Rasedelt boligmarked SIDE 25. Studenter overvåkes SIDE 7 NTNU stryker i nynorsk SIDE 13 Cypress Hill til Samfundet SIDE 36

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG FEBRUAR Rasedelt boligmarked SIDE 25 Studenter overvåkes SIDE 7 NTNU stryker i nynorsk SIDE 13 Cypress Hill til Samfundet SIDE 36

2 LEDER Studentdemokrati med skylapper Før jul kastet Velferdstinget styrelederen i SiTs konsernstyre etter uenighet om det Velferdstinget kaller «prinsippsaker». Styrelederen ble erstattet av en vararepresentant som skulle sitte fram til mars. Men torsdag i forrige uke bestemte Velferdstingets ledelse seg for å velge inn enda en ny student for å erstatte vararepresentanten (egen artikkel på side 15). Det var en uklok avgjørelse. Vararepresentanten Fredrik Øvergård rakk bare å delta på et eneste styremøte før han ble erstattet. Likeledes vil den nyvalgte representanten bare få med seg tre møter før også hans stol skal på valg i mars. Under Dusken stiller seg tvilende til om dét sikrer at studentene representeres best mulig. Mest graverende er det likevel at Velferdstingets ledelse ikke løftet en finger for å fortelle alminnelige studenter om valgmøtet torsdag. Alle studentene i Trondheim er valgbare til konsernstyreplassene. Alle studenter hadde rett til å være tilstede på møtet, ytre seg og fremme kandidater hadde de bare visst at valget fant sted. Men ikke en plakat ble hengt opp. Ikke et informasjonsmøte ble holdt. Ikke et flygeblad sirkulerte. Lite visste altså studenter flest om at den innflytelsesrike plassen på toppen av studentdemokratiet sto åpen. Og fikk noen nyss om at valget fant sted, ble nok mange skremt vekk av at valget ble annonsert bare en snau uke før det fant sted. Resultatet ble et valg blottet for kandidater utenfra det nettverket av råd og organer som utgjør studentdemokratiet et ord som straks låter hult idet viktige valg foregår i skjul fra almuen, og alle kandidater er på fornavn. De fire mannlige kandidatene som stilte har alle sin bakgrunn i miljøet rundt Velferdstinget. Valgets vinner, tidligere studenttingsleder Åge Halvorsen, er durkdreven innen studentenes påvirkningskanaler og vil nok gjøre en utmerket jobb. Men noe friskt pust er han ikke. Det hadde studentene fortjent, og Velferdstinget hatt godt av. Skal Velferdstinget og dets søsterorganer med rette kunne hevde å representere Ola Student, må de gå hardt til verks for å informere om sin eksistens og sin politikk, og være villige til å gå nye veier for å gjøre studentpolitikken til et reelt og mangfoldig demokrati. Under Dusken registrerer med bekymring at Velferdstinget i handling, om ikke i ord, går i motsatt retning. NTNUs samtykke irrelevant Etter at Studvest nylig avslørte at universitetene i både Oslo og Bergen har delt informasjon om utenlandske studenter med Politiets sikkerhetstjeneste (PST), benekter NTNU at det samme har skjedd her i byen. Selv om PST-sjefen i Sør-Trøndelag innrømmer kontakt med NTNUs institutter, blånekter disse for at kontakten har funnet sted. Skal man tro uttalelsene fra instituttledelsene er det lite som tyder på at universitetet har adoptert PSTs fiendebilde eller trusselvurdering. Det kan meget vel stemme, og ville i så fall være gledelig. At PST ikke har lagt mer press på NTNU for å kartlegge utenlandsstudenter kan imidlertid ha langt mer banale årsaker. Flertallet av de utenlandske studentene ved NTNU er her takket være utvekslingsordninger som NORAD- og kvoteprogrammene. Informasjon om deltakerne på disse programmene er fritt tilgjengelig. NTNU, landets selvtitulerte «teknologiske høyborg», er heller ikke kjent for å være veldig gode på datasikkerhet. Det har flere glipper de siste årene vist med all tydelighet. Disse forholdene tatt i betraktning er det all grunn til å tro at sikkerhetstjenesten alt er godt kjent med den utenlandske studentmassen også ved NTNU. INNHOLD REPORTASJE KULTUR NYHET Avvises i døra Slåsskjempen Spynorsk mordliste Nedgang i antall søkere Nazister i media Visjonære forleggere Kulturintervjuet: Glucifer Prospekt: Espen Nersveen Åndenes makt Overvåker studenter Politiets Sikkerhetstjeneste overvåker utenlandske studenter ved NTNU for å kartlegge terrorfare. Universitetet på sin side nekter å ha kontakt med etterretningen. NTNU vil ikke eie seg selv Frykter brann Vil ha trynekarakter Latterlig nynorsk Bolognaprosessen Diskriminering i boligmarkedet Rais Boneza får ikke leid hybel i Trondheim. Er hudfargen hans årsaken til dette? Levende legender EKSKLUSIVT: Cypress Hill, KRS-One og Rakim er alle blant hiphopens største verdensstjerner. De har enda en ting til felles: 17 mars kommer de til Samfundet. 2

3 KARAKTERKLAGER NYHET STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN fikk feil karakter ansvarlig redaktør ERLEND ENGH BREKKE nyhetsredaktør KAROLINE FLÅM reportasjeredaktør SIMEN R. HALVORSEN kulturredaktør BIRGER EMANUELSEN fotoansvarlig BIRGER JENSEN debattansvarlig CHRISTIAN S. STENDAL grafisk ansvarlig EINAR HALLGREN gjengsjef SOLVEIG KNUDSEN økonomiansvarlig PER ANDA annonseansvarlig MARTE RELLING URI sivilarbeider VEGARD EIDE DALL maskinansvarlig NICOLAS MENDOZA it-ansvarlig ANDREAS FREDHØI JOURNALISTER Alf Tore Bergsli, Amund Aune Nilsen, Anja Danielsen Stabell, Birgitte Berggreen, Camilla Kilnes, Christian Skare Stendal, Daniel Flathagen, Ellen Synnøve Viseth, Ida Marie Haugen, Hilde Fossanger, Ingvill Naterstad, Jan Are Hansen, Jo Eikeland Roald, Joakim Reigstad, Jostein Ihlebæk, Leif Haraldson Aksnes, Lene Bertheussen, Lene Mordal, Merete Jentoft Sirnes, Nita Steinung, Rannveig Windingstad, Roald Elvegård, Tone Ellefsen Lye FOTOGRAFER Hans Inge Berg, Kaja Ida Svarva Denstad, Eivind Hjertholm Fiskerud, Silje K. Frantzen og Nils Christian Roscher-Nielsen, Siv Solberg Dolmen, Christian Nørstebø og Eirin Cathrine Lade GRAFISKE MEDARBEIDERE Ingunn Kristin Forfang, Are Håvard Høien, Gernot Reisenhofer og Erich M. De Vasconcelos TEGNERE Eir M. Husby og Vegard Stolpnessæter ANNONSE OG MARKEDSFØRING John Marius Solli, Ragnhild Haugli Braaten og Ingve Løkken DATA Johannes A. Daleng, Jan Roald Haugland, Nils Magnus Larsgård, Ronnie Nessa og Ingar Saltvik OMSLAG Eiving Hjertholm Fiskerud (foto) Einar Hallgren (grafisk utforming) KORREKTUR Erlend Langeland Haugen, Håvard Hamnaberg og Karen Moe Møllerop telefon telefaks e-post ud@underdusken.no nettadresse adresse Under Dusken Pb. 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager 9-16 trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Drøye 900 studenter ved emnet teknologiledelse 1 fikk i desember feil eksamenskarakterer på grunn av en maskinfeil. TEKST: ELLEN SYNNØVE VISETH viseth@underdusken.no FOTO: NILS CHR. ROSCHER-NIELSEN Da feilen ble rettet opp, ble også karaktergrensene forandret. Nå ligger saken hos klagenemnda, som skal avgjøre om studentene står overfor en tredje karakter. Studentene må kunne stole på at karakterene NTNU gir dem er korrekte, sier leder Maria Serafia Fjellstad i Studenttinget. Øyvind Berle i Studentutvalget for sivilingeniører er enig. Verst er det for dem som står på vippen mellom stryk og ståkarakter. Det er nå omtrent to måneder siden denne eksamenen, og fortsatt er det mange som ikke vet om de må ta faget om igjen. Alltid feillesing Programfeilen innebar at de ni første svarene ble registrert som gale. Både Berle og Fjellstad hevder det alltid vil være en viss prosent lesefeil ved optisk lesing, anslagsvis to til fem prosent. De er derfor bekymret over at stadig flere eksamener har flervalgsspørsmål og optisk lesing av resultatene. Fagkoordinator Per Sletten er ikke like bekymret. Han tror ikke feilprosenten er så høy ved optisk lesing og framholder at dette var et engangstilfelle. Dette var en maskinell feil som inntraff kun én gang. I etterpåklokskapens lys kan man jo se at det kunne vært tatt stikkprøver, men nå er saken ute av våre hender, og det er opp til klagenemnda å avgjøre hva som skjer videre, sier Sletten. Kan noen klandres? Ja, mener Fjellstad og Berle. Mennesker har programmert, vært til stede under rettingen, lest besvarelser og lagt ut karakterene på nett. Her burde det vært tatt KRITISKE STUDENTER: Maria Serafia Fjellstad og Øyvind Berle skylder på menneskelig svikt når nesten tusen studenter har fått gale eksamenskarakterer. stikkprøver. Noen studenter oppdaget feilen, klaget og fikk muntlig en ny karakter. Men de aller fleste visste ingenting før nye karakterer forelå, forteller Fjellstad. Sammen med Berle er hun skeptisk til den nye sensurordningen, hvor man ikke lenger har en ekstern sensor til å gå over alle eksamener. Å ha to mennesker til å se på besvarelsene er dobbelt så trygt som å ha bare én, presiserer de. En tredje karakter? Studieavdelingen ved NTNU foreslår at klagenemnda vedtar en ny sensur for alle kandidatene, med to nye sensorer, hvorav minst én er ekstern. Studenttinget er imidlertid ikke positive til en tredje karaktersetting. Vi mener at de som gikk opp i karakter bør få beholde denne, mens resten kan få ny sensur hvis de ber om det, sier Fjellstad og får samtykke fra Berle. Dette er først og fremst en prinsipiell sak som handler om at studentene skal kunne stole på karakterene NTNU gir dem, avslutter de to.ud DET VAR EN SØNDAG UNDER DUSKEN NR 3,

4 NYHET FRAMTIDAS UNIVERSITET NTNU vil ikke eie seg selv FAKTA NY LOV FOR HØYERE UTDANNING Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) nedsatte i desember 2002 et utvalg som skulle utrede et forslag til en ny lov for høyere utdanning i Norge. Utvalget besto av ti personer og ble ledet av advokat Anders Ryssdal derav navnet «Ryssdalutvalget». Utvalget klarte ikke å enes om ett lovforslag og delte seg derfor i et flertall på sju og et mindretall på tre personer. Flertallet foreslo å gjøre de statlige universitetene og høyskolene om til egne rettssubjekter i form av selveiende institusjoner altså at de skulle eie seg selv, men få midler fra staten til drift. Mindretallet ønsker i hovedsak å beholde dagens organisasjonsform, med de statlige universitetene og høyskolene som uavhengige forvaltningsorgan underlagt staten. Lovforslaget er blitt sendt ut på høring til alle berørte parter; universiteter, høyskoler, studentorganisasjoner og fagforeninger. Alle de norske universitetene har valgt å støtte mindretallet. Etter omarbeiding og behandling i Stortinget, ventes den nye loven å være på plass sommeren NTNU-styret har talt. De vil at staten fortsatt skal eie universitetet. I hvert fall inntil videre. TEKST: AMUND AUNE NILSEN amundni@underdusken.no FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Denne høsten har hele utdannings- Norge diskutert et nytt lovforslag som kan innebære at alle universiteter og høyskoler i framtida skal eie seg selv. NTNU har nå sagt sitt om saken til Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD). Vi vil ha det omtrent som i dag, men med noen endringer, forklarer universitetsdirektør Per Ivar Maudal ved NTNU. Prinsipiell uttalelse Dette betyr blant annet at NTNU mener staten fortsatt skal eie de norske universitetene og høyskolene. I tillegg ønsker NTNU å fastslå at høyere utdanning i Norge skal være gratis, samt å sikre ansatte og studenter god representasjon i styre og stell. For NTNUs del er ikke dette et tannløst kompromiss, men en uttalelse som styremedlemmene står samlet bak, hevder den ferske universitetsdirektøren. Uttalelsen er i all hovedsak i tråd med det de andre universitetene mener. NTNU ønsker i tillegg en posisjon som «forvaltningsorgan med utvidede fullmakter». Fortsatt tilknytning til staten, men med noe større frihet til å gjøre egne valg. De «utvidede fullmaktene» bør omfatte adgang til å bygge opp fond, skadeforsikring og låneopptak. Krever videre høring UFD har nå begynt det videre arbeidet med loven. Det skal de bruke denne våren på, før de leverer lovutkastet til Stortinget før sommeren. Vi krever å bli hørt på en eller annen måte. Vi vil ikke ha noe tredd ned over hodet, sier Maudal bestemt. Ved NTNU venter man nå altså på neste runde i kampen om den nye loven. Man regner med at lovforslaget blir lagt fram nå i vår, og blir behandlet i Stortinget våren Det gir oss ett år med påvirkningsmulighet, forklarer han. Mulig foretaksmodell Universitetsdirektøren har spekulert i om UFD heller vil foreslå å gjøre universitetene til foretak i neste runde. Det vil si at de fortsatt skal eies av staten, men at de får noe mer spillerom. Dette er en mulighet vi får vurdere hvis den kommer, mener Maudal. Enighet i styret Christian Thommesen, én av fire eksterne representanter i NTNUstyret, mener at styrets innstilling til departementet viser at NTNU-styret klarer å samarbeide. Flere ved NTNU har lenge stilt spørsmålstegn ved om det ikke er for store forskjeller i tankegangen mellom styrerepresentantene som kommer fra selve NTNU, og de som kommer utenfra universitetet. Vi utenfra NTNU har sittet i styret i over to år nå. Selv forstår jeg mye bedre nå hvor spesielt et universitet er. Styre og ledelse I fjor vår ønsket NTNU-styret å utføre enkelte endringer, uavhengig av loven. Blant annet søkte NTNU departementet om å få ansette rektor, ikke velge som i dag. I tillegg ville de at en av de eksterne styrerepresentantene skulle lede styret. Dette vakte oppsikt. Nå ser vi at flere og flere synes dette har noe for seg, forklarer Thommessen. Han ønsker likevel ikke at en enkelt gruppe, verken de eksterne eller noen andre, skal ha flertall i universitetenes styrer.ud 4

5 FRAMTIDAS UNIVERSITET NYHET ØNSKER IKKE FRISTILLING: En ny lov for høyere utdanning i Norge er på trappene, og NTNU har nå levert sin høringsuttalelse på det første lovforslaget. Som de andre norske universitetene ønsker ikke NTNU å bli selveiende, men vil opprettholde fortsatt tette bånd til staten. Bedre uten fristilling Studentenes representanter i NTNUs styre og stell er fornøyde med høringsuttalelsen. Vi ønsker fortsatt at NTNU skal være tilknyttet staten, sier studentrepresentant Bjørn O. Utgård i NTNU-styret. Sammen med Ragnhild Birgitte Slettebø, også hun student representant, stemte han ja til NTNUs høringsuttalelse. Han tror Utdannings- og forskningsdepartementet må jobbe hardt for å overbevise styret om at en annen modell enn den de har valgt er den beste løsningen. Ingen bedriftsmodell Vi kan bli enda bedre og mer effektive ved NTNU uten å nærme oss en bedriftsløsning, hevder Utgård. Styrerepresentanten mener dette vil kreve at universitetene får det litt friere enn i dag. Det er derfor både NTNU og Universitetet i Oslo har bedt utdanningsminister Kristin Clemet om en lov der utdanningsinstitusjonene fortsatt er forvaltnings organ under dep artementet, men med noe større frihet. Utvidede fullmakter Det kalles altså «forvaltningsorgan med utvidede fullmakter» og betyr fortsatt tilknytning til staten, men med en litt større frihet på hvert enkelt universitet eller høyskole. Dette er veldig positivt, mener Utgård. Han håper departementet nå legger vekk ideologiske begrunnelser for omorganisering til stiftelser eller foretak og finner en fornuftig løsning universitetene selv vil ha. Studenttinget fornøyde Studenttinget (STi) ved NTNU er også svært fornøyde. NTNUstyret fulgte deres råd om å be departementet sikre en like god studentrepresentasjon i styrene som i dag. Vi fikk gjennom alle våre punkter fra høringsuttalelsen, for klarer en fornøyd STi-leder Maria Serafia Fjellstad.UD UNDER DUSKEN NR 3,

6

7 Etterretning på NTNU OVERVÅKING NYHET Politiets Sikkerhetstjeneste bekrefter å ha vært i kontakt med NTNU. Universitetets institutter nekter. TEKST: INGVILL NATERSTAD ingvill@underdusken.no FOTO: KAJA IDA SVARVA DENSTAD Vi har vært i kontakt med institutter ved NTNU, sier Halvor Hjelm-Hansen, sjef for Politiets Sikkerhetstjeneste i Sør-Trøndelag. Han leder «Operasjon Prevent», et prosjekt som skal forhindre at teknologi og kunnskap fra norske bedrifter og universiteter skal brukes til terror og spredning av masseødeleggelsesvåpen.hje lm-hansen har tidligere uttalt til Adresseavisen at PST har kunnskap om studiesammensetningen og grov oversikt over studentsituasjonen ved NTNU. NTNU nekter imidlertid for å ha vært i kontakt med etterretningen. Vi har ikke fått noen henvendelse fra PST, og vi har heller ikke utlevert noe informasjon, forsikrer Geir Walsø. Som direktør ved fakultetet for naturvitenskap og teknologi ligger flere av de studiene som PST er interresert i under Walsøs tak. Ifølge ham, er heller ikke andre instituttlederene blitt kontaktet. I så fall er det ukjent for meg, sier han. Risiko for studentene Dette er ikke overvåking, understreker PST-lederen. Han peker på at NTNU, som det største tekniske lærestedet, er et særlig interessant miljø, og minner om at utlendingsforskrift 156 gir mulighet til å bli kjent med navn, fødselsdato, adresse SKEPTISK: - Universitetene ønsker internasjonal utveksling. Da må man legge forholdene til rette, og ikke mistenke studentene, sier Geir Walsø som er direktør ved NT-fakultetet. og statsborgerskap på utenlandske studenter. Erling Folkvord, leder av organisasjon mot politisk overvåkning, reagerer imidlertid sterkt på PSTs operasjon. Dette er en krenkelse av utlenlandske studenter i sin allmenhet, og kan medføre personlig risiko for enkelte av dem, sier han. Folkvord er kjent med at PST siden tidlig nittitall har kartlagt politisk aktive mennesker fra den tredje verden. Han tror informasjonen PST samler inn blir stilt til rådighet for andre nasjoner, for eksempel USA. Dette sier jeg fordi det tidligere er kjent at Politiets Overvåkings Tjeneste utleverte personopplysninger. Også i tilfeller der det ikke var mistanke om at de involverte hadde gjordt noe som var ulovlig i forhold til norsk lov, sier han. Kontakt på nittitallet NTNU har blitt kontaktet av overvåkingspolitiet tidligere. For drøye fem år siden ble vi kontaktet av overvåkningspolitiet. De fortalte at de fulgte med på mistenkelig kommunikasjon mellom en navngitt person og hans hjemland, husker Walsø. Ifølge PST er det ikke funnet bevis for at utenlandske studenter i Norge har misbrukt sin kunnskap. Dersom PST henvender seg til oss, vil vi forholde oss til det på en saklig måte. Men vi vil ikke gi dem en blankofullmakt, sier Walsø. Han påpeker at universitetene ønsker seg internasjonal utveksling. Da må man legge forholdene til rette, og ikke mistenke studentene. «Operasjon Prevent» kom i gang i Operasjonen har ingen sluttdato.ud Utlendinger på liste Mens NTNU holder på sin informasjon, har Universitetet i Bergen utlevert en liste over sine utenlandske studenter. Også Universitetet i Oslo har sendt et brev til PST, men innholdet er hemmeligstemplet på grunn av «rikets sikkerhet». Ved et møte med Universitetet i Bergen ba Politiets sikkerhetstjeneste institusjonen om å få utlevert en oversikt over studenter fra alle land utenfor EØS, USA og Canada. Ingen av studentene som fikk utlevert sine personalia til PST fikk beskjed om det. Direktør Geir Walsø ved NT-fakultetet ved NTNU har ikke lyst til å uttale seg om hvorfor universitetene i Bergen og Oslo har gitt fra seg lister. Jeg vet ikke grunnen, og vil ikke stemple dem. Det kan jo være en glipp, sier han. Personvern er svært viktig ved NTNU, og med mindre vi blir lovpålagt å gi fra oss informasjon, vil vi ikke gjøre det, bedyrer Walsø. Snillest i klassen NTNU og Universitetet i Tromsø benekter å ha sendt fra seg noen liste med studenters personalia. Vi er jo «snilleste gutten i klassen» her, og har ikke sendt fra oss noen liste, sier studiedirektør ved NTNU, Hilde Skeie. Dette er Erling Folkvord glad for. Det har alltid vært overvåkingspolitiets arbeidsmetode at de prøver å samarbeide med arbeidsgiver og ledende personer i store institusjoner. PST har en forventning om at toppene i universitetet kan ta på seg en informasjonsrolle. De ønsker å ha noen i ledelsen de kan samarbeide fortrolig med, sier han.ud UNDER DUSKEN NR 3,

8

9 BRANNSIKKERHET NYHET Beboere på Moholt studentby: Vi er redde for brann 29. januar brøt det ut brann på Moholt studentby. Det har aldri vært gjennomført en eneste brannøvelse, fortviler beboere. TEKST: JOAKIM REIGSTAD FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ På grunn av en rekke falske brannvarslinger, var ikke bekymringen spesielt stor da alarmen begynte å ule. Til alt hell var ingen hjemme i leiligheten da det brant, forteller Runar Buland, som handlet raskt og ringte brannvesenet. Samboerparet Ane Vikaune og Runar Buland var begge hjemme da det begynte å brenne i leiligheten rett over gangen. I etterkant er paret svært bekymret. Så lenge vi har holdt hus her, har det aldri vært gjennomført en eneste brannøvelse, og vi har heller ikke fått opplæring i bruk av pulverapparat. Det burde vi selvfølgelig fått den dagen vi flyttet inn. Dette kunne endt riktig ille, sier Vikaune bekymret. Vi har blitt redde for hva vi kan bli utsatt for her. Jeg føler meg ikke helt trygg, legger hun til. Systemet fungerer perfekt Ledelsen ved Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) er overbevist om at varslingssystemet fungerer som det skal. Assisterende vedlikeholdsleder ved SiT Bolig, Jan Håkon Bekkavik, understreker at det aldri går falske, bare unødvendige alarmer på studentbyen Moholt. Dersom det er røykutvikling i et rom, vil det først bli sendt et forvarsel på brann. Når sensoren registrerer at mengden røyk i rommet øker, vil brannalarmen utløses. Hvis røyken sprer seg til andre rom i leiligheten blir hele bygget varslet, og alle må evakuere. forteller Bekkavik, som poengterer at varslingssystemet kan utløses av røyk fra for eksempel matlaging eller vanndamp fra dusj. Det er dette Bekkavik omtaler som unødvendige alarmer. Ingen brannøvelser Direktør Terje Bostad ved SiT Eiendom forteller at det for snart to år siden ble gjort et vedtak i samskipnadens styre som skal garantere brannsikkerheten for beboerene. Alle boenheter er utstyrt med pulverapparat og branninnstruks. I tillegg har vi utbedret varslingssystemet i de aller fleste boliger. Alarmen vil gå både i vår egen sentral og hos Securitas. Fra før er hyblene på Moholt bygd som brannceller. Det vil si at en brann i utgangspunktet ikke sprer seg til andre leiligheter. Derfor kan det være vanskelig å oppdage en brann utenfra, om varslingssystemet ikke fungerer, sier han. Vi har ikke gjennomført brannøvelser med beboerene, fortsetter Bostad, men understreker at husvertene har vært gjennom opplæring i brannsikkerhet. Disse vertene skal ifølge SiT være de øvrige beboernes kontakt mellom dem selv og samskipnaden. Vi hadde kontroll Lene Albæk er husvert i leilighetskomplekset der brannen brøt ut og etterlyser nå brannøvelser. Jeg tror det vil være svært hensiktsmessig at beboerne får opplæring i brannsikkerhet, så alle kan føle seg helt trygge på rutinene ved brann, sier hun og legger til at evakueringen av boenhetene foregikk uten større dramatikk. ETTERLYSER BRANNØVELSER: Det er skremmende at en slik hendelse skal være den eneste muligheten vi har til å lære noe om rutinene ved brann i SiTs boliger, sier samboerparet Ane Vikaune og Runar Buland. Vi innlosjerte beboerne midlertidig i en barnehage her på Moholt. Jeg beroliget dem med å fortelle at leilighetene er bygd som brannceller og at det ikke var fare for spredning, sier hun. Innen en halv time kunne alle, med unntak av de som bodde i den leiligheten som ble rammet, flytte tilbake. Sør-Trøndelag politidistrikt ønsker ikke å uttale seg om årsaken til brannen, men bekrefter at den tekniske etterforskningen nå er ferdig.ud UNDER DUSKEN NR 3,

10 NYHET PEDAGOGIKK 5 PÅ GATA Forelesere 1. Hva synes du om undervisningsformen til foreleserne dine? 2. Hvordan bør NTNU belønne gode forelesere? 3. Hvilke krav setter du til en foreleser? Gaute Heyerdahl (24), studerer historie. 1. Stort sett fornøyd. 2. Det har jeg aldri tenkt på, men de burde belønne dem med høyere lønn. 3. De må jo kunne det de holder på med. Det er kjipt hvis de bare står der og mumler over et ark. Morten Wintervoll (22), studerer nordisk. 1. Varierer veldig fra foreleser til foreleser. De undervurderer oss. 2. Ikke med penger, i alle fall. Den bør ikke bli gitt på bakgrunn av eksamensresultat. 3. En god foreleser vet opplagt mye mer enn den beste studenten i kullet. Torill Iversen (21), studerer psykologi. 1. Bra. Jeg er fornøyd. 2. Eh... Vet ikke. Med høyere lønn. 3. En som er interessant og holder studentene våkne. Ingunn Alvær (28), går på program for lærerutdanning. 1. Ensformig. 2. De bør belønnes i motsetning til de forelesningene der færre og færre studenter møter opp. Økt lønn kan de godt få. 3. De må kunne faget og formidle det. Eivind Aronsen (28), student ved SVT-fakultetet. 1. Det er veldig blandet. Noen er flinke og andre ikke fullt så flinke. 2. Segregering... hehe. Har ikke tenkt noe på det. 3. De underviser ut over det som er i boka, de gir ikke en forenkling av den. Veiledning i pedagogikk skal gi bedre forelesere Synes du undervisningen til foreleserne dine er gammeldags og kjedelig? Nå satser NTNU hardere enn noen gang på pedagogikk for de ansatte. TEKST: INGVILL NATERSTAD OG BIRGITTE BERGGREEN ud@underdusken.no FOTO: KAJA IDA SVARVA DENSTAD Kvalitetsreformen økte kravene til kvalitetssikring av undervisningen. Derfor har styret ved NTNU blant annet vedtatt å opprette en pedagogisk veiledningstjeneste for ansatte. Hvordan denne tjenesten kommer til å se ut i praksis er foreløpig ikke klart, men oppgavene til tjenesten vil blant annet bli individuell lærerveiledning og trening i ulike undervisningsmetoder. Prorektor Julie Feilberg ved NTNU mener en mulighet er å la gode forelesere veilede dem som føler behov for å bedre undervisningen sin. Det er viktig å få brukt kompetansen som allerede finnes ved universitetet. Vi håper økt fokus på spørsmålet vil gi det å undervise høyere status. Obligatorisk kurs Siden tidlig på 90-tallet har NTNU gjennomført et obligatorisk pedagogisk utviklingsprogram (PEDUP) for nye ansatte som mangler dette fra før. PEDUP må gjennomføres innen to år etter ansettelse, hvis ikke søknad om utsettelse innvilges. I august 2002 evaluerte Norgesnettrådet NTNU. Rådet pekte på at de ansattes pedagogikkurs ikke ble «gjennomført på en systematisk måte». Tidsklemme Gunnar Engvik er koordinator for universitets pedagogikk ved NTNU og mener det ikke er de ansattes ansvar å følge opp kursene. De ansatte føler at kurset er nyttig. Flere tar direkte kontakt med oss og spør om å få være med. Engvik peker likevel på at tidsklemmen de ansatte kan komme i, kan være et problem. Programmet SUKSESS: Foreleserne gleder seg over det obligatoriske PEDUP-programmet, melder koordinator Gunnar Engvik. er nemlig hundre timer langt og fordeles normalt over to semestre ved siden av jobben. Et annet problem er at fakultetene ikke alltid rapporterer hvem som trenger kurset. Dette er en forutsetning for at vi i det hele tatt kan purre på ansatte som ikke har fått godkjent programmet etter to år. «Professor i undervisning» Professor Lisa Lorentzen er pedagogisk koordinator ved fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk. Høsten 2003 mottok hun SINTEFs pris for undervisning. Lorentzen foreslår en ny stilling ved universitetet, nemlig «professor i undervisning». Dersom vi hadde hatt en tittel som tilsvarte professor også innen undervisning, kunne det ha oppmuntret foreleserne. Tittelen burde bli gitt til ansatte som hadde utmerket seg spesielt på feltet, hevder Lorentzen, som viser til universitetet i Lund i Sverige, der de har gode erfaringer med belønning av pedagogiske forelesere. Også Gunnar Engvik stiller seg positiv til at NTNU får et system for belønning av gode forelesere. Opp til studentene Både Lisa Lorentzen og Gunnar Engvik spiller ballen over til studentene når det gjelder kvalitetssikringen av undervisningen. I samtale med enkeltlærere har Engvik fått inntrykk av en viss frustrasjon over studentene. Han forventer at en evaluering av studentene og deres innsats blir innført framover. Lisa Lorentzen vektlegger på sin side at god undervisning betinges av at forelesere møter lydhøre og engasjerte studenter.ud 10

11 TRYNEFAKTOR UNDER DUSKEN FOR NYHET Ønsker pratekarakter 75 ÅR SIDEN Muntlig deltakelse i grupper bør telle i sluttkarakteren, mener førsteamanuensis Gunnar Fermann. Trynefaktor kan bli avgjørende for karaktersettingen, frykter studenttingslederen. TEKST: ROALD ELVEGÅRD roaldoys@underdusken.no FOTO: EIR M. HUSBY Fermann underviser i fordypningsemnet internasjonal politikk på bachelor-nivå, hvor hver gruppe består av maksimum 15 studenter. Både gruppestørrelsen og arbeidsformen her egner seg for denne type evaluering av studentenes muntlige innsats i timene, mener Fermann. Studieforskriftene stopper Dette setter imidlertid studieforskriftene en effektiv stopper for. Disse sier nemlig at det må to sensorer til for å kunne sette muntlig karakter. Dermed kan ikke en foreleser alene sette karakter for muntlig deltakelse. Begrunnelsen for kravet om to sensorer ved muntlig er hensynet til studentenes rettssikkerhet. Bedømmelse av muntlig prestasjon kan ikke påklages, og da vil det være en viktig rettsikkerhetsgaranti at det er to som bedømmer den muntlige prestasjonen, forklarer studiedirektør Hilde Skeie. Studenttingsleder Maria Serafia Fjellstad er enig. Det er aldri mulig å være fullstendig objektiv. Derfor er det viktig med to sensorer slik studieforskriftene forlanger for å gjøre trynefaktoren mindre. To skjønn er bedre enn ett, fastslår hun. Videregående får lov Fjellstad ønsker evalueringer og tilbakemeldinger velkommen, men har lite til overs for Fermanns forslag. Tilbakemelding kan ha effekt uten at den må bokstavfestes. Karaktersetting på deltakelse i timene kan dessuten virke hemmende på enkelte studenter, tror hun. Fermann understreker på sin side at deltakelses karakteren ikke var tenkt å utelukke andre former for evaluering Det er ikke snakk om å gi muntlig deltakelseskarakter istedenfor en forklart evaluering. Han undrer seg dessuten over at studenttingslederen ikke har større tillit til faglærernes evne til å holde profesjonell distanse til studentene de vurderer. SAVNER AKTIVITET: Førsteamanuensis Gunnar Fermann vil at muntlig aktivitet skal telle for sluttkarakteren. Det er ikke noe nytt at faglærer evaluerer studentenes muntlige deltakelse. På videregående får lærerne denne tilliten. Hva er det faglærerne på universitetet mangler av profesjonell distanse som lektorer i videregående skole har? undrer Fermann. Ansvar for egen læring og frihet Ifølge studenttingslederen vil en eventuell karakter for muntlig deltakelse undergrave studentens ansvar for egen læring. Karakter på deltakelse i timene forutsetter obligatorisk frammøte og fratar dermed studentene dette ansvaret. Studentene er såpass voksne at de selv må få velge hvordan de skal lære. Fermann er uenig. På Dragvoll har mange studenter bare fire til åtte timers organisert undervisning i uken. Det er med andre ord plenty av muligheter til individuelle studier. Derimot har Fermann forståelse for at gløshaugenstudenter med 25 timer i uken med seminarer, forelesninger og obligatoriske øvinger kan føle at friheten til å ta ansvar for egen læring kan bli illusorisk.ud N.T.H.I. «I smeltehytta trenes der iherdig for tiden. Det er norgesmesterskapet like over påske som fanger interessen. Av senior som skulde ha chanse har vi jo Bryn og Sørensen i florett. I junior har vi flere gode, således Richter, Cato Arthur, Ludvigsen og Stenersen. Det er foreningens mål å sende 8 mann til Oslo. Turnerne er også i fin form og trener til kretsmesterskapet i individuell turn medio mars. Erling Andersen skulde her ha gode chanser.» 25 ÅR SIDEN Bull-kompromiss? «Stortinget vil ikkje godta siste vedtaket frå Språkrådet med mindre partipisken blir brukt. Det er uklart kva regjeringa vil gjera før saka kjem så langt. Godtek regjeringa ved taket, vil Ap-folk som Jostein Nyhamar og Einar Førde, som fortsatt har tru på DNAs kulturprogram, kanskje reise ein sterk oppinion innad i partiet. Vel regjeringa derimot å legge det døve øyret til mot det Språkrådet som DNA sjølv har starta opp, får Høgre nok eit kort på handa før valet. Dette kan skje sjøl om det alltid har stått fast at språkpolitiske vedtak skal og bør avgjerast av dei politiske styresmaktene.» 10 ÅR SIDEN Kandelaber hjelper ingen mann på hesten «Stappfullt og svær kø før det hele begynte. Media har klart å blåse opp trondheimsgruppa «The 3rd and the Mortal». Mange var nysgjerrige, men, et stakkels men, det skulle ikke så mange låtene til før det var god plass til både armer og bein, man følte seg ikke lenger ett med klisjeen «sild i tønne». [...] Til tider ble det pinlig, og det hele minnet mer om punkens utgave av Kari Bremnes' Munch-plate, noe som kanskje ikke var hensikten. Men, av og til glimtet det til, og da var det noe som dirret. Det er vanskelig å si hvor, men man kan nøye seg med det.» UNDER DUSKEN NR 3,

12 STIFTELSEN DRIVHUSET OG KOPTER EPHEMERA Onsdag 25. februar kl Billetter kr 250 Lille Sal STIFTELSEN DRIVHUSET OGCARTEBLANCHE Årets dansebegivenhet i Oslo, Bergen og på Norgesturne: Minus2/dans Legat for studier av industriarbeiderkultur Norsk Industriarbeidermuseum skal for 2003 dele ut inntil ,-. Støtten blir gitt i form av ett eller ßere stipend til private personer eller institusjoner. Legatet skal støtte forskning i videste forstand av industriarbeiderkultur. Den kan være av akademisk art eller springe ut av andre forskningstradisjoner. -den legendariske koreografen Ohad Naharin endelig til Norge! En helaftens danseforestilling med Carte Blanche. Onsdag 3. mars kl Billetter kr 200 Søknadsfrist 15. mars For ytterligere opplysninger og hele legatteksten se museets hjemmeside: eller kontakt Åshild Marie Øverland på tlf eller e-post: aamo@nia.vemork.no. STIFTELSEN DRIVHUSET OG ARISTOFANES TEATER I rollene: Nina Andreassen Inger Gundersen Regi: Taran Grønlie Cello: Kristina Renolen NAKEN av Joyce Carrol Oates monologer Fredag 5. mars kl Billetter kr 230 Lille Sal STIFTELSEN DRIVHUSET OG DARK CITY ENTERTAINMENT solveig slettahjell & slow motion orchestra Lørdag 6. mars kl Billetter kr 275 Lille Sal STIFTELSEN DRIVHUSET OG TIKTAK AS dadafon Torsdag 25. mars kl Billetter kr 240 Lille Sal Billettluken tlf: Hverdager kl Lørdager kl Samt 2 timer før forestilling Billettservice tlf: Du får også kjøpt billetter på Posten (hentegebyr kr. 20 pr. bill.) OlavsHallen AS Besøksadresse: Kjøpmannsgt Trondheim Postadresse: Postboks Trondheim

13 Ansatte fnyser av nynorsk SPRÅKVANSKER NYHET Nynorskversjonen av eksamensteksten til IT grunnkurs høsten 2003 var en vits. Godt over hundre skrivefeil lyste mot studentene. TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL FOTO: NILS CHR. ROSCHER-NIELSEN Jeg fikk en nynorskutgave av eksamensteksten som ikke lignet grisen, forteller en oppgitt Jens Morten Nilsen. Førsteårsstudenten kan ikke annet enn å smile av det smått stusselige forsøket på en oversettelse til nynorsk. Det kunne begynne med en hel masse feil, for så å gli over i en halv setning som var helt korrekt. Resultatet var at jeg begynte å telle antall skrivefeil i stedet for å konsentrere meg om eksamen, hevder han. Nynorskstudenter blir ikke tatt alvorlig i det hele tatt, mener Nilsen. Gidder ikke oversette Universitetslektor Steinar Line er fagansvarlig for kurset. Selv var han utenlands da eksamensteksten ble oversatt fra bokmål til nynorsk, og hadde derfor ingenting med selve oversettelsen å gjøre. Man har tydeligvis ikke hatt god nok kompetanse og heller ikke tatt seg tid til å gjøre en god nok oversettelse, sier han. Har ikke forelesere og fagansvarlige ved NTNU artium? Skal man ikke da kunne nynorsk godt nok? Jo, men jeg tror det bunner i interessen for å gjøre en god nok jobb, svarer Line, og bekrefter med det at nynorsk blir sett ned på av deler av den akademiske staben. Studenter som har nynorsk som hovedmål opplever ofte slike tilstander ved NTNU. Enten har eksamenstekstene flere feilstavelser enn korrekte stavelser, eller så får man ikke tildelt en nynorsk versjon av eksamenstekstene i det hele tatt. Steinar Line SLURVETE: Denne eksamensteksten inneholdt totalt godt over hundre skrivefeil. Det slurves, innrømmer universitetslektor Steinar Line. innrømmer at holdningene overfor nynorskbrukerne ikke på langt nær er gode nok. Det har nok med kunnskap, interesse og holdning å gjøre, sier han. Blir ikke nynorskbrukerne tatt på alvor? Som en gjengs holdning blir de ikke det. Line presiserer at hans egne nynorskkunnskaper er relativt gode. Likefullt er det han som er ansvarlig for kurset, og dermed tar han alt på sin kappe. Vil se på rutinene Som student ved NTNU har man muligheten til å velge hvilken målform man ønsker å bruke. Det vil si at dersom man velger nynorsk, skal alle brev og eksamenstekster som studenten får, være på nynorsk. Studiedirektør Hilde Skeie ved NTNU kjenner seg ikke igjen når hun blir konfrontert med den akademiske stabens holdninger til nynorsk. Dersom personalet går rundt og fnyser av nynorsk, får det stå for deres egen regning, mener Skeie, som hevder ingen har kommet til henne med klager fra nynorskbrukerne. Er det ikke NTNUs ansvar at de ansatte tar nynorskbrukerne på alvor? Jo, og da må vi se på hvor rutinene svikter og deretter vurdere hva vi kan gjøre med det. Vrangvilje Jens Morten Nilsen mener det er på høy tid NTNU gjør noe aktivt for å bedre de ansattes holdning til og kunnskap om nynorsk. Hvis NTNU bruker nynorsken mer aktivt, vil det antakeligvis være med på å skjerpe språkkvaliteten. Han spekulerer selv i om problemet er mer utbredt ved den tekniske delen av universitetet. Ex. phil.-eksamen var upåklagelig, så det virker kanskje som om det kan være et typisk gløshaugenfenomen. Det kan jo være en del tekniske nerder som driter i nynorsk og tror at engelsk og bokmål er de eneste språkene som kan benyttes om tekniske termer, påstår Nilsen. Leder Arild Torvund Olsen i Studentmållaget i Nidaros er svært lite fornøyd med hvordan nynorskbrukerne blir behandlet på NTNU. Hadde det vært et engangstilfelle hadde det vært greit. Men her er det snakk om vrangvilje, raser han. For ordens skyld: Nynorsk er fortsatt likestilt med bokmål.ud UNDER DUSKEN NR 3,

14 NYHET SAMSKIPNADEN Mottar dobbel inntekt FIN I TØYET: I tillegg til direktørlønn fra NTNU, mottar Per Ivar Maudal full pensjon fra sin tidligere arbeidsgiver. Rubriks-rytter fronter NTNU I disse dager kan du se NTNUs nye reklamefilm på TV2, TvNorge og TV3. Filmsnutten viser en fattig bondefamilie med behov for akutt ingeniørhjelp som sender sin eneste sønn ut i verden for å studere. En amerikansk voiceover forteller at den unge gutten «chose the best» idet bondepjokken rir opp mot Realfagbygget. Målet? Å trekke flere studenter til NTNU.UD Tidligere konsernsjef i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) har til salt i grøten. I sin nye stilling som universitetsdirektør mottar han ikke bare lønn fra NTNU, men også full «pensjon» fra sin tidligere arbeidsgiver. TEKST: BIRGITTE BERGGREEN OG KAROLINE FLÅM ud@underdusken.no FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ I tillegg til direktørlønn fra NTNU, mottar Per Ivar Maudal drøye millionen i årlig «pensjon» fra SiT. Da Maudal tiltrådte som universitetsdirektør ved NTNU i år, hadde han 20 år bak seg som konsernsjef i samskipnaden. Fra samskipnaden tar han med seg en gullkantet pensjonsavtale som fastslår at han kan heve pensjon som tilsvarer full lønn fra fylte 60 og fram til ordinær pensjonsalder. Full lønn tilsvarer kroner i året. Uheldig signal Personalsjef Snorre Gabrielsen i SiT vedgår at pensjonsavtalen har skapt en særegen situasjon. Det som gjør det litt spesielt er at han ikke er pensjonist, men faktisk i full jobb. Også Maudal selv synes situasjonen er spesiell. Jeg hadde ikke i bakhodet at det skulle bli sånn, ikke for et halvt år siden engang. Egentlig så jeg fram til å pusse båt og leve livet som pensjonist, men sånn ble det altså ikke. Maudal har forståelse for at saken blir blåst opp i media, og at signalene som sendes til studentene kan være uheldige. Men slik er avtalen, og det må jeg forholde meg til. Temmelig drøyt Hva får du i lønn av NTNU? i grunnlønn pluss personlig tillegg. Hvor mye utgjør tillegget? Det er ikke snakk om mye. Jeg hadde nok tjent det samme hvis jeg hadde tatt på meg en konsulentstilling eller lignende. Dermed mottar Maudal nærmere 1,8 millioner årlig. Et beløp som er i største laget, skal vi tro Velferdstingsleder Sverre Bugge Midthjell. Det er jo i utgangspunktet litt drøyt. Det må vel kunne sies. Midthjell har forståelse for at avtalen er gammel, men synes Maudal bør vurdere hvorvidt det er moralsk å motta pensjon når en er i full jobb. Selv hadde jeg i hvert fall handlet annerledes, fastslår Midthjell. Klarert Maudal understreker at situasjonen er klarert både med NTNU og SiT. Det inngikk i avtalen med samskipnaden at jeg sto fritt til å engasjere meg i andre foretak. Dette skulle godkjennes av SiTledelsen på forhånd. Jeg har derfor snakket med både SiT-styret og NTNU før jeg sa ja til stillingen som universitetsdirektør, forsikrer han. Samskipnadens nye direktør, Knut Solberg, presiserer at det årlige millionbeløpet som utbetales til Maudal, ikke vil få konsekvenser for dagens studenter. Dette er penger som er blitt satt av årlig helt siden avtalen ble inngått, forklarer han. I det store og hele belaster ikke pensjonsavtalen driften vår nå. Selv har han ikke fått en like gunstig pensjonsavtale som Maudal. Fra fylte 62 år vil Solberg motta 67 prosent av full lønn.ud 14

15 SAMSKIPNADEN NYHET Samskipnaden brøt loven Vi følte ikke at vi var i en posisjon til å utfordre konsernstyret, sier Sverre Bugge Midthjell, leder av Velferdstinget. TEKST: INGVILL NATERSTAD ingvill@underdusken.no FOTO: KAJA IDA SVARVA DENSTAD 5. februar holdt Velferdstinget, studentenes taleorgan overfor samskipnaden i Trondheim (SiT), suppleringsvalg til konsernstyret. Da Bjørn Bye ble kastet fikk vi beskjed fra daværende konserndirektør Per Ivar Maudal om at styret måtte være komplett før nyttår for registrering i Brønnøysundregisteret, og at førstevara automatisk rykket opp som styremedlem, sier Sverre Bugge Midthjell, leder av Velferdstinget. Dermed ble samskipnadens øverste styre supplert ved internt opprykk, ikke ved valg. Velferdstinget fikk beskjed om at det ikke var mulig å velge en ny representant uten å kaste Fredrik Ødegård, førstevaraen som nå var blitt nestleder. Ville bevare freden Vi syntes det hørtes rart ut, men fikk soleklare beskjeder om at opplysningene stemte. Vi vurderte det slik at en ny mistillitserklæring ville føre til uro og kaos. Dessuten hadde jo Fredrik tillit fra Velferdstinget siden han var valgt til førstevara, legger Midthjell til. Fredrik Ødegård har tidligere uttalt til Under Dusken at han deler Bye sitt syn på spørsmålet om studentflertall i Tapirs styre, bakgrunnen for Velferdstingets mistillitsforslag. Styret brøt loven Velferdstinget oppdaget imidlertid at konsernledelsen hadde tatt feil, og at de gjennom å velge Ødegård til nestleder, hadde brutt aksjeloven. Konsernstyret gikk ut over sine fullmakter, sier Midthjell. Dermed bestilte Velferdstinget og Samskipnaden en juridisk vurdering fra SiTs advokat. Han konkluderte med at Velferdstingets mistanker var berettigede. Det er mulig at vi gjorde en feil, innrømmer Midthjell på spørsmål om hvorfor dette ikke ble undersøkt tidligere. Men vi følte ikke at vi var i en posisjon til å utfordre konsernstyret. Han mener ikke at dette var et bevisst overtramp fra styret sin side. Jeg tror konsernstyret handlet i god tro. Men samtidig har de lang fartstid, og de er ansvarlige for sine vedtak. Så de er ikke uten skyld, mener Midthjell. Lar saken ligge Per Ivar Maudal er uenig. Jeg og Brønnøysund har ulike oppfatninger av reglementet, men nå har den juridiske vurderingen gått i den retningen, så jeg bøyer meg i støvet. Maudal mener å ha fulgt normale suppleringsregler i saken. Dette er systemet for de ansattes representanter i styret, som også har ordningen med rekkefølgevara. Man antok at det samme gjaldt for studentene, sier Maudal. Midthjell og Velferdstinget har ikke rettet noen skriftlig klage mot SiT. Denne saken burde ha vært ute av verden for lenge siden. Halvorsen nestleder Åge Halvorsen er etter valget blitt konstituert som nestleder i konsernstyret til SiT. Han skal sitte ut mars. Da er det nyvalg. Jeg kommer til å stille som kandidat, slår han fast. Halvorsen synes det er beklagelig med rotet i forbindelse med suppleringen av konsernstyret. Men nå er det ryddet opp, og vi kan legge det bak oss. Halvorsen vil stemme for studentflertall i datterselskapene til SiT.UD UENIGE OM PRINSIPPER: Spørsmålet om studentflertall i styrene til SiTs datterselskaper var sentralt ved suppleringsvalget til konsernstyret. Fra venstre kandidatene; Øystein Fjørtoft, Åge Halvorsen, Fredrik Ødegård og Ola Edvin Vie. Rikest i landet Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) går igjen med dundrende overskudd. Med et årsresultat på 50 millioner var 2003 et rekordår for landets rikeste samskipnad. TEKST: KAROLINE FLÅM karolif@underdusken.no Vi har aldri hatt et så godt resultat før, sier en fornøyd Else Naustdal. Hun er viseadministrerende direktør for den pengesterke geskjeften og presiserer at årsresultatet er urevidert og derfor ikke endelig. Normalt budsjetterer samskipnaden med et årsresultat på 10 til 15 millioner. For fjoråret planla SiT imidlertid å gå med 34 millioner i overskudd. Dette fordi vi regnet med at salget av leiligheter på Søndre Berg ville skape overskudd, forklarer Naustdal. Det har det gjort. De 148 solgte leilighetene bidro bare i fjor med 27 millioner til samskipnadskassen. Vi havnet altså 15 millioner over siktemål. Det er jo en positiv bom, smiler visedirektøren, som kan fortelle at samtlige penger fra Søndre Berg-prosjektet er øremerket studentboligbygging. Nå leter vi bare etter sentrale tomter, sier hun. Velferd med overskudd SiT Velferd, som i utgangspunktet ikke skal gå i pluss, har etter 2003 et overskudd på hele syv millioner kroner. Dette skyldes flere ting. Blant annet kom flere studenter til byen enn vi hadde estimert. Dermed mottok SiT Velferd to millioner mer i semesteravgiftsinntekter enn planlagt, forklarer Naustdal. I tillegg mottar SiT Velferd to millioner mer i barnehagestøtte fra staten. Hele overskuddet går rett på fond, der samskipnaden fra før av har tre millioner stående. Semesteravgiften fra dagens studenter går altså til våre etterkommere? Ja, til en viss grad. Vi er nødt til å sikre oss mot dårligere tider, svarer Naustdal. Vil ikke sløse Trondheims studentsamskipnad er landets rikeste. I 2002 hadde samskipnaden i Tromsø 3,4 små millioner i overskudd, Oslo snaue , mens Bergen måtte notere et underskudd på sviende 1,7 millioner. Administrerende direktør Knut Solberg, som ved årsskiftet tok over roret etter Per Ivar Maudal, er glad for å kunne ta over en slik veldreven samskipnad. Det viktigste for meg er at den ordinære driften går bra. Dette må alltid ligge i bunn av det vi gjør, som en sikkerhet uavhengig av investeringer og renteinntekter. Hvordan vil studentene få merke at samskipnaden gjør det bra? Vi skal bruke pengene til å bli best dét er vårt bidrag til Trondheim som et godt studiested. Når det er sagt er det viktig å ikke bruke opp pengene i forhastede prosjekter. Det ville være sløsing, avslutter Solberg.UD UNDER DUSKEN NR 3,

16 NYHET HELSEFARE Helsefarlige lesesaler Studenter med allergi eller astmaplager bør være oppmerksomme: Også i Dragvolls lesesaler er det påvist fukt og mugg. TEKST: LENE MORDAL mordal@stud.ntnu.no FOTO: EIRIN CATHRINE LADE 15. januar fortalte Under Dusken om muggskader ved Dragvolls Café Sito. Problemet er imidlertid langt større. Kun bygg ni, elleve og tolv på Dragvoll er helt frie for muggsoppen. Blant annet i deler av lesesalen i bygg åtte, den største av fire åpne lesesaler på Dragvoll, er det funnet høy forekomst og kraftig vekst av muggsopp. Overingeniør Elisabeth N. Haugen ved Sintef står bak muggundersøkelsen som ble gjennomført like før jul. Hun forteller at det ble funnet skader i nesten alle bygg. Bygg fem ble framhevet spesielt fordi hele bygget er rammet, mens det i andre bygg bare er lokale forekomster. Uvitende studenter Mens ansatte ved de rammede arealene er blitt evakuert og tilbudt alternative arbeidsplasser, er ingen liknende tiltak satt i verk overfor studentene ved de infiserte lesesalene. Flere Under Dusken har spurt vet ikke engang om at problemene strekker seg ut over bygg fem. Jeg visste ikke at det dreier seg om flere bygg enn kaféområdet, forteller student Terese Louise Karlsen. Selv bruker hun ikke så mye tid på lesesalen i begynnelsen av semesteret, men synes det er viktig at problemene løses. Gå ut av lesesalen Hvor langt tid man tilbringer i de skadede lokalene er avgjørende for eventuelle helseplager, skal vi tro overingeniør Haugen. Rapporterte helseplager kommer oftest fra fulltidsansatte og personer som oppholder seg på bestemte områder over lengre tid. Det er en klar sammenheng mellom tid tilbrakt i soppinfiserte og fuktskadede lokaler og helseplager, selv om man ikke kan påvise et direkte årsaksforhold, forklarer hun. Ettersom oppholdstid er en vikig faktor, anbefaler Haugen at personer som har allergi eller astma oppholder seg minst mulig i de skadede områdene. Teknisk sjef Kjell Næsje lover at konkrete forbedringstiltak vil bli satt i verk. Vi kommer til å utbedre alle de aktuelle områdene i tiden som kommer, sier Næsje. Arbeidet vil trolig pågå til utpå høsten.ud Usikker ansvarsfordeling Er du plaget av fukt og mugg, kan du fort bli kasteball i NTNUs byråkrati. Anne Cecilie Lund og venninnen Synnøve Halkjelsvik er begge plaget av astma og allergi. Ingen av dem er sikre på hvor de kan rapportere plager i forbindelse med dårlig inneklima. Jeg ville meldt fra hvis jeg hadde blitt dårligere etter å ha oppholdt meg mye på lesesalen, sier Halkjelsvik. Men vi er begge usikre på hvor vi kan gjøre dette. Rebusløp Lund og Halkjelsvik utgjør intet unntak. En uformell spørrerunde på Dragvoll viser at de færreste vet hvor de kan henvende seg ved plager grunnet dårlig inneklima. Kontakt instituttet, opplyser SVT-fakultetet. Ring HMS-avdelingen, sier instituttet. Men avdeling for helse, miljø og sikkerhet (HMS) er kun ansvarlig for NTNUs ansatte. Til slutt får Under Dusken OVERRASKET: Muggsopp? På lesesalen? Terese Louise Karlsen er overrasket, men glad for at NTNU nå lover utbedring. beskjed om at dersom du vil rapportere helseplager kan du sende en rapport til instituttet og en kopi til HMS-avdelingen. Ukjent ansvarlig Ansvaret ligger imidlertid hos Læringsmiljøutvalget som ble opprettet i høst. Utvalget består av både studenter og ansatte og skal ha oppsyn med studentenes fysiske miljø. Hvorfor har ikke studentene blitt bedre informert om at muggskadene har større omfang enn bygg fem? Jeg kan ikke svare på hvor stort omfang problemet har, sier leder for utvalget, Jon Walstad. Rapporten fra Sintef viser blant annet at også lesesalen i bygg åtte er skadet. Hvorfor er ikke studenter, på lik linje som ansatte i bygg fem, blitt evakuert? Vi samarbeider med teknisk avdeling for å kartlegge hvor stort problemet er, og vil vurdere en eventuell handlingsplan etter dette, svarer Walstad. Han oppfordrer alle som opplever problemer i forbindelse med inneklima til å melde fra til Læringsmiljøutvalget.UD 16

17 STUDENTBOLIG NYHET Beskylder Clemet for løftebrudd I år vil det bli gitt tilskudd til drøye 500 nye studentboliger i Norge. Dette er bare halvparten av det som er lovet. TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL skareste@underdusken.no FOTO: NILS CHR. ROSCHER-NIELSEN Det er altfor lite og et klart brudd med de retningslinjene som er lagt tidligere, hevder leder Sverre Bugge Midthjell i Velferdstinget. Retningslinjene han snakker om ble i sin tid utarbeidet av regjeringen Stoltenberg, og disse lover tusen nye studentboliger hvert år fram til og med Et samlet storting støttet opp om disse planene, men tilskuddet til nye studentboliger kuttes med 30 millioner kroner i Nedprioritert Trondheim og Bergen har per i dag en studentboligdekning på henholdsvis 13,8 og 12,8 prosent. Myndighetenes handlingsplan har et uttalt mål om en dekning på 20 prosent. Dette målet er svært viktig med tanke på at studentsamskipnadene skal være store nok til å kunne påvirke boligmarkedet for studenter, påstår Midthjell, som ser løftebruddet som et klart signal på hvordan regjeringen prioriterer. Statssekretær Bjørn Haugstad i Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) innrømmer at nye studentboliger står langt nede på prioriteringslista. Målet om en boligdekning for studenter på tjue prosent vil nås senere enn først planlagt. Universitetene og høyskolene har fått betydelige tilskuddsøkninger som følge av kvalitetsreformen og den nye studiefinansieringen. Alt i alt betyr det at nye studentboliger ikke blir prioritert så høyt som tusen nye boliger, fastslår Haugstad. Statssekretæren skylder likevel på kostnadsøkninger i de store byene når han skal forklare hvorfor regjeringen ikke klarer å holde løftet. Hvis målet er å få flest mulig studentboliger, kunne man bygget i billigere og mindre byer, sier han. Salderingspost Denne argumentasjonen er ikke god nok, skal vi tro velferdsansvarlig Njål Bele i Studentenes Landsforbund. Også han raser mot det han kaller et «løftebrudd» av Stortinget og regjeringen. Myndighetene ser ikke viktigheten av å ha nok studentboliger. På landsbasis er det søkt om tilskudd til 3000 nye boliger, og da er det altfor lite med tilskudd til drøye i forskjell er ganske drøyt, mener han, og er ikke nådig med prioriteringene som er gjort. Vi ser at studentboliger blir brukt som en salderingspost, sier Bele.UD IKKE NOK: Her bygges det nye studentboliger. Likevel er verken Velferdstinget eller Studentenes Landsforbund fornøyde med antallet nye boliger....men UFD lover mer Bergen er den store vinneren i årets tildeling av studentboligmidler, men til neste år kan det være Trondheims tur. Av de 528,5 nye studentboligene det blir gitt tilskudd til i 2004, er Trondheim tildelt 77. Bergen får hele 146 nye studentboliger, mens Oslo, som har kommet best ut de siste årene, kun får tilskudd til 54 nye boliger. Velferdstingets leder Sverre Bugge Midthjell er relativt fornøyd. Landsbasis og mangelen på boliger i Bergen tatt i betraktning, må vi si oss forholdsvis fornøyde, sier han. Trondheim søkte om tilskudd til 250 nye studentboliger, altså langt flere boliger enn det man faktisk får bevilgninger til. Statssekretær Bjørn Haugstad i Utdannings- og forskningsdepartementet innrømmer langt på vei at Trondheim og Bergen vil bli prioritert ved neste korsvei. Universitetene i Oslo og Tromsø har allerede nådd målet om en dekningsgrad på 20 prosent. Dekningen er viktig, så da kan man godt spekulere seg fram til hvilke byer som vil komme godt ut senere, påpeker han.ud UNDER DUSKEN NR 3,

18 NYHET TRANSIT Utdanning bolognese Bolognaprosessen fyller fem år. Utdanning i Europa skal videre opp og fram. TEKST: AMUND AUNE NILSEN amundni@underdusken.no FOTO: J. LINDGREN, KLASSEKAMPEN GRAFIKK: EINAR HALLGREN Bologna: pesto, pasta, soltørkede tomater. Og utdanning. Den italienske byen har gitt navn til et utdanningssamarbeid av gigantiske dimensjoner. Akademisk byggekunst I 1999 samlet utdanningsministre fra 29 europeiske land seg i den italienske byen Bologna. De ble enige om en ambisiøs plan for høyere utdanning i Europa. Utdanning skal for alvor bli en del av det europeiske prosjekt. Europa skal bli ett utdanningsområde og på sikt få en standardisert gradsstruktur. Kvaliteten på høyere utdanning skal heves. Det skal ikke bare bli lettere, men også helt vanlig å ta deler av utdanningen sin i et annet europeisk land. Deadline for å skape et felles europeisk utdanningsområde er Det er en lang vei å gå for noen land, men kortere for andre. Kvalitetsreformens vugge Den norske kvalitetsreformen er et direkte resultat av Bolognaprosessen. Vi har innført bokstavkarakterer, to hovednivåer (bachelor og master) og satt oss mål om utenlandsutveksling. Siden kvalitetsreformen nå er innført, har Norge derfor blitt kalt «flinkest i klassen» på tilpasning. På kort tid har vi innført de viktigste prinsippene og ligger derfor foran våre naboland. Arbeidet har blitt lagt merke til, og er ifølge utdanningsminister Clemet en av grunnene til at vi har fått ansvaret FAKTA BOLOGNA-ERKLÆRINGEN Europeisk prosjekt for å skape et felles europeisk område for høyere utdanning innen Bologna-erklæringen har seks hovedpunkter, som forplikter landene til å arbeide for å: Utvikle et system med sammenlignbare grader Utvikle et gradssystem basert på to hovedsnivåer (bachelor og master) NORGE I TET: Bolognaprosessen er et europeisk samarbeidsprosjekt for høyere utdanning. Mørk blåfarge på kartet indikerer at et land har kommet langt for å nå de felles målene. Norge er, etter innføringen av kvalitetsreformen, «flinkest i klassen» sammen med Italia og Danmark. Etter rapport fra EUs informasjonsnettverk for utdannng, Eurydice. Innføre et system med studiepoeng Fremmer mobilitet i utdanningsløpet Fremme et europeisk samarbeid om kvalitetssikring Fremme den europeiske dimensjonen i høyere utdanning Prosessen omfatter i dag 40 europeiske land, mer eller mindre i rute etter målene. Norge har vært med fra starten, og er i dag blant landene som har kommet lengst i arbeidet. Norge skal derfor være vertskap for den neste store konferansen i prosessen, som holdes i Bergen i mai

19 TRANSIT NYHET for prosessens neste konferanse. Denne avholdes i Bergen i mai Europeisk opprustning På en nylig offentliggjort liste over verdens ti beste universiteter er åtte amerikanske. Kun to er europeiske; tradisjonsrike Oxford og Cambridge University i England. Ingen er franske eller tyske. Bak Bologna-prosessens fine ord som utveksling, dynamikk og mobilitet, ligger en konkurransetankegang. Europeiske læresteder skal stå bedre rustet i konkurransen mot omverdenen. Det gjelder å kapre ikke-europeiske studenter og professorer til kontinentet samt å holde våre egne her. Hvis ikke får man aldri den kvaliteten man håper på, og Europa sakker akterut kunnskapsmessig. Kan øke forskjellene Til tross for alt snakk om standardisering, tror Morgenbladetjournalist Jon Hustad at Bolognaprosessen kan øke de kvalitative forskjellene på utdanning i Europa. For når utdanningen i Europa får en felles standard, blir det mye enklere å rangere universitetene. Det blir lett å se hvilke universiteter som er gode og ikke. De beste universitetene vil da ta seg bedre betalt. Elite i Europa I USA har man en rekke universiteter inne på den eksklusive topp ti-listen. Felles for alle er høye skolepenger og elitepreg, men til gjengjeld kvalitet i alle ledd. Det er akkurat dette Tysklands forbundskansler Gerhard Schröder ønsker seg. Tyske universiteter er ikke dårlige, men landet ønsker seg et kunnskapsmessig fyrtårn som kan trekke studenter og fagfolk til Tyskland. Han vil ha et «tysk Harvard» innen få år på nivå med de beste i USA. Og Storbritannias statsminister Tony Blair har allerede varslet at de beste britiske universitetene skal bestå og styrkes. Jon Hustad tror norske politikere følger utviklingen med argusøyne. Tanken er å samle mer ressurser og kompetanse og dermed styrke et nasjonalt sentrum for akademia. Hvis utdanningsminister Kristin Clemet hadde fått avgjøre dette alene, ville vi fått et eliteuniversitet også her til lands. På sikt vil det trolig tvinge seg fram uansett.ud Regn med skolepenger i Norge Britene åpner nå for at universitetene kan begynne å ta mer skolepenger. Jon Hustad tror skolepenger på sikt vil komme også i Norge. Det britiske parlamentet vedtok nylig å tredoble studieavgiftene i Storbritannia. Fra og med 2006 vil universitetene kunne ta opptil 3000 pund ( kr) årlig i skolepenger fra studentene. Blair gjør dette for å opprettholde kvaliteten på britiske universiteter, hevder Morgenbladetjournalist Jon Hustad. Tredobling i studentantall Mens 13 prosent av britene tok høyere utdanning i 1979, lå nivået på 45 prosent i Staten bruker SKOLEPENGER PÅ SIKT: Det britiske parlamentet har nylig åpnet for en tredobling av studieavgiftene. Morgenbladet-journalist Jon Hustad tror vi på sikt må regne med skolepenger også i Norge. den samme ene prosenten av brutto nasjonalprodukt på utdanning. Selv om økonomien har vokst, er det ikke nok til å dekke opp for økningen i studenttallet. Dermed står det mye mindre penger bak hver student, og undervisningen blir dårligere. Da har staten to muligheter: Enten må de øke bevilgningene til utdanning og betale dyrt. Eller så må man la universitetene ta skolepenger for å opprettholde kvaliteten, mener Hustad. Høyere utdanning er ikke lenger et elitefenomen i Storbritannia, men noe «alle» tar. Storbritannia en døråpner Storbritannia er nok en døråpner for resten av Europa. Han hevder at et samfunn trenger et visst utdanningsnivå, men ett sted går grensen. På sikt tror han ikke det går an å ha en modell som tilbyr høy utdanning til alle som vil, men ikke nødvendigvis har evner. Min spådom er at våre barn vil måtte betale skolepenger. Norge ser til Blair? Norske politikere har tradisjonelt tatt mye etter det engelske sosialdemokratiet. Leder Trond Enger i Norsk studentunion (NSU), håper ikke norske politikere vil følge Tony Blair denne gangen. Politikerne har et valg, hevder Enger. Han mener at vi i utgangspunktet har ulike ordninger. I Norge betaler vi over skatteseddelen, mens britene betaler mer direkte. NSU-lederen synes ikke vi bør tilbake til tiden da flere gode hoder ikke hadde råd til å ta utdanning. Vi vil kjempe mot innføring av studieavgifter og ønsker lik rett til utdanning. Det er et kjennetegn ved den norske velferdsstaten, poengterer Enger. Lite politisk støtte I dag er vel politikerne enige om at vi ikke skal ha skolepenger. Men i et lengre tidsperspektiv er det ikke så sikkert hva som skjer, sier NSUlederen. Det siste halvåret har det vært mye snakk om den nye loven for høyere utdanning i Norge. Enger og NSU ønsker at Stortinget skal fastslå at høyere utdanning skal være gratis, det såkalte «gratisprinsippet». Punktum. Jeg håper vi får en klart formulert lov, som avviser muligheten til å la universitetene ta egenbetaling.ud UNDER DUSKEN NR 3,

20 NYHET KRONIKK CARL I. HAGEN FORMANN, FRP Ja til språkfrihet FREMSKRITTSPARTIET HAR GJENNOM en årrekke stått i bresjen for å få bort den tvungne sidemålsundervisningen i skolen. Senest i mai 2003 fremmet vi forslag i Stortinget om å innføre valgfritt sidemål i grunnskolen og den videregående skolen. Dessverre stod vi alene om dette forslaget da til og med Høyre, som tidligere har vært vår eneste våpendrager i denne saken, stemte imot forslaget. Det var trist å registrere at de også i denne saken lot KrF bestemme retningen. Vi er dessverre så altfor vant til i Norge at politikerne skal bestemme over oss og ta beslutninger på våre vegne som vi strengt tatt burde få anledning til å ta selv. Vi tar til takke med det som blir tilbudt, og finner oss i det meste. Barn blir tildelt en skoleplass uten å ha valgmuligheter, bestemor blir plassert på et sykehjem som kommunen har plukket ut til henne, og vi godtar at politikerne pålegger oss å lære to skriftspråk som er svært like, for å nevne noe. SIDEMÅLSUNDERVISNINGEN I DEN norske skolen var valgfri til å begynne med. Utviklingen mot en tvungen sidemålsundervisning for alle gikk gradvis, og dette ble innført i forbindelse med ungdomsskolens inntog på slutten av 1960-tallet. Reform-94 gikk i realiteten enda lenger, da denne lærerplanen innenfor norskfaget ikke på noe punkt skiller mellom krav til hovedmål og sidemål. En del mener at dette er en kamuflert sidestilling av målformene, noe jeg kan være tilbøyelig til å være enig i. I et demokrati er det viktig at politikerne lytter til folket. I saken som gjelder sidemålsundervisningen er det imidlertid Norges mållag som totalt dominerer debatten og får gjennomslag for sin argumentasjon. Dette viser også standpunktet til de andre partiene som ikke tør å sette seg opp imot Norges Mållag og etterkomme et flertall av norske elevers ønske om å slippe en tvungen sidemålsundervisning. Undersøkelser har vist at over 70 prosent av elevene mente det burde være eksamen bare i hovedmålet. Jeg støtter dette synspunktet fullt ut! Det er meningsløst at vi skal bruke tid, og ikke minst ressurser, på å avholde eksamener i to skriftspråk som er svært like. FLERE UNDERSØKELSER som har blitt offentliggjort knyttet til norske elevers lese- og skriveferdigheter sammenlignet med elever fra andre land, viser at norske elever har middelmådige resultater. OECDrapporten som kom ut i 2001, og som blant annet tok for seg 15- åringers lese- og skriveferdigheter sammenlignet med elever i 34 andre land, viste at norske elevers lese- og skriveferdigheter er middelmådige. Dette er uholdbart da vi som nasjon går nye tider i møte, der oljen gradvis vil ha mindre å si for den totale verdiskapningen i Norge. Da må vi, slik jeg ser det, satse på eksisterende og nye næringer som er kapital- og kunnskapsintensive. Norske arbeidere i industrien blir allerede i dag utkonkurrert på lønn av arbeidere i lavkostland. Samtidig sørger politikerne i de andre partiene for at rammebetingelsene for næringslivet i Norge er for dårlig, blant annet gjennom høye skatter og avgifter, sammenlignet med Det er meningsløst at vi skal bruke tid, og ikke minst ressurser, på å avholde eksamener i to skriftspråk som er svært like rammebetingelsene næringslivet har i en del konkurrerende land. For å kunne skape og leve av kunnskaps- og kapitalintensive næringer, må vår skole være blant de beste i verden. Også innenfor skolesektoren har vi kommet inn i en global konkurranse, om de kloke hodene og de gode skolene. Undersøkelsen som jeg refererer til ovenfor viser at bokmålselevene gjør det bedre enn nynorskelevene. Jeg mener de middelmådige resultatene som norske elever har prestert i ulike internasjonale tester viser at det er behov for at elevene kan konsentrere seg om ett skriftspråk i den norske skolen, og således bare ha opplæring i enten nynorsk eller bokmål. I tillegg til at det kan virke forvirrende å ha opplæring på to skriftspråk, er det også ressurskrevende i form av tid og penger. Selvfølgelig ønsker Fremskrittspartiet, som er opptatt av frihet for enkeltmennesket, at det skal være mulig for elevene å velge sidemål som valgfag. I tillegg skal den muntlige opplæringen i sidemål ivaretas gjennom den ordinære undervisningen i norsk. Vi vil ha bort tvungen sidemålsstil og tvungen sidemålseksamen. Våre synspunkter på dette området støttes fullt ut av språkprofessor Finn Erik Vinje som understreker nødvendigheten av at elever i første rekke får bruke tiden og kreftene på å konsentrere seg om sitt hovedmål. SKOLENS ØKONOMISKE SITUASJON har vært et hett tema ved de siste valgene. Etter min mening er skolens primæroppgave å sørge for at elevene kan lese, skrive og regne etter ti års skolegang. I dag går en av fem elever ut av skolen uten å kunne lese og skrive godt nok til å kunne greie seg uproblematisk i forhold til å fylle ut skjemaer, søknader osv. Da er det viktig å bruke tiden som er til disposisjon i skolen på en effektiv og god måte. Dette betyr for meg at elevene må få mer tid på å utvikle sitt eget hovedmål som tidligere nevnt. Undersøkelser viser at elever med nynorsk som hovedmål er mer positive til sidemålsundervisning enn elever med bokmål som hovedmål. Ivar Aasen var selv av den oppfatning at tvangsinnføring av nynorsk ikke var veien å gå. 20