PASTE -FEBRUAR 2013_Layout Side 1. Tåkete vinteridyll på Sørlandet. Foto: Idar R Andersen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PASTE -FEBRUAR 2013_Layout 1 28.01.13 08.42 Side 1. Tåkete vinteridyll på Sørlandet. Foto: Idar R Andersen"

Transkript

1 PASTE -FEBRUAR 2013_Layout Side 1 FEBRUAR 2013 LÆRERNES YRKESFORBUND Tåkete vinteridyll på Sørlandet. Foto: Idar R Andersen LES OM: Sentralstyrets beretning - Nyheter fra Vest Lofoten vgs. - Fra skolelei til landets beste tømrer - Betraktninger omkring høstens lokale forhandlinger - Elevenes arbeidsmiljø vs ansattes arbeidsmiljø i hverdagen - Nesodden videregående skole - Kunnskapsministeren heier på Yrkeslandslaget - Referat fra årsmøte i LY Østfold - Brannfeller ikke lad mobilen - App. med faglig innhold - Våre to ivrige datafrikere ikke for gammel for læring -Sam Eyde vgs./ Årets julemarked - Presentasjon av Color Magic.

2 PASTE -FEBRUAR 2013_Layout Side 2 Innholdsfortegnelse Leder Redaktøren har ordet Vi over Sentralstyrets beretning UNIVERN Nyheter fra Vest Lofoten vgs. 6 Pensjonert lærer Svein Øderud Kåre Eriksen Fra skolelei til landets beste tømrer Betraktninger omkring høstens lokale forhandlinger Elevenes arbeidsmiljø vs ansattes arbeidsmiljø i hverdagen Nesodden videregående skole Kunnskapsministeren heier på yrkeslandslaget Referat fra årsmøte i LY Østfold Brannfeller - ikke lad mobilen 19 App. med faglig innhold Våre to ivrige datafrikere ikke for gammel for læring Sam Eyde vgs Årets julemarked Presentasjon av Color Magic Det muntre hjørne og adresser Bankannonse Redaktør: Idar R Andersen Telf Layout: Copyright Grafisk Design Trykk: Kraft Digital print AS Opplag: 700 eks. Forsidefoto: Idar R Andersen Leder n Vi er inne i et nytt år 2013 med blanke ark og nye utfordringer med å beholde dyktige lærere. En lederoppgave kan være å skape tillit og tilhørighet i hele lærerstaben. I en undersøkelse utført av forskerteamet Dijana Tiplic, Eyvind Elstad og Christian Brandmo ved Universitetet i Oslo blant ansatte i skolevesenet, viser forskerne til resultater av en spørreundersøkelse av nyutdannede lærere. Bakgrunnen er tall fra KS som viser til at 30% av nyansatte lærere slutter innen det har gått 5 år. Brandmo som er en av forskerne bak undersøkelsen understreker at dette er en stor rekruteringsutfordring for skolevesenet. I undersøkelsen vises det også til de faktorer som predikerer lærernes tanker om å slutte i jobben. Tillit og tilhørighet er en av de sterkeste predikatorene. Det å bli sett av ledelsen og å få inntrykk av et gjensidig tillitsforhold er essensielt for å kunne være motivert for jobben. Undersøkelsen viser også en klar sammenheng mellom motivasjon og relasjonell tillit mellom ansatt og ledelse. En tydelig ledelse må til for at en arbeidstaker skal yte godt. Like tydelig er den relasjonelle tilliten mellom ansatte og andre kollegaer. Forskerne er ikke i tvil om at dette er et område med store forbedrings potensialer. Men verre var det på spørsmålene om læreren følte seg verdsatt av sine nærmeste overordnet eller av samfunnet for øvrig. Her er svarene i følge forskerne, direkte nedslående. Nå må vi ikke forstå innlegget slik at alle lærere gjør alt rett, men at innlegget er til ettertanke for det som vises til i skoleverket mellom ansatt og leder. Heldigvis er det mange skoler med god og klarsynt ledelse og som har dyktige medarbeider som gjør at motivasjon og arbeidslyst opprettholdes i hverdagen. Måtte det bare finnes flere! Ole Johnny Fagerlid Forbundsleder 2

3 PASTE -FEBRUAR 2013_Layout Side 3 Redaktøren har ordet: IDAR R. ANDERSEN Julen og nyttårsfeiringen er forbi og vinteren har satt sine spor. Blad nr. 1 i år 2013 er nå klar for trykking. Jeg er nå inne i mitt 3. år som redaktør, og kan ikke si annet enn at det har vært givende, spennende og interessant å se hva vi har kunnet få til. Vi har fått mange spennende samarbeidspartnere og annonsører i bladet. Dette har vært med på å gi bladet er ekstra løft. Skrivelysten hos medlemmene har tatt seg opp, så nå kommer flere på banen med innlegg fra egen skole, noe jeg synes er meget oppløftende. Fortsatt viser forskning at mobbing i skolene er et stort problem og en utfordring for de skolene som fortsatt sliter. Så kan vi lese om de skolene som nærmest ligger på null hva angår mobbing. Disse skolene skiller seg ut med at de mobbeprogrammene de er blitt enige om, blir fulgt opp fra den enkelte lærer. Her får også elevene selv ta del og ta ansvar for hverandre. Denne medvirkningen og bevisstgjøringen av elevene viser seg positiv i praksis. Pedagogiske og demokratiske prinsipper satt ut i praksis. En slik opplevelsesrik lederstrategi på norske skip på 60-tallet med medvirkning fra det laveste nivå resulterte at forbruket på mange områder ble redusert til det halve. Det skulle ta 40 år før denne teorien ble satt ut i praksis på landbaserte områder og i skoleverket. Vi ser at det virker når ting blir satt i system og blir fulgt opp av ansvarsbevisste lærere og ledelse. Her kunne vi nevne mange skoler og i desember nummeret av LY-NYTT presenterte vi en rektor som ikke hadde gitt hjemmelekser på 12 år og har opplevd en utrolig forbedring blant elevene ved medvirkning i læringsprosessene. Vi presenterte også Pøbelprosjektet til Eddi Eidsvåg som også er et slående R E V O I V eksempel hvordan elevene blir involvert i læringsprosessene. Prosjektet har en visjon om det dynamiske og levende mennesket der tanken er at det å skape noe i seg selv gir glede. Prosjektet ønsker å bevisstgjøre den enkelte elev til å se seg selv og sine ressurser uansett forutsetninger. Videre bevisstgjøres elevene på valgmulighetene og konsekvensene av de valg de gjør. Prosjektet gir pøblene livskompetanse ved å løfte frem hvert menneskes verdighet, styrke dets selvfølelse, vekker det tillit til samfunnet, vioser mulighetene og bekrefter verdien og konsekvensene ev egen innsats. Prosjektet bygger på et humanistisk menneskesyn. Av nytt presenterte vi bladet «Vi over 60» med en meget rimelig inngangspris for 6 utgaver. Bladet presenterer feriereiser, helsereiser, helsetrim, helsesjekk, diett, medisinens verden, psykologi bare for å nevne noen temaer. Vi tror at dette bladet kan være nyttig lesing for våre LY medlemmer. Bledet har medlemmer som sier noe om interessen og kvaliteten på innholdet av bladet. UNIVERN er blitt en av våre største sponsorer som totalleverandør av arbeidsklær og verneutstyr. UNIVERBn har butikker flere plasser i landet som annonsen viser. Fortsatt ønsker redaktøren innspill fra flere skoler i landet vedrørende pedagogikk, læring og motivasjon, tiltak mot mobbing og andre aktuelle temaer fra våre medlemmer rundt forbi. Det er dere som sitter på de lokale kunnskapene som kan være av interesse for andre medlemmer å få ta del i. Redaktøren oppfordrer igjen medlemmene til å sende inn lokalt å aktuelt stoff fra sine skoler til LY-NYTT. VIP TILBUD IP TIL til deg som er LY-medlem: m: 24 RÅD R SIDE TIPS i OG nom r, øko Juss ttighete og re ARVESTRID MAMMAS Veien etter FT BRYSTKRE COGNAC VENEZIA du Slik unngår er60.no kr. 65,bc Kun kr 359 E INGERALLIS RYPD BESTILLING: S Send end SMS til 1901: 60A171 Du kkan an også rringe inge oss på VIOVER60 X Spar enda mer med våre mange abonnentffordeler! 3

4 PASTE -FEBRUAR 2013_Layout Side 4 NYTT FRA SENTRALSTYRET SENTRALSTYRETS ÅRSBERETNING Året 2012 har vært brysomt for Sentralstyret. Med mange og alvorlige saker til behandling og med tankene ledet mot kommende Landsmøte i 2013, har Sentralstyrets medlemmer hatt nok å henge fingrene i. Flere av sakene som har vært ført for medlemmene og hvor Sentralstyret har vært saksbehandler har vunnet frem. Krav og løsninger fremsatt mot arbeidsgivere har gitt gode resultater og ført til akseptable løsninger for begge parter. Men også i året 2012 har det vært nødvendig med juridisk bistand fra våre advokater. Året 2012 har også vært året for storstreik i offentlig sektor. Med en intensivert møtevirksomhet og deltagelse i arrangerte markeringer har dette ført til ekstra stor byrde for LY ved siden av normal drift. Følgelig ble forhandlingene vanskelige som igjen førte til ekstra innsats har vært året hvor Ly har innledet uformelle forhandlinger med NHO om våre medlemmer i privat sektor. Disse forhandlingene vil fortsette over nyåret med full styrke. Da i formelle former. Det er avholdt tre kurs for tillitsvalgte og for sentralstyrets medlemmer. Med god bistand fra vår Advokat Thorkil H. Aschehaug har LYs tillitsvalgtkurs fått et langt bedre innhold med forståelse av å være tillitsvalgt. Et bedre kurstilbud er utarbeidet og blir jevnlig justert etter innkomne forslag fra medlemmene. Ved fornying av våre nettsider som er satt i gang vil alt av kursmateriell bli lagt inn på kodet side. LY-nytt har i året 2012 utviklet seg i riktig retning og har igjennom året fått flere ny sponsorer som gjør at bladet produseres til selvkost. Det er avholdt fem Sentralstyremøter hvor de siste møtene i vesentlig grad har omhandlet kommende Lands møte. Sentralstyret ønsker alle våre lesere ET GODT NYTTÅR! Innmelding i : Lærernes Yrkesforbund, Lakkegata 3, 0187 Oslo. Bruk skjemaet nedenfor for å melde deg inn i LY. Personalopplysning: Fornavn Etternavn Adresse Postnr./sted Fødselsdato Telefon/Mobil E-postadresse Arbeidsgiver/trekksted: Navn Adresse Postnr./sted Arbeidssted: Navn på skole/bedrift Adresse Postnr./sted Telefon

5 PASTE -FEBRUAR 2013_Layout Side 5 DIN TOTALLEVERANDØR AV ARBEIDSKLÆR OG VERNEUTSTYR Stort utvalg av... Serviceklær Håndverksklær Synbarhetsklær Sveiseklær Flammehemmende klær Engangsbekledning Vernesko Arbeidshansker Vernebriller Ansiktsskjermer Sveisemasker Hjelmer Hørselvern Støvmasker Gassmasker Fallsikringsutstyr Førstehjelpsutstyr Hudbeskyttelse For ytterligere informasjon, tilbud og produktopplæring ta kontakt med oss! Univern Senter Arendal AS Stoaveien 3A, 4848 Arendal Tlf: , Faks: E-post: Univern Senter Kristiansand AS Skibåsen 39 (Sørlandsparken), 4636 Kristiansand Tlf: E-post: Vi har også butikk i Oslo, Ski, Sarpsborg, Asker, Drammen, Holmestrand, Larvik, Skien, Bergen og Trondheim. 5

6 PASTE -FEBRUAR 2013_Layout Side 6 Nyheter fra Vest-Lofoten videregående skole - Lofoten fagskole sin hjemmeside Artikkelen viser at en liten skole kan få til gode tiltak innen HMS og bli tildelt årets arbeidsmiljøpris. Videre ønsker skolen å utvikle nytt tilbud innen «Data og kommunikasjon» Vest-Lofoten videregående skole/lofoten Fagskole og OPUS Lofoten ligger på Vestvågøya, midt i Lofoten. Skolen har ca 650 elever/ studenter, fordelt på sju ulike utdanningsprogram (vgs) og skipperutdanning (Fagskolen). Vi har lokaler både på Leknes og Gravdal. På dette nettstedet vil du finne informasjon om skolen og de ulike tilbudene vi har. Benytt menyen til venstre for å navigere på sidene våre.(opus-lofoten er Vest-Lofoten videregående skoles ressurssenter og avdeling for kurs og oppdragsvirksomhet.) HJERTELIG VELKOMMEN TIL OSS!. Fylkesråd for utdanning Marit Tennfjord leser juryens begrunnelse Avdeling for idrettsfag Avd.leder Trond Jørgensen gratuleres av fylkesråd for utdanning Marit Tennfjord ÅRETS ARBEIDSMILJØPRIS TIL AVDELING FOR IDRETTSFAG! Fylkesråd for utdanning, Marit Tennfjord, delte i dag ut Nordland fylkeskommunes arbeidsmiljøpris for 2012 til avdeling for idrettsfag ved Vest-Lofoten vgs. ved avdelingsleder Trond Jørgensen. VI GRATULERER! Tennfjord sa at i år var det mange gode nominerte til utmerkelsen, og at arbeidsmiljøprisen derfor henger høyt. Juryen har lagt vekt på at dere tok utfordringen avdelingen sto overfor på en positiv måte da dere i 2008 var i fare for å bli nedlagt på grunn av overkapasitet innen idrettsfag i Nordland. Gjennom felles innsats fra avdelingens ansatte, og med avdelingsleder Trond Jørgensen i spissen har avdelingen skapt et arbeidsmiljø for elever og lærere preget av innsats, trivsel, kreativitet og vinnerkultur. Ledige elevplasser og frafall er snudd til oversøkning og tilnærmet full kapasitetsutnyttelse, sa Mart Tennfjord før hun overleverte diplom og en sjekk på kroner til avdelingsleder Trond Jørgensen. Avdelingsleder Trond Jørgensen mottok prisen på vegne av avdelingen. I slike situasjoner er det ofte så man nærmest står og unnskylder seg for å ha fått en pris, men det skal jeg ikke gjøre nå, for dette har vi pinadø fortjent, sa Jørgensen. Trond Jørgensen mener det er særlig to grunner til at prisen havnet hos dem. «I 2007 ble skolen sammenslått og idrettsfag ble egen avdeling. Før det tror jeg vi ble sett på som et slags stebarn til allmennfag, mens vi etter sammenslåingen fikk en egen avdeling med vår egen identitet. I 2008 ble vi truet av nedleggelse, og det gjorde noe med oss. Vi kjente på kroppen at markedskreftene styrte vår hverdag, og vi ble innstilt på å gjøre noe. Vi ble sultne, som det heter på idrettsspråket. Stort frafall og lave søknadstall måtte gjøres noe med hvis vi skulle overleve. I fellesskap jobbet vi knallhardt. Det førte til at elevene kom og at vi så gode resultater. Jeg mener vi har sett en tydelig holdningsendring på avdelingen de siste årene.» I kriteriene for tildeling heter det: «Denne [prisen, red. anm.] skal gå til tiltak, prosesser, personer som bidrar til å skape og opprettholde et godt arbeidsmiljø ved en fylkeskommunal arbeidsplass. Prisen består av en premie på kr ,- og et diplom, og deles ut av fylkesrådet årlig. Prisen deles ut til hele arbeidsplassen / avdelingen, og ikke til enkeltpersoner. Den skal brukes til noe som bidrar til et godt arbeidsmiljø for arbeidsplassen / avdelingen.» Tekst: Marit Martinsen. 6

7 PASTE -FEBRUAR 2013_Layout Side 7 LY sitt sentralstyremedlem Frank Olsen er glad for å kunne jobbe på en skole i fremgang der det deles ut priser og utvikles nye fag. Foto: Idar R Andersen Radiosertifikat (minimum VHF) Arpakurs (ikke på D5, blir da påtegna sertifikatet) Teknisk fagskole Nyheter fra Vest Lofoten Videregående skole Fra august 1998 ble det innført en ny betegnelse på videregående maritim og fiskerifaglig utdanning. De gamle tilbudene og betegnelsene VK2 Fiskerskipper, VK2 Nautisk og VK3 Nautisk ble borte, og ble erstattet med Teknisk Fagskole for maritime fag og fiskerifag. Hva kreves for å løse sertifikat? Bestått modul i fagskole nautisk linje Godkjent fartstid inkludert opplæring i brotjeneste Gyldig helseerklæring fra godkjent sjømannslege som Navigatør Grunnleggende Sikkerhetskurs IMO 60, Videregående sikkerhetskurs IMO 80 og 40 timer medisinsk behandling ved godkjent sikkerhetssenter. Utdanninga baserer seg på STCW95, og IMO modell kurs, med funksjonene: F1 Navigering* F2 Lasting, lossing og stuing* F3 Kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord I tillegg er det allmennfag som skal støtte opp under konvensjonsfagene, det er: Norsk Engelsk Matematikk - Fysikk Følgende kurs er innbefatta som en del av utdanninga: GOC kurs Medisinsk behandling, 40 timer Ledende sikkerhetskurs, IMO 80 Lofoten fagskole er godkjent av NOKUT for denne utdanningen. Fagskoleutdanningen er modulbasert slik at studentene kan avslutte etter: 1 år grunnlag for D4 sertifikat (Styrmannssertifikat) 1 ½ år grunnlag for D3 sertifikat (Overstyrmann opp til 3000 brt.) 2 år grunnlag for D1 sertifikat (Ubegrensa størrelse og fartsområde) NYTT TILBUD PÅ VG2 FORESLÅTT: DATA OG KOMMUNIKASJON Nytt tilbud på Vest-Lofoten vgs innen VG2 elektrofag er kommer med på saklista til neste fylkestingsmøte. Når tilbudsstruktur for neste skoleår skal drøftes, er det for vår del foreslått oppretting av et nytt tilbud innen elektro - VG2 Data og kommunikasjon. Alle dagens tilbud ved skolen er foreslått opprettholdt til neste år, men i Fylkestingssak 127/12 (Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Nordland fra og med skoleåret ) er det altså også foreslått oppretting av et nytt tilbud på elektrofag. I saksframlegget påpekes det at Vest-Lofoten vgs inneværende skoleår har tre VG1-klasser på elektrofag, og at fylkeskommunen uten å øke kapasiteten på VG2, vil få "problemer med å kunne tilby søkerne nok plasser på Vg2 i og med at årets kull på Vg1 er så stort". Det sies videre at det ville vært "hensiktsmessig å gi elevene en reell sjanse og mulighet til valg ved den skolen de startet sin utdannelse. Gjennom å kunne tilby både Vg2 el. energi med 1 klasse, samt Vg2 data og elektronikk med 1 klasse ville vi (Nordland fylkeskommune, red. anm.) fått en bedre sammenheng mellom Vg1 og Vg2, samt at vi ville dekt næringslivets behov bedre." Rektor Søren Fredrik Voie sier at dette var interessant lesing, og ønsker tilbudet velkommen. Tekst: Marit Martinsen. 7

8 PASTE -FEBRUAR 2013_Layout Side 8 Pensjonert drømmelærer på 73 år og fortsatt i jobb og liker å jobbe med ungdommer Fortsatt en lærer som trives med å jobbe med ungdommer. Det er så mye å være nysgjerrig på, og jeg gleder meg som lærer til å gå på jobb. En skulle bare vært 18 år igjen. Lærer i videregående skole Svein Øderud skaper trivsel rundt seg når han er på jobb med så mange fine ungdommer som ønsker å lære faget som han selv har vært så glad i, nemlig bilfag. Når en intervjuer Øderud får en følelsen av en lærer som liker og trives sammen med dagens ungdom og som skaper trivsel rundt seg. I september 2012 hadde Øderud jobbet i 55 år siden han fikk lærekontrakt på Akers Mek. Verksted i Oslo. Øderud har hatt 17 forskjellige arbeidsplasser i det sivile, og kan også vise til befalsskolen i forsvaret. Han har dykkerskole, flygerskole, fallskjermutdanning og som om ikke dette er nok har han også vært til sjøs, og kjenner til sjømannslivet. Dette tilsier en allsidig praksis som veier tungt i en ballast for å fungere som lærer/pedagog med dagens vitale ungdom. I 1981 fikk han jobb som lærer i bilfag på daværende Arendal Yrkesskole (siden Strømsbu vgs) og trives fortsatt i jobben som lærer. På spørsmålet om hvorfor han trives så godt sammen med disse unge elevene sier han at han stort sett er på bølgelengde med elevene. Han kjører fortsatt stor sykkel, og da passerer han en annen grense for tillit blant ungdommene. Han mener å snakke samme språket, og er kanskje litt barnslig og leken fortsatt til tross for sin alder av 73. Øderud er med på kurser, turer, fester osv, og møter både elever og kollegaer som er med på å skape en trivelig atmosfære. Andre lærere ønsker å slutte når de er 62 år, mens du ønsker å fortsette i en alder av 73 år. Hva kan være årsaken til din trivsel? Jeg liker å omgås ungdommer, og har vært med på å starte ungdomsklubber både i Oslo og i Tvedestrand. Jeg ser på ungdommene som hyggelige og fine mennesker med forskjellig bakgrunn. Jeg har til og med hatt Hank Fon Helvete, på fritidsklubb i Tvedestrand mens han gikk på ungdomsskolen. Det er blitt et bra menneske også ut av han Foto: Idar R Andersen også. Jeg har nok ramlet ned på den gode og positive siden i livet. Jeg har også i min ungdom eksperimentert med forskjellige ekstremsport og tippet på motorsykkel, vært med i bilulykke og ramlet ned i fallskjerm. Min far var alltid redd for meg i oppveksten og med god grunn. Kanskje derfor forstår jeg godt dagens ungdommer med de mange utfordringene som disse har. Elevene kommer bort til meg og hilser med fornavn, og jeg tiltaler dem som personer. Han nærmest tryglet om å få bli med opp til den nye Sam Eyde vgs. Han har glimt i øyet og entusiasmen og arbeidsgleden i behold. Hva er det som får deg til å fortsette i læreryrket etter fylte pensjons år? Slik jobben er tilrettelagt for meg tar jeg ikke opp plassen for andre kollegaer, og da er det motivasjon og interesse for yrket som driver meg. Den spreke pensjonisten har bl.a. ansvaret for å ta med 8

9 PASTE -FEBRUAR 2013_Layout Side 9 elevene på bedriftsbesøk og andre høvelige ekskursjoner. Han stortrives på minibussen fylt opp med livlige ungdommer som er klare for tur og nye opplevelser sammen med den populære og spreke læreren. Svein Øderud mener at han har vært så heldig og truffet så mange flotte ungdommer, har hatt flotte kollegaer og mye sosialt samvær som har skapt trivsel daglig i jobben. Det har også hele tiden vært noe å lære under stadig skiftende omstillinger og nytt teknisk utstyr. Ikke minst er ungdommene blitt så flinke innen data og nye tekniske utfordringer. Læreren nesten bobler over av glede over alt det flotte utstyret og lokalene på den nye skolen som han ikke tror det finnes maken til i Norge. Heller ikke ved de nyeste og best utstyrte private verkstedene i hele fylket. Han mener videre at dersom en er motivert og helsa og hodet fungerer er det ikke noen grunn til å slutte i et så pass spennende yrke som å være lærer. Selvsagt kjenner jeg mine begrensninger, og må nok slutte etter hvert, men jeg opptar ikke plassen til andre kollegaer. Med et lite unntak har han vært fornøyd med å være pensjonist. Han benyttet seg av den daværende AFP-ordningen da han fylte 62 år, og jobbet 60% og hadde 40% pensjon de neste fem årene. Først da han fylte 67 år, midt i skoleåret og med ansvar for å følge opp en klasse, ble det problemer. Det kom da et utidig brev fra NAV der de forlangte AT HAN MÅTTE SLUTTE PÅ DAGEN. Øderud svarte NAV at han kunne ikke redusere undervisningen på dagen, men ville følge elevene frem til eksamen før han reduserte på undervisningstiden. Bildet viser også en del av det tekniske utstyret i bilhallen. Foto: Idar R Andersen Dette ordnet seg etter hvert, og han fulgte klassen frem til skoleslutt. Siden har det gått greit, og vært ganske uproblematisk å fortsette som timelærer etter vanlig pensjonsalder. Øderud sier han har hatt greie sjefer både på skolen og på fylkeskommunen, så alt har ordnet seg. Han ser frem til fortsatt å kunne jobbe litt så lenge elevene og skolen ønsker det, og at jeg holder meg frisk. Nå er Svein Øderud strålende fornøyd med å kunne krone en meget lang yrkeskarriere med å jobbe på timebasis med bilfagelever på den nye Sam Eyde vgs. Intervju og Tekst: Idar R Andersen Nybygg Tilbygg - Betongarbeider mobil

10 PASTE -FEBRUAR 2013_Layout Side 10 Fra skolelei til landets beste tømrer Vinner av «Den gylne spikerpistol» heter Frank Arne Leiros og er 24 år, og ikke lengre skolelei, men kunnskapstørst og kvalitetsbevisst. Videre har han et brennende engasjement for historiske bygninger Hvem kjenner Norges beste tømrer? Hvem står bak denne mannen som nå er landskjent? Utdeling av Den gylne spikerpistol Tømrer Frank Arne Leiros demonstrerer for statsråden hvordan spikerpistolen virker. Vinneren av Den gylne spikerpistol, Frank Arne Leiros, har bidratt til å øke kvaliteten i byggenæringa gjennom sitt arbeid som tømrer. I intervju med byggmester Asle Thorsen som vi tidligere har presentert i LY-NYTT, må vi bare igjen ta av oss hatten. På spørsmålet om hvilke sterke sider vedkommende har som får løftet frem de beste tømrere i landet, får han vanskeligheter med å svare. Jeg er meg selv og er ærlig mot mine lærlinger. Jeg benytter samme språk som lærlingene, og yter respekt blant guttene. Jeg bryr meg om hver enkelt, og at vedkommende har det bra i firmaet dersom han selv ønsker det. Vi har også unntak, men majoriteten av ungdommene er positive, arbeidsomme og står på. Jeg går ikke etter læreboka, og jeg tar for meg lærlingen og prater med vedkommende. Dette kan nok virke noe brutalt for noen, men viser de interesse og jeg merker at de vil selv noe, ja da følger jeg opp. Selvsagt er det lov å gjøre feil. Det er dette de lærer av og blir nøyaktig i sitt yrke. Jeg driver ikke skremselsledelse, men stiller reelle krav til alle mine medarbeidere. Tror det er viktig at lærlingene kjenner bedriftens målsetting og politikk. 10 På spørsmålet mitt om hva skolene bør gjøre mente Asle Thorsen at skoleverket hadde større utfordringer da de hadde større grupper å forholde seg til. Jeg kan konsentrere meg om en og en lærling. Tror skoleverket vil tjene på å ha mindre teori og mere praktiske oppgaver helt i starten av videregående skole der elevene ser resultater som er nyttige. Prøvestasjoner som de har i dag og som de må rive ned etter fullført jobb virker bare demotiverende. Jeg tror også at lærerne bør få bedre hjelp ved større klasser for å kunne ta seg av hver enkelt elev. Jeg intervjuet også adm.dir Peter Sandrup i Betonmast som Byggmester Asle Thorsen samarbeider med for å høre hva han mente var Thorsen sin sterke side. Asle Thorsen er nok litt spesiell og har hatt over 100 lærlinger opp gjennom årene. Dette har nok gitt Asle en spesiell kunnskap i behandling av lærlingene. Han er ivrig mot lærlingekontoret, og det er ikke tvil om at Asle er en ildsjel som brenner for at denne gruppen av skoletrøtte ungdommer skal lykkes i arbeidslivet. Det viktigste er at alle er forskjellige og at Asle har evnen til å se det positive i disse flotte guttene som har gått trøtt av teori og skolegang. Det er ikke gitt for alle at teoretisk skolegang passer i ungdomstiden. Det er viktig med personer som Asle, og som ser at det er dyktige ungdommer som faller utenfor den struk-

11 PASTE -FEBRUAR 2013_Layout Side 11 turerte teoretiske skolemodellen. Mange ser mulighetene slik Asle driver dette, og myndighetene liker det de ser. Det er uten tvil en god jobb som gjøres her, men det er ingen velledighet som, men det satses på dyktige mennesker. Prisen som nå er gitt viser dette, der en av firmaets dyktigste lærlinger har nådd helt til topps på landsbasis. Asle ser potensialet i hvert enkelt menneske, men de må selv ta mulighetene. Han forventer innsats og stiller krav og de må yte for å kunne nyte. Da følges de opp så langt det er mulig. Dette tror jeg er Asle Thorsen sin sterke side som leder. Også det å kunne lytte til og samtale med sine lærlinger er en annen sterk side. Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete overrekker prisen og et stipend på kroner i midten av desember. I tillegg får to kandidater hedrende omtaler og et stipend på kroner hver. Vinneren må tilfredsstille følgende kriterier: Har svennebrev innenfor tømrerfaget Har bidratt til å øke kvaliteten i byggenæringa gjennom eget arbeid Har inspirert andre gjennom sin yrkesstolthet, service og samarbeid med oppdragsgiver og andre aktører Evner å kombinere god håndverkstradisjon med moderne og framtidsretta løsninger. Kan vise til referanser for godt håndverk på konkret arbeid de siste åra. DEN GYLNE SPIKERPISTOL Prisen for godt håndverk I nominasjonen trekkes det fram at kandidaten er opptatt av materialkvalitet og kvalitet på egen og andres utførelse. Han har også evnen til å «sette foten ned» og si nei til utførelser han mener ikke er historisk riktige, eller om noen vil velge materialer av rimelig og dårlig kvalitet. Vinneren står i en særklasse når det gjelder å inspirere andre både faglig og sosialt. I nominasjonen trekkes det fram at han er en stor motivasjonsfaktor og forbilde for andre medarbeidere. Han har jobbet som bas siden våren 2011, og yter stor respekt blant kollegaene. Han har også ansvar for lærlinger, som han følger opp både i og utenfor arbeidstida. Juryen mener det er en avgjørende egenskap for en god håndverker å formidle kunnskap og erfaringer. Dette er kandidaten et glimrende eksempel på. Han har tilegnet seg stor faglig kunnskap, samtidig som han tar betydelig sosialt ansvar. Et viktig kriterium for prisen er at kandidaten evner å kombinere god håndverkstradisjon med moderne og framtidsretta løsninger. Kandidaten er spesielt interessert i rehabilitering og restaurering av historiske bygninger. Han har blant annet hatt ansvar for en historisk bygning på Lyngør, og jobber nå med utbedring av Arendal Sparekasse. I tillegg til å ivareta gamle håndverkstradisjoner, er kandidaten opptatt av å fornye seg. Han er derfor årlig på kurs for å få ny kunnskap. Juryen peker på at kandidaten har en særlig evne til å kombinere det gamle med det nye. Det er byggmester og arbeidsgiver Asle Thorsen som har nominert vinneren. Om kandidaten sier han at; «I mine mer enn 30 år som tømrer, byggmester og arbeidsgiver for et par hundre tømrere og tømrerlærlinger, er kandidaten i en særklasse, den unge alder tatt i betraktning». Juryen mener vinnerens engasjement, kunnskaper og gode holdninger er særlig imponerende, tatt hans unge alder i betraktning. Juryen mener kandidaten er et strålende forbilde for andre, som kan inspirere til økt rekruttering til faget. Frank Arne Leiros er en meget verdig vinner av Den gylne spikerpistol. Juryens innstilling er enstemmig. 11

12 PASTE -FEBRUAR 2013_Layout Side 12 Betraktninger omkring høstens lokale forhandlinger i Østfold og konsekvensene av dette 1. Bakgrunn Vårens sentrale forhandlinger la føringer på pottens størrelse, omfang, fordeling og innhold i forhold til lokale forhandlinger som ble gjen - nomført fylkesvis høsten Drøfting. Fylkesvis blir det så gjennomført preliminære (forberedende)drøftingsmøter mellom partene hvor man enes om fordeling av potten i forhold til sentrale føringer og HTA kap 3, 4 og 5, samt kriteriene som de enkelte arbeidstagere kan levere krav etter. Ett av kriteriene er at det ikke skal forhandles om grupper eller funksjoner, da forhandlingene kun skal omfatte individer og personlige lønnstillegg (ref. føringer fra de sentrale forhandlingsdokumenter) Dette blir så referatført og er derved i konsensus bindende for partene. Dette er så omforent mellom alle parter i eget dokument som videreformidles til deltagende parter. I forkant av det første berammede forhandlingsmøtet, har så Utdanningsforbundet og Norsk Lektorlag hatt særmøte med arbeidsgiver, og fått endret det omforente kriteriedokument til kun å omfatte grupper og funksjoner i HTA kap 4c. Dette passer jo arbeidsgiver meget godt, da man ikke behøver å ta hensyn til individer, men kan se på gruppetillegg. Begrunnelsen fra Utdanningsforbundet og Norsk Lektorlag er at kontaktlærere trenger mere betalt for å utføre sine lovpålagte gjøremål! Er det ikke bedre med redusert tid innenfor arbeidstidsavtalen for å kunne gjøre sine lovpålagte oppgaver? LY Østfold og andre organisasjoner er jo av den oppfatning. Dessuten så skal forhandlinger om redusert undervisningstid ifht. kontaktlærerfunksjonen føres som sentrale forhandlinger. Resultatet ble at arbeidsgiver på det første forhandlingsmøtet la frem et dokument som hadde blitt endret i forhold til HTA kap 4c, til å omfatte gruppen kontaktlærere og ett gruppetillegg på funksjon som tilsa at alle kontaktlærere skal ha et funksjonstillegg på kr 20000,00 pr skoleår! Noen arbeidstagere vil da få et økt funksjonstillegg på kr 6000, ,00 pr skoleår, og så lenge de innehar denne funksjonen. Dette medfører store protester og særmøter fra de andre organisasjonene som blir rammet av dette taskenspillet.(tryllekunstnerspillet) ( Utdanningsforbundet og Norsk Lektorlag har jo tradisjon for å drive med denne slags taskenspill, (ref. overgangen fra statlig avtale til kommunal avtale som ble solgt for kr 8000,00 i økt årslønn)). Utdanningsforbundet og Norsk Lektorlag hevder at de har solid støtte for sine handlinger fra sine skoletillitsvalgte og derved sine medlemmer. Nærmere undersøkelse motbeviser dette, uten at de nevnte organisasjoner lar seg hefte av dette, men velge rå gjennomføre sitt taskenspill. Særmøtene resulterer i skarp protokolltilførsel fra noen organisasjoner (deriblant LY Østfold) og direkte forhandlingsbrudd fra noen andre. Forholdet til «taskenspilleren er på dette tidspunkt iskaldt, noe de selv ser med forundring på. Uansett blir prosessen gjennomført med reelle forhandlinger for HTA kap.3 og 5, mens det blir «styring» for HTA kap.4c. 3. Konsekvenser. Det gode samarbeidet som har vært mellom organisasjonene i Østfold, har nå resultert i at det ikke lenger samarbeides med Utdanningsforbundet og Norsk Lektorlag på fylkesnivå. De kontaktlærere som fikk økt funksjonstillegg for skoleåret og den tid de innehar denne funksjonen, er utelukket fra den neste lokale forhandlingsrunde med begrunnelse at de som gruppe har fått sitt tilkomme. Arbeidsgiver har protokollført at dette var et engangstilfelle at en gruppe fikk funksjonstillegg som spiste opp den tildelte pott. Altså en stor gruppe arbeidstagere som er utelukket fra å delta i forhandlingene neste periode. Man må dessuten huske på at funksjonstillegg ikke er medregnet i forhold til sykepenger og pensjon. Da er det kun grunnlønn som er tellende. For de medlemmer av organisasjoner som gikk til brudd, er det ennå ikke utbetalt noe funksjonstillegg, da partene venter på resultatet fra sentralt hold ( pr desember 2012). Avhengig av resultatet ( som med sikkerhet vil stadfeste det inngåtte lokale resultat ), vil også de få sitt tillegg etterbetalt. LY Østfold anså at det ikke ville være tjenlig med brudd på bakgrunn av dette, men at det var på sin plass med nest sterkeste virkemiddel en skarp protokolltilførsel. 4. Ettertanke. Hvordan ser det ut i andre fylker? Man ber fylkestillitsvalgte om å gi tilbakemeldinger på dette. Kun ved tett samarbeid og utveksling av informasjon kan man bli bedre på forhandlingsprosesser og derved styrke vår egen organisasjon vs. våre medlemmer. Dette er også viktige elementer på kurs for våre tillitsvalgte. Tekst: Geir Johansen, LY Østfold 12

13 PASTE -FEBRUAR 2013_Layout Side 13 Elevenes arbeidsmiljø vs. ansattes arbeidsmiljø i skolehverdagen Dette må sees i lys av vårt virke som pedagoger og de instrukser \ forskrifter \ lover man er underlagt i utøvelsen av pedagogisk virksomhet. Husk at «synlig voksen» ikke er undervisning og derved ikke pedagogisk virksomhet. Læringsmiljø summen av mange faktorer. Synlig voksen i skolegården. På store skoler er det opp til tre voksne vakter i friminuttene. Som pedagog i undervisningssituasjon er jeg underlagt lokale forskrifter som sier hva jeg skal gjøre som timelærer og kontaktlærer, samt forskrifter og bestemmelser til opplæringsloven. Videre har man lokal instruks (f.eks. røykeinstruksen ) som sier hva jeg som pedagog skal gjøre vs elever i forhold til brudd på røykeinstruks. Dette er lokal instruks som regulerer hva jeg skal gjøre i den konkrete situasjon som ikke er definert som undervisning. På samme måte forlanger jeg en instruks som ivaretar situasjoner som kan oppstå i prosjektet «synlig voksen». Her kommer også AML bestemmelser om arbeidsinstruks inn. Her må vi som tillitsvalgte ha en grundig drøfting oss i mellom før man gjennomgår arbeidsgivers utkast til instruks. Alle tillitsvalgte må presse på i denne saken i forhold til vår rettssikkerhet. Fagarbeidere og andre har andre arbeidsavtaler som ikke skiller mellom pedagogisk virke (undervisning ) og annet arbeide. Den senere tid har det vært mye fokus på arbeidsmiljø i skolen, både de ansattes arbeidsmiljø og elevens arbeidsmiljø. Dette er viktige temaer å ha fokus på, da elevenes atferd stadig er i endring på godt og vondt. Skoleeier setter fokus på «synlig voksen», altså at voksne ( pedagoger og fagarbeidere \ assistenter \ miljøarbeidere etc ) som har naturlig elevkontakt, skal være synlig tilstede i fellesarealer for å hindre uønsket elevatferd. For pedagogenes del kan dette gjennomføres ved bruk av «seniortid» eller ved at man benytter spisetiden til å sitte i felles kantine. Så lenge dette nedfelles i den enkeltes individuelle arbeidstidsplan(lat) er ikke dette å regne som inspeksjon, da dette er passive oppgaver av observerende art. Arbeidsgiver skal utarbeide en arbeidsinstruks med klare definisjoner før slike tiltak iverksettes. Ordningen bør drøftes med partene (tillitsvalgte,vernetjenesten, elevrådet, skolens miljøutvalg) før iverksetting. Uansett vil slike ordninger falle under rektors styringsrett. Det som er et springende punkt i denne ordningen med «synlig voksen» er elevenes arbeidsmiljølov (Oppl lv Kap. 9) og de ansattes arbeidsmiljø. I følge Utdanningsdirektoratet * har ikke skolens ansatte lov til fysisk å gripe inn for å hindre \ avverge handgemeng mellom elever, da dette griper inn i elevens rettsforhold ved at man begrenser elevens bevegelsesfrihet og derved kan det oppfattes som krenkende, og derved ulovlig. I følge Utdanningsdirektoratet* er det ikke hjemmel i Oppl lv kap 9 til slik forebyggende tiltak. Sitat «Her gis det ikke hjemmel til fysisk maktbruk eller bruk av andre virkemidler» Mao. kan man bare benytte seg av verbale metoder for å skape ro og orden samt hindrehandgemeng mellom elever. På bildet: LY medlem Østfold Foto: Idar R Andesrsen Her kan man jo komme opp i mange situasjoner som hver for seg kan tenkes å bryte med Oppl lv kap 9, eller være i konflikt med egen arbeidsinstruks og \ eller arbeidsmiljøloven samt straffeloven. Hva gjør man så som lærer i slike situasjoner når vold utøves? Det skjer at lærere blir truet og slått av elever. Dette kan resultere i at lærere ikke tør å gå på jobb. Hva skjer da fra skolens ledelse? Hva sier AML og IK-forskriftene? a) Sørge for at arbeidsgiver skriver en konkret arbeidsinstruks som er forankret i alle ledd b) Arbeidstakere utfører kun det som er beskrevet i arbeidsinstruksen c) Ved utøvelse av vold eller annen krenkende atferd fra elev mot lærer kan dette rammes av Alminnelig borgerlig Straffelov 22de Kapitel. Forbrydelser mod Liv, Legeme og Helbred. 34de Kapittel. Forseelser mod den offentlige Myndighed. d) Alltid skal det være minst to lærere hvis man finner det nødvendig i intervenere i slike situasjoner. Dette for å ha eksakt vitneprov i forhold til Alminnelig borgerlig Straffelov 48. Ingen kan straffes for Handling, som han har foretaket i Nødverge. Husk skriftlig rapportering i etterhand. Flere skoler i Østfold har nå hektisk møteaktivitet for å revurdere \ omskrive sine instrukser. Kolleger: Vær på vakt ovenfor lettvinte løsninger! Gi gjerne tilbakemeldinger om egne erfaringer på godt og vondt. Kilde: *Utdanningsdirektoratets artikkel i VG 22 okt Tekst: Geir Johansen, Medl LY Østfold. 13

14 PASTE -FEBRUAR 2013_Layout Side 14 Nesodden videregående skole Nesodden videregående skole er en videregående skole som ligger på Nesoddtangen. Skolen tilbyr utdanningsprogrammene studiespesialisering, formgivingsfag, idrettsfag, helseog sosialfag, medier og kommunikasjon, elektrofag og design og håndverk. I tillegg har skolen program for tilrettelagt undervisning. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen gir elevene muligheten til å si sin mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Elevundersøkelsen er åpen for gjennomføring fra 1. oktober til 14. desember kl. 16. Elevundersøkelsen kan gjennomføres både i høst- og vårsemesteret. Det er obligatorisk å gjennomføre undersøkelsen for 7. trinn, 10. trinn og Vg1 på våren. Vi har fått tilbakemeldinger på at måten vi presenterer resultater på mobbing fra Elevundersøkelsen i Skoleporten kan være vanskelig å tolke og skjule ganske ulike situasjoner av mobbing på skolene. Bruk av Elevundersøkelsen i arbeidet mot mobbing Hovedinnhold. Vi har fått tilbakemeldinger på at måten vi presenterer resultater på mobbing fra Elevundersøkelsen i Skoleporten kan være vanskelig å tolke og skjule ganske ulike situasjoner av mobbing på skolene. I Skoleporten publiserer vi forekomst av mobbing i Elevundersøkelsen ved hjelp av en gjen nomsnittsverdi (indeks). Dette målet sier noe om både utbredelse og alvorlighetsgrad av mobbing. Gjennomsnittsverdien gir høyest vekt til de alvorligste svaralternativene. Som mål på hvor mange som blir mobbet på en skole, brukes ofte andelen elever som blir mobbet to eller tre ganger i måneden eller oftere. Hvis vi bare tar utgangspunkt i hvor mange elever som blir mobbet, vil vi ikke få med oss hvor hyppig mobbingen foregår. Vi har derfor begynt et arbeid for å finne en bedre måte vi kan presentere resultater om mobbing fra Elevundersøkelsen på. Dette arbeidet er ikke ferdig ennå. Vi må blant annet ta hensyn til hvordan ulike beregningsmåter virker på personvernet. For eksempel kan enkeltelever stå i fare for å bli identifisert ved små skoler dersom resultatene publiseres som andeler. For den enkelte skoles arbeid med læringsmiljø og mobbing er det resultatene på Elevundersøkelsens rapportportal som er klart best egnet. Rapportportalen krever pålogging og er dermed ikke allment tilgjengelig. Den enkelte skoleleder og skoleeier finner alle resultatene fra sine egne undersøkelser, med unntak av resultater som indirekte kan identifisere enkeltelever. Disse blir skjermet. Informasjon til elever, lærere, foreldre og foresatte Hovedinnhold. Les dette før dere gjennomfører Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen eller Foreldreundersøkelsen. - Artikkel - Publisert: Sist endret: Formål Formålet med Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelser er at elever, lærere og foresatte skal få si sin mening om læring og trivsel på skolen. Resultatene fra brukerundersøkelsene slettes ikke, men Svein Engebretsen medlem av Lærernes yrkesforbund er stolt av å få undervise ved Nesodden vgs med så mange muligheter for å samarbeide med dyktige medarbeidere og utvikling av kreative ungdommer. Et eksempel kan være skolens elevundersøkelse i arbeidet mot mobbing. Et annet eksempel er biologiekskursjon. lagres forskriftsmessig, og benyttes av skoler, skoleeiere og den statlige utdanningsadministrasjonen som en hjelp til å analysere og utvikle læringsmiljøet. Data fra undersøkelsene kan også bli brukt til forskningsformål. Deler av resultatene fra Elevundersøkelsen publiseres på Skoleporten1. Gjennomføring Brukerundersøkelsene kan gjenn - omføres både vår og høst. På våren er det obligatorisk for kommunene/fylkeskommunene/skolene å gjennomføre Elevundersøkelsen. Skolene kan i tillegg velge å gjennomføre Foreldreundersøkelsen og Lærerundersøkelsen. Gjennomføring av brukerundersøkelsene på høsten er et frivillig tilbud til de skolene som ønsker det. Det er frivillig å svare på undersøkelsene, og du kan velge å hoppe over spørsmål hvis du opplever noen av dem som ubehagelige, 14

15 PASTE -FEBRUAR 2013_Layout Side 15 eller det er noen spørsmål du ikke vil svare på. Behandlingsansvar og personvern Den behandlingsansvarlige har ansvaret for å sikre at opplysningene blir behandlet i samsvar med kravene i personopplysningsloven av 14. april 2000 nr. 31. Det er kun den behandlingsansvarlige som har tilgang på grunnlagsdataene. Utdanningsdirektoratet har delt behandlingsansvar med skoleeierne for Foreldreundersøkelsen og Lærerundersøkelsen. Fra og med høsten 2008 er Utdanningsdirektoratet alene behandlingsansvarlig for de opplysninger som behandles i Elevundersøkelsen. Siden bare Utdanningsdirektoratet har behandlingsansvar for Elevundersøk- elsen, har direktoratet tatt alle forholdsregler for å ivareta full konfidensialitet under behandlingen av grunnlagsdata fra Elevundersøkelsen. Den som svarer, oppgir ikke navn, og det er lagt opp til svært strenge regler for visning av resultater fra undersøkelsene både til skolene selv, skoleeierne og de statlige utdanningsmyndighetene. Dette er gjort for å redusere faren for indirekte gjenkjenning av personer som har svart. Kontaktinformasjon. For mer informasjon kontakt skolen din eller Utdanningsdirektoratet. Spørsmålene fra Elevundersøkelsen Hovedinnhold. Her finner du spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Du finner spørsmålene på både bokmål, nynorsk, nord-samisk og engelsk. Artikkel Publisert: Sist endret: Nye spørsmål i Elevundersøkelsen våren 2012 Spørsmål om digital mobbing Det er lagt inn to bolker med spørsmål om digital mobbing. Spørsmålene er obligatoriske for alle elever som svarer på undersøkelsen. Hvor ofte har du opplevd at noen av disse personene har brukt Internett, mobil eller e-post for å sende og spre ondsinnede meldinger om eller bilder av deg? Hvor ofte har du brukt Internett, mobil eller e-post for å sende og spre ondsinnede meldinger om eller bilder av andre elever? Hvorfor har du sendt og spredd ondsinnede meldinger om og bilder av andre elever? Spørsmål om IKT Det er også lagt inn to nye bolker med tilleggsspørsmål om IKT. Disse er tilgjengelige som tilleggsspørsmål for skoleledere med elever fra og med 8. trinn til og med Vg3. Spørsmålene er: I hvilken grad er du enig i følgende utsagn om bruk av digitale verktøy i opplæringen? Jeg lærer mer når vi bruker digitale verktøy i opplæringen. Jeg blir mer motivert for skolearbeid ved å bruke digitale verktøy i undervisningen. Bruk av digitale verktøy gjør det vanskeligere å konsentrere seg om skolearbeidet. Andre elevers bruk av digitale verktøy uroer og hindrer læring. I hvilken grad er du enig i følg - ende påstander om nettvett (informasjonskompetanse og digital dømmekraft)? Jeg har fått god opplæring i informasjonsinnhenting (hvordan jeg effektivt kan søke opp og finne relevant informasjon). Skolen har gitt meg god opplæring i kildekritikk (hvordan jeg kan gjøre meg opp en mening om i hvilken grad jeg kan stole på informasjonen som jeg har hentet). Jeg har fått god opplæring i å bruke kildeliste (hvorfor det er et krav om å vise til opphav, og hvordan slike referanser skal skrives). Jeg har fått god opplæring i å bruke sitater. Jeg har fått god opplæring i nettvett på skolen (faren ved å gi fra seg personlig informasjon, og hvordan vise respekt for hverandre på nett). Jeg praktiserer godt nettvett. Spørsmål om faglig utfordring Vi har lagt inn fire nye spørsmål i Elevundersøkelsen for å teste ut om de kan inngå i indeksen faglig utfordring: Opplever du at arbeidet med skole fagene stiller krav som gjør at du må anstrenge deg for å greie oppgavene? Hvor ofte får du skoleoppgaver som er så lette at de ikke stiller noen krav til deg? Hvor ofte kjeder du deg på skolen fordi du gjør oppgaver du allerede kan? Når jeg arbeider med skolefag trenger jeg ikke å jobbe så hardt for å få dem til. Vi har lagt inn tre spørsmål for å undersøke i hvilken grad ulike elever opplever ulike former for faglig utfordring i skolen: Hvor ofte opplever du at arbeidet med skolefagene krever mye, men at du greier oppgavene hvis du virkelig prøver? Hvor ofte får du skoleoppgaver som er vanskelige, men som du vet du klarer? Hvor ofte får du skoleoppgaver som er vanskelige og som du ikke får til? Spørsmål som har gått fra å være obligatoriske til å bli tilvalgs spørsmål For å unngå at den obligatoriske delen av Elevundersøkelsen blir for omfattende har vi i endret status på følgende fem spørsmål fra obligatorisk til tilleggsspørsmål: Hvor mange samtaler har du alene eller sammen med foreldrene dine, hatt med læreren din dette skoleåret om hvordan du gjør det på skolen? Hvor mange planlagte samtaler om din faglige utvikling har du hatt med din kontaktlærer/faglærer dette skoleåret? Synes du at slike samtaler med læreren er nyttig? Har du hatt samtale med rådgiver på skolen om hvilke yrker som kan passe for deg? (KUN 9. OG 10. TRINN OG VGO) Synes du samtalene med rådgiver har vært nyttige? (KUN 9. OG 10. TRINN OG VGO) Spørsmål som er tatt ut av Elevundersøkelsen permanent For å unngå at den obligatoriske delen av Elevundersøkelsen blir for omfattende har vi slettet tre spørsmål fra undersøkelsen: Hvor ofte bruker du skriftlige planer (ukeplan, periodeplan eller lignende) når du er på skolen? Hvor ofte opplever du at skolearbeidet ikke gir deg nok utfordring? Får du god støtte og hjelp av læreren hvis det er noe du ikke forstår? Spørsmål om diskriminering urett- ferdig behandling Spørsmålene om diskriminering/ urettferdig behandling endret høsten 2011 status fra å være obligatoriske spørsmål til å bli tilleggs - spørsmål. Disse spørsmålene er nå obligatoriske igjen. 15

16 PASTE -FEBRUAR 2013_Layout Side 16 Kunnskapsministeren heier på yrkeslandslaget Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sammen med yrkeslandslaget I Yrkes-EM deltar nærmere 500 unge fra 30 ulike land. Det konkurreres i 44 fag, og det er ventet over besøkende til arrangementet. Styreleder i Worldskills Norway og nestleder i LO, Tor Arne Solbakken, vil vise kunnskapsministeren arenaen der tolv norske ungdommer vil konkurrere i ni fag. Ungdommene kommer fra Kongsberg, Drammen, Fredrikstad, Haugesund, Lillehammer, Sotra/ Bergen, Trondheim, Stavanger/ Sandnes og Oslo. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har truffet yrkeslandslaget ved flere anledninger. Hun vil også i år se årets lag i aksjon, og vil inspisere arenaen i løpet av konkurransen. Det samme vil Dronningen av Belgia, Europakommisær Làszlò Andor, og flere andre europeiske ministre. Vil heve yrkesfagenes status I fjor i London utmerket de norske deltakerne seg og vant medaljer av alle slag også gull. Norge ble nummer 1 i Norden på Worldskills i London i Vi ble nummer 7 i Europa og nummer 16 i verden. Arrangementer som dette bidrar til å heve yrkesfagenes status. Norge mangler allerede fagarbeidere og vil mangle tusenvis i framtida spesielt innenfor fagene bygg og anlegg og helsefagarbeider, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. De ni fagene som de norske ungdommene skal konkurrere i er: Kokk, Servitør, Sveising, Mekatronikk, Blomsterdekoratør, Datastyring av maskiner CNC, Com - puter aided design CAD, Resepsjonist, Helsefag WorldSkills Norway har som formål å fremme fag- og yrkesopplæringen i Norge, både kvalitets - messig og status messig. Et viktig virkemiddel i denne sammenheng er yrkeskonkurranser. Konkurranser øker motivasjonen hos de unge; samtidig gir det økt læring. Dette er tilbakemeldinger fra de unge selv. World Skills Norway ønsker derfor at yrkeskonkurranser blir en metode i undervisningen, spesielt i de videregående skolene med yrkesfag. Bak World Skills Norway står Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Landsorganisasjonen i Norge (LO), Utdanningsdirektoratet, Kommunesektorens Interesseorganisasjon (KS), Norsk Industri, en rekke flere landsforeninger, fagforbund, opplæringskontorer, skoler og fylkeskommuner.i november i år arrangeres et nytt norgesmesterskap i yrkesfag på Lillestrøm. Du finner mer bakgrunn om deltakerne her: Følg Yrkes-EM og yrkeslandslaget på nettsidene Følg også kunnskapsministeren på twitter på https://twitter.com/kunnskapsdep eller på facebook på https://www.facebook.com/sv Kristin. Referat fra årsmøtet i LY Østfold Årsmøtet LY Østfold ble avviklet på Mysen vgs den 11\12\12 med godt oppmøte. Leder orienterte om siste års virksomhet i fylket, samt kommende Landsråd og Landsmøte. Dess - uten en kort orientering om nye kurser som er tilgjengelige for medlemmer og tillitsvalgte. Det ble gjennomført valg på nestleder og ny valgkomite. LY Østfold har nå følgende styre: Leder Geir Johansen (ikke på valg), Nestleder Frank Markussen (frem til neste kommunevalg), Styremedlemmer er alle skole -tillitsvalgte. Valgkomite: Kjell Bendixen (Leder), Tove Lill Grefsli, Gunne Dolve Ny kontaktperson \ tillitsvalgt på Kirkeparken VGS er Veronika Reff Etter det formelle møtet var over, ble medlemmene traktert i skolens restaurant med nydelig mat tilberedt av skolens kokk \ servitørklasse som driver egen elevbedrift. En stor takk til disse for nydelig servering. Etter trakteringen fikk vi en flott omvisning på skolens nye avdeling for mediefag. Dette er virkelig ett flott anlegg. En stor takk til klubbstyret på Mysen vgs. for arrangementet! Frank Markussen er foreslått til LY sin ressursperson på IA-avtale inkludert ferietid og sykepenger. Forslaget tas opp til behandling av styret i LY. Tekst: Geir Johansen, LY Østfold 16

17 PASTE -FEBRUAR 2013_Layout Side 17 Brannfeller - Ikke lad mobilen uten tilsyn Bærbare maskiner bør ha pc-underlag. Sikkerhets butikken Etter hvert som vi kjøper masse nytt elektronisk utstyr, får vi flere brannfeller på kjøpet. Du tenker kanskje ikke over at batterier kan eksplodere og at ladere som går varme i verste fall kan føre til brann? Ladere kan starte brann Vi omgir oss med stadig større mengder apparater, ladere og transformatorer. Har du tall på hvor mange som finnes i boligen din? Småelektronisk utstyr er ikke så ufarlig som vi skulle tro. Halvparten av alle branner Nyere brannstatistikk tyder på at ladning bør skje mens vi er til stede. I 2011 skyldtes over halvparten (ca tilfeller) av branner i Norge elektriske apparater og utstyr, viser tall fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB). Ifølge DSB skyldtes 149 av boligbrannene i 2011 «annet elektronisk utstyr», det vil si mobilladere, kaffetraktere, vannkokere og annet. For eksempel har mobilladere som har stått i støpselet når de ikke har vært i bruk forårsaket flere branner og branntilløp. Pass på hvor du lader mobilen Legger du mobilen til lading ved siden av senga mens du sover? Ikke smart! Hvis mobilen går varm fordi den dekkes til av klær eller sengetøy, kan det gå riktig ille. Det er også noe å tenke på dersom du har «tenårings-roterom» i huset. Pass på at mobilen ikke ligger på brennbart underlag. Det har vært tilfeller hvor telefonen har blitt overopphetet mens den lå i en sofa. En mobiltelefon som begynner å ulme, vil dessuten avgi farlige gasser. Unngå branntilløp og spar strøm Vi skal også være oppmerksom på småelektrisk utstyr som kaffetraktere, vannkokere og lignende. Trekk ut støpselet, så unngår du eventuelle branntilløp på grunn av feil ved apparatet. I tillegg sparer du strøm. I Sikkerhetsbutikken finner du et bredt utvalg av produkter som forebygger og minsker skade om noe skulle skje. I denne mørketiden er det ekstra hyggelig med levende lys. Slik reduserer du brannfaren Ta laderen ut av støpselet når du ikke lader Koble fra annet småelektrisk utstyr Ikke lad telefonen om natta, bruk tidsur hvis du må Ikke lad mobiltelefonen i senga Ikke la laderen ligge i sofaen eller gjemt bak møbler Legg mobilen på et brannsikkert underlag når du lader Bærbare maskiner skal ha pc-underlag hvis de brukes i senga Bytt batteri med en gang hvis mobilen blir veldig varm Bruk kun originale batterier Når ladere som er laget for jordede stikkontakter brukes i vanlige stikkontakter, kan det forårsake brann 17

18 PASTE -FEBRUAR 2013_Layout Side 18 Redaktøren stiller spørsmålet: Er dette en utvikling vi er på full fart inn i med ny teknologi og nye muligheter? App med faglig innhold Universitetet i Tromsø UiT har utviklet en app for MBA i strategisk ledelse og økonomi. Alt det faglige innholdet i studiet finnes i appen. Målet er å gjøre studiet mer fleksibelt og tilgjengelig. Erfaringer viser at studentene studerer mer. Bilde etter tillatelse av førsteamanuensis Frank Holen UiT. Vi startet med å utvikle appen uten at vi hadde en bestemt faglig eller pedagogisk plattform for hvordan vi skulle bruke den. Etter hvert har vi fått en bedre forståelse for hvordan vi kan bruke appen. Nå ser vi på hvordan vi kan utvikle appen til å stimulere lærling, samarbeid og mer aktivitet med diskusjon i studieprogrammet, fortalte førsteamanuensis Frank Holen ved UiT på konferansen «Ja takk, begge deler». Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi er et nettbasert studie hvor studentene møtes fysisk to dager i semesteret. Studentenes møtes en gang i uka på Elluminate, et system som er integrert i Fronter, i et nettmøte hvor studentene får faglig innspill og kan stille spørsmål. Grunnen for å utvikle en app for studiet var at UiT ønsket å gi studentene muligheten til å studere når de ønsket det selv, uavhengig hvor de var. Fleksibiliteten for studentene er med på heve kvaliteten i studiet når studentene selv kan velge tid og sted når de kan laste ned forelesningene. Foreløpig er appen kun utviklet for operativsystemet Ios, men UiT er nå i gang med å utvikle appen også for anroide enheter. Utnytter tidslommer De foreløpige erfaringene våre viser at studentene utnytter de tidslommene de har, de studerer på bussen, på flyet og hvor de nå enn er. Det opplever de som en kvalitet i studiet. Nærhet til studentene er viktig for oss, for studentene er det viktig at de blir fulgt opp og at vi kan kommunisere med dem. Det har vi fått til gjennom appen. Kommunikasjonen fra oss og mellom studentene har fungert godt. Vi ser også at studentene er mer i daglig kontakt med studiet. Studentene sier at de studerer mer, når forelesningene ligger på app, fortalte han og fortsatte: De fleste nettbaserte studier vi har på UiT kunne flyttes over og fungere godt innenfor de mobile enheter. Men det er ikke gitt at en skal benytte seg av alle teknologiske muligheter selv om de er der. Til nå har vi konsentrert oss om å få plass en avspiller og et format på forelesningene som er funksjonelt og som er anvendbart på i Phone og Ipad. Det andre vi har vært opptatt av er å få en god kommunikasjon med studentene på de mobile enhetene. Vi har jobbet en del med å få et brukergrensesnitt og en visning som det er lett å navigere i forelesningene. Hva blir læringsutbytte? Holten fortalte at det videre arbeidet blir konsentrert om fire områder, utvikle en kontaktdatabase og kalender, tilbakemeldinger på forelesninger, bokmerker og notater, samt en push av nyheter og meldinger. Nå er vi i en fase hvor vi tenker mer systematisk på utvikling av det faglige og pedagogiske opplegget i studiet med bruk av appen. Vi har erfart at det er gode grunner for å legge studiemateriell i en app. Det gir fleksibilitet og er tilpasset en personlig enhet som kan øke produktiviteten. Men så kan en spørre seg hva med læringsutbytte? Hvilke type læring er det studentene tilegner seg. Blir det tid for refleksjon og fortolkninger, vil stu den tene som tilegner seg denne kunnskapen klare å anvende den i praksis. Hvilket læringsutbytte er det studentene sitter igjen med når de bruker de ulike mediene? Disse spørsmålene kan vi ikke svare på i dag. Jeg tror det blir en konvergens mellom ulike formater som blir det riktige for våre studenter. UiT har en strategi for fleksibel utvikling av all grunnutdanninger. Læringspreferansene vil være forskjellige og dermed er det viktig å være på forskjellige komplementære verktøy. Utfordringen er nå hvordan de ulike verktøy virker i forhold til læring, avsluttet førsteamanuensis Frank Holen ved UiT. Tekst: Førsteamanuensis Frank Holen 18

19 PASTE -FEBRUAR 2013_Layout Side 19 Våre to ivrigste data» frikere» på 88 år på kurs for videregpående Foto og Tekst: Idar R Andesren Hvordan står det til med vår lærerstab i LY? Hva med iphone, ipad og nettbrett? På kurs for videregående treffer vi ekteparet Ødegaard til venstre ivrig i sving for å lære seg data. Kurset tar for seg vanlige begreper, dokumenter, kontrollpanel, bildebehandling Words 2010,Office Excel og internett. Og disse elevene følger med i timene med den største iver. Seniornett i Norge består av en stor dugnadsgjeng av seniorer som arbeider for å fremme eldre deltagelse i IT samfunnet. Mange tusen seniorer i tillegg til ekteparet Ødegård deltar ved å lære seg selv og å lære hverandre. Antallet frivillige er 850, antall klubber 155 og antall ansatte i administrasjonen 6. Et sentralt mål er å tilby opplæring og møtesteder over hele landet. I overkant av seniorer læres opp hvert år. Seniornett som fyller 15 år har egen avis som bl. annet informerer i sin avis om nye elektroniske dingser og tjenester. Her er det snakk om å lære godt voksne mennesker å beherske internett. Seniornett er blitt en nødhavn for eldre mennesker og er etablert som en redning for å holde kontakt med familien for øvrig som utdanner seg i utlandet, etablerer seg i utlandet og blir boende der. På Skype kan vi holde kontakten uansett hvor i verden våre etterkommere setter bo. Her opplever vi ekteparet Ødegaard på 88 år som veivisere for andre eldre om at det er aldri for sent å skaffe seg kunnskaper innen IT og etablerte dingser. LY som lærerorganisasjon ønsker ekteparet på 88 år lykke til videre med sine studier, og håper at alle våre medlemmer i LY vil kunne ta etter denne læringslysten langt opp i alder for norsk videregående skoleverk. Ekteparret til venstre på bildet. 19

20 PASTE -FEBRUAR 2013_Layout Side 20 Sam Eyde VGS Årets julemarked tirsdag Skolen som har elever på alternativ opplæring har holdt julemarked i ca. 20 år, og ønsker å skape en dag med inspirasjon, skaperglede og kreativitet der skolen setter elevene i fokus. I år var også elever fra andre studieretninger med og noe som ble en suksess med mange forskjellige utstillinger. Skolen viser at elevene har skaperkraft og verdighet. Stolte initiativtakere er på bildet i front: Evy Heien og Knut Kjellsen. Foto: Idar R Andersen. Verdighet bygger på tanken om at alle er en del av samfunnet, og kan være positive bidragsytere på hver sin måte. Stolthet kan bygges opp ved at elevene får tro på seg selv, og at de kan få til noe bare de selv vil. Ved at skolen løfter frem hvert enkelt elevs verdig Alternativ opp - læring har 40 elever med ulike behov og tilrettelagt undervisning. Totalt var ca. 60 elever i sving i elevhallen på den nye praktfulle Sam Eyde skole. het, styrke dets selvfølelse, vekker det tillit i samfunnet. Dette viser mulighetene og bekrefter verdien og konsekvensen av egen innsats. Tiltaket vil bidra til å styrke og heve livskompetansen til den enkelte elev og for mangfoldet i samfunnet. Nytt i år er ny storskole med mange forskjellige linjer der vi har fått større mulighet til å samarbeide med andre linjer/avdelinger på skolen. Med flere forskjellige avdelinger i en stor skole ser vi Sam Eyde Videregående ønsket velkommen til det NYE julemarked på den flotte og kreative skole. Med dette arrangementet håper skolen å gi rom for nye tradisjoner og skape ny historie. 20

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter

Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter Nyheter høsten 2015 Fra og med høsten 2015 starter Elevundersøkelsen med en introduksjonstekst til elevene om formålet med og premissene for undersøkelsen,

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Spørsmålene er revidert høsten 2013. Vær oppmerksom på følgende: o Der (5 7) eller lignende er lagt inn i parentes

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Informasjon til hjemmene

Informasjon til hjemmene Informasjon til hjemmene God Morgen Norge på TV2 i dag søker et sted å reise til... Ett av 5 alternativene er KAPP bli med å stem fram til kl. 22.00 i dag Her er linken: http://www.tv2.no/gmn/hvor-skal-vi-reise-bli-med-og-stem-3699124.html

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: o o o Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Hundvåg bydel 2015-2020 Handlingsplan mot mobbing Ifølge 9A i opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7 Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Sande ungdomsskole 2011/12 363 elever 49 ansatte Sande ungdomsskole

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Skolestart 2015-2016 Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Hilsen fra rektor Velkommen til Elverum videregående skole! På vegne av skolen ønsker jeg både elever og foreldre velkommen til

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

Kurs i utdanningsprogram

Kurs i utdanningsprogram Oslo kommune Utdanningsetaten Kurs i utdanningsprogram Kurstilbud for 9. trinn våren 2016 Velkommen til kurs i utdanningsprogram! Det er ikke lenge til du skal ta et valg om hva slags videregående opplæring

Detaljer

Ny GIV - overgangsprosjektet

Ny GIV - overgangsprosjektet Ny GIV - overgangsprosjektet GJENNOMFØRING I VGO Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 13. desember, 2010 Kunnskap er vår viktigste kapital Nasjonalformuen (2008) 12 3 Humankapital 12 Olje og gass Realkapital

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Mål: Alle elever på Lusetjern skole skole har rett til et godt fysisk

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Arbeidslivsfag. - nytt praktisk fag på ungdomstrinnet. Bente Drevland Hundsnes Øystein Viland

Arbeidslivsfag. - nytt praktisk fag på ungdomstrinnet. Bente Drevland Hundsnes Øystein Viland Arbeidslivsfag - nytt praktisk fag på ungdomstrinnet Bente Drevland Hundsnes Øystein Viland Mål for sesjonen: Gi en vurdering av hensikten med arbeidslivsfag på ungdomstrinnet Håvåsen skole Sommer 2010

Detaljer

NHOs arbeid med Samfunnskontrakten. Marit Heimdal, NHO Kompetanseavdeling

NHOs arbeid med Samfunnskontrakten. Marit Heimdal, NHO Kompetanseavdeling NHOs arbeid med Samfunnskontrakten Marit Heimdal, NHO Kompetanseavdeling Foto: Jo Michael Dette er NHO Norges største arbeidsgiverorganisasjon 21 500 medlemsbedrifter med 528 800 årsverk photo: Olav Heggø

Detaljer

Mobbing gjør du noe med det!

Mobbing gjør du noe med det! Elev i 8. klasse Lærer om minoritetetsspråklig

Detaljer

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING Forord Alle elever og ansatte på Sortland videregående skole skal føle seg velkommen, trygg og inkludert. Vi legger stor vekt på gode relasjoner mellom alle i

Detaljer

Opplæring i bedrift i faget PTF

Opplæring i bedrift i faget PTF Opplæring i bedrift i faget PTF Arbeidshefte Navn:. Kjære elev! Når du nå skal prøve deg i arbeidslivet, vil vi først og fremst samarbeide om å gi deg erfaring i praktiske arbeidsoppgaver. Du kan lære

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?»

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» «Hvorfor velger ikke norsk ungdom bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» Hva gjøres i dag Øke antall lærebedrifter Aksjon lærebedrift samt Samfunnskontrakten Øke kvaliteten på lærebedriftene I styret

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Hovedmål for arbeidsprogrammet

Hovedmål for arbeidsprogrammet Arbeidsprogram 2014/2015 Hovedmål for arbeidsprogrammet Ved å gjennomføre arbeidsprogrammet skal Elevorganisasjonen i Akershus bidra til at elevrådene på alle medlemsskolene er velfungerende og engasjerte

Detaljer

Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden.

Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden. Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden. Nelson Mandela 2013/2014 1 HVEM ER DU OG HVA ER VIKTIG FOR DEG? Vi vil at

Detaljer

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Sande ungdomsskole 2013 (8.35 14.05) 356 elever 54 ansatte v/ rektor, elevrådsrepresentanter og rådgiver Kunnskap gir styrke..

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 i Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 1 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 1 1.2 Forankring... 1 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR 2009 2010 (forutsetter godkjenning i FAU/SU) Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Om skole-hjem samarbeid Samarbeidet

Detaljer

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsområde : Tilpassa opplæring som grunnlag for mestring Tiltak Nærmere om gjennomføring Ansvarlig Tidspunkt Annet A: - gjennomføre systematisk kartlegging

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

SKOLENS REGLER MOT MOBBING:

SKOLENS REGLER MOT MOBBING: TISLEGÅRD UNGDOMSSKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Definisjon: En person er mobbet når han/hun blir utsatt for fysiske og/eller psykiske handlinger som ikke har god hensikt. SKOLENS REGLER MOT MOBBING:

Detaljer

MOBBING OG TRAKASSERING PÅ ARBEIDSPLASSEN PERSONALSAKARBEID

MOBBING OG TRAKASSERING PÅ ARBEIDSPLASSEN PERSONALSAKARBEID MOBBING OG TRAKASSERING PÅ ARBEIDSPLASSEN PERSONALSAKARBEID Manifest mot mobbing Skal bidra til å sette mobbing på den nasjonale agendaen Det viktigste arbeidet skjer lokalt, og arbeidet mot mobbing må

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål

Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål Mål: Vi vil arbeide for en skole som - setter eleven i sentrum - gjennom faglig utvikling, samarbeid og variasjon skaper et godt læringsmiljø - lar eleven oppleve

Detaljer

Færder videregående skole

Færder videregående skole Færder videregående skole Første driftsår 2003/4 (fra 3 sammenslåtte skoler) Skoleåret 2011/12 har vi ca 800 elever i opplæring Skolen har 147 ansatte Skolen har 2 avdelinger i Tønsberg lokalisert på Korten

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og. antisosial atferd ved Garnes skule

Handlingsplan mot mobbing og. antisosial atferd ved Garnes skule Handlingsplan mot mobbing og antisosial atferd ved Av Olweusgruppen (samordningskomiteen): Ann-Si Palmer Bente Hauge Turid Veseth Rivenes 2010-2011 MOBBING OG ANTISOSIAL ATFERD Nasjonale mål: Regjeringen,

Detaljer

Hovedmål for arbeidsprogrammet 1 ELEVER OG ELEVRÅD. Elevorganisasjonen i Akershus skal: Elevorganisasjonen i Akershus bør:

Hovedmål for arbeidsprogrammet 1 ELEVER OG ELEVRÅD. Elevorganisasjonen i Akershus skal: Elevorganisasjonen i Akershus bør: Hovedmål for arbeidsprogrammet Ved å gjennomføre arbeidsprogrammet skal Elevorganisasjonen i Akershus bidra til at elevrådene på alle medlemsskolene er velfungerende og engasjerte i sine egne og medelevers

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer