Lyngen kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Lyngen levekårsutvalg Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Tirsdag Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Lyngen kommune Møteinnkalling Utvalg: Lyngen levekårsutvalg Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Tirsdag Tidspunkt: 10:00 Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må muntlig melde fra om dette snarest, slik at varamedlem kan bli innkalt. De varamedlemmene som får tilsendt innkallingen, møter altså bare dersom de får særskilt innkalling. Egenmeldingsskjema finnes på vår hjemmeside under politikk/sakspapirer. De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn på Servicekontoret, kommunehuset. De medlemmene og eventuelle innkalte varamedlemmer som skal delta i behandlingen av saker som er unntatt offentlighet, kan få nærmere innsyn i disse (dersom de ikke følger denne innkallingen) ved henvendelse til Servicekontoret. Lyngen kommune, den Irene Sørensen leder Inger-Helene Isaksen utvalgssekretær VEDLEGG: Saksutredningene Side 1

2 Kopi av innkallingen vedlagt saksutredningene sendes til orientering til: 1. og 2. vararepresentant for hver liste Rådmannen, her. Ordfører, her Sendes på til: Kontrollutvalgets leder Rolf Magne Hansen, 9060 Lyngseidet Kontrollutvalgsmedlem Aud Iversen, 9064 Svensby Kontrollutvalgsmedlem Ola O. K. Giæver, 9060 Lyngseidet Eldrerådets leder Albrigt Albrigtsen, 9068 Nord-Lenangen (Ikke saker unntatt offentlighet). Ungdomsrådet: Fagforbundet, 9060 Lyngseidet (Ikke saker unntatt offentlighet) Utdanningsforbundet v/tone Magelsen, Kvartsveien 183, 9022 Krokelvdalen (Ikke saker unnt.off) Pressen - legges ut på internett: Bladet Nordlys, postboks 2515, 9272 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Framtid i Nord, postboks 102, 9069 Lyngseidet. (Ikke saker unntatt offentlighet.) NRK Troms, 9291 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Biblioteket for utlegging til alminnelig innsyn. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Kopi av innkallingen uten vedlegg: KomRev Nord, her. Kommunekassereren, her. Økonomisjefen, her NB! De som mottar kopi av innkallingen (evt. m/vedlegg) møter kun etter eget ønske dersom de ikke blir innkalt særskilt. Evt. talerett er i hht. formannskapets/utvalgets arbeidsreglement (pkt. A, 4). Side 2

3 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 7/11 RS 1/11 Referatsaker Rapport på sommer SFO ved Heimstad Gård Vedlegg budsjett/regnskap X 2010/777 RS 2/11 Årsmelding 2009 og 2010 råd for folkehelse 2009/3851 PS 8/11 Prioritering av spillemiddelsøknader klagesak. PS 9/11 PS 10/11 Planprogram for kommunedelplan helse- og omsorg Virksomhetsplan for barnehagene i Lyngen kommune / / /1252 Side 3

4 PS 7/11 Referatsaker Side 4

5 Side 5

6 Side 6

7 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2009/ Arkiv: 033 Saksbehandler: Magnhild Grønvoll Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 3/11 Lyngen Råd for folkehelse /11 Lyngen levekårsutvalg Årsmelding 2009 og 2010 råd for folkehelse Henvisning til lovverk: Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Rådmannens innstilling Råd for folkehelse tilrår at årsmeldingen tas til etterretning Saksopplysninger I henhold til loven skal råd for funksjonshemmede skrive årsmelding og rapportere om aktiviteten i rådet. Rådet har utarbeidet årsmelding for 2009 og Side 7

8 Årsmelding Råd for folkehelse 2009 og 2010 Innledning: I november 2008 vedtok kommunestyret i sak 57/08 å opprette Råd for folkehelse. Råd for folkehelse skulle inneha to funksjoner den ene gikk på helsefremmende arbeid forankret i kommuneplanen med kommuneplanens målsetting God helse for alle. Den andre funksjonen var råd for funksjonshemmede. Rådet fikk følgende mandat: o Hovedfunksjonen med rådet er å gi råd i alle saker som har et folkehelseperspektiv, spesielt med tanke på høringer og oppfølging av sentrale saker. (s. 26 i Lyngen kommune sin handlingsplan for psykisk helsearbeid ) o o o o o o Rådet skal arbeide for at mennesker uansett funksjonsevne blir sikret en åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i arbeidet med saker som er særlig viktige for befolkningens helse. Medvirkning skal i hovedsak skje gjennom rådgivning og uttalelser. Rådet skal holdes løpende orientert om kommunale saker som berører befolkningens helse. Rådet kan på eget initiativ ta opp saker til behandling og komme med forslag som kan bedre innbyggernes helse og livsvilkår. Rådet er en møteplass for interesseorganisasjoner for mennesker med nedsatt funksjonsevne, frivillige organisasjoner, politikere og kommunalt ansatte. Rådet drøfter ikke enkeltsaker / individsaker. Årsmelding 2009: Første møte ble avholdt den 8. juni Rådet ble konstituert. Rådet gikk gjennom mandat og gjeldende regelverk: lov om råd eller annen representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne m. m., samt diskrimineringsloven. Det ble avholdt 3 møter og behandlet 4 politiske saker og 5 informasjon og referatsaker. I 2009 Rådet gav innspill i sakene ny Eidebakken barne- og ungdomsskole og Nytt Bo - og aktivitetssenter på Solhov for unge funksjonshemmede i samarbeid med kommuneergoterapeaut. Årsmelding 2010: Det ble avholdt 2 møter og behandlet 8 politiske saker og 7 referatsaker i Side 8

9 Sakene ny Eidebakken barne- og ungdomsskole og Nytt Bo- og aktivitetssenter på Solhov for unge funksjonshemmede er fulgt opp med flere innspill fra kommuneergoterapeaut. Befaringer er planlagt etter hvert som byggene ferdigstilles. Rådet har planlagt befaring på eksisterende offentlige bygg, men ikke fått gjennomført dette i Utfordringer både for 2009 og Flere møter ble utsatt og forskjøvet grunnet få saker og manglende administrativ kapasitet. 2 møter avlyst grunnet for få fremmøtte. Utsettelser og avlysninger medfører lite kontinuitet, samt gjør det mer utfordrende å få representantene til å møte opp. Ikke alle kan endre på møtedatoer. Det har vært fremmet forslag om å slå sammen råd for folkehelse med eldrerådet. Dette ble avvist av rådet begrunnet med at en ønsker å få dette mer synlig, samt at de har ulike saker. Råd for folkehelse har hatt 2 møter sammen med eldrerådet grunnet flere felles saker. Kommunen har ikke eget budsjett for rådet, noe som medfører at det kan bli vansker å få dra på konferanser og møter. Fremtiden. Rådet vil i året som kommer ha fokus på befaringer av kommunale bygg, både eldre og nye bygg. Rådet vil og følge opp utarbeidelse av ny sentrumsplan og nytt kommunehus. Videre vil rådet følge opp at parkeringsplasser ved offentlige bygg blir merket og tilrettelagt for funksjonshemmede. Side 9

10 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2010/ Arkiv: 243 Saksbehandler: Jann-Sigurd Sivertsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 8/11 Lyngen levekårsutvalg Prioritering av spillemiddelsøknader klagesak. Henvisning til lovverk: Forvaltningsloven Føresegner om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet Rådmannens innstilling Levekårsutvalget omgjør sitt vedtak i sak 3/11 og foretar følgende prioritering av spillemiddelsøknadene 2011: Ordinære anlegg: 1. Furuflaten kunstgressbane 2. Geitnes idrettshus renovering klubblokalet 3. Geitnes idrettshus renovering garderobeanlegg og garasje Nærmiljøanlegg: 1. Jægervatnet il tennisbane 2. Geitnes idretts- og friluftspark friidrettsplass samt utendørs bordtennis Budsjettdekning: Årsbudsjett Ansvar Tjeneste Art Prosjekt Økes Reduseres Side 10

11 Kr søkes innarbeidet i Lyngen kommunes økonomiplan - Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Levekårsutvalget fikk til møtet , sak 3/11, forelagt følgende opplysninger og vurdering angående prioritering av spillemiddelsøknader 2011: Innen søknadsfristen var det innkommet 3 søknader på ordinære anlegg og 2 søknader på nærmiljøanlegg. En søknad fra Furuflaten il om spillemidler til garasje/kioskbygg kom for seint inn. Den er datert Da hadde allerede Lyngen idrettsråd gitt sin innstilling til søknadene. Det var heller ikke tatt kontakt med kulturkonsulenten på forhånd om at søknaden ville komme. Ordinære anlegg: Anleggstype: Sted: Søker: Kunstgressbane Furuflaten Lyngen kommune Renovering klubblokale Geitnes idrettshus Lyngen/Karnes il Renovering garderobeanlegg og garasje Geitnes idrettshus Lyngen/Karnes il Det er 3.gang det søkes om spillemidler til Furuflaten kunstgressbane. Banen har tidligere ikke nådd opp på grunn av prioritering og for lite midler. De 2 renoveringssøknadene fra Lyngen/Karnes il fremmes for andre gang. Avslag første gang skyldtes også her prioritering og for lite midler. Finansieringsplanen for de 3 søknadene ser slik ut: Furuflaten kunstgress: Spillemidler: Private tilskudd Momsrefusjon: Tilskudd fra Lyngen kommune: Dugnad: Tidligere spillemidler Rabatter/Gaver/sponsorer: Sum: Geitnes idrettshus renovering klubblokaler: Spillemidler: Momsrefusjon: Rabatter: Dugnad: Gaver/sponsorer/egne midler: Sum: Geitnes idrettshus renovering garderobeanlegg og garasje: Spillemidler: Momsrefusjon: Rabatter: Side 11

12 Dugnad: Gaver/sponsorer/egne midler: 43 Sum: Nærmiljøanlegg: De 2 søknadene på nærmiljøanlegg fremmes for andre gang. Anleggstype: Sted: Søker: Nærmiljøanlegg 2 m/ friidrettsplass (60m,hekkeløp,lengde,tresteg,diskos,kule,høydehopp,spyd,med mer) samt utendørs bordtennis. Nærmiljøanlegg 2 m/ tennisbane Finansieringsplanene for de 2 nærmiljøsøknadene ser slik ut: Geitnes idretts- og friluftspark Like ved Jægervatnet grendehus Lyngen/Karnes il Jægervatnet il Geitnes idretts- og friluftspark II: Spillemidler: Momsrefusjon: Dugnad: Gaver/sponsorer/egne midler: Sum: Jægervatnet il tennisbane: Spillemidler: Egenkapital: Dugnad: Gaver/rabatter: Sum: Alle søknader var med for første gang i fjorårets søknadsrunde,men nådde ikke opp på grunn av prioritering og lite midler. Ingenting tilsier at rekkefølgen bør endres i år. Lyngen idrettsråd har gitt sin tilslutning til rådmannens prioritering. Når det gjelder idrettsrådets prioritet nr. 3 under nærmiljøanlegg,så er ikke denne søknaden levert, og følgelig ikke med i årets søknadsrunde. Søknaden fra Furuflaten il angående garasje/kioskbygg er kommet så seint inn at den ikke blir med på årets søknadsrunde. Rådmannens innstilling var: Levekårsutvalget gjør følgende prioritering av spillemiddelsøknadene 2011: Ordinære anlegg: 1. Furuflaten kunstgressbane 2. Geitnes idrettshus renovering klubblokalet 3. Geitnes idrettshus renovering garderobeanlegg og garasje Nærmiljøanlegg: Side 12

13 1. Jægervatnet il tennisbane 2. Geitnes idretts- og friluftspark friidrettsplass samt utendørs bordtennis Levekårsutvalget gjorde følgende behandling og vedtak : Behandling: Forslag fra Stein Åge Midttun: Levekårsutvalget gjør følgende prioritering av spillemiddelsøknadene 2011: Ordinære anlegg: 1. Furuflaten kunstgressbane Nærmiljøanlegg: 1. Jægervatnet il tennisbane Det ble votert rådmannens innstilling til vedtak og forslaget fra Stein Åge Midttun. VEDTAK: Levekårsutvalget tiltrer forslaget fra Stein Åge Midttun. Vedtatt med 5 mot 1 stemme. Vedtak: Levekårsutvalget gjør følgende prioritering av spillemiddelsøknadene 2011: Ordinære anlegg: 1. Furuflaten kunstgressbane Nærmiljøanlegg: 1. Jægervatnet il tennisbane Etter å ha mottatt særutskrift av vedtaket, klager Lyngen/Karnes il på vedtaket i mail av 24.januar d.å. I mailen påpekes det at politikerne ikke kan stryke søknader. Politikernes rolle er å prioritere søknader. Klager ber også om at høyere politisk organ(formannskapet) behandler klagesaken snarest. Lyngen idrettsråd gir i brev følgende uttalelse: I møte i levekårsutvalget besluttet levekårsutvalget å stryke to søknader fra Lyngen/Karnes IL. Idrettsrådet reagerer sterkt på dette. Levekårsutvalget har kun anledning til å forandre på rekkefølgen for spillemiddelprioriteringene, ikke til å stryke søknader. Vedtak: Idrettsrådet sender et brev til kommunen og ber om at dette vedtaket blir omgjort. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Samme prioritering ligger til grunn i rullering av anleggsdelen i Kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv Økonomiske konsekvenser Sannsynligvis ingen. Anleggsrådgiver hos fylkeskommunen opplyser at alle søknadene vil bli behandlet. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen. Miljøkonsekvenser Ingen. Vurdering av alternativer og konsekvenser I Kulturdepartementets Føresegner om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2010 står det bl.a. i kap : Kommunen gjør sine prioriteringer og vedtak. Kommunen sine vedtak og søknader skal sendes til fylkeskommunen innen 15.januar Side 13

14 Rådmannen har i sakens anledning konferert med Troms fylkeskommune v/anleggsrådgiver Johnni Håndstad. Han er klar i sin uttalelse i at politikerne ikke kan stryke søknader som er formelt i orden og har alle nødvendige bilag. I mail av 15.mars d.å. bekrefter Troms fylkeskommune at alle de 5 søknadene fra Lyngen er godkjente. Ved klage skal i følge Forvaltningsloven det utvalg som har gjort vedtaket ha mulighet til å omgjøre dette. Klagesaken legges derfor fram for Levekårsutvalget til ny behandling. Neste klageinstans vil evt. være formannskapet. Rådmannen opprettholder sin innstilling slik den forelå til møtet Side 14

15 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2010/ Arkiv: 144 Saksbehandler: Torunn Odden Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 9/11 Lyngen levekårsutvalg Lyngen formannskap Planprogram for kommunedelplan helse- og omsorg Henvisning til lovverk: Plan- og bygningsloven Vedlegg 1 Planprogram for kommunedelplan helse- og omsorg Rådmannens innstilling Forslag til planprogram for kommunedelplan helse- og omsorg godkjennes. Planen legges ut til offentlig ettersyn. Budsjettdekning: Årsbudsjett Ansvar Tjeneste Art Prosjekt Økes Reduseres Kr søkes innarbeidet i Lyngen kommunes økonomiplan - Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken I kommunestyresak 63/10 den ble det vedtatt oppstart av arbeidet med å lage en langsiktig plan for dagens og morgendagens helse- og omsorgstjeneste. I henhold til plan og bygningsloven skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet for alle regionale planer og kommuneplaner. Dette gjelder også for kommunedelplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlig virkning for miljø og Side 15

16 samfunn. Planprogrammet skal gjøre rede for målet med planarbeidet, planprosessen og hvordan medvirkning blir ivaretatt. En kommunedelplan er formelt sett ikke en egen plantype, men er en kommuneplan slik den er definert i plan og bygningsloven. Kommunedelplan er en betegnelse på en plan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder (sektorer). Det kan utarbeides kommunedelplan for ethvert tema eller virksomhetsområde hvor dette er hensiktsmessig. Det er kommunestyret som avgjør om det skal settes i gang arbeid med en separat kommunedelplan. Planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorg følger som vedlegg. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Kommuneplanen. Økonomiske konsekvenser Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Miljøkonsekvenser Vurdering av alternativer og konsekvenser Side 16

17 Side 17

18 Side 18

19 Side 19

20 Side 20

21 Side 21

22 Side 22

23 Side 23

24 Side 24

25 Side 25

26 Side 26

27 Side 27

28 Side 28

29 Side 29

30 Side 30

31 Side 31

32 Side 32

33 Side 33

34 Side 34

35 Side 35

36 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: A10 Saksbehandler: Inger-Helene Isaksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 10/11 Lyngen levekårsutvalg Virksomhetsplan for barnehagene i Lyngen kommune Henvisning til lovverk: Barnehageloven Vedlegg 1 Virksomhetsplan for barnehagene i Lyngen kommune Rådmannens innstilling Virksomhetsplanen for barnehagene i Lyngen kommune godkjennes. Budsjettdekning: Årsbudsjett Ansvar Tjeneste Art Prosjekt Økes Reduseres Kr søkes innarbeidet i Lyngen kommunes økonomiplan - Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Første virksomhetsplan for barnehagene i Lyngen ble utarbeidet og godkjent i Planen var gjeldene for 2009/2010. Barnehagestyrene har nå revidert virksomhetsplanen. Plandokumentet følger som vedlegg. Side 36

37 En virksomhetsplan er et grunnlagsdokument som sier noe om verdigrunnlaget, målsettinger, rammer og forutsetninger for våre barnehager. Planen skal være et styringsverktøy og skal være utgangspunktet for det arbeidet som drives i barnehagen, sikre kvalitet og kontinuerlig utvikling. Planen har en overordnet visjon, formål og definerer satsingsområder. Det sier videre noe om samarbeid, planlegging, dokumentasjon og vurdering. Barnehagene utarbeider egne årsplaner. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Virksomhetsplanen inngår i det kommunale plansystem. Økonomiske konsekvenser Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Miljøkonsekvenser Vurdering av alternativer og konsekvenser Rådmannen viser til forslaget til virksomhetsplan og anbefaler levekårsutvalget å godkjenne planen. Barnehagene vil gjennom denne planen ha et felles dokument som danner grunnlaget for drift av de kommunale barnehagene. Side 37

38 LYNGEN KOMMUNE VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE Trygge og aktive barn i alpekommunen Lyngen Side 38

39 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Presentasjon av barnehagene Visjon og formål Visjon Formål Lov, planverk, kommunale - og statlige føringer Lov Rammeplan Fagområdene Statlige føringer Kommunale føringer Vedtekter for barnehagene i Lyngen kommune Kompetanseplan Satsingsområder Språkstimulering IKT i barnehagen Uteliv- fysisk aktivitet Pedagogisk ledelse Personal samarbeid, samarbeid barnehage- hjem og andre samarbeidspartnere Personalsamarbeid Samarbeid barnehage hjem Overgang barnehage skole Andre samarbeidspartnere Planlegging, dokumentasjon og vurdering Planlegging Dokumentasjon Vurdering Side 39 2

40 1 Innledning En virksomhetsplan er et grunnlagsdokument som forteller om verdigrunnlaget, målsetninger, rammer og forutsetninger for våre barnehager. Det er en langsiktig plan som skal gå over fire år og følger dermed økonomiplanen for Lyngen kommune. Denne planen skal være styrende og utgangspunkt for alt vårt arbeid, sikre kvalitet og at barnehagen utvikler seg kontinuerlig. Barnehagen tilpasser seg endringer i samfunnet generelt og vi ønsker å skape et best mulig miljø for våre barn, foreldre og ansatte. Denne virksomhetsplanen er gjeldene for alle kommunale barnehager i Lyngen kommune. Virksomhetsplanen blir lagt ut på barnehagenes hjemmeside. I tillegg utarbeider alle barnehagene en årsplan som er gjeldene for den barnehagen barnet går i. 1.1 Presentasjon av barnehagene. Rødtoppen barnehage ligger i Nord-Lenangen og er en utvidet 1- avdelings barnehage, med 21 plasser fra 0-6 år. Barnehagen ligger i naturskjønne omgivelser, har et stort og flott uteområde og lett tilgang til naturen. ( Sør-Lenangen barnehage ligger like ved Lenangen barne- og ungdomskole. Det er en utvidet 1- avdelings barnehage, med 23 plasser fra 0-6 år. Barnehagen ligger i et område som har lett tilgang til skog og mark, samt fjæra. Vår beliggenhet i forhold til skolen gjør at vi kan benytte gymsal ukentlig. Siste året i barnehagen er barna ukentlig i bassenget. Barnehagens satsingsområder er IKT i barnehagen, Barn, kost og helse og Barns medvirkning. ( Side 40 3

41 Knøttelia barnehage ligger ca. 500 m. fra Lyngseidet sentrum. Det er en utvidet 3- avdelings barnehage med 60 plasser fra 0-6 år, hvorav 6 plasser er tilknyttet en uteavdeling. Barnehagen har et flott uteområde, og har i tillegg skogen med ski/lysløype rett på utsiden av gjerdet. Barnehagen bruker nærområdet rundt barnehagen mye, og da spesielt de barna som er tilknyttet uteavdelinga. ( Solhov barnehage er en 3- avdelings barnehage med 56 plasser for barn i alderen 0-6 år. To av barnehagens avdelinger har sine lokaler ved Rottenvik grendehus etter kvikkleireraset på Solhov. Grendehuset ligger ca. 4 km fra Lyngseidet i landlige og naturskjønne omgivelser. Barnehagen har ei grillhytte i umiddelbar nærhet. Den tredje avdelinga med inntil 20 plasser for barn fra 0-6 år, er lokalisert i lokalene til tidligere Furustua barnehage på Furuflaten, ca. 15 km fra Solhov. Barnehagen har store lekearealer mot øst, og har lett tilgang til naturarealer med lauv- og barskog, samt til sjøen og fjæra. Denne avdelinga er opprettet i påvente av ny lokalisering av Solhov barnehage. ( Lyngsdalen oppvekstsenter barnehage ligger sentralt i industri bygda Furuflaten, ca. 1.5 mil fra Lyngseidet. Barnehagen er en 1-avdelingsbarnehage 18 plasser fra 0-6 år. Barnehagen har et tett samarbeid med skolen som ligger i samme bygg og har utviklet mange felles arrangement og tradisjoner sammen med skolen. Utenfor barnehagen er det et variert turterreng og fjæra ligger i gangavstand fra barnehagen. Barnehagen har utegruppe for de to eldste årskullene og er på heledagsturer to dager i uken. Vi har også ballbinge og gymsal som vi ofte benytter oss av. ( Side 41 4

42 2 Visjon og formål. 2.1 Visjon Felles visjon for barnehagene i Lyngen Kommune er: Trygge og aktive barn i alpekommunen Lyngen Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal bidra til å gi barnet gode utviklingsmuligheter i et trygt fellesskap sammen med andre barn og voksne. 2.2 Formål Formålet til barnehagene er å sikre barn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. Jfr. Lov om barnhager 1. Et felles formål for kommunen vår er at barnehagene skal kunne: gi barna gode og varierte opplevelser i deres lokale omgivelser bruke naturen i nærmiljøet - kjente steder gi barna fysiske utfordringer gi barna et sunt og variert kosthold bli kjent med lokal kultur og tradisjoner ha kontakt og samarbeid med skolen(e) i nærmiljøet Side 42 5

43 3 Lov, planverk, kommunale - og statlige føringer 3.1 Lov Alle barnehagene i Norge er underlagt Lov om barnehager. Der heter det blant annet at Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn Jfr. Lov om barnehager Rammeplan Rammeplan (Kunnskapsdep. 2006) beskriver barnehagens innhold og oppgaver. Dette er en plan som styrere, pedagogiske ledere og det øvrige personalet må følge når de planlegger, gjennomfører og vurderer barnehagens virksomhet. Rammeplanen retter seg mot: Barnehagens personale, som et redskap for planlegging, dokumentasjon og vurdering Foreldre/ foresatte, for å gi innsikt i barnehagens virksomhet og mulighet til medvirkning og medbestemmelse i henhold til Lov om barnehager 4 Barnehageeiere, som kan fastsette retningslinjer for lokal tilpassning av rammeplanen( 2) og som har ansvar for at den enkelte barnehage har de nødvendige rammebetingelsene Kommunen har ansvar for å føre tilsyn med at alle barnehagene i kommunen driver en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet i samsvar med lov og forskrifter ( 16). Side 43 6

44 3.2.1 Fagområdene De sju fagområdene er i tråd med de fagene barna senere møter i skolen. Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. planen Kommunikasjon, språk og tekst Antall, rom og form Kropp, bevegelse og helse Nærmiljø og samfunn Fagområder i Ramme- Kunst, kultur og kreativitet Etikk, religion og filosofi Natur, miljø og teknikk I tillegg til Rammeplanen har Kunnskapsdepartementet laget temahefter innenfor noen av de temaene Rammeplanen tar for seg. Rammeplanen og temaheftene kan bestilles fra Kunnskapsdepartementet ( for de som ønsker det. Side 44 7

45 3.3 Statlige føringer Barnehagen har en viktig rolle som oppvekst og utviklingsarena for barn under opplæringspliktig alder. Barnehagen har stor betydning som kulturformidler, læringsarena og møteplass for barn med ulik kulturell og språklig bakgrunn. Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal legge til rette for å styrke barns muligheter for læring og aktiv deltakelse i et fellesskap med jevnaldrende. Barnehagen skal ha en helsefremmende, og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. St. meld 41 Kvalitet i barnehagen (link) 3.4 Kommunale føringer Vedtekter for barnehagene i Lyngen kommune Lyngen kommune har utarbeidet egne vedtekter for barnehagene Kompetanseplan Kompetanseutvikling er et virkemiddel som skal bidra til at kommunen og barnehagen når sine mål, og gir et tilbud av god kvalitet. Barnehagene i Lyngen kommune har utarbeidet en kompetanseplan som revideres hvert 4. år. Side 45 8

46 4 Satsingsområder 4.1 Språkstimulering Språk- og begrepsutvikling er noe av det mest betydningsfulle som skjer i et barns liv, og er avgjørende for barnets videre utvikling både intellektuelt, sosialt og emosjonelt. Barnehagene legger til rette for språkstimulering i alle hverdagssituasjoner og aktiviteter. De ansatte skal sørge for at barna får konkrete erfaringer og opplevelser. Dette gir begrepsinnlæring og motivasjon til å snakke sammen. Vi trenger noe å snakke om og noen å snakke med for å utvikle språket. Språkstimulerende aktiviteter som samtale, høytlesing m.m. er viktige verktøy i dette arbeidet, også med tanke på forberedelse til skolestart. Barnehagene i Lyngen kommune bruker TRAS (tidlig registrering av språkutvikling) som kartleggingsverktøy for observasjon og kartlegging av barnas språk og begrepsutvikling fra 2- års alder og fram til skolestart. Skjemaet er et hjelpemiddel for å kartlegge om det er behov for igangsetting av tiltak for å sikre språkutviklingen. Skjemaet kan brukes i foreldresamtaler. Vi har et godt samarbeid med logopeden i Lyngen kommune som bidrar med mange gode tips og råd. Logopeden har også oppfølging av barn med spesifikke vansker. 4.2 IKT i barnehagen Barnehagen skal være en lærende organisasjon og i stand til å møte nye krav og utfordringer. Å ta i bruk digitale verktøy kommer ikke til å revolusjonere virksomheten, men digitale verktøy skal være nyttig og morsomme verktøy i det pedagogiske arbeidet. Barnehagene i Lyngen kommune ønsker å tilby barn muligheten til å utforske og eksperimentere med ulike digitale verktøy. For å få til dette trenger barna raske maskiner med nye operativprogrammer, med mulighet til å koble til annet digitalt utstyr. Vår erfaring er at førskolebarn mestrer bruk av ulike digitale verktøy bare utstyret er tilgjengelig for barna. For eksempel mestrer førskolebarn å skrive seg til lesing lekende lett med PC som skriveredskap. Side 46 9

47 4.3 Uteliv- fysisk aktivitet Lyngen kommune har en fantastisk natur som er viktig å ta vare på. Vi ønsker å lære/bevisstgjøre barna til å sette pris på naturen både sansemessig og til fysiske aktiviteter. Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen gir også inspirasjon og setter fantasien i sving. Alle barn har et stort behov for å være i bevegelse og strekker seg stadig mot nye utfordringer. Vi ønsker at våre barn får en grunnleggende forståelse for samspillet i naturen, og vår gjensidige avhengighet av hverandre og den betydning det har for en bærekraftig utvikling. 4.4 Pedagogisk ledelse Styrer har ansvar for å lede hele barnehagens virksomhet og har en viktig rolle for oppfølging av det pedagogiske arbeidet. Utviklingen innenfor barnehagesektoren og barnehagens betydning som første trinn i et livslangt læringsløp stiller krav til god ledelse i barnehagen. Styrer og pedagogisk leder har ansvar for at barnehagens samfunnsmandat blir klarlagt for hele personalgruppen, at det utvikles en felles forståelse for målene blant medarbeiderne, og for at foreldrene får god og tilstrekkelig informasjon om barnehagens virksomhet. Barnehagens ledelse har også et særlig ansvar for at den pedagogiske virksomheten planlegges, gjennomføres, dokumenteres og vurderes i tråd med barnehagelovens og rammeplanens føringer. Barnehagen skal være en lærende organisasjon som skal være i stand til å møte nye krav og utfordringer. Kontinuerlig kompetanseutvikling er en forutsetning for å kunne utvikle barnehagen i samsvar med forventningene samfunnet har til barnehagen som arena for god oppvekst, tidlig innsats og sosial utjevning. Barnehageeiere har ansvaret for nødvendig kompetanseutvikling og etter- og videreutdanning for alt personalet. Side 47 10

48 5 Personal samarbeid, samarbeid barnehage- hjem og andre samarbeidspartnere 5.1 Personalsamarbeid Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnehagen som organisasjon bærer på tradisjoner, sammensatt kompetanse, innforståtthet og taus kunnskap. Å utarbeide gode strukturer i barnehagene som sikrer et godt samarbeid i personalgruppa vil føre til at vi utnytter bedre de ressursene som barnehagene til en hver tid har til rådighet. På den måten vil barnehagene være en organisasjon i utvikling, der personalet får bruke sin kompetanse og kunnskap på en hensiktsmessig måte. Alle barnehagene i kommunen har 5 planleggingsdager per barnehageår. I tillegg har hver enkelt barnhage avdelingsmøter og personalmøter jevnlig. 5.2 Samarbeid barnehage hjem I Lov om barnehager 1 står det at: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med barnas hjem. Foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Alle foreldre skal få tilbud om minst en foreldresamtale hvert halvår, og ellers ved behov. Barnehagen skal være lydhør for foreldrenes forventninger og ønsker både som enkeltpersoner og gruppe. Andre viktige samarbeidsarenaer er foreldrerådet og samarbeidsutvalget. Alle barnehager har hvert sitt SU med representanter fra foreldre og personal. Styrer er sekretær. Side 48 11

49 5.3 Overgang barnehage skole Rammeplanen sier at: Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Planer for barns overgang fra barnehage til skole må være nedfelt i barnehagens årsplan. (Rammeplan:53) Barnehagene og skolene i Lyngen Kommune har lokale tilpasninger i forhold til samarbeid overgang barnehage skole. Jfr. den enkelte barnehages årsplan. 5.4 Andre samarbeidspartnere Kulturskolen Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) Barnehabilitering Logoped Sosialkontor/ barnevern Helsestasjon Fysioterapeut Ergoterapeut Biblioteket/Bokbussen Side 49 12

50 6 Planlegging, dokumentasjon og vurdering 6.1 Planlegging Planlegging av barnehagens fysiske utforming, organisering, innhold og prosesser må gjøres med utgangspunkt i barnehagens overordrede mål, som er gitt i barnehageloven og utdypet i rammeplanen. Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering, samt gjennom samtaler med barn og foreldre. 6.2 Dokumentasjon Dokumentasjon er en metode for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldre, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. 6.3 Vurdering Observasjon og dokumentasjon danner grunnlag for vurdering og refleksjon rundt egen praksis. Vurdering er et redskap for kvalitetsutvikling. Derfor er vurdering like viktig som planlegging og gjennomføring Resultatene av vurderingen bør legges til grunn for videre arbeid, og arbeidet med neste årsplan. Det er barnehagens styrer som har ansvaret for å tilrettelegge for at den pedagogiske virksomheten vurderes. Side 50 13