og nærområder mv. I tillegg var det nødvendig å sørge for å informere om at de som hadde behov for det kunne få tilbud om profesjonell oppfølging fra kommunens helsepersonell. Undertegnede og tidligere helsesjef i Nannestad gjennomførte i tidsrommet november 2007 en intervjurunde hos i alt 30 husstander i området rundt Fagerli. I overkant av 90 mennesker kan sies å være nære naboer til Fagerli ventemottak. Vi besøkte en og en husstand etter nærmere avtale med de enkelte. Intervjuene ble avviklet i form av åpne samtaler hvor naboene fikk mulighet til fortelle om sine inntrykk knyttet til den informasjonen de hadde fått, oppfatninger knyttet til virksomheten og menneskene som skal bo på mottaket, om måten kommunen hadde ivaretatt naboenes interesser osv. Naboene ble oppfordret til å komme med innspill til nærmiljøtiltak som kunne virke konfliktdempende, og som eventuelt kunne føre til større aksept for ventemottaket og beboerne. Intervjuene med naboene avdekte at holdningene knyttet til etablering av ventemottak uten unntak var negative. Naboene hadde en klar oppfatning av at de framtidige beboerne på Fagerli ville representere en rekke usikkerhetsmomenter som ble oppfattet som stressende og som potensielt konfliktskapende. Det var på et forholdsvis tidlig tidspunkt kjent at mottaket vil bli bebodd av mennesker som kommer fra urolige og/eller krigsrammede områder i Asia og Afrika. Ukjent sosial og kulturell bakgrunn hos de framtidige beboerne var et tema som nær sagt samtlige naboer tok opp under våre besøk. Av andre momenter som mange naboer tok opp, var bl.a.: Kulturelle forskjeller mellom bli preget av stadige uroligheter og beboere av ulik nasjonalitet utrykninger fra politi og ambulanse. Fremmed religion Erfaringene viser at konflikter ofte Negativt kvinnesyn oppstår inne på mottakene, mellom Ukjent psykisk helsetilstand beboerne. Ved det tidligere mottaket Beboernes behov for penger på Onsrud i Ullensaker var det i tillegg konflikter mellom mottakets beboere og Usikkerheten som oppstod blant omkringliggende naboer, noe som ofte naboene i forbindelse med etablering var motivert ut fra kulturelle motsetninger og et negativt kvinnesyn. ventemottaket viste seg å påføre en stor psykisk belastning på enkeltpersoner At mottaket ligger inneklemt blant Særlig den kvinnelige delen av befolkningen i området opplevde situasjonen oppfattet som en risiko ved at bebo- spredt boligbebyggelse ble av naboene som svært vanskelig. Vi observerte også erne kunne tenkes å gå inn på privat at eldre mennesker var mer avventende eiendom. Det ble ansett at nærmiljøkvaliteter mht mosjonering og andre og ikke så ensidig negative til mottaket som yngre mennesker med små barn utendørsaktiviteter ville bli kraftig eller barn i skolealder. redusert dersom naboene pga frykt Samtalene med naboene synliggjorde ikke lenger kunne bruke nærmiljøet i at enkeltmennesker og enkeltfamilier samme utstrekning som tidligere. oppfattet situasjonen som svært stressende og såpass vanskelig at det utløste de vanligste tiltakene som ble foreslått Diagrammet viser en oversikt over sterke følelsesmessige reaksjoner. For av naboene under intervjurunden, og noen påvirket dette søvn og jobbsituasjon, og gav i varierende grad nedsatt tiltak gjennomført. hvor mange som ønsket det enkelte trivsel og livskvalitet hos den enkelte. Det er lagt til en søyle for å markere Et relativt høyt konfliktnivå ved andre antall personer som ønsket samtale asylmottak har ført til at naboene rundt med profesjonelt helsepersonell. Under Fagerli var bekymret for at stedet ville intervjurunden gav ingen uttrykk for Forslag til nærmiljøtiltak antall Tiltak på egen eiendom Skoleskyss Vegbelysning Kontakt med Fagerli mht drift Gang/sykkelveg Vaktselskap Ny atkomst til egen eiendom Midler til vegvedlikehold Kontakt med helsepersonell 12

13 et umiddelbart behov for samtale med helsepersonell, til tross for at noen få opplevde situasjonen som svært vanskelig. De ville likevel vurdere å ta imot et slikt tilbud ved behov. Samlebegrepet tiltak på egen eiendom innbefatter bl.a. montering av boligalarm, oppføring av gjerder, nye låser på dører og vinduer, mer belysning på egen tomt og bolig mv. Inntrykket vi sitter igjen med er at foreslåtte tiltak til en viss grad gjenspeiler usikkerheten som naboene har gitt uttrykk for. At det ikke kom flere forslag til nærmiljøtiltak kan forklares med at mange ikke kunne se helt klart for seg hvilke tiltak som kunne gi reell skjermingseffekt eller om det på dette tidspunktet var grunnlag for å gjøre tiltak i det hele tatt. Flere naboer har dermed ikke bidratt med konkrete forslag til tiltak. Samtidig var flere naboer helt bevisste på at de ikke ville framsette ønsker om nærmiljøtiltak da de mener at problemstillingen blir snudd på hodet dersom privatpersoner må skjerme seg mot beboerne på Fagerli, og samtidig bruke egne midler på å dekke opp for ulempene som myndighetene påfører lokalmiljøet. I etterkant har kartleggingen ført til at det er gjort enkelte tiltak i nærmiljøet for å imøtekomme naboene. Kommunen har imøtekommet kravet om skoleskyss helt fram til hjemmet. Før mottaket ble etablert var busstoppet plassert foran mottakets inngangsparti, noe som foreldrene ikke ville akseptere som en tilfredsstillende løsning etter at mottaket ble bebodd av asylsøkere. Det har kommet på plass en avtale om vegvedlikehold på den private vegen inn til mottaket, og det avholdes også regelmessige møter mellom kommune og naboer for å fange opp eventuelle problemstillinger knyttet opp til driften av mottaket. Miljø og helse - en forskningsbasert kunnskapsbase i e-bokversjon Fra fhi.no Kunnskapsbasen om miljø og helse er ment å være et viktig verktøy for å redusere miljøets bidrag til helseproblemer i befolkningen, og for å ta vare på de miljøkvaliteter som bidrar positivt til helse og livskvalitet. Kunnskapsbasen vil være en støtte for ansatte i offentlig forvaltning, kommunehelsetjenesten og andre som trenger et vitenskapelig grunnlag for beslutninger og uttalelser om miljø og helse. Ku n n s kap s b a s e n e r d e l t i to hovedkapitler: Sammenhengen mellom negative miljøfaktorer og helse Her omhandles følgende områder: Luftforurensning, støy, vannkvalitet, fremmedstoffer i mat, kjemikalier, avfall, stråling, samt skader og ulykker. Sammenhengen mellom positive miljøfaktorer og helse De positive miljøfaktorenes innvirkning på helse omhandles av kapitlene Friluftsliv og naturkontakt og Stedskvalitet kulturmiljø og byggeskikk. Denne andre revisjonen er utarbeidet av Folkehelseinstituttet med bidrag fra Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning. Kapitlene er oppdatert i løpet av våren Den trykte versjonen forventes ferdig ved årsskiftet 2008/2009, og vil da kunne bestilles fra Folkehelseinstituttet. 13

14 Lokale landbruks- og helsemyndigheters samspill i forvaltningen av regelverket for bruk av slam - eksempel på rutiner fra Indre Østfoldkommunene Av Birgitte Henriksen, Miljøingeniør ved Miljørettet helsevern i Indre Østfold IKS Strengt Norsk regelverk Tilvirking og bruk av slam er regulert av forskrift om gjødselvarer mv av organisk opphav (Landbruksdepartementet 2003). Regelverket forvaltes av både landbruks, helse og miljømyndighetene og skal ivareta flere hensyn. I tillegg til å forebygge helsemessige, og hygieniske ulemper, skal forskriften også forebygge forurensning, fremme gjenbruk av ressurser, gi bedre forvaltning av jordsmonnet, ivareta hensynet til biologisk mangfold og ivareta matproduksjonen. Norge og de nordiske landene har et strengere regelverk på dette området enn resten av Europa/ EU-landene, spesielt med tanke på krav til innhold av tungmetaller. Norge er faktisk det eneste landet som også har krav til hygienisk kvalitet og bruksrestriksjoner ut over EUs såkalte slamdirektiv (som er et minimumsdirektiv). Også i et internasjonalt perspektiv har Norge et svært strengt regelverk for bruk av avløpsslam. EUs slamdirektiv er under revidering, spesielt med tanke på hygienekrav for produktkvalitet, men disse ser ikke ut til å bli strengere enn det norske regelverket. Slam som benyttes i landbruket skal være stabilisert for å redusere luktproblemer. Slammet skal i tillegg være hygienisert for å sikre den mikrobiologiske kvaliteten og hindre spredning av sykdomsfremkallende organismer. Helse- og miljøfaglige vurderinger i kommunene i Indre Østfold Generelt gjelder at bruker av slam skal melde dette 14 dager i forkant til kommunen. Kommunen skal i sin saksbehandling forelegge meldingen for medisinsk-faglig rådgiver jf. Kommunehelsetjenesteloven (KHL) 3-5. Det er å anse som saksbehandlingsfeil dersom dette ikke gjøres. I Indre Østfold er medisinsk-faglig rådgivning i slike saker delegert til Miljørettet helsevern i Indre Østfold IKS (MHVIØ). Ifølge regelverket gjennomføres befaring i den grad kommunen anser dette som nødvendig. Kommunen har anledning til å be om ytterligere opplysninger med hjemmel i KHL 4a-6 om opplysningsplikt. For å ivareta kravene i regelverket, har MHIVØ samarbeidet med landbrukskontorene i de ti tilhørende kommunene om å utarbeide rutiner for saksbehandling knyttet til bruk av slam. MHVIØ har utarbeidet et meldeskjema som alle de ti kommunene benytter. Rutinene kan kort oppsummeres som følger: Brukere av slam fyller ut meldeskjema som sendes/leveres landbrukskontoret i sin kommune Landbrukskontoret behandler søknaden og gjør vurderinger av mengde og slamklasse, spredeareal etc. Meldingen sendes umiddelbart videre til MHVIØ. MHVIØ foretar befaring på arealene (for lokal lagring og spredning). Befaring skjer ofte i samarbeid med landbrukskontoret På befaringen vurderes arealene i forhold til bekker, drikkevannsbrønner, naboer, veier, etc. Eventuelle kommentarer til plassering formidles på stedet dersom bruker deltar på befaring. MHVIØ behandler meldeskjemaet ferdig og gir sin uttalelse/ vurdering. Meldeskjemaet sendes tilbake til landbrukskontoret som gir siste tilbakemelding til bruker. Erfaringer fra vår region Indre Østfold, tilsier at den helsefaglige vurderingen ved bruk av slam kan være av betyd- 14

15 ning for resultatet, spesielt i forhold til plassering av slamhauger ved lokal lagring. Vi opplever det som en fordel at brukerinteresser og landbruksfaglige interesser blir vurdert av ulike instanser, men i godt samarbeid. Bruk av slam kan lett føre til naboklager, for eksempel pga lukt. I vår region har vi også opplevd at naboer har framsatt klage på grunn av mulig forurensning av brønn, samt på avrenning fra slamhauger etter kraftig regnvær. I slike saker er det betryggende å kunne fastslå at saksbehandlingen har vært tilfredsstillende, befaring er foretatt og de rette instanser har uttalt seg på en ryddig måte. God dialog mellom de ulike forvaltningsleddene, samt med brukerne er selvfølgelig også av stor betydning for å få til smidig saksbehandling. Bruk av slam fysj, eller ressurs? Holdninger til bruk av avløpsslam varierer en del mellom de ulike kommunene i Indre Østfold. Langs Haldenvassdraget blir slam generelt ikke ansett som positivt pga av de store mengdene med fosfor som tilføres ved slik bruk. Her er det ønske om å bedre vassdragskvaliteten som er avgjørende for forvaltingens holdninger. I flere andre kommuner er holdningen mer positiv. Gårdbrukernes holdninger varierer også en del, og mens enkelte er skeptiske til innhold av tungmetaller, er andre mer positive til bruk av slam generelt. Mange er spesielt interessert i kalkvirkningen ved bruk av kalkbehandlet slam. Både slam og holdninger til bruk av slam har trolig endret seg over tid, samtidig som innholdet av tungmetaller er redusert og fosforproblematikken er kommet mer på dagsorden. Sterk oppgang i gjødselprisen det siste året, har også bidratt til økt interesse for andre og rimeligere gjødselslag. Andre folks generelle oppfatning av slam er trolig mer negativt. Mangel på kunnskap om hva slam inneholder og ikke inneholder forårsaker gjerne reaksjoner i forbindelse med bruk av slam. Overfor publikum er det derfor av betydning at bruk av slam er underlagt et regelverk som fungerer og at de ulike hensyn blir ivaretatt i praksis. Brukerens ansvar og kommunens rolle Brukere av slam er pliktig til å utøve internkontroll i overensstemmelse med forskrift om miljørettet helsevern av 25. April 2003 nr Bruker er ansvarlig for at bruk og lokal lagring av slam er i henhold til regelverket. I praksis anses ofte kommunens og MHVIØ sin behandling av meldingen som en veiledning, og nærmest en godkjenning i forhold til regelverket. Greie rutiner og samarbeid for saksbehandling, befaring og veiledning til bruker fører i praksis også til en god håndhevelse av regelverket for den enkelte bruker. Bruk Miljø & helse aktivt! For best mulig å kunne oppfylle tidsskriftets flotte formål (s. 5) er vi avhengige av at våre lesere sender inn stoff. Med de små ressursene tidsskriftet drives (Redaksjonen består av entusiaster som gjør dette i tillegg til sin jobb.) har vi begrensete muligheter til å drive aktiv, oppsøkende journalistikk. Vi ønsker at også du gir ditt bidrag til å øke bredden i stoffet og gjøre tidsskriftet mer spennende. Alt som er relatert til forebyggende miljø- og helsearbeid er interessant, enten det er fra en kommunal hverdag eller fra en doktorgradsavhandling. Alle dere som jobber med slike spørsmål i det daglige har mye å bidra med til andre, samtidig som hver enkelt har mye å lære av andre. Ikke føl noen begrensning på å skrive eller komme med tips! I hvert nummer ønsker vi å ha en blanding av blant annet: Et tema - enten faglig eller tidsaktuelt - presentert med ulike vinklinger Faglige artikler Aktuell debatt Presentasjon av spennende prosjekter Aktuell informasjon Forumsstoff Presentasjon av fagmiljøer og personer Omtale av interessante saker Reportasjer fra konferanser, seminarer og andre begivenheter Store og små, positive og negative erfaringer Artikler ønskes tilsendt elektronisk enten til Forum for miljø og helse eller til redaktøren: 15

16 Årskonferansen 2009 Årets årskonferanse blir på Quality Hotel Tønsberg mai Sett av dagene nå og gled deg til to fine faglige og sosiale dager! Invitasjon med program kommer i neste Miljø & helse Følg også med på 16

17 Skadedyrbekjempelse i barnehager og skoler Av Birgitte Henriksen, Miljøingeniør ved Miljørettet helsevern i Indre Østfold IKS Mus, maur og annet utøy er ikke spesielt velkomne verken i private hjem eller i barnehager og skoler. Slike besøk skaper gjerne akutt behov for bistand fra en skadedyrbekjemper som kan undersøke og eventuelt utrydde problemet med dertil egnede midler. Men kan vi være sikre på at midlene som brukes ikke blir en helserisiko, og at skadedyrbekjempelse foregår på forsvarlig måte? Nettopp dette var utgangspunktet for en spørreundersøkelse ved barnehager og skoler utført av Miljørettet helsevern i Indre Østfold IKS (MHVIØ). Resultatene gir en viss grunn til bekymring. Noen ganger sitter man kanskje igjen med et annet og større men mindre synlig problem? Foto: morguefile Bakgrunn for undersøkelsen MHVIØ avdekket for en tid tilbake at kjemisk bekjempelse var foretatt inne i en barnehage mens små barn var til stede. Episoden ble tatt opp med Folkehelseinstituttet og dannet utgangspunkt for gjennomføring av en spørreundersøkelse ved skoler og barnehager. I undersøkelsen ønsket MHVIØ å se på rutiner og erfaringer med skadedyrbekjempelse i barnehager og skoler. Undersøkelsen ble gjennomført våren 2008 og spørreskjema ble sendt til de 61 barnehagene og 38 barne- og ungdomsskolene i Indre Østfold. Svart jordmaur en vanlig gjest Til sammen kom det inn svar fra 39 % av barnehagene og 53 % av skolene. Over 70 % av virksomhetene hadde hatt besøk av enten mus, rotter og/ eller svart jordmaur (populært kalt sukkermaur ) i løpet av de 3 siste årene. Bekjempelse av skadedyr ble ofte utført av skadedyrbekjemper/firmaer. Det ble avdekket dårlig skjønn ved metodevalg, for lite fokusering på forebyggende ikke-kjemiske tiltak og manglende sikring under bekjempelsen. Mange barnehager hadde hatt besøk av svart jordmaur om våren. Svart jordmaur gjør i utgangspunktet liten skade, og er ofte bare på snarvisitt innendørs en uke eller to inntil bladlusa våkner til live ute (søt honnongdugg fra bladlus er mat for maur). Likevel ble det benyttet kjemisk bekjempelse av svart jordmaur (sprøyting/dusjing) i 46 % av tilfellene. Kun ett av disse tilfellene var sikret mot små barn i form av at sprøyting foregikk utenom åpningstid. Foreldre ble stort sett ikke varslet om skadedyrbekjempelse i barnehagene. Tar rotta på maur, men er ufarlig for oss? Det var en utbredt holdning at de kjemiske midlene ikke ble ansett som videre farlige. I ett av svarene kom det fram at man ikke anså åtestasjon som kjemisk bekjempelse. Skadedyrfirmaer ga ofte inntrykk til virksomhetene av at mauråte ikke innebar helserisiko for barn. Virksomhetene på sin side, forventet at firmaene hadde tilstrekkelig gode rutiner og kunnskap til å foreta de rette tiltakene på en sikker måte. Mange av kommunene hadde faste avtaler med skadedyrfirmaer, og en del av disse avtalene innebar faste, regelmessige besøk. Faste besøk av firma besto ofte i påfyll av gift i åtestasjoner og årlig sprøyting mot maur. Resultatene indikerer at faste avtaler med firma nok kan medføre økt bruk av kjemisk bekjempelse og at bekjempelsen gjøres rutinemessig uten at skadedyr nødvendigvis er tilstede. Pesticider og helse Det har lenge vært fokus på pesticidbruk i landbruket og eventuelle farer for rester av slike stoffer i mat. Bekymringen har i mindre grad vært forbundet med innendørs pesticideksponering, selv om informasjon om negative helseeffekter i forbindelse med dette nå er økende. Det fantes per produkter og 80 aktive stoffer registrert for bruk mot skadedyr i hus, matvarer o.l. Folkehelseinstituttet opplyser at 17

18 pyretroider/pyretriner er den gruppen av pesticider som skadedyrfirmaene bruker mest. Giftsentralen kan fortelle at det registreres ca 100 akutte forgiftningstilfeller årlig pga insektmidler. Av disse er 70 % barn der de fleste er lette forgiftninger. Effekter av eksponering for lave doser pesticider over lengre tid er mindre kjent, men omfanget av undersøkelser som avdekker negative effekter er økende. I tillegg til rester etter skadedyrbekjempelse, kommer pesticider også inn via impregnering (møbler, tekstiler), inventar, mat, og rett og slett at vi drar det med oss inn utenfra. Vi kan få i oss pesticider både gjennom inhalering, via mat og gjennom huden. Vi er faktisk utsatt for mer eksponering innendørs enn utendørs fordi vi oppholder oss mye av tida innendørs (80-90 %) i stadig tettere hus. I tillegg er pesticidmengde i luft vesentlig høyere innendørs enn utendørs samtidig som støv er en viktig kilde til eksponering siden pesticider akkumuleres der. Nedbrytning av pesticider innendørs foregår også sakte pga lite tilgang på sollys og mikroorganismer som bryter disse stoffene ned utendørs. Forskrift om skadedyrbekjempelse Forskrift om skadedyrbekjempelse hører inn under det regelverket som miljørettet helsevern skal føre tilsyn etter. I forskriften finner vi bl.a. hjemmel for å kunne kreve at eier av bygning iverksetter bekjempelse av skadedyr dersom dette er et problem i forhold til helse/smittevern. Minst like viktig er det at forskriften regulerer selve bekjempelsen og hensyn til miljø og helse i forbindelse med dette. I følge forskriftens 3-2, er den som skal foreta skadedyrbekjempelse pliktig til å bruke det middel og den metode som gir minst skadevirkninger for miljø og helse og som kan føre til ønsket resultat (substitusjonsprinsippet). I dette ligger at man skal benytte det minst helseskadelige effektive middel, men at man også må vurdere reell skade og omfang av skadedyrproblemet samt muligheten for å forebygge problemet uten å benytte kjemiske midler. Behov for tilsyn og informasjon Det er utvilsomt skadedyrbekjempers ansvar å sikre barn og formidle informasjon i forbindelse med skadedyrbekjempelse. Personalet i barnehager og skoler bør likevel ha rutiner som sikrer at barna ikke blir utsatt for eksponering dersom firmaenes rutiner svikter. Muligheten for å oppdage avvik under vanlige tilsyn med skadedyrfirmaer, er ikke alltid like god. Firmaet som framsto med de dårligste rutiner i forbindelse med bruk av bekjempelsesmidler (sikring av barn, varsling av foreldre) i denne undersøkelsen, hadde nylig hatt revisjonstilsyn uten at større avvik i rutiner ble avdekket. Det er tydelig behov for bedre informasjon om risiko ved skadedyr sammenlignet med risiko ved pesticidbruk. Her kan det være viktig å komme på banen med informasjon og forebyggende arbeid direkte til virksomhetene, samtidig som skadedyrbekjempere/firmaer nok bør gås nøyere etter i sømmene. Resultatene fra undersøkelsen ved barnehager og skoler i Indre Østfold er oppsummert i en rapport og kan lastes ned fra MHVIØs nettsider (www.mhvio.no). Rapporten ble lagt fram for Folkehelseinstituttet i august 2008, og er i etterkant kommentert på følgende måte på deres nettsider: Manglene som ble avdekket i denne undersøkelsen er spesielt alvorlige siden det er barn og unge som blir eksponert for kjemikaliene. Barn har et høyt aktivitetsnivå og er nysgjerrige på nye ting. De vil derfor kunne komme hyppigere i kontakt med steder med kjemikalier enn voksne mennesker. I tillegg er de generelt dårligere til å bryte ned og skille ut giftstoffer som kroppen deres har tatt opp. Kroppen til barn og unge er også i stor utvikling, og slike fysiologiske utviklingsprosesser er spesielt utsatte for eksponering for giftstoffer. Uheldige helseeffekter ved eksponering av kjemikalier kan skje både med en gang (akutt) og etter lengre tid. Erfaringene fra spørreundersøkelsen samsvarer med henvendelser Folkehelseinstituttet får, så situasjonen i Indre Østfold er neppe enestående på landsbasis. Folkehelseinstituttet ønsker derfor å sette fokus på disse problemene og har startet utarbeidelsen av retningslinjer for skadedyrbekjempelse i skoler og barnehager. Folkehelseinstituttet oppfordrer samtidig alle bekjempelsesfirmaer, barnehager og skoler til å gå igjennom sine rutiner for skadedyrbekjempelse i disse miljøene og således bidra til å beskytte barn og unge! Annonsér i Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til for annonser i tidsskriftet 18

19 Det nytter å stå på Av Hanne Herrman, daglig leder Norsk forening mot støy Saken hadde i lengre tid versert i Moss. I saksorienteringen fremgår at klager på støy fra kilder rundt Værlegata og Moss havn skyldtes gamle og sammensatte problemstillinger. Det dreide seg om klager knyttet til ulike støykilder fra Moss havn og tilliggende virksomheter, bl.a. estetisk forurensning fra containeroppstillingen, støy fra Rockwool og støy fra flis-transporten til Peterson. I september i år fattet Fylkesmannen sitt endelige vedtak vedrørende støysituasjonen i Moss. Her er et lite utdrag som antyder støyforurensningens omfang og plagegrad: august: Flistransport med medfølgende, ulidelig støy fra kl til august: Lasting, tossing av containere fra kl til august: Flistransport fra august: Flistransport fra til kl august: Hele søndagen ble benyttet til flis- og tømmertransport. Naboene forsøkte å sove i 29 grader i soverom uten å kunne ha vinduet oppe august: Naboene ble holdt våkne fra august: Naboene ble holdt våkne fra Enkelte naboer har nå sett seg tvunget til å flytte pga helsen. Husene får de hverken solgt eller leiet ut. Den sykmeldte har fatt tilpasset sine arbeidsoppgaver i henhold til sin helsetilstand, men videre sykemelding (60%) er aktuelt. De støyplagedes klage gjaldt Moss kommunes vedtak i juli 2008 om ikke å gripe inn og stanse flistransporten til Peterson pa grunn av støy som medførte overhengende fare for helseskade, jf.kommunehelsetjenesteloven 4a-10. Norsk forening mot støys sakkyndige advokat Jan Arhaug bistod de støyplagede under klagesaken og anken av kommunens vedtak. Sentralt i Arhaugs påklage til Fylkesmannen var at kommunens vedtak bygget på gal lovanvendelse og skjønn. Bl.a. viste advokat Arhaug til at kommunen ikke kan overse at naboer av havnen nå er syke som følge av støyen. Fordi kommuneoverlegen i klageomgangen ikke fant at det var fremkommet nye momenter som skulle tilsi en endring av vedtaket, ble dette oversendt Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Dermed ble sakens anliggende et spørsmål om hvorvidt støyen var av et slikt omfang at den var helseskadelig. Dette er et sentralt spørsmål fordi helseskade i forbindelse med støyeksponering meget vel kan være noe mer enn hørselskade (nedsatt hørsel eller tinnitus) alene, og at dette ofte ikke inngår i den lokale kompetansen når støyforurensingens konsekvenser skal vurderes. Sakens juridiske grunnlag var lov om miljørettet helsevern etter kommunehelse-tjenesteloven kap 4a, 4a -1: de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer Kommuneoverlegen fattet vedtak om å ikke iverksette stansning av virksomheter i og rundt Moss havn etter kommunehelsetjenesteloven 4a-10. Bakgrunnen for kommune-overlegens syn var at det ble vurdert dithen at helsefaren ikke var stor nok til at stansing kunne kreves. Dette synet og påfølgende vedtak stilte Fylkesmannen spørsmål ved fordi man ikke kunne se at det var foretatt en helsefaglig vurdering av saken i tillegg til at vedtakets grunnlag syntes uklart. Kommuneoverlegen har i utgangspunktet en vanskelig oppgave fordi ulike og som her motstridende interesser, står mot hverandre: Betydelige samfunnsinteresser som økonomi, næring og transport er ofte involvert i støysaker, og det er kommunelegens plikt å vurdere disse interessene opp mot helsefaren for naboene. Denne type samkjøring av oppgaver er uheldig fordi det åpner for situasjoner der kommuneoverlegen får mer enn én hatt på hodet, og de mektige vinner frem og det er som regel ikke de støyplagede. I denne saken kunne Fylkesmannen ikke se at vedtaket inneholdt en (hoved) begrunnelse som viste hvilke hovedhensyn kommuneoverlegen hadde bygget sin vurdering på, og skriver: Det første kommunen må kommentere og ta stilling til i vedtaket er hvorvidt de støyplagene naboene refererer til er å anse som helseskadelig støy som 19

20 omfattes av miljørettet helsevern, jf kommunehelsetjenesteloven kapittel 4a. I vurderingen av helseskade eller fare for helseskade tilsier praksis at det skal legges til grunn en objektiv tålegrense, og at det er nok å sannsynliggjøre at det er en risiko for at støyen er helseskadelig. Samtidig som Fylkesmannen holdt døren åpen for at Vedtaket likevel kunne være gyldig dersom det var grunn til å regne med at de feil og mangler som forelå ikke kunne ha virket bestemmende på vedtakets innhold med henvisning til prinsippet i forvaltningsloven 41, var konklusjonen at kommuneoverlegens vedtak var beheftet med flere feil og mangler. Fordi kommunens feilaktige oppfatning av klagernes krav om stansning, vedtakets mangelfulle begrunnelse, samt mulig brudd på utredningsplikten, kunne bety at vedtaket bygget på galt grunnlag. Fylkesmannen fant derfor at kommuneoverlegens vedtak var beheftet med flere feil og mangler som hver for seg eller samlet ga grunn til å regne med at de kunne ha hatt betydning for vedtakets innhold, og fant dermed at kommunens vedtak var ugyldig. Fylkesmannens konklusjon ble som følger: Fylkesmannen opphever kommunens vedtak. Vi forutsetter imidlertid at kommunen fø1ger opp støysituasjonen rundt flistransporten nøye videre. Vi forutsetter også at kommunen gjør det som er nødvendig for å sikre beboere og naboer mot det kommunen etter en helsefaglig vurdering oppfatter som helsemessig risiko for støy, herunder eventuelt vurderer å sette en frist for Peterson til a gjøre noe med støysituasjonen. Saken ble sendt tilbake til Moss kommune for ny saksbehandling med referanse til kommunehelsetjenesteloven 4a-12, jf. forvaltningsloven 25, jf. 34 fjerde ledd. Samtidig ble det gjort oppmerksom på at Fylkesmannens vedtak ikke kan påklages jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Nytt frå verdslitteraturen v/geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund Public health emergency preparedness.eller PHEP som eg har sett det forkorta, handlar om korleis helsestyremaktene er i stand til å møte dei problema som venta eller uventa dukkar opp når samfunnet blir stilt overfor særlege laster. Det kan vere naturkatastrofar, ekstremvêr, samanbrot i infrastruktur, epidemiske sjukdomsutbrot, store ulykker eller krigs- og terrorhandlingar for å nemne eit sentralt utval av truslar. Omgrepet stammar frå USA. Det er lite brukt i Europa og er vanskeleg å omsetje direkte til norsk. Men alt i alt handlar det mykje om kommunal helse- og sosialberedskap. Eit av dei internasjonale tidsskrifta som frå tid til annan har ein del godt stoff om emnet er Disaster Medicine and Public Health Preparedness. Det kjem ut fire gonger i året og er lett tilgjengeleg på internett for oss her i landet gjennom I desemberutgåva er det tre artiklar som eg kort skal nemne her. Den første er ein analytisk gjennomgang av registrerte dødsfall i staten Louisiana i samband med orkanen Katrina i slutten av august 2005 (1). Forfattarane gjekk gjennom rapporterte dødsfall for ein periode på to månader. Dei kunne påvise 971 dødsfall med klår samanheng til orkanen. Dei tre største årsaksgruppene var drukning (40%), skadar (25%) og hjartesjukdom (11%). Om lag halvparten av dei døde var over 75 år. Svarte hadde frå 1,7 til 4 gonger så høg dødsrate som kvite. Forfattarane konkluderer med at eit lærestykke av dette er å planleggje betre for evakuering, pleie og omsorg av personar som ikkje er i stand til å klare seg sjølv i vanskelege situasjonar. For oss som berre såg det heile på fjernsyn, er det likevel verdt å merke seg at ein god kommunal beredskapsplan må omtale kven som har ansvar for å identifisere sårbare personar og sikre dei forsvarleg hjelp når det uventa skjer. I Noreg har 20

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 1. desember 1995 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 8 annet ledd,

Detaljer

HMS internkontroll etter helselovgivningen

HMS internkontroll etter helselovgivningen HMS internkontroll etter helselovgivningen Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv Sonja M. Skotheim Avdelingsleder Miljørettet helsevern Etat for helsetjenester sonja.skotheim@bergen.kommune.no

Detaljer

Miljørettet helseverns tilsynsrolle i norske asylmottak de profesjonelles syn på dagens praksis, kompetanse og måloppnåelse

Miljørettet helseverns tilsynsrolle i norske asylmottak de profesjonelles syn på dagens praksis, kompetanse og måloppnåelse Miljørettet helseverns tilsynsrolle i norske asylmottak de profesjonelles syn på dagens praksis, kompetanse og måloppnåelse Line Ø. Angeloff Master of Public Health, Nordisk Högskola för Folkhälsovetenskap

Detaljer

DEL 1 SØKNAD OM PLANGODKJENNING AV

DEL 1 SØKNAD OM PLANGODKJENNING AV Søknadsskjema for godkjenning av barnehager og skoler etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av 01.12.95, med hjemmel i Lov om helsetjenesten i kommunene av 19.11.82, 4a-1,

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

02192 / 09 NTB-03-29.10.2009 940714

02192 / 09 NTB-03-29.10.2009 940714 HERO NORGE- ARNA MOTTAKSSENTER POSTBOKS 33 YTRE ARNA 5889 BERGEN 02192 / 09 NTB-03-29.10.2009 940714 VARSEL OM VEDTAK - PÅLEGG OM RETTING AV FORHOLD I ASYLMOTTAK I TUFTADALEN 24 I HENHOLD TIL FORSKRIFT

Detaljer

Miljørettet helsevern i planlegging Nasjonal konferanse, Molde 18.-19. september 2008

Miljørettet helsevern i planlegging Nasjonal konferanse, Molde 18.-19. september 2008 Miljørettet helsevern i planlegging Nasjonal konferanse, Molde 1.-19. september 2 Finn Martinsen, avd. Miljø og helse Miljørettet helsevern hva snakker vi om? det aller meste! Definert i 4a-1 i lov om

Detaljer

Miljø- og helsedagene 2009

Miljø- og helsedagene 2009 Miljø- og helsedagene 2009 Støy Konflikt ved etablering av asylmottak i rød flystøysone Sonja M. Skotheim avd.leder Miljørettet helsevern Helsevernetaten i sonja.skotheim@bergen.kommune.no Forskrift om

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING

SØKNAD OM GODKJENNING SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV SKOLER OG BARNEHAGER I RØYKEN KOMMUNE ETTER «FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V.» SØKNAD OM GODKJENNING AV Underskrifter: Sted, dato Styrer Adresse

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV DAGMAMMA

SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV DAGMAMMA Tingvoll kommune Oppvekst Økokommunen på Nordmøre SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV DAGMAMMA etter "Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.", av 01.12.95 med hjemmel i "Lov om helsetjenesten

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september

Detaljer

Lover og forskrifter. Tilsyn med skadedyrbekjempelse Kommunen

Lover og forskrifter. Tilsyn med skadedyrbekjempelse Kommunen Lover og forskrifter 1 Innhold HVORFOR FØRES DET TILSYN MED SKADEDYRBEKJEMPELSE?... 2 HVEM FØRER TILSYN MED SKADEDYRBEKJEMPELSE?... 2 HVORDAN GJENNOMFØRES ET TILSYN?...2 EKSEMPEL PÅ REVISJONSRAPPORT...

Detaljer

Grunnkurs C Stavanger 2015 Folkehelselov og miljøretta helsevern

Grunnkurs C Stavanger 2015 Folkehelselov og miljøretta helsevern Grunnkurs C Stavanger 2015 Folkehelselov og miljøretta helsevern ETAT FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG Kommuneoverlege Rolf Bergseth Folkehelseloven av 01.01.2012 Fra helsetjeneste ansvar til alle sitt ansvar

Detaljer

Revidering av veiledningsmateriell til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler

Revidering av veiledningsmateriell til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Revidering av veiledningsmateriell til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Finn Martinsen, avd miljø og helse, Helsedirektoratet Regelverk for skole- og barnehagemiljø Folkehelseloven

Detaljer

Samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid i Nordre Land kommune

Samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid i Nordre Land kommune Samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid i Nordre Land kommune Stefan Løvsletten Kommuneoverlege Kommunestyremøte NLK 23.10.12 Lov om Folkehelse Tidligere Lov om kommunehelsetjenesten ble fra 1/1-12

Detaljer

Miljørettet helsevern Innlegg nettverkssamling folkehelse mai 2016

Miljørettet helsevern Innlegg nettverkssamling folkehelse mai 2016 Miljørettet helsevern Innlegg nettverkssamling folkehelse mai 2016 Kristin Tørum, helsekonsulent Alta kommune E- post: kristin.torum@alta.kommune.no / tlf. 78 45 54 37 Informasjon om: Folkehelseloven Hva

Detaljer

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Anders Smith, seniorrådgiver/lege NFBIB/Tekna 8.5.2014 Det vi gjør for innemiljøet generelt, kommer forhåpentlig også barna til gode! NFBIB 8.5.2014 2 NFBIB

Detaljer

Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012

Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012 Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012 Hva er miljørettet helsevern? Hvorfor behov for å systematisere arbeidsoppgavene? Stor

Detaljer

DOKUMENTASJON PÅ BARNEHAGENS FYSKISKE MILJØ

DOKUMENTASJON PÅ BARNEHAGENS FYSKISKE MILJØ DOKUMENTASJON PÅ BARNEHAGENS FYSKISKE MILJØ (Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler) AKTIVITET OG HVILE: 10. Muligheter for aktivitet og hvile mv Virksomheten skal planlegges og drives

Detaljer

Sikkerhet eller lek og utfoldelse? Ja takk, begge deler!

Sikkerhet eller lek og utfoldelse? Ja takk, begge deler! Sikkerhet eller lek og utfoldelse? Ja takk, begge deler! Hvordan kan dette ivaretas gjennom regelverket for miljørettet helsevern? Finn Martinsen, avdeling miljø og helse Kommune: -10.000 innb. - 80 legebesøk

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

PSYKOSOSIAL OPPFØLGING AV FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE 17.02.16

PSYKOSOSIAL OPPFØLGING AV FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE 17.02.16 PSYKOSOSIAL OPPFØLGING AV FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE 17.02.16 HELSEUTFORDRINGER I ET KOMMUNEPERSPEKTIV ERFARINGER OG UTFORDRINGER MED OPPBYGGING AV TILBUD TIL FLYKTNINGER OG ASYLANTER I STEINKJER Steinkjer

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR RISIKOBASERT TILSYN INNEN MILJØRETTET HELSEVERN M.V.

RETNINGSLINJER FOR RISIKOBASERT TILSYN INNEN MILJØRETTET HELSEVERN M.V. RETNINGSLINJER FOR RISIKOBASERT TILSYN INNEN MILJØRETTET HELSEVERN M.V. Lathari- området sett fra en campingplass 23.05.14 / KRTO 1 Innholdsfortegnelse: Innhold 1. Innledning... 3 2. Lovverk og delegasjoner...

Detaljer

Kontroll med arbeidsmiljøet ved bruk av IK-bygg web med fokus på barn og ungdom. Finn Martinsen, Avdeling lokalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet

Kontroll med arbeidsmiljøet ved bruk av IK-bygg web med fokus på barn og ungdom. Finn Martinsen, Avdeling lokalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet Kontroll med arbeidsmiljøet ved bruk av IK-bygg web med fokus på barn og ungdom Finn Martinsen, Avdeling lokalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet Helsemyndighetenes bidrag i byggforvaltningen Lovgivningen

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING

SØKNAD OM GODKJENNING SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV SKOLER OG BARNEHAGER I FREDRIKSTAD KOMMUNE etter FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V. Veileder for barnehage www.helsedirektoratet.no/miljo-og-helse-i-barnehagen

Detaljer

Folkehelse. Oversikt over kommunens lovpålagte oppgaver innen folkehelse

Folkehelse. Oversikt over kommunens lovpålagte oppgaver innen folkehelse Folkehelse Oversikt over kommunens lovpålagte oppgaver innen folkehelse Denne oversikten omfatter eksempler på helsefremmende og forebyggende oppgaver og de tiltak som er rettet mot befolkningen generelt.

Detaljer

Oppfølging av ulovlig avfallshåndtering

Oppfølging av ulovlig avfallshåndtering Oppfølging av ulovlig avfallshåndtering i Bergen kommune Haldis Haukås Lillefosse Haldis.Haukaslillefosse@Bergen.Kommune.no Avdeling for Miljørettet helsevern, Helsevernenheten, Etat for helsetjenester

Detaljer

Kommuneundersøkelsen 2013 Oppsummeringsrapport. Gjødselvareforskriften del III og IV, lagring og bruk av husdyrgjødsel

Kommuneundersøkelsen 2013 Oppsummeringsrapport. Gjødselvareforskriften del III og IV, lagring og bruk av husdyrgjødsel Kommuneundersøkelsen 2013 Oppsummeringsrapport Gjødselvareforskriften del III og IV, lagring og bruk av husdyrgjødsel Sammendrag Miljødirektoratet har ved hjelp av fylkesmannsembetene gjennomført en undersøkelse

Detaljer

Forord. Svein Kvakland Astrid Rutherford Kristin Tørum (leder) (styremedlem) (styremedlem)

Forord. Svein Kvakland Astrid Rutherford Kristin Tørum (leder) (styremedlem) (styremedlem) 1 Årsmelding 2010 Forord Årsmeldingen utarbeides for et kalenderår, mens Forum for miljø og helses (FMH) årsmøter vanligvis legges til årskonferansen i mai - juni. FMHs årskonferanse med valg av nytt styre

Detaljer

Organisering Skadedyrforskriften

Organisering Skadedyrforskriften Kommunens tilsyn med skadedyrbekjempere Kjell Arne Skagemo avdeling for miljørettet helsevern Fredrikstad kommune Kjenne litt til Fredrikstad Vite hva miljørettet helsevern er Kjenne til kommunal tilsynsvirksomhet

Detaljer

INTERKOMMUNAL SAMFUNNSMEDISINER I SIO. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

INTERKOMMUNAL SAMFUNNSMEDISINER I SIO. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag INTERKOMMUNAL SAMFUNNSMEDISINER I SIO Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Innledning til diskusjon Regionrådet i Orkdalsregionen 13.12.2013 Hvorfor samarbeid om samfunnsmedisiner? Etter innføring av kommunehelsetjenesteloven

Detaljer

Somatiske sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie I- 63/90

Somatiske sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie I- 63/90 Somatiske sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie I- 63/90 Rundskriv I-63/90 fra Sosial- og helsedepartementet Til: Landets kommuner 31.12.1990 Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720,

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Miljørettet helsevern tilsyn med skadedyrbekjempelse.

Miljørettet helsevern tilsyn med skadedyrbekjempelse. Miljørettet helsevern tilsyn med skadedyrbekjempelse. Om miljørettet helsevern og tilsyn med skadedyrsbransjen. Spesialkonsulent i miljørettet helsevern, Kristian Juel Røysland Bydel Søndre Nordstrand,

Detaljer

Miljøoppfølgingsprogram

Miljøoppfølgingsprogram MOP for Granåsen dagbrudd. Normin Mine AS Daneljordet 15 8656 Mosjøen Innhold 1. Om MOP... 3 1.1. Tiltakshaver drift dagbruddet... 3 1.2. Oppfølgende myndighet... 3 1.3. Revisjoner av miljøoppfølgingsprogrammet...

Detaljer

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten.

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten. NOEN HOVEDRESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSEN 2014 Konfliktrådet er som statlig virksomhet pålagt å gjennomføre systematisk brukerundersøkelse og til å gjøre resultatene offentlig tilgjengelig. All deltakelse

Detaljer

Oppheving av vedtak vedrørende miljørettet helsevern - Krohnegården skytebane

Oppheving av vedtak vedrørende miljørettet helsevern - Krohnegården skytebane Saksbehandler, innvalgstelefon Helene Myhre, 5557 2204 Vår dato 02.06.2015 Vår referanse 2015/2069 733.0 Deres referanse 15/172 Bergen kommune, Etat for helsetjenester, Avdeling for miljørettet helsevern

Detaljer

SKJEMA FOR MELDING OM ANLEGG ELLER VIRKSOMHET iht. forskrift nr. 486. av 25.04.2003 om miljørettet helsevern 14. Tlfnr.: Faksnr.: E-postadr.

SKJEMA FOR MELDING OM ANLEGG ELLER VIRKSOMHET iht. forskrift nr. 486. av 25.04.2003 om miljørettet helsevern 14. Tlfnr.: Faksnr.: E-postadr. SKJEMA FOR MELDING OM ANLEGG ELLER VIRKSOMHET iht. forskrift nr. 486. av 25.04.2003 om miljørettet helsevern 14. 1. OPPLYSNINGER OM VIRKSOMHETEN: Virksomhetens navn: Besøksadr.: Postadr.: Tlfnr.: Faksnr.:

Detaljer

Fagsamling barnevernstjenesten

Fagsamling barnevernstjenesten ( 1 ) Fagsamling barnevernstjenesten Barn på flukt Trondheim 28.10.2015 Agenda Migrasjonssituasjonen i verden Sentrale begrep Noen tall fra Norge i dag Asylintervju og asylprosess Beskyttelse innvilgelse

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Folkehelse i plan. Gjermund Abrahamsen Wik /Folkehelsekoordinator Oddvar Kr. Konst - Kommunalleder Samfunnsutvikling.

Folkehelse i plan. Gjermund Abrahamsen Wik /Folkehelsekoordinator Oddvar Kr. Konst - Kommunalleder Samfunnsutvikling. Folkehelse i plan Gjermund Abrahamsen Wik /Folkehelsekoordinator Oddvar Kr. Konst - Kommunalleder Samfunnsutvikling. Skal si litt om... Kommuneplanens samfunnsdel gammel og ny. Organisering Folkehelse

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hovedgården ungdomsskole i Asker kommune dato 07.05.2009.

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hovedgården ungdomsskole i Asker kommune dato 07.05.2009. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Gro Kværnå tlf 408 73 901 Asker kommune sentraladministrasjonen Postboks 355 1383 Asker TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Om tilsyn med helsemessige forhold ved utleie av boliger og om tiltaks- og grenseverdier for radon i utleieboliger, barnehager og skoler

Om tilsyn med helsemessige forhold ved utleie av boliger og om tiltaks- og grenseverdier for radon i utleieboliger, barnehager og skoler Rundskriv IS-8/2013 Om tilsyn med helsemessige forhold ved utleie av boliger og om tiltaks- og grenseverdier for radon i utleieboliger, barnehager og skoler Om tilsyn med helsemessige forhold ved utleie

Detaljer

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Sevesokonferansen 2013 Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Vibeke Henden Nilssen, DSB 1 Bakgrunn problemstilling DSB har ansvar gjennom

Detaljer

K O M M U N E O V E R L E G E G U T T O R M N U S T A D E I L E R T S E N, M A L V I K K O M M U N E

K O M M U N E O V E R L E G E G U T T O R M N U S T A D E I L E R T S E N, M A L V I K K O M M U N E ERFARINGER MED AKUTTMOTTAK FOR ASYLSØKERE I MALVIK K O M M U N E O V E R L E G E G U T T O R M N U S T A D E I L E R T S E N, M A L V I K K O M M U N E Logg Fredag 30.10. UDI varsler om at de planlegger

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Arkiv: F31 Dato: 23.02.2016 Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Kristin Skilleås Utredning asylmottak Rådmannen varslet en utredning av en eventuell etablering av et kommunalt

Detaljer

Hvem skal kontaktes for spørsmål innen miljørettet helsevern?

Hvem skal kontaktes for spørsmål innen miljørettet helsevern? Hvem skal kontaktes for spørsmål innen miljørettet helsevern? Finn Martinsen, avdeling lokalt folkehelsearbeid Kompetansebehov og tilbud ift gamle og nye oppgaver Forum for miljø og helse: Årskonferansen

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

DEL 2 SØKNAD OM DRIFTSGODKJENNING AV

DEL 2 SØKNAD OM DRIFTSGODKJENNING AV Søknadsskjema for godkjenning av barnehager og skoler etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av 01.12.95 med hjemmel i Lov om helsetjenesten i kommunene av 19.11.82, 4a-1,

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Godkjenning av skoler og barnehager

Godkjenning av skoler og barnehager Godkjenning av skoler og barnehager Ragnhild Spigseth seniorrådgiver Rom for oppvekst 2012 Kristiansand Regelverk for skole- og barnehagemiljø Folkehelseloven forskrift om miljørettet helsevern i barnehager

Detaljer

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Fra Åsen Sanitetsforening Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Uttalelse høring: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Helse og omsorg.

Detaljer

Innkalling til styremøte

Innkalling til styremøte Innkalling til styremøte Til: Kristin Tørum, Astrid Rutherford, Trond Mathiassen, Svein Kvakland, Rune Skatt og Birgitte Henriksen Fra: Randi Helland Stråtveit Tid: Torsdag 17.09.12 kl 09.00 15.30 Sted:

Detaljer

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg. Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

«Flyktningsituasjonen»

«Flyktningsituasjonen» «Flyktningsituasjonen» Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap har, ut fra Fylkesmannen samordningsrolle og tverrsektorielle kompetanse, gitt oss følgende oppdrag: Bidra til å koordinere alle avklaringer

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker

Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker Alle landets kommuner og fylkeskommuner Deres ref: Vår ref: 15/56824 Arkivkode: Dato: 30. oktober 2015 Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Høstkonferanse KS 20/10-2015. Flyktningesituasjonen - Fylkesmannens rolle. Ingrid Hernes

Høstkonferanse KS 20/10-2015. Flyktningesituasjonen - Fylkesmannens rolle. Ingrid Hernes Høstkonferanse KS 20/10-2015 Flyktningesituasjonen - Fylkesmannens rolle Ingrid Hernes Asyl- og migrasjonsutfordringer Voldsomt press på registrering og mottak Identitetsavklaringer Personkontroll i grensenære

Detaljer

Miljørettet helsevern

Miljørettet helsevern Miljørettet helsevern Emnekurs 7 for spesialiteten i samfunnsmedisin Strand hotell Fevik 13/9-2010 Vegard Vige kommuneoverlege Noen eksistensielle empiriske betraktninger Bak de fleste MHV-saker ligger

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Elisabeth Harrang, Mattilsynet Valdres- og Gjøvikregionen Hamar 24. februar 2012 Om meg Utdannet Næringsmiddelteknolog («matingeniør»)

Detaljer

Helseutfordringer hos papirløse

Helseutfordringer hos papirløse Helseutfordringer hos papirløse Frode Eick Dagleg leiar Helsesenteret for papirløse migranter Kven er dei? Personer uten oppholdstillatelse i Norge. Går også under betegnelsen illegale/ ulovlige innvandrere,

Detaljer

Hurum kommune - Klage på støy ved Privaten

Hurum kommune - Klage på støy ved Privaten Vår dato: 26.06.2015 Vår referanse: 2015/3124 Arkivnr.: 551 Deres referanse: Saksbehandler: Kirsten Gjermstad Hurum kommune Nordre Sætrevei 1 3475 SÆTRE Innvalgstelefon: 32266647 Hurum kommune - Klage

Detaljer

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten Faglig leder ved Psykisk helsetjeneste for barn, unge og voksne Brita Strømme 29.04.2013 bse@lorenskog.kommune.no

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10.

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni/september 2014 Norge har forpliktelser etter

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Prosjektbeskrivelse Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Et prosjekt som har fokus på å tilføre positive opplevelser i hverdagen til barn av papirløse migranter. Prosjektet

Detaljer

Kommuneoverlegen Miljørettet helsevern

Kommuneoverlegen Miljørettet helsevern Kommuneoverlegen Miljørettet helsevern Internkontroll 21.9.2010 1 Internkontrollplikt Internkontrollplikten innebærer en plikt til å overholde myndighetskravene og dokumentere at disse faktisk overholdes.

Detaljer

Informasjon fra Helsedirektoratet. Finn Martinsen, avdeling miljø og helse

Informasjon fra Helsedirektoratet. Finn Martinsen, avdeling miljø og helse Informasjon fra Helsedirektoratet Finn Martinsen, avdeling miljø og helse Årskonferansen om miljø og helse, Hamar 7. 8. mai 2015 På Hdir s dagsorden for miljørettet helsevern Oppfølging av Krafttak-kursene

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008 Elevenes skolemiljø Ergonomidagen 2008 Ergonomi Tilrettelegge arbeidsmiljøet ut fra menneskets biologiske forutsetninger slik at mennesket kan gis muligheter til å nytte sine evner og kapasitet best mulig,

Detaljer

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi. Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 UTSATTE MIGRANTGRUPPER Enkelte innvandrergrupper kan være i mer

Detaljer

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de?

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 1 Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 25.9.2013 Gunn-Elise Lyngtveit Ramlet Seniorinspektør Arbeidstilsynet Sør-Norge

Detaljer

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE - som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister

Detaljer

Arbeid som utføres i arbeidstakers hjem

Arbeid som utføres i arbeidstakers hjem Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 571 Forskrift om Arbeid som utføres i arbeidstakers hjem Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon 5. juli 2002, nr. 715. Endret ved

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger:

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger: Nærmere avklaring av muligheten til å iverksette midlertidige trafikkbegrensede tiltak i perioder med lokal luftkvalitet som overstiger grensene i forurensningsforskriften kapittel 7 God luftkvalitet forutsetter

Detaljer

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning Eksilets stoppesteder Forfølgelse Flukt Asylprosess Bosetting Integrering? Tilbakevending? Når

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: ONSDAG 05.09.2012 kl. 13:00 NB! Merk at møtet avholdes på Flesbergtunets møterom. Flesbergtunets mellomledere gir

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING

SØKNAD OM GODKJENNING SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV BARNEHAGER OG SKOLER I SARPSBORG ETTER «Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.» SØKNAD OM GODKJENNING AV Underskrifter: Sted, dato Virksomhetsleder/Eier

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Til Helsedirektoratet Oslo 24.5.2013

Til Helsedirektoratet Oslo 24.5.2013 Til Helsedirektoratet Oslo 24.5.2013 Høringsuttalelse fra Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) til Helsedirektoratets veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Høringsforslag

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Finansiering av helsetjenester til asylsøkere 16.12.2015

Finansiering av helsetjenester til asylsøkere 16.12.2015 Finansiering av helsetjenester til asylsøkere Finansieringsordninger Grunnleggende ansvar Vertskommunetilskudd Helseavtaler Trygdedekning Driftsavtale mottak Særlige tiltak trygd/udi Innslag av gråsoner

Detaljer

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Kunnskapsministeren Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Deres ref Vår ref Dato 201104481-/CAA 04.10.2011 Opplæringen for ungdom

Detaljer

Beskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av 24.2 etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende:

Beskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av 24.2 etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 28.5.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Bernt Kristian Øye tlf 959 63 941 Østre Toten kommune PB 24 2851 Lena TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG Vi viser til innhenting

Detaljer