Årsmelding Kommunen som vil at du skal lykkes

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding 2012 - Kommunen som vil at du skal lykkes"

Transkript

1

2 Årsmelding Kommunen som vil at du skal lykkes Innhold Nøkkeltall 2. Nøkkeltall 3. Rådmannens kommentar 4. Politisk ledelse Konsernoversikt Karmøy kommune 6. Årets tema: Vea sykehjem Økonomisk utvikling og resultat 8. Hovedtrekk i Nøkkeltallsanalyse 10. Årsregnskap 11. Balanse 12. Finansforvaltning 13. Fondsmidler Samfunn 14. Utvikling i folketall 16. Kommunalt planarbeid 17. Samferdselsutvikling 18. Næringsutvikling 20. Miljø og etikk 22. Likestilling og arbeidsmiljø 24. Omdømmeprosjekt 25. Folkehelse Tjenestene 26. Administrasjon 28. Oppvekst 32. Helse, pleie og omsorg 36. Sosialtjeneste og barnevern 40. Vann, avløp og renovasjon 42. Nærmiljø og naturvern 44. Kultur og kirke 46. Bolig, næring, samferdsel og brann 48. Utvidet organisasjonskart Vedlegg 50. Investeringer Betalingssatser 2012 Alle foto er ved Karmøy kommune, der ikke annet er angitt. Forsidefoto er fra Stavaveien, mot Ferkingstad. Antall innbyggere per 31. desember Befolkningsvekst Omsetning (sum anskaffelse av midler) Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntekter Overskudd 2012 Skatt på formue og inntekt Rammetilskudd fra staten Andre driftsinntekter Investeringsutgifter Lånegjeld Pensjonsforpliktelse Finansiell beholdning Skatt på formue og inntekt per innbygger Driftsutgifter per innbygger Lånegjeld per innbygger 2 788,4 mill. kr. 50,3 mill. kr. 2,1 prosent 18,8 mill. kr. 856,1 mill. kroner 879,0 mill. kroner 614,8 mill. kroner 264,0 mill. kroner 1 552,9 mill. kroner 2 539,2 mill. kroner 566,5 mill. kroner kroner kroner kroner Antall ansatte Antall avtalte årsverk (eksl. lange fravær) Sykefravær 6,9 prosent Arbeidsmarkedsstatistikk Arbeidsledige per desember 2012 På tiltak per desember 2012 Utvikling i arbeidsledigheten 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % Arbeidsledige helt ledige i % av arbeidsstyrken 2,1 prosent 0,5 prosent Årsmeldingen er inndelt i samsvar med inndelingen i Kostra. 0,5 % 0,0 % Karmøy Rogaland Norge Hva skjedde i Karmøy i 2012? Januar 2012 Året begynte med et smell, da spesialister fra forsvaret noen dager etter nyttår sprengte en mine som ble funnet på Sandvesanden. Vedavågen ble et eget sokn, det åttende i Karmøy prosti. Kommunestyret vedtok at Karmøy deltar i Haugalandsløftet, et regionalt kompetansehevingsprosjekt med fokus på barn og unge sin rett til tilpasset opplæring. Kommunestyret godkjente en rekke samarbeidsavtaler med Helse Fonna knyttet til samhandlingsreformen. Februar 2012 Solstad Offshore ASA fikk fylkeskommunens pris for årets lærebedrift i Nord-Rogaland, en pris Karmøy kommune vant i Bedriften fikk prisen for å være en stabil og forutsigbar lærebedrift. Karmøy kommune har jobbet aktivt med beredskapsplanlegging, noe som førte til at Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) ønsket å bruke Karmøy som et eksempel på beste praksis

3 Årsmelding Kommunen som vil at du skal lykkes Rådmannens kommentar Arnt Mogstad Rådmann april 2013 I denne årsmeldingen ønsker vi å vise frem et utvalg av saker som har preget kommunen på ulike områder i 2012, hvilke utviklingstrekk som er sentrale og hvordan den økonomiske situasjonen er. Kommunene driver et vidt spekter av tjenester av stor betydning for innbyggerne i kommunen. Dette er komplekse systemer som er i stadig endring. Som kommune er det derfor stadig nye utfordringer som skal håndteres til det beste for kommunens innbyggerne innenfor gitte rammer. Ikke minst er kommunen helt avhengig av mange dyktige og engasjerte medarbeidere var et spesielt hektisk år for helse- og omsorgssekoren. Dette skyldes blant annet innføring av samhandlingsreform, økt oppmerksomhet på folkehelse, ferdigstillelse av Vea sykehjem og også økte utfordringer som gjorde den økonomiske situasjonen vanskelig. Det pågår nå et betydelig arbeid for å ruste sektoren for de utfordringene som kommer fremover. Kommunen har lagt en strategi for utforming av kommunens omsorgstjenester frem mot Helsefremmende og forebyggende innsats er viktige elementer, som også går igjen på nasjonalt nivå. Vea sykehjem nådde dessverre ikke oppstart høsten 2012, men vil nå gi både økt kapasitet og nye fasiliteter. Dette gjelder ikke minst for en del ressurskrevende demente brukere. Dette er en brukergruppe som har økt i antall, og som skapte en vanskelig driftssituasjon gjennom hele I 2013-budsjettet er det lagt inn mer midler og nye grep. Økte brukerbehov, nye oppgaver og pasienter som skrives raskere ut fra sykehuset enn før, må håndteres samtidig som sektoren må tenke langsiktig på hvordan den skal organiseres og driftes. Strategisk utvikling har vært sentralt innenfor flere sektorer., Blant annet har oppvekst- og kulturetaten innført vedibasert målstyring som verktøy for å identifisere behov, peke ut retning og finne tiltak som virker. Haugalandsløftet er et viktig prosjekt som ble satt i gang i Dette et et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i regionen for å stimulere til forskningsbasert kompetanseutvikling i skole, barnehage og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten). Målet er å bli enda flinkere til å legge til rette for og tilpasse lærings- og utviklingsmiljøet til det enkelte barns behov. Mars 2012 John Rullestad ble tildelt Kulturprisen for Mangeårig bonde og politiker i Karmøy, Lars Magne Skeie, ble den første vinner av Ardprisen, en ny pris i regi av Karmøy bondelag og Karmøy kommune som skal honorere dyktighet, engasjement og innsats i landbruket. Karmøy kommune samarbeidet også med Karmøy Bondelag om to nye prosjekter, Farmer Invest og Farmer Trainee, som ble vist frem første gang i mars. Kommunestyret vedtok å gå over til papirløse møter ble det første året siden 2008 at kommunen fikk et positivt regnskapsresultat (netto mindreforbruk), og første gang siden 2007 at netto driftsresultat var over null. Et netto driftsresultat på 2,1 prosent av driftsinntektene er en klar forbedring, men fortsatt under 3-prosentmålet som brukes som mål på balanse i kommuneøkonomien. De forbedrede resultatene smaker likevel noe bittersøtt. Årsaken til at kommunen fikk et netto mindreforbruk skyldes økt skatteinngang, mens vår egen drift gikk med underskudd særlig knyttet til pleie- og omsorg. Og det er heller ikke skatteinngangen lokalt som var høyere enn budsjettert, men vi reddes av svært god skatteinngang nasjonalt, og som vi fikk del i gjennom inntektsutjevning mellom kommunene. Karmøy kommunes skatteinntekter hadde for andre år på rad en klart svakere utvikling enn nasjonalt. En annen utfordring er raskt stigende pensjonspremier som ikke fullt ut synes i regnskapet for 2012, men som vil legge beslag på handlingsrom fremover. Disse forholdene gjør at regnskapet gjerne gir et mer positivt bilde enn hva som er realitetene. Jobben for å gjenopprette kommunens økonomi er ikke ferdig. En mulighet er eiendomsskatt, hvor et nytt takseringsgrunnlag kan tas i bruk fra For kommunen er det viktig å legge til rette for boligutbygging. Særlig vil området som dekkes av kommunedelplanen for Eike, Kolnes og Skre være av betydning. Det er der lagt opp til å kunne etablere inntil 1700 nye boenheter. Det skjer mye på samferdselsområdet for tiden, og T-forbindelsen åpner i Senere kommer Rogfast og Hordfast, to prosjektet som vil kunne åpne nye muligheter for næringslivet. Særlig vil T-forbindelsen og Rogfast knytte Karmøy tettere sammen med Stavangerregionen. Kommunen legger vekt på et positivt samarbeid med næringslivet, og vi ønsker å utvikle oss ytterligere som en næringsvennlig organisasjon. Fremover blir det mye arbeid med utviklingen av kommunen gjennom revidering av kommuneplanens areal- og samfunnsdel. Grunnlaget for planarbeidet er lagt i 2012 gjennom planstrategi og planprogram. Ambisjonen er å knytte kommuneplanen tettere sammen med kommunens øvrige planer og utviklingsarbeid, og med de årlige budsjett- og økonomiplanene. For å få dette til må prioriteringene være tydelige og gi retning. Ambisjonsnivået må også tilpasses de økonomiske realitetene, og ta utgangspunkt i hvordan ressursene vi allerede har kan brukes for å få mest mulig måloppnåelse. April 2012 Karmøy formannskap vedtok en planstrategi. En slik plan skal lages i hver valgperiode. Ved å se på utviklingstrekk og planbehov i kommunen, skal planstrategien skape rammer for hvordan kommuneplanen skal kunne komme til å se ut. Planen så på områder som befolkningsutvikling, levekår, næringsliv, boligbygging, miljø og klima, transport, arealbruk og kommunens tjenesteyting og forvaltning. Planen ble senere vedtatt i kommunestyret. Les mer om planarbeidet på side

4 Årsmelding Kommunen som vil at du skal lykkes Politisk ledelse KOMMUNESTYRET 45 representanter ordfører Aase Simonsen (H) FORMANNSKAP 11 representanter ordfører Aase Simonsen (H) Kontrollutvalg 7 representanter Eivind Djønne (Ap) Hovedutvalg oppvekst og kultur 9 representanter John K. Holvik (Ap) Hovedutvalg helse og omsorg 9 representanter Leif M. Knutsen (KrF) Hovedutvalg teknisk 9 representanter Dag I. Aarhus (H) Hovedutvalg administrasjon 9 representanter Einar Endresen (FrP) Eldreråd Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 7 representanter 7 representanter Gunnar Mosbron (Ap) Kåre Bakkevold (KrF) Utvalg for samfunnsplanlegging 4 representanter Helge Thorheim (FrP) HØYRE (12) ARBEIDERPARTIET (11) FREMSKRITTSPARTIET (11) Aase Simonsen Ole Henrik Nesheim Jarle Nilsen Siv J. Storesund Helge Thorheim Bente Thorsen Tor Kristian Gaard Simon Næsse Susan Elin Borg Dag Inge Aarhus Magne Jarl Broshaug Inge Jacob Ekornsæter Kåre Hatløy John K. Holvik Anne Ferkingstad Dagny Eikemo Trond Aksnes Pål Andre Døsen Einar R. Endresen Vegar L. Pedersen Randi Wisnæs Turid Aune Harald G. Skorpe Didrik S. Ferkingstad Eivind Djønne Nina Ve Sæbø Kai Warholm Bjørn Seljestad Svanhild I. L. Andersen Marit Helen Mannes Heine Birkeland Heidi Kjærland Grant G. Hinderaker Ernst Morgan Endresen KRISTELIG FOLKEPARTI (7) VENSTRE (1) PENSJONISTPARTIET (1) Leif Malvin Knutsen Asbjørn Eik-Nes Nils Grutle Roald Alsaker Geir S. Toskedal SENTERPARTIET (1) Dag Magne Sandslett Lars Magne Skeie Rolf Jarl Sjøen Medlemmer av formannskapet Yngve Eriksen SOSIALISTISK VENSTREPARTI (1) er markert med Johnny Stangeland Odd Magne Hansen rød uthevet skrift. Hva skjedde i Karmøy i 2012? Mai 2012 Kommunestyret vedtok rusmiddelpolitisk handlingsplan , og alkoholpolitiske retningslinjer i Karmøy kommune I revisjon av kommunedelplanen for trafikksikkerhet blestrekningene Aksnes-Kolnes, Sundvegen og Salvøyvegen vedtatt omklassifisert fra fare klasse 2 til fareklasse 1, noe som gir rett til fri skoleskyss hele året for alle elever. 10 ansatte fra Karmøy kommune gjennomførte en helt ny videreutdanning for arbeid med mennesker med utviklingshemming, tidligere hadde nærmere 140 ansatte gjennomført et e-læringsopplegg med dette temaet. Juni 2012 Vikingfestivalen ble arrangert, med ca besøkende. Den nye veien mellom Norheim og Raglamyr ble åpnet. Skuten Alma ble døpt, en noe uvanlig hendelse i Karmøyskolen. Båten er bygget av båtbygger Harald Søresnen og elever på Holmen skole gjennom en periode på 12 år. Skudefestivalen ble arrangert fra 28. juni til 1. juli. Rundkjøringen på Bø ble åpnet. Prosjektet er finansiert gjennom Hauglandspakken, kostet ca 65 mill. kroner og har en trafikk på biler per døgn. I tillegg til selve rundkjøringen, inneholdt prosjektet også andre tiltak som 1 km med gang- og sykkelvei

5 Årsmelding Kommunen som vil at du skal lykkes RÅDMANN Arnt Mogstad Konsernoversikt (per ) KOMMUNESTYRE konsern Karmøy kommune KONTROLLUTVALG FORMANNSKAP Økonomisjef Morten Sørensen Oppvekst- og kultursjef Ørjan Røed Teknisk sjef Ove Røys Personalsjef Wenche Håvik Helse- og omsorgssjef Nora Olsen-Sund Hovedutvalg oppvekst/kultur Hovedutvalg teknisk Hovedutvalg helse/omsorg Hovedutvalg administrasjon Eldreråd Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Utvalg for samfunnsplanlegging Interkommunalt samarbeid (KL 27) Friluftsrådet Vest 28,80 % Haugaland Arbeidsgiverkontroll 25,62 % I tillegg kommer andeler i KLP, Biblioteksentralen AL og borettslag. Aksjeselskaper (AS) Solstein AS 100 % Karmøy Kulturopplevelser AS 100 % Karmøy Rådhus AS 100 % Karmøy kommunale Kino AS 100 % Karmøy Lyngsenter AS 100 % ASKI AS 55 % Haugaland Kraft AS 44,84 % Haugaland Bompengeselskap AS 33,33 % Musikkselskapet Nordvegen AS 23,67 % Karmøy Omstillingsselskap AS 24 % Haugalandsmuseene AS 20 % Destinasjon Haugesund & Haugalandet Haugalandspakken AS 17,44 % 12,5 % Marin Energi Testsenter AS 10 % Haugaland Industri AS 8,29 % Sørvest Varme AS 5,3 % HIL-Hallen AS 5 % Haukelivegen AS 2,86 % Rogaland Ressurssenter AS 1,74 % Rekom AS 0,96 % Norsk Bane AS 0,95 % Sunnhordland Bru og tunnellselskap AS 0,81 % Skog A/S 0,27 % Fjord Norge AS 0,20 % AS Torvastad 0,02 % Interkommunale selskaper (IKS) Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS Haugaland Kontrollutvalgssekretariat IKS Krisesenter Vest IKS 23,52 % Interkommunalt arkiv i Rogaland IKS 38,46 % 36,10 % 10,19 % Juli 2012 Utgravningene på Avaldsnes pågikk for fullt, og det ble holdt ukentlige omvisninger i utgravningsfeltene, og det var flere medieoppslag om funnene som ble gjort. Huseiernes landsforbund kåret Karmøy til den kommunen i nordfylket med lavest kommunale gebyrer. Det var vått på Haugalandet i månedsskiftet juli/august. Det var kloakkinntrengning og oversvømmelser. Brannvesen, og kommunens vann- og avløpsfolk var blant dem som hadde travle dager. August 2012 Karmøy kommune kom på 2. plass i en konsulentfirmaet NyAnalyses ByråkratiBarometer, en kåring av hvilke kommuner som har lavest administrasjonsbyrde, altså som bruker minst på administrasjon og styring. Nybygg ved Mykje skole og Skudeneshavn skole stod som planlagt klare til skolestart. Karmøy Kommunale Kino hadde 4227 besøkende på gratis sommerkino for barn i løpet av sommermånedene. Fiskeridagene ble arrangert i Åkrehamn. Karmøy kommune innførte en ettårig prøveperiode med kommunal kontantstøtte for toåringer

6 Årsmelding Kommunen som vil at du skal lykkes Vea sykehjem Fra ide til ferdig bygg Hva skjedde i Karmøy i 2012? Byggingen av Vea sykehjem er blant de største investeringene i bygg som er gjennomført i Karmøy kommune. Realisering kommunens planer Plandokumentet Framtidens omsorgstjenester peker på store utfordringer med tanke på å dekke framtidige behov for institusjonsplasser og sanering av eldre institusjoner med tanke på å heve bokvaliteten og tilrettelegge for mer effektiv drift. Ved bygging av Vea sykehjem blir en viktig del av planen realisert ved at 46 plasser blir utbygd i første byggetrinn. Det er planlagt en utvidelse med 55 nye plasser i et byggetrinn 2. Kreativt samspill For å ivareta ulike brukerbehov og driftsmessige forhold er utformingen av sykehjemmet blitt til i tett samarbeid mellom helse- og omsorgsetaten, teknisk etat og arkitekt. De arkitekturiske valgene bestemmer hvordan dette vil bli ivaretatt, og det er derfor viktig at arkitekten får innspill fra alle aktuelle parter. I dette prosjektet har det derfor blitt lagt vekt på at faglige krav, teknisk forståelse og arkitektur blitt tett vevd sammen gjennom studiereiser og tette prosesser. September 2012 Kranselag for renovering av deler av Vormedal ungdomsskole. Prosjektet omfatter blant annet inneklimatiltak og brannsikringstiltak, og har en prislapp på 9,5 mill. kroner. Kommunens facebookside passerte 2000 tilhengere. Friluftsrådet Vest var med å arrangere friluftslivets uke, for 18. gang i Sunnhordland og Nord-Rogaland. Stangelandskorpsene arrangerte Karmøy Brass Festival for 24. gang. Spesifikasjonskrav til bygget Utforming av en funksjonell sykehjemsløsning er krevende. Mange brukergrupper med ulikt funksjonsnvå skal ivaretas. Sosiale og helsemessige behov hos brukerne skal dekkes samtidig som helse, miljø og sikkerhet skal ivaretas for ansatte. Det ble fra helse og omsorgsetatens side gjort et omfattende arbeid med beskrivelse av spesifikasjonskrav. Beskrivelsen omhandlet rehabilitering, beboerrom, personalrom, fellesareal, teknologi og uteområder. Vea sykehjem er planlagt med en felles del, hvor administrasjon og felles helse- og omsorgsfunksjoner er plassert. Med felles helse og omsorgsfunksjoner menes, fotterapi, frisør, fysioterapi, ergoterapi, legetjeneste og dagsenter. I første byggetrinn er det bygget tre beboeravdelinger, med ytterligere tre avdelinger planlagt i et neste byggetrinn. Sykehjemmet skal ha et levende sosialt miljø som inkluderer pårørende og lokalsamfunnet. Fellesareal med kantine, internett, frisør og fotterapeut skal være viktige servicetilbud og treffsted. Moderne tekonologi er tatt i bruk for å løse logistikkutfordringene som oppstår i sykehjem. Det er lagt ned rør i grunnen som transporterer søppel og skittentøy til transportsentralen. Med denne løsningen slipper personalet å benytte tid til vandring i korridorer. Søppel og tøy transporteres gjennom rørene i 70 km/t og beboerne får mer kvalitetstid. Det er lagt fram rør også for byggetrinn 2. Det vil ved full drift være omtrent 75 traller med skittentøy, Oktober 2012 Damelaget til Avaldsnes IL rykket opp i Toppserien i fotball, og blir det første laget fra Karmøy til å delta på høyeste nivå i Norge uansett lagidrett. Miljøverndepartement sa nei til reguleringsplanen for omkjøringsveien fv. 47 Åkrehamn. Barnas kommunestyre fordelte kroner til formål som elevrådene på skolene hadde foreslått eller søkt om. Professor Dagfinn Skre møtte formannskapet for presentere resultater fra utgravningsprosjektet på Avaldsnes. Det ble åpnet en ny gang- og sykkelvei ved Åsebøen i Koppervik. Prosjektet hadde en prislapp på 14 mill. kroner

7 Årsmelding Kommunen som vil at du skal lykkes søppel og mat som daglig skal fraktes til og fra bygget. Ved studiebesøk på andre sykehjem har det vist seg at det ofte er for lite lagerplass på avdelingene, og at traller med søppel og skittentøy har blitt stående i gangarealer. Dette førte til en rotete og forstyrrende opplevelse for beboerne. Det er derfor lagt vekt på at det må være godt med lagerplass i avdelingene for å unngå dette ved Vea sykehjem. Sykehjemmet oppvarmes av vannbåren varme. Varmeleveransen skjer fra kommunens første varmesentral basert på biobrensel, i form av flis. Bruk av flis er gunstig for miljøet, og anlegg som dette defineres som grønn energi. Flisen blir fremstilt av skogvirke, og forutsatt at skogen blir fornyet blir flis en del av CO2-kretsløpet, og anlegget representerer da ikke noen netto tilførsel av klimagasser til atmosfæren. Varmesentralen driftes av Norsk Bioenergi A/S, og er dimensjonert også for å kunne håndtere 2. byggetrinn. Det er lagt vekt på utearealene da en må ha bakkenærhet for at beboerne enkelt skal kunne ta seg en tur i hagen. Bad med fokus på egen mestring For personer med funksjonshemming er det viktig å vedlikeholde og trene opp restfunksjoner. Vea sykehjem er den første institusjon på Karmøy som benytter konseptutviklet badromsløsning der hver minste detalj er gjennomgått med tanke på egenmestring og bruk av egen muskulatur til forflytining. Dette medfører vedlikehold av selvhjelpsevnen til beboer og medfører mindre slitasje på rygg og skuldre for ansatte. Dette er gjennomført ved at all baderomsinnredning kan justeres i høyde, slik at den kan tilpasses den enkelte beboer. Beboerrommene er har også en litt utradisjonell utforming, da toalettdørene vender inn mot selve beboerarealet og ikke mot inngangen. Tanken med dette er at demente personer ofte glemmer at de må på toalettet, men dersom badet er mer synlig, vil de huske å bruke dette. Fokus på rehabilitering Det er utformet egen rehabliteringsenhet som skal benyttes av personer i alle aldersgrupperinger med ulike funksjonshemninger. Fokus på læring og mestring av daglige aktiviteter og boevne skal sikre brukerene optimalt funksjonsnivå. Bevegelse og sansehage Demente beboere har ofte behov for å gå, og avdelingene på Vea sykehjem er utformet slik at det skal være mest mulig opplevelse å gå tur inne på avdelingen. Sanseopplevelse er viktig for personer i alle aldersgrupper som har behov for rehabilitering. For personer med demens kan muligheten til å gå ut dempe uro, minske stress, virke beroligende og øke konsentrasjonen. En hage kan stimulere til alle sansene; syn, lukt, smak, hørsel og følelse ved berøring. Sansehagene ved Vea sykehjem skal bidra til økt livskvalitet. I hagen kan beboerne på sykehjemmet være med å spa, plante, luke og beskjære og kjenne igjen planter. De skal kunne glede seg over vakre farger, deilig lukt og smak. I hagene er det mykt gras, hard stein, bløte blader, god duft, vannhull, grillsted, fugler og sommerfugler, sol som varmer, stillhet og trygghet. Dette er et parkanlegg som alle beboere og pårørende er velkommen til å bruke. Det er plassert ut sittegrupper og det er god plass til å rusle rundt. Sansehagene har vært førende for utformingen av sykehjemmet, November 2012 RTS (Rental & Technology Services) ble den første vinneren av Vekst- og nyskaperprisen i Karmøy, en pris sponset av Skudenes & Aakra sparebank, Sparebanken Vest, Frende forsikring og Medieselskapet Karmøynytt. White Vertigo ble årets Karmøymester i Pop og rock. Hærverk på Åkra ungdomsskole gjorde skader for rundt 1 mill. kroner, etter at deler av nybygget ble oversvømt. ca 3000 mennesker var med å åpne julegaten i Kopervik. Takheiser/personløftere Helse-, miljø- og sikkerhetsperspektivet har vært viktig for utforming av bygget. Arbeidet ved sykehjemmet er givende men også preget av høyt tempo og tunge tak med fare for slitasjeskader og sykemeldinger. Tekniske innretninger i form skinnegående takheiser og mobile personløftere er anskaffet for å redusere belastningslidelser. Dette kan sammen med gode arbeidsmiljøtiltak bidra til et lavt sykefravær. Stille vaktrom Lange muntlige rapportgjennomganger er ikke en del av driftskonseptet på Vea sykehjem. På vaktrommet er veggene dekket med hev- og senkbare dataterminaler der ansatte leser viktig informasjon som har betydning for behandling og pleie. Rapportene skrives fortløpende uten at det er ventetid på grunn av manglende tilgang på terminaler. Stort økonomisk løft Bygging og oppstart av Vea sykehjem er et betydelig økonomisk løft for kommunen. Sykehjemmet hadde et byggebudsjett på 161 mill. kroner, og medfører betydelige kapitalkostnader for kommunen selv om også Husbanken bidrar med støtte. Imidlertid er det driftskostnadene som er den store utfordringen for kommunen.driftsbudsjettet for 2013 er på om lag 43 mill. kroner, inklusiv renhold og teknisk. Desember 2012 Det ble holdt informasjonsmøte om ny gang- og sykkelvei fra Bygnes til Søylebotn. Forskningsstiftelsen Polytec fikk på vegne av kommunene på Haugalandet kroner fra regionalt forskningsfond Vestlandet til å forske på mulighetene for innsats fra frivillige organisasjoner i fremtides omsorgstjenester. Åkra ungdomsskole tildeles arbeidsmiljøprisen for Rogaland fylkeskommune vedtok å frede området Holmen i Skudeneshavn. 130 bygninger i Gamle Skudeneshavn er allerede vernet, men fredning går et steg lengre og kan omfatte faste verneverdige interiører

8 Årsmelding Økonomisk utvikling og resultat Hovedtrekk 2012 Karmøy kommune er fortsatt inne i økonomisk omstillingsperiode. Resultatene for 2012 viser en forbedring fra de siste årene, i hovedsak drevet av god skatteinngang til kommunesektoren. For kommunens ordinære drift var det i 2012 et netto merforbruk, noe som i særlig grad var knyttet til økte utfordringer innen pleie- og omsorg. Også skolsesektoren hadde et merforbruk. Øvrig drift var i pluss, men ikke nok til å nå balanse samlet sett. Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser kommunens resultat etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommunen har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Et netto driftsresultat på 3 prosent av brutto driftsintekter er hovedindikatoren på økonomisk balanse i kommunesektoren. Karmøy kommune hadde et netto driftsresultat på 2,1 prosent av brutto driftsinntekter (50,3 mill. kroner), det første positive netto driftsresultatet siden 2007, men fortsatt lavere enn målet på økonomisk balanse i kommunesektoren. 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % -1 % Videre kan netto driftsresultat korrigeres for merverdikompensasjon fra investeringer. Dette er inntekter som kommer av at kommunen betaler mva på investeringene, men får dette refundert. Refusjonen blir inntektsført i driftsregnskapet. I praksis har dette medført at kommunene har kunnet lånefinansiere investeringer inklusiv mva, og så kunne finansiere deler av driften med slik refusjon. En uheldig praksis som også Karmøy kommune i stadig større grad har benyttet seg av. Ordningen fases nå ut, og vil være borte fra Slik refusjon utgjorde 33 mill. kroner, eller 1,4 prosent av driftsinntektene. Korrigeres netto driftsresultat for dette også, blir det korrigerte netto driftsresultat -1,1 prosent. Men det kan da argumenteres for at balansemålet må justeres tilsvarende ned, slik at dette ikke kan sammenlignes med 3 prosentmålet. Figuren under visser utviklingen i et netto driftsresultat som er korrigert for (1) premieavvik, (2) mva-refusjon investeringer og (3) særskilte forhold knyttet til T-forbindelsen i ,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % -4,0 % -2 % -5,0 % % tallene er preget av at kommunen betalte ut 39 mill. kroner til t-forbindelsen av midler som var avsatt til fond. Bruk av fond trekker netto driftsresultat ned. Men siden dette var en forpliktelse som lenge hadde vært kjent, og hvor det var avsatt midler i tidligere år, gir dette ikke et riktig bilde av den økonomiske situasjonen. Netto driftsresultat i 2012 bestod av følgende elementer: - Overføringer til investeringer (20,5 mill. kroner) - Netto avsetning til fond (11,1 mill. kroner) - Regnskapsmessig mindreforbruk (18,8 mill. kroner). Korrigert netto driftsresultat Ved tolkning av netto driftsresultat bør man være oppmerksom på et par særskilte forhold: Kommunen bokførte et premieavvik på 42,7 mill. kroner. Premieavviket er differansen mellom påløpte og betalte pensjonspremier og de kostnadene kommunen etter gjeldende regler skal bokføre. I praksis er dette en utsettelse av påløpte kostnader, og premieavviket skal belastes regnskapet de påfølgende 10 årene, og gir da et redusert handlingsrom. Det kan derfor argumenteres at det gir et mer riktig bilde av kommunens økonomi dersom dette trekkes fra netto driftsresultat. Et korrigert netto driftsresultat blir da ca 0,3 prosent. Regnskapsmessig netto mindreforbruk Mens netto driftsresultat sier noe om den langsiktige balansen i kommuneøkonomien, sider det regnskapsmessige resultatet noe om kommunen samlet sett har hatt et netto over- eller underforbruk i forhold til budsjett. Karmøy kommune hadde i 2012 et netto regnskapsmessig mindreforbruk på 18,8 mill. kroner. Det var første gang siden 2008 at Karmøy hadde et netto mindreforbruk. I 2011 var utfordringene først og fremst svake tall på finanspostene, mens øvrig drift gikk i pluss. Situasjonen var annerledes i Store utfordringer på pleie- og omsorgssektoren har gitt minus i regnskapet, mens god avkastning i finansmarkedene og ikke minst særlig god skatteinngang til kommunesektoren har gjort at kommunen likevel fikk et positiv regnskapsresultat. En negativ tendens er at skatteinngangene de siste to årene har vært svakere i Karmøy enn i landet for øvrig, og var i 2012 på 88,1 prosent av landsgjennomsnittet. Karmøy hadde ikke høyere skatteinntekter enn budsjettert i 2012, men den gode skatteinngangen nasjonalt gjorde at kommunen fikk mer rammetilskudd siden skatteinntektene jevnes ut mellom kommunen, og særlig til kommuner med skatteinngang under 90 prosent av landsgjennomsnittet

9 Årsmelding Økonomisk utvikling og resultat Nøkkeltall Renter, utbytte og avdrag Tabellen under viser utviklingen i kommunens finansposter. Utgiftene til avdrag på lån fortsetter å øke i takt med stadig økende lånegjeld. Samtidig holdes renteutgiftene nede. Dette skyldes fortsatt lavt rentenivå, og at det de siste årene har en del eldre lån løpt ut og er refinansiert til et lavere gjeldsnivå. Renteog utbytteinntekter består av renter og utbytte fra Haugaland kraft, renter på bankinnskudd og avkastning på midler plassert i obligasjoner og aksjer (se side 12 om finansforvaltning). Fortsatt lavt rentenivå og bedre avkastning i finansmarkedet enn i 2011 gjorde at sum netto finansutgifter ble redusert fra 52,1 mill. kroner i 2011 til 33,1 mill. kroner i Rentekostnader (mill. kr) Avdragskostnader (mill. kr) Rente-/utbytteinntekter (mill.kr)* Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter. 0,7 % 1,4 % 2,4 % 1,4 % * Inkuderer gevinst og tap på finansielle instrumenter. Investeringer Det ble investert for 264 mill. kroner i Tre sektorer står for det vesentligste av dette. Det er investert for 78,7 mill. kroner innen vann og avløp. 75,4 mill. kroner er brukt på skolelokaler, med Åkra ungdomsskole som det største prosjektet (31,1 mill. kroner). Det største enkeltprosjektet var Vea sykehjem, med 63,8 mill. kroner utgiftsført i De store investeringsinntektene gjelder i hovedsak tilskudd fra Husbanken, salg av boligog næringstomter, samt at forsikringsbeløpet for Kopervik kirke er overført til kommunen. Investeringsregnskap (1000 kr) (A) Investeringsinntekter (B) Investeringsutgifter (C) Sum finansieringstransaksjoner (B+C-A) Finansieringsbehov hvorav dekket av lån hvorav dekket av disposisjonsfond hvorav dekket av investeringsfond hvorav overført fra driftsmidler Mottatte avdrag på utlån dekket av andre kilder Udekket/udisponert Gjeld og soliditet Lånegjelden har økt betydelig de siste årene, og utgjør nå 1,54 mrd. kroner, eller kroner per innbygger. En del av dette knytter seg til VAR-sektoren (vann, avløp og renovasjon), hvor kapitalkostnader skal dekkes inn gjennom de kommunale avgiftene. Målt i prosent av driftsinntektene gikk imidlertid netto lånegjeld noe ned i Rentedekningsgrad = (renteutgifter + netto driftsresultat) / renteutgifter. L1 = (omløpsmidler/kortsiktig gjeld) Bør være over 2 L2 = (mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld) Bør være over 1 L3 = (betalingsmidler/kortsiktig gjeld) Bør være over 0, Lånegjeld (mill. kr) Gjeldsgrad 2,9 3,2 5,8 6,1 Brutto lånegjeld per innbygger Netto lånegjeld, i % av driftsinnt. 36,6 % 39,1 % 42,1 % 40,9 % Rentedekningsgrad 0,8 0,7 0,0 1,9 Likviditet og arbeidskapital Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Dette gir uttrykk for kommunens likvide situasjon, det vil si evnen til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapital per (mill. kr) En annen måte å uttrykke dette på er å se på hvor mye omløpsmidlene utgjør i forhold til kortsiktig gjeld, noe som vises av likviditetsgrad 1. Tilsvarende viser likviditetsgrad 2 og 3 hvor mye de mest likvide omløpsmidlene og kontantbeholdning/ bankinnskudd utgjør. Alle målene viser en tilstrekkelig likviditetssituasjon per Likviditetsgrad 1 (L1) 2,7 2,4 1,8 2,0 Likviditetsgrad 2 (L2) 2,1 1,8 1,3 1,4 Likviditetsgrad 3 (L3) 0,7 0,5 0,3 0,5 Figuren under viser banklikviditeten i Likviditetssituasjonen stort sett var betryggende gjennom hele året. Kommunens kredittavtale ble benyttet en dag. Det ble tatt ut midler plassert i markedet for å styrke banklikviditeten i løpet av Banklikviditet 2012 (i mill. kroner) Mest likvide omløpsmidler = bank, kasse og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler. Ikke inkl. ubenyttet kreditt. Betalingsmidler = kontantbeholdning og bankinnskudd - 9 -

10 Årsmelding Økonomisk utvikling og resultat Årsregnskap (tall i hele tusen) note Regnskap 2010 Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regulert budsjett 2012 Skatt på formue og inntekt Rammetilskudd Eiendomsskatt Brukerbetalinger mv Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum finansinntekter Renteutgifter Avdrag på lån Utlån Sum finansutgifter Netto finanstransksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringer Overskudd/underskudd Eiendomsskatt 2,9 % mill. kr Fordeling driftsinntekter Andre 23,3% Andre; 25,0 % Barnehage; 14,7 % Skatt og rammetil skudd; 73,8 % Fordeling driftsutgifter Skole; 25,7 % Helse og omsorg; 34,6 % Regnskapsresultat NOTER TIL REGNSKAPET 1) Kommunens frie inntekter Skatteinngangen til Karmøy kommune ble på 856,1 mill. kroner i 2012, marginalt under budsjett. Skatteinngangen i Karmøy har utviklet seg svakere enn landet for øvrig de siste to årene. Budsjettet for 2012 var basert på at Karmøy skulle ha en skatteinngang på 92 prosent av landsgjennomsnitter per innbygger, likt som i 2010 som var det da sist avsluttede regnskapsåret. Siden den gang har skatteinngagen i Karmøy falt til hhv. 89,4 og 88,1 prosent i 2011 og Dette forklarer hvorfor Karmøy ikke hadde høyere skatteinngang enn budsjettert til tross for at kommunesektoren totalt fikk 5,7 mrd. kroner mer i skatt enn staten hadde lagt til grunn for Deler av forskjellene i skatteinngang jevnes ut mellom kommunene, særlig opp til 90 prosent av landsgjennomsnittet. Karmøy kommune har gjennom denne ordningen tatt del i den gode utviklingen i landet for øvrig. Samlede frie inntekter ble derfor 21,3 mill. kroner bedre enn budsjettert. 2) Eiendomsskatt Faktisk betalt eiendomsskatt er lavere enn hva som fremgår av inntektsposten. Dette skyldes at de boliger som er fritatt for eiendomsskatt fremstår i regnskapet som en utgift for kommunen. (tall i tusen kroner) Næringseiendom, verk og bruk Bolig- og fritidseiendom Fritak eiendomsskatt Sum betalt eiendomsskatt ) Brukerbetalinger mv Her inngår brukerbetalinger, kommunale avgifter og andre salgs- og leieinntekter. Vann, avløp og renovasjon 115,8 mill. kroner Helse, pleie og omsorg 44,2 mill. kroner Skole (i hovedsak SFO) 20,4 mill. kroner Kommunalt disponerte boliger 20,1 mill. kroner Barnehage 14,2 mill. kroner Fysisk planlegging (byggesak, oppmåling mv) 13,3 mill. kroner Annet 23,4 mill. kroner SUM 251,6 mill. kroner 4) Andre driftsinntekter. Andre inntekter omfatter blant annet øremerkede statstilskudd, diverse refusjoner og tilskudd, momskompensasjon mv. 5) Avskrivninger Avskrivninger gir uttrykk for verdiforringelse av bygninger, anlegg og andre varige driftsmidler som skyldes elde, slitasje og utrangering. Dette kommer til uttrykk i kommunens driftsregnskap gjennom å kostnadsføre avskrivninger, som inngår i brutto driftsutgifter. I kommunens regnskap er det imidlertid faktiske utgifter til avdrag på lån, og ikke avskrivninger, som skal bokføres. Derfor utlignes virkningen av avskrivningene på en særskilt inntektspost i driftsregnskapet. Netto driftsresultat er dermed uten avskrivninger, men med avdrag på lån. Hele kommunens regnskap, med fullstendig

11 Årsmelding Økonomisk utvikling og resultat Balanse % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Netto lånegjeld, i % av driftsinntektene Karmøy Rogaland K13 Norge K13 = Gruppen av sammenlignbare kommuner 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Lånegjeld i 1000 kroner per innbygger Disposisjonsfond, i % av brutto driftsinntekter (tall i hele tusen) note Regnskap 2009 Regnskap 2010 Regnskap 2011 Regnskap 2012 Faste eiendommer Maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler Premieavvik Fordringer Aksjer og andeler Obligasjoner Kasse, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler Fondsmidler Annen egenkapital Sum egenkapital Pensjonsforpliktelse Brutto lånegjeld Sum langsiktig gjeld Premieavvik Kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld ) Renteinntekter, renteutgifter og utbytte Renteinntekter er beskrevet på side 12. Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) føres som utgift, og ligger i renteutgifter i oversikten. Bokført utbytte er i all hovedsak fra Haugaland Kraft AS ( kroner), mens øvrige utbytteposter til sammen utgjør kroner ) Langsiktige utlån Samlet utgjør utlån og konserninterne langsikte fordringer 320,4 mill. kroner. Av dette utgjør utlån til Haugaland Kraft 245,3 mill. kroner. Kommunale utlån utgjør 69,9 mill. kroner, sosiallån utgjør 0,9 mill. kroner mens utlån til AS Karmøy kulturopplevelser utgjør 0,1 mill. kroner. 8) Aksjer og andeler Aksjekapitalen i Haugaland Kraft AS er på 200 mill. kroner, hvorav 89,68 mill. kroner er bokført i balansen til Karmøy kommune (eierandel på 44,84 prosent). Videre har Karmøy et egenkapitalinnskudd i KLP på 35,62 mill. kroner. For øvrig er det bare mindre poster. 9) Pensjonsmidler/-forpliktelser Kommuneregnskapet skal vise hvor stor pensjonsforpliktelse kommunen har, og hvor mye kommunen har innestående i pensjonsmidler. Pensjonsmidler består av avsatte reserver og bufferkapital, mens pensjonsforpliktelsen er en regnskapsmessig størrelse som er beregnet etter andre forutsetninger. sett av noter, er tilgjengelig i eget dokument. Pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse 2 539,2 mill. kroner 1 910,5 mill. kroner 628,7 mill. kroner Premieavvik oppstår på grunn av at beregnet pensjonskostnad og innbetalt pensjonspremie beregnes på forskjellige måter. I kommuneregnskapet skal disse avvikene regnskapsføres etter hvert som de oppstår og gir opphav til kortsiktige fordringer/kortsiktig gjeld. Disse postene reverseres så med årlig belastning i driftsregnskapet over 15 år, eller 10 år for premieavvik oppstått i 2011 eller senere. Regnskapskontroll Årets overskudd skal tilsvare endringen i arbeidskapital, intern finansiering og endring i ubrukte lånemidler. (tall i tusen kroner) Endring i arbeidskapital Endring i intern finansiering Endring i ubrukte lånemidler Årets overskudd Endring i arbeidskapital er definert som endring i omløpsmidler minus endring i kortsiktig gjeld. Endring i intern finansiering er endring i kommunens fondsmidler og bruk av overskudd tidligere år. Regnskapsresultatet for 2011 var kr 0 og det er derfor ikke bruk av tidligere års overskudd i

12 Årsmelding Økonomisk utvikling og resultat Finansforvaltning Finansiell beholdning per Kroner Plasseringer i aksjer/aksjefond Plasseringer i obligasjoner Bankbeholdning Avkastning - finansmarkedsplasseringer Karmøy kommune fikk i 2012 en avkastning på 6,58 prosent på kommunens plasseringer i finansmarkedet, opp fra 0,38 prosent i Finansmarkedet hentet seg mye inn etter den kraftige nedturen høsten 2011, og avkastningen i 2012 ble høyere enn budsjettert. Kommunen her hentet ut til sammen rundt 140 mill. kroner av midler plassert i aksje- og obligasjonsfond. Sum plasserte midler er derfor gått ned. Avkastning i porteføljen per forvalter Volum Risiko Avkastning DnB Asset Management 136,1 mill. kr. 2,5 6,96 % Terra Kapitalforvaltning 145,4 mill. kr. 3,3 6,41 % Egen forvaltning* 72,1 mill. kr. 4,8 6,08 % * gjelder plasseringer i SKAGEN-fond, Pluss Utland Etisk og Holbergfondene. Risiko Kommunen har plasseringer med ulik risiko. Risikoen uttrykkes på en skala fra 1 til 10, hvor 10 er høyeste risiko. Gjennomsnittlig veid risiko på kommunens plasseringer i 2012 var 3,3, det vil si at kommunen har en gjennomsnittlig lav til moderat risiko på den samlede porteføljen. Plasseringer med høy risiko svinger mer. I 2011 hadde kommunen negativ avkastning på de plasseringene med høyest risiko, mens de gav den høyeste avkastningen i Avkastning - bankplasseringer. Per hadde kommunen en samlet bankbeholdning på ca 218 mill. kroner. Rentene på det meste av dette er styrt av kommunens bankavtale, og er koblet mot 3-mnd NIBOR-rente med justering. Haugaland Kraft Karmøy kommune mottok 50,45 mill. kroner i renter og utbytte fra Haugaland Kraft i Lånegjeld Kommunen hadde 1540,3 mill. kroner i lånegjeld ved utgangen av Gjennomsnittlig lånerente var da 3,15 prosent, mot 3,73 prosent året før. Andel flytende rente var på 17,3 prosent, etter justering for rentebytteavtaler (renteswap). Av gjelden er 37,3 mill. kroner knyttet til Startlån og 514,3 mill. kroner knyttet til VAR-sektoren. Forvaltning Karmøy kommune forvaltet i 2012 midlene i henhold til reglement for finansforvaltning i Karmøy kommune, vedtatt i kommunestyret 31. januar Finansforvaltningen skal sikre at kommunen forvalter sine midler på en slik måte at en sikrer tilfredsstillende avkastning på midlene samtidig som kommunen ikke blir utsatt for vesentlig finansiell risiko. Forvaltningen skal også ta hensyn til kommunens løpende likviditetsbehov. Reglene setter blant annet rammer for risikotaking, definerer kontrollrutiner og etiske retningslinjer. Revisjonskontroll Revisjonsselskapet Deloitte har gjennomført kontroll av Karmøy kommunes finansforvaltning for 2012, og har gitt en rapport med følgende konklusjon: Vi har gjennomgått kommunens finansplasseringer og låneportefølje per Ingen avvik i forhold til kommunens finansreglement er avdekket

13 Årsmelding Økonomisk utvikling og resultat Fondsmidler Sum fondsmidler og ubrukte lånemidler per Kroner Ubrukte lånemidler Disposisjonsfond Ubundne investeringsfond Bundne driftsfond Utvikling i fondsmidler Kommunens beholdning av fondsmidler økte noe i Denne finansielle beholdningen er ikke det samme som finansielle reserver. Det aller meste av fondsmidlene, inklusive ubrukte lånemidler, er bundet opp til vedtatte prosjekter og formål. Bare en liten andel av fondsmidlene er udisponerte. Særlig er det slikt at mesteparten av den finansielle beholdningen er knyttet til finansierte, men ikke ferdigstilte investeringer. Av beholdningen på vel 401 mill. kroner. står dette for ca 301 mill. kroner. Nedenfor gis en kort gjennomgang av de ulike delene av beholdningen. En full oversikt kan finnes i regnskapsdokumentet. Bundne driftsfond Bundne driftsfond består i all hovedsak av selvkostfond for VAR-sektoren, samt avsetning av øremerkede tilskudd som skal overføres til neste regnskapsår. Selvkostfond VAR utgjør ca 9,2 mill. kroner, en økning på ca 5 mill. kroner fra For øvrig består bundet driftsfond av blant annet Husbankmidler som kommunen skal videreformidle, gjenbruksfond Borgaredalen, og tapsfond Husbanken. Disposisjonsfond Den største postene på disposisjonsfondet er avsatte midler til T-forbindelsen (22,8 mill. kroner). Kommunens endelige finansieringsansvar for T-forbindelsen er usikker, og avsetningen er en buffer som kan dekke en del av de potensielle ekstratilskuddene kommunen kan få krav om å stille. Kommunen etablerte i 2011 også et bufferfond for å kunne dekke underskudd på budsjettposten for avkastning på finansporteføljen som følge av eventuelle negative svingninger i finansmarkedet. Bufferfondet er i dag på 13,0 mill. kroner. Kommunen har også et uværsfond på 0,5 mill. kroner. Karmøy kommune har også vedtatt å overføre enkelte ubrukte midler fra 2012 til 2013, og som da er postert på fond per Den udisponerte delen av disposisjonsfondet var per på ca 2,8 mill. kroner. Ubundne investeringsfond Ubundet investeringsfond består i hovedsak av midler som er satt av til konkrete investeringsprosjekter, slik som rehabilitering av Stangeland ungdomsskole eller Kopervik kirke, prosjekter som ikke er avsluttet. I tillegg er det satt av fondsmidler til bestemte formål i tråd med tidligere vedtak, for eksempel knyttet til salgsinntekter fra kommunale boliger, industri- og boligfelt. Den uspesifiserte delen av ubundet investeringsfond bestod per av kroner, samt et prosjektgarantifond på kroner. Prosjektgarantifondet brukes for å kunne dekke krav knyttet til investeringsprosjekter som er avsluttet. Ubrukte lånemidler Ubrukte lånemidler består av finansieringen til vedtatte, men ikke ferdigstilte, investeringsprosjekter

14 Årsmelding Samfunn Befolkningsutvikling Folkemengden i Karmøy (per 1.1.) sortert på befolkningskonsentrasjoner Folketall : Vedavågen Sevland Åkrehamn Ferkingstad Vikra/Sandve Skudenes Kopervik Østrem/ Bygnes Antall fødte og døde i Karmøy Årlig netto folketilvekst i Karmøy Døde Fødte Fødselstallene i Karmøy har nå etablert seg på et høyere nivå. Mens det i perioden i snitt var 470 fødte per år, er tallet 530 for de siste fem år, og 531 barn i Dette har gitt stor vekst i antall barnehagebarn de siste årene, og trenden med synkende antall skolebarn i kommunen har nå snudd. Befolkningsutvikling per sone siste 10 år Skår/Sund Vorå/Kalstø Avaldsnes Torvastad Norheim Vormedal Kolnes Røyskund/ Fosen Befolkningsveksten i Karmøy kommue nådde sitt bunnpunkt i 2001 da folketallet falt, for eneste gang i kommunens historie. Siden den gang er utviklingen snudd. Netto folketilvekst i 2012 var på 582 personer, eller 1,44 prosent. Dette er den høyeste økningen i antall innbyggere siden Befolkningsutvikling per sone Uoppgitt Sone 1 Sone 2 Sone 3 Sone 4 Sone Sone 1 Sone 2 Sone 3 Sone 4 Sone 5 Skudenes Åkra Kopervik Nord-Karmøy Fastlandet Utviklingen de siste 10 årene har vært vekst på midt-karmøy (Åkra/Kopervik), samt på fastlandssiden. Samtidig har det vært liten endring i folketallet på Sør- og Nord-Karmøy. Den prosentvis høyeste veksten har vært på fastlandssiden, og da i områdene nær Haugesund (Norheim, Spanne, Moksheim og Vormedal). I 22 av 79 grunnkretser var folketallet redusert. Skudenes Åkra Kopervik Nord-Karmøy Fastlandet Fastlandssiden var den sonen som hadde høyest vekst i befolkningen i 2012 med 285 personer (3,54 %), fulgt av sone 3 Kopervik med 133 personer (1,56 %). I sone 2 var veksten i 2012 lavere enn på flere år, mens sone 4 snudde fall i folketallet i 2011 til vekst i Sør-Karmøy hadde nullvekst, som i fjor

15 Årsmelding Samfunn Hva Karmøy bruker penger på Netto driftsutgifter i Karmøy, sammenlignbare kommuner (K13) og Norge Karmøy K13 Norge Netto driftsutgifter til administrasjon og styring, kroner per innbygger Netto driftsutgifter til barnehage, kroner per innbygger 1-5 år Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, kroner per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til kommunehelsetjeneste, kroner per innbygger Netto driftsutgifter til pleie og omsorg, kroner per innbygger justert for beregnet utgiftsbehov Netto driftsutgifter til barnevernstjenesten, kroner per innbygger 0-17 år Netto driftsutgifter til kultur og idrett, kroner per innbygger Netto driftsutgifter til kirke og kirkegårder, kroner per innbygger Netto driftsutgifter til samferdsel, kroner per innbygger Netto driftsutgifter i alt, kroner per innbygger

16 Årsmelding Samfunn Kommuneplanen Karmøy kommune vedtok i 2012 å gjennomføre en full revisjon av kommuneplanen. Utvalg for samfunnsplanlegging I denne kommunestyreperioden er det opprettet et nytt politisk utvalg, opprettet spesielt i forbindelse med utarbeidelse av kommuneplanen for Karmøy kommune Utvalg for samfunnsplanlegging (UFS) er et saksforberedende fagutvalg for kommunens overordnende planlegging innen samfunnsutvikling og arealdisponering. Utvalget har ansvar for å utrede beslutningsgrunnlaget for formannskapet og kommunestyret i Karmøy kommune. I nåværende kommunestyreperiode har UFS allerede utarbeidet kommunal planstrategi og planprogram for kommuneplanen. UFS skal fremover også utarbeide kommuneplan og kommunedelplaner. Utvalget består av fire medlemmer fra de firste største partiene i Karmøy kommune og ledes av varaordfører Helge Thorheim (Frp). Fra administrasjonen stiller to personer med ansvar for kommunens planarbeid som sekretariat for utvalget. Disse har ansvar for å produsere plandokumentene og forberede saker for drøfting i UFS. Kommunal planstrategi og planprogram Kommunal planstrategi er et nytt element innen overordnet kommuneplanlegging som ble innført gjennom den nye Planog bygningsloven (2009). Planstrategidokumentets hovedopp- gave er å kartlegge kommunens planbehov i den kommende kommunestyreperioden; å belyse hvilke planer kommunen bør igangsette eller videreføre. Det er særlig viktig å avgjøre om kommuneplanen skal delvis eller fullstendig revideres, og man kan gjerne tenke på planstrategien som et forarbeid til kommuneplanen. Karmøys planstrategi for ble utarbeidet og vedtatt i perioden januar-juni Dokumentet inneholdt en drøfting av utviklingstrekk i Karmøy kommune for de siste årene, og på bakgrunn av dette grunnlaget kunne en vurdere kommunens planbehov for kommunestyreperioden. Plan- og bygningsloven krever at planer med omfattende virkninger for samfunn og miljø skal ha planprogram. Et planprogram kan sies å være en «plan, eller en oppskrift» for den kommende planen. Her opplyses det om planens formål, problemstillinger i planarbeidet, frister og så videre ettersom kommuneplanen har gjennomgripende konsekvenser for kommunens samfunns- og arealmessige utvikling. Revisjonen av kommuneplanen utløser dermed krav om planprogram. I løpet av høsten 2012 utarbeidet kommunen separate planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Disse ble vedtatt i formannskapet , og med vedtatte planprogram kan selve kommuneplanrevisjonen starte opp. Det legges opp til at både samfunnsdelen og arealdelen er utarbeidet og vedtatt våren 2014, men av erfaring kan arealdelen være et mer tidkrevende prosjekt. Utvalg for samfunnsplanlegging Politisk nivå Administrativt nivå Rådmann Arnt Mogstad Varaordfører Helge Thorheim (FrP) Margaret Elin Hystad (H) Roald Alsaker (KrF) Siv J. Storesund (Ap) Sentraladministrasjon Eksterne aktører Teknisk etat Samfunnsplanlegger Håkon Randal Seniorarkitekt Jarle Stunes Seniorrådgiver Reidar Bråtveit Teknisk sjef Ove Røys Oppvekst og kultur Helse og omsorg Modell som viser forholdet mellom UFS og kommunens administrasjon i det foberedende kommuneplanarbeidet

17 Årsmelding Samfunn Samferdselsutvikling Stridens kjerne. Nærheten til Heiavatnet naturreservat ble avgjørende for at kommunedelplanen ble stoppet. (foto: Tor Inge Vormedal) 2012 inneholdt både åpning av ny vei, og stopp for den planlagte omkjøringsveien på fv. 47 Åkra sør - Veakrossen. Kollektivtilbudet kan styrkes gjennom en mer effektiv veiforbindelse til Karmøy. Fv. 47 Raglamyr - Norheim Omkjøringsveien mellom Raglamyr i Haugesund og Norheim i Karmøy ble åpnet 18. juni Veien er finansiert gjennom bompenger i Haugalandspakken, og ble startet opp i Hovedformålet med omkjøringsveien er å skape en bedre forbindelse mellom Raglamyr og fv. 47, samt å avlaste E134. Stopp for kommunedelplan Åkra sør - Veakrossen Kommunedelplanen for fv. 47. Åkra sør - Veakrossen hadde til hensikt å redusere trafikkbelastningen i Åkrehamn-området ved å etablere en alternativ trasé for gjennomgangstrafikken. Arbeidet har tatt lang tid etter at det ble klart at Fylkesmannen i Rogaland hadde innsigelser til det alternativet Karmøy kommune ønsket. Saken ble sendt inn til Miljøverndepartementet som omsider gjorde vedtak i saken i oktober Fylkesmannens innsigelse fikk der støtte. Av hensyn til viktig naturmangfold, landskap og jordvern godkjente ikke Miljøverndepartementet kommunedelplanen vedtatt av Karmøy 8. februar Fv. 47 T-forbindelsen T-forbindelsen har vært i planleggingsfasen helt siden 1990-tallet, men selve byggearbeidet startet opp i Arbeidet med T- forbindelsen har pågått hele Åpningen er foreløpig utsatt til august T-forbindelsen vil gi mange positive virkninger både for Karmøy og Haugalandet: Kortere avstander og lavere transportkostnader. Redusert trafikkbelastning langs fv. 47/E134 på nordre del av Karmøy. Bedre vilkår for industri på Håvik og Kårstø. Lettere tilgang til Haugesund lufthavn, Karmøy. Prosjektet ble anslått til å koste ca 1,5 mrd. kroner i Hovedfinansieringskilden er bompengeinnkreving, både gjennom forhåndsinnkreving på fergesambandet over Boknafjorden og gjennom bompenger i T-forbindelsen (i armen mellom Fosen og Gismarvik i Tysvær). I tillegg har Karmøy kommune og Rogaland fylkeskommune bidratt med betydelige midler, både som tilskudd og forskutterte midler. Kommunen har også garantert for et beløp dersom kostnadene overstiger prosjektets styringsramme. Større utfordringer i 2012 med sprengningsmasser som må flyttes og lagres samt økt fjellsikringsarbeid i tunnelen har imidlertid ført til at prosjektets styringsramme er overskredet. Videre så kan sluttoppgjør med entreprenører føre til ytterligere kostnader. På den annen side så ser det ut til at inntekter fra forhåndsinnkrevingen av bompenger blir mye høyere enn forutsatt. Regionalplan for areal og transport på Haugalandet Det arbeides frem en regionalplan for areal og transport på Haugalandet. Rogaland fylkeskommune har ansvar for å utarbeide planen, mens Karmøy og de andre Haugalandskommunene medvirker i prosessen. Planen har et perspektiv på 40 år, og vil ha stor betydning for utbyggingsmønster og samferdselsutvikling i Haugalandsregionen. Fylkeskommunen vedtok en fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet så sent som Denne planen er gjeldende i dag, men utviklingen innen samferdsel på Haugalandet skaper et behov for en ny arealog transportplan. I den nye planen vil en særlig fokusere på samspillet mellom arealbruk og transportmengde- og mønster. Planprogram for regionalplanen ble vedtatt i juni 2011, og i dag er prosjektet i utrednings- og registreringsfasen. Det er lagt opp til at planforslag til regionalplanen er ferdig høsten

18 Årsmelding Samfunn Optimismen blomstrer Aktiviteten i næringslivet i 2012 har vært høy. 280 nye bedrifter etablerte seg i Karmøy i Dette er en økning på 104 bedrifter fra året før. Bare Stavanger og Sandnes har flere bedriftsetableringer i Rogaland. Etableringsraten i Karmøy var 6,99 mens den i gjennomsnitt i Rogaland var 6,80 pr innbygger. Konjunkturbarometeret viste at næringslivet har fortsatt stor tro på videre vekst i Spesielt i tilknytning til olje, gass og petromaritime næringer. Fremtidsrettet og pålitelig Karmøy ønsker å være en pålitelig og fremtidsrettet næringskommune hvor næringsutviklingen skal skje på næringslivets egne premisser. Vi skal være med å skape en kultur for næringsutvikling preget av vekst, kompetanse, innovasjon og lønnsomhet ved å initiere og koordinere næringsfremmende tiltak. Vi skal være en aktiv tilrettelegger både for næringslivet kommunen allerede har og for nyetableringer. Aktiviteten i næringsavdelingen i 2012 har vært høy. Foruten den ordinære driften har næringsavdelingen hatt flere prosjekter finansiert av bl.a. Innovasjon Norge, Rogaland fylkeskommune og det øvrige virkemiddelapparatet. Karmøy Omstillingsselskap AS satte i gang aktiviteter for over 4,7 millioner kroner i Dette utløste en samlet prosjektfinansiering på vel 9 millioner kroner. Et av prosjektene er et svært omfattende SMB-utviklingsprogram hvor 19 lokale bedrifter deltar. Hensikten med utviklingsprogrammet er å identifisere flere nye konkrete bedriftsprosjekter. I tillegg er det satt i gang et samarbeidsprosjekt med Innovasjon Norge og Norsk Designråd rettet mot maritim næring for å øke bedriftenes konkurransekraft. Gode utsikter Konjunkturbarometeret viser at Rogaland er i en særstilling. Både i forhold til landet for øvrig og ikke minst i forhold til den situasjonen vi ser internasjonalt. Vi bor og arbeider i et fylke hvor stort sett alle piler peker oppover. Næringslivet står overfor store muligheter som en følge av det høye aktivitetsnivået innenfor olje- og gassektoren. Forventningene for 2013 er høye. En av de viktigste følgene av at det går godt i næringslivet, er tilgangen på arbeidskraft. Ifølge Konjunkturbarometeret viser prognoser at i Rogaland kan hver tredje arbeidstaker i 2022 være av utenlandsk opprinnelse. En annen sentral følge er å ha tilstrekkelig tilgjengelig attraktivt areal for boligbygging og næringsetablering. I juni 2012 åpnet den nye veien mellom Norheim og Raglamyr som var starten på en omfattende næringsutbygging på rundt 450 mål i Karmøy kommune de nærmeste årene. Karmøy kommune la ut første etappe av feltet Raglamyr Sør for salg i slutten av Pågangen var så stor at alt ble solgt i første utlysning. Flere bedrifter sto på venteliste. Kommunen vil legge ut andre etappe i Klar for ny vekst Åpningen av T-forbindelsen i 2013 er et fremtidsrettet prosjekt som vil være med å forme fremtidens næringsliv. På kortsikt vil T-forbindelsen føre til et mer integrert næringsliv. Gjennom Karmøy kommune sin eierandel i Haugaland Kraft, har Karmøy størst eierinteresser i Haugaland Næringspark på Gismarvik. Med åpning av T-forbindelsen er det bare noen få minutter mellom Karmøy og den nye næringsparken på hele 5000 dekar. På lang sikt vil T-forbindelsen sammen med oppstarten av byggingen av Rogfast i 2015 føre til en regionsforstørrelse med Stavangerregionen. Det vil ta omkring 45 minutter å kjøre mellom Stavanger og Karmøy. De nye veiprosjektene betyr at vi blir en av de sterkeste næringsklyngene i landet, som naturligvis vil ha stor betydning for næringsutviklingen og befolkningsveksten i Karmøy. Næringslivet i Karmøy er robust og variert. Nye infrastrukturprosjekter er viktige både for næringsutviklingen og befolkningsveksten på Karmøy. Avstanden til sentrale knutepunkter er viktig for valg av lokalisering. I dag er det 30 minutter fra Sysselsatte personer med arbeidssted på Karmøy, etter næring (per 4. kvartal) Næringsgruppe Endring % av syssels. Helse- og sosialtjenester % Industri % Varehandel, motorvognreparasjon % Bygge- og anleggsvirksomhet % Transport og lagring % Undervisning % Forretningsmessig tjenesteyting % Jordbruk, skogbruk og fiske % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift % Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring % Personlig tjenesteyting % Overnatting og servering % Bergverksdrift og utvinning % Informasjon og kommunikasjon % Finansiering og forsikring % Elektrisistet, vann og renovasjon % Uoppgitt % SUM %

19 Skudeneshavn til flyplassen. Slike faktorer er et konkurransefortrinn for næringslivet, og kan ha betydning for enkelte når de skal velge sted å bosette seg. Gode kommunikasjonsmuligheter øker attraktiviteten. I dag er Stavanger-regionen et av de sterkest voksende områdene i landet. Nye veier vil bety at mye av den fremtidige veksten vil skje i Karmøy. Næringsvinneren i Nord-Rogaland For andre året på rad var to av tre finalebedrifter fra Karmøy under Haugesundsregionens næringsforenings årlige kåring av bedriftene i regionen. I år gikk Vassbakk & Stol av med seieren. Vassbakk & Stol er et spesialfirma for masseforflytting, graveog sprengningsarbeider. De har i underkant av 500 ansatte. Selskapet ble etablert i 1969 og omsetter i dag for vel 1 milliard. Hovedkontoret ligger i Kopervik på Karmøy og har avdelingskontorer i Hordaland, Sør-Rogaland og Staupe. Svært gledelig er det at bedrifter fra Karmøy dominerer listen over vekstbedrifter i Nord-Rogaland i Dagens Næringslivs årlige Gasselle-kåring. Årsmelding Samfunn Bildet til høyre viser omkjøringsveien fra Norheim (nede i bildet) til Raglamyr, og eiendomsutvikling i området. 1, 2 og 3 er næringsområdet Raglamyr Sør. Felt 3 har Karmøy kommune lagt ut for salg, og er nå i ferd med å fylles opp. Felt 2, Kinnestein, tilhører Haugaland Handelspark AS. Felt 4 er et boligfelt som bygges ut av A. Utvik AS. Felt 5, 6 og 7 er næringsområder eid av Haugaland Handelspark AS. Arbeidsplasser, sysselsatte og pendling i Karmøy (2011) Antall syselsatte med bosted i Karmøy Arbeidsplasser i Karmøy Netto pendling (- betyr ut av kommunen) Netto utpendling fra Karmøy Hvor arbeider Karmøybuen? (2011) Karmøy Haugesund Stavanger, Sandnes og Sola 791 Sokkelen 717 Tysvær 524 Bergen 306 Oslo 215 Andre Kilde: SSB Tallene over viser hvor sysselsatte bosatt i Karmøy kommune har sitt arbeidssted. Bosted er hentet fra Folkeregisteret og gjelder ved utgangen av perioden, mens arbeidssted er hentet fra bedrifts- og foretaksregisteret og gjelder bedriften hvor personen arbeider

20 Miljø Crex Karma - Åkerriksa som ble rikskjendis Årsmelding Samfunn Etikk Karmøy kommune har siden 2009 arbeidet med å redde restene av Norges hekkende bestand av åkerrikse. Ingen kommuner i landet har lyktes bedre, og Karmøy utgjør i dag et kjerneområde for arten i Norge sesongen ble den beste i Karmøy siden prosjektet startet. Etikk og etisk standard er noe som må være en del av den grunnmuren organisasjonen bygges på. Det bør derfor være et tema som det kontinuerlig jobbes med. I 2012 har det blant annet vært fokus på anskaffelser og innkjøp i kommunen, og det er gjennomført kurs i regelverket som gjelder for offentlige anskaffelser. Kommunen har etablert egne etiske retningslinjer, og prosessverktøy for dette. Et utdrag fra disse er gitt under. Etiske retningslinjer i Karmøy Karmøy kommunes oppgave er å arbeide for fellesskapets beste. Kommunens ansatte skal være seg bevisst at de er i innbyggernes tjeneste. Som ansatt i kommunen og dermed utøver av offentlig myndighet stilles det høye krav til etiske holdninger og integritet: Intensivering av landbruket har de siste tiårene gjort at bestanden av åkerrikse har falt dramatisk. I 2010 ble det antatt at den samlende bestanden av åkerrikse for hele landet var mellom 64 og 70 individer, og arten er selvsagt rødlistet. Direktoratet for naturforvaltning har laget en en egen handlingsplan for å berge fuglen fra utryddelse i Norge. Med handlingsplanen har det fulgt økonomisk støtte til bønder som frivillig setter av områder eller utsetter slåtten på enger hvor åkerrikse er hørt i løpet av forsommeren. Hovedårsaken for at Karmøy har lyktes så bra i dette arbeidet, er at bøndene har vært villige til samarbeid. Ved at prosjektet er gjort kjent gjennom media, har bønder tatt kontakt med kommunen når de har oppdaget åkerrikse på eiendommene sine. Det var slik historien om Crex Karma startet. Crex Karma Hannen som var hørt en tid på Ådland var en av i alt 11 registrerte rundt i kommunen i 2012, og denne hadde altså lykkes med å skaffe seg make og få unger på beina. Men da var det også slutt på idyllen. 12. august var det tid for siloslått på enga. Føreren av traktoren oppdaget noe som beveget seg i graset og hoppet ned for å forsikre seg om at det ikke var den døve gårdskatten. Det var da han oppdaget riksemor med unger. Han fikk tak i mora, som han slapp igjen, og 5 unger som han berget unna i ei bøtte. Tre av ungene ble kjapt sluppet ut igjen nær stedet de ble funnet, men to ble tatt vare på fordi de var våte og pjuskete. Den ene døde etter et par dager mens den andre tok til seg næring og ble vår Crex Karma. Mange gode hjelpere sørget for at oppfostringen av ungen gikk over all forventning. I denne perioden var det en stund vi fryktet at det skulle gå galt. Kyllingen skadet en fot og ble liggende uten å ta til seg særlig med føde. Men gode råd fra bl.a. ekspertise i England, fikk fart på Karma igjen og snart kunne den flyttes til eget bur på hjemstedet på Ådland hvor den ble ringmerket og fikk friheten tilbake Fra første dag ble åkerrikseungen mediayndling. Både lokalradio/tv og presse dekket begivenhetene i Crex Karma sitt liv. NRK sendte egen journalist fra Oslo for en direktesendt snutt på 9-timen, og de fulgte opp med mange omtaler etterpå helt til riksa fløy sin vei. Alle plikter lojalt å overholde de lover, forskrifter og reglementer som gjelder for kommunens virksomhet. Dette innebærer også at alle forholder seg lojalt til vedtak som er truffet. Ansatte som forhandler og/eller kjøper inn varer og tjenester på vegne av kommunen må være særlig aktpågivende når det gjelder mottak av gaver, habilitet, bistillinger, ekstraarbeid og sensitive opplysninger. Det forventes at den enkelte behandler alle de kommer i kontakt med gjennom arbeid eller arbeidsrelaterte aktiviteter med høflighet og respekt. Ansatte må ikke opptre på en måte som kan krenke menneskeverd eller som er egnet til å bringe Karmøy kommune i miskreditt. Karmøy kommune legger stor vekt på åpenhet, redelighet og ærlighet i all sin virksomhet. Alle ansatte har ansvar for å etterleve dette prinsippet. Ansatte har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i kommunen i henhold til arbeidsmiljølovens 2-4. Ansatte plikter å melde fra til arbeidsgiver om forhold hun eller han er blitt kjent med og som kan påføre arbeidsgiver, ansatte eller omgivelser tap eller skade. Den enkelte ansatte plikter å utføre sine oppgaver og opptre utad på en etisk forsvarlig måte slik at en ikke skader Karmøy kommunes omdømme. Ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes og samarbeidspartnernes tillit og holdning til kommunen. Kjøp eller aksept av seksuelle tjenester kan innebære utnyttelse av mennesker i en vanskelig situasjon, og kvinner og barn vil være spesielt utsatt. En slik opptreden vil også lett kunne få negativ virkning for den ansattes troverdighet og skade kommunens omdømme. Enhver ansatt i Karmøy kommune som er på tjenestereise eller annet oppdrag for kommunens regning så vel i Norge som i utlandet skal derfor avstå fra kjøp med videre av seksuelle tjenester. Dette gjelder også i den ansattes fritid på slikt oppdrag. Som ansatt i Karmøy kommune er det særlig viktig å: Opptre redelig i alle forhold. Opptre upartisk og profesjonelt. Bidra til åpenhet og innsyn i kommunens virksomhet. Ikke tilgodese venner, familie eller bekjente. Si fra hvis kritikkverdige forhold oppdages

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET

GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/2018 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 10.06.2014 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET 26.05.2014 Forslag til vedtak:

Detaljer

Årsmelding 2013 - Kommunen som vil at du skal lykkes

Årsmelding 2013 - Kommunen som vil at du skal lykkes Årsmelding 2013 Årsmelding 2013 - Kommunen som vil at du skal lykkes Innhold Nøkkeltall Hva skjedde i Karmøy i 2013? 2. Nøkkeltall 3. Rådmannens kommentar 4. Politisk ledelse 2011-2015 5. Konsernoversikt

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/1699. Formannskapet 18.05.2015

Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/1699. Formannskapet 18.05.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/1699 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 18.05.2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET DEN 12.05.2015. Forslag til vedtak:

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Solstein AS, Vea Øst Møtedato: 20.01.2014 Tid : Kl. 16.00 18.25 Funksjon Navn Parti Fremmøte Ordfører Simonsen Aase H Medlem Thorheim Helge FRP Forfall Medlem Knutsen

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015 KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014 7.april 2015 ÅRSBERETNING Selskapets art og hvor den drives Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS er et interkommunalt selskap

Detaljer

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note 2014 2014 2014 2013 36100 Betaling fra deltakere 47 205 61 050 109 800 84 870 36110 Deltakerbetaling

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret KARMØY KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 18.11.2008 Tid : Kl. 18.00 19.30 Funksjon Navn Parti Medlem Thorsen Bente Frp Medlem Rovik Eli M. Frp Medlem Endresen Einar

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner:

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: 2 KONTOPLAN 2.1 Oppbygging Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: - - (- ) art ansvar tjeneste prosjekt artskonto kostnadssted funksjonsområde

Detaljer

Årsmelding 2011 - Kommunen som vil at du skal lykkes

Årsmelding 2011 - Kommunen som vil at du skal lykkes Årsmelding Årsmelding - Kommunen som vil at du skal lykkes Innhold Nøkkeltall 2. Nøkkeltall 3. Rådmannens kommentar 4. Politisk ledelse -2015 5. Konsernoversikt Karmøy kommune 6. Årets tema: Samhandlingsreformen

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 243 176 247 841 214 692 241 519 Overføringer

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

bogafjell Sokn Årsregnskap 2015

bogafjell Sokn Årsregnskap 2015 bogafjell Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 1 376 867 1 164 550 1 056

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2010 Driftsregnskap 2010 DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Andre salgs- og leieinntekter -584 461-95

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Sak 23/08 Møte nr. 10/08 MØTEINNKALLING holder møte tirsdag 10.06.2008 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Lasse

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 FORETAKETS FORMÅL Bjugn kommunestyre vedtok å opprette foretaket i sak 04/25. Foretakets vedtekter 2 beskriver foretakets formål: 1. Foretakets formål er å etablere

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 25.10.2010 Tid : Kl. 16.00 18.15 Funksjon Navn Parti Fremmøte Medlem Sæbø Nina Ve FRP Medlem Rovik Eli M. FRP Medlem Endresen Einar FRP

Detaljer

Vestregionens Styringsgruppe Regnskap Budsjett Regnskap Driftsregnskap 2015 2015 2015 2014

Vestregionens Styringsgruppe Regnskap Budsjett Regnskap Driftsregnskap 2015 2015 2015 2014 Regnskap Budsjett Regnskap Driftsregnskap 2015 2015 2015 2014 Driftsinntekter Salgsinntekter 257 445 5 000 31 458 Overføringer med krav til motytelse 2 675 172 3 290 000 3 978 300 Overføringer uten krav

Detaljer

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF Noter 2014 Inntekter Leieinntekter 12 893 864 Andre driftsinntekter 186 968 177 Gevinst ved avgang driftsmidler 7 917 811 Offentlige

Detaljer

Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/4425. Hovedutvalg helse og omsorg 28.01.2015

Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/4425. Hovedutvalg helse og omsorg 28.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/4425 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg 28.01.2015 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - HOVEDUTVALG HELSE OG OMSORG 10.12.2014

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 04.05.2011 Tid: 18.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Det er med blandede følelser en registrerer at flere medier og instanser, deriblant Kommunal Rapport (KR), har grepet fatt i problemstillingen rundt pensjon

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 7/12 Regnskap og årsrapport 2011 Jon Olav Berget PS 8/12

Detaljer

Vågsøy kommune. Møteprotokoll. Helse- og omsorgsutvalg. Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30

Vågsøy kommune. Møteprotokoll. Helse- og omsorgsutvalg. Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30 Vågsøy kommune Møteprotokoll Helse- og omsorgsutvalg Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30 Til behandling: Saksliste nr. 011/14-012/14 Medlemmer: SP - Nils Isak

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010 Kvartalsrapport 1. kvartal 2010 SSTTYYRREETTSS KKOOMMEENNTTAARR TTI IILL KKVVAARRTTAALLSSRREEGGNNSSKKAAPPEETT PPRR 3311...0033...22001100 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18 VEDLEGG 1. Forslag til budsjett og økonomiplan -18 fra REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAPET (Tall i hele 1000 kr.) Kommentarer 2016 2017 2018 NETTO alle enheter, rådmannens forslag 719 965 734 629 747

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Endring av regnskapsprinsipp Fra 1.1.2015 har banken anvendt IAS 19R, og dermed endret regnskapsprinsipp, for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Banken

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 13.911.154,48 14.782.800,00 14.782.800,00 14.412.285,68 Andre salgs- og leieinntekter 20.146.090,02

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Økonomi Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Innsparingsmuligheter/Harmonisering g g Oppsummering Eiendeler,

Detaljer

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.04.2012 23839/2012 2011/9717 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/58 Formannskapet 02.05.2012 12/59 Bystyret 24.05.2012 Årsregnskap 2011 for Bodø

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/3039. Formannskapet 01.09.2014

Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/3039. Formannskapet 01.09.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/3039 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 01.09.2014 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET 25.08.2014 Forslag til vedtak:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2013 Rådmannens innstilling: 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. 2. Det

Detaljer