Muligheter og utfordringer i Osloskolen

Transkript

1 Muligheter og utfordringer i Osloskolen Direktør Astrid Søgnen, onsdag

2 VG

3

4 Finn Willy og hans behov! 4

5 5

6 Utdanningsetaten Satsingsområder

7 Fullføre og bestå

8

9

10 "Oslo har også høyest minoritetsandel i landet, og gjennom det mange foreldre med et lavt utdanningsnivå. At de likevel får så gode resultater, og faktisk har færrest elever som presterer på det laveste nivået i hele landet, det er bemerkelsesverdig. Det viser at det jobbes svært godt på mange skoler i Oslo." Thomas Nordahl, HIHM til NTB des. 2014

11

12

13

14 Kunnskap og utdanning Byrådserklæringen: Osloskolen skal være en skole hvor elevene utvikler grunnleggende akademiske og praktiske ferdigheter. Skolen skal også stimulere barns lærelyst og nysgjerrighet, danne grunnlag for kritisk og kreativ tenkning og gi unge evner til å ta ansvar for eget liv. Osloskolen skal ha høye ambisjoner og forventninger til hvordan hver enkelt elev kan utvikle seg både faglig og sosialt. Skolen skal være med å bygge et demokratisk og bærekraftig samfunn. Osloskolen skal motvirke klasseskiller og segregering igjennom et likeverdig opplæringstilbud til alle.

15 Hvor står vi, hva skaper vi?

16

17

18 18

19 Andelen elever som fullfører og består innen 5 år Oslo har den beste utviklingen av alle fylkene fra 1997-kullet til 2008-kullet, med en forbedring på 10,2 prosentpoeng 19

20 Fullført og bestått på årsbasis , , ,0 74,

21 2015 Laveste andel sluttere 2,76 Andel stryk i matematikk 1P-Y (yrkesfag) halvert de siste 4 årene Andel elever på yrkesfag med 1/IV redusert fra 29% til 22% Gjennomsnitt på tverrfaglig eksamen (YF) økt fra 3,62 til 3,94 de siste 4 årene Beste fylkesvise resultat i hovedmål norsk de 3 siste årene Høyeste andel elever som har bestått etter NUS

22 Social benefits in relation to grades from lower secondary school

23 Elevundersøkelsen 2015 Motivasjon Er du interessert i å lære på skolen? Hvor godt liker du skolearbeidet? Jeg gleder meg til å gå på skolen

24 Elevundersøkelsen 2015 Motivasjon Oslo kommune ,6 % 21,1 % 8,2 % Nasjonalt ,8 % 23,7 % 9,5 % Oslo kommune ,0 % 20,9 % 8,0 % Nasjonalt ,9 % 23,7 % 9,4 % Oslo kommune ,1 % 21,1 % 8,7 % Nasjonalt ,9 % 23,9 % 10,1 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

25 Elevundersøkelsen 2015 Faglig utfordring Får du nok utfordringer på skolen?

26 Elevundersøkelsen 2015 Faglig utfordring Oslo kommune ,4 % 16,6 % 5,0 % Nasjonalt ,3 % 15,0 % 3,7 % I alle eller de fleste fag/mange fag Oslo kommune ,5 % 17,7 % 4,8 % I noen fag Nasjonalt ,9 % 15,4 % 3,7 % I svært få fag/ikke noen fag Oslo kommune ,2 % 20,9 % 6,0 % Nasjonalt ,1 % 20,0 % 4,9 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

27 Elevundersøkelsen 2015 Støtte fra lærer Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen? Opplever du at lærerne behandler deg med respekt? Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, får jeg god hjelp av lærerne Lærerne hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal lære

28 Elevundersøkelsen 2015 Støtte fra lærer Oslo kommune ,8 % 12,1 % 4,1 % Nasjonalt ,0 % 11,8 % 3,2 % Oslo kommune ,3 % 11,9 % 3,8 % Nasjonalt ,9 % 11,9 % 3,2 % Oslo kommune ,9 % 13,1 % 6,0 % Nasjonalt ,2 % 13,2 % 5,6 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

29 Kunnskapsløftet - faglig forpliktelse-grunnleggende ferdigheter i alle fag Grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv I Kunnskapsløftet er disse definert som muntlige ferdigheter å kunne skrive å kunne lese å kunne regne digitale ferdigheter

30 NASJONAL PRØVE REGNING 8.TRINN 2015

31 NP regning 5.trinn "Elevene i Oslo som har foreldre med lav utdanning, presterer i snitt noe bedre enn denne gruppen elever i resten av landet. De oppnår i snitt 48 skalapoeng. Det nasjonale snittet er 47. ( Utdanningsspeilet 2015 )

32 Registrerte Ikke deltatt Fritatt % Nasjonal prøve resultater % Gjennomføring NP 8. og % trinn 2014 og 2015 Manglende resultater % 2015 Fritatt % 2015 Andel som kan vurderes for fritak på bakgrunn av vedtak om særskilt norskopplæring 2.8* Engelsk 8.trinn, Oslo 95,0 0,8 4,4 0,0 4,2 19,96 Lesing 8.trinn, Oslo 94,6 0,7 4,9 0,0 4,7 19,96 Regning 8.trinn, Oslo 94,8 1,0 4,5 0,0 4,2 19,96 Lesing 9.trinn, Oslo 94,0 1,0 5,3 0,0 5,0 20,66 Regning 9.trinn, Oslo Engelsk 8.trinn, nasjonalt Lesing 8.trinn, nasjonalt Regning 8.trinn, nasjonalt Lesing 9.trinn, nasjonalt Regning 9.trinn, nasjonalt 93,6 1,5 4,9 0,0 4,9 20,66 94,9 2,5 2,5 0,0 2,6 4,96 94,5 2,6 2,8 0,3 2,9 4,96 95,1 2,5 2,4 0,0 2,4 4,96 93,7 3,2 2,9 0,2 3,1 5,07 94,2 3,1 2,3 0,0 2,7 5,07 *kilde: GSI-tallene for 2.8 er for skoleåret 2014/2015

33

34 Støtter lærerens profesjonelle arbeid i det viktigste mht NP: HVA GJØR DU MED RESULTATENE? Udir har fokus på oppfølgingen av prøvene i lærerveiledningene. I veiledningene ligger det mange gode forslag til hvordan jobbe med resultatene generelt, ikke minst på oppgavenivå.

35 Overgangsprøver 4. og 7. trinn Lesing og regning - måler elevenes ferdigheter i lesing og regning ved overgangene - felles referansepunkt ved utgangen av 4. og 7. årstrinn - grunnlag for tidlig innsats for tilpasning av opplæringen - legges til grunn for kvalitetsutvikling av undervisning på barnetrinnet

36 Analysekompetanse Oslolærere må kunne: analysere elevresultater bruke analysen til å tilpasse og differensiere undervisningen

37

38 DEL 2

39 - Forskrift til Opplæringslova Dokumentasjon og vurdering, styringsdokumenter

40 3-12.Eigenvurdering Eigenvurderinga er ein del av undervegsvurderinga, og formålet med eigenvurderinga er at eleven, lærlingen og lærekandidaten reflekterer over og blir bevisst på eiga læring. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling Halvårsvurdering i fag for elevar Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen til eleven opp mot kompetansemåla i læreplanen for faget. Ho skal også gi rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Det skal givast skriftleg og/eller munnleg halvårsvurdering utan karakter gjennom heile grunnopplæringa. Frå 8. årstrinnet skal eleven i tillegg ha halvårsvurdering med karakter. Halvårsvurderinga med karakter skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har nådd ut frå det som er forventa på tidspunktet for vurderinga. Halvårsvurdering med karakter skal givast skriftleg. Halvårsvurderinga skal frå 8. årstrinnet gjennomførast midt i opplæringsperioden på kvart årstrinn, og ved slutten av opplæringsåret for fag som ikkje blir avslutta, jf. læreplanverket. Rektor har ansvaret for at faglæraren gjennomfører halvårsvurdering med og utan karakter. Dersom rektor er i tvil om reglane for halvårsvurdering er følgde, kan rektor be om ny fagleg vurdering før karakterane blir fastsette.

41 Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda 2-1.Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. 2-2.Rapportering frå kommunen og fylkeskommunen Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa. 2-3.Nasjonale undersøkingar om læringsmiljøet for elevane Skoleeigaren skal sørgje for at nasjonale undersøkingar om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedverknad, elevdemokrati og det fysiske miljøet blir gjennomførte og følgde opp lokalt.

42 3-2.Formålet med vurdering Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane. Formålet med vurdering i orden og i åtferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og åtferd Undervegsvurdering Undervegsvurdering i fag skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. Undervegsvurderinga i fag, i orden og i åtferd skal givast løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Undervegsvurderinga skal innehalde informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og gi rettleiing om korleis ho eller han kan utvikle kompetansen sin i faget. Eleven, lærlingen og lærekandidaten har minst éin gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren eller instruktøren om utviklinga si i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga utan karakter, jf og i samband med samtalen med foreldra etter 20-3 og Læraren skal i undervegsvurderinga vurdere om eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. opplæringslova 5-1 og 5-4. Lærekandidatar og elevar med individuell opplæringsplan skal både ha undervegsvurdering og rettleiing i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei, jf. opplæringslova 5-5 første ledd.

43 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring 3-1.Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar i offentleg vidaregåande opplæring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa. Kapitlet gjeld for privatistar, så langt det er fastsett i føresegnene her. Praksiskandidatar reknast som privatistar i kapitlet her, dersom ikkje anna er særskild fastsett i føresegnene her. Kapitlet gjeld for elevar i skolar som er godkjende etter opplæringslova Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og være kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd. Skoleeigar har ansvaret for at eleven, lærlingen eller lærekandidaten sin rett til vurdering blir oppfylt, jf. opplæringslova første ledd. Ved opplæring i bedrift er det lærebedrifta som oppfyller lærlingen og lærekandidaten sin rett til vurdering.

44 Vurdering på ungdomstrinnet

45 Prøveplan Oslo P(røver) A(nalyse) R(esultater) K(urs) = frivillig prøve 1: etter avtale med områdedirektør

46 Revidert Kvalitetssikring av arbeidet med statlige kartleggingsprøver Lesing 1.,2. og 3. trinn Regning 1.,2. og 3.trinn Engelsk 3.trinn Digitale ferdigheter 4.trinn

47 Før gjennomføring Skoleleder skal: kjenne til veiledningen rettet til skoleleder kjenne til innholdet i lærerveiledningene og sørge for at lærerne får dem informere foresatte om gjennomføringen ved å lenke til informasjonen på skolens nettside og/eller læringsplattform. vurdere eventuelle fritak og fatte nødvendige enkeltvedtak Lærerne som er ansvarlige for prøvegjennomføringen skal ha satt seg godt inn i aktuelle lærerveiledninger og instruksjonsmaterialet Mer om veiledningsmateriellet på udirs sider Fra "Kartleggingsprøver - retningslinjer og rettleiing", Udir.no

48 Etter gjennomføring Fra "Kartleggingsprøver - retningslinjer og rettleiing", Udir.no Skoleeier skal vurdere om enkelte skoler trenger særskilt støtte til å følge opp resultatene skal se til at resultatene blir fulgt opp på skolene se til at skolene bruker resultatene formålstjenlig skal etterspørre hvilke tiltak / hva slags oppfølging skolen har iverksatt på bakgrunn av resultantene fra kartleggingsprøvene påse at elever som scorer under bekymringsgrensen får nødvendig og tilpasset oppfølging Skoleleder skal følge opp resultatene på skolenivå i det lokale utviklingsarbeidet legge til rette for at lærerne følger opp elever som kommer under bekymringsgrensen sørge for at foreldrene til de elevene som kommer under bekymringsgrensen, får tilbakemelding om resultatene og informasjon om videre tiltak, og at dette blir sett i sammenheng med annen relevant vurderingsinformasjon om eleven som læreren har fra før

49 Etter gjennomføring (Kartleggingsprøve i lesing 3.trinn-lærerveiledning 2015) /kp_lesing_3_trinn_larerveiledning_2014_bm.pdf SJEKKLISTE - ETTER PRØVEN Jeg skal se nærmere på resultatene til elever som skårer under eller like over bekymringsgrensen vurdere hva de klarer/ikke klarer på de enkelte oppgavene vurdere om de ble ferdige innen tidsfristen på de prøvene som hadde tidsgrense se resultatene i sammenheng med annen informasjon om eleven, blant annet observasjoner gjort under prøven sørge for at elevene og foreldrene til elever som trenger ekstra oppfølging, får tilbakemelding om resultatene og informasjon om videre oppfølging Spørsmål til refleksjon og diskusjon Er resultatet som forventet? Ser vi monstre/tendenser i resultatene for var skole? Har vi annen informasjon som bekrefter eller avkrefter resultatene fra Kartleggingsprøven? Viser resultatene fra kartleggingsprøven at det er behov for ytterligere kartlegging? Hvilke konsekvenser far resultatene for skolens videre praksis? Hva kan vi gjøre for a forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Hvilke tiltak kan vi iverksette overfor elever under og like over bekymringsgrensen?

50 Kartleggingsprøver Kartleggingsprøvene skal brukes av skolen og lærerne til å finne de elevene som trenger ekstra hjelp i løpet av de første skoleårene. De fleste elevene vil få til de fleste oppgavene, og mange vil oppleve prøven som lett. Prøven gir altså ikke informasjon om elever med gode ferdigheter.

51 Noen utviklingsområder

52 Utfordringer Norsk språk Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning Likeverdige tilbud like muligheter Forskjeller i elevresultater mellom skoler Forskjeller i elevresultater innad på skolene For stor variasjon i kvalitet i undervisning og ledelse Fokus på elevenes læring, målrettet prioritering av tid og ressurser For få elever fullfører og består videregående opplæring Trygge og mobbefrie skoler

53 VARIASJON - ujevn kvalitet

54 "Kvaliteten til læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring" Andy Hargreaves og Michael Fullan. Kollektivt orientert personale, god ledelse og god skoleorganisasjon understøtter god undervisning og et godt sosialt miljø

55 LÆRERNES LÆRING "Den mest effektive måten skoleledere kan gjøre en forskjell for elevenes læring er ved å fremme og delta i den profesjonelle læringen og utviklingen til lærerne sine." Viviane Robinson

56 Lærerprofesjonens etiske plattform "Vår metodefrihet og profesjonelle skjønnsutøvelse gir oss et særlig ansvar for å være åpne om de faglige og pedagogiske valgene vi gjør. Samfunnet skal ha tillit til at vi bruker vår autonomi på en etisk forsvarlig måte." 19

57 1. Sykepleieren og profesjonen 1.1 Sykepleie skal bygge på forskning, erfaringsbasert kompetanse og brukerkunnskap. 1.4 Sykepleieren holder seg oppdatert om forskning, utvikling og dokumentert praksis innen eget fagområde, og bidrar til at ny kunnskap anvendes i praksis. 1.7 Sykepleieren erkjenner grensene for egen kompetanse, praktiserer innenfor disse og søker veiledning i vanskelige situasjoner. Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere 20

58 Elevene Eline Rønvik (16, t.v.) og Marie Valle (15) på Årvoll skole har fått øynene opp for naturfag etter at de fikk sivilingeniør Helga Lassen Bue som lærer. "Lærerjobben er jo nesten det eneste yrket hvor du får ledelsesoppgaver med en gang" Helga Lassen Bue

59 Viktige innsatser

60

61 Statlig og kommunal videreutdanning studiepoeng er fullført eller påbegynt i perioden Dette tilsvarer 1060 studieår (omregnet til fulltidsstudium på 60 studiepoeng) Det behandles fortløpende søknader på kommunalt stipend, og vi forventer å innvilge rundt 15 flere kommunale stipend i løpet av Nye kompetansekrav vil kreve økt videreutdanningsinnsats lærere som underviser i matematikk, engelsk, norsk har fordypning i faget ( innen 2025 ).

62 Fra kompetansemål LK06 til mål på trinn For hvert årstrinn er kompetansemålet brutt ned til - Veiledende mål for undervisningen (korte og mellomlange tidsspenn) - Veiledende mål for halvårsvurdering (lange tidsspenn)

63 Osloskolen vil beholde den gode læreren i klasserommet!

64 Forventninger Lærerspesialisten skal være pådriver for og bidra til: Utvikling av elevenes resultater Faglig styrking av skolen Mindre variasjon i resultatene på skolen

65 Oslomodellen: 30 lærere på 27 skoler i fagene norsk og matematikk Spesifiserte krav til faglig kompetanse Læreren fortsetter å være lærer i klasserommet Skreddersydd etterutdanningsløp gir profesjonell videreutvikling

66 Praksis-Lærer-Utdanning Ca lærere i Osloskolen er praksislærere for studenter. Langt igjen til kompetansekravet: praksislærere skal ha minst 15 sp i pedagogisk veiledning og minst 5 års praksis som lærer. Oslo setter i gang intern kompetanseheving : Mål: økt kompetanse i veiledning av lærerstudenter

67 Ca 450 nyutdannede lærere Seks samlinger Kursrekke for VEILEDERE Maler for observasjon Maler for refleksjon SJEKKLISTE for mottak og oppfølging av nye lærere Læreren som leder Elevvurdering vurdering av og for læring Læreren som formidler Skole-hjem-samarbeid Grunnleggende ferdigheter lesing og skriving i fag Relasjoner og prestasjoner

68 Trygg skole

69 Aktivitetsskolen skal være en alternativ læringsarena som bygger opp under læringsmålene på skolen. Skolen og Aktivitetsskolen samarbeider om elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling.

70 Skole-hjemsamarbeid Hva kan du forvente av din skole? Skolen forventninger til deg som foresatt. Fag og læring Trygghet og trivsel Dialog og samarbeid

71 Kommunalt årshjul Årlige møter ledernivå skole / bydel Årlige møter med skolestartforeldre Påminning om ev. samarbeid om innskriving Møter om barn med spesielle behov Samarbeid med barnehager Skjema som sendes skolen.

72 Noen punkter fra Medarbeiderundersøkelse 2006 til 2015, knyttet til de ansattes opplevelse av egen arbeidssituasjon i alle videregående skoler og grunnskolen Skalaen går fra 1-6, der 1 er lavest og 6 er den høyeste Grunnskolene Spørsmål; I hvilken grad: ansvar og myndighet til å kunne arbeide selvstendig? ,8 4,9 4,8 4,9 4,9 4,9 4,9 4,9 4,8 4,9 store nok utfordringer i jobben? 5,0 5,1 5,1 5,1 5,1 5,0 5,1 5,1 5,1 5,1 bidrar du til å utvikle innhold i egen jobb? 4,7 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 gir klart uttrykk for hva som forventes av deg i jobben? har du nødvendig kompetanse for å utføre dine arbeidsoppgaver? Alt i alt, hvor stolt er du over egen arbeidsplass? 4,5 4,6 4,6 4,7 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 4,9 4,9 4,9 4,9 4,9 4,9 4,9 4,9 4,9 4,9 4,6 4,6 4,6 4,7 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8

73 Noen punkter fra Medarbeiderundersøkelse 2006 til 2015, knyttet til de ansattes opplevelse av egen arbeidssituasjon i alle videregående skoler og grunnskolen Skalaen går fra 1-6, der 1 er lavest og 6 er den høyeste Videregående skoler Spørsmål; I hvilken grad: ansvar og myndighet til å kunne arbeide selvstendig? 4,9 4,9 4,9 5,0 5,0 4,9 4,9 4,9 4,9 4,9 store nok utfordringer i jobben? 4,8 4,9 4,9 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,1 bidrar du til å utvikle innhold i egen jobb? gir klart uttrykk for hva som forventes av deg i jobben? 4,8 4,8 4,9 4,9 4,9 4,8 4,9 4,9 4,9 4,9 4,4 4,4 4,5 4,7 4,6 4,6 4,6 4,8 4,7 4,8 har du nødvendig kompetanse for å utføre dine arbeidsoppgaver? 5,0 5,0 5,1 5,1 5,1 5,1 5,1 5,1 5,1 5,1 Alt i alt, hvor stolt er du over egen arbeidsplass? 4,4 4,5 4,5 4,6 4,6 4,6 4,6 4,7 4,7 4,8

74 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Fokusområder rektorenes besvarelse 2014 og 2015 Fokusområder rektorene ( 1-6 ) Fysisk miljø 5,3 5,3 Jobbmestring 4,9 5,0 Samarbeid med kollegene 5,1 5,2 Nærmeste leder 4,9 4,8 Overordnet ledelse i etaten 4,7 4,7 Overordnet ledelse i Oslo kommune 4,3 4,3 Vurdering av egen kompetanse 5,0 5,1 Vurdering av tilrettelegging for 4,9 5,0 kompetanseutvikling Systemer for arbeidstidsordninger 4,5 4,5 Stolthet over egen arbeidsplass 5,2 5,2 Trivsel 5,1 5,1

75 Sykefraværsstatistikk i UDE og Oslo Kommune Utdanningsetaten 6,6% 6,6% 6,2% Oslo Kommune 8,7% 8,5% 8,2%

76 Skolenes nettsider

77 Skolens nettside Skolens ansikt utad Unike brukere siden 22 aug* 2:20 Gjennomsnittlig lesetid 82 % klikker seg rundt på siden * Måling gjort 1.april 2016

78 Tillit og respekt - I samme retning mot felles mål

79 Takk for oppmerksomheten!