Tette naborelasjoner eller avstandsforbindelser?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tette naborelasjoner eller avstandsforbindelser?"

Transkript

1 Tette naborelasjoner eller avstandsforbindelser? Martin Gjelsvik, IRIS Rune Dahl Fitjar, IRIS Introduksjon Storbyregionene er den primære drivkraften i norsk økonomi. Innpå halvdelen av den norske befolkningen bor i de fem storbyregionene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand (Blomgren, Gjelsvik, & Holmen, 2007). Det er liten tvil om dynamikken i disse regionene, idet 80% av befolkningsveksten i perioden har kommet her. Storbyregionene tilbyr i gjennomsnitt sine innbyggere et inntektsnivå som ligger nesten 20% over landet for øvrig. Med denne bakgrunnen er det interessant å studere hvilke faktorer som fremmer vekst i de respektive regionale økonomiene. Verdiskapingsevnen varierer mellom storbyregionene, den er størst i Osloregionen, med Stavanger på andreplass. Dernest følger Trondheim, Bergen og Kristiansand (Blomgren et al., 2007). En vedvarende høy verdiskapingsevne er avhengig av innovasjonsevnen i regionenes bedrifter. I denne artikkelen stilles spørsmålet om innovasjonsevnen stimuleres best gjennom et geografisk konsentrert klyngesamarbeid, eller ved at bedriftene strekker seg lenger ut for å skaffe seg nye ideer og kunnskaper. Vi viser at bedriftenes innovasjonsevne øker med antall internasjonale partnere. Tallene sår således tvil om betydningen av tette regionale klynger som et effektivt virkemiddel for innovasjon. Videre beskrives omfanget av innovasjoner i virksomhetene i de respektive regionene, hvordan de innoverer, samt årsaker til at innovasjonsevnen er forskjellig. Med utgangspunkt i globaliseringen og oppstykkingen av verdikjedene geografisk er det viktig å få innsikt i om foretakene primært samarbeider innen egen region, eller med nasjonale eller internasjonale partnere. Innovasjonsevnen måles ved antall faktisk gjennomførte produkt- og prosessinnovasjoner. Vi fortsetter med en gjennomgang av to alternative teorier for å forklare regional verdiskaping og innovasjonsevne. Dernest følger et kort metodekapittel før presentasjonen av resultatene fra en bred survey-undersøkelse av innovasjonsevnen i de fem storbyene. Tette regionale klynger eller internasjonale forbindelser? Troen på næringsklynger (Porter, 1990, 1998) har stått og står sterkt i Norge (Onsager, Aslesen, Gundersen, Isaksen, & Langeland, 2010; Reve & Jakobsen, 2001). Enkelte tar klyngenes fordeler for innovasjonsevne nærmest for gitt, slik det framgår av en nylig publisert rapport med hensikt å gjøre klynger til enda mer effektive næringspolitiske virkemidler (Normann & Isaksen, 2009). Klyngeteori ligger typisk til grunn for regionale næringsutviklere som Greater Stavanger, Business Region Bergen og Oslo Teknopol, og for nasjonale aktører som Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge. Dette virkemiddelapparatet finansierer to nasjonale program som har til hensikt å styrke regionale nettverk: Arena og Norwegian 1

2 Centres of Expertise (Jakobsen & Onsager, 2008). Næringslivsledere, utviklingsaktører og det offentlige virkemiddelapparatet legger til grunn at klynger kan skapes eller videreutvikles gjennom bevisst planlegging og koordinering. Det dreier seg om å konstruere regionale fortrinn (Asheim, Coenen, Moodysson, & Vang, 2007). Det stilles sjelden spørsmål ved om utvikling av næringsklynger er det beste virkemiddelet for innovasjon i bedrifter og regioner. Utfordringen er heller hvordan klynger kan stimuleres og styres. Ifølge Porter er næringsklynger geographic concentrations of interconnected companies and institutions in a particular field (Porter, 1998). Deres konkurransedyktighet avhenger av faktor- og etterspørselsforhold, relaterte næringer og konkurranseforhold (Porter, 1990). Porters klyngeteori er i hovedsak basert på konkurranse. Dynamikken og innovasjonsevnen i klynger drives fram av rivalisering. Reve og Jakobsen (2001) påpeker imidlertid at vi også finner utstrakt samarbeid i næringer som kjennetegnes av hard konkurranse. I denne artikkelen rettes søkelyset mot samarbeid i innovasjonsprosesser. Vi utfordrer forestillingen om at samarbeid med regionale partnere mest effektivt fremmer innovasjon. Konkret undersøker vi mangfoldet i samarbeidspartnere (kunder, leverandører, forskningsinstitusjoner) og hvor de er lokalisert (regionalt, nasjonalt, internasjonalt). Teoriene om klynger har sitt utspring i økonomisk geografi (Asheim, 1996; Maskell, Eskelinen, Hannibalsson, Malmberg, & Vatne, 1998; Storper & Venables, 2004), økonomi (Marshall, 1920), nettverksteori (Powell, 1990) og strategi (Porter, 1990; Reve & Jakobsen, 2001). Felles for alle disse teoriene er hypotesen om at bedrifter i klynger oppnår mer nyskaping og innovasjon (Reve & Jakobsen, 2001; Sølvell, 2009). I akademia pågår en debatt om det er spesialiserte klynger som er mest effektive (Porter, 1990; Romer, 1990); eller om det er mangfoldet av ferdigheter, holdninger, politiske og akademiske institusjoner i byregionene som best fremmer innovasjon (Florida & Gates, 2003; Jacobs, 1961). Parallelt med globaliseringen har betydningen av nettverk og åpne innovasjonsprosesser fått stor oppmerksomhet i foretaks- og næringslivslitteraturen (Chesbrough, 2003; Powell, 1990; Powell, Koput, & Smith-Doerr, 1996). Samarbeid med regionale partnere er ikke nødvendigvis det mest effektive virkemiddelet for å fremme innovasjon i norske byregioner (Fitjar & Rodríguez-Pose, 2011). Både multinasjonale selskaper og SMB er omgir seg med et stadig større mangfold av spesialiserte klynger over hele verden (Wolfe & Gertler, 2003). Bathelt, Malmberg og Maskell (2004) bruker analogien pipelines for å peke på at bedrifter og regioner er avhengige av å etablere relasjoner til ledende kunnskapsmiljøer i andre land og frakte kunnskap fra disse tilbake til regionen. Disse tankene oppstår som en naturlig følge av at innovasjonsprosessene blir åpnere (Chesbrough, 2003; Herstad, Bloch, Ebersberger, & van de Velde, 2010) og mer nettverkbaserte (Moen & Korhonen-Sande, 2010; Powell et al., 1996). Betydningen av internasjonale (Bathelt, Malmberg, & Maskell, 2004; Doloreux & Parto, 2005) og/eller nasjonale forbindelser (Gertler & Wolfe, 2006; Isaksen, 2009; Onsager, Isaksen, Fraas, & Johnstad, 2007) blir sterkere understreket som alternativ til regional samhandling. Kun et fåtall ideer viser seg å være gode, og bedrifter trenger derfor et mangfold av ideer for å kunne velge de som antas å ha størst muligheter for å lykkes. Nelson og Winter (1982) hevder at potensialet for innovasjon er større jo flere valgmuligheter virksomheten utsetter seg for. Dette skyldes bl.a. at ulike samarbeidspartnere tjener forskjellige formål i ulike faser av innovasjonsprosessen (Normann & Isaksen, 2009). Den iboende tendensen til å overse 2

3 informasjon fra lengre distanse må overvinnes (Levinthal & March, 1993). Herstad (2010) hevder at bedrifter bør supplere den informasjonen de rutinemessig eksponeres for, med søk utenfor sitt umiddelbare regionale eller nasjonale innovasjonssystem. Denne litteraturen antyder altså at bedrifters innovasjonsevne styrkes både ved et høyere antall samarbeidspartnere og at partnerne er lokalisert utenfor egen region. Asheim og Isaksen (2002) antyder på sin side at regionale innovasjonssystemer integrerer regional og ikkeregional kunnskap. Globaliseringen eksponerer all regional økonomisk aktivitet fordi den regionale verdiskapingen innveves tettere i internasjonale produksjons-, kunnskaps- og markedsnettverk. Flere teorier kunne vært nevnt, men de to alternative forklaringene om styrken i regionale klynger vs mangfold og internasjonale pipelines illustrerer den akademiske uenigheten om hva som er mest effektivt for å styrke innovasjonsevnen. Dette er spørsmål som ikke bare har akademisk interesse, men også stor betydning for hvordan det offentlige retter inn virkemiddelapparatet, og for den enkelte bedrifts valg av strategi for konkurransedyktighet og vekst. Metode Studien er basert på data fra en spørreundersøkelse av daglig leder i 1604 bedrifter i de fem storbyregionene i Norge. Dataene ble samlet inn gjennom telefonintervjuer våren Bedriftene ble tilfeldig valgt fra Brønnøysundregisteret fra en populasjon av bedrifter med mer enn 10 ansatte, fordelt slik: 400 i Oslo, Bergen og Stavanger, 300 i Trondheim og 100 i Kristiansand. En byregion består av byen selv og omkringliggende kommuner hvor 10% eller mer av innbyggerne arbeider i bykommunen 1. Utvalg og intervjuer ble gjennomført av Synovate. I alt 5887 bedrifter ble invitert til å delta, noe som gir en svarandel på 27,2%. Spørreskjemaet ble utviklet av forfatterne og består av indikatorer fra Eurostats Community Innovation Survey (CIS), World Values Survey, samt egenutviklede spørsmål skreddersydd for vårt formål. SSBs innovasjonsundersøkelser er basert på, og en del av CIS, og vi benytter kategoriene herfra som indikatorer på bedriftenes innovasjonsaktivitet. Lederne ble spurt om bedriften i løpet av de tre siste årene hadde introdusert nye eller betydelig forbedrede produkter (produktinnovasjon). Lederne i disse innovative bedriftene ble så spurt om produktene var nye i markedet (radikal produktinnovasjon) eller nye for bedriften. De samme spørsmålene ble gjentatt for prosessinnovasjoner.. Regionale forskjeller i innovasjon Tabell 1 viser andelen av bedrifter som har gjennomført innovasjoner innen de fire kategoriene presentert over, fordelt på de fem storbyregionene. Produktinnovasjoner er gjennomført i over halvdelen av bedriftene (53,4%), prosessinnovasjoner i like under halvdelen (47%). Nesten hver tredje bedrift, 30,6%, har introdusert produkter som var nye i 1 For Stavanger-regionen gjelder dette pendling til Stavanger eller Sandnes kommune. Definisjonen av storbyregioner samsvarer med regjeringens definisjon i Storbymeldingen (st.meld. nr. 31, ), men er oppdatert med data fra 2009 om arbeidspendling, hentet fra Statistisk Sentralbyrå. 3

4 markedet, mens nesten hver femte bedrift, 18,8%, hevdet å ha utviklet prosesser som var nye i vedkommende næring (henholdsvis radikale produkt- og prosessinnovasjoner). Hver tredje bedrift, 33%, har gjennomført både produkt- og prosessinnovasjoner, og nesten like mange, 32%, har verken introdusert produkt- eller prosessinnovasjon. Oslo har flest innovative bedrifter innenfor samtlige kategorier, mens bergensbedriftene er minst innovative innen alle innovasjonskategoriene. Imidlertid er forskjellene kun signifikante 2 når det gjelder produktinnovasjon. Stavanger, Trondheim og Kristiansand innehar en mellomposisjon, og det er små forskjeller dem imellom. Resultatene for Oslo er ikke overraskende. De stemmer godt overens med undersøkelsene om storbyregionenes verdiskapingsevne, hvor Osloregionen i ti år har tronet øverst (Blomgren et al., 2007). Disse rapportene, som bygger på et bredt sett av registerdata, viser at hovedstadsregionen også scorer høyt på nyskapings- og innovasjonsevne. Tabell 1: Innovasjon i norske storbyregioner, % innovative foretak Oslo Bergen Stavanger Trondheim Kristiansand Totalt Produktinnovasjon 59,6 (2,4) 46,4 (2,5) 54,0 (2,5) 52,3 (2,9) 58,0 (4,9) 53,4 (1,2) Radikal produktinnov. 34,0 (2,4) 25,2 (2,2) 33,8 (2,4) 29,0 (2,6) 30,0 (4,6) 30,6 (1,2) Prosessinnovasjon 50,4 (2,5) 42,4 (2,5) 46,8 (2,5) 48,7 (2,9) 47,0 (5,0) 47,0 (1,2) Radikal prosessinnov. 20,4 (2,0) 16,5 (1,9) 18,8 (2,0) 19,7 (2,3) 20,0 (4,0) 18,8 (1,0) N Det øverste tallet viser prosentvis andel bedrifter med innovasjon, mens tallet i parentes viser standardavviket. De innovative bedriftene ble i neste omgang bedt om å angi om innovasjonene hovedsakelig ble utviklet av bedriften selv, av andre, eller i samarbeid med andre bedrifter/institusjoner. Tabell 2 viser svarfordelingen for henholdsvis produkt- og prosessinnovasjoner. Nær halvdelen (47%) av bedriftene utviklet nye produkter selv, drøyt en tredjedel (36,5%) i samarbeid med andre, mens 15% hadde introdusert nye produkter som var utviklet av andre bedrifter eller organisasjoner. For prosessinnovasjoner er forholdet noe annerledes. De gjennomføres i større grad som samarbeidsprosjekter (40%) og i noe mindre grad i egen organisasjon (36%). En noe mindre andel (22%), hadde også lansert nye prosesser som var 2 På 95%-nivå 4

5 utviklet av andre. Disse to forholdsvis høyere tallene henger formodentlig sammen med større bruk av konsulenter knyttet til prosessinnovasjoner. Tabell 2: Utvikling av innovasjoner Produktene ble i hovedsak utviklet i egen organisasjon i samarbeid med andre bedrifter/ institusjoner av andre bedrifter/ institusjoner Oslo Bergen Stvgr. Tr.heim Kr.sand Totalt 52,9 (3,2) 32,9 (3,0) 13,3 (2,2) Vet ikke 0,8 (0,6) 40,9 (3,6) 39,3 (3,6) 18,3 (2,8) 1,6 (0,9) 51,4 (3,4) 33,8 (3,2) 13,4 (2,3) 1,4 (0,8) 44,6 (4,0) 39,5 (3,9) 14,7 (2,8) 1,3 (0,9) 36,2 (6,4) 44,8 (6,6) 15,5 (4,8) 3,5 (2,4) 47,3 (1,7) 36,5 (1,6) 14,8 (1,2) 1,4 (0,4) N Prosesser ble i hovedsak utviklet i egen organisasjon i samarbeid med andre bedrifter/ institusjoner av andre bedrifter/ institusjoner 43,4 (3,5) 35,0 (3,4) 19,2 (2,8) Vet ikke 2,5 (1,1) 31,8 (3,6) 39,4 (3,8) 28,8 (3,5) 0,0 (N/A) 38,0 (3,6) 40,6 (3,6) 20,9 (3,0) 0,5 (0,5) 28,1 (3,7) 48,6 (4,2) 22,6 (3,5) 0,7 (0,7) 36,2 (7,1) 40,4 (7,2) 23,4 (6,2) 0,0 (N/A) 36,0 (1,8) 40,4 (1,8) 22,7 (1,5) 0,9 (0,0) N Det øverste tallet viser prosentvis andel, mens tallet i parentes viser standardavviket. Bedriftene i de fem storbyregionene organiserer sine innovasjonsprosesser noe ulikt. Foretak lokalisert i Oslo og Stavanger kjører oftere sine produktinnovasjoner internt, til forskjell fra virksomheter i Bergen, Trondheim og Kristiansand, som i større grad samarbeider med andre. Dette henger kanskje delvis sammen med at Oslo og Stavanger huser flere hovedkontorer (Blomgren et al., 2007). Norsk næringsliv har etablert sterke internasjonale kontakter gjennom flernasjonale konsern med hovedkontorer i Norge (Herstad, 2010). At innovasjoner gjennomføres i egen organisasjon betyr altså ikke nødvendigvis at de foregår i egen region. Oslobedrifter strekker flere prosessinnovasjoner på egen kjøl, i motsetning til de andre byene 5

6 hvor samarbeid med andre bedrifter og organisasjoner er vanligere. Bergen har høyest andel av foretak som setter ut både produkt- og prosessinnovasjoner til andre. I tillegg til at regionen har færrest innovative bedrifter, er det altså også færre av de innovative bedriftene i Bergen som selv deltar i innovasjonsprosessene. Dette gir ytterligere grunn til bekymring for den langsiktige næringsutviklingen i Bergen, ettersom utkontrahering av produkt- og prosessinnovasjoner til andre, f. eks. til forskningsinstitusjoner eller universiteter, kan gi mindre læringseffekt i egen organisasjon (Herstad, 2010). Hvem samarbeider bedriftene så med i utviklingen av produkt- og prosessinnovasjoner? Vi spurte bedriftene om de i løpet av de siste tre årene hadde samarbeidet med noen av følgende typer partnere: Andre bedrifter i konsernet, leverandører, kunder, konkurrenter, konsulenter, universiteter og/eller forskningsinstitutter. Figur 1 viser hvor ofte de ulike typene partnere benyttes i hver av de fem byregionene. Leverandører og kunder er de to viktigste samarbeidspartnerne i alle regionene. Trondheimsbedriftene skiller seg ut ved at de samarbeider atskillig 3 mer med universiteter enn bedrifter i Oslo, Bergen og Stavanger, og også signifikant oftere enn bedrifter i Bergen og Stavanger med forskningsinstitutter. Tallene bekrefter at innovasjonssystemet i Trondheim er mer forskningsdrevet enn i andre regioner. Mer overraskende er det kanskje at bedriftene på Sørlandet oftere jobber sammen med sitt nye universitet, enn bedriftene i de veletablerte universitetsbyene Oslo og Bergen, og langt mer enn i den andre ferske universitetsbyen Stavanger. Datagrunnlaget for Kristiansand er imidlertid noe tynnere enn for de andre byregionene, slik at det knytter seg større usikkerhet til dette funnet. Hovedstadsbedriftene samarbeider tilsynelatende i noe mindre grad med konkurrenter og konsulenter enn de andre byregionene, men disse forskjellene er ikke signifikante. 3 Signifikant ved 95% 6

7 Figur 1: Innovasjonssamarbeid fordelt på samarbeidspartnere og byregion Bedriftslederne ble videre spurt hvor de respektive partnerne var lokalisert: innen samme region, andre steder i Norge og/eller i utlandet? Dette er en utvidelse av spørsmålet fra CIS, hvor det bare blir spurt om partnerne er lokalisert i inn- eller utland. Figur 2 viser hvor stor prosentandel av bedriftene som samarbeider med partnere lokalisert i regionen, andre steder i landet og utenlands for hver av de sju typene av partnere. Innenfor samtlige kategorier forekommer samarbeid med regionale partnere hyppigst, fulgt av nasjonale partnere og til sist internasjonale partnere. Norske bedrifters internasjonale samarbeid er i hovedsak knyttet til samarbeid med leverandører (drøyt 30%), og til en viss grad med kunder og andre bedrifter innenfor konsernet (i underkant av 20%). Derimot er det svært få bedrifter som samarbeider med konkurrenter, konsulenter eller forskningsmiljøer i utlandet. Samarbeid med kunder og leverandører er også de vanligste formene for regionalt samarbeid, men vi ser også at nesten 40% av bedriftene samarbeider med regionale konsulenter og nesten 30% med konkurrerende bedrifter i regionen. 7

8 ! Figur 2: Innovasjonssamarbeid fordelt på samarbeidspartnere og geografisk avstand Over så vi at det var visse forskjeller i byregionenes innovasjonsevne og i hvilke typer samarbeidspartnere de allierer seg med i sine innovasjonsprosesser. Er det også forskjeller i hvor samarbeidspartnerne er lokalisert? Ved å summere antall ulike typer partnere som ble benyttet innenfor hver lokalisering, utarbeidet vi en indeks som viser betydningen av geografisk distanse, dvs. viktigheten av regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Figur 3 viser gjennomsnittlig antall regionale, nasjonale og internasjonale partnertyper for hver storbyregion. I samtlige regioner brukes regionale partnere mest og internasjonale minst. Foretak i Oslo bruker imidlertid betydelig færre regionale partnere enn foretak i de fire mindre byregionene, med et gjennomsnitt på 1,8 partnere i forhold til 2,5 partnere i de andre regionene til sammen. Dette må kunne sies å være overraskende med tanke på at Osloregionen er betydelig større enn de øvrige og dermed i større grad kunne forventes å besitte relevant kunnskap internt i regionen. En Oslo-bedrift har langt flere mulige regionale samarbeidspartnere enn en bedrift i en av de mindre byregionene. Hovedstadbedriftene benytter derimot oftere internasjonale partnere, indikert ved et gjennomsnitt på 1,3 partnere i forhold til de øvrige byregionenes bruk av mer beskjedne 0,8 partnere. Når det gjelder bruken av nasjonale partnere, er forskjellene små og ikke signifikante. Vestlandsbyene Bergen og Stavanger tiltrekkes minst av nasjonale partnere (1,3 i gjennomsnitt), mens Kristiansand bruker nasjonale partnere mest (1,7). 8

9 " " " " "! " " Figur 3: Gjennomsnittlig antall partnertyper fordelt på region Bedrifter i hovedstadsregionen har mer internasjonalt orienterte innovasjonsstrategier. Spørsmålet er om en slik strategi fremmer innovasjonsevnen. Er for eksempel lokal samhandling et mindre egnet virkemiddel for innovasjonsevnen i Oslo enn i de andre regionene? I så fall vil bruken av færre regionale partnere i Oslo-baserte foretak være en fornuftig respons til et mindre effektivt regionalt innovasjonssystem. Tabell 3 viser resultatene av en logistisk regresjonsanalyse som forklarer omfanget av de fire innovasjonstypene i de respektive regionene, slik de ble vist i tabell 1 (produktinnovasjon, radikal produktinnovasjon, prosessinnovasjon og radikal prosessinnovasjon). Analysen er gjennomført separat for hver region, og for hver av de fire innovasjonstypene, dvs. i alt 16 regresjonsanalyser 4. De sentrale forklaringsvariablene er antall partnere innen regionen (regionalt samarbeid), i Norge (nasjonalt samarbeid), og i utlandet (internasjonalt samarbeid). Modellen kontrollerer også for andre faktorer som antas å påvirke både samarbeid og innovasjonsevne: Lederens alder, lederens utdanningsnivå, antall styremedlemskap i andre selskaper, antall ansatte, andel utenlandsk eierskap og bransjetilhørighet. Koeffisientene for disse variablene er ikke vist i tabellen, men kan fås ved henvendelse til forfatterne. Regresjonsanalysen antar dermed følgende form: logit( i ) = + 1 Partnere i + 2 Kontrollvariabler i + i (1) hvor viser sannsynligheten for at bedrift i de tre siste år har introdusert en innovasjon innen den relevante kategorien. Partnere refererer til de tre variablene som måler omfanget av 4 I tabellen er Kristiansand utelatt fordi utvalget er for lite til å gi robuste resultater i en logistisk regresjonsanalyse. 9

10 regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid, mens kontrollvariabler viser til de kontrollvariablene som er skissert over, og representer feilmarginen. Tabell 3: Logistisk regresjonsanalyse av betydningen av samarbeid for innovasjon Oslo Bergen Stvgr. Tr.heim Produktinnovasjon Regionalt samarbeid *** Nasjonalt samarbeid ** Internasjonalt samarbeid 0.24** 0.29** (0.11) 0.12 (0.10) 0.05 (0.13) N Pseudo R Radikal produktinnovasjon Regionalt samarbeid ** Nasjonalt samarbeid (0.10) Internasjonalt samarbeid 0.26*** 0.34*** (0.11) 0.23** (0.10) 0.13 (0.12) N Pseudo R Prosessinnovasjon Regionalt samarbeid Nasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid 0.14* 0.05 (0.11) 0.14 (0.10) 0.15 (0.12) N Pseudo R Radikal prosessinnovasjon Regionalt samarbeid * Nasjonalt samarbeid ** (0.10) 0.26*** (0.10) -0.21* (0.12) Internasjonalt samarbeid 0.20** 0.02 (0.12) 0.19* (0.11) 0.10 (0.14) N Pseudo R Note: * = P < 0.10 ** = P < 0.05 *** = P < 0.01 Parentesene viser standardavvik. 10

11 Analysen viser et klart mønster for Oslos del. Innovasjonsevnen til hovedstadsbedriftene for alle typer innovasjoner styrkes signifikant gjennom internasjonalt samarbeid. Oddsen for å innovere øker med mellom e 0.14 = 15% (prosessinnovasjon) og e 0.26 = 30% (radikal produktinnovasjon) for hver ny type utenlandsk partner bedriften samarbeider med. Nasjonalt og regionalt samarbeid har derimot ingen signifikant effekt. For de andre byregionene er bildet mindre entydig. Bergen og Stavanger har atskillige fellestrekk med Oslo, idet innovasjonsevnen også her drar fordeler av internasjonale samarbeidsrelasjoner. Sammenhengen er signifikant for inkrementelle og radikale produktinnovasjoner i Bergen, hvor oddsen for innovasjon øker med henholdsvis e 0.29 = 34% og e 0.34 = 40% for hver ny type internasjonal partner. Den er også signifikant for radikale produkt- og prosessinnovasjoner i Stavanger, med en økt odds for innovasjon på henholdsvis e 0.23 = 26% og e 0.19 = 21% for hver ny type utenlandsk partner. Det geografiske tilholdsstedet for samarbeidspartnerne ser dermed jevnt over ut til å spille større rolle for radikale enn for inkrementelle innovasjoner. Det virker også logisk. Det vi her kaller radikale innovasjoner er nye for markedet, ikke bare nye for bedriften. Sannsynligheten for å få gjennomslag i markedet øker gjennom internasjonalt samarbeid. Radikale innovasjoner vil påskyndes av et større mangfold av kunnskapskilder, og flere mekanismer for å overføre kunnskaper og teknologi. Internasjonalt samarbeid gir et bredere blikk for globale behov, og det gir åpnere tilgang til utenlandsk spisskompetanse som kan brukes i innovasjonsprosesser hjemme. Som for Oslo, har heller ikke Bergen og Stavanger spesiell nytte av regionalt og nasjonalt samarbeid. Unntaket er radikale prosessinnovasjoner hvor nasjonalt samarbeid har en signifikant positiv virkning. Foretakene i Trondheimsregionen utviser imidlertid et annet mønster. Her har regionalt samarbeid en signifikant positiv effekt både på inkrementelle og radikale produktinnovasjoner, og bidrar også positivt om enn ikke signifikant til prosessinnovasjoner. Oddsen for å introdusere nye produkter stiger med e 0.19 = 21% og for radikal produktinnovasjon med e 0.20 = 22% for hver ny type regional partner bedriften samarbeider med. Trønderbedriftene drar også fordeler av å samarbeide med nasjonale partnere når det gjelder produktinnovasjon. Med unntak av Trondheim har regionalt samarbeid liten betydning for innovasjonsevnen. Disse funnene tyder på at regionalt tette klynger er lite effektive for å stimulere innovasjonsaktivitetene i bedriftene. Norske storbyregioner er relativt små i en europeisk eller global sammenheng. De er tette, men med begrenset mangfold. Tette regionale klynger kan skape en innlåsningseffekt slik at søkeflatene blir for smale. Mulighetene for å koble kunnskaper fra ulike felt blir begrenset. Innovasjoner består ofte av originale kombinasjoner, og større mangfold gir muligheter for flere nye kombinasjoner. Bedrifter som samarbeider med internasjonale partnere oppdager raskere at egen kunnskap og egne produkter blir utdaterte. Oslobedriftene synes å framstå med en effektiv og konsistent praksis, i den forstand at de har den høyeste innovasjonsevnen kombinert med hyppigst bruk av det mest effektive virkemiddelet: internasjonalt samarbeid. Trondheim framstår også med et konsistent mønster. Trønderbedriftene samarbeider mest regionalt, og tabell 3 viser at det gir størst effekt i deres region. 11

12 Hovedstadsregioner tiltrekker seg typisk hovedkontorene til multinasjonale selskaper, og slik er det også med Oslo. En større konsentrasjon av hovedkontorfunksjoner kan ses som gravitasjonspunkt for flyt av kunnskaper og teknologi i og mellom multinasjonale nettverk. Hovedkontorene har flere strategiske funksjoner og samler og koordinerer både kodifisert og taus kunnskap, slik at de kan fungere som en oase for egne innovasjoner med smitteeffekter til andre bedrifter. Lokalisering av hovedkontorfunksjoner i en region skaper dermed en potensiell kanal for informasjonsutveksling mellom regionen og nettverk utenfor (Herstad & Pålshaugen, 2010). Stavanger har liknende kjennetegn med en stor andel hovedkontorer for virksomheter knyttet til oljeindustrien. Oljenæringen er blant de mest kapital- og teknologiintensive næringene, og innovasjon har spilt en avgjørende rolle for å oppdage og hente ut olje- og gassressursene. Da det første store feltet, Ekofisk, ble funnet, var utvinningsgraden anslått til 17%. Nå 30 år senere er anslagene 50%. Samtidig er næringen blant de mest globale. Både oljeselskapene og de store oljeserviceselskapene opererer over hele verden. I vår sammenheng kan de oppfattes som brohoder mellom den regionale olje- og gassklyngen og resten av verden; de forbinder den omfattende regionale leverandørindustrien med omverden. Disse faktorene ser ut til å ha stor betydning for innovasjonsaktiviteten i Stavanger-regionen, og de bidrar kanskje også til at Stavanger-bedriftene samarbeider noe mer med utenlandske partnere enn bedrifter i Bergen, Trondheim og Kristiansand. Disse forskjellene er likevel mindre enn man kanskje kunne forvente, særlig sett i forhold til den betydelig høyere graden av internasjonalt samarbeid i Oslo. Dette kan tyde på at den høye internasjonale aktiviteten i oljebransjen kun i begrenset grad påvirker bedrifter i øvrige næringer i Stavanger-regionen. Situasjonen er annerledes i Trondheim. Den positive effekten av regionalt samarbeid i Trondheim skyldes trolig den sterke tilknytningen til forskningsmiljøene ved NTNU og Sintef. Det trønderske næringslivet bruker universiteter og forskningsmiljøer hyppigere som partnere enn bedriftene i de andre regionene, og disse synes ofte å være lokalisert i regionen. Dette samspillet kan også gi trønderbedriftene tilgang til kompetanse og ideer, ettersom forskningsmiljøene er koblet til internasjonale nettverk. Bergen har færrest produktinnovasjoner blant storbyregionene. Bergensbedriftene samarbeider mindre internasjonalt enn Oslo og Stavanger. Likevel ser vi av tabell 3 at nettopp internasjonalt samarbeid er mest effektivt for både inkrementelle og radikale innovasjoner i Bergensregionen. Tallene tyder altså på et lite konsistent samarbeidsmønster for innovasjon i Bergen, noe som kan forklare den lave innovasjonsgraden i regionen. En årsak til dette mønsteret kan være at Bergen har få hovedkontorer. Konklusjon Norske storbyregioner har forskjellig innovasjonshyppighet, og bedriftene i de respektive regionene organiserer sine innovasjonsprosesser ulikt. Bedriftene i Oslo og Stavanger driver sine prosesser oftere i egen organisasjon, noe som antakelig henger sammen med deres større andel av multinasjonale hovedkontor. I Kristiansand utføres innovasjonsprosessene oftere i samarbeid med andre foretak og institusjoner, mens Bergensbedriftene oftere enn i andre regioner setter ut sitt utviklingsarbeid til andre. For alle regioner bortsett fra Trondheim, øker innovasjonsevnen mest gjennom internasjonalt samarbeid. 12

13 I innovasjonslitteraturen brukes begrepet åpen innovasjon som motsats til lukket innovasjon for å peke på at bedrifter i økende grad innoverer i nettverk og partnerskap utenfor bedriftens vegger. Denne studien trekker også inn den geografiske dimensjonen, og dokumenterer at bedriftenes innovasjonsevne øker med antall internasjonale partnere. Tallene sår tvil om betydningen av tette regionale klynger som et effektivt virkemiddel for økt innovasjon. Det er mulig norske storbyregioner er for små til å tilby bedriftene tilstrekkelig mangfold og internasjonal eksponering. I så fall får vi en uheldig innlåsningseffekt. Entreprenørskap handler om å se muligheter før andre. Det er mulig utsynet fra norske regioner kan bli for smalt. Referanser Asheim, B Industrial districts as "learning regions": A condition for prosperity. European Planning Studies, 4(4): Asheim, B., Coenen, L., Moodysson, J., & Vang, J Constructing Knowledge-based Regional Advantage. International Journal of Entrepreneurship and Innovation Management, 7: Asheim, B., & Isaksen, A Regional Innovation Systems: The integration of local "sticky" and global "ubiquitous" knowledge. Journal of Technology Transfer, 27: Bathelt, H., Malmberg, A., & Maskell, P Clusters and knowledge: Local buzz, global pipelines and the process of knowledge creation. Progress in Human Geography, 28(1): Blomgren, A., Gjelsvik, M., & Holmen, A. k Verdiskapingsevnen i norske storbyer. Stavanger: IRIS. Chesbrough, H Open Innovation: The New imperative for Creating and Profiting from Technology. Boston, MA: Harvard Business School Press. Doloreux, D., & Parto, S Regional innovation systems: Current discourse and unresolved issues. Technology in Society, 27: Fitjar, R. D., & Rodríguez-Pose, A When local interaction does not suffice: Sources of firm innovation in urban Norway. Environment and Planning A 43(6): Florida, R., & Gates, G Technology and Tolerance: The Importance of Diversity to High-Technology Growth. Research in Urban Policy, 9( ). Gertler, M. S., & Wolfe, D Spaces of knowledge flows: Clusters in a global context. In B. Asheim, P. Cooke, & R. Martin (Eds.), Clusters and regional development: Critical reflections and explorations, : London and NewYork: Routledge. Herstad, S Bedrifter, globale nettverk og nasjonal innovasjonspolitikk. In O. R. Spilling (Ed.), Innovasjonspolitikk: Problemstillinger og utfordringer. Bergen: Fagbokforlaget. Herstad, S., & Pålshaugen, Ø Decoupled diversity: On innovation in the Norwegian capital region, The 5th International Seminar on Regional Innovation Policies. Grimstad, Norway. Herstad, S. J., Bloch, C., Ebersberger, B., & van de Velde, E National innovation policy and global open innovation: exploring balances, tradeoffs and complementarities. Science and Public Policy, 37(2):

14 Isaksen, A Innovation dynamics of global competitive regional clusters: The case of the Norwegian Centres of Enterprise. Regional Studies, 43: Jacobs, J The Death and Life of Great American Cities. New York: Random House. Jakobsen, S. E., & Onsager, K Innovasjonspolitikk for regional næringsutvikling. In A. Isaksen, A. Karlsen, & B. Sæter (Eds.), Innovasjoner i norske næringer - et geografisk perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget. Levinthal, D., A., & March, J. G The Myopia of Learning. Strategic Management Journal, 14: Marshall, A Principles of Economics. London: Macmillan. Maskell, P., Eskelinen, H., Hannibalsson, I., Malmberg, A., & Vatne, E Competitiveness, localised learning and regional development: Specialization and prosperity in small open economies. London: Routledge. Moen, E., & Korhonen-Sande, S Globalt konkurransedyktige bedrifter - nye krav til innovasjonspolitikken. In O. Spilling (Ed.), Innovasjonspolitikk: Problemstillinger og utfordringer. Bergen: Fagbokforlaget. Nelson, R. N., & Winter, S. G An evolutionary theory of economic change. Cambridge, MA: The Belknap Press of Harvard University Press. Normann, R., & Isaksen, A Klyngegovernance: Perspektiver på styrt utvikling av regionale næringsklynger. Kristiansand: Agderforskning. Onsager, K., Aslesen, H., Gundersen, F., Isaksen, A., & Langeland, O City regions, advantages and innovation, Vol. NIBR report 2010:5. Oslo: Norwegian Institue for Urban and Regional Research. Onsager, K., Isaksen, A., Fraas, M., & Johnstad, T Technology Cities in Norway: Innovating in Glocal Networks. European Planning Studies, 15(4): Porter, M. E The Competitive Advantage of Nations. New York: Free Press. Porter, M. E On Competition. Cambridge: Harvard Business Review Books. Powell, W. W Neither market nor hierarchy: Network form of organization. Research in Organizational Behavior, 12: Powell, W. W., Koput, K. W., & Smith-Doerr, L Interorganizational collaboration and the locus of innovation: Networks of learning in biotechnology. Academy of Management Journal, 41(1): Reve, T., & Jakobsen, E. W Et verdiskapende Norge. Oslo: Universitetsforlaget. Romer, P Endogeneous Technological Change. Journal of Political Economy, 98: Storper, M., & Venables, A Buzz: Face-to-face contact and the urban economy. Journal of Economic Geography, 4: Sølvell, Ø Clusters - Balancing Evolutionary and Constructive Forces. Stockholm: Ivory Tower Publishers. Wolfe, D. A., & Gertler, M. S Clusters from the Inside and out: Local Dynamics and Global Linkages. Urban Studies, 41(5/6):

Innovative bedrifter i en global økonomi

Innovative bedrifter i en global økonomi Innovative bedrifter i en global økonomi Rune Dahl Fitjar Professor i innovasjonsstudier, Handelshøgskolen ved UiS Universitetet i Stavanger uis.no 31.01.2014 Påstand 1: Samarbeid er viktig for innovasjon

Detaljer

Capabilities for regional innovation in a globalizing world. Martin Gjelsvik

Capabilities for regional innovation in a globalizing world. Martin Gjelsvik Capabilities for regional innovation in a globalizing world Martin Gjelsvik Utgangspunkt Regional innovasjonsevne er nødvendig for å møte utfordringene fra globaliseringen: mer markedsøkonomi, langt billigere

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Forus i en global økonomi. Rune Dahl Fitjar

Forus i en global økonomi. Rune Dahl Fitjar Forus i en global økonomi Rune Dahl Fitjar Utviklingsforskjeller på ulike nivåer Hva påvirker steders økonomiske utvikling? Sortering Av mennesker Av bedrifter Av kunnskap Utvikling Utvikling av mennesker,

Detaljer

WP3: Innovation modes, geography of knowledge flows and social capital. Example from the Agder region, Norway.

WP3: Innovation modes, geography of knowledge flows and social capital. Example from the Agder region, Norway. WP3: Innovation modes, geography of knowledge flows and social capital. Example from the Agder region, Norway. VEKSTFORSK konferanse NFR 22. september 2009 Ingrid Helene Garmann Johnsen PhD Student ingrid.h.johnsen@uia.no

Detaljer

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge?

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge? Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge? Innovasjon Norge og SIVAs rolle Ragnar Tveterås Centre for Innovation Research Vår nasjonale utfordring Vi ligger på topp globalt i verdiskaping

Detaljer

Klynging av kunnskap. Professor og senterleder Stig-Erik Jakobsen 28.04.2015

Klynging av kunnskap. Professor og senterleder Stig-Erik Jakobsen 28.04.2015 Klynging av kunnskap Professor og senterleder Stig-Erik Jakobsen 28.04.2015 Hva er en KLYNGE? Næringsklynger Like og relaterte bedrifter (kunnskap, teknologi, marked) Regionalt forankret, og med nasjonale

Detaljer

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011 Hva vet vi?... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer Harald Furre, 14. april 2011 1 Min bakgrunn grenselandet mellom teori og praksis 20 år i forsknings- og konsulentvirksomhet med innovasjon som

Detaljer

Globalisering av regionale kunnskapsnettverk, Rolv Amdam. City-regions, knowledge bases and innovation support systems, Knut Onsager

Globalisering av regionale kunnskapsnettverk, Rolv Amdam. City-regions, knowledge bases and innovation support systems, Knut Onsager Innovasjonsprosjektene i Demosreg-programmet Globalisering av regionale kunnskapsnettverk, Rolv Amdam City-regions, knowledge bases and innovation support systems, Knut Onsager Regional vekst, nyskapning

Detaljer

Erfaringer fra implementeringen av VRI Hordaland

Erfaringer fra implementeringen av VRI Hordaland Erfaringer fra implementeringen av VRI Hordaland 1. Forskningsspørsmål og avgrensing 2. Regionalpolitisk diskurs - Kunnskapsinstitusjoner og det regionale innovasjonssystemet 3. Teori og metode 4. Empiriske

Detaljer

Hvilken rolle har VRI spilt i det regionale innovasjonsarbeidet?

Hvilken rolle har VRI spilt i det regionale innovasjonsarbeidet? KULTUR FOR SAMHANDLING: NÆRINGSLIV OG KUNNSKAPSMILJØER SKAPER STERKE REGIONER FORSKNING FOR INNOVATIVE REGIONER JENS KRISTIAN FOSSE Hvilken rolle har VRI spilt i det regionale innovasjonsarbeidet? Utvikling

Detaljer

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Adm.dir. Gunn Ovesen, Innovasjon Norge. LO Miniseminar Regjeringens arbeid med ny Innovasjonsmelding. 16. august 2007 Verden er ett marked!

Detaljer

Fra idé til forretning

Fra idé til forretning Fra idé til forretning - Forskningens rolle Litteraturhuset 16/6-2010 Divisjonsdirektør Lars Espen Aukrust, Forskningsrådet OECDs utfordring til Norge (rapport 2008 om norsk innovasjonspolitikk)) The key

Detaljer

Globalisering og kunnskapsdeling i klynger

Globalisering og kunnskapsdeling i klynger Globalisering og kunnskapsdeling i klynger Rolv Petter Amdam, Handelshøyskolen BI Ove Bjarnar, Høgskolen i Molde / Møreforsking Molde Svekkes de regionale kunnskapsnettverkene? Multinasjonale selskaper

Detaljer

Understanding innovation in a globalizing economy: the case of Norway. Globally distributed knowledge networks Workpackage 2

Understanding innovation in a globalizing economy: the case of Norway. Globally distributed knowledge networks Workpackage 2 Understanding innovation in a globalizing economy: the case of Norway Globally distributed knowledge networks Workpackage 2 Hvorfor fokusere på globale kunnskaps/verdinettverk? 1. Strukturelle endringer

Detaljer

Innovasjonsforskningen i VRI3 Hva skal forskningen handle om Hvorfor er dette relevant for oss? Marte-Eline Stryken, Forskningsrådet

Innovasjonsforskningen i VRI3 Hva skal forskningen handle om Hvorfor er dette relevant for oss? Marte-Eline Stryken, Forskningsrådet Innovasjonsforskningen i VRI3 Hva skal forskningen handle om Hvorfor er dette relevant for oss? Marte-Eline Stryken, Forskningsrådet Hva tenker du? ÅPNE www.kahoot.it 6 prosjekter og mange forskningsmiljøer

Detaljer

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 6. Oktober 2010 Spørsmål jeg skal svare på Hvilken betydning har den

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Klynger og omstilling. Professor og senterleder Stig-Erik Jakobsen 09.06.2015

Klynger og omstilling. Professor og senterleder Stig-Erik Jakobsen 09.06.2015 Klynger og omstilling Professor og senterleder Stig-Erik Jakobsen 09.06.2015 Hva er en KLYNGE? Næringsklynger Like og relaterte bedrifter (kunnskap, teknologi, marked) Regionalt forankret, og med nasjonale

Detaljer

Nye horisonter for forskning i VRI

Nye horisonter for forskning i VRI Nye horisonter for forskning i VRI Av Professor Arne Isaksen, UiA og Agderforskning VRI-storsamling 21-22. sept., Trondheim Programplanen til VRI VRI ( ) kombinerer både et systemperspektiv og et bedrifts-/aktørperspektiv

Detaljer

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Knut Senneseth Utvärderingsnätverket Stockholm 27 mai 2015 Formål: Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid. Ole Petter Ottersen, rektor UiO

Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid. Ole Petter Ottersen, rektor UiO Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid Ole Petter Ottersen, rektor UiO Networks must compensate for geographical distance Vi samarbeider intenst allerede! Forskerinitiert samarbeid Programinitiert

Detaljer

Innovasjon i hovedstadsregionen

Innovasjon i hovedstadsregionen Innovasjon i hovedstadsregionen Regionalt innovasjonsprogram for Osloregionen, Presentasjon i møte i partnerskapet 14. juni 2011 Knut Vareide Hvorfor er innovasjon interessant for regional utvikling? Regional

Detaljer

NORSI-Norwegian Research School in Innovation

NORSI-Norwegian Research School in Innovation NORSI-Norwegian Research School in Innovation Professor Bjørn Asheim, CIRCLE, Lunds universitet. Presentasjon, VRI-forskersamling, Kristiansand, 25.-26. april 2012 Bakgrunn for nasjonale forskerskoler

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea. Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.no 1 NCE Subsea er et industridrevet initiativ for styrking og internasjonalisering

Detaljer

Hva er innovasjon perspektiver i norsk innovasjonsforskning

Hva er innovasjon perspektiver i norsk innovasjonsforskning Innhold Hva er innovasjon perspektiver i norsk innovasjonsforskning... 12 Hans Chr. Garmann Johnsen og Øyvind Pålshaugen Hva er innovasjon?... 13 Utviklingen av innovasjonsfeltet... 14 Den nordiske modellen...

Detaljer

Verdiskaping og innovasjon i Vestfold fra fakta til kunnskap og handling

Verdiskaping og innovasjon i Vestfold fra fakta til kunnskap og handling Verdiskaping og innovasjon i Vestfold fra fakta til kunnskap og handling Innhold 1. Verdiskapning og innovasjon bakgrunn 2. Et bredt perspektiv på innovasjon 3. Noen feilslutninger om regional innovasjonspolitikk

Detaljer

Søknadskonferanse Informasjon Arena

Søknadskonferanse Informasjon Arena Søknadskonferanse Informasjon Arena Hans Eirik Melandsø 30.03.2017 Jointly owned by AGENDA 1. Introduksjon formålet med møtet 2. Overordnede mål 3. Målgruppe og tilbud 4. Kriteriene 2016 5. Noen tips på

Detaljer

Samarbeidsmodellen i arbeidslivet - et trøndersk fortrinn. Jon Uthus, NHO Trøndelag Kristian Tangen, LO Sør-Trøndelag

Samarbeidsmodellen i arbeidslivet - et trøndersk fortrinn. Jon Uthus, NHO Trøndelag Kristian Tangen, LO Sør-Trøndelag Samarbeidsmodellen i arbeidslivet - et trøndersk fortrinn Jon Uthus, NHO Trøndelag Kristian Tangen, LO Sør-Trøndelag Den norske arbeidslivsmodell Høy organisasjonsgrad Stort innslag av koordinert lønnsdannelse

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Utvikling av NCE SE til GCE-søknad

Utvikling av NCE SE til GCE-søknad Utvikling av NCE SE til GCE-søknad Fra nasjonal til global konkurransearena 1 Næringskonferansen Kongsberg, 21.8.2015 Torkil Bjørnson Kongsbergs utvikling basert på omstilling og innovasjon Total forandring

Detaljer

Understanding innovation in a globalizing economy. The Norwegian Case. Globally distributed knowledge networks

Understanding innovation in a globalizing economy. The Norwegian Case. Globally distributed knowledge networks Status for prosjektene Understanding innovation in a globalizing economy. The Norwegian Case og Globally distributed knowledge networks Norges Forskningsråd seminar 22.09.2009 Olav R Spilling Understanding

Detaljer

FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET?

FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET? FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET? Norwegian Innovation Cluster Forum 2016 Erik W. Jakobsen Bergen, 8. september FORNYELSE OG OMSTILLING HVA ER DET? Omstilling = innovasjon Omstilling uten innovasjon

Detaljer

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen

Detaljer

Kommunensektoren i en foranderlig verden

Kommunensektoren i en foranderlig verden Kommunensektoren i en foranderlig verden absorbasjonsevne Hva er dette? 10500 28000 120 000 De største utfordringene? Innvandring Og alt som følger med Arbeid Boliger Næringslivsvekst kompetanse Kommuneøkonomi

Detaljer

Nettverkstyring, demokrati og deltagelse

Nettverkstyring, demokrati og deltagelse Nettverkstyring, demokrati og deltagelse Public policy and network governance: Challenges for urban and regional development Multi-level governance and regional development the politics of natural gas

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle Omstilling, innovasjon og nyskaping Hvordan kan Høyskolene styrke sitt samspill med næringslivet og off. sektor? Og hvordan kan Forskningsrådet bidra? Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Menon og klynger (www.menon.no) Faglig grunnlag for utvikling av klyngeprogrammene gjennom forskningsprosjektet

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Forskningsrådets regionale engasjement. Adm. dir. Arvid Hallén VRI storsamling, 4. des. 2013

Forskningsrådets regionale engasjement. Adm. dir. Arvid Hallén VRI storsamling, 4. des. 2013 Forskningsrådets regionale engasjement Adm. dir. Arvid Hallén VRI storsamling, 4. des. 2013 Samfunnets utfordringer setter dagsorden Forskningsmeldingens målbilde Globale utfordringer Velferd og forskningsbasert

Detaljer

Næringslivets syn på Forskningsrådet nye rettighetspolitikk. Hans-Christian Haugli Forskningsdirektør Telenor Research & Innovation

Næringslivets syn på Forskningsrådet nye rettighetspolitikk. Hans-Christian Haugli Forskningsdirektør Telenor Research & Innovation Næringslivets syn på Forskningsrådet nye rettighetspolitikk. Hans-Christian Haugli Forskningsdirektør Telenor Research & Innovation 1 Introduksjon Har meninger som sannsynligvis deles av flere i næringslivet,

Detaljer

Norwegian Seafood 2030 -Enabling seafood growth

Norwegian Seafood 2030 -Enabling seafood growth Norwegian Seafood 2030 -Enabling seafood growth Eventyret kan fortsette om vi vil Hvert år bidrar sjømatnæringen med 61 milliarder kroner til den norske økonomien, og den har en sysselsetting på i underkant

Detaljer

Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter

Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Åpningsuken ved HIB, 26.09.2014 Førsteamanuensis Inger Beate Pettersen, Senter for nyskaping Avdeling for ingeniør-

Detaljer

Hva er prosessledelse og hvordan forske på det - hva, hvordan og hvorfor prosessledelse?

Hva er prosessledelse og hvordan forske på det - hva, hvordan og hvorfor prosessledelse? Hva er prosessledelse og hvordan forske på det - hva, hvordan og hvorfor prosessledelse? Ragnhild Kvålshaugen, professor i strategi og gaveprofessor i effektive byggeprosesser Hva er prosessledelse? 1.

Detaljer

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder Saknr. 1898/09 Ark.nr. 243 U01. Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINÀNSIERING 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft Internasjonaliseringskonferansen Trondheim, 6. mars 2014 Bjørn Arne Skogstad, NCE Programleder - Klyngene har satset på kompetanse for å styrke konkurransekraften

Detaljer

Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014

Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014 Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014 Innovasjon Norge - 2013 Realiserer verdiskaping i hele landet 6 000 000 000 kroner årlig

Detaljer

Klyngepolitikk eller næringsnøytralitet? Ja takk, begge deler

Klyngepolitikk eller næringsnøytralitet? Ja takk, begge deler Klyngepolitikk eller næringsnøytralitet? Ja takk, begge deler Professor Handelshøyskolen BI KUNI seminar Norges forskningsråd 20.02.2007 Status for norsk økonomi Et meget rikt oljeland En bunnsolid stat

Detaljer

Akademisk frihet under press

Akademisk frihet under press Akademisk frihet under press 17.November 2015 Unni Steinsmo October 2015 Dette er SINTEF Overgangen til en bærekraftig økonomi Our responsibility: To take care of the environment, To manage the resources,

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet NCE satsingen Noen suksess observasjoner Bjørn Arne Skogstad, leder, NCE-programmet

Detaljer

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Ola Mørkved Rinnan Konsernsjef 12. mars 2012 Studiekvalitetsdagene 2012 Høgskolen i Lillehammer Eidsiva Energi AS: Drivkraft for oss

Detaljer

Norske storbyer fra hovedkontorbyer til filialbyer?

Norske storbyer fra hovedkontorbyer til filialbyer? 1 Norske storbyer fra hovedkontorbyer til filialbyer? - Myter, realiteter og utfordringer for norske storbyer i en internasjonal økonomi Sluttrapport fra prosjektet 144603 i programmet Byutvikling Drivkrefter

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Hvordan styrke regionale fortrinn gjennom innovasjonspolitikken? - en sammenligning mellom Norge og Danmark

Hvordan styrke regionale fortrinn gjennom innovasjonspolitikken? - en sammenligning mellom Norge og Danmark Hvordan styrke regionale fortrinn gjennom innovasjonspolitikken? - en sammenligning mellom Norge og Danmark Forsknings- og innovasjonskonferansen 26. januar 2012 av Rolf Røtnes og Mark Riis Disposisjon

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring Høgskolen i Sørøst-Norge Samfunnsforankring 2017-2021 A Ringerike Rauland Notodden Kongsberg Drammen Bø Vestfold Porsgrunn B HSN strategi for regional forankring Den norske regjeringens ambisjon om at

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Over tid har det skjedd endringer både i antall byer som sammenliknes og hvilke indikatorer som brukes for å måle verdiskapingsevnen.

Over tid har det skjedd endringer både i antall byer som sammenliknes og hvilke indikatorer som brukes for å måle verdiskapingsevnen. Dato: 11. november 2011 Byrådssak /11 Byrådet Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner BJOL SARK-016-201103073-40 Hva saken gjelder: Siden 1999 har IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Detaljer

Korleis lukkast med etablering av næringsklynger Hardangerkonferansen 2016, 10. november Nils Aadland, NCE Maritime CleanTech

Korleis lukkast med etablering av næringsklynger Hardangerkonferansen 2016, 10. november Nils Aadland, NCE Maritime CleanTech Korleis lukkast med etablering av næringsklynger Hardangerkonferansen 2016, 10. november 2016 Nils Aadland, NCE Maritime CleanTech 60 virksomheter deltar i klynga Vårt mål NCE Maritime CleanTech skal styrke

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

ikuben innovativ, internasjonal industri

ikuben innovativ, internasjonal industri ikuben innovativ, internasjonal industri Fylkestinget 24.04.2013 Hilde Aspås, daglig leder Deltakerbedrifter Næringsklyngen ikuben Konkurranseutsatt, internasjonal industri med samarbeidsvilje Leverandører

Detaljer

Higher education and regional economy. Høgskolens rolle i regionale innovasjonssystem.

Higher education and regional economy. Høgskolens rolle i regionale innovasjonssystem. Higher education and regional economy. Høgskolens rolle i regionale innovasjonssystem. Thomas Brekke, Høgskolen i Vestfold, Senter for Regional Innovasjon Phd. Candidate EDWOR II v/ntnu/iøt. Hvorfor dette

Detaljer

Verdiskaping i maritim næring. ENON AS MENON Business Economics

Verdiskaping i maritim næring. ENON AS MENON Business Economics Verdiskaping i maritim næring ENON AS Verdiskaping i maritim næring Er de siste års vekst kun et resultat av historisk sterke markeder, eller er den norske næringen internasjonalt konkurransedyktig? Dr.

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Omdømmebarometeret 2009

Omdømmebarometeret 2009 Omdømmebarometeret 2009 Omdømmebarometeret er utarbeidet av Ordkraft og utgitt av SpareBank 1 SR-Bank i samarbeid med regionale partnere. Omdømmebarometeret er et objektivt verktøy for utvikling av attraktive

Detaljer

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging Norwegian Smart Care Cluster Arild Kristensen, Validé AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591 Kommunene er midt oppe i en stor omstilling

Detaljer

Hvordan sikrer vi et framtidsrettet regionalt næringsliv?

Hvordan sikrer vi et framtidsrettet regionalt næringsliv? Hvordan sikrer vi et framtidsrettet regionalt næringsliv? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 31. Januar 2011 Senter for innovasjonsforskning Donasjon på 50

Detaljer

Kompetansemeglingens rolle i innovasjonssystemet Kompetansemeglersamling 9. september, Gardermoen

Kompetansemeglingens rolle i innovasjonssystemet Kompetansemeglersamling 9. september, Gardermoen Kompetansemeglingens rolle i innovasjonssystemet Kompetansemeglersamling 9. september, Gardermoen Arne Isaksen, Universitetet i Agder og Agderforskning VRI Agder er støttet av Norges Forskningsråd, Aust-

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet VINN Agder Rica Dyreparken Hotel 25. september 2014 Henrik Dons Finsrud Fagleder KS Innovasjon Denne presentasjonen Innovasjon

Detaljer

1+1=3 Relasjonsbygging i organisasjoner og nettverk kpmg

1+1=3 Relasjonsbygging i organisasjoner og nettverk kpmg 1+1=3 Relasjonsbygging i organisasjoner og nettverk Hvorfor sette søkelyset på relasjonsbygging i organisasjoner og nettverk? Hvordan virker konkurranseelementet på relasjonsbygging? Hvordan virker tillitsbegrepet

Detaljer

2013:Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner

2013:Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner 2013:Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner Orientering om ny analyse under arbeid Rådmannsforum, Trondheimsregionen 6. november 2013 Birger Elvestad 2013:Verdiskapingsevne i norske storbyregioner

Detaljer

Innovasjon, forskning om innovasjon og betydningen av forskning for innovasjon

Innovasjon, forskning om innovasjon og betydningen av forskning for innovasjon Innovasjon, forskning om innovasjon og betydningen av forskning for innovasjon Jan Fagerberg, TIK-senteret, Universitetet i Oslo Norges Forskningsråd 14 Januar 2010 Tre spørsmål Hva vet vi om innovasjon?

Detaljer

Forventede resultater

Forventede resultater Hvilken rolle har kjønn i innovasjon? Prosjektet "Gender and innovation i Norway" (GENINNO) skal bidra til kunnskap og forståelse av hvilken rolle kjønn har i innovasjon. Kunnskapen skal være til nytte

Detaljer

Living Labs key to cuccess & fast forward progress in complex projects

Living Labs key to cuccess & fast forward progress in complex projects Living Labs key to cuccess & fast forward progress in complex projects Marknadsundersökningens Dag 2009 Stockholm, den 12. mars We only have two sources of competitive advantage the ability to learn more

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Kortversjon med fundament, overordnet mål, mål og strategier Fullstendig versjon finner du på www.trondheim-chamber.no/snp Utarbeidet for Trondheimsregionen

Detaljer

Påvirker regionale forhold bedrifters verdiskapning og innovasjonsevne? Jarle Aarstad Senter for nyskaping Høgskolen i Bergen

Påvirker regionale forhold bedrifters verdiskapning og innovasjonsevne? Jarle Aarstad Senter for nyskaping Høgskolen i Bergen Påvirker regionale forhold bedrifters verdiskapning og innovasjonsevne? Jarle Aarstad Senter for nyskaping Høgskolen i Bergen Regionale forhold langs ulike Befolkningstetthet Skalafordeler og markedsstørrelse

Detaljer

Svein Borkhus fylkesrådsleder

Svein Borkhus fylkesrådsleder Saknr. 09/1898-15 Ark.nr. 243 U01 Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINANSIERING 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson Mine erfaringsbaser og inspirasjonskilder Heddal Torkil Trondheim California Kongsberg Ser dere

Detaljer

Strategisk utviklingsanalyse av Ringeriksregionen. 27. september 2013 Eskil Le Bruyn Goldeng HiBu

Strategisk utviklingsanalyse av Ringeriksregionen. 27. september 2013 Eskil Le Bruyn Goldeng HiBu Strategisk utviklingsanalyse av Ringeriksregionen 27. september 2013 Eskil Le Bruyn Goldeng HiBu Tre industrielle paradigmer 1 - Næringsliv som industri 2 - Næringsliv som næringsklynger 3 - Næringsliv

Detaljer

«Alle» snakker om det, men hva er innovasjon?

«Alle» snakker om det, men hva er innovasjon? «Alle» snakker om det, men hva er innovasjon? (Chesbrough, 2003; Chesbrough et al. 2006; Maznevski and Chudoba, 2000) Fra lukket til åpen innovasjon Endring i hvordan kunnskap genereres og deles Tilgang

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Oftedal, E. and Foss, L. "Dynamics of Legitimacy Building" Paper submitted to Entrepreneurship Theory and Practice, December 2012.

Oftedal, E. and Foss, L. Dynamics of Legitimacy Building Paper submitted to Entrepreneurship Theory and Practice, December 2012. PUBLIKASJONER FORFI 2012: Magnus Gulbrandsen and Einar Rasmussen (2012) The use and development of indicators for the commercialisation of university research in a national support programme Technology

Detaljer

Innoventus Sør Sørlandets innovasjonsselskap.

Innoventus Sør Sørlandets innovasjonsselskap. Innoventus Sør Sørlandets innovasjonsselskap 13 Patenter søkt i 2016 Over 1500 Ideer behandlet siden 2001 3,5 Milliarder kroner Akkumulert i omsetning fra inkubatorstartups (2001-2014) 25 Nye produkter

Detaljer