Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 10 Miljø

Transkript

1 Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 10 Miljø

2 Kapittel 10 Miljø Kapitlet tar for seg følgende forhold: Luftforurensning Støy Grøntareal Avfall Energiforbruk Nøkkeltall for miljø i Oslo Årlig elektrisitetsforbruk per innbygger (kwh) Årlig husholdningsavfall per innbygger (kg) 367 Daglig forbruk av vann per innbygger (liter) 363 Andel av befolkning som er utsatt for støy om natten (prosent) 72 Maksimumstemperatur i 2012 (Celsius) 298 Forbruk av vann og elektrisitet Forbruket av elektrisitet og vann har gått jevnt ned siden midten av 1990-tallet. Det ble produsert mindre vann i 2012 enn på 1990-tallet. Det har altså vært en nedgang i det samlede forbruket til tross for befolkningsvekst. Noe av nedgangen skyldes oppgradering av ledningsnettet, som førte til mindre lekkasjer fra forsyningsnettet. I 1980 ble det produsert vann tilsvarende 655 liter per Osloborger per dag. I 2012 var det tilsvarende tallet 363 liter. Disse tallene er basert på produsert vann, og inneholder ikke bare privatpersoners forbruk, men også vann til næringsforbruk og lekkasjer. Beregninger av personforbruk viser at i 1987 brukte en privatperson i gjennomsnitt 200 liter per døgn per person, mens det i 2012 var 160 liter. Altså bruker også privatpersoner mindre vann enn tidligere. Side 2 av 18

3 Figur 10.1 Vann- og energiforbruk Leveringen av elektrisitet til Oslo har vokst noe siden 1990-tallet, mens forbruket per person har gått ned. Mens hver innbygger i perioden fra 1993 til 2002 i gjennomsnitt brukte kwh, var tilsvarende tall fra 2003 til kwh. Noe av nedgangen skyldes at vi bor og jobber i mer energieffektive bygg og at vi bor trangere. I tillegg har Oslo anlagt fjernvarme, som blant annet erstatter elektrisk oppvarming. Luftforurensning Deler av Oslo er tidvis utsatt for lokal luftforurensning, hovedsakelig i vinterhalvåret. De viktigste kildene er trafikk (eksos og veistøv) og vedfyring. Konsentrasjonen av svevestøv måles i konsentrasjonen av mikrogram per kubikkmeter. Det er satt opp målestasjoner rundt om i Oslo som måler luftkvaliteten. Målinger av de største partiklene (PM 10 ), viser at det siden midten av 2000 har vært en bedring av luftkvaliteten. Side 3 av 18

4 Figur 10.2 Antall dager i året hvor konsentrasjonen av svevstøv er over anbefalt grenseverdi Som svevestøv, måles nitrogendioksid (NO 2 ) med mikrogram per kubikkmeter ved utplasserte målestasjoner i Oslo. Konsentrasjonen av nitrogendioksid har ikke bedret seg i Oslo. Hovedårsaken til dette er flere dieselbiler på veiene. Støy I Oslo er trafikk den største støykilden. Statistikk over støyutsatte personer beregnes på grunnlag av støynivået utendørs ved egen bolig. Støy måles i desibel (db) og befolkningen regnes som støyutsatt når støynivået utendørs ved bolig overstiger 55 db i gjennomsnitt i døgnet. Som vi ser av figuren er andelen av befolkningen som er utsatt for støy økende, både gjennom døgnet og om natten. Det er beboere i indre by som er mest utsatt for støy. Figur 10.3 Andel av befolkning som er utsatt for støy fra vei og bane høyere enn 55 db i gjennomsnitt i døgnet og 45 db i gjennomsnitt om natten Side 4 av 18

5 Meteorologiske forhold i Oslo (Blindern) Meteorological data for Oslo (Blindern) Luftens temperatur (Celsius) 1 Dager m/ År og måned Maksimum Minimum Middel Normal middel 1 nedbør 2 Nedbørhøyde (mm.) Normalnedbør i mm 1 Samlet Antall klarværsdøgn 4 døgn Antall overskyete skydekke ,2 21,4 4,8 5, , ,5 14,9 7,2 5, , ,8 22,4 5,2 5, , ,3 24,9 4,1 5, , ,2 11,9 7,5 5, , ,3 16,5 6,4 5, , ,7 11,5 6,8 5, , ,0 15,2 5,8 5, , ,2 18,8 6,0 5, , ,3 18,3 6,1 5, , ,4 17,9 5,3 5, , ,4 16,9 7,1 5, , ,0 12,8 6,3 5, , ,4 17,6 6,8 5, , ,5 15,8 7,7 5, , ,9 20,7 6,1 5, , ,2 19,7 6,9 5, , ,3 20,1 6,9 5, , ,5 15,6 7,1 5, , ,4 16,9 7,4 5, , ,5 15,7 7,7 5, , ,3 14,5 7,2 5, , ,6 13,1 7,5 5, , ,0 17,5 6,7 5, , ,2 20,5 4,8 5, , ,0 18,1 7,4 5, , ,8 17,1 6,6 5, , Side 5 av 18

6 Luftens temperatur (Celsius) 1 Dager m/ År og måned Maksimum Minimum Middel Normal middel 1 nedbør 2 Nedbørhøyde (mm.) Normalnedbør i mm 1 Samlet Antall klarværsdøgn 4 døgn Antall overskyete skydekke Januar 4,6 11,3 2,4 4, ,3 49 6, Februar 10,1 17,1 2,2 4, ,2 36 5, Mars 21,5 3,2 5,6 0,2 3 17,8 47 4,9 6 8 April 14,9 4,1 4,9 4, ,2 41 5, Mai 29,8 1,3 12,3 10, ,2 53 5, Juni 23,8 4,9 13,6 15, ,8 65 5, Juli 25,1 9,5 16,4 16, ,4 81 6, August 26,9 7,3 16,1 15, ,9 89 5, September 23,0 1,3 11,1 10, ,8 90 5,2 2 7 Oktober 16,2 5,0 5,2 6, ,3 84 6, November 10,6 4,9 3,2 0, ,9 73 6, Desember 4,7 14,6 5,1 3, ,0 55 5, Normalene referer seg til perioden t.o.m 1992, til perioden f.o.m Dager med nedbør over 0,1 mm. 3. Gjennomsnittlig samlet skydekke gitt på en 8-delsskala hvor 0 er helt blå himmel og 8 er helt overskyet. 4. Antall døgn med gjennomsnittlig skydekke henholdsvis under elleve eller over fire på 8-delsskalaen nevnt i fotnote 3. Kilde: DNMI Klimaavdelingen Side 6 av 18

7 Regulerte friområder og andre grønne reguleringsformål i Oslo per september etter bydel (dekar) Recreation areas and other areas under regulation in Oslo by township in decares = m2. September 2013 Friområder/ grøntstruktur Idrettsanlegg Sum grønne formål Areal i Marka 1 Gamle Oslo Grünerløkka Sagene St. Hanshaugen Frogner Ullern Vestre Aker Nordre Aker Bjerke Grorud Stovner Alna Østensjø Nordstrand S. Nordstrand Sentrum Sum byggesonen Kilde: Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten Side 7 av 18

8 10.3 Årlig gjennomsnittskonsentrasjon 2 av svevestøv (PM10) Mikrogram per kubikkmeter Yearly average partical polution (PM10) in Oslo Microgram per cubic meter Alnabru Bygdøy allé Hjortnes Kirkeveien Manglerud Skøyen Sofienbergparken Åkebergveien PM10 betyr partikler som er 10 mikrometer eller mindre. 2. Årsgrenseverdi er 40 mikrogram per kubikkmeter Kilde: Bymiljøetaten Side 8 av 18

9 10.4 Antall døgn per år med overskridelser av døgngrenseverdien 2 av svevestøv (PM10) Dager Days yearly exeeding the partical polution (PM10) limit in Oslo Days Alnabru Bygdøy allé Hjortnes Kirkeveien Manglerud RV 4 Aker Skøyen Smestad Sofienbergparken Åkebergveien PM10 betyr partikler som er 10 mikrometer eller mindre. 2. Døgngrenseverdien for gjennomsnittlig konsentrasjonen er 50 mikrogram per kubikkmeter Kilde: Bymiljøetaten Side 9 av 18

10 10.5 Årlig gjennomsnittskonsentrasjon 2 av svevestøv (PM2,5) Mikrogram per kubikkmeter Yearly average partical polution (PM2,5) in Oslo Microgram per cubic meter Alnabru Bygdøy allé Hjortnes Kirkeveien Manglerud Sofienbergparken Åkebergveien PM2,5 betyr partikler som er 2,5 mikrometer eller mindre. 2. Årsgrenseverdi er 25 mikrogram per kubikkmeter Kilde: Bymiljøetaten Side 10 av 18

11 Årlig gjennomsnittskonsentrasjon av nitrogendioksid (NO2) Mikrogram per 10.6 kubikkmeter 1 Yearly average nitrogen dioxide (NO2) in Oslo Microgram per cubic meter Alnabru Bygdøy allé Grønland Hjortnes Kirkeveien Manglerud Åkebergveien Årsgrenseverdi er 40 mikrogram per kubikkmeter Kilde: Bymiljøetaten Side 11 av 18

12 10.7 Antall timer i året med overskridelser av timegrenseverdien av nitrogendioksid (NO2) Timer Hours yearly exeeding the nitrogen dioxide (NO2) limit in Oslo Hours Alnabru Bygdøy allé Grønland Hjortnes Kirkeveien Manglerud RV 4 Aker Smestad Timegrenseverdien for gjennomsnittlig konsentrasjonen er 200 mikrogram per kubikkmenter Kilde: Bymiljøetaten Side 12 av 18

13 Andel av befolkning som er utsatt for støy fra vei og bane høyere enn 55db i døgnet 10.8 (Lden) 1 og 45 db på natten (Lnight) og Prosent Share of Oslo's population exposed to noise from traffic exceeding 55db avarage per day and 45db at night 2006 and Per cent Døgn Natt Døgn Natt Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene Sentrum St. Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø Hele Oslo Lden er gjennomsnittlig støynivå i døgnet med tillegg på 5 db for kveldsperioden og 10 db nattperioden 2. Lnight er gjennomsnittlig støynivå i nattperioden Side 13 av 18

14 Andel av daglige reiser fordelt på fremkomstmiddel Prosent 10.9 Share of daily travles in Oslo by means of transportation Per cent Bil Kollektivtransport Til fots Sykkel Annet Kilde: Transportøkonomisk institutt (TØI) og Prosam Side 14 av 18

15 10.10 Vann. Produksjon og forbruk i Oslo Water. Production and consumption in Oslo Vannproduksjon (mill. m 3 eller mrd. liter) Næringsforbruk Personforbruk Ikke registrert forbruk Salg til nabokommuner Sum vannproduksjon Vannforbruk (per døgn) Maks. forbruk (1 000 m 3 ) Min. forbruk (1 000 m 3 ) Brutto forbruk per pers. per dag (liter) Basert på folkemengden pr påfølgende år. Forbruket pr. person er beregnet ekskl. vann solgt til nabokommuner, med unntak av 2009 som er inkludert Ski kommune. Kilde: Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Side 15 av 18

16 10.11 Elektrisitetsforsyningen i Oslo gjennom Hafslund Nett AS Electricity supply in Oslo through Hafslund Nett AS Energilevering i Oslo i mwh År Alminnelig forbruk Elektrokjeler Samlet levering i Oslo Høyeste samlede belastning i MW/h Totalt forbruk per innbygger i kwh Basert på folkemengden pr. 1.1 påfølgende år. Kilde: Hafslund Nett AS Side 16 av 18

17 10.12 Husholdsavfall per innbygger fordelt på avfallstyper Kg Household waste per person in Oslo Kg Restavfall Papir og papp Trevirke Hageavfall Glass/metall Mat Plast EE-avfall Tekstil Farlig avfall Annet Oslo totalt Landsgjennomsnitt Kilde: Renovasjonsetaten i Oslo Side 17 av 18

18 10.13 Avfall levert Oslo kommunes behandlingsanlegg Tonn1 Waste delivered at waste collection plants in Oslo Tons Type avfall Forbruks-/ husholdningsavfall Produksjonsavfall/ næringsavfall sortert Produksjonsavfall/ næringsavfall usortert Annet Sum avfall Herav til energigjenvinning Herav til deponi Herav til materialgjenvinning og ombruk Forbruks-/ husholdningsavfall levert innenfor Oslo Forbruks-/ husholdningsavfall levert fra andre kommuner Annet forbruksavfall i Oslo Gjelder Klemetsrud og Haraldrud energigjenvinningsanlegg og Grønmo deponi (fra stengt Grønmo deponi for mottak av avfall, mottak av lettere forurenset masse for overdekking tom , samt hageavfall til hageavfallsmottaket etc.). Ekskl. Slagg fra Klemetsrud og haraldrud energigjenvinningsanlegg levert på Grønmo deponi og rene masser mottatt på deponiet. 2. Fra gjelder restavfall fra innsamling fra Oslo og andre kommuner levert til forbrenningsanleggene på Brobekk og Klemetsrud. Ny definisjon på avfall fra med husholdningsavfall og næringsavfall. En del av tidligere forbruksavfall er nå definert som næringsavfall, slik som avfall fra institusjoner, skoler, mindre butikker, kontorer og offentlige bygg. Fra 2007 er det husholdningsavfall fra Oslo kommune som er levert på anleggene som restavfall fra innsamlingsordningen og avfall fra gjenbruksstasjonene og Rusken og lopper tatt med. Ekskl. avfall til materialgjenvinning. 3. Annet er er fra 2006 lettere forurenset masser. Her lå før 2006 bl.a. avfall fra gjenbruksstasjoner, Rusken, lopper og brennbart avfall fra Grønmo til Klemetsrud. 4. Kun restavfall fra innsamling. 5. Dette avfallet er fra før 2004 er nå definert under næringsavfall usortert. Kilde: Energigjenvinningsetaten/Renovasjonsetaten Side 18 av 18