5 PLAN FOR DE ELDRE... 28

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "5 PLAN FOR DE ELDRE... 28"

Transkript

1 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING BAKGRUNN HENSIKT BEGREPER MANDAT PLANFORUTSETNINGER BEFOLKNINGSPROGNOSE ØKONOMISKE FORUTSETNINGER LOVGRUNNLAGET RETT TIL TJENESTER ETTER SOSIALTJENESTELOVEN RETT TIL TJENESTER ETTER KOMMUNEHELSETJENESTELOVEN HELSEPERSONELLOVEN KVALITETSFORSKRIFTEN SAKSBEHANDLING ARBEIDSOMRÅDER OG TJENESTER POLITISKE FØRINGER UTFORDRINGER HOVEDUTFORDRINGER FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN UTFORDRINGER FOR FYSISK FUNKSJONSHEMMEDE OG MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING UTFORDRINGER OG TJENESTER HOVEDSAKLIG RETTET MOT ELDRE UTFORDRINGER INNEN DEMENSOMSORGEN PLAN FOR DE ELDRE OMSORGSTRAPPA SYKEHJEM HJEMMETJENESTER PLAN FOR DEMENS HVA ER ALDERSDEMENS? PROGNOSER OVERSIKT OVER TILBUD INNEN DEMENSOMSORG I KONGSVINGER KOMMUNE BEMANNING VED DE ULIKE ENHETENE / INSTITUSJONENE FORSLAG TIL HVORDAN MAN OPPNÅR ET SAMLET, MEN DIFFERENSIERT TILBUD TIL PERSONER MED DEMENS BEMANNING / BEMANNINGSNORMER INTERKOMMUNALT SAMARBEID PÅRØRENDESAMARBEID BEHOVET FOR OG ORGANISERING AV OPPLÆRING/KOMPETANSEHEVING AV PLEIEPERSONELL INNEN DEMENSOMSORGEN OPPSUMMERING FYSISK FUNKSJONSHEMMEDE OG MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 7.1 TJENESTER FOR FUNKSJONSHEMMEDE MÅLET MED HVPU-REFORMEN DAGENS SITUASJON MANGEL PÅ PERSONALE OG MANGLENDE SAMORDNING HVILKE TJENESTER YTES PER I DAG TIL UTVIKLINGSHEMMEDE: VISJONER OG FREMTIDSPERSPEKTIV BOLIGPLANLEGGING FREMTIDIG ORGANISERING AV AVDELINGER FYSISK FUNKSJONSHEMMEDE PLAN FOR AVLASTNINGSTILBUDET TIL FUNKSJONSHEMMEDE BARN 0-18 ÅR... 53

2 2 8 UNIVERSELL UTFORMING KOMPETANSE STABIL GRUNNBEMANNING REKRUTTERE OG BEHOLDE FOKUSOMRÅDER SAMARBEID MED FRIVILLIGE AKTØRER PERSONER MED MINORITETSETNISK BAKGRUNN VEDLEGG VEDLEGG 1 TITTEL:KARTLEGGING AV RESSURSFORDELING VEDLEGG 1 TJENESTEBESKRIVELSE BOFELLESSKAP VEDLEGG 2 TJENESTEBESKRIVELSE OMSORGSBOLIG VEDLEGG 3 TJENESTEBESKRIVELSE KORTTIDSOPPHOLD PÅ SYKEHJEM VEDLEGG 4 TJENESTEBESKRIVELSE LANGTIDSOPPHOLD PÅ SYKEHJEM VEDLEGG 5 TJENESTEBESKRIVELSE HJEMMEHJELP VEDLEGG 6 TJENSTEBESKRIVELSE HJEMMESYKEPLEIE VEDLEGG 7 AKTIVITETSPLAN HJEMMEBASERTE TJENESTER VEDLEGG 8 AKTIVITETSPLAN SYKEHJEM VEDLEGG 9 AKTIVITETSPLAN FOR DEMENSOMSORGEN VEDLEGG 10 AKTIVITETSPLAN - MENNESKER MED PSYKISK UTV.HEMNING VEDLEGG 11 AKTIVITETSPLAN FOR PERSONER MED FYSISK FUNKSJONSHEMMING VEDLEGG 12 AKTIVITETSPLAN FOR FUNKSJONSHEMMEDE BARN

3 3 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Det er tidligere utarbeidet omsorgsplaner i vår kommune: Den første eldreplanen ( Forslag til handlingsplan for styrking av eldreomsorgen K-sak 1/98) ble vedtatt i Denne planen ble senere revidert i I 2000 vedtok kommunestyret Plan for eldreomsorgen i sak 101/2000. Plandokumentet var grunnlag for statlige overføringer slik at kommunen kunne styrke kapasiteten for å møte økningen av antallet omsorgstrengende. Det har fra sentralt hold blitt stilt krav om politisk vedtakelse og innarbeiding i kommunens økonomiplan og budsjett. Plandokumenter går ut på tid og gjelder for en begrenset tidsperiode. Denne omsorgsplanen tar for seg kommunens samlede omsorgstjenester for perioden 2006 til og med 2009, og tar stilling til de forutsetninger kommunen nå står overfor, med de prognoser og forventninger som man nå kjenner til og kan legge til grunn. Psykiatriplanen fremstår som et eget dokument som vedlegg til omsorgsplanen. 1.2 Hensikt Med omsorgsplanen ønsker vi å få til et helhetlig og koordinert grep om etterspørselen av de forskjellie omsorgstjeneser befolkningen har fra man er et ungt menneske til man eldes. Det handler om å kunne utnytte de begrensede ressurser på en best mulig måte. Kommunen skal yte en best mulig omsorgsdekning både i kvalitet og omfang. Dokumentet representerer administrasjonens vurderinger og tilrådninger. Det er våre politikeres oppgave å prioritere økonomien. Omsorgsplanen er et viktig grunnlagsdokument for politikernes arbeid. 1.3 Begreper Innledningsvis bør de viktigste begrepene som benyttes i planen vies oppmerksomhet: Omsorgsbolig Betegnelse på tilrettelagt bolig; en funksjonell bolig som er tilpasset mennesker med funksjonssvikt og hjelpebehov. I boligen skal man etter behov kunne motta heldøgns pleie og omsorgstjenester. Omsorgsboliger kan bygges som enkeltstående boliger eller samlokaliseres og innrettes som for eksempel bofellesskap. Omsorgsbolig er ikke en lovregulert boform juridisk sett er boligen å betrakte som beboerens hjem og omsorgsbolig er ikke for institusjon å regne. Omsorgstjenestene som ytes i omsorgsboligen er å betrakte som hjemmebaserte tjenester. Man kan knytte fast og stasjonær bemanning i boligene dersom man finner det hensiktsmessig Bofellesskap Bofellesskap er grupper av boliger der den private boenheten er forholdsvis selvstendig, men fellesarealet er like viktig, og boligdelen kan være areal- og funksjonsmessig noe nedtonet i forhold til frittstående boliger.

4 Korttidsplass Midlertidig opphold i sykehjem. Oppholdet kan ha ulike formål; rehabilitering, behandling, vurdering, avlastning. Korttidsplass kan ha varierende lengde, vanligvis 2-3 uker Hjemmebaserte tjenester Fellesbetegnelse på tjenester som ytes i hjemmet. Omfatter praktisk bistand og opplæring i dagligdagse gjøremål, samt hjemmesykepleie. Hjemmesykepleie ytes iht. kommunehelsetjenesteloven, praktisk bistand (herunder hjemmehjelp) iht. sosialtjenesteloven Hjemmesykepleie Er en ambulerende helsetjeneste rettet mot hjemmeboende i alle aldre. Lovpålagt tjeneste, som i tillegg til pleiefaglige oppgaver skal drive informasjon, støtte og undervisning. Tjenesten drives døgnkontinuerlig Avlastning Betegnelse på ulike tiltak som kan settes inn for å gi pårørende/andre omsorgspersoner avlastning og fritid fra krevende omsorgsoppgaver. Avlastningen kan gis som tiltak i private hjem, som spesielt innrettet avlastning for barn eller som opphold i sykehjem for pleietrengende eldre. Avlastning er vederlagsfri IPLOS Individuell PLeie og OmsorgsStatistikk. IPLOS er systematisert standardinformasjon basert på individopplysninger om søkere og mottakere av kommunale sosial- og helsetjenester. Det er et obligatorisk verktøy for rapportering, dokumentasjon og statistikk for kommuner og sentrale myndigheter. Mål for kommunene er at IPLOS skal gi standardisert informasjon om søkere og tjenestemottakeres funksjonsnivå og tjenestebehov. Informasjonen skal anvendes i saksbehandling, tjenesteutøvelse og planlegging av tjenester. Systemet skal gi statistikk til fagfolk, administrasjon og politikere KOSTRA KOmmune-STat-RApportering. Tallmaterialet omfatter det meste av virksomheten i kommunene og fylkeskommunene, herunder økonomi, skoler, helse, kultur, miljø, sosiale tjenester, boliger, tekniske tjenester og samferdsel. Tallene belyser prioriteringer, dekningsgrader og produktivitet ved hjelp av et stort antall nøkkeltall Telemedisin Undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter, samt opplæring av pasienter og personale via elektroniske systemer. Teknologien gir umiddelbar tilgang til ekspertise og pasientinformasjon uavhengig av hvor pasient eller informasjon befinner seg Multidose Dette innebærer at legemidler som før ble lagt i dosett manuelt, nå pakkes maskinelt til den enkelte bruker. Det pakkes i gjennomsiktige forpakninger til hvert doseringstidspunkt.

5 5 Det vanligste er levering for to ukers forbruk. Sykepleiere sparer mye tid på ordningen og kvalitetssikringen bedres vesentlig. Det er ikke kommunen som foretar pakking Håndholdt teknologi Datateknologi benyttet i hjemmebaserte tjenester som letter der og da tilgangen til brukerdata, etterlever lovpålagt dokumentasjonsarbeid, og man kan forenkle dataregistrering og tidsbruk forbundet med dette. Stikkordet er logistikk-forbedring Smarthus-teknologi Teknologiske løsninger bygget inn i boliger. Samlebetegnelse for IKT anvendt i boliger der de ulike komponentene kommuniserer med hverandre i nettverk. Det kan benyttes til overvåking, varsling og handling etter kriterier. Gir også muligheter for automatisert kommunikasjon med omverdenen Dekningsgrad Viser kommunens kapasitet til å dekke behovet for tjenester Heldøgns omsorg og pleie Tjenestemottaker har døgnkontinuerlig tilgang på pleie- og omsorgstjenester. Begrepet gir i seg selv ingen beskrivelse av innhold og omfang av tjenesten, men hensikten er at tjenestene skal være individuelt tilpasset og utført av tilstrekkelig og kompetent personell. Det er opp til kommunen å bestemme hvor heldøgns omsorgstjenester skal ytes; i eget hjem, på sykehjem eller i forskjellige boformer Sanserom Det er et stimulerende multisensorisk miljø som utfordrer til aktiviteter basert på sanselige opplevelser. Hensikten er å forsøke å optimalisere opplæringsmiljøet for mennesker med store funksjonshemminger. Det skapes et behagelig miljø som stimulerer sanser med spesielle kombinasjoner av musikk, lyd, lyseffekter, vibrasjon, følbare inntrykk og ulike lukter BPA Brukerstyrt personlig assistanse. Alternativ tjenestetilrettelegging for personer med omfattende bistandsbehov Syndrom Et medisinsk uttrykk for en sammenstilling av symptomer og tegn som ofte opptrer sammen Omsorgstrappa (Se punkt 5.1.) IP (Individuell Plan) IP er et verktøy som skal bidra til at personer med langvarige og sammensatte behov for tjenester får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Planen skal være et verktøy som sikrer at alle tjenestene samordnes og blir vurdert i en sammenheng. Individuell serviceplan(isp) og Individuell plan(ip) brukes henholdsvis for barn(0-18 år) og voksne.

6 Brukermedvirkning Med brukermedvirkning menes den innflytelse bruker har i forhold til å delta i beslutninger og utforming av tjenestetilbud der han/hun selv berøres. Brukermedvirkning forutsetter at den hjelptrengende ikke lenger skal betraktes som en ensidig mottaker av tjenester. Brukeren skal innta en rolle som aktiv deltaker i sin egne prosesser. 6

7 7 2 MANDAT Delprosjektgruppa har forholdt seg til følgende mandat: Å utarbeide plan for omsorgstjenester for perioden innen de angitte delområder med beskrivelse av utfordringer, muligheter, prioriteringer og konsekvenser. Delområdene er: Institusjonstjenestene Hjemmebaserte tjenester Tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemning Tjenester til fysisk funksjonshemmede Mennesker med psykiske lidelser Prosjektgruppa har bestått av: Øivind Græsmo, leder Terje Syversen, Funksjonshemmedes råd Thorbjørn Hæhre, Eldres Råd Anne Marie Moshølen, hovedtillitsvalgt Norsk Sykepleierforbund Anita Strandseter, Fagforbundet Gunilla Seyfarth, Brandval omsorgsenhet Marianne Aspebakken, N,.K.S Skyrud demenssenter AS Svein Engelstad, Arpeiderpartiet Kjell Arne Hansen, Fremskrittspartiet. Helge Mosand Haakonsen

8 8 3 PLANFORUTSETNINGER 3.1 Befolkningsprognose Kongsvinger kommune har ved hjelp av KOMPAS utarbeidet prognose for befolkningsutviklingen med 0,2 % befolkningsvekst pr. år i planperioden og moderat boligbygging. Prognosen legger opp til en samlet befolkningsvekst på 2,6 % i planperioden, og tar utgangspunkt i følgende forutsetninger: 1. Fødte. Tallene baserer seg på den nasjonale utviklingen, samt den utvikling Kongsvinger har hatt de siste 5 årene ( ). Det blir født færre enn det dør. 2. Døde. Tallene baserer seg på de nasjonale forutsetninger, samt utviklingen i Kongsvinger de siste 5 årene ( ). 3. Flytting. Kongsvinger har de siste årene hatt en netto innflytting. Prognosen legger til grunn at dette fortsetter. 4. Botettheten går ned; nå bor det 2,2 personer i snitt i hver boenhet. Prognosen viderefører at botettheten går ned. I år 2014 er botettheten beregnet til 2, Boligprogrammet legger opp til ca. 50 boenheter pr. år. Det tas ikke hensyn til at boligbyggingen var noe høyere på slutten av 90-tallet. 6. Boligprogrammet er inndelt i tre boenheter etter størrelse. Alder og antall innflyttere er avhengig av boenhet; 1. 1-roms: 1,5 personer pr boenhet, unge, eldre og godt voksne 2. 2 roms (små boenheter): 1,5 personer pr. boenhet, unge, eldre og godt voksne 3. 3-roms (middels store boenheter): 3 personer pr boenhet, unge par med små barn og noen godt voksne roms (middels store boenheter): 3 personer pr. boenhet, unge par med små barn og noen godt voksne 5. 5 roms (store boenheter): 3,5 personer pr. boenhet, unge familier med flere barn 6. 6-roms (store boenheter): 3,5 personer pr. boenhet, unge familier med flere barn 7. Boligprogrammet fordeler hovedtyngden av boligveksten til Kongsvinger by (80 %). Ca. 20% legges til tettsted/spredt. Boligbyggingen i Kongsvinger by er fordelt med 50% Sentralskolen skolekrets, 25% Langeland skolekrets og 25% Vennersberg skolekrets % omsetting av boliger pr. år. Nye boliger omsettes andre gang etter 5 14 år og 0,2 % av eksisterende boliger utgår hvert år. For kommunen som helhet ser prognosen slik ut for årene for aldersgruppene 70+: Kongsvinger

9 Kommentar: For planperioden er det ikke betydelige endringer i befolkningsutviklingen. I gruppen er det nedgang i planperioden. I gruppen år går også tallet ned; fra 770 til 741. For de eldste eldre, gruppen 90+, er det en økning på 12 personer. For hele gruppen 70+ er det i planperioden en reduksjon med 78 personer. Tab. Fordeling aldersgruppen 90+ i % : ikke tjeneste, institusjon, mottakere hjemmetjenester Fordeling 90+ Land u. Oslo KOSTRA 08 Elverum Stange Kongsvinger 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Har ikke tjeneste Bor på institusjon Mottar hjemmetjenester Med dagens dekningsgrad for institusjon og hjemmetjenester vil antall tjenestemottakere i gruppen 90+ variere slik i planperioden(antall personer): Endr Endr Endr. Ikke tjeneste 16,26 18,19 + 1,93 19,90 +1,70 18,83-1,07 Institusjon 22,26 24,90 +2,64 27,25 +2,35 25,80-1,45 Hjemmetjenester 37,46 41,90 +4,44 45,85 +3,95 43,40-2,45 Prognosen for befolkningsutviklingen på de enkelte omsorgsdistrikt fortoner seg slik: Tab. Befolkningsprognose Sentrum omsorgsdistrikt: Sentrum Kommentar: For planperioden er det en nedgang i gruppen år på 12 personer. I gruppen år er det også nedgang; gruppen reduseres med 19 personer. De eldste eldre, gruppen 90+, øker med 7 personer. For hele gruppen 70+ er det en reduksjon på 24 personer. Tab. Befolkningsprognose Austmarka omsorgsdistrikt Austmarka Kommentar: For planperioden er det en nedgang i gruppen år med 16 personer. I gruppen år er det en økning på 6 personer. For 90+-gruppens vedkommende tilkommer det 2 personer i planperioden. For hele gruppen 70+ er det en reduksjon på 8 personer

10 10 Tab. Befolkningsprognose Brandval omsorgsdistrikt Brandval Kommentarer: For planperioden er det nedgang i gruppen år med 33 personer. I gruppen år er det reduksjon med 16 personer, mens for gruppen 90+ er det en liten økning på 3 personer. Gruppen 70+ reduseres med 46 personer. 3.2 Økonomiske forutsetninger De sektorvise økonomiske reduksjonene iht. utkast til økonomiplan (tall i 1000 kr): Sektor Administrasjon Skoler Barnehager Kultur og service Helse og sosial Pleie og omsorg Funksjonshemmede Teknisk Sum Lovgrunnlaget Disse lovene med tilhørende forskrifter regulerer omsorgstjenestene: Lov om sosiale tjenester mv. av 13. desember 1991 nr. 81 Lov om helsetjenesten i kommunene av 19. november 1982 nr. 66 Lov om tilsyn med helsetjenesten av 30. mars 1984 nr. 15 Pasientrettighetsloven av 2. juli 1999 nr. 63 Helsepersonelloven av 2. juli 1999 nr. 64 Lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr. 17 Retten til tjenester reguleres i hovedsak i to lover: kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Kommunen yter også tjenester som ikke er nedfelt i lov; slik som for eksempel matombringing og dagsentertilbud. 3.4 Rett til tjenester etter sosialtjenesteloven Rettskrav til ytelser har personer som fyller vilkårene i lovens 4-3. Det er her to alternative vilkår: For å ha krav på hjelp må en person enten ikke kunne dra omsorg for seg selv eller være helt avhengig av praktisk 1 eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål. Det er ingen særregler for bestemte klientgrupper. Det at man har rettskrav etter 1 I lovmerknadene blir praktisk bistand brukt som betegnelse på hjemehjelps- og husmorvikatjenester og annen hjelpevirksomhet for funksjonshemmede, barnefamilier, eldre og andre personer som trenger slik hjelp. Bestemmelsen omfatter også hjelp til personlig stell og egenomsorg, men ikke hjemmesykepleie som er en tjeneste som hører inn under kommunehelsetjenesteloven.

11 11 sosialtjenesteloven 4-3, gir ikke automatisk krav på bestemte ytelser. Hvilke tjenester som skal innvilges og i hvilket omfang, tilligger kommunen å avgjøre. Men det skal i følge lovens 8-4 legges stor vekt på hva brukeren mener. Fyller en person vilkårene i 4-3, kan vedkommende ha krav på tjenester i henhold til 4-2, bokstav a-d.: a) Praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse, til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker. b) Avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. c) Støttekontakt for personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer. d) Plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til dem som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller av andre årsaker. 3.5 Rett til tjenester etter kommunehelsetjenesteloven 1-1 (kommunens ansvar for helsetjenesten) Landets kommuner skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Kommunens helsetjeneste omfatter offentlig organisert helsetjeneste som ikke hører under stat eller fylkeskommune, og privat helsevirksomhet som drives i henhold til til avtale med kommunen som nevnt i 4-1. Etter loven skal kommunen sørge for nødvendig helsehjelp til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. I henhold til 1-3 skal kommunens helsetjeneste omfatte følgende oppgaver: 1. fremme helse og forebyggelse av sykdom, skade eller lyte 2. diagnose og behandling 3. medisinsk habilitering og rehablitering 4. pleie og omsorg For å løse disse oppgavene plikter kommunen å sørge for bl.a. hjemmesykepleie, allmennlegetjeneste, fysioterapi, sykehjem eller boform med heldøgns omsorg og pleie. I tillegg yter kommunen ergoterapitjeneste Loven gir ikke rett til bestemte helsetjenester, men man har rett til nødvendig helsehjelp, og kommunen må prioritere i henhold til de tilgjengelige ressurser. Nødvendig helsehjelp er et strengt krav, og tilsier at man har rett til hjelp etter minimumsstandard som sikrer at helt livsviktige behov må dekkes. Når det gjelder retten til oppfyllelse av helt nødvendig helsehjelp, kan kommunen ikke ta ressursforbehold. Verken kommunehelsetjenesteloven eller sosialtjenesteloven gir rett til bestemte typer tjenester. Men det gis rett til nødvendig helsehjelp, og fyller man vilkår i sosialtjenesteloven har man rett til sosiale tjenester/ytelser. Men det er kommunens ressurssituasjon som kan være avgjørende for hvilke tjenester som faktisk tilstås. 3.6 Helsepersonelloven 1 Lovens formål Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjeneste.

12 12 I loven stilles en rekke krav til helsepersonell, slik som krav til yrkesutøvelse, pliktmessig avhold, taushetsplikt og opplysningsrett, meldeplikt, opplysningsplikt, dokumentasjonsplikt mv. I 4 stilles det krav til faglig forsvarlighet: Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient. Departementet kan i forskrift bestemme at visse typer helsehjelp bare kan gis av personell med særskilte kvalifikasjoner. Kravet om forsvarlig yrkesutøvelse er lagt på det enkelte helsepersonell på individnivå, det samme gjelder andre plikter som nevnt over. Men det stilles også krav om organisering av virksomhet som yter helsehjelp. Virksomheten skal organiseres slik at helsepersonellet settes i stand til å overholde sine lovpålagte plikter: 16. Organisering av virksomhet som yter helsehjelp og internkontroll. Virksomhet som yter helsehjelp, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om organisering av virksomhet som yter helsehjelp og om internkontroll. Dette betyr at ledelsen i en kommune/virksomhet har ansvar for å legge forholdene til rette. Helsepersonell kan ikke instrueres av arbeidsgiver eller andre til å utføre handlinger som de anser å være i strid med forsvarlighetskravet eller andre plikter bestemt i lov. Denne bestemmelsen er tatt med i helsepersonelloven av pedagogiske grunner. Bestemmelsen sikrer at helsepersonell først og fremst skal ta faglige hensyn når hjelp skal ytes. Plikten er i samsvar med plikten som nedfelles i kommunehelsetjenesteloven 1-3a om forsvarlig organisering av helsetjenester. 3.7 Kvalitetsforskriften I medhold av kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven er det gitt forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenester. Forskriften er en supplering av øvrig regelverk, med vektleggelse av enkeltindividets grunnleggende behov og kvalitet i de kommunale pleieog omsorgstjenestene. Respekt for egenverdi og livsførsel skal ivaretas. Kvalietsforskriften gir i seg selv ingen nye rettigheter. Men kommunen pålegges en plikt til å utforme skriftlige prosedyrer som sikrer at de som benytter pleie- og omsorgstjenester får ivaretatt sine grunnleggende behov. I forskriftens 3 omhandles oppgaver og innhold i tjenestene Oppgaver og innhold i tjenestene Kommunen skal etablere et system av prosedyrer som søker å sikre at: tjenesteapparat og tjenesteytere kontinuerlig tilstreber at den enkelte bruker får de tjenester vedkommende har behov for til rett tid og i henhold til individuell plan når slik finnes

13 13 det gis et helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten brukere av pleie- og omsorgstjenester, og eventuelt pårørende/verge/hjelpeverge, tas med på råd ved utforming eller endring av tjenestetilbudet. Den enkelte bruker gis medbestemmelse i forbindelse med den daglige utførelse av tjenestene For å løse de oppgaver som er nevnt foran skal kommunen utarbeide skriftlige nedfelte prosedyrer som sikrer at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov. Med det menes bl.a.: oppleve trygghet, forutsigbarhet og respekt i forhold til tjenestetilbudet mulighet til selv å ivareta sin egenomsorg grunnleggende fysiologiske behov som tilstrekkelig næring (mat og drikke), variert og helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise få ivaretatt personlig hygiene og naturlige funksjoner (toalett) tilpasset hjelp ved av- og påkledning følge en normal døgnrytme og unngå uønsket og unødig sengeopphold mulighet for ro og skjermet privatliv, selvstendighet og styring av eget liv mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter både ute og inne nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling, rehabilitering, pleie og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene en verdig livsavslutning i trygge og rolige omgivelser tilbud tilrettelagt for personer med demens og andre som selv har vanskelig for å formulere sine behov selvstendighet og styring av eget liv tilbud om eget rom ved langtidsopphold Føringene over er utrykk for hva som menes å være helt grunnleggende krav som må oppfylles for at omsorgstjenestene skal ligge på et forsvarlig minimumsnivå. 3.8 Saksbehandling For tjenestene hjemmesykepleie, hjemmehjelp, plass i sykehjem, omsorgslønn, BPA, boveiledning og støttekontakt gjelder forvaltningslovens regler om saksbehandling. Det fattes enkeltvedtak på tjenester, og bruker har klagerett. Klageinstans er Fylkesmannen i Hedmark og Helsetilsynet i Hedmark. For tjenester hjemlet i kommunehelsetjenesteloven er det en egen kommunal klagenemnd. 3.9 Arbeidsområder og tjenester De senere årene har kommunen gjort betydelige utbygginger og endringer innen omsorgssektoren: Austmarka sykehjem 8 plasser tatt i bruk i Roverudhjemmet 48 plasser ombygget og tilbygget, tatt i bruk omsorgsboliger er bygget i tilknyttning til Roverudhjemmet ombygging av tidligere aldersboliger. N.K.S. Skyrud demenssenter er ny- og ombygd.

14 14 Holt bofellesskap med 14 boenheter er tatt i bruk mars Hov bofellesskap med 16 leiligheter Austbo 20 leiligheter Holt sykehjem er nedlagt det er imidlertid 5 nybygde sykehjemsplasser som for tiden ikke er i bruk. Dagtilbud i Holt bofellesskap er etablert i samarbeid med Frivillighetssentralen og Eskoleia Omsorg. 32 omsorgboliger er bygget på Sentrum syd Holtstien og Anna Qvams veg. Videre er 14 boenheter under planlegging på Holt gård og 5 ved Heberheimen forbeholdt henholdsvis eldre og funksjonshemmede. I 1996 ble det opprettet avlastningsavdeling for barn. Kommunens institusjonsplasser er slik fordelt: Roverudhjemmet 48 Langelandhjemmet 76 Austmarka sykehjem 8 N.K.S. Skyrud demenssenter 28 (inkl. Gnisten) I tillegg kommer 5 sykehjemsplasser ved Holt bofellesskap som ikke er i drift Gnisten En interkommunalt drevet rehabiliteringsavdeling er lagt til N.K.S.Skyrud Demenssenter som midlertidig ordning fra Dette er sykehjemsplasser øremerket rehabilitering. Disse drives i samarbeid med Nord-Odal kommune som har 0,75 plass. Det er 5 plasser ved avdelingen. Driften er tilpasset økonomi- og bemanningssituasjonen. I perioden var utnyttelsesgraden i forhold til disponible senger 41,45% 2. Til tross for den reduserte kapasiteten yter avdelingen et betydelig bidrag. 55 pasienter er behandlet hittil i år. Resultatet er bedret funksjonsnivå og mindre behov for pleie- og omsorgstjenester. I tillegg betyr det økt livskvalitet for den enkelte bruker. Kun 9 pasienter er overført til sykehjem etter opphold ved Gnisten, og disse er overført til planlagte og midlertidige opphold Avlastning Avlastningstilbudet til eldre ligger til sykehjemmene, sammen med øvrige korttidsplasser. Kommunen har en meget lav andel korttidsplasser. Avlastning til barn gis ved avlastningsavdelingen ved Heberheimen aktivitets- og avlastningsenhet, og i private hjem Hjemmesykepleie Tjenestene drives av Brandval omsorgsenhet, Austmarka omsorgsenhet og Hjemmebaserte tjenester sentrum. Dette skal være en fleksibel, ambulerende helsetjeneste som skal gi tilbud til alle aldersgrupper. Det har vært en økning i antallet brukere av denne tjenesten, spesielt innen sentrumsområdet. Se tabell under Tjenesten er vederlagsfri Hjemmehjelp For hjemmehjelpstjenesten er brukertallet mer stabilt enn for hjemmesykepleien. Tjenesten yter praktisk bistand og i noen grad opplæring i dagliglivets gjøremål. Bidrar også med 2 Grunnet lav grunnbemanning ble avdelingen drevet med halvt belegg i helger og høytider, samt nedstengning for avvikling av fellesferie. Utnyttelsesgraden tar utgangspunkt i drift av 5 senger hele året

15 15 hjelp til personlig hygiene og annen personrettet hjelp denne delen av hjelpen er vederlagsfri (jfr. hjemmesykepleie), men for øvrig er hjemmehjelp en betalingstjeneste. Vederlagsbetalingen reguleres i egen forskrift. Hjemmehjelpstjenesten er betydelig redusert; fra om lag 60 årsverk i 1994 til 17,5 pr. juli Etter kutt i 2006 vil tjenesten disponere 11,75 årsverk. Se tabell under Bofellesskap for eldre Holt bofelleseskap 14 beboere. Er bemannet med 1 årsverk som suppleres av hjemmebaserte tjenester. Kafeteria og dagtilbud. Hov bofellesskap 16 beboere. Bemannet med 3,94 årsverk som suppleres av hjemmebaserte tjenester. Austbo har 20 leiligheter og 25 bebeoere. Her er det hjemmebaserte tjenester som er tjenesteytere. Kafeteria. Bofelleskapene er boliger og ikke institusjon. Det er kommunens tiltaksteam som prioriterer ved tildeling av boliger Bofellesskap for psykisk utviklingshemmede Tommelstadgata: 8 leiiligheter og en avlastningsleilighet Schøyens veg: 4 leiligheter Rastavegen: 2 boliger, 6 brukere Skriverlunden: 18 leiligheter i bofellesskap Eldresenter/dagsenter Eldresenter drives i både kommunal- og ikke kommunal regi. Roverud: dagsenter drives av Frivillighetssentralen i samarbeid med kommunen og Lions ca. 20 brukere. Egenandel kr 100. Lokalisert til Roverudhjemmet Dagtilbud i Holt bofellessskap Tilbudet drives i samarbeid mellom Eskoleia, Frivillighetssentralen og kommunen. For tiden en åpningsdag i uka, om lag 15 brukere. Egenandel kr 140 pr. dag Dagsenteret ved Langelandhjemmet Omtrent 80 brukere i alt, hvor ca. 15 personer daglig betjenes 5 dager i uka. Transport med drosje, og det betales egenandel kr 140 pr. dag. 2 årsverk er tilknyttet senteret Dagtilbud N.K.S Skyrud demenssenter Her gis tilbud 3 dager i uka til 8-10 brukere. Samarbeid mellom ressursteam, korttidsavd. og dagsenter. Drosjetransport. Egenandel kr 140 pr dag Blinken dagsenter Gir arbeids- og aktivitetstilbud til 24 brukere. Innhold: vaskeri, kafévirksomheter, produksjon, montering, forming, interne og eksterne tjenester og sosial stimulering. Ressurser: 6,2 årsverk Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Alternativ organisering av tjenester til sterkt funksjonshemmede personer som har behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Tjenestetilbudet kan rasjonaliseres ved hjelp av BPA, og ordningen innebærer at tjenestemottaker er arbeidsleder/arbeidsgiver i

16 16 forhold til assistenten. Brukerstyring er sentralt i ordningen. Hensikten er å gi bruker et aktivt og uavhengig liv funksjonshemming til tross. Ordningen finansieres av kommunen og egen statlig tilskuddsordning. Pr. juli 2006 mottar 6 personer tjenesten. Økonomisk omfang: kr Ergoterapi Det er 3,8 ergoterapeutstillinger. En 80% stilling er knyttet til rehabiliteringsavdelingen Gnisten. Tjenesten er organisert i Helse- og rehabiliteringsenheten, men samvirker med pleie- og omsorgstjenestene, både hjemmetjenester og institusjon. Antall brukere i ergoterapitjenesten er økende: Pr. juli har brukere mottatt bistand fra ergoterapitjenesten, mens tallet for hele 2005 var 948 personer. 50% av innbyggerne over 80 år og nesten alle over 90 mottar ergoterapitjeneste. Det er etablert samarbeidsteam på omsorgsenhetene, og samarbeidet betegnes som godt. Brukere av hjemmebaserte tjenester gis 1. prioritet, men tjenesten gir også hjelp til beboere ved sykehjem. En av ergoterapeutene har et spesielt ansvar for funksjonshemmede barn. Helhetlig for tjenesten er at den skal hjelpe alle funksjonshemmede, herunder å vurdere behov for tekniske hjelpemidler, søke om/formidle utlån og boligtilrettelegging. Det er et bredt spekter av tekniske hjelpemidler; hørselsutstyr, synshjelpemidler, hjelpemidler til bevegelseshemmede og psykisk utviklingshemmede (for eksempel avanserte biler). Dessuten bidrar ergoterapeutene med sin kompetanse innen kommunal bolig- og byplanlegging. Tjenesten yter et viktig og ofte avgjørende bidrag til at mennesker med nedsatt funksjonsevne fortsatt skal kunne bo hjemme, og til at det skal være mulig for hjemmetjenestene å ivareta omsorgsoppgavene i hjemmet. Tab. Statistikk for ergoterapitjenesten antall brukere aldergruppering periode : Aldersgruppe Menn Kvinner Begge 0-6 år år år år år år år år år år og eldre Totalt Etterspørselen etter tjenesten er økende. Dette skyldes flere forhold: Flere barn som fødes med omfattende funksjonshemminger reddes grunnet bedre medisinske behandlingsmuligheter. Kortere liggetid i sykehusene fører til flere hjemmeboende med behov for tjenesteyting. Ingen avlastning fra privatpraktiserende fysioterapeuter (lange ventelister, lite hjemmebehandling). Fysioterapitjenesten fanger opp flere brukere pga. bedre samarbeid med de hjemmebaserte tjenester og sykehjemmene. Ergoterapeuter deltar i arbeidet med utarbeidelsen og gjennomføringen av individuelle planer (IP).

17 Fysioterapi Fysioterapi en lovpålagt tjeneste etter kommunehelsetjenesteloven. Etterspørselen etter denne tjeneste er økende på sammen måte som ergoterapi. Tjenesten er organisert i henholdsvis Helse- og rehabiliteringsenheten med fastlønnede fysioterapeuter, og fysioterapeuter med driftsavtaler som arbeider ved fysikalske institutt. Fastlønnede fysioterapeuter: 4,3 årsverk, som fordeler innsatsen slik: Tab. Fysioterapi fastlønnede fysioterapeuter årsverk fordelt på arbeidsområde. Årsverk Arbeidsområde 1,8 Eldre, hjemmeboende og i institusjon 0,5 Barn 1,0 Multifunksjonshemmede barn 0,5 Fengselshelsetjeneste 0,5 Gnisten (rehabilitering) Prioriterte arbeidsoppgaver: Opptrening etter akutt skade/sykdom/operasjon Lungefysioterapi ved alvorlig sykdom Nyoppdaget funksjonshemning Pasienter i intensiv opptreningsfase Tverrfaglige teammøter 0,5 stilling tilknyttet Gnisten vurderings- og opptreningsavdeling prioriteres alltid. Antall henvendelser i 2006 (frem til ) var 221, mens det for hele 2003 var 338. I tillegg kommer henvendelser fra fengselshelsetjenesten. Det har vært en økning i antall henvendelser samtidig som tjenesten er redusert med 0,5 årsverk fra Det er etablert samarbeidsteam på enhetene. Fysioterapeutene deltar i mange ansvarsgrupper, og som personlig koordinator i forbindelse med individuelle planer. Det fanges opp flere brukere etter at det er etablert samarbeidsteam med omsorgsenheten. Antall fysioterapeuter med driftsavtale: 14 personer fordelt på 11,35 driftstilskudd.. Det er 6 fysikalske institutt. De behandler ungdom, voksne, funksjonshemmede og eldre som kan nyttiggjøre seg tjenestetilbudet på institutt. Det gis liten avlastning fra privatpraktiserende fysioterapeuter til den kommunale fysioterapitjenesten da de har lange ventelister. Med nåværende bemanning er det ingen tid til nyutvikling av tjenesten og rene forebyggingstital innrettet mor barn, ungdom og eldre. Fysioterapitjenesten er sammen med ergoterapitjenesten en meget viktig samarbeidspartner for omsorgstjenestene. Fysio- og ergoterapitiltak er viktige bidrag i tjenesteproduksjonen og bidrar til å holde brukere lengst mulig hjemme og på lavest mulig omsorgsnivå. Tjenesten har både kurativ og forebyggende effekt Omsorgslønn Dette er en ytelse etter sosialtjenesteloven, men i motsetning til andre omsorgstjenester er ikke denne tjenesten gjenstand for rettskrav iht. bestemmelsene i sosialtjenesteloven 4-3, i det rettskravet foreligger i tilknytning for ytelser nevnt i bokstavene a-d i 4-2, mens omsorgslønn hjemles under bokstav e. Imidlertid er kommunen pålagt å ha som tjeneste lønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Ytelsen gis til personer med særskilt tyngende omsorgsoppgaver. De hjemmebaserte omsorgsenhetene står for tildelingen. Pr. juli 2006 mottar 27 personer omsorgslønn. Økonomisk omfang: kr

18 Støttekontakt Tjenesten ytes med hjemmel i sosialtjenesteloven, og drives av Kultur- og fritidsenheten. Det er økning i antall personer som mottar støttekontakt: pr mottok 47 personer tjenesten. I juli 2006 mottar 167 personer tjenesten. Tjenesten ble omorganisert i Politiske føringer Nasjonale føringer De overordnede nasjonale mål for kommunene er at hele befolkningen, uavhengig av alder, kjønn, seksuell legning, bosted, inntekt og ressurser, skal sikres god tilgang på offentlige helse- og sosialtjenester av god kvalitet St.meld. nr. 45 ( ) Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene Her fremheves at fleksible og individuelle løsninger er det viktigste svaret på utfordringene vi står overfor i utforming av pleie- og omsorgstilbudet. Dette krever blant annet: tjenestetilbud ut fra behov og uavhengig av bosted individuelle planer og spesifiserte enkeltvedtak harmonisering av helse- og sosiallovgivningen Stortingsmelding 25( ) Omsorgsplan 2015 For å møte framtidas omsorgsutfordringer har regjeringen utformet fem langsiktige strategier og en omsorgsplan med konkrete tiltak fram til De viktigste innsatsområdene er: Kapasitetsvekst og kompetanseheving Samhandling og medisinsk oppfølging Planlegging, forskning og kvalitetsutvikling Aktiv omsorg med vekt på kultur og sosiale forhold Partnerskap med familie og lokalsamfunn Regjeringen og KS har inngått en ny avtale om kvalitetsutvikling av helse- og omsorgstjenesten. Omsorgsplan 2015 inneholder blant annet følgende tiltak og delplaner: - Nytt investeringstilskudd Regjeringen varsler et nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger. Tilskuddet vil legge til rette for langsiktig planlegging og investering i den kommunale omsorgstjenesten. Tilskuddet skal gi flere korttidsplasser i sykehjem, samt sikre et trygt bo- og omsorgstilbud både for eldre og yngre mennesker med nedsatt funksjonsevne som har behov for omfattende tjenester både i sykehjem og omsorgsboliger nye årsverk med helse- og sosialutdanning

19 19 Gjennom å styrke kommuneøkonomien legges det til rette for nye årsverk i den kommunale omsorgstjenesten innen utgangen av Basert på dagens utdanningskapasitet mener departementet det ligger til rette for at årsverkene i hovedsak kan dekkes av fagutdannet personell, slik at det høye tallet på ansatte uten fagutdanning kan reduseres nye årsverk i omsorgstjenesten gir mulighet for: styrket demensomsorg bedre legedekning mer omsorg i omsorgsboligene sterkere vekt på kultur, aktivitet og sosiale tiltak utbygging av dagtilbud og eldresentra - Kompetanseløftet 2015 Kompetanseløftet 2015 har som mål å skaffe tilstrekkelig personell og nødvendig fagkompetanse til den kommunale omsorgstjenesten. I handlingsprogrammet for den første fireårsperioden vil det bli lagt vekt på: Tilstrekkelige læreplasser for helsefagarbeidere Økt andel med høyere utdanning Styrket videre- og etterutdanning Kvalifisering av personell Ledelsessatsningen Flink med folk i første rekke Undervisningssykehjem og lindrende behandling Samarbeid om etikk - Økt vekt på aktivitet Det legges vekt på kultur, aktivitet og trivsel som helt sentrale og grunnleggende elementer i en helhetlig omsorgstjeneste, ved blant annet å tydeliggjøre kommunenes ansvar for sosiale tiltak etablerere Den kulturelle spaserstokken fokusere på mat og måltider som en viktig del av omsorgstjenesten bidra til større tverrfaglig bredde blant de ansatte i sektoren fortsatt utbygging av frivillighetsentraler, eldresentra og forebyggende tiltak - Nasjonal standard for legetjeneste i sykehjem Det er nødvendig med en felles innsats fra kommunale og statlige myndigheter for å bedre legetjenesten, slik KS og regjeringen er blitt enige om i kvalitetsavtalen for helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen mener det er behov for å øke innsatsen av legeårsverk med minst 50 prosent fram til Demensplan 2015 En helhetlig plan for en styrket demensomsorg skal spesielt vektlegge tiltak som kan gis før det blir aktuelt med et heldøgnstilbud og sette fokus på å lette pårørendes omsorgsbyrde. Det tas sikte på å presentere en helhetlig plan i løpet av I første omgang presenteres konkrete tiltak som skal iverksettes i 2007: Gode modeller for dagtilbud til personer med demens Utredning og diagnostisering av demens Tilbud om pårørendeskoler og samtalegrupper Interaktiv erfaringsbank Ny opplæringspakke for demens - Omsorgsforskning

20 20 Regjeringen vil styrke forsknings- og utviklingsarbeidet knyttet til omsorgstjenestene og eldres helse og levekår, med spesielt vekt på demens. Dette skal skje gjennom etablering av regionale FoU-sentre for omsorgsforskning, og en gradvis opptrapping av forskningsmidler. Det er et mål å styrke den praksisnære omsorgsforskningen og at dette skal skje i et nært samspill med kommunene Lokale føringer Nærhetsprinsippet Kommunen har lagt nærhetsprinsippet til grunn for tjenesteyting innen eldreomsorgen. Prinsippet innebærer at tjenestene som tilbys i utgangspunktet skal være tilgjengelige i nærmiljøet, i nærheten av der man bor. Når det gjelder sykehjem tildeles plasser der det er ledig. Nærhetsprinsippet etterleves ikke fullt ut, behov må gå foran bosted ved tildeling, likevel kommer de fleste beboerne fra sykehjemmets nærområde Kommunestyrevedtak 0402/06 - Økonomiplan Det heter i økonomiplanens pkt. 2.3 om effektivisering av drift og forvaltning av kommunen. Dette innebærer å: endre innrettingen av omsorgstjenestene i samsvar med de vedtak som fattes i omsorgsplanen ved å: a. omfordele ressurser fra institusjonsomsorgen til de hjemmebaserte tjenestene b. å få på plass flere korttidsplasser c. å bruke de ulike nivåene i omsorgstrappa mer aktivt og bevisst

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE HJEMMEBASERTE TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE...2 FOR TILDELING AV PRAKTISK BISTAND I HJEMMET...3...3...3 FOR TILDELING AV HJEMMESYKEPLEIE...4...4...4 FOR TILDELING

Detaljer

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Kvalitetsarbeidet i pleie- og omsorgstjenesten Systemet Læringsprossessen Hva er et avvik? Manglende oppfyllelse

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005. Bakgrunn:

DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005. Bakgrunn: DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005 Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 66/2000 følgende: Punkt 1: Det bygges 65 heldøgnsplasser. Punkt 2: Plassene fordeler seg med 26 sykeheims-plasser og 39 omsorgsboliger

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

Helse- og velferdstjenesten. Sykehjem. Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger. Moholt sykehjem. Ajour pr 01.01.09

Helse- og velferdstjenesten. Sykehjem. Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger. Moholt sykehjem. Ajour pr 01.01.09 Helse- og velferdstjenesten Sykehjem Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger Moholt sykehjem Ajour pr 01.01.09 Hva er et sykehjem Sykehjem ulike funksjoner Sykehjem kan bestå av langtidsplasser

Detaljer

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Service Namsos Eldres Råd

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Service Namsos Eldres Råd Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2011/7459-3 Saksbehandler: Anita Iversen Saksframlegg Verdighetsgarantien Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Service Namsos Eldres Råd Rådmannens

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Helse- og omsorgstjenesten SØKER Navn:..................................................................... Egensøknad Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Generelt: Kommunen har

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?

Detaljer

AVLASTNING. 8. Mar s 2013

AVLASTNING. 8. Mar s 2013 AVLASTNING 8. Mar s 2013 1 2 Avlastning - Helse- og omsorgstjenesteloven Noen problemstillinger. Regulering av retten til avlastning /plikten til å gi avlastning Begrepet nødvendige helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for målrettet miljøarbeid i hjemmet (praktisk bistand og opplæring) Vedtatt i KST d.d. 25.2.13, revidert 26.3.15 Formål med standard:

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: OMSORGSTJENESTEN SPØRSMÅL OM DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: OMSORGSTJENESTEN SPØRSMÅL OM DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO IHB-15/11363-2 96544/15 21.10.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.11.2015 Innvandrerrådet 11.11.2015

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 DRIFTSREDUKSJONER I OMSORGSTJENESTEN. Rådmannens innstilling: Kommunestyret finner det ikke forsvarlig eller ønskelig å iverksette

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Hemnes kommune. Omsorgsplan Hemnes kommune FAKTA OG ANALYSEDEL. Side - 1

Hemnes kommune. Omsorgsplan Hemnes kommune FAKTA OG ANALYSEDEL. Side - 1 Hemnes kommune FAKTA OG ANALYSEDEL Side - 1 Hemnes kommune 2009-2012 Prosjektgruppe: Ansattrepresentanter, representant fra Helse- og sosialutvalget, representant fra Eldrerådet og enhetsledere Styringsgruppe:

Detaljer

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes Kvæfjord kommune Notat Helse- omsorgssjefen Deres dato: Deres ref: Vår dato: Vår ref: 04.09.2015 2010/390-0 / G20 Marit Blekastad 77023336 Om helsetilbudet i Gullesfjordområdet Bakgrunn for notatet er

Detaljer

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og levekår Møtested: Rådhuset Møtedato: 26.05.2015 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Tjeneste erklæring institusjonstjenesten

Tjeneste erklæring institusjonstjenesten Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2009 61621/2009 2009/7100 Saksnummer Utvalg Møtedato Råd for funksjonshemmede 16.11.2009 09/20 Eldrerådet 17.11.2009 09/23 Komite

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester Nes kommune To førende prinsipp for tjenestetildelingen for helse- og omsorgstjenester i Nes kommune: 1. Mestringsprinsippet

Detaljer

Saksframlegg. AVLASTNINGSTILBUD TIL VOKSNE PERSONER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Arkivsaksnr.: 11/34129

Saksframlegg. AVLASTNINGSTILBUD TIL VOKSNE PERSONER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Arkivsaksnr.: 11/34129 Saksframlegg AVLASTNINGSTILBUD TIL VOKSNE PERSONER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Arkivsaksnr.: 11/34129 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar sak om avlastningstilbud

Detaljer

Somatiske sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie I- 63/90

Somatiske sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie I- 63/90 Somatiske sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie I- 63/90 Rundskriv I-63/90 fra Sosial- og helsedepartementet Til: Landets kommuner 31.12.1990 Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Hvordan unngå sykehjemskø?

Hvordan unngå sykehjemskø? Hvordan unngå sykehjemskø? Hans Knut Otterstad & Harald Tønseth Køer foran sykehjemmene er et av de største problemene i eldreomsorgen. Forfatterne peker på hvorfor de oppstår og hvordan de kan unngås.

Detaljer

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009.

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. Hva er hjemmebasert omsorg? Hjemmetjenesten er en samlebetegnelse for hjemmesykepleie og

Detaljer

Høring fra Grimstad kommune Endringer i kommunehelsetjenesteloven et verdig tjenestetilbud. Forslag til ny forskrift om en verdig eldreomsorg. Verdighetsgarantien Grimstad kommune viser til brev datert

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING tilleggsliste Formannskapet Dato: 05.11.2015 kl. 12:00 Sted: Nes kommunehus, ordføres kontor Arkivsak: 15/01241 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Fysioterapi Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Generelt Alternativt navn Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGS- TJENESTER I RAUMA KOMMUNE 26.11.08

KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGS- TJENESTER I RAUMA KOMMUNE 26.11.08 KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGS- TJENESTER I RAUMA KOMMUNE 26.11.08 Det er utarbeidet kriterier for tildeling av følgende tjenester: Etter Lov om helsetjenester i kommunene: Vilkår for hjemmesykepleie

Detaljer

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013 Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial Foreløpige innspill 02.05.2013 1. Investeringer forslag til tidsplan 2. Drift regneark 3. Kommentarer Kommentarer Forventninger til ny budsjettmal

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014. Formålet med rapporten er å analysere kostnadsutviklingen i enhet bistand og omsorg.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014. Formålet med rapporten er å analysere kostnadsutviklingen i enhet bistand og omsorg. Arkivsak. Nr.: 2013/988-16 Saksbehandler: Per Arne Olsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014 Økonomi Bistand og omsorg - orienteringssak Rådmannens forslag til vedtak Saken

Detaljer

Brukerundersøkelse i sykehjem 2009

Brukerundersøkelse i sykehjem 2009 Brukerundersøkelse i sykehjem 009 Innhold 1 Om undersøkelsene 1.1 Innledning 1. Målformulering 4 1. Metode og utvalg 6 1..1 Målgruppe og utvalg 6 1.. Datainnsamling 7 1..4 Spørreskjema 7 1..5 Rapportering

Detaljer

Serviceerklæring. Sykehjem

Serviceerklæring. Sykehjem Serviceerklæring Sykehjem Har du behov for opphold på sykehjem? Langtidsopphold kan tildeles den som har varig behov for annen oppfølging og bistand enn det som kan gis i eget hjem. Andre hjelpetiltak

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Serviceerklæring -Opphold i sykehjem

Serviceerklæring -Opphold i sykehjem Serviceerklæring -Opphold i sykehjem Vår visjon Våler en god kommune å bo og leve i Vårt slagord - ett gir ekstra VÅLER KOMMUNE Overordnet mål Du skal oppleve respekt, trygghet, og omsorg. Du skal oppleve

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 16.11.2015 15/151762 15/235118 Saksbehandler: Bente Molvær Nesseth Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

jkk FORVALTNINGSREVISJON TILTAK FOR PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE Kvænangen kommune K O M R E V NORD Vi skaper trygghet Rapport 2008

jkk FORVALTNINGSREVISJON TILTAK FOR PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE Kvænangen kommune K O M R E V NORD Vi skaper trygghet Rapport 2008 jkk FORVALTNINGSREVISJON TILTAK FOR PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE Kvænangen kommune 18 Vi skaper trygghet K O M R E V NORD Rapport 2008 Forord Kontrollutvalget i Kvænangen kommune har gjennom en bestilling

Detaljer

Innst. S. nr. 52. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Dokument nr. 8:104 (2006-2007)

Innst. S. nr. 52. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Dokument nr. 8:104 (2006-2007) Innst. S. nr. 52 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument nr. 8:104 (2006-2007) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER Søgne kommune Arkiv: H12 Saksmappe: 2012/1471-34945/2012 Saksbehandler: Anne Christin Høyem Dato: 06.11.2012 Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Detaljer

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud:

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: BAB Omsorg Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: Dagsenter Avlastning Sommeravlastning Treningsleilighet Hvem er vi? BAB Omsorg

Detaljer

Den gode dagen. Demensplan 2015

Den gode dagen. Demensplan 2015 Den gode dagen Demensplan 2015 Hva SKAL vi oppnå Løfte fram de kommunale omsorgstjenestene og bidra til at omsorgstjenestens omdømme og status heves Gi omsorgstjenesten den oppfølging og prioritet som

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Heggin 3 Møtedato: 24.03.2014 Tid: 18.00

MØTEINNKALLING. Møtested: Heggin 3 Møtedato: 24.03.2014 Tid: 18.00 EIDSBERG KOMMUNE Råd for funksjonshemmede MØTEINNKALLING 13.03.2014/MSL Møtested: Heggin 3 Møtedato: 24.03.2014 Tid: 18.00 Eventuelle forfall meldes til Mimi Slevigen innen torsdag 20.03.14 kl. 13.00 tlf.

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE PLEIE OG OMSORG Data fra enhetens styringskort for 2010-2012 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Økonomi Ansatte Interne prosesser Brukere God økonomistyring Relevant

Detaljer

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Institusjonstjenester Hjemmetjenester Helsetjenester Tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 BUDSJETT HELSE OG SOSIAL 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det opprettes 2 nye stillinger

Detaljer

Kongsberg kommune / Grafisk profil

Kongsberg kommune / Grafisk profil Erna Vebostad Seksjonsleder ved forvaltningsavdelingen Helse og omsorg ET KOMMUNALT UTGANGSPUNKT FOR PRIORITERING AV DEMENSOMSORG Kongsberg kommune / Grafisk profil Visning av elementer 31.10.12 Kongsberg

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx Kapittel 1: Definisjoner og avklaringer Avlastningsbolig: Dette er en bolig/ boeenhet

Detaljer

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud

Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Buskerud Rapport fra tilsyn med kommunenes arbeid med tjenester til mennesker med utviklingshemming og rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming

Detaljer

Saksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556

Saksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556 Saksframlegg OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556 Forslag til innstilling: Bystyret slutter seg til de foreslåtte retningslinjer for tildeling

Detaljer

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefonliste for avdeling Helse: Navn: Helsesjef Øyvind Lovald Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefon: 35 94 25 71 35 94 25 73 eller 917 95 209 Kontor avd. for Helse 35 94 25 72 Siljan sykehjem

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Her gis det informasjon over aktuelle tjenester og telefonnumre i Porsgrunn kommune.

Her gis det informasjon over aktuelle tjenester og telefonnumre i Porsgrunn kommune. Her gis det informasjon over aktuelle tjenester og telefonnumre i Porsgrunn kommune. Informasjonen er utarbeidet ved Tjenestekontoret desember 2011 og revidert desember 2014. Trygghetsalarm I Porsgrunn

Detaljer

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Sammen om Porsgrunn (revidert juni 2011) Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie (revidert 2011) Virksomheter i Porsgrunn kommune som er omfattet av denne tjenesteerklæringen

Detaljer

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten.

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer