1. FEBRUAR 2014 NR. 3 VAKTTARNET FORKYNNER AV JEHOVAS RIKE KRIGEN SOM FORANDRET VERDEN

Transkript

1 8 VAKTTARNET 1. FEBRUAR 2014 NR. 3 FORKYNNER AV JEHOVAS RIKE KRIGEN SOM FORANDRET VERDEN

2 FORKYNNER AV JEHOVAS RIKE KRIGEN SOM FORANDRET 1. FEBRUAR 2014 NR. 3 8 VAKTTARNET FORKYNNER AV JEHOVAS RIKE Vol. 135, No. 3 Semimonthly NORWEGIAN DETTE BLADET, Vakttarnet, ærer Jehova Gud, universets Hersker. Det trøster folk med det gode budskap om at Guds himmelske rike snart skal gjøre slutt paaltdetondeog gjøre jorden til et paradis. Det styrker troen pa Jesus Kristus, som døde for at vi skulle kunne oppna evig liv, og som na hersker som Konge i Guds rike. Den engelske utgaven av dette bladet er blitt utgitt uavbrutt siden Bladet er upolitisk og bruker Bibelen som autoritet. ( Samlet opplag: PA 213 SPRAK FEBRUARY 1, 2014 FORSIDETEMA Krigen som forandret verden SIDENE 3 7 Krigen som forandret verden 3 Hvem som egentlig st ar bak krig og lidelse 5 I DETTE NUMMERET OGSA Bibelen forandrer folks liv 8 Ønsker du mer informasjon eller et gratis bibelkurs? Gainnp a eller skriv til Jehovas vitner Stenhusvej 28 DK-4300 HOLBÆK DANMARK (for DANMARK, FÆRØYENE, GRØN- LAND, ISLAND, NORGE og SVERIGE) Se fullstendig adresseliste pa Denne publikasjonen er ingen salgsartikkel. Den er utgitt som et ledd i et verdensomfattende bibelsk undervisningsarbeid som blir støttet av frivillige bidrag. Den bibeloversettelsen som brukes, er Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter studieutgave, med mindre noe annet angis. Forkortelsen NO star for Det Norske Bibelselskaps oversettelser. ( Visste du dette? 10 Vare lesere spør... Hvorfor tillater Gud at de sterke undertrykker de svake? 11 Etterlign deres tro: Han utholdt urettferdighet 12 Svar pa bibelske spørsmal 16 LES MER P A NETT r SVAR PA ANDRE BIBELSKE SPØRSMAL: Verdensfred hvorfor sa vanskelig å oppna? (Se under HVA BIBELEN LÆRER > SVAR PA BIBELSKE SPØRSMAL) The Watchtower (ISSN ) is published semimonthly by Watchtower Bible and Tract Society of New York, Inc.; L. Weaver, Jr., President; G. F. Simonis, Secretary-Treasurer; 25 Columbia Heights, Brooklyn, NY Vakttarnet (ISSN ) utgis panorskav Jehovas vitner. Ansvarlig utgiver: Bent Arntzen. Druck und Verlag: Wachtturm Bibel- und Traktat-Gesellschaft der Zeugen Jehovas, e.v., Selters/Taunus. Verantwortliche Redaktion: Ramon Templeton, Selters/Taunus Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania. Printed in Germany. LAST NED DETTE BLADET I FORSKJELLIGE FORMATER FRA VART NETTSTED 8 VAKTTARNET VERDEN

3 FORSIDETEMA Krigen som forandret verden For hundre år siden forlot millioner av unge menn sine trygge hjem og drog ut i krig. De drog ivrig av garde, revet med av en bølge av patriotisme. «Jeg er lykkelig og full av forventning med tanke pa de fantastiske dagene som ligger foran oss», skrev en amerikaner som meldte seg som frivillig i Begeistringen ble snart vendt til bitterhet. Det var ingen som hadde forutsett at store hærer skulle bli sittende fast i gjørme i Belgia og Frankrike i flere år. Folk pa den tiden kalte dette Den store krigen. I dag kjenner vi den som den første verdenskrig. Den første verdenskrig var avgjort stor nar det gjelder tallet pa falne. Det er blitt anslatt at rundt 10 millioner ble drept og 20 millioner ble saret. Krigen var ogsa et resultat av store feilvurderinger. Europeiske statsmenn klarte ikke å forhindre at internasjonale spenninger utviklet seg til en global konflikt. Den store krigen etterlot seg dessuten store arr. Den forandret verden pa mater som fortsatt berører oss i dag. 1. FEBRUAR

4 SKJEBNESVANGRE FEILGREP Den første verdenskrig brøt ut som følge av en rekke feilgrep. Europeiske ledere oppførte seg som «en generasjon av søvngjengere som uforvarende snublet over kanten av dommedagsstupet den idylliske sommeren 1914». The Fall of the Dynasties The Collapse of the Old Order Mordet på en østerriksk erkehertug førte etter noen uker til at alle Europas stormakter ble styrtet ut i en krig de ikke hadde ønsket. «Hva var det egentlig som skjedde?» Den tyske kansleren fikk dette spørsmålet noen dager etter krigsutbruddet. «Hadde man bare visst det», svarte han bedrøvet. De lederne som traff de skjebnesvangre avgjørelsene som gav støtet til krigen, hadde overhodet ikke forutsett konsekvensene. Men virkeligheten gikk snart opp for soldatene i skyttergravene. De oppdaget at statslederne hadde sviktet dem, prestene hadde villedet dem og generalene hadde forrådt dem. Hvordan hadde dette skjedd? Statslederne hadde sviktet dem, prestene hadde villedet dem, og generalene hadde forrådt dem Statslederne lovte at krigen skulle bane vei for en ny og bedre verden. Den tyske kansleren erklærte: «Vi kjemper for fruktene av vårt fredelige arbeid, for arven fra en stor fortid og for vår framtid.» Den amerikanske presidenten, Woodrow Wilson, var med på å formulere et beroligende slagord som gikk ut på at krigen ville «trygge demokratiet i verden». Og i Storbritannia trodde folk at dette ville bli «krigen som skulle gjøre slutt på all krig». De tok alle sørgelig feil. Prestene støttet begeistret opp om krigen. «Vokterne av Guds ord førte an i krigsdansen. Den totale krig kom til å bety det totale hat.» (The Columbia History of the World) Og prestene pustet til hatets ild i stedet for å kvele den. «Prestene var ikke i stand til og vanligvis ikke villig til å sette den kristne tro foran nasjonalitet. De fleste valgte den letteste utveien og satte likhetstegn mellom kristendom og patriotisme. Kristne soldater fra alle kirkesamfunn ble oppfordret til å drepe hverandre i Frelserens navn.» A History of Christianity. Generalene lovte en rask og enkel seier, men slik skulle det ikke gå. Etter kort tid befant hærene seg i en utmattende, fastlåst situasjon. Millioner av soldater stod deretter overfor det som en historiker har beskrevet som «kanskje den grusomste av alle omfattende ildprøver som menneskets kjød og ånd noen gang har utholdt». Trass i forferdelige tap fortsatte generalene å drive sine menn mot piggtrådsperringene og mot sperreilden fra maskingeværene. Ikke overraskende gjorde mange soldater opprør. Hvordan ble samfunnet berørt av den første verdenskrig? En historiebok siterer en veteran som sa: «Krigen... brennemerket en hel generasjons holdning og atferdsmønster.» Hele riker forsvant i krigens kjølvann. Det skulle vise seg at denne tragiske konflikten ble begynnelsen på det blodigste århundret i menneskenes historie. Revolusjoner og voldsomme streiker ble etter hvert nærmest dagligdagse hendelser. Hvorfor ble det slik at denne krigen snudde hele verden på hodet? Var den virkelig bare en enorm tilfeldighet? Kan svarene på det fortelle oss noe om framtiden?

5 Hvem som egentlig st ar bak krig og lidelse Den 11. november 1918 sluttet den første verdenskrig. Forretningene stengte, og folk danset i gatene. Men gleden varte ikke lenge. En annen trussel enda mer dødelig enn maskingeværet fulgte i verdenskrigens kjølvann. En dødelig pest kjent som spanskesyken hadde invadert slagmarkene i Frankrike i juni Det viste seg snart hvor dødbringende viruset var. Bare i løpet av noen maneder tok det livet av flere amerikanske soldater i Frankrike enn fienden hadde gjort. Og da soldatene reiste tilbake til sine hjemland etter krigens slutt, fulgte influensaen med og spredte seg raskt over hele verden. Årene etter krigen var ogsa kjennetegnet av sult og økonomisk elendighet i store deler av Europa. I 1923 var den tyske valutaen praktisk talt verdiløs. Seks år senere kollapset hele verdensøkonomien. Og i 1939 brøt den andre verdenskrig ut, en krig som pa noen mater var en fortsettelse av den første globale konflikten. Hva var den egentlige årsaken til denne lange rekken av katastrofer? TEGNET PA DE SISTE DAGER Bibelens profetier hjelper oss til å se hva som ligger bak visse historiske hendelser, og det gjelder i særlig grad den første verdenskrig. Jesus Kristus forutsa at det skulle komme en tid da nasjon skulle reise seg mot nasjon, og da matmangel og pest skulle gjøre seg gjeldende verden over. (Matteus 24:3, 7; Lukas 21:10, 11) Han sa til sine disipler at slike katastrofer skulle utgjøre et tegn pa at Krig p a jorden og krig i himmelen Omkring 1900 år før den første verdenskrig brøt ut, ble Jesus tilbudt «alle verdens riker» av Satan Djevelen. (Matteus 4:8, 9) Jesus avviste denne fristelsen, men senere omtalte han Satan som «verdens hersker». (Johannes 14:30) Og apostelen Johannes skrev at «hele verden ligger i den ondes makt». 1. Johannes 5:19. Nar Satan har sa stor makt, ville det ikke da være rimelig å trekke den slutning at han i hvert fall spilte en viss rolle i den første verdenskrig og det som skjedde i tiden etter? Interessant nok knytter Åpenbaringen Satan til de katastrofene som har vært pa jorden siden Her er en kort oversikt over de hendelsene som blir beskrevet i Åpenbaringen, kapittel 12: Vers 7 Det bryter ut en krig i himmelen mellom Mikael (Jesus Kristus) og dragen (Satan). Vers 9 Djevelen, «som villeder hele den bebodde jord», blir kastet ned til jorden. Vers 12 «Ve jorden og havet, for Djevelen er kommet ned til dere og har stor vrede, idet han vet at han har en kort tidsperiode.» Den bibelske kronologi og verdensbegivenhetene viser at krigen i himmelen fant sted etter at Guds rike var blitt opprettet i himmelen i I dette merkearet brøt det altsa ut bade en krig pa jorden og en krig i himmelen. 1 Se kapittel 8 i boken Hva er det Bibelen egentlig lærer?, utgitt av Jehovas vitner. 1. FEBRUAR

6 den naværende verdensordning snart skulle ende. Flere detaljer er nevnt i den bibelske boken Åpenbaringen, som knytter store vanskeligheter pa jor- den til en krig i himmelen. Se rammen «Krig pa jorden og krig i himmelen». Den samme bibelske boken beskriver fire ryttere, som noen ganger blir omtalt som «Apokalypsens ryttere». Tre av disse rytterne star for de katastrofene som Jesushadde forutsagt tidligere krig, sult og pest. (Se rammen «Rir de fire rytterne na?») Det er helt klart at den første verdenskrig markerte opptakten til en tid med vanskeligheter som ikke er blitt mindre. Og Bibelen viser at det var Satan som trakk i tradene. (1. Johannes 5:19) Vil han noen gang bli fratatt den makt han har over verden? Åpenbaringen forsikrer oss ogsa om at Satan bare «har en kort tidsperiode». ( Apenbaringen 12: 12) Det er derfor han er rasende og forarsaker sa mye elendighet her pa jorden. De vanskelighetene vi er vitne til, viser dessuten at Satans tid er i ferd med å løpe ut. Rir de fire rytterne n a? Bakgrunn, ildfarget hest: Fra boken The Photographic History of the Great European War in Gravure (1916) Den hvite hesten. Han som rir pa den, er Konge i himmelen. ( Apenbaringen 6:2) Det er Kongen Jesus Kristus som rir for rettferdighets sak. (Salme 45:4) Det første han gjør, er å kaste Satan og demonene ut av himmelen. Åpenbaringen 12:9. Den ildfargede hesten. Han som rir pa den, har myndighet til «a ta freden bort fra jorden». ( Apenbaringen 6:4) Siden 1914 har menneskeheten stadig vært hjemsøkt av krig. Bare 21 år etter den første verdenskrig brøt det ut en ny verdenskrig, hvor mange flere ble drept. Det er blitt anslatt at den andre verdenskrig krevde cirka 60 millioner menneskeliv. Siden 1945 er krigene blitt utkjempet innenfor mer avgrensede omrader, men de har vært like brutale. Noen historikere anslar at godt over hundre millioner mennesker mistet livet i krig i det 20. århundre. 6 VAKTT ARNET

7 ENDE PA DJEVELENS GJERNINGER Den første verdenskrig var virkelig et vendepunkt i historien. Den innledet en tid med total krig, revolusjoner og mistillit til menneskelige ledere. Den utgjorde ogsa et kraftig bevis for at Satan var blitt kastet ut av himmelen. ( Apenbaringen 12:9) Og denne usynlige verdensherskeren reagerte pa samme mate som en brutal diktator som vet at hans dager er talte. Nar Satans tid er omme, vil det endelig bli slutt pa den vanskelige tiden som den første verdenskrig innledet. I lys av Bibelens profetier har du grunn til å stole pa at Kristus om kort tid skal «gjøre ende pa Djevelens gjerninger». (1. Johannes 3:8) Det er allerede mange millioner som ber om at Guds rike ma komme. Gjør du det? Dette riket skal sørge for at vi endelig far oppleve at Guds vilje skjer pa jorden. (Matteus 6:9, 10) Under Guds rikes styre vil det aldri mer bli verdenskrig, nei aldri krig i det hele tatt! (Salme 46:9) Vi oppfordrer deg til å lære mer om dette riket og om hvordan du kan fa oppleve at det blir fred over hele jorden. Jesaja 9:6, 7. ˇ Bakgrunn, blek hest: National Museum of Health & Medicine, Armed Forces Institute of Pathology, NCP 1603 Den svarte hesten. Han som rir pa den, har en vekt i handen som et symbol pa hungersnød. ( Apenbaringen 6:5, 6) Under den første verdenskrig førte en blokade fra de alliertes side til at omkring tyskere døde av sult. Over to millioner russere sultet i hjel i 1921, og lignende tragedier utspant seg andre steder. Alt i alt døde anslagsvis 70 millioner mennesker av sult i det 20. århundre. Mangelfull ernæring fører fremdeles til at det hvert år dør over tre millioner barn under fem år. Den bleke hesten. Han som rir pa den, dreper med «dødbringende plage». ( Apenbaringen 6:8) Den første store plagen, eller pes- ten, i det 20. århundre var spanskesyken. Tallene varierer, men ifølge ett anslag krevde denne influensaen omkring 50 millioner liv. «Pandemien var en av de verste katastrofene i historien», star det i boken Man and Microbes. «Selv svartedauden krevde ikke sa mange menneskeliv sa hurtig.» Kopper, malaria og tuberkulose er andre smittsomme sykdommer som hundrevis av millioner bukket under for i det 20. århundre. 1. FEBRUAR

8 BIBELEN FORANDRER FOLKS LIV Løftet om en paradisisk jord forandret livet mitt! FORTALT AV IVARS VIGULIS FØDT: 1974 HJEMLAND: LATVIA BAKGRUNN: PROFESJONELL MC-KJØRER MIN FORTID: Jeg ble født i Riga, hovedstaden i Latvia. Mor var alene med søsteren min og meg. Mor er katolikk, men vi gikk ikke i kirken utenom pa høytidsdagene. Jeg har alltid trodd pa en høyere makt, men da jeg var ung, var det mye annet som var viktigere for meg. Mor la merke til at jeg som barn likte å ta ting fra hverandre og sette dem sammen igjen. Det var mange ting hjemme hos oss som kunne tas fra hverandre, sa hun var alltid redd for å la meg være alene hjemme. Derfor gav hun meg et metallbyggesett, og jeg elsket å sette det sammen og sa plukke det fra hverandre. Min andre store interesse var å kjøre motorsykkel. Mor meldte meg pa til et motorsykkelmesterskap som heter Zelta Mopeds (Den gylne moped). Jeg begynte å delta i konkurranser med moped og senere med motorsykkel. Jeg lærte fort og gjorde det snart bra i denne raske og farlige sporten. Jeg vant det latviske mesterskapet for motorsykler i flere klasser tre ganger og det baltiske mesterskapet to ganger. HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV: Da jeg var pa høyden av min karriere, kom min venninne Evija (som senere ble min kone) i kontakt med Jehovas vitner. Hun hadde funnet noe av litteraturen deres, der det blant annet var en kupong som man kunne sende inn for å be om å fa et bibelkurs. Hun fylte ut kupongen og sendte den inn. Snart fikk hun besøk av to av Jehovas vitner og begynte å studere Bibelen sammen med dem. Det var i orden for meg, men pa den tiden var jeg for min del ikke særlig interessert i åndelige ting. Senere oppfordret vitnene meg til å være med pa Evijas bibelkurs bare for å lytte. Jeg tok imot tilbudet, og jeg likte det jeg hørte. Noe som spesielt appellerte til meg, var Bi- 8 VAKTT ARNET

9 belens løfte om en paradisisk jord. Jeg fikk for eksempel se det som star i Salme 37:10, 11: «Bare en liten stund til, og den onde er ikke mer, og du skal visselig gi akt pa hans sted, og han er ikke der. Men de saktmodige skal ta jorden i eie, og de skal finne sin dypeste glede i den store fred.» Dette løftet gjorde virkelig inntrykk pa meg. Jeg ble gradvis mer interessert i åndelige ting. Det gikk opp for meg at det finnes mange religiøse løgner. Men Bibelens lære gjorde inntrykk pa meg fordi den var sa forfriskende logisk og klar. Etter hvert som jeg studerte Bibelen, lærte jeg at Jehova Gud setter livet høyt, og at det er dyrebart for ham. (Salme 36:9) Det fikk innvirkning pa hvordan jeg sa pa motorsykkelsporten jeg hadde ikke lenger lyst til å sette livet pa spill. Jeg Jeg forstod etter hvert at jeg ma sta til ansvar overfor livets Giver HVORDAN LIVET ER BEDRE NA: Noen av vennene mine har dødd pa grunn av det ville og fartsfylte livet de har levd. Ut fra mitt studium av Bibelen forstod jeg etter hvert at jeg ma sta til ansvar overfor livets Giver, Jehova. Det har sannsynligvis reddet livet mitt. I fire år hadde Evija og jeg det privilegium å tjene pa heltid ved Jehovas vitners avdelingskontor i Riga. Na har vi en datter, Alise, og det gir oss stor glede å hjelpe henne til å bli glad i Jehova. Jeg bruker ogsa en dag i uken pa vitnenes oversettelseskontor, hvor jeg reparerer biler og andre ting som har gatt i stykker. Det er hyggelig å kunne bruke de ferdighetene jeg lærte meg som helt ung. Ja, jeg holder fortsatt pa med å ta ting fra hverandre og sette dem sammen igjen. Jeg setter stor pris pa at jeg, takket være det jeg har lært fra Bibelen, kan forkynne om den eneste sanne Gud sammen med familien min. Løftet om enparadisisk jordhar virkelig forandret livet mitt! ˇ ville heller bruke livet mitt til å bringe ære til Jehova. Sa berømmelsen, æren og spenningen ved å konkurrere pa motorsykkel var ikke lenger viktig for meg. I 1996 var jeg pa et internasjonalt stevne som Jehovas vitner holdt i Tallinn i Estland, ikke langt fra det stadionet hvor jeg ofte hadde deltatt i mesterskap. Pa stevnet sa jeg mennesker fra mange forskjellige land som var samlet i fred og harmoni. Da et av vitnene mistet vesken sin, gikk jeg ut fra at hun aldri kom til å se den igjen. Men det gikk ikke lang tid før et annet vitne hadde funnet den og levert den tilbake, og det var ingenting som manglet. Jeg var mektig imponert! Na forstod jeg at vitnene virkelig lever etter Bibelens høye normer. Evija og jeg fortsatte å gjøre åndelige framskritt, og i 1997 ble vi døpt som Jehovas vitner. 1. FEBRUAR

10 VISSTE DU DETTE? ALOE KOM FRA ØRNETREET DETTE LEIRSEGLET FRA TEMPLET I JERUSALEM ER OMKRING 2000 ÅR GAMMELT LEVINE/SIPA Hva slags aloe var det som ble brukt i bibelsk tid? Bibelen sier at aloe ble brukt til å fa klesplagg og senger til å dufte godt. (Salme 45:8; Ordsprakene 7:17; Høysangen 4: 14) Den aloen som Bibelen snakker om, kom sannsynligvis fra ørnetreet (en art i slekten Aquilaria). Nar dette treet morkner, utsondrer det velluktende olje og harpiks. Veden ble malt til et pulver, som sa ble solgt som «aloe». 1 I Bibelen blir israelittenes telt sammenlignet med «aloeplanter som Jehova har plantet». (4. Mosebok 24:5, 6) Dette kan være en hentydning til formen pa ørnetreet, som kan bli 30 meter høyt og strekker seg utover. Dette treet finnes ikke i dagens Israel, men et bibelsk oppslagsverk sier: «Det er ikke noe til hinder for at dette og andre trær som ikke er kjent i [regionen] na, kan ha blitt dyrket i den en gang sa velstaende og folkerike Jordandalen.» A Dictionary of the Bible. ˇ 1 Den aloen som blir nevnt i Bibelen, har ingen forbindelse med den planten som har det botaniske navnet Aloe vera. Hva slags offergaver ble godkjent i templet i Jerusalem? Guds lov sa at alle de ofrene som ble frambaret i templet, skulle være av best mulig kvalitet. Gud ville ikke godkjenne ofre som hadde et lyte. (2. Mosebok 23:19; 3. Mosebok 22:21 24) Ifølge den jødiske skribenten Filon, som levde i det første århundre evt., var det slik at prester pa den tiden undersøkte of- ferdyr «fra topp til ta» for å forvisse seg om at de var friske pa alle mater og «uten flekk og lyte av noe slag». Bibelkommentatoren E.P. Sanders sier at tilsynsmennene ved templet muligens «gav palitelige selgere av offerdyr tillatelse til bare å selge dyr og fugler som prestene pa forhand hadde kontrollert. Selgeren matte gi kjøperen en slags kvittering som viste at offerdyret ikke hadde noe lyte». I 2011 fant arkeologer nettopp en slik kvittering i nærheten av templet et leirsegl som er pa størrelse med en mynt, og som dateres til perioden fra 100-tallet fvt. til år 70 evt. Seglet har en arameisk innskrift pa to ord, som er blitt oversatt med «ren for Gud». Man mener at tilsynsmenn ved templet festet slike beviser til produkter som skulle brukes rituelt, eller til dyr som skulle ofres. ˇ 10 VAKTT ARNET

11 V ARE LESERE SPØR... Hvorfor tillater Gud at de sterke undertrykkerde svake? Bibelen forteller om noen urovekkende tilfeller hvor de svake har blitt undertrykt av de sterke. Tenk for eksempel pa Nabot. 1 Akab, en konge i Israel pa 900- tallet fvt., tillot at hans kone, Jesabel, fikk Nabot og hans sønner drept, slik at han kunne overta Nabots vingard. (1. Kongebok 21:1 16; 2. Kongebok 9:26) Hvorfor tillot Gud et slikt grovt maktmisbruk? La oss se pa énviktig grunn: Gudkan ikke lyve. (Titus 1:2) Hva har dette med onde, undertrykkende handlinger å gjøre? Helt i begynnelsen av menneskenes historie advarte Gud om at opprør mot ham ville gi et forferdelig resultat død. Akkurat som Guds Ord sier, har døden vært noe menneskene har mattet forholde seg til helt siden opprøret i Edens hage. Det første mennesket som døde, mistet faktisk livet som følge av en undertrykkende handling Abel ble myrdet av sin bror Kain. 1. Mosebok 2: 16, 17; 4:8. Nar det gjelder menneskenes historie siden den gang, oppsummerer Bibelen den slik: «Menneske har hersket over menneske til skade for ham.» (Forkynneren 8:9) Har disse ordene vist seg å stemme? Jehova Gud advarte sitt folk, Israel, om at kongene deres kom til å undertrykke dem, noe som ville fa folket til å rope til Gud. (1. Samuelsbok 8:11 18) Til og med den vise kong Salomo la tunge byrder pa folket. (1. Kongebok 11:43; 12:3, 4) Onde konger, for eksempel Akab, var mye mer undertrykkende. Tenk over dette: Hvis Gud hadde forhindret alle slike undertrykkende handlinger, ville ikke da det han hadde sagt, havært løgn? Dessuten hevder Satan at mennesker tjener Gud bare av selviske grunner. (Job 1:9, 10; 2:4) Hvis Gud skjermet sine tjenere mot alle former for undertrykkelse, ville ikke da det være med pa å bekrefte Satans pastand? Og hvis Gud hindret alle former for undertrykkelse, ville han ikke da være ansvarlig for en enda større løgn? Hvis Gud gav en slik beskyt- 1 Se artikkelen «Etterlign deres tro» i dette nummeret. telse, ville mange kanskje tro at menneskene kan styre seg selv pa en vellykket mate uten hans hjelp. Men Guds Ord sier det motsatte at mennesket overhodet ikke kan styre seg selv. (Jeremia 10:23) Vi trenger Guds rike. Det er bare det som kan gjøre slutt pa all urettferdighet. Betyr dette at Gud ikke gjør noe med undertrykkelsen? Nei. Tenk over to ting han gjør: For det første avslører han alle sider ved den. Hans Ord avslører for eksempel alle sider ved det komplottet som Jesabel fikk i stand mot Nabot. Bibelen viser dessuten at den som er drivkraften bak slike onde handlinger, er en mektig hersker som ønsker å skjule hvem han egentlig er. (Johannes 14:30; 2. Korinter 11:14) Bibelen avslører ham som Satan Djevelen. Ved å avsløre ondskap og undertrykkelse og hvem som egentlig star bak, hjelper Gud oss til å holde oss «Menneske har hersket over menneske til skade for ham.» Forkynneren 8:9 Gud kan ikke lyve. Titus 1:2 borte fra det som er ondt. Pa den maten verner han om var evige framtid. For det andre gir Gud oss et sikkert hap om at undertrykkelsen vil ta slutt. Den maten han avslørte, dømte og straffet Akab og Jesabel pa og mange som dem gir oss tillit til hans løfte om at han en dag skal straffe alle de onde. (Salme 52:1 5) Gud gir oss ogsa et palitelig hap om at han snart skal reversere virkningene av ondskapen, til gagn for dem som elsker ham. 1 Den trofaste Nabot og sønnene hans vil da fa evig liv pa enparadisisk jord, hvordet ikke finnes urettferdighet. Salme 37:34. ˇ 1 Se kapittel 11 i boken Hva er det Bibelen egentlig lærer?, utgitt av Jehovas vitner. 1. FEBRUAR

12 ETTERLIGN DERES TRO ELIA Han utholdt urettferdighet ELIA kom vandrende gjennom Jordandalen. Han kom fra det fjerntliggende fjellet Horeb og hadde vært pa reise nordover i ukevis. Na som han endelig var tilbake i Israel, kunne han se forandringer i hjemlandet sitt. Virkningene av den lange tørken var i ferd med å avta. Det myke høstregnet hadde begynt, og bøndene var ute og pløyde. Det kan ha gjort profeten godt å se at landet var i ferd med å komme seg, men det var folket han var mest opptatt av. Åndelig sett hadde de det langt fra bra. Ba al-tilbedelsen var fremdeles utbredt, og Elia hadde mye arbeid å gjøre. 1 I nærheten av byen Abel-Mehola traff Elia en mann som holdt pa med et stort prosjekt. Han hadde 24 okser som var spent i åk, to og to sammen, og disse 12 spannene pløyde etter hverandre og lagde parallelle furer i den fuktige jorden. Selv var han ved det 12. spannet. Elia hadde sett etter nettopp denne mannen. Det var Elisja, som Jehova Gud hadde utvalgt til å være Elias etterfølger. Elia trodde en gang at han var den eneste som var lojal mot Gud, sa han var uten tvil ivrig etter å treffe Elisja. 1. Kongebok 18:22; 19: Stilte Elia seg litt nølende til å delegere noen av sine ansvarsoppgaver, dele noen av sine privilegier med en annen eller en dag bli erstattet? Det kan vi ikke si noe om, men vi kan heller ikke ute- 1 Jehova Gud hadde brukt en tørke som hadde vart i tre og et halvt år, for å vise at Ba al en gud som stod for regn og fruktbarhet var ute av stand til å hjelpe. (1. Kongebok, kapittel 18) Se artiklene «Etterlign deres tro» i Vakttarnet for 1. januar og 1. april lukke den muligheten. Han var tross alt «et menneske med de samme følelser som vi». (Jakob 5: 17) Uansett hvordan det forholdt seg, forteller Bibelen: «Elia gikk sa bort til ham og kastet embetsdrakten sin over ham.» (1. Kongebok 19:19) Elia bar sin embetsdrakt som sannsynligvis var av saueskinn eller geiteskinn som en kappe, og den viste at han var spesielt utnevnt av Jehova. Det at han kastet den over Elisjas skuldrer, var derfor en svært meningsfylt handling. Elia adlød villig Jehovas befaling om at han skulle utnevne Elisja til å være hans etterfølger. Elia stolte pa sin Gud og var lydig mot ham. Den yngre mannen var pa sin side ivrig etter å hjelpe den eldre profeten. Elisja skulle ikke etterfølge Elia med én gang. Nei, i omkring seks år fulgte han ydmykt den eldre profeten og hjalp ham, og han ble senere kjent som ham «som helte vann over Elias hender». (2. Kongebok 3:11) Sa godt det ma ha vært for Elia å ha en slik dyktig og hjelpsom tjener og medhjelper! De to mennene ble sannsynligvis raskt venner. Den oppmuntringen de kunne gi hverandre, hjalp sikkert begge to til å utholde den fryktelige urettferdigheten som det var sa mye av i landet. Spesielt kong Akab ble stadig mer ond. Blir du noen ganger urettferdig behandlet? Det gjør de fleste av oss i denne fordervede verden. Hvis du finner en venn som elsker Gud, kan det hjelpe deg til å holde ut. Nar det gjelder det å takle urettferdighet, kan du dessuten lære mye av den tro Elia viste. 12 VAKTT ARNET

13 «BRYT OPP, GA NED FOR Å MØTE AKAB» Elia og Elisja gjorde seg store anstrengelser for å bygge opp folket åndelig sett. De tok tydeligvis ledelsen i å lære opp andre profeter, som kan ha vært organisert i en form for skoler. Etter hvert fikk Elia imidlertid et nytt oppdrag fra Jehova: «Bryt opp, ga ned for å møte Akab, Israels konge.» (1. Kongebok 21:18) Hva hadde Akab gjort? Kongen var allerede en frafallen, den verste kongen Israel hadde hatt fram til da. Han hadde giftet seg med Jesabel og hadde gjort mye for å utbre Ba al-dyrkelsen i landet, og han var selv blant dem som tilbad Ba al. (1. Kongebok 16:31 33) Ba al-dyrkelsen innbefattet fruktbarhetsriter, rituell prostitusjon og til og med barneofringer. Akab hadde dessuten nylig vært ulydig mot Jehovas befaling om at han ikke skulle la den onde syrerkongen Ben-Hadad leve. Det at Akab ikke adlød, hadde etter alt å dømme å gjøre med utsikten til økonomisk vinning. (1. Kongebok, kapittel 20) Elia utnevnte ydmykt Elisja som sin etterfølger Men na nadde Akab og Jesabels griskhet, materialisme og vold et nytt lavmal. Akab hadde et palass i Samaria, og det var en kolossal bygning. Han hadde ogsa et palass i Jisre el, 37 kilometer borte. Rett ved den sistnevnte residensen la det en vingard, som tilhørte en mann som het Nabot. Akab ville ha det jordstykket. Akab sendte bud pa Nabot og tilbød ham at han enten kunne fa penger for vingarden eller kunne fa en annen vingard i bytte. Men Nabot sa: «Det er utenkelig for meg, sett fra Jehovas synspunkt, å gi deg mine forfedres arvelodd.» (1. Kongebok 21:3) Var Nabot sta? Tenkte han ikke pa konsekvensene? Mange har ment at han ikke gjorde det. Men han var faktisk lydig mot Jehovas lov, som ikke tillot israelitter å selge jord som var familiens arvelodd, for all framtid. (3. Mosebok 25:23 28) For Nabot var det utenkelig å bryte Guds lov. Han visste helt sikkert at det var farlig å sette seg opp mot Akab, sa han var en mann som virkelig viste tro og mot. Akab brydde seg selvfølgelig ikke om Jehovas lov. Han drog hjem, «mismodig og nedslatt» over at han ikke hadde fatt det som han ville. Vi leser: «Sa la han seg pa sengen og holdt ansiktet vendt bort, og han spiste ikke brød.» (1. Kongebok 21:4) Da Jesabel sa mannen sin furte som et barn som ikke har fatt viljen sin, pønsket hun raskt ut en plan som skulle skaffe ham det han ville ha og som innebar at en rettferdig familie ville bli utslettet. Nar man leser om det komplottet dronning Jesabel fikk i stand, kan man vanskelig unnga å bli slatt av hvor ond hun var. Hun visste at det ifølge Guds lov matte to vitner til for å underbygge en alvorlig anklage. (5. Mosebok 19:15) Sa hun skrev brev i Akabs navn og fikk fremtredende menn i Jisre el til å finne to menn som var villige til å rette en falsk beskyldning mot Nabot en beskyldning om gudsbespottelse, som det var dødsstraff for. Planen lyktes bare sa altfor godt. To «udugelige karer» vitnet falskt mot Nabot, og det førte til 1. FEBRUAR

14 at han ble steinet til døde. Og som om ikke det var nok, ble ogsa Nabots sønner drept! 1 (1. Kongebok 21:5 14; 3. Mosebok 24:16; 2. Kongebok 9:26) Akab hadde i realiteten gitt fra seg ledelsen og lot na sin kone fa gjøre som hun ville, og drepe disse uskyldige menneskene. Forestill deg hvordan Elia ma ha følt det da Jehova gjorde ham kjent med hva kongen og dronningen hadde gjort. Det kan være veldig nedsla- ende nar det ser ut til at onde mennesker har framgang pa bekostning av uskyldige. (Salme 73:3 5, 12, 13) I dag hører vi ofte om stor urettferdighet noen ganger til og med begatt av mektige menn som hevder at de representerer Gud. Men vi kan finne oppmuntring i denne beretningen. Bibelen minner oss her om at det ikke er noe som er skjult for Jehova. Han ser alt. (Hebreerne 4:13) Og hva gjør han med de onde handlingene han ser? «HAR DU FUNNET MEG, DU MIN FIENDE?» Jehova sendte Elia til Akab. Jehova sa: «Se, han er i Nabots vingard.» (1. Kongebok 21:18) Da Jesa- 1 Hvis Jesabel fryktet at vingarden skulle tilfalle Nabots arvinger, kan hun ha følt at hun var nødt til å sørge for at Nabots sønner ble tatt av dage. Spørsmalet om hvorfor Gud tillater slike undertrykkende handlinger, blir drøftet i artikkelen «Vare lesere spør» i dette nummeret. bel fortalte Akab at vingarden na var hans, stod han straks opp og gikk ned for å ta den nye eiendommen sin i øyesyn. Det falt ham aldri inn at Jehova sa hva som skjedde. Forestill deg hvor fornøyd Akab sa ut mens han ruslet rundt i vingarden og drømte om den flotte hagen han skulle gjøre den til. Men plutselig dukket Elia opp! Akabs lykkelige ansiktsuttrykk forandret seg, og med et ansikt forvrengt av hat og raseri spyttet han ut ordene: «Har du funnet meg, du min fiende?» 1. Kongebok 21:20. Det Akab sa, vitnet om to slags darskap. Da han sa til Elia: «Har du funnet meg?», avslørte han for det første at han var åndelig blind. Jehova hadde allerede «funnet» ham. Han hadde sett Akab misbruke den gaven som den frie vilje er, og nyte frukten av det onde komplottet som Jesabel hadde fatt i stand. Jehova sa inn i Akabs hjerte, hvor kjærlighet til materielle eiendeler hadde overskygget enhver sans for barmhjertighet, rettferdighet og medfølelse. Da Akab sa: «Du min fiende», viste han for det andre sitt hat til en mann som var Jehovas venn, og som kunne ha hjulpet ham til å vende om fra sin katastrofale kurs. Vi kan lære noen viktige ting av Akabs darskap. Vi ma alltid huske at Jehova Gud ser alt. Som en «Har du funnet meg, du min fiende?»

15 kjærlig Far vet han det hvis vi viker av fra den rette sti, og han ønsker inderlig å se oss endre kurs. For å hjelpe oss bruker han ofte sine venner trofaste mennesker som i likhet med Elia forteller sine medmennesker hva Gud har sagt. For et feilgrep det ville være å betrakte Guds venner som vare fiender! Salme 141:5. Se for deg situasjonen da Elia svarte Akab: «Jeg har funnet deg.» Han sa Akab som den han var en tyv, en morder og en som gjorde opprør mot Jehova Gud. Det ma ha krevd stort mot å konfrontere denne mannen med hans ondskap! Elia kunngjorde deretter Guds dom over Akab. Gud sa hele bildet: Ondskapen spredte seg fra Akabs familie og fordervet folket. Elia sa derfor til Akab at Gud hadde bestemt seg for å «feie rent» etter ham og utrydde hele hans ætt. Ogsa Jesabel skulle bli krevd til regnskap. 1. Kongebok 21: Elia gikk ikke kynisk ut fra at noen rett og slett slipper unna med å oppføre seg pa en ond og urettferdig mate. Det kan være lett å tro det i dagens verden. Denne bibelske beretningen minner oss om at Jehova Gud ikke bare ser det som skjer, men at han ogsa handhever rettferdigheten nar hans tid er inne til det. Hans Ord forsikrer oss om at den dag kommer da han skal sette en stopper for all urettferdighet for bestandig! (Salme 37:10, 11) Men du tenker kanskje: Innebærer Guds dommer bare straff? Eller er de ogsa barmhjertige? «HAR DU SETT HVORDAN AKAB HAR YDMYKET SEG?» Elia ble kanskje overrasket over Akabs reaksjon pa Guds dom. Beretningen forteller: «Og det skjedde, sa snart Akab hørte disse ord, at han begynte å sønderrive sine klær og ta sekkelerret pa kroppen; og han tok til å faste og la i sekkelerret og gikk motløs omkring.» (1. Kongebok 21:27) Angret Akab virkelig det han hadde gjort? Vi kan si at det i det minste var et skritt i riktig retning. Akab ydmyket seg noe som sikkert var vanskelig for en stolt og arrogant mann. Men var det ekte anger? Tenk til sammenligning pa en senere konge som kanskje var enda ondere enn Akab Manasse. Da Jehova straffet Manasse, ydmyket han seg og ropte til Jehova om hjelp. Men han gjorde mer. Han forandret levemate fullstendig ved å kvitte seg med de avgudsbildene han hadde fatt stilt opp, ved å ga inn for å tjene Jehova og ved til og med å oppmuntre folket til å gjøre det samme. (2. Krønikebok 33:1 17) Gjorde Akab noe slikt? Nei, vi kan ikke si det. La Jehova merke til at Akab gav offentlig uttrykk for at han var bedrøvet? Jehova sa til Elia: «Har du sett hvordan Akab har ydmyket seg for min skyld? Fordi han har ydmyket seg for min skyld, skal jeg ikke la ulykken komme i hans dager. I hans sønns dager skal jeg la ulykken komme over hans hus.» (1. Kongebok 21:29) Tilgav Jehova Akab? Nei, bare ekte anger kunne ha fatt Jehova til å vise en slik barmhjertighet. (Esekiel 33:14 16) Men siden Akab viste et visst mal av anger, viste Jehova ham et tilsvarende mal av barmhjertighet. Akab skulle bli spart for den forferdelige opplevelsen det ville ha vært å se hele sin familie bli tilintetgjort. Jehovas dom stod likevel fast. Jehova radslo senere med englene sine om hvordan man best kunne narre Akab til å dra ut i den striden som ville føre til at han mistet livet. Kort tid senere ble Jehovas dom over Akab fullbyrdet. Akab ble saret i kamp og blødde i hjel i vognen sin. Beretningen tar med denne uhyggelige detaljen: Mens kongens vogn ble skylt, var det noen hunder som slikket opp blodet hans. I full offentlighet gikk de ordene fra Jehova som Elia hadde overbrakt til Akab, i oppfyllelse: «Pa det sted hvor hundene slikket opp Nabots blod, skal hundene slikke opp ditt blod, ja ditt.» 1. Kongebok 21:19; 22:19 22, For Elia, Elisja og alle andre trofaste blant Guds folk ble Akabs endelikt en forsikring om at Jehova ikke hadde glemt Nabots mot og tro. Rettferdighetens Gud unnlater aldri å straffe ondskap, enten før eller senere, og han unnlater heller ikke å vise barmhjertighet hvis det er grunnlag for å gjøre det. (4. Mosebok 14:18) Dette ble en viktig erfaring for Elia, som hadde holdt ut i flere tiar under den onde kong Akabs styre. Har du vært offer for urettferdighet? Lengter du etter at Gud skal ordne opp i forholdene? Du gjør vel i å etterligne den tro Elia viste. Sammen med sin trofaste medarbeider Elisja fortsatte han å kunngjøre Guds budskaper og å utholde urettferdighet. ˇ 1. FEBRUAR

16 SVAR P A BIBELSKE SPØRSM AL Er Bibelen virkelig Guds Ord? Man skulle forvente at Guds Ord er unikt, og Bibelen er unik. Det har blitt trykt milliarder av eksemplarer av den pa mange hundre sprak. Visdommen i Bibelen har kraft til å forandre mennesker til det bedre. Les 1. Tessaloniker 2:13; 2. Timoteus 3:16. Vi vet at Bibelen er fra Gud, fordi den forutsier framtiden pa en nøyaktig mate. Ikke noemenneske kan klare dette av seg selv. Tenk for eksempel pa Jesajas bok. En avskrift av den som daterer seg fra 100-tallet fvt., har blitt funnet i en hule i nærheten av Dødehavet. Der star det at det skulle komme en tid da byen Babylon skulle bli ubebodd. Dette gikk i oppfyllelse først flere hundre år etter at avskriften ble laget. Les Jesaja 13:19, 20; 2. Peter 1:20, 21. Hvordan ble Bibelen skrevet? Bibelen ble skrevet over en periode pa 1600 år. Det var omkring 40 bibelskribenter, og de utdypet ett og samme tema uten å motsi hverandre. Hvordan var det mulig? De ble ledet av Gud. Les 2. Samuelsbok 23:2. Noen ganger kommuniserte Gud med bibelskribentene ved hjelp av engler, syner eller drømmer. Men vanligvis la Gud sin tanke i skribentens sinn og lot ham selv velge hvilke ord han ville bruke for å uttrykke Guds budskap. Les Åpenbaringen 1:1; 21:3 5. Shrine of the Book, Photo The Israel Museum, Jerusalem Jesajas bokrull Flere opplysninger finnes i kapittel 2 i denne boken, utgitt av Jehovas vitner Kan lastes ned fra LES SVARENE PA FLERE BIBELSKE SPØRSMAL PA NETT HVAERDET BIBELEN egentlig LÆRER? n o Last ned dette bladet og tidligere numre gratis p Nettbibel tilgjengelig pa cirka 50 sprak Ga inn pa eller skann koden wp14 02/01-N